Utvalget for kultur og personrettede tjenester. Møteinnkalling

Transkript

1 Utvalget for kultur og personrettede tjenester Møteinnkalling Utvalg: Utvalget for kultur og personrettede tjenester Møtested: Vikerhavn, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 1/09 Godkjenning av protokoll for forrige møte PS 2/09 Interpellasjoner og spørsmål PS 3/09 Smittevernplan for Hvaler og Fredrikstad kommune PS 4/09 Forslag til Kommunedelsplan for Pleie- og omsorgstjenester PS 5/09 Fordeling av økonomiske rammer for 2009 i seksjon helse og sosial. PS 6/09 Skole og barnehage som en administrasjonsenhet PS 7/09 Fordeling av økonomiske rammer for 2009 i seksjon opplæring og kultur PS 8/09 Kulturbudsjett for Konsekvenser etter omlegging fra budsjettvedtak i kommunestyret PS 9/09 Meldinger og informasjon Sverre Johnsen utvalgsleder Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 1 av 27

2 PS 1/09 Godkjenning av protokoll for forrige møte Møteinnkalling side 2 av 27

3 PS 2/09 Interpellasjoner og spørsmål Møteinnkalling side 3 av 27

4 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2008/ Smittevernplan for Hvaler og Fredrikstad kommune G16 Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /09 Formannskapet Kommunestyret Smittevernplan for Hvaler og Fredrikstad kommune Sammendrag Smittevernplanarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer. Dette arbeidet foregår i hovedsak ved å forebygge smittsomme sykdommer. Hovedprinsippet ved smittevernarbeidet er å bryte smittekilden. Smittevernplan for Fredrikstad og Hvaler er en redigert utgave av Fredrikstad kommunes tidligere planer. Planen vil stadig være i endring. Smittevernplan er en del av kommunens øvrige beredskapsplaner. Saksopplysninger Lov om vern mot smittsomme sykdommer pålegger kommuner å ha smittevernplan. Kommunestyrets myndighet etter smittevernloven er gjennom administrative fullmakter delegert til kommuneoverlegen, som har funksjon som smittevernansvarlig kommunelege. Gjennom vedtak i kommunestyrene i Hvaler og Fredrikstad i 2007 har kommuneoverlegen i Fredrikstad myndighet som smittevernansvarlig kommunelege i begge kommuner (jfr. Smitteloven 7-1, siste ledd). Etter Smittevernloven 7-1 skal kommunen sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, med hensyn til smittsom sykdom være sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. I smittevernloven 7-2 pålegges kommunelegen bestemte oppgaver innen smittevernet. I Fredrikstad kommune har kommuneoverlegen denne funksjonen. Gjennom administrative fullmakter har kommunestyret gitt kommuneoverlegen følgende oppgaver og myndighet: Ansvar for oppgaver etter smittevernloven, herunder Kommunelegemyndighet. Myndighet etter 4-6, 4-9 annet og fjerde ledd, og 7-1annet, tredje og fjerde ledd. Er overordnet ansvarlig for myndighet som utøves av kommunehelsetjenesten etter denne lov. Smittevernlovens 7.2 sier at kommunelegen skal utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner, og organisere og lede dette arbeidet. Sammenheng med annet planverk. Smittevernplanen inngår i kommunenes plan for helsemessig og sosial beredskap og kommunenes beredskapsplaner for øvrig. Møteinnkalling side 4 av 27

5 Smitteverngruppe. I forbindelse med revisjon av Fredrikstad kommunes smittevernplan ble det opprettet en gruppe med representanter fra ulike kommunale instanser som har funksjoner innen smittevernet. I forbindelse med at Hvaler kommune delegerte sin myndighet innen smittevern til Fredrikstad kommune ble gruppen utvidet. Denne gruppen skal brukes som et fagorgan for å utarbeide og implementere strategier og prosedyrer i smittevernet, både i normalsituasjonen og i beredskapssituasjoner. Der det finnes hensiktsmessig (fordi den aktuelle saken gjelder et begrenset tjenesteområde) kan deler av gruppen innkalles. Gruppen består av: Kommuneoverlegen og de andre kommunelegene med samfunnsmedisinske funksjoner. Fordi disse kommunelegstillingene er deltidsstillinger er også privatpraktiserende og kommunalt ansatte fastleger representert her. Om stillingsstrukturen endres, må fastlegene ha egen representant. Sjefshelsesøster i Hvaler og i Fredrikstad Leder av vaksinasjonskontoret Representant for sykehjemmene i Hvaler og Fredrikstad Representant for åpen omsorg i Hvaler og Fredrikstad Representant for helsetjenesten for flyktninger Representant for lavterskel helsetilbud for rusmiddelmisbrukere Representant for legevakten for Fredrikstad og Hvaler Representant for avdeling for miljørettet helsevern Representant for Fredrikstad kommunes HMS-avdeling Alt helsepersonell i kommunen har selvstendig ansvar for sitt arbeid etter bestemmelsene i Helsepersonelloven. Selve planen utgis bare i nettversjon med tallrike lenker til relevant informasjon. Utskrift følger denne sak, men forslag til plan er lagt ut på under politiske planer / flere vedtatte planer. Vedlegg Smittevernplan for Hvaler og Fredrikstad kommune. Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Smitteloven 7-1, siste ledd, delegert myndighet til kommunelegen i Fredrikstad. Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Vurdering Kommunestyrene i Hvaler og Fredrikstad har delegert myndighet i smittevernarbeidet, etter loven, til kommuneoverlegen i Fredrikstad, slik lovens 7-1, siste ledd, gir anledning til. Kommunelegen har sammen med en sammensatt smitteverngruppe utarbeidet felles smittevernplan for begge kommuner. Smittevernplanen utgis i netteversjon og har tallrike lenker til relevant informasjon. Planen vil være et nyttig dokument for kommunene i sitt arbeid med smittevernarbeid. Konklusjoner Denne smittevernplan for Hvaler og Fredrikstad er Hvaler kommunes første utkast til smittevernplan. Smittevernplan må godkjennes, enten administrativt eller politisk. Kommunestyret vedtar denne plan, mens fremtidig revidering av planen, av ikke prinsipiell karakter, kan vedtas administrativt. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret godkjenner smittevernplan for Hvaler og Fredrikstad kommune. Fremtidig revidering av planen, av ikke prinsipiell karakter, kan vedtas administrativt. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 5 av 27

6 Saksnr 2007/ Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester Arkivkode 143 Saksbehandler Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalget for kultur og personrettede tjenester /09 Formannskapet Forslag til Kommunedelsplan for Pleie- og omsorgstjenester Sammendrag Høringsutkast til kommunedelsplan for Pleie- og omsorgstjenester har vært på høring. Kommunen mottok innen fristen tre høringsuttalelser som blir kommentert i denne sak. Høringsuttalelsene har resultert i forslag til tiltak som er innarbeidet i kommunedelsplanen. Planen skal være et styringsverktøy for drift og utvikling av pleie- og omsorgstjenester. I forbindelse med planarbeidet er det foretatt en evaluering av nå situasjonen og en analyse av de fremtidige utfordringer basert på demografiske framskrivninger. Stortingsmelding nr 25 ( ) med tittelen Mestring, muligheter og mening har gitt viktige føringer for planarbeidet. Kommunedelsplan omfatter virksomhetene; hjemmebaserte tjenester, sykehjemmet Dypedalåsen og Tiltak for funksjonshemmede. Det har vært bred deltagelse fra fagfolk, ansatte og brukere/pårørende i planprosessen. Planen viser at behovet for ressurser er meget stor og at Hvaler kommune står over for store økonomiske utfordringer innen pleie- og omsorgstjenestene. Saksopplysninger Kommunedelsplan for pleie- og omsorgstjenester har lagt ute til høring med høringsfrist 20. Oktober Kommunen har mottatt tre innspill som alle er omtalt og kommentert i denne sak. Planens mål og innhold. Planens hovedmål er å stadfeste overordnede målsetninger for utvikling av pleie- og omsorgstjenestene fram mot I forbindelse med planen er det foretatt en helhetlig vurdering av institusjonstilbudet og andre omsorgstjenester i kommunen. Pleie og omsorgsplanen skal gi føringer for driftsplanleggingen i virksomhetene. Presiseringer, dokumentasjon og avveiinger i pleie og omsorgsplanen skal benyttes i kommunens økonomiarbeid. Kommunen har i henhold til blant annet kommunehelsetjenesteloven et ansvar for å holde oversikt over behovet for pleie- og omsorgstjenester i kommunen. I forbindelse med arbeidet med planen er det foretatt en evaluering av situasjonen i pleie og omsorgstjenesten, hvordan den påvirkes og forslag til tiltak for å gjøre noe med situasjonen. Kommunedelsplan for pleie og omsorgstjenester omfatter følgende virksomheter: Virksomhet for hjemmetjenester. Virksomhet for sykehjemmet Dypedalåsen. Virksomhet for Tiltak for funksjonshemmede. Møteinnkalling side 6 av 27

7 Kommunedelsplan for pleie- og omsorgstjenester har en kort og en lang versjon. Kortversjonen av planen gir et innblikk i hvilke utfordringer Hvaler kommune har foran seg mens selve hovedplanen er ment å gi en mer utfyllende dokumentasjon og forklaring. Mandat og rammer for planarbeidet. Det er lagt stor vekt på nasjonale føringer og retningslinjer i tillegg til vedtatte mål og rammer i Hvaler kommune. Stortingsmelding nr 25 ( ) mestring, muligheter og mening om fremtidas omsorgsutfordringer ble lagt frem av regjeringen høsten 2006 og behandlet av stortinget 26. Mars Hovedfokuset i meldingen er framtidens omsorgsutfordringer og regjeringenes strategi for å møte utfordringene. Stortingsmeldingen har vært et viktig dokument i arbeidet med kommunedelsplanen. Situasjonsanalyse. For å kunne planlegge for fremtiden er det viktig å ha kunnskap om hvordan situasjonen er i de ulike pleie- og omsorgstjenestene i dag. Det er i hver av virksomhetene blitt foretatt en evaluering av brukerbehov, bemanningssituasjon og den økonomiske og bygningsmessige situasjon. Prognoser. Planen beskriver det fremtidige behov innen pleie- og omsorgstjenestene. Befolkningsprognosen som benyttes i planen er utarbeidet av Østfold analyse og er den samme prognose som benyttes i kommuneplan frem mot Et spesielt trekk med Hvaler kommune er at eldre øker mer en gjennomsnittet i landet for øvrig og i tillegg til at feriegjester har krav på pleie- og omsorgstjenester. Fremskrivninger av brukerbehov skal indikere hvordan tjenestene må dimensjoneres for å ha et godt tilrettelagt omsorgstilbud i fremtiden. Ressursbehov. For å opprettholde dekningsgrad og kvalitet på dagens nivå innenfor hjemmebaserte tjenester må driftsbudsjettet økes med kr 1,3 millioner kroner fra Behovet øker hvert år og i 2020 vil det være behov for 5,1 million kroner mer i årlige driftsmidler sammenlignet med budsjett Behovet for flere sykehjemsplasser i kommunen er meget stor. Det vil være behov for 16 til 19 nye sykehjemsplasser. Drift av 16 nye sykehjemsplasser vil kreve årlige driftsutgifter på 10,2 millioner kroner i tillegg til budsjett Med utgangspunkt i at antall unge mennesker med psykisk utviklingshemming øker i kommunen vil det være behov for økte driftsbudsjettet til Tiltak for funksjonshemmede med 1,6 million kroner senest i budsjett for Behovet i 2020 viser et behov for 8,5 million kroner i økning i forhold til budsjett Overordnede mål. Basert på stortingsmelding 25, kommuneplan og ulike planer og vedtak knyttet til de enkelte virksomheter er mål for kommunens pleie- og omsorgstjenester utarbeidet. Situasjonsanalyser og prognoser for de kommende årene vil være et diskusjonsgrunnlag for de prioriteringer som skal foretas inne kommunen og pleie og omsorgstjenester. Kvalitet i pleie og omsorgstjenester. Planen bygger på vedtatte kvalitetsmål vedtatt av kommunestyret i Hvaler. Planprosessen. For at planen skulle få en bred medvirkning av fagpersoner og interessegrupper er det gjennomført flere arbeidsgrupper, allmøter og drøftingsmøter jfr vedtak i sak KS 36/07. Kommunen har i tillegg mottatt skriftelige henvendelser i prosessen. Det har vært stor medvirkning fra virksomhetsledere og andre ressurspersoner i seksjonen. Vedlegg Innkomne merknader Innen høringsfristen 20. Oktober 08 var det mottatt tre høringsuttalelser. Originaldokumenter kan sees ved å kontakte administrasjonen. Møteinnkalling side 7 av 27

8 Dok. Nr. Dato Dok.6 24.okt Dok.6 24.okt Avsender Sammendrag Hvaler arbeiderpartis høringsuttalelse til Kommunedelplan for Pleie- og omsorgstjenester Hvaler arbeiderparti foreslår derfor følgende: Før delplanen legges fram for kommunestyret bør det tallfestes hvor mange stillinger som mangler i dag for at de standardene som kommunestyret vedtok i 2003 skal oppfylles. Videre må anslagene for ressursbehovet i planperioden justeres slik at de tar høyde for alle sider ved pleien og omsorgen og ikke bare for de mest grunnleggende gjøremål som stell og mat. En slik fremgangsmåte vil sørge for at kommunestyret blir presentert prognoser som ligger nærmere opp til hvor mange årsverk som er påkrevet i årene fremover for å gi pleie og omsorgstjenestene mulighet til å etterleve kommunens vedtatte standarder. Og bare derigjennom vil kommunestyret få vite hva som skal til for å legge til rette for en politikk som sikrer at alle brukere uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsevne kan leve et aktivt og verdig liv basert på egne ønsker og premisser, slik det står i Stortingsmeldingen 25 som har lagt føringer for administrasjonens arbeid med utkastet til ny kommunedelplan. Administrasjonens kommentarer: I forslag til kommunedelsplan for pleie- og omsorgstjenester har virksomhetene som et av sine mål at i løpet av 2009 skal det utarbeides sak til politisk behandling om anbefalt bemanningsfaktor. Det vil være naturlig at dagens behov for å ivareta alle tjenester vil bli belyst i en slik sak. En slik sak er arbeidskrevende, men vil bli et prioritert arbeid. Hvaler arbeiderparti mener at tiden er inne for en gjennomgang av hvordan kommunens vedtatte standarder for kvalitet blir etterlevd i sin alminnelighet og om det er behov for en videre utdyping av standardene. Gjennomføring av en slik gjennomgang bør inngå i den nye kommunedelsplanen. Administrasjonens kommentarer: Et av målene i planen for sykehjemmet er; Øke kvaliteten på tjenestene ut i fra gjeldende kvalitetsforskrifter og kommunale vedtatte kvalitetskrav for pleie og omsorg. Dette skal gjøres ved en gjennomgang og et politisk vedtak av kvalitetsnivå i kommunen. Administrasjonen foreslår at dette er et mål som skal omfatte alle pleieog omsorgstjenester i Hvaler kommune. Standarder for pleie og omsorgstjenester fremmes i egen sak for kommunestyret. Hvaler arbeiderparti foreslår at det i plandokumentet innarbeides et tjenestetilbud - med ressursangivelse - som gjør det mulig for alle typer av omsorgstrengende til i så stor grad som mulig å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser. Administrasjonens kommentarer: Det vil være naturlig at en politisk sak som behandler bemanningsfaktor i pleie- og omsorgstjenester også omfatter tjenester til hverdagslivets opplevelser og aktiviteter for funksjonshemmede. Hvaler arbeiderparti foreslår at det utarbeides en helhetlig demensplan for kommunen. Administrasjonens kommentarer: Demensplan for Hvaler kommune vil bli utarbeidet. Det må være en målsetting at demensplan foreligger til behandling i løpet av 2009/2010. Møteinnkalling side 8 av 27

9 Hvaler arbeiderparti foreslår at det i planen anslås hvilke ressurser som trengs for å sette kommunen i stand til å rekruttere og beholde tilstrekkelig faglig kvalifisert personell innen alle virksomheter og innen ledelse samt å gi mulighet for videre - og etterutdanning til dem av de ansatte som har behov for dette. Administrasjonens kommentarer: Det er utarbeidet handlingsplan for rekruttering/beholde sykepleiere i seksjon helse og sosialseksjonen. Målsettingen er at slik plan skal utarbeides for flere faggrupper, men administrasjonen har ikke funnet ressurser og tid til et slikt arbeid. Seksjonen utarbeider og à jour fører opplæring og utviklingsplan hvert år. Opplæring og utviklingsplan beskriver behov og kostnader for kompetanseheving innenfor seksjonen. Planen benyttes som dokumentasjon for å søke eksterne opplæringsmidler. Opplæring og utvikling gjennomføres i takt med tilgjengelige økonomiske midler. Dok.5 20.okt Fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Uttalelse til Høringsutkastet for Kommunedelplan for Pleie- og omsorgstjenester Aktiv omsorg Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne vil understreke at aktiv omsorg er en sentral del av et helhetlig omsorgstilbud. Det er viktig at kommunen legger forholdene til rette for at mennesker med ulike typer nedsatt funksjonsevne settes i stand til å delta uten besvær i aktuelle aktiviteter på det sosiale, kulturelle og fysiske området. I Kommunedelplanen må det derfor innarbeides tiltak som skal ivareta denne deltakelsen. Dette må legges til rette for fritidstilbud for barn og voksne med spesielle behov. Dette må planlegges praktiske tiltak som sørger for at mennesker med bevegelseshemming lett kan ta seg fram til og nyttiggjøre seg kommunens friluftsområder og lett kan benytte seg av bademulighetene. Administrasjonens kommentarer: Kommunen vil utarbeidet oversikt over aktiviteter for funksjonshemmede i sin tiltaksplan for virksomhet Tiltak for funksjonshemmede. Mange funksjonshemmede i Hvaler kommune deltar på fritidstilbud på eget initiativ, med hjelp fra familie og venner eller med bistand fra det offentlige. En av målsettingene i kommunedelsplan er at Tiltak for funksjonshemmede skal utarbeidet en bemanningsplan og det vil være naturlig at fritidstilbud til funksjonshemmede er en del av denne plan. Blant annet ved etablering av Rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemming i 2007 har saksbehandlere i bygg- og plansaker blitt enda mer oppmerksom på at tilrettelegging for funksjonshemmede er en viktig del av kommunal saksbehandling. Det er et offentlig krav om universell utforming av både ute og innearealer som vil få mer og mer fokus i årene fremover. Avlastning. Omsorgslønn Det heter i høringsutkastet at et framtidig mål er at Psykisk utviklingshemmede skal kunne bo hjemme hos foreldrene så lenge det er det beste for barnet Rådet finner det ønskelig at det utdypes og spesifiseres hva som menes med formuleringen Gjennom å gi godt tilmålte tjenester som avlastning og omsorgslønn. Rådet foreslår i den sammenheng at det opprettes et fleksibelt avlastningssystem som bedre ivaretar brukernes og familienes forskjellige behov. Det må være mulig å få avlastning på dager/ettermiddager/ kvelder/døgn/helger/deler av ferier. Dersom det oppstår et akutt behov i en familie, må det være mulig raskt å få satt i gang ekstraordinære tiltak. Rådet anmoder om at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling og omfang av omsorgslønn. Disse retningslinjene må bl. a. ivareta det behovet som foresatte med ekstra store omsorgsoppgaver har for omsorgslønn på grunn av tapt arbeidsfortjeneste. Møteinnkalling side 9 av 27

10 Administrasjonens kommentarer: Kommunen vil utarbeide og à jour føre standardene for pleie og omsorgstjenester og nivået på kommunens tjenester vil her bli definert på et generelt grunnlag. Godt tilmålte tjenester vil alltid gjennomføres etter individuelle tilpassede tjenester i vedtak hjemlet i gjeldene lover og regler. Kommunen etterstreber til en hver tid og gi så gode tjenester som brukerne har behov for og krav på innenfor de gitte økonomiske rammer som er tilgjengelige. Kvalitetsutvikling av pleie og omsorgstjenester vil i årene fremover ha stort fokus og rutiner for tildeling av pleie og omsorgstjenester. Hvaler kommune innleder i disse dager et samarbeid med Fredrikstad kommune om kvalitetsutvikling av pleie- og omsorgstjenester. Støttekontakt Rådet foreslår at det innarbeides i kommunedelplanen tiltak som skal ivareta behovet for å skaffe støttekontakter og å gi disse adekvat opplæring. Administrasjonens kommentarer: Det er til tider utfordrende for kommunen å rekruttere og beholde støttekontakter. Støttekontaktordningen er og vil være under jevnlig evaluering. Administrasjonen ser på alternative tjenester og vil også i årene fremover forsøke tilpasse og forbedre rekruttering, opplæring og oppfølging av støttekontakter. Brukerundersøkelse Rådet mener at de omsorgstrengendes behov må kartlegges og evalueres gjennom brukerundersøkelser. Det må innarbeides i planen et opplegg for jevnlig gjennomføring av slike undersøkelser. Administrasjonens kommentarer: Hvaler Kommunens målsetting er at brukerundersøkelser fra bedrekommune.no skal gjennomføres 2. Hvert år. Det er ønskelig at det gjennomføres brukerundersøkelser i første halvdel av De ansatte Rådet for funksjonshemmede ber om at det i kommunedelplanen gjøres klart hvilke tiltak som er nødvendige for at Virksomhet tiltak for funksjonshemmede blir tilført nødvendig kompetanse for å ivareta de ulike brukernes spesielle behov. Det er likeledes særdeles viktig at det i kommunedelplanen blir beskrevet hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å bedre arbeidsforholdene for de ansatte. Administrasjonens kommentarer: Seksjonens målsetting er å utarbeide handlingsplaner for rekruttere og beholde de fleste yrkesgrupper. Virksomhetsledere i seksjonen har ansvar for å definere og synliggjøre behov for kompetanse i seksjonens kompetanse og opplæringsplan. Opplæring og kompetanse styres i stor grad av økonomiske ressurser. Kommunedelsplanen viser et stort behov for flere boliger til funksjonshemmede og det vil bli utarbeidet en plan for gjennomføring av flere boliger og arbeidsforhold til ansatte i virksomhet Tiltak for funksjonshemmede. En slik plan vil bli fremmet til politisk behandling. Kommunen har startet samtaler med foreldregruppen for foreldre med funksjonshemmede barn om slike fremtidsplaner. Dok okt. 08 Fredrikstad kommune Ingen bemerkninger. Hjemmelsgrunnlag Lov om helsetjenester 1-4 Plan og bygningsloven 20-1 om kommuneplanlegging Plan og bygningsloven 20-2 om organisering av planarbeidet Møteinnkalling side 10 av 27

11 Vurdering Høringsutkast til Kommunedelsplan for pleie- og omsorgstjenester har vært ute til høring og innkomne merknader er kommentert i denne sak. Høringsutkastet har vært drøftet i flere frivillige foreninger og lag, politiske organer og partier og det er gjennomført informasjonsmøter for alle ansatte som berøres av kommunedelsplanen. Planen vil være et viktig dokument for videre planlegging faglig og økonomisk i årene frem mot Med utgangspunkt i planen vil administrasjonen i seksjon Helse og sosial utarbeide og à jour føre planer for rekruttering av personell, kompetansebehov, standarder for pleie- og omsorgstjenester, bemanningsfaktorer og videreutvikle kvalitetssystemer. Planen dokumenterer behovet ut i fra befolkningsfremskrivninger og vil gi god dokumentasjon for overnevnte planer. Saksgang: Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemming og formannskapet uttaler seg om planen. Utvalg for kultur og personrettede tjenester innstiller til kommunestyret. Kommunestyret vedtar planen. Konklusjoner Kommunedelsplan for pleie- og omsorgstjenester vedtas med følgende endringer/tilføyninger til høringsutkastet: 1. Det utarbeides et felles kvalitetsmål for alle tre virksomheter som berøres av planen; Kvaliteten (standard) på pleie- og omsorgstjenestene i Hvaler kommune skal defineres ut i fra gjeldende kvalitetsforskrift og vedtas av kommunestyret i løpet av Det skal utarbeides en helhetlig demensplan for Hvaler kommune. 3. Handlingsplaner for å rekruttere og beholde fagpersoner innenfor seksjon Helse og sosial utarbeides. 4. Virksomhet Tiltak for funksjonshemmede utarbeider oversikt over aktiviteter som arrangeres i Hvaler kommune eller som er tilgjengelig for våre innbyggere i andre kommuner. Oversikten skal gjøres kjent for alle som har behov for slike tjenester, for eksempel på kommunens internettside. Rådmannens forslag til vedtak Kommunedelsplan for pleie- og omsorgstjenester vedtas. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 11 av 27

12 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2009/70 - Fordeling av økonomiske rammer for 2009 i seksjon helse og sosial. Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /09 Fordeling av økonomiske rammer for 2009 i seksjon helse og sosial. Sammendrag Det er foreslått en fordeling av rammene innen seksjon helse og sosial som vist under. Saksopplysninger I kommunestyrets vedtak ble rammene til Seksjon for opplæring og kultur satt til I henhold til delegeringsreglementet skal kommunestyret som kjent fastsette seksjonenes netto økonomiske ramme og hovedmål. Kommunestyret har delegert til utvalgene å fordele denne rammen til de respektive virksomhetene, og i samsvar med seksjonenes hovedmål fastsette mer spesifikke mål for hver virksomhet. Rådmannen er delegert myndighet til å endre virksomhetenes utgifter og inntekter innenfor den netto økonomiske rammen som utvalgene fastsetter. Denne myndigheten har rådmannen videredelegert til seksjonssjefer og virksomhetsledere. Delegeringsreglementet (og kommuneloven) gir samtidig overordnet myndighet til å tilbakekalle myndighet som er delegert, enten permanent eller for ett enkelt tilfelle. Overordnet myndighet kan i disse tilfellene være kommunestyret, utvalgene, rådmannen eller seksjonssjefene. Rådmannen oppfatter kommunestyrets vedtak om budsjettet for 2009 slik at kommunestyret benyttet sin rett til å tilbakekalle myndighet for ett enkelt tilfelle som var delegert til utvalgene og dels også rådmannen. Derfor legger rådmannen til grunn at UKPT må følge de vedtakene som kommunestyret har gjort om styrkninger og endringer innen enkelte virksomheter. Dette resulterer i at seksjon helse og sosial øker sin seksjonsramme med kr og dette gir, jfr kommunestyrets vedtak , en økt ramme på kr til virksomhet hjemmetjenester. Hjemmetjenesten vil opprettholde drift av dagsenter ved Dypedalåsen og reduksjon i stillinger vil bli mindre enn i rådmannens forslag til budsjett. For øvrig vises det til kommentarer i rådmannens forslag økonomiplan og årsbudsjett. Denne saken skulle i henhold til reglene vært behandlet i Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget før den avgjøres av UKPT. Med bakgrunn i at saken har små praktiske konsekvenser for de interesser som disse utvalgene representerer, har rådmannen unnlatt å legge saken frem for nevnte utvalg. Rammene er foreslått fordelt som følger: (Beløpene i hele 1000) Virksomhet Rådmannens KS forslag til budsjett Administrasjon Barn, unge og voksne Lege og Fysioterapi Dypedalåsen sykehjem Hjemmetjenester Tiltak for funksjonshemmede Kommunale boliger NAV Møteinnkalling side 12 av 27

13 Vedlegg Rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett Innkomne merknader ingen Vurdering Seksjonssjefenes vurderinger og kommentarer fremkommer i rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett Rådmannens forslag til vedtak UKPT vedtar fordeling av rammer på virksomhetene innen seksjon helse og sosial. UKPT gir rådmann myndighet til å gjøre endringer i tekst i økonomiplan for i henhold til dette vedtak. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 13 av 27

14 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2008/ Skole og barnehage som en administrasjonsenhet A00 Astri Tanderø Engblad Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /09 Skole og barnehage som en administrasjonsenhet Sammendrag Administrasjonen er blitt bedt om å utrede muligheten for å gjøre skolene til en administrasjonsenhet og barnehagene til en administrasjonsenhet. Saksopplysninger Vedtak i kommunestyret : Verbalforslaget fra FRP til budsjett for 2008 sto følgende: Opplæring og kultur Kommunestyret registrerer at det brukes uforholdsmessig mye ressurser innen seksjon opplæring og kultur. Kommunestyret ber derfor rådmannen tilpasse bruken av ressurser som er i samsvar med vedtatte rammer for Rådmannen må iverksette tiltak innen skole og barnehage slik at disse framstår som en administrasjonsenhet. En enhet for de tre skolene og en enhet for barnehagene. Tiltakene planlegges iverksatt så snart som mulig. Kommunestyret vil presisere at denne tilpasning til rammene vil medføre reduksjon av stillinger innenfor seksjonen, og ber derfor rådmannen ivareta hensynet til de brukere som trenger størst oppfølging i undervisningen. Wiggo Sørlien (FrP) foreslo på vegne av FrP, H, V at: Kommunestyret delegerer prioritering av de vedtatte verbalforslagene til formannskapet. Dette ble vedtatt Vedtak i Formannskapet : Formannskapet slutter seg til de vurderingene og fristene som fremgår av vedlagte notat, datert , om oppfølging av kommunestyrets vedtak om økonomiplan og budsjett Hentet fra notatet: OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK OM ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2008 Rådmannen bes tilpasse ressursbruken i seksjon opplæring og kultur i samsvar med vedtatte rammer for Rådmannen må iverksette tiltak innen skole og barnehage slik at disse fremstår som to administrasjonsenheter. Tiltakene planlegges iverksatt så snart som mulig. Kommunestyret presiserer at dette vi medføre reduksjoner i antallet stillinger, men det bes om at brukere med store behov tas mest hensyn til. Administrasjonens kommentarer: Tilpassingen av ressursbruken til vedtatte rammer i seksjon opplæring og kultur vil i det alt vesentlige dreie seg om å redusere ressursbruken i grunnskolen, særlig når det gjelder bruk av spesialundervisning. Dette vil nødvendigvis i stor grad dreie seg om å gi annerledes tilbud til de som i dag mottar spesialundervisning. Herunder vesentlig mindre bruk av assistenttimer. Det er således begrensede muligheter for å ta sterkere hensyn til brukere med spesielle behov. Det er små muligheter for å redusere ressursbruken i barnehagene og virksomhet kultur. Fremdriften i tilpassingen av ressursbruken til vedtatte rammer vil bli rapportert i tertialrapporteringen i Det vil bli meget krevende å holde de rammene som er satt for Tilpassingen til vedtatte rammer i grunnskolen forutsetter at vi raskt kan få på plass et system for fordeling av ressurser mellom skolene som i større grad er relatert til objektive behov. Motivasjonen for å tilpasse seg knappe økonomske rammer forusetter tillit til at rammene er rettferdig fordelt, og at de er forutsigbare. Arbeidet med økonomisk tilpassing i grunnskolene vil derfor dreie seg både om systemutvikling, og reduksjoner av utgifter/økning av inntekter. Vi vil ikke kunne fordele endelige rammer til de tre skolene før vi har etablert et nytt behovesrelatert system for tildelingen av ressurser til disse. Møteinnkalling side 14 av 27

15 Rådmannen vil sørge for at vedtaket om organisasjonsendringer, slik at barnehagene og skolene fremstår som to administrasjonsenheter, blir tilfredsstillende utredet i samsvar med bestemmelsene i avtaleverket og kommuneloven. Utredningene vil bli lagt frem for politisk behandling før eventuelle endringer blir iverksatt Hjemmelsgrunnlag Barnehage LOV nr 64: Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel V. Personalet 17. Styrer Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. I Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene s.51 Generelle merknader Styreren er en sentral person i barnehagens virksomhet og har en nøkkelrolle når det gjelder initiativ, tiltak og oppfølging av det pedagogiske arbeidet. Ansvaret for utviklings- og endringsarbeidet i barnehagen er viktig. Dette krever gode pedagogiske og barnefaglige kunnskaper. Styreren må være tilgjengelig for alle foreldrene og må legge til rette for et godt og utviklende arbeidsmiljø. Styrer har et særlig ansvar for å samarbeide med og henvise til hjelpeinstanser dersom det er nødvendig. Styreren skal også samhandle med kommunen om oppgaver knyttet til økonomi, opptak av barn, foreldrebetaling osv., noe som krever gode administrative kunnskaper og evne til strategisk tenkning og langsiktig planlegging. Første ledd Bestemmelsen fastslår at barnehagen må ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Dette betyr at barnehagens leder må ha nødvendig lederkompetanse. Andre ledd Barnehagen skal ha en daglig leder - en styrer. Det stilles krav om førskolelærerutdanning for styrer. Det stilles i utgangspunktet krav om at hver barnehage skal ha en styrer. Det kan imidlertid tenkes unntakstilfeller der det kan være behov for at flere barnehager samler sine styrerressurser, for eksempel i et lederteam. Departementet forutsetter at slik samordning ikke fører til svekkelse av styrerressursen for den enkelte barnehage. Det forutsettes videre at det er en hensiktsmessig avstand mellom barnehagene, at styrerteamet har daglig kontakt og at det skjer en daglig oppfølging av hver enkelt barnehage og at den forskriftsfestede normen for pedagogisk bemanning overholdes. s Styrers tid til administrasjon og ledelse Styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Barnehageloven 17 første og andre ledd fastslår at barnehagen må ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse og at barnehagen skal ha en daglig leder. Dette betyr at det må avsettes tilstrekkelig ressurser til styrerstillingen og at barnehagens leder må ha nødvendig lederkompetanse. Skole I Opplæringslova Kapittel 9. Leiing, funksjonar, utstyr og læremiddel i skolen heter det 9-1. Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Annen dokumentasjon I konklusjonen fra KS sitt hefte Felles ledelse i skole og oppvekstsektoren - på kryss og tvers fra januar 2008 kommer det frem at skolene må ha en daglig leder selv om de får en felles rektor. Rapporten peker på at det sannsynligvis ikke er store økonomiske gevinster ved å omorganisere skolene med felles ledelse. Møteinnkalling side 15 av 27

16 Seksjonssjef for Opplæring og kultur hadde et intervju med kommunalsjef Marie Auten i Halden kommune om erfaringer fra skolesammenslåing innen skole og barnehage Deres erfaringer etter å ha gjennomført en omorganisering fra skoler med rektor og inspektør via bruk av områderektorer der skolene fikk avdelingsledere, via en styrking av administrasjon på skolene gjennom fagledere og tilslutt en reversering der hver skole fikk sin rektor og assisterende rektor og inspektør for de største skolene. Deres erfaring var at det ikke var mye penger å spare på omorganiseringen, men den ga ny struktur for ledelse i kommunen. Arbeidet ble påbegynt i mars 2004 og endringen ble gjennomført i august 2005 Hver områderektor fikk 3-5 skoler. Det ble en enhetssleder for de 5 kommunale barnehagene. Rektorene ble fristilt, men de som ønsket det ble avdelingsledere med samme lønn som tidligere. Inspektørene ble fjernet fra skolene. Det ble mye reising mellom skolene for å prøve å holde seg orientert om den daglige driften.. Det var mye uro og uklarhet i forhold til ansvarsfordeling på skolene. Hva skulle rektor gjøre og hva skulle avdelingsleder gjøre. Det ble også en del situasjoner der avdelingsleder som kjente elever og ansatte best måtte delta sammen med rektor på møter fordi rektor ikke hadde den samme nære kompetansen i denne type saker. I saker som gjaldt elev og personal måtte ofte både rektor og avdelingsledere være tilstede da rektor ikke hadde nok kunnskap om sakene men skulle ta avgjørelsene. Oppgavefordeling i en slik type organisering er meget viktig slik at f.eks klage fra foreldre blir fulgt opp Positive er faringer med modellen var at det ble opprettet nettverk for ledere og at det ble opprettet nettverk for lærerne som ga økt samarbeid på trinn og fag. Planarbeidet i kommunen ble helhetlig og det ble et sterkere felles faglig fokus Videre viste også erfaringene at det er behov for tydelig, trygg og tilstedeværende ledelse på alle skoler. En undersøkelse som Stiftelsen Østlandsforskning gjorde på oppdrag fra Utdanningsforbundet blant lærerne felte en knusende dom over omorganiseringen: De ansatte ble dårlig informert og ikke tatt med i prosessen, personalansvaret ble dårligere ivaretatt og den pedagogiske ledelsen svekket. ST.meld og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring ( ) s Grunnopplæring Forskning viser at for å forbedre læringsmiljøet og elevenes skolefaglige læringsutbytte er det ikke nok bare å utvikle lærernes faglige og metodiske kompetanse.62 Det handler også om å videreutvikle lærenes kompetanse i å lede klasser, strukturere undervisningen, etablere gode relasjoner til og mellom elevene, samarbeide med foreldre og vektlegge ros og oppmuntring. Mye tyder på at det ikke er nødvendig å utvikle egne utviklingsprogrammer for enhver utfordring i skolen. Søkelyset bør heller rettes mot å videreutvikle lærernes pedagogiske kompetanse og skolens evne til å støtte opp om et systematisk og helhetlig arbeid med læringsmiljøet.63 Her spiller ledelsen ved den enkelte skole og de rammebetingelsene som den blir gitt av skoleeier en vesentlig rolle. Ledelsen ved skoler der elevene oppnår gode resultater, har et tydelig og aktivt pedagogisk lederskap med fokus på skolens kunnskapsmål64. Skoleledelsen har høye faglige forventninger til elevene ut fra deres forutsetninger og har klare sosiale spilleregler som håndheves konsekvent. Elevene får løpende og systematisk oppfølging og godt arbeid belønnes. Det dreier seg om lærende skoler der ledelsen, lærerne og elevene i fellesskap utvikler en fleksibel skoleorganisasjon for å involvere alle i læringsprosessene. s Grunnskoleopplæring Styringssystem, ledelse og ressurser Skoleledelse Det er skolen og den enkelte lærer som har mulighet til og ansvar for å gjennomføre opplæringen slik at læringsutbyttet blir best mulig for hver enkelt elev og for elevgruppen som helhet. Gjennom planlegging og organisering, valg av arbeidsformer og pedagogiske metoder, prioritering av fagområder og bruk av tid skaper skolen og læreren et læringsmiljø som er avgjørende for elevenes læring. Det store faglige handlingsrommet i skolen er basert på en grunnleggende tillit til lærerens og skolens faglighet, og legger et stort ansvar for elevenes læring på skolens pedagogiske personale og ledelse. Rektor har det overordnede ansvaret for opplæringen ved sin egen skole og for arbeidet med å utvikle og forbedre skolens læringsmiljø og elevenes læringsutbytte. Det er skoleledelsens ansvar å organisere og tilrettelegge innhold og arbeidsmåter slik at den enkelte elevs behov for tilpasset opplæring blir ivaretatt. Å skape et godt og utviklende arbeidsmiljø, og å sette inn tiltak mot høyt sykefravær blant lærerne er en annen viktig lederutfordring ved skolene. Flere kommuner har redusert den sentrale skoleadministrasjonen og lagt flere oppgaver til ledelsen ved den enkelte skole. Dette innebærer større krav til lederkompetanse hos skoleledelsen og må følges opp gjennom et godt styringssystem mellom skoleeier og skoleledelse. Departementet vil kartlegge ulik ivaretakelse av ledelsesfunksjonen ved skolene og vurdere om kravet til skoleledelse er godt nok ivaretatt i dagens lovverk. St.meld. 31 Kvalitet i skolen ( ) S66 Møteinnkalling side 16 av 27

17 4.2.2 Skolelederes kompetanse Norge har deltatt i en sammenlignende OECD-studie om skoleledelse. 1 OECD-rapporten inneholder konkrete anbefalinger om hvordan skoleledernes funksjon og rolle kan utvikles og styrkes. Sammenlignet med andre land kjennetegnes Norge ved at vi har få sentrale tiltak eller føringer rettet mot skoleledelse spesielt. I Innst. S. nr. 29 ( ), ved behandling av Dok.nr. 8:100 ( ), ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at regjeringen foretar en bred gjennomgang av status på området skoleledelse og en vurdering av behovet for nye tiltak og strategier for en bedre skoleledelse, som en del av stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen. Stortinget ba om at de konkrete forslagene som ligger i representantforslaget Dok.nr. 8:100 ( ), blir nærmere drøftet og vurdert i denne sammenheng. Forslagene er vurdert nedenfor. Departementet viser til at skoleledelse kan ha stor betydning for kvaliteten i opplæringen, særlig gjennom at skoleledelse påvirker faktorer som skolenes visjoner og mål, lokale læreplaner og undervisningspraksis. En statlig politikk for skoleledelse må derfor først og fremst rettes inn mot å bedre rektorenes og andre skolelederes evne til å sette mål for skolen samt å følge opp elevenes utbytte av opplæringen. Samtidig har rektorene i løpet av de siste årene fått utvidet ansvar og myndighet og en viktig rolle i å drive utviklingsarbeid i skolen. Dette bør også få betydning for hvilke tiltak en iverksetter for en bedre skoleledelse. Som beskrevet under punkt 3.5 har Norge, sammenlignet med en del andre land, få sentrale krav til hvilken kompetanse en må ha for å bli rektor. Det er tilstrekkelig med pedagogisk kompetanse og nødvendige lederegenskaper. Norge stiller heller ikke krav om spesiell opplæring for nytilsatte rektorer. Departementet er fornøyd med at strategien «Kompetanse for utvikling strategi for kompetanseutvikling » har stimulert til omfattende etter- og videreutdanning for skoleledere. Det er utviklet flere kompetanseutviklingstiltak for skoleledere gjennom samarbeid mellom enkeltkommuner eller regioner og høgskoler og universiteter. Norge mangler imidlertid en nasjonal helhetlig og systematisk tilnærming til hva slags kompetanse en skoleleder bør ha for å ivareta sine oppgaver på en god måte. På grunn av skoleledelsens betydning for kvaliteten i opplæringen vil departementet iverksette skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer og gi tilbud til rektorer som mangler slik utdanning. Departementet legger opp til at utdanningen skal ha et omfang på 30 studiepoeng, og at den skal gjennomføres innenfor en periode på maksimalt to år. Opplæringen skal være relatert til rektors praksis på egen skole. Opplegget må kunne inngå i en mer omfattende masterutdanning i skoleledelse. Vurdering BARNEHAGENE I HVALER KOMMUNE har utviklet seg fra små enheter til 4 og 5 avdelings barnehager med 180 barn. De tre kommunale barnehagene er bygget ut de siste 2 årene. Barnehagene er organisert med en virksomhetsleder (styrer) og avdelingsledere for hver avdeling i henhold til regelverket. Barnehagene er forskjellige, men det er et tett samarbeid mellom virksomhetslederne og administrasjonen, for eksempel i forbindelse med opptak og pedagogisk utviklingsarbeid. Det arbeides for å etablere en privat barnehage på Huser i løpet av Dette krever godt samarbeidet mellom barnehagene og administrasjonen både innenfor de kommunale barnehagene og den private barnehagen. Barnehagene merker et økt press i forhold til tilsyn. I 2008 har det vært besøk fra fylkesmannen i forhold til barn med nedsatt funksjonsevne, mattilsynet, branntilsyn, og tilsyn i forhold til miljørettet helsevern. Alle tilsyn skaper merarbeid for administrasjon i den enkelte barnehage og stadig høyere krav til administrasjon i forhold til systemoppfølging. Signalene fra virksomhetslederne er at det administrative presset på den enkelte barnehagen er økende. Krav om rapportering og dokumentasjon er sterkt økende for alle virksomhetene. De økonomiske rammene for barnehagene blir i stor grad dekket av øremerkede midler fra staten og foreldrebetaling. Dersom det er barn i barnehagene som trenger spesialpedagogisk hjelp ligger denne retten i Opplæringslova etter sakkyndig tilråding fra PPT, organiseringen av det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagene vil være gjenstand for gjennomgang i I følge barnehagelova skal barnehagen ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Hvaler kommune har fokus på kompetanseheving i skole og barnehage: Virksomhetslederne og de pedagogiske lederne i alle barnehagene deltar på etterutdanning i forhold til rammeplanen for barnehagene. Denne etterutdanningen er et prosjekt som Fredrikstad kommune har igangsatt i samarbeid med Høgskolen i Østfold for å øke kompetansen for styrere og avdelingsledere. Erfaringer fra Halden kommune viser at en styrking av det administrative nivået i forhold til barnehagene har gitt positiv gevinst for barnehagene og administrasjon. Møteinnkalling side 17 av 27

18 Skole Skolene i Hvaler er organisert med en ledelse som består av 1 rektor og 50 % funksjon som inspektør. Dette betyr at en lærer har betalt for funksjon som inspektør i en del av sin stilling. Læreren som har denne funksjonen følger arbeidsavtalen til lærerne i forhold til lengde på arbeidsåret. En inspektør i en inspektørstilling har et arbeidsår på lik linje med andre kommunalt ansatte. Når en lærer har funksjon som inspektør i en del av sin stilling betyr dette at virksomhetslederne ikke kan nyttiggjøre seg inspektøren utover lærernes arbeidsår. I 2008 gjennomførte virksomhetslederne for skolene sammen med seksjonssjefen for Opplæring og kultur innsparinger på 3,4 millioner innenfor skolesektoren. I prosessen har det hvert brukt ekstern hjelp for å få en full gjennomgang av skolenes økonomi og ressursbruk. Det ble satt opp kritterier som skolenes rammer er fastsatt i forhold til. Rektorene har vært viktige brikker i hele denne prosessen, og at skolene i Hvaler greide å gjennomføre de store innsparingene som var nødvendig skyldes godt samarbeid mellom seksjonssjef, konsulent og virksomhetsledere. Virksomhetslederne har det økonomiske, personalmessige og pedagogiske ansvaret i sin virksomhet. Kravene til rutiner og rapportering er økende. Det gjennomføres stadige tilsyn innen skoleverket både ved besøk ute i kommunen og ved skriftlige kontroller og rapportering på virksomhets- og kommunenivå.. Det har vært tilsyn i forhold til elevenes arbeidsmiljø, branntilsyn og miljørettet helsevern. For å lukke avvik og følge opp systemrevisjon i forhold til elevenes arbeidsmiljø har kommunen gjennomført lokalt tilsyn for alle skolene. Disse ble gjennomført i Det har også vært tilsyn på tvers av seksjonene Helse og sosial og Opplæring og kultur i forhold til tverrfaglig samarbeid rundt barn som har behov for hjelp fra flere instanser. I dette tilsynet var bl.a. virksomhetslederne, PPT, tiltak for funksjonshemmede og seksjonssjefene involvert. Skolene i Hvaler har felles fagplaner og det er lagt til rette for samarbeid gjennom Fronter som er Hvalerskolens LMS på internett. Arbeid med vurdering og leseutvikling er et viktig satsningsarbeid for staten og Skolene i Hvaler gjennomfører felles vurdering og leseutvikling gjennom LUS. Erfaringene fra Halden viser at skolene må ha en daglig leder som skal ivareta oppgaver som ligger til administrasjon og ikke til det pedagogiske personalet. Ledelsesoppgavene kan systematiseres i følgende tre hovedkategorier: 1. Administrativ ledelse Deltagelse i rådmannens administrative ledergruppe (ALG) Deltagelse i seksjonssjefens seksjonsinterne møtevirksomhet Deltagelse i annen kommuneintern møtevirksomhet Utarbeiding av forslag til drifts- og investeringsbudsjett for virksomheten Anvisninger av fakturaer innenfor virksomhetens ansvarsområde Økonomistyring og regnskapsførsel innen vedtatte budsjettrammer for virksomheten Tertial- og årsrapportering internt i Hvaler kommune Nasjonal rapportering (GSI) Eksamensavvikling, PAS-registrering (for ungdomsskolen) Tilrettelegging for og gjennomføring av nasjonale prøver (PAS) Ivaretagelse av individuelle elevrettigheter (enkeltvedtak, særskilte skyssrettigheter, tilpasset eksamen (ungdomstrinnet) mm) Journalføring og arkivering (inkludert personal- og elevarkiver) Bestillinger og innkjøp Registrering av vedlikeholdsbehov, rapportering til vaktmestertjenesten Utarbeiding og oppfølging av interne rutinebeskrivelser, inkludert brannvern. Vikaroppdekning ved forskjellig type fravær (sykefravær, kursvirsomhet, møtedeltagelse etc). Omdisponering av arbeidsoppgaver ved fravær. Mottak av henvendelser til skolen (telefoner, post, e-post, personlige henvendelser, bl.a fra foresatte) Møter med foresatte, inkludert FAU-møter Møteinnkalling side 18 av 27

19 2. Personalledelse Tilsettinger Lønnsinnplassering og rapportering Avvikling av permisjoner, avspassering og ferie Årlig etablering av individuelle stillingsberegninger Løpende oppfølging og justering av stillingsstørrelser gjennom arbeidsåret (årstimeberegninger innen rammene av Arbeidstidsavtalen (SFS 2213) Oppfølging ved sykemeldinger/tilrettelegging for tilpasset arbeid (jfr. kommunens retningslinjer for IA-arbeid) Gjennomføring og oppfølging av medarbeidersamtaler Gjennomføring og oppfølging av medarbeiderundersøkelser Gjennomføring av drøftinger med plasstillitsvalgt representant for Utdanningsforbundet Etablering og oppfølging av arbeidsteam Planlegging og gjennomføring av interne kompetanseutviklingstiltak (kollektivt og individuelt) Systematisering av deltagelse i ekstern kompetanseutvikling Vikarer 3. Pedagogisk ledelse Planlegging og ledelse av skolens utviklingsarbeid etter nasonale og kommunale føringer, (jfr. St.Meld. 30 om viktigheten av å forankre planmessig kompetanseutvikling til virksomhetens daglige arbeid). Strukturering og oppfølging av hovedsatsingsområder ved skolen Oppfølging, vurdering og veiledning av undervisningsarbeid Gjennomføring og oppfølging av brukerundersøkelser (Elevundersøkelsen) Løpende informasjonsarbeid Ukentlige personalmøter Rådmannen mener generelt at ledelsesarbeidet i Hvaler kommune må styrkes og dreies mer i retning av utvikling og endring. Kommunestyrets vedtak om budsjett og økonomiplan for peker klart i samme retning, siden det der på politisk initiativ ble bevilget betydelige midler til endringsledelse. Erfaringene fra de siste årene viser på samme måte at målene for omleggingen av skolestrukturen ikke ble oppnådd før det ble foretatt vesentlige endringer i ledelsesfunksjonene. Rådmannen mener at styrkning og endring i ledelsesarbeidet i Hvaler kommune er en viktig forutsetning for å kunne levere best mulig resultater innenfor stadig mer krevende økonomiske rammer. Konklusjoner Barnehage Rådmann ser ikke at organisering av barnehagene med en virksomhetsleder vil gi noen økonomisk innsparing da alle barnehagene skal ha en daglig leder. Rådmann kan ikke se at lovverket gir åpning for å fjerne styrer fra noen av våre barnehager. Skole Rådmann anbefaler at skolene fortsatt skal være organisert med hver sin virksomhetsleder. Skolene og barnehagene er organisert i seksjon for opplæring og kultur og har allerede en felles administrasjon. Seksjon opplæring og kultur har ansvar for helhetlig tenkning og samarbeid mellom barnehage, barntrinn og ungdomsstrinn. Samtidig er avstanden mellom skolene så stor at en rektor ikke vil ha mulighet til å halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Styringssignalene gjennom stortingsmeldinger og Budsjett for 2008 gir tydelig signaler om viktighet av tydelig ledelse i skolene. Rådmannen foreslår også at det opprettes tre stillinger som inspektører i 50% stilling på skolene. Dette vil bety at skolene kan bruke ressursen som inspektør også i de periodene hvor lærere har fri på grunn av sin arbeidsavtale. Møteinnkalling side 19 av 27