Søndre Land Kommune Økonomiplan Budsjett 2012

Transkript

1 Søndre Land Kommune Økonomiplan Budsjett 2012 Vedtatt av kommunestyret sak 64/11

2 Innholdsfortegnelse 1. KOMMUNESTYRETS VEDTAK AV BUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN INNLEDNING 7 3. RESSURSER, RAMMEBETINGELSER OG OVERORDNEDE HENSYN Kommunens økonomiske situasjon Årsverk og sykefravær Befolkningsutvikling MÅL OG UTFORDRINGER Kommuneplanens visjon og hovedmål Folkehelse Nytt styringssystem Hovedutfordringer med tiltak Økonomi Demografi Organisasjon Oppsummering BUDSJETTPROFIL Frie inntekter Brukerbetaling og leieinntekter Utgifter Saldering INVESTERINGSPROGRAM HANDLINGSPLAN FOR RESULTATOMRÅDENE Sektorovergripende satsningsområder og tiltak Støttefunksjoner Tilstandsvurdering Mål Hovedutfordringer med tiltak Økonomiplan Plan, miljø og næring (PMN) Tilstandsvurdering Mål Hovedutfordringer med tiltak 30 2

3 7.3.4 Økonomiplan Grunnskole Tilstandsvurdering Mål Hovedutfordringer med tiltak Økonomiplan Helse og omsorg Tilstandsvurdering Mål Hovedutfordringer med tiltak Økonomiplan Bygg og eiendom Tilstandsvurdering Mål Hovedutfordringer med tiltak Økonomiplan Kultur Tilstandsvurdering Mål Hovedutfordringer med tiltak Økonomiplan Teknisk drift Tilstandsvurdering Mål Hovedutfordringer med tiltak Økonomiplan Barnehage Tilstandvurdering Mål Hovedutfordringer med tiltak Økonomiplan Barn og familie Tilstandvurdering Mål 54 3

4 Hovedutfordringer med tiltak Økonomiplan NAV - Sosialtjenesten Tilstandvurdering Mål Hovedutfordringer med tiltak Økonomiplan Administrativ ledelse og fellesfunksjoner Økonomiplan administrativ ledelse Økonomiplan politisk ledelse Økonomiplan fellesutgifter Overføring kirkelig fellesråd BUDSJETT VEDLEGG 1: KOMMUNALE AVGIFTER/EGENBETALINGER 66 4

5 1. Kommunestyrets vedtak av budsjett 2012 og økonomiplan Kommunestyret har i møte , sak 64 /11, fattet følgende vedtak: I. Kommunestyret vedtar følgende skattesatser: 1. På inntekt: maksimalt skatteøre 2. På formue: maksimalt skatteøre II. 1. Kommunestyret vedtar endringer i kommunale avgifter og gebyrer slik disse framgår av Vedlegg 1 Kommunale avgifter/egenbetalinger og av særskilt vedlegg Eiendomsgebyrer teknisk drift Med følgende unntak: Gebyrene for vann og avløp økes gjennomsnittlig med 3,25%. Tilknytningsavgiften for vann fastsettes til kr mva, og tilknytningsavgiften for avløp fastsettes til kr mva Gebyrene for konsesjons- og delingssaker (kapittel D) vedtas i samsvar med rådmannens fremlagte endringsforslag. 2. Formannskapet gis fullmakt til å foreta om nødvendige ytterligere detaljeringer utover hva som framgår av de nevnte punkter. III. 1. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet slik det fremgår i budsjettskjema 1A og 1B i Budsjett 2012 og økonomiplan Med følgende unntak: Finansutgiftene reduseres med kr og rammen for skole økes tilsvarende, jfr. pkt. 2 nedenfor. 2. Kommunestyret vedtar de økonomiske rammer som er satt for tjenesteområdene med de konsekvenser og tiltak som er beskrevet for de respektive tjenesteområder/resultatområder med følgende unntak: Ingen nye stillinger opprettes i tjenesteområdene/resultatområdene før pågående organisasjonsgjennomgang er sluttført. Reduksjonen av antall årsverk innen grunnskolen reduseres fra 5 til 4 i Inndekningen finansieres med reduserte finansutgifter (kr ) IV. 1. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet slik det framgår av oppstilling over investeringsprosjekter med finansiering i budsjettskjema 2A og 2B. Med følgende unntak: tiltakene Høydebasseng Hov (prosjekt 07013) og Vannledning Granum Monsestuen (prosjekt 12007) utsettes med ett år. 2. Kommunestyret vedtar at det i 2012 kan opptas lån med til sammen kr ,- som serielån med løpetid 20 år, uten avdragsfri periode. V. Formannskapet gis fullmakt til å disponere følgende poster: Årets budsjettreserve kr 0, Avsetning lønnsøkning kr ,-. 5

6 VI. Kommunestyret ber om at det foretas en utredning av muligheten for en omprioritering av ressursene, slik at det blir rom for tidlig innsats i grunnleggende lese-/skriveferdighet, engelsk og matematikk, på småskoletrinnet 1 4. trinn i tråd med den nasjonale kvalitetssatsningen i skolen. Siktemålet for å utrede muligheten for slik omprioritering vil på sikt kunne være å kunne redusere behovet for spesialundervisning og mer tilpasset undervisning for alle elever. VII: Kommunestyret ber om at det foretas en utredning med tanke på fordeling av barnehageplasser ved neste hovedopptak kan gjøres todelt slik at alle plassene i grendebarnehagene blir fylt opp. Utredningen bes om å omfatte en vurdering av om det først kan foretas en fordeling av søkere til grendebarnehagene iht antall vedtektsfestede plasser, evt. supplert ved loddtrekning blant uprioriterte søkere i en av de største barnehagene. Deretter en vurdering av om det kan foretas en fordeling av søkere til de større barnehagene etter dagens fremgangsmåte. 6

7 2. Innledning Etter rammer fastlagt av formannskapet legger rådmannen med dette fram forslag til økonomiplan med årsbudsjett som består av budsjett 2012 og økonomiplan Økonomiplandokumentet er et resultat av innføring av nytt styringssystem og legger vekt på måling av oppnådde resultater på tjenestene. Foreliggende økonomiplan med årsbudsjett er det andre dokumentet i det nye styringssystemet. Alt er ikke på plass. Sentralt i det nye systemet er indikatorer som skal si noe om oppnådde kvaliteter på tjenestene gjennom bl.a. bruker- og medarbeiderundersøkelser. På grunn av omdisponering av stillinger i administrasjonen har det i liten grad vært arbeidet med nytt styringssystem i Meningen er at det skal gjennomføres bruker- og medarbeiderundersøkelser for alle tjenester hvert andre eller tredje år. På denne måten vil en se hvordan det enkelte tjenesteområde ligger an både sammenlignet med andre kommuner og ikke minst hvordan kvaliteten på tjenesten har utviklet seg siden forrige undersøkelse. Disse resultatene vil så danne grunnlag for prioritering av ressursene i neste års økonomiplan med årsbudsjett. Det betyr at det vil være aktuelt med tiltak for de enkelte tjenesteområder som både kan øke og redusere budsjettet for de kommende årene, alt etter hvilke resultat som oppnås. Først når det har gått to til tre år og alle indikatorer er på plass, vil en ha grunnlag for en god og samlet prioritering har imidlertid vært preget av hvordan organisasjonen skal gjennomføre omstillingsoppgaver som store nedskjæringer forårsaker. I pågående organisasjonsgjennomgang er det påpekt at Søndre Land kommune har et omstillingsbehov på ca kr 20 mill. Arneson Consulting er innleid som rådgiver for å foreta en objektiv og uhildet gjennomgang av hele organisasjonen. I dette arbeidet skal det belyses effektiviserings- og forbedringsmuligheter samt foretas en evaluering av dagens organisasjonsmodell og eventuelt anbefale ny organisasjonsmodell. Foreliggende budsjett og økonomplan har tatt utgangspunkt i at aktivitetsnivået må reduseres med 10 mill. kr. sammenlignet med året før, og er utarbeidet parallelt med pågående organisasjonsgjennomgang, men uten å forskuttere konkret anbefaling og politiske vedtak. Det innebærer at det må fremlegges et justert budsjett etter politisk vedtatt organisasjonsgjennomgang. De overordnede målsettingene for kommunens virksomhet skal i prinsippet ligge i kommuneplanen. Det vil imidlertid være nødvendig med en gjennomgang og revisjon av kommuneplanen med sikte på å formulere hensiktsmessige og målbare mål. Det nye styringsdokumentet er et endringsdokument som skal fange opp og planlegge aktuelle endringer i den kommunale virksomheten. Meningen er at styringsdokumentet skal gi et samlet bilde av alle tjenestene som i sum skal beskrive kommunens virksomhet. 7

8 3. Ressurser, rammebetingelser og overordnede hensyn Dette kapittelet skal gi en oversikt over kommunens ressurser, rammebetingelser og de overordnete hensyn som må tas i den økonomiske planleggingen. 3.1 Kommunens økonomiske situasjon Driftsresultat Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Søndre Land Søndre Land 2009 Gruppe 10 Oppland Landet 0,4-2,7 1,6 1,5 1,1 1,8-0,1 2,7 3,3 2, Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Brutto driftsresultat viser utviklingen i selve driften. I siste 10-års periode har resultatet gått opp og ned, men fra 2006 og fram til 2009 har resultatet hatt en negativ utvikling. I var brutto driftsresultat igjen positivt, men likevel på et litt for svakt nivå. I netto driftsresultat er finansinntekter og finansutgifter tatt med. Her ser vi også at resultatet har gått opp og ned. I 2008 ble netto driftsresultat sterkt negativt påvirket av en global finanskrise gjennom store tap på kommunens langsiktige plasseringer. I årene 2009 og var det gode resultater på kommunens finansinntekter, og dette var sterkt medvirkende til et relativt tilfredsstillende netto driftsresultat på 1,8 % i. Anbefalt nivå for netto driftsresultat er imidlertid 3-5 %. Fondsbeholdning Kommunens kapital, fondsmidler og avkastningsfond har vært på stabilt nivå de siste årene, etter en nedgang fra 2007 til Tabellen viser nominelle verdier, uten justering for inflasjon Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond SUM fondsmidler

9 Lånegjeld Lånegjelden har de siste årene ligget på et ganske stabilt nivå, og ligger nå på 51,0 % av brutto driftsinntekter. Søndre Land kommune har i tillegg store pensjonsforpliktelser, som også må regnes som en gjeldsforpliktelse. Disse forpliktelsene skriver seg i stor grad fra vertskommunerollen for alle psykisk utviklingshemmede som tidligere var institusjonsboere i kommunen, og som førte til at kommunen måtte tilsette mange medarbeidere på 1990-tallet. For alle disse har kommunen forpliktelser til framtidig pensjonsutbetalinger Lånegjeld Nye lån Søndre Land Søndre Land 2009 Gruppe 10 Oppland Landet Langsiktig lånegjeld i % av 193,2 192,0 188,2 180,1 177,3 brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Pensjonsforpliktelse i % av brutto driftsinntekter 142,2 139,9 106,5 105,3 98,9 Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån. Kilde: SSB 3.2 Årsverk og sykefravær Følgende tabell sammenligner budsjetterte årsverk fordelt på tjenesteområder per 1. november 2011 med. Budsjetterte årsverk Administrativ ledelse 3,40 3,40 Støttefunksjoner 26,40 26,40 Plan, miljø og næring 6,50 5,50 Grunnskole 102,40 103,40 Helse og omsorg 254,50 257,50 Bygg og eiendom 30,70 31,70 Kultur 6,50 7,10 Teknisk drift 16,98 17,60 Barnehage 56,39 59,00 Barn og familie 20,28 19,98 Sosiale tjenester 14,60 14,60 SUM 538,65 546,18 Tabell: Utvikling i årsverk

10 Det har siste året vært lagt ned betydelig ressursinnsats for gjennomgang og kvalitetssikring av hjemmelsregistret for å få best mulig grunnlag for lønnsbudsjettet. Med utgangspunkt i årsverk oppgitt per kommer det reduksjon i samsvar med vedtatt nedbemanning på 14,6 årsverk i 2012 og konsekvensene av generell rammereduksjon til tjenesteområdene, jfr. kap. 5. Sykefravær Tjenesteområder: Per 3.kv.2011 Adm. ledelse 2,2 % 0,5 % 0,6 % 1,3 % 0,2 % 0,0 % Støttefunksjoner 6,6 % 4,7 % 4,1 % 3,6 % 6,0 % 6,2 % Grunnskole 6,3 % 7,4 % 7,2 % 5,3 % 5,6 % 5,8 % Barnehager 12,4 % 10,7 % 12,0 % 10,8 % 7,5 % 8,5 % Barn og familie 8,1 % 7,0 % 5,4 % 10,3 % 9,3 % 10,7 % Helse og omsorg 11,2 % 12,5 % 10,9 % 11,1 % 10,1 % 9,6 % Sosialtjenesten 3,6 % 5,1 % 6,8 % 12,8 % 10,4 % 5,3 % Kultur 3,4 % 12,7 % 10,5 % 1,2 % 2,8 % 4,8 % Teknisk drift 9,4 % 14,4 % 14,3 % 14,9 % 6,1 % 9,7 % Plan, miljø og næring 15,9 % 7,6 % 1,4 % 0,6 % 1,4 % 1,4 % Bygg og eiendom 6,1 % 13,1 % 6,6 % 13,0 % 12,3 % 5,6 % Totalt 9,3 % 10,4 % 9,2 % 9,6 % 8,5 % 8,0 % Tabell: Sykefravær i Søndre Land kommune 2006 til 3. kvartal 2011 fordelt på tjenesteområder Den positive trenden med nedgang i sykefraværet fortsetter i Dette er meget positivt i en tid med fokus på organisasjonsgjennomgang og generell reduksjon i budsjettrammer. Likevel understrekes det at fraværet fortsatt er for høyt og at det systematiske arbeidet med å redusere sykefraværet må fortsette. Gjennom IA (inkluderende arbeidsliv) er det satt fokus på nærvær i stedet for på fravær. Gjennom IA arbeidet er det satt en målsetning om å komme ned på 7,5 % sykefravær i løpet av Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen er viktig av flere grunner. Færre innbyggere betyr blant annet nedgang i kommunens inntekter, mangel på kvalifisert arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning. Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre. I likhet med mange av distriktskommunene i innlandet har også Søndre Land hatt en nedgang i befolkningen. Fra 2003 til og med tredje kvartal 2011 er folketallet redusert med 274 innbyggere. I 2009 og var det imidlertid en liten oppgang, med påfølgende nedgang per 3. kvartal

11 Aksetittel Søndre Land kommune Budsjett 2012 og økonomiplan Utvikling folketall Søndre Land kv.2011 Figur 1: Folketallet i Søndre Land kommune 2003 til 3.kv Tall per Kilde: SSB Tabellen nedenfor spesifiserer utviklingen i folketallet i perioden 2006 til 3.kv Det bemerkes et betydelig fødselsunderskudd hvert år i hele perioden, med rekordlavt antall fødte i kv.2011 Folketallet pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Innflyttinger, innenlands Utflyttinger, innenlands Nettoinnflytting Folketilvekst Tabell: Spesifisert utvikling folketallet i Søndre Land kommune 2006 til 2.kv Tall per Kilde: SSB Befolkningen fordelt på alder Alderssammensetningen har betydning for etterspørselen etter kommunale tjenester, og vil også kunne gi en indikasjon på hvordan etterspørselen vil utvikle seg i årene framover. År Søndre Land Alle kommuner Oppland Kommunegruppe 10 Folkemengden i alt 5837 : : : Andel 0 åringer 0,6 % 1,3 % 1,0 % 1,2 % Andel 1-5 år 5,1 % 6,2 % 5,3 % 6,1 % Andel 6-15 år 12,2 % 12,5 % 12,1 % 13,3 % Andel år 4,2 % 3,9 % 3,9 % 4,3 % Andel år 6,6 % 7,8 % 7,3 % 7,6 % Andel år 54,5 % 55,3 % 54,2 % 53,4 % Andel år 11,2 % 8,5 % 10,4 % 9,0 % Andel 80 år og over 5,6 % 4,5 % 5,7 % 5,1 % Tabell: Befolkningens alderssammensetn i S. Land sammenlignet med komm.gr 10, fylket og landet i. Kilde: SSB Tabellen viser at Søndre Land har den laveste andelen av befolkningen under 15 år og den høyeste andelen år sammenlignet med de andre kommunene. 11

12 Prognoser for befolkningsutviklingen år år år år år år år år eller eldre Tabell: Framskrevet folkemengde i Søndre Land kommune. Forutsetning om Middels nasjonal vekst. Kilde: SSB Tabellen viser fremskrevet folkemengde i Søndre Land kommune under forutsetning av middels nasjonal vekst. Forutsetning kan sannsynligvis være for god, siden prognosen viser en svak økning i befolkningen i løpet av økonomiplanperioden. Nedgangen er relativt sett sterkest i aldersgruppen 6 12 år og år. Økningen er relativt sterkest i aldersgruppen år. Arbeidsledighet Oktober 2011 Søndre Land 1,6 % 3,6 % 2,3 % 2,2 % Gjøvik-regionen 2,0 % 2,5 % 1,9 % 1,9 % Oppland 1,9 % 2,2 % 2,2 % 2,1 % Hele landet 2,0 % 2,6 % 2,7 % 2,4 % Tabell: Registrert arbeidsledige ved utgangen av året og utgangen av oktober Kilde SSB Etter en betydelig økning i arbeidsledigheten i Søndre Land i 2009 har andelen arbeidsledige sunket siden, og er nå på nivå med Oppland fylke og under landsgjennomsnittet. 12

13 4. Mål og utfordringer Økonomiplan med årsbudsjett er styringsdokumentet i styringssystemet for Søndre Land kommune. Hensikten er at dokumentet skal koble mål og tiltak i kommuneplanen med økonomiske rammer. 4.1 Kommuneplanens visjon og hovedmål Kommuneplanens visjon for lokalsamfunnet er: Trivsel, tilhørighet og trygghet. Ut fra denne overordnete visjonen er det formulert følgende hovedmål for utviklingen i Søndre Land. 1. Øke innbyggertallet, og stimulere til en stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen 2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge 3. Fremme folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester 4. Utvikle en attraktiv arbeids- og bokommune 5. Videreutvikle et aktivt kultur- og fritidstilbud 6. Utvikle lokaldemokratiet. Det er behov for å gå gjennom kommuneplanen med sikte på å få målformuleringer som kan være mer hensiktsmessige for operative mål i de årlige økonomiplanene. 4.2 Folkehelse Folkehelsearbeid defineres i ny Lov om Folkehelse som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Direkte i den forstand at den skal gi innbyggerne en målbar helsegevinst. Indirekte, ved at tiltak får som konsekvens at innbyggerne opplever en bedring i livskvaliteten gjennom glede, trivsel og mestring. Søndre Land kommune har en god tradisjon for å utøve godt folkehelsearbeid gjennom mange år. Særskilt fremheves fokus på fysisk aktivitet. I økende grad vil folkehelsetiltakene måtte omfatte andre livsstils områder (kosthold, tobakk, alkohol / rus). I samsvar med intensjonene i Samhandlingsreformen og Lov om Folkehelse som innføres i 2012 vil alle kommunene få et større ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid. Kommuner skal ivareta folkehelseperspektivet i alle kommunale planer og saker som fremlegges for politisk behandling. Økonomiplan budsjett for 2012 innebærer en styrking av Søndre Land kommunes satsning på folkehelse. I flere år har Søndre Land kommune hatt en 20 % stilling, til nå delfinansiert gjennom partnerskapsmidler fra fylkeskommunen, og organisert gjennom et samarbeid med Øverby Helsesportsenter. Partnerskapsmidlene reduseres, og folkehelsearbeide i kommunene forutsettes stadig mer egenfinansiert. Samarbeide med Øverby vil også opphøre i 2012 som følge av endringer i senterets funksjon. 13

14 Tjenesteområde Helse og omsorg er gjennom frie inntekter tildelt kr 7,7 mill for å ivareta Samhandlingsreformen, herunder forebyggende helseaktiviteter. I budsjett for 2012 er det prioritert opprettelse av 50 % stilling som Frisklivskoordinator. I tillegg er det avsatt kr 0,5 mill til tiltak som fremmer folkehelsen med fokus på forebygging. Dette innebærer at Søndre Land kommune planlegger å benytte ca 10 % av tildelte midler knyttet til Samhandlingsreformen til dedikert folkehelsearbeid i I tillegg planlegges det videreføring av forebyggende eller folkehelseaktiviteter i regi av øvrige tjenesteområder og folkehelsekomitéen. Søndre Land kommune har siden 2006 hatt en egen folkehelsekomité. Folkehelsekomitéen prioriterer per tid gjennomgang av eksisterende handlingsplan for folkehelse fra 2008 med den målsetning å ferdigstille en revidert strategiplan for folkehelsearbeidet i Søndre Land kommune innen , som kommer til politisk behandling på nyåret Nytt styringssystem Innføringen av nytt styringssystem var viet mye oppmerksomhet i. Det ble blant annet gjort et omfattende arbeid for å finne fram til kvalitetsindikatorer for den enkelte tjeneste, og presentert tall for disse indikatorene. Det ble gjennomført brukerundersøkelser på områdene vann og avløp, SFO og barnehage. Økonomiplandokumentet for 2011 til 2014 fikk en ny utforming som følge av arbeidet med nytt styringssystem, og det ble utviklet et årshjul for resultatstyring. I 2012 vil det bli fokusert på følgende områder: Videre arbeid med kvalitetsindikatorer for publikumsrettete og administrative tjenester Utvikle styringskort for tjenestene Gjennomføre flere brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelse Sette mål for tjenesteproduksjonen samt etablere rutiner for å rapportere måloppnåelse Videreutvikle styringsdokumentene (årsmelding, tertialrapport og økonomiplan) Videreutvikling av nytt styringssystem må også sees i sammenheng med større fokus på rammestyring. 4.4 Hovedutfordringer med tiltak Søndre Land kommune står ovenfor betydelige utfordringer i kommende planperiode. Hovedutfordringene skisseres med utgangspunkt i dimensjonene økonomi, demografi og organisasjon Økonomi Den største utfordringen i planperioden vil fortsatt være å tilpasse kommunens driftsutgifter til inntektsgrunnlaget. Gapet mellom kommunens driftsutgifter og inntektsgrunnlaget er beregnet til ca kr 20 mill. Dette innebærer en betydelig omstilling for Søndre Land kommune. Dette er ikke en ny situasjon for Søndre Land kommune. Netto driftsresultat (økonomisk resultat) er et regnskapsbegrep som viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat på rundt 3 14

15 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi. Søndre Land kommunes gjennomsnittlige økonomiske resultat har de siste fire årene vært negativt. På denne bakgrunnen er Arneson Consulting engasjert som ekstern rådgiver for å foreta en organisasjons-gjennomgang av Søndre Land kommune. Det innebærer en gjennomgang av hele organisasjonen for å identifisere forbedringsmuligheter og effektiviseringstiltak, samt foreta en evaluering av organisasjonsmodellen og eventuelt anbefale ny organisasjonsmodell. Arbeidet ble påbegynt i slutten av august 2011 og blir administrativt ferdigstilt i løpet av desember med planlagt politisk behandling januar I flere år framover vil kommunen stå foran store utfordringer med nedbygging av vertskommuneansvaret i takt med at brukere faller fra. Samtidig som nedbyggingen vil øke, må man møte det økte og mer kompliserte pleiebehovet hos vertskommunebrukerne etter hvert som disse blir eldre. Rapporten om nedtrapping av vertskommunetilskuddet datert , viser de økonomiske utfordringene kommunen står overfor i årene framover. Basert på en bortgang av fire brukere i året vil vertskommuneinntektene ta slutt i Da vil inntektene være redusert fra ca 64 mill i dag til ca 35 mill med dagens regime der det reduseres med 1,8 mill i året i tjenestetilbudet til vertskommunebrukerne. Dette betyr at de gjenstående 30 mill blir borte over natta når vi kommer til Det vil være svært utfordrende å gjennomføre de nødvendige bemanningsreduksjoner etter hvert som frafallet skjer og de økonomiske overføringer av vertskommunetilskuddet trappes ned. Utfordringene er ekstra store fordi kommunen med gjeldende vedtak bare tar ut halvparten av vertskommunetilskuddet hvert år, mens den andre halvparten brukes på andre formål og akkumuleres i perioden. Dersom denne utviklingen holder fram vil det altså bli et brutalt kutt den dagen vertskommunetilskuddet blir borte. I tillegg har kommunen mange unge ressurskrevende brukere. Dette gir store ekstra kostnader, samtidig som det setter betydelig krav til kompetanse hos de ansatte. Søndre Land har en langsiktig plassering av sin kapital som forvaltes i samsvar med kommunens økonomireglement. Dette innebærer at avkastningen skal dekke nødvendig avsetning til bufferkapital og inflasjonsjustering. I likhet med 2008 (finanskrisa) er det i 2011 betydelig turbulens i aksjemarkedet med kraftig nedgang. Dette skyldes primært høy statsgjeld i flere europeiske land og en generell frykt i aksjemarkedet for at verdensøkonomien skal gå inn i en resesjon (negativ veksttakt). For Søndre Land betydde finanskrisen at bufferkapitalen ble brukt opp ved regnskapsavslutningen for 2008 og er etter dette ikke bygget tilstrekkelig opp igjen. Det har heller ikke vært rom for inflasjonsjustering. Inntil bufferkapitalen er kommet på et tilfredsstillende nivå og kapitalen er inflasjonsjustert, vil det i tråd med finansreglementet ikke være aktuelt å legge inn avkastning fra kapitalen i driftsbudsjettet. Søndre Land kommune står overfor betydelig økte pensjonskostnader i kommende planperiode. I likhet med alle andre kommuner i landet, har de ansatte i Søndre Land kommune fortsatt en ytelsesbasert pensjonsordning. Den innebærer at de ansatte er garantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Dermed må kommunen øke avsetningen til pensjon når avkastningen utvikler seg dårlig, og når lønnsveksten øker. Det er med andre ord kombinasjonen av krise ute og gode tider i Norge som er forklaringen. Mens krisen har bremset lønnsveksten i de fleste andre land, har norske lønninger fortsatt ufortrødent oppover. Da offentlige pensjoner skal sikre de ansatte en viss andel av 15

16 den lønnen de har når de slutter, som oftest 66 prosent, blir regningen for arbeidsgiver større, jo høyere lønnen er. I tillegg bidrar lavere renter og dårlig børsavkastning til å forsterke problemet. Jo lavere avkastning en kan vente å få på pensjonsmidlene, desto mer må spares for å finansiere en gitt sluttsum frem i tid. Lave, lange renter skaper i tillegg trøbbel for pensjonsleverandørene, forsikringsselskapene som forvalter midlene. I det norske systemet er de pålagt å garantere en viss avkastning (grunnlagsrente) på kundenes midler hvert år. Finanstilsynet senket nylig grunnlagsrenten fra 3,0 til 2,5 prosent på ny opptjening. Problemet er at den på tidligere opptjening kan være både tre og fire prosent, slik at den gjennomsnittlige garantien selskapene må levere er langt høyere Demografi Som tidligere nevnt er befolkningsutviklingen er viktig av flere grunner. Færre innbyggere betyr blant annet nedgang i kommunens inntekter (statlig rammetilskudd), mangel på kvalifisert arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning. Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre. I likhet med mange av distriktskommunene i innlandet har også Søndre Land hatt en nedgang i befolkningen. Fra 2003 til og med tredje kvartal 2011 er folketallet redusert med 274 innbyggere. I 2009 og var det imidlertid en liten oppgang, grunnet høy netto innvandring. Per tredje kvartal 2011 er folketallet redusert med 69 i Søndre Land kommune. Spesielt bekymringsfullt er fødselsunderskuddet som har vært betydelig siste fem år. Fødselsunderskuddet var rekordhøyt i med 41 og status per 1. oktober 2011 viser et fødselsunderskudd per tredje kvartal 2011 på hele 35. Det er befolkningstallet 1.7. året før budsjettåret og 1.1 i budsjettåret som har betydning for rammetilskuddet. Hva slags betydning endring i folketall har for kommuneøkonomien avhenger av endringen av alderssammensetningen. Den viktigste, men kanskje mest krevende oppgaven kommunen står overfor, er å finne virkningsfulle tiltak som kan skape en positiv befolkningsutvikling på lang sikt. Det er i denne forbindelse viktig å markedsføre Søndre Land som en attraktiv bostedskommune. På bakgrunn av disse store utfordringene har kommunen fått statlige omstillingsmidler på 1,25 mill på årsbasis. Dette har gjort det mulig å sette i gang prosjektet Opptur Søndre Land, foreløpig for en periode på to år. Her er flere eksterne krefter engasjert for å utarbeide en forretningsplan som skal bidra til økt aktivitet og etablering av nye virksomheter og arbeidsplasser i kommunen. Næringsutviklingsarbeid, som skal bidra til å sikre eksisterende og skape nye arbeidsplasser, er en betydelig utfordring for kommunen og 2009 var dramatiske år med konkurs både i Ultimat AS og Hov Møbelindustri Dokka Møbler AS, som førte til at bortimot 60 arbeidsplasser gikk tapt. Ingen nye arbeidsplasser av betydning har blitt skapt i eller hittil i år. Næringsutviklingsarbeidet i kommunen må sees i sammenheng med Prosjekt opptur. 16

17 4.4.3 Organisasjon For en kommune med så betydelig omstillingsbehov som Søndre Land er det viktig å legge forholdene til rette for å øke kompetansen både med faglig påfyll for alle medarbeidere og med nyrekruttering. Et stramt arbeidsmarked har bydd på ekstra utfordringer med å rekruttere og beholde medarbeidere. Det er derfor viktig for Søndre Land kommune å arbeide systematisk med omdømmebygging og generelt fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Søndre Land kommune hadde et sykefravær på over 10 % i 2007, og som steg til over 12 % i 1. kvartal Seinere er sykefraværet gradvis gått nedover og den positive trenden med nedgang i sykefraværet fortsetter i Dette er meget positivt i en tid med fokus på organisasjonsgjennomgang og generell reduksjon i budsjettrammer som innebærer større krav til effektivitet Oppsummering Det økonomiske omstillingsbehovet for Søndre Land kommune er beregnet til å være ca kr 20 mill på kort sikt. Realisering av dette omstillingsbehovet vil bidra til at Søndre Land kommune vil få økonomisk handlingsrom til oppbygging av kommunens fondsreserver og finansiering av påkrevde investeringer. Det er derfor avgjørende at pågående organisasjonsgjennomgang resulterer i en vedtatt tiltaksplan. Deretter kommer gjennomføringen av tiltaksplanen, som er planlagt i 2012 og Gjennomføring av en tiltaksplan i størrelsesorden kr 20 mill vil bli krevende for Søndre Land kommune og stille strenge krav om fokus og streng prioritering, samt en organisasjon som står samlet om målsetningen med organisasjonsgjennomgangen. På lengre sikt har kommunen en formidabel oppgave ved å tilpasse seg driftsnivået uten vertskommunerollen. Pensjonsforpliktelsene er allerede betydelig høyere enn sammenliknbare kommuner. Dette vil etter all sannsynlighet føre til en betydelig økning i pensjonsutgifter både på kort og lang sikt. I tillegg må driftsbudsjettet reduseres med 64 mill kr. Anslagsvis blir 15 mill brukt på andre oppgaver enn vertskommunebrukerne. Det bør så snart som mulig lages en realistisk nedtrappingsplan som inneholder oppbygging av et eget pensjonsfond til å dekke framtidige økte kostnader knyttet til vertskommuneansvaret. 17

18 5. Budsjettprofil 5.1 Frie inntekter Veksten i frie inntekter fra 2011 til 2012 er for Søndre Land sin del lavere enn gjennomsnittet for kommunesektoren. Denne negative utviklingen skyldes i hovedsak: Negativ befolkningsutvikling i kommunen Reduksjon av skjønnsmidler på 2,3 millioner kroner Rammetilskuddet for 2012 inneholder dessuten midler til samhandlingsreformen på 7,7 mill. Dette er nytt fra Fordelingen av frie inntekter på de ulike inntektsordningene er som følger: Budsjett 2012 Anslag Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd Momskompensasjon Investeringskompensasjoner Ressurskrevende tjenester Statstilskudd flyktninger SUM Skatteinntektene. Skatteinntektene er budsjettert med kr for Anslaget er i samsvar med KS Prognosemodell. Rammetilskudd I følge Statsbudsjettet for 2012 vil Søndre Land kommune motta følgende rammetilskudd. (Tallene er sammenlignet med opprinnelig budsjett for 2011) Endring Inntektsutjevnende tilskudd Innbyggertilskudd (ex. Samhandlingsreformen) Samhandlingsreformen Utgiftsutjevnende tilskudd Overgangsordninger Utenfor overgangsordningen Distriktstilskudd Sør-Norge Skjønnsmidler Sum Tallene er i henhold til KS Prognosemodell. Finansiering av Samhandlingsreformen, som er ny i 2012 er egentlig inkludert i innbyggertilskuddet, men for at tallene skal være mest mulig sammenlignbare er Samhandlingsreformen spesifisert på egen linje. 18

19 Vertskommunetilskuddet. Vertskommunetilskuddet er kompensasjon som Søndre Land kommune mottar for å dekke ekstra utgifter i forbindelse med at mange tidligere beboere på institusjoner (og hjemmehørende i andre kommuner) etter Ansvarsreformen i 1991 ble innbyggere i Søndre Land kommune. Vertskommunetilskuddet er for 2012 budsjettert med 64,5 mill., og er basert på antall vertskommunebrukere i kommunen pr. utgangen av. Dette var 66 personer. Ordningen er slik at hver vertskommune beholder 50 % av vertskommunetilskuddet ved bortfall av en bruker så lenge en ligger under landsgjennomsnittet. Det er også en inntektsgarantiordning for nedtrappingen av vertskommuneordningen. Ingen kommune kan miste mer enn 300 kr pr innbygger som følge av bortfall av vertskommunebrukere. Det vil si at Søndre Land kommune kun kan miste vel 1,8 mill kr, som er tilsvarende kuttet i Hjemmetjenesten/Helse og omsorg ved bortfall av fire brukere pr år. Ved bortfall av f. eks fem brukere ett år går den teoretiske reduksjonen over til en heftelse for kommunen. Hvis en da neste år skulle ha bortfall av tre så slår denne heftelsen inn og en mister allikevel tilskudd for fire. Tilskuddet faller først bort to år etter (ikke påfølgende budsjettår) Ressurskrevende tjenester For å bli omfattet av denne inntektsordningen må kommunens netto utgifter til lønn i 2011 overstige innslagspunktet på kr ,- per bruker. I statsbudsjettet for 2012 er innslagspunktet økt til Kommunene får kompensert 80 % av faktiske utgifter utover innslagspunktet. Statstilskudd flyktninger Kommunen mottar integreringstilskudd for de flyktninger som er bosatt i Søndre Land. Tilskuddet blir gitt i 5 år fra bosettingen skjer. Fram til 2005 har det vært slik at kommunen har mottatt tilskudd i et større omfang enn de utgiftene en har hatt. Den vesentligste årsaken er at flyktningene relativt raskt har kommet i inntektsgivende arbeid. Overskuddet er avsatt slik at en eventuelt vil kunne nytte avsetningen når integreringstilskuddet opphører. De siste årene har kommunen måttet bruke av fondet for å dekke utgiftene, og en fortsettelse av denne utviklingen vil bruke opp flyktningfondet. Da må utgiftene utover integreringstilskuddet dekkes over kommunens ordinære budsjett. Investeringskompensasjoner Investeringskompensasjoner er i henhold til nedenstående tabell budsjettert med 2,708 mill., som er en økning på 0,041 mill. i forhold til budsjettet for 2011 på 2,667mill. Hovli sykehjem Hovli eldresenter I Hovlihagen Hovli eldresenter II Reform Investeringspakke skole Til sammen

20 Oversikt drift Tabellen viser tall for alle resultatområdene for hele planperioden. For årene 2013, 2014 og 2015 er det tatt hensyn til konsekvenser av den pågående organisasjonsgjennomgang. Dette er lagt inn i området 30 Felles Støtte Plan, miljø, næring Skole ) Helse og omsorg Bygg og eiendom Kultur Teknisk drift Barnehager Barne og familie Sosialtjenesten Felles Overført kirkelig felleråd Administrativ ledelse Politisk ledelse Skatter og rammetilskudd Renter og finans ) RESULTAT ) I forhold til budsjettforslaget, er rammene til skole og renter og finans endret i samsvar med vedtakets punkt III. Finansinntekter Tabellen under gir en oppsummering av ulike plasseringsalternativer for kommunens langsiktige finansielle aktiva, av maksimale og minimale rammer i henhold til punkt i kommunens finansreglement. I tillegg angis normalposisjonen for plasseringsalternativene: Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60 % Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Budsjettert avkastning av de langsiktige plasseringene i 2012 er 6,0 mill. Tilsvarende beløp er budsjettert som avsetning til fond, slik at avkastningen ikke går inn i driften som disponible inntekter. Dette er imidlertid en svært uforutsigbar inntekt, spesielt hva angår avkastning av aksjefondene. I budsjettet for 2012 er det derfor ikke budsjettert noen avkastning på aksjefondene. Avkastningen på 6,0 mill er således en beregnet normalavkastning på de øvrige langsiktige plasseringene. 20

21 5.2 Brukerbetaling og leieinntekter Satsene for leieinntekter og brukerbetaling framgår av vedlegg 1. Gebyrregulativet som omhandler gebyrer hjemlet i Plan- og bygningsloven og Delingslov/Matrikkellov har vært endret både i 2009 og på grunn av endringer i lovverket. For 2011 og 2012 er gebyrene endret i samsvar med deflatoren. Dette innebærer en økning på 3,25 % fra 2011 til Endringen av de øvrige gebyrene er omhandlet innenfor de respektive tjenesteområder. 5.3 Utgifter Pris og lønnsforutsetninger I forslaget til budsjett og økonomiplan er det lagt til grunn en forventet prisvekst på 1,75 % og lønnsvekst på 4,0 %, som tilsvarer en deflator på 3,25 %. Avsetningen til lønnsoppgjøret 2012 er kr. 9,2 mill. Gjeld, renter og avdrag Det er budsjettert med avdrag på lån på 17,3 mill. og renter på lån med 7,5 mill. Tjenesteproduksjon og administrasjon Følgende tabell viser fordeling av netto driftsutgifter. Budsjett 2012 Budsjett 2011 Endring %-endring Støttefunksjoner % Plan, miljø og næring % Grunnskole ) % Helse og omsorg % Bygg og eiendom % Kultur % Teknisk drift % Barnehage % Barn og familie % Sosiale tjenester % Fellesutgifter % Overføring til fellesrådet % Administrativ ledelse % Politisk ledelse % ) ,5 % 1) I forhold til budsjettforslaget, er rammen til skole endret i samsvar med vedtakets punkt III. Økningen i utgiftsrammen for Helse og omsorg inkluderer utgifter til Samhandlingsreformen med 7,7 mill., mens for Barn og familie inneholder økningen utgifter forbundet med etablering av en barnebolig med heldøgns bemanning med 1,9 mill. Generelt: Med en generell prisstigning på 1,75 % og en lønnsøkning på 4 % som forutsetning, er det foretatt betydelige utgiftsreduksjoner innenfor de fleste områder for å komme ned på de budsjetterte utgifter som er vist i tabellen. 21

22 5.4 Saldering Når det nye styringssystemet er kommet skikkelig i gjenge vil resultatet for de ulike tjenestene fortelle noe om hvordan kvaliteten på disse er, bl.a. gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser. Kvaliteten på tjenestene vil da være et godt grunnlag for å prioritere bruken av ressursene. Dette grunnlaget vil vi først få til neste budsjett. I pågående organisasjonsgjennomgang er det påpekt at Søndre Land kommune har et omstillingsbehov på ca kr 20 mill. Arneson Consulting er innleid som rådgiver for å foreta en objektiv og uhildet gjennomgang av hele organisasjonen. I dette arbeidet skal det belyses effektiviserings- og forbedringsmuligheter samt foretas en evaluering av dagens organisasjonsmodell og eventuelt anbefale ny organisasjonsmodell. Foreliggende budsjett og økonomplan er blitt utarbeidet parallelt med pågående organisasjonsgjennomgang, men uten å forskuttere konkret anbefaling og politiske vedtak. Det innebærer at det må fremlegges et justert budsjett etter politisk vedtatt organisasjonsgjennomgang. Ved utarbeidelse av netto budsjettrammer for 2012 er opprinnelige rammer konsekvensjustert for lønns- og prisstigning samt vedtak med økonomisk påvirkning og prioriterte tiltak. Etter konsekvensjusterte rammer viste budsjettet for 2012 en underdekning på ca kr 9,5 mill. Dette selv om opprinnelige rammer for 2012 allerede inneholdt vedtatt nedbemanning som vist nedenfor SUM Støttefunksjoner -1,0-1,0 Plan, miljø og næring Grunnskole -2,0* -4,0-6,0 (fra august 2011) (fra august 2012) Helse og omsorg - 2,0-4,0-6,0 (+ vertskommunenedtrapping) Bygg og eiendom -1,0-1,0 Kultur -0,6-0,6 Teknisk drift -1,0-1,0 Barnehage -3,0-3,0 Barn og familie -1,0-1,0 Sosiale tjenester -1,0-1,0 SUM - 6,6* -14,0-20,6 * Vedtatt nedbemanning på to i grunnskolen i 2011 ble vedtatt redusert til en. Denne reduksjonen er ikke fordelt på andre tjenesteområder. Ved omregning fra årsverk til kroner beløper vedtatt nedbemanning på 14 årsverk i 2012 seg til ca kr 5 mill. Det er tatt hensyn til at ikke alle årsverksreduksjoner har helårsvirkning. Som vist tidligere i dette kapitlet er inntektsgrunnlaget (fri inntekter) for Søndre Land kommune ca kr 339,4 mill. Beløpet fremkommer ved å ta utgangspunkt i sum frie inntekter på ca kr 364,3 mill fratrukket kostnader til renter og finans på ca kr 24,8 mill. Kr 339,4 mill er derfor tilgjengelig ramme til fordeling per tjenesteområder for dekning av netto driftsutgifter. 22

23 Tabellen nedenfor oppsummerer fordelingen per tjenesteområde. Vedtatt nedbemanning i forrige øk.plan - Årsverk Vedtatt nedbemanning i forrige øk.plan - Beløp Generell reduksjon i rammer 2012 Samlet reduksjon i rammer 2012 Netto rammer 2012 Støttefunksjoner Plan, miljø og næring Grunnskole ) ) ) Helse og omsorg Bygg og eiendom Kultur Teknisk drift Barnehage ) ) Barn og familie Sosiale tjenester Fellesutgifter Overf til fellesrådet Administrativ ledelse Politisk ledelse ) I forhold til budsjettforslaget, er rammen til skole endret i samsvar med vedtakets punkt III. 2) I forhold til budsjettforslaget, er vedtatt nedbemanning for barnehage i forrige planperiode for 2012 korrigert til riktig beløp. Påvirker ikke nettorammen til barnehagen. Tildelte rammer vil være svært krevende for flere tjenesteområder. Konsekvenser av og tiltak for å komme innenfor tildelte netto rammer fremkommer per tjenesteområde i kapittel 7. 23

24 6. Investeringsprogram Investeringsbudsjettet for 2012 er på 26,1 mill. Den henvises her til Budsjettskjema 2a og 2b under Kapittel 8 Budsjett INVESTERINGSPLAN Sum Utskifting dataservere / regionale investeringer Trådløst nettverk / digitale politikere Kvalitetssikringssystem Biler helse og omsorg Tilkoblinger vann Tilkoblinger avløp Nye tilknytninger Fallselva nedslagsfelt (5 hus) Nye tilknytninger Landåsvannet nedbørsfelt Nye tilknytninger Skjeskroken Rehabilitering ledningsnett vann Innkjøp og installasjon av vannmålere Rehabilitering ledningsnett avløp Høydebasseng Hov 0 1) ) ) Ny tilførselsledn. til høydebasseng og ny overf. til Fall Ny spillvannsledning Hov/Fall Landås renseanlegg Kaldtlager ved ekst. lager Asfaltering av kommunale veger Asfaltering skoler og barnehager etc Driftsovervåking vann-avløp Traktor - teknisk drift Trafikksikkerhetstiltak Ekstraordinær brannsikring i off. bygg Ekstraordinære ENØK-tiltak Ombygging Hovli sykehjem - utredning Ombygging Hovli sykehjem - prosjektering Nye arealer menighetskontoret - prosjektering Ytterligere tilpasn. universell utforming / funksjonshemmede Innkjøp sorteringssystemer p.g.a. nye avfallsforskrifter UV-filter/ny brønn Ånes, mulig behov for utvid. av anl Utskifting av 2 stk feierbiler Servicebygg Enger Kirke Godkjenning vannverk

25 INVESTERINGSPLAN Sum Vannledn fra nytt høydsbasseng til Odnes skole Vannbehandlingsanlegg Prosjektering kontorløsning rådhuset Klausulering vannverk Nytt radiosystem for røykdykkere Fjordbo - uteareal Vannmålerinstallasjon kommunale bygg Ny traktor B & E Fryal Energimerking kommunale bygg Vann- og avløpsledning Halmrast Vannledning Granum - Monsestuen 0 1) ) Ny tankbil Innkjøp gravemaskin Ny kommandobil brannvesen Egenkapitalinnskudd KLP Sum investering anleggsmidler ) ) ) Ekstraordinære avdrag Utlån og forskutteringer Sum investeringer ) ) ) Finansiering Overføring drift (momskomp.) Avdrag utlån Lån ) ) ) Sum finansiering ) ) ) ) I forhold til budsjettforslaget, er Høydebasseng Hov og Vannledning Granum Monsestuen endret i samsvar med vedtakets punkt IV.1. Forslaget til investeringsplan inneholder i det alt vesentlige investeringer som kan sies å være nødvendige oppgraderinger/ utskiftinger av eksisterende anlegg. I tillegg er det årlige egenkapitalinnskuddet på 1,2 mill. til KLP tatt med i investeringsplanen. Dette er i tidligere år behandlet som en egen investeringssak på slutten av året. Ved å ta hensyn til ubrukte lånemidler vil behovet for opptak av nye lån bli 4,950 mill 2) 2) I forhold til budsjettforslaget, er låneopptaket endret i samsvar med vedtakets punkt IV.2. Det er dessuten noen investeringsprosjekter som per tid mangler politisk avklaring. Disse er: Kunstgressbane Hov Vestsida skole Ungdommens hus Hov legesenter Ny barnehage i nord Bofellesskap for unge funksjonshemmede Administrasjonslokaler Odnes skole Kaldtlager / ny brannstasjon Ombygging Hovli sykehjem 25

26 7. Handlingsplan for resultatområdene I kapitlet gis det en nærmere redegjørelse for budsjett- og økonomiplanens prioriteringer og satsinger. Prioriteringene tar utgangspunkt i det økonomiske grunnlaget presentert i kapittel fire og fem, og i de mål og utfordringer som presenteres innledningsvis under hvert kapittel. 7.1 Sektorovergripende satsningsområder og tiltak Med sektorovergripende satsningsområder menes områder som av generell karakter eller berører flere tjenesteområder. Når kommunen kommer lengre med innføringen av nytt styringssystem og har gjennomført innbyggerundersøkelser og medarbeiderundersøkelse vil det være bedre grunnlag for å angi mål for de sektorovergripende satsingsområdene. Gjennom en prosess i organisasjonen i er det utviklet en verdiplattform med slagordet: Stolte sammen! Og verdibegrepene: Respekt - Mot - Tillit Viktige satsningsområder i kommende planperiode: Satsningsområde Bærekraftig økonomi Redusert sykefravær Ressursutnyttelse på tvers av tjenesteområder Forenkle og forbedre arbeidsprosesser Bedre utnyttelse av IKT-verktøy Nytt styringssystem Interkommunalt samarbeid Nytt kvalitetssikringssystem Omdømmebygging Økning av folketallet Næringsutvikling Tiltak Gjennomføre påbegynt organisasjonsgjennomgang med det resultat at driftsutgiftene er i samsvar med inntektsgrunnlaget og på litt lengre sikt oppnå netto driftsresultat på 3 %. Arbeide systematisk med å opprettholde den positive utviklingen innen sykefraværet ved å fokusere på nærvær. Målsetningen i IA (Inkluderende arbeidsliv) avtalen tilsier at Søndre Land kommune skal ha et sykefravær på 7,5 % i Nedsette arbeidsgruppe med det mandat å oppnå bedre ressursutnyttelse på tvers av tjenesteområder. Teamorganisering av assistenter innen ressurskrevende tjenester er ett eksempel på område som bør belyses. Nedsette arbeidsgrupper som arbeider med systematisk gjennomgang av arbeidskrevende prosesser med den hensikt å forbedre og effektivisere de. Generell kompetanseheving på IKT-verktøy og generell bedre utnyttelse av de muligheter som ligger i eksisterende IKT-verktøy for å sikre mer effektive arbeidsprosesser. Arbeide videre med innføring av nytt styringssystem med den hensikt i større grad å sette fokus på kvalitative resultat av tjenesteproduksjonen og ikke bare på økonomien. Arbeide aktivt i Gjøvikregionen med den hensikt å vurdere og eventuelt inngå interkommunalt samarbeid på de områder som er formålstjenlig for Søndre Land kommune. Med bakgrunn i tilsyn har Søndre Land kommune nedsatt et prosjekt som skal innføre nytt kvalitetssikringssystem i kommunen. Med kvalitetssikringssystem mener man her et system og metode for sikring av god kvalitet på og lett gjenfinning av kommunenes styrende dokumenter, samt at det skal være et avvikssystem. Arbeide systematisk med å forbedre omdømmet til Søndre Land kommune både som en attraktiv arbeidsplass og attraktiv bostedskommune. Gjennom prosjekt Opptur markedsføre Søndre Land kommune som en attraktiv bostedskommune med den målsetning å øke innbyggertallet med 100 innen Gjennom prosjekt Opptur legge til rette for næringsutvikling i Søndre Land kommune med den målsetning å skape 100 nye arbeidsplasser innen