SØNDRE LAND KOMMUNE Budsjett 2014 og økonomiplan

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE Budsjett 2014 og økonomiplan Rådmannens forslag med formannskapets innstilling

2

3 Innholdsfortegnelse 1. KOMMUNESTYRETS VEDTAK AV BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN INNLEDNING 6 3. RESSURSER, RAMMEBETINGELSER OG OVERORDNETE HENSYN Kommunens økonomiske situasjon Administrativ organisering Befolkningsutvikling HOVEDUTFORDRINGER I PLANPERIODEN Demografi, sysselsetting og næringsutvikling Folkehelse Økonomi Organisasjon BUDSJETTPROFIL Inntekter og tilskudd Brukerbetaling og leieinntekter Utgifter Saldering INVESTERINGSPROGRAMMET SEKTOROVERGRIPENDE SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK Kommuneplanens visjon og hovedmål Strategier og tiltak Styringssystem LOKALSAMFUNN INKL STAB Tilstandsvurdering Mål og satsingsområder Økonomiplan OPPVEKST Tilstandsvurdering Mål og satsingsområder Økonomiplan HELSE, OMSORG OG VELFERD Tilstandsvurdering 55

4 10.2 Mål og satsingsområder Økonomiplan ADMINISTRATIV LEDELSE OG POLITISK LEDELSE Økonomiplan administrativ ledelse Økonomiplan politisk ledelse BUDSJETT Budsjettskjema 1A drift 70 Budsjettskjema 1B netto driftsutgifter fordelt 71 Budsjettskjema 2A investeringer 72 Budsjettskjema 2B spesifiserte investeringer 73 Økonomisk oversikt drift 75 Økonomisk oversikt investeringer 76 VEDLEGG 1: KOMMUNALE GEBYRER OG EGENBETALINGER 77 Foreldrebetaling i barnehage 77 Foreldrebetaling for skolefritidsordning (SFO) 77 Offentlig bading 78 Praktisk bistand og opplæring i hjemmet 78 Hjemmevaktmester 78 Opphold eldresenteret 79 Opphold sykehjem 79 Kjøkken Hovli 79 Trygghetsalarmer 79 Husleie i kommunale boliger 80 Leie av kommunale lokaler 80 Kino-billetter 81 Kulturskole 81 Skogsarbeider 81 Utleiehytter 81 Tomtepriser 82 Eiendomsgebyrer 83

5 1. KOMMUNESTYRETS VEDTAK AV BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Kommunestyret har i møte , sak X/13 fattet følgende vedtak: I. Kommunestyret vedtar følgende skattesatser: 1. På inntekt: maksimalt skatteøre 2. På formue: maksimalt skatteøre II. 1. Kommunestyret vedtar endringer i kommunale avgifter og gebyrer slik disse framgår av Vedlegg 1 Kommunale gebyrer og egenbetalinger 2. Formannskapet gis fullmakt til, om nødvendig, å foreta ytterligere detaljeringer utover hva som framgår av de nevnte punkter. III. 1. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet slik det fremgår i budsjettskjema 1A og 1B i Budsjett 2014 og økonomiplan med unntak av: Budsjettrammen for Oppvekst økes med kr i 2014 Avsetning til inflasjons- og bufferfond reduseres med kr i Kommunestyret vedtar de økonomiske rammer som er satt for kommunalområdene med de konsekvenser og tiltak som er beskrevet for de respektive kommunalområder med unntak av: Kommunalområde for Oppvekst hvor budsjettrammen økes med kr i Det presiseres følgende for kommunalområde Oppvekst; * Forslaget om nedleggelse av Grime barnehage utsettes i påvente av kostnadsanalyse barnehageområdet * Iverksatt kostnadsanalyse for barnehageområdet ferdigstilles i løpet av 2013 * Kostnadsanalyse for grunnskolen ferdigstilles innen 1. mars 2014 * På bakgrunn av gjennomførte kostnadsanalyser fremlegges en sak til kommunestyret 7. april 2014 som grunnlag for eventuell budsjettjustering av budsjettrammene til kommunalområde Oppvekst. IV. 1. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet slik det framgår av oppstilling over investeringsprosjekter med finansiering i budsjettskjema 2A og 2B. 2. Det presiseres at investeringsprogrammet i planperioden 2015 til 2017 må gjennomgås for å sikre et forsvarlig investeringsnivå i takt med kommunens inntektsgrunnlag. 3. Kommunestyret vedtar at det i 2014 kan opptas lån med til sammen kr Lånet tas opp som serielån med løpetid på 20 år, uten avdragsfri periode. 4. Kommunestyret vedtar at det i 2014 kan brukes til sammen kr av fond til å finansiere investeringer. V. Rådmannen gis fullmakt til å disponere følgende poster: Lønnsreserve på kr ,-. 5

6 2. INNLEDNING Etter rammer drøftet i kommunestyret og fastlagt av formannskapet legger rådmannen med dette fram forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan Økonomiplandokumentet er under utvikling etter innføring av nytt styringssystem og legger vekt på måling av oppnådde resultater på tjenestene. Sentralt i det nye systemet er indikatorer som skal si noe om oppnådde kvaliteter på tjenestene. I dette dokumentet har arbeidet kommet et skritt videre og det er nå laget målekart med nøkkeltall og resultatindikatorer. Det er fastsatt fire resultatindikatorer som er gjennomgående for alle avdelinger: brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, nærvær og økonomisk resultat. Så varierer det fra avdeling til avdeling hvor langt arbeidet er kommet med andre indikatorer. Felles for alle er at dette er under utvikling. Formålet er at en på denne måten skal se hvordan kvaliteten på de enkelte tjenester ligger an både sammenlignet med andre kommuner og ikke minst hvordan kvaliteten på tjenesten utvikler seg i egen kommune. Meningen er at resultatene skal danne grunnlag for prioritering av ressursene i neste års budsjett og økonomiplan. Det betyr at det vil være aktuelt med tiltak som både kan øke og redusere budsjettet for de enkelte tjenestene, alt etter hvilke resultat som oppnås og hvordan disse vektlegges. Når alle mål og indikatorer er på plass, vil en ha grunnlag for en god og samlet prioritering har også i stor grad dreid seg om å nå omstillingsmålet med å kutte budsjettet med 23 mill kroner og 39 årsverk. (Tar en med merforbruk i drifta på 4,1 mill kroner i 2011 er omstillingsmålet 27 mill kroner.) I ble det kuttet 10 mill kroner og årsprognosen pr 2. tertial viser at det ligger an til et kutt på 8 mill kroner i 2013 etter at noe har blitt utsatt ett år. Det betyr at det gjenstår om lag 9 mill kr av omstillingsmålet. Dette viser at organisasjonen arbeider målrettet og godt for å nå omstillingsmålet. Samtidig illustrerer det også at omstilling er en krevende øvelse. Foreliggende budsjett og økonomiplan legger til grunn at omstillingsmålet ligger fast, men ikke kan oppfylles før tidligst i Dette henger bl.a. sammen med at bygging av ny barnehage tidligst vil stå ferdig høsten I tillegg til omstillingsmålet må kommunen redusere utgiftsrammene med ytterligere 6 mill kroner for å tilpasse seg inntektsgrunnlaget/rammeoverføringene. Utfordringene i 2014 vil m.a.o. ikke bli noe mindre. Da vil det også merkes til fulle at kuttene som allerede er gjort får virkning. De overordnede målsettingene for kommunens virksomhet skal i prinsippet ligge i kommuneplanen. En nødvendig gjennomgang og revisjon av kommuneplanen er i gang, og det tas bl.a. sikte på å formulere hensiktsmessige og målbare mål. Det planlegges at kommunestyret skal vedta både samfunnsdelen og arealdelen i Det nye styringsdokumentet er et endringsdokument som skal fange opp og planlegge aktuelle endringer i den kommunale virksomheten. Styringsdokumentet skal gi et samlet bilde av alle tjenestene som i sum skal beskrive kommunens virksomhet. 6

7 3. RESSURSER, RAMMEBETINGELSER OG OVERORDNETE HENSYN Dette kapittelet skal gi en oversikt over kommunens ressurser, rammebetingelser og de overordnede hensyn som må tas inn i den økonomiske planleggingen. 3.1 Kommunens økonomiske situasjon Driftsresultat Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Søndre Land Søndre Land 2011 Gruppe 10 Oppland Landet 2,6-0,0 1,7 1,2 2,0 3,3-0,8 2,4 3,3 2, Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Brutto driftsresultat viser utviklingen i selve driften. Tallet har svingt litt opp og ned de siste årene, men alt i alt ligger brutto driftsresultat på et for svakt nivå. I netto driftsresultat er finansinntekter og -utgifter tatt med. Her ser vi også at resultatet har gått opp og ned. I 2011 var netto driftsresultat preget av et litt svakt finansmarked, selv om effekten av dette var mindre i Norge enn i Europa for øvrig. Siden Søndre Land kommune har relativt store verdier i langsiktige plasseringer, har situasjonen i finansmarkedene, og derav avkastning på plasseringene, stor økonomisk betydning for kommunen. Selv om var et bra år med tanke på netto drifts-resultat, ligger verdiene for kommunens netto driftsresultat i gjennomsnitt på et svakt nivå i forhold til anbefalt nivå for netto driftsresultat på 3-5 %. Kommunen har vedtatt en målsetning om netto driftsresultat på 3 % i Fondsbeholdning Kommunens kapital, fondsmidler og avkastningsfond har vært på et relativt stabilt nivå de siste årene. Tabellen viser nominelle verdier, uten justering for inflasjon Ubundne driftsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond SUM fondsmidler

8 Lånegjeld Første tabell viser ordinær bankgjeld, og den har ligget delvis synkende nivå de siste årene. Dette skyldes at kommunens investeringer har ligget på et forholdsvis lavt nivå fram til. I 2013 øker investeringene igjen, og kommunens lånegjeld vil derfor også øke i Låneopptaket i 2013 er på 30 mill kr. Det er dessuten en svært krevende investeringsplan de kommende år, og det forventes at gjelden og den økonomiske belastningen dette medfører i driften, vil øke merkbart Lånegjeld Nye lån Neste tabell viser langsiktig lånegjeld inkludert kommunens pensjonsforpliktelser, mens netto lånegjeld er eksklusive pensjonsforpliktelser og fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. Den nederste raden viser at pensjonsforpliktelser i kroner pr. innbygger ligger høyt i Søndre Land. Disse forpliktelsene skriver seg i stor grad fra vertskommunerollen for tidligere institusjonsbeboere i kommunen, og som førte til at kommunen måtte tilsette mange medarbeidere på 1990-tallet. For alle disse har kommunen forpliktelser til framtidig pensjonsutbetalinger. Søndre Land Søndre Land 2011 Gruppe 10 Oppland Landet Langsiktig lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 190,9 196,6 198,5 192,0 189,5 Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Pensjonsforpliktelse i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån. Kilde: SSB Andre finansielle nøkkeltall Søndre Land Søndre Land 2011 Gruppe 10 Oppland Landet Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 4,8 4,1 4,0 7,0 4,8 Skatteinntekter i % av brutto driftsinntekter 18,5 18,6 28,5 26,8 35,9 Rammeoverføringer i % av brutto driftsinntekter Andre statlige driftstilskudd i % av brutto driftsinntekter 39,6 40,2 38,9 37,5 32,4 15,6 16,1 4,6 3,3 3,0 Det er særlig på områdene skatteinntekter og andre statlige driftstilskudd at Søndre Land er avvikende i forhold til sammenligningsgrunnlaget. 8

9 De lave skatteinntekter skyldes befolkningsutvikling og -sammensetning. Kommunen har en relativt sett lavere andel sysselsatte enn sammenlignbare kommuner, samtidig med at inntektene i gjennomsnitt er relativt lave. Andre statlige driftstilskudd er påvirket av at kommunen er en vertskommune for innbyggere som fram til ansvarsreformen i 1991 var beboere på institusjoner. Kommunen mottar et vertskommunetilskudd i størrelsesorden 65 mill som kompensasjon for de ekstra driftsutgiftene som vertskommunerollen medfører. 3.2 Administrativ organisering Søndre Land kommune endrer administrativ organisering fra Endringen innebærer en reduksjon fra 4 til 3 kommunalområder ved at lokalsamfunn og stab er slått sammen, samt at prosjekt- og rådgivningsenheten flyttes fra stab til rådmannen. Budsjettet for 2014 og økonomiplan er bygd opp i samsvar med ny administrativ organisering fra

10 Rådmannen Kommunalsjef - stilling Fellesressurser Kommunalsjef LOKALSAMFUNN INKL STAB Kommunalsjef OPPVEKST Kommunalsjef HELSE, OMSORG, VELFERD Avdelinger: - Teknsik drift - Arealforvaltning - Kultur - Fellesutgifter - Fellestjenester - Økonomi og personal - Renhold - Bygg og vedlikehold - Fellesressurser inkl overføring til kirkene Avdelinger: - Fryal skole & SFO - Odnes skole & SFO - Vestsida oppvekstsenter - S. L. ungdomsskole - Hov barnehage - Grettegutua barnehage - Odnes barnehage - Fluberg barnehage - Trevatn barnehage - Grime barnehage - Fellesressurser oppvekst Avdelinger: - Hovli 1. etasje - Hovli 2. etasje - Hovli kjøkken - Hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og hjemmetjeneste) - Eldresenter/dagtilbud - Helse og familie - NAV - Fellesressurser H.O.V. 10

11 Årsverk Budsjett 2011 Budsjett Budsjett 2013 Budsjettplan 2014 STAB 58,4 57,1 57,9 LOKALSAMFUNN 30,6 30,0 31,0 84,1 OPPVEKST 156,1 161,8 150,5 131,6 HOV 288,4 286,4 276,3 272,6 ADM. LEDELSE 3,4 3,4 5,0 7,4 Totalt 536,9 538,7 520,7 495,6 Det gjøres oppmerksom på at dette er budsjetterte årsverk. Når det gjelder kommunalområde oppvekst er det behov for en kvalitetssikring av budsjetterte årsverk. I tillegg er det en kompliserende faktor å beregne årsverk innen oppvekst siden bemanningen varierer fra skoleår/barnehageår. Årsverkene i budsjettet for 2013 er årsverk per januar 2013, og har ikke med reduksjonen innenfor skole fra august i år. Årsverkene i budsjettet for 2014 er årsverk andre halvår Med andre ord blir det to omganger med reduksjon etter budsjett 2013 ( og ). Skolene reduserte med ca 7 årsverk fra Budsjettet innebærer en reduksjon fra på omkring samme antall årsverk. Fra samme tidspunkt ligger det inne en reduksjon i antall årsverk i barnehagene på ca 5 årsverk. Siden mye av utgiftsreduksjonen bare får 5/12 virkning i 2014 har det vært nødvendig å ta ned flere årsverk enn om årsverket kunne vært tatt bort fra januar. Derfor blir det en stor reduksjon i antall årsverk i Sykefravær Sykefravær de siste 6 år med anslag for sykefravær 2013 er gjengitt nedenfor Anslag 2013 Totalt 10,4 % 9,2 % 9,6 % 8,5 % 8,5 % 9,1 % 8,0% Sykefravær kvartalsvis per kommunalområde etter omorganisering 1.9.: kv 2.kv 3.kv. 4.kv. Totalt 1.kv 2.kv 3.kv. 4.kv. Totalt STAB - - 5,4 % 6,2 % 6,8 % 7,0 % 5,5 % 5,1 % LOKALSAMFUNN - - 2,2 % 9,8 % 7,4 % 3,5 % 3,1 % 2,8 % OPPVEKST - - 7,0 % 9,6 % 8,9 % 10,4 % 7,3 % 4,9 % HOV 8,6 % 10,3 % 12,0 % 11,4 % 8,6 % 7,8 % ADM. LEDELSE - - 0,0 % 0,9 % 0,9 % 1,3 % 16,7 % 20,0 % Totalt pr kvartal 12,4 % 8,6 % 7,4 % 9,5 % 9,1 % 10,1 % 7,7 % 6,5 % Sykefravær pr avdeling fremkommer som resultatindikatorer i målekartene pr kommunalområde. Sykefraværet i Søndre Land kommune viste en oppgang i. På denne bakgrunn ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak. Resultatet av arbeidet ble et notat fra rådmannen om økt trivsel og nærvær. Det er på denne bakgrunnen gledelig å registrere en betydelig nedgang i sykefraværet så langt i 11

12 2013, noe som viser at organisasjonen har gjort en betydelig jobb for å snu utviklingen. IA-målet om et sykefravær på 7,5 % i 2013 nås ikke, men det er naturlig å videreføre målet til Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling og endringer i Søndre Land kommune de siste 10 år vises grafene nedenfor Befolkningsutvikling Søndre Land Folkemengde Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Folketallet ved utgangen av året Tabell: Befolkningsendringer i Søndre Land halvår Kilde: SSB Antallet innbyggere er redusert fra 6042 ved inngangen til 2004 til 5706 pr 2. kvartal Det har vært fødselsunderskudd i hele perioden. Det er gledelig at det er en positiv nettoinnflytting så langt i

13 Aldersfordelt befolkningsutvikling og fremskrivning Faktiske tall Prognose basert på lav nasjonal vekst år år år år år år år år år eller eldre Totalt Tabell: Befolkningsutvikling fordelt på alder og fremskrivning. Kilde SSB Tabellen viser faktiske endringer i aldersfordelt befolkningsutvikling i perioden 2006 til 2013 og prognose basert på lav nasjonal vekst frem til Konsekvenser og utfordringer av befolkningsutviklingen de siste år og fremskrivingen beskrives nærmere i kapittel 4. Sysselsetting, næringsliv og arbeidsliv Søndre Land 1,50 % 3,20 % 3,00 % 2,30 % 2,00 % Gjøvikregionen 1,60 % 2,80 % 2,30 % 2,10 % 2,20 % Oppland 1,40 % 2,50 % 2,30 % 2,30 % 2,20 % Hele landet 1,70 % 2,70 % 2,90 % 2,70 % 2,50 % Tabell: Registrerte arbeidsledige ved utgangen av året sammenlignet med regionen, fylket og landet. Kilde SSB Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav sammenlignet med andre kommuner. Figuren nedenfor viser at en stor del av arbeidsstyrken har sin arbeidsplass i en annen kommune. 13

14 3000 Sysselsatte med bosted/arbeidsted Søndre Land Sysselsatte bosatt i Søndre Land Sysselsatte med arbeidssted Søndre Land Figur: Antallet sysselsatte med Søndre Land som bosted og/eller arbeidssted Kilde SSB. Tab På bakgrunn av de senere års bortfall av arbeidsplasser og befolkningsnedgang, har Søndre Land for tiden status som omstillingskommune og mottar prosjektstøtte fra Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune. Omstillingsarbeidet følges som kjent opp gjennom prosjekt Opptur. Sysselsetting og arbeidsliv Søndre Land 64,8 64,4 61,9 61,3 61,4 60,7 Gjøvik 69,9 69,5 67,5 66,9 66,5 65,8 Østre Toten 71,2 71,1 68,9 68,4 67,8 67,1 Vestre Toten 69,1 68,3 66,3 65,1 65,4 64,6 Nordre Land 67,7 67,4 66,2 65,8 64,8 65,6 Oppland 71, ,9 68,5 68,2 67,6 Landet 71,6 71,5 69,7 69,1 69,1 68,7 Tabell: Andel sysselsatte år i prosent av befolkningen. Kilde SSB Søndre Land kommune har den laveste andelen sysselsatte i prosent av befolkningen sammenliknet med kommunene i Gjøvikregionen, Oppland og hele landet. Søndre Land kommune har videre flere med uførepensjon, alderspensjon, nedsatt arbeidsevne og personer som går på arbeidsavklaringspenger enn gjennomsnittet i Oppland og hele landet. Konsekvenser og utfordringer ved næringsutviklingen de siste år beskrives nærmere i kapittel 4. 14

15 4. HOVEDUTFORDRINGER I PLANPERIODEN Søndre Land kommune står ovenfor betydelige utfordringer i kommende planperiode. Hovedutfordringene skisseres med utgangspunkt i temaene: Demografi, sysselsetting og næringsutvikling Folkehelse Økonomi Organisasjon Hovedutfordringer for Søndre Land kommune ble gjennomgått på strategikonferansen med kommunestyret den 17. juni hvor utfordringer på kort og lang sikt ble drøftet. 4.1 Demografi, sysselsetting og næringsutvikling Den demografiske utviklingen med nedgang i folketallet og endring i alderssammensetning er en stor utfordring for Søndre Land. Færre innbyggere betyr blant annet nedgang i kommunens inntekter (statlig rammetilskudd), mangel på kvalifisert arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning. Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre. I en 10-års periode fra 2003 til 2013 er folketallet redusert med 339 innbyggere, det vil si en nedgang på ca 5 %. Nedgangen i fødselstallet er spesielt bekymringsfullt. Dette har allerede blant annet gitt seg utslag i en nedgang i etterspørselen etter barnehageplasser. Fremskriving av befolkningsutviklingen basert på lav nasjonal vekst (LMLL), ref. kapittel 3.3 befolkningsutvikling, viser at fødselstallet forventes å holde seg på et ganske jevnt nivå framover, men barnehagetallet og elevtallet både i grunnskole og videregående skole går betydelig ned. Den yrkesaktive aldersgruppen år går også ned såpass som ca 8 %. Derimot er det en kraftig vekst i de eldre aldersgruppene. Aldersgruppene vokser med bortimot 50 %. Samlet for hele befolkningen er det en nedgang på ca 200 innbyggere fram til Det blir viktig for Søndre Land kommune å effektivisere og tilpasse tjenestevirksomheten til å møte disse endringene. Det innebærer blant annet en vurdering av tjenestestrukturen for å sikre et kostnadsnivå som er i samsvar med inntektsgrunnlaget. Antall arbeidsplasser har også blitt redusert de seneste årene og 2009 var dramatiske år med konkurs både i Ultimat AS og Hov Møbelindustri Dokka Møbler AS, som førte til at bortimot 60 arbeidsplasser gikk tapt. Det er i liten grad etablert nye arbeidsplasser de senere årene. I tillegg er Sykehuset Innlandet sin avdeling i Hov vedtatt nedlagt. Antallet årsverk i kommunal administrasjon og tjenesteyting vil mest sannsynlig bli redusert i årene framover blant annet som følge av færre vertskommunebrukere. Søndre Land kommune har ut fra dette en betydelig utfordring i å finne virkningsfulle tiltak som kan skape positiv befolkningsutvikling, næringsutvikling og vekst i sysselsettingen. Prosjekt Opptur og revisjon av kommuneplanens langsiktige del, vil i denne forbindelse være sentrale i forhold å peke på aktuelle mål og tiltak. Status og planer i prosjekt Opptur blir presentert i kapittel 7. 15

16 4.2 Folkehelse Med samhandlingsreformen og Lov om folkehelse, har kommunene fra fått et større og tydeligere ansvar for folkehelsearbeid. Folkehelseperspektivet skal være synliggjort i alle kommunale planer og saker som fremlegges for politisk behandling. Kommunen har fått et særskilt ansvar for å overvåke befolkningens folkehelse, kartlegge påvirkningsfaktorer og kontinuerlig arbeide for å gjøre samfunnet mer helsefremmende og sykdomsforebyggende. I Lov om folkehelse er folkehelse definert som samfunnet sin innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelseinstituttet utarbeider folkehelseprofiler for alle kommuner i landet på bakgrunn av statistiske data. Folkehelseprofilene er delt inn i følgende temaer: Om befolkningen (demografi) Levekår Miljø Skole og utdanning Levevaner Helse og sykdom Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Søndre Land 2013 kan oppsummeres i følgende punkter: Andelen eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet Andelen av befolkningen med lav inntekt er høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået Høy andel av befolkningen under 45 år på uføretrygd Trivsel blant 10. klassinger på linje med landsgjennomsnittet Frafall i videregående skole på linje med landsgjennomsnittet Røyking ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet Hjerte og karsykdommer, diabetes 2 og plager/sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være høyere enn i landet som helhet Profilen bygger på et utvalg av eksisterende statistikk, der noe kan være av eldre dato. Statistikken må derfor leses mer som en indikator enn som et helhetsbilde og må dessuten tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Søndre Land står overfor de samme folkehelseutfordringer som samfunnet ellers med blant annet høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer. Folkehelseprofilen kan i tillegg vise noen spesielle utfordringer der Søndre Land skiller seg negativt ut i forhold til gjennomsnittet. Samtidig vil det i folkehelsearbeidet være viktig å fokusere på de faktorer i lokalsamfunnet som kan være med å styrke innbyggernes helse. 16

17 4.3 Økonomi Søndre Land kommune har i flere år ikke hatt tilfredsstillende netto driftsresultat. Dette vil i realiteten si at det brukes av oppstarte midler for å finansiere driften av kommunen. Dog viste en betydelig forbedring, men det understrekes at det også i var merforbruk innenfor ordinær drift. Figur: Utviklingen i netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter de siste seks årene Kommunen bør ha et netto driftsresultat på 3 % for å ha tilstrekkelige økonomisk handlefrihet. For å oppnå et slikt resultat er det beregnet at driftsnivået må reduseres med ca 23 mill i forhold til nivået i Omstillingsprosjektet pågår i og 2013 og det er gjennomført betydelige strukturendringer og andre omstillingstiltak. I ble det realisert ca 10 mill kr i omstillingsmål og prognosen for 2013 tilsier ca 7-8 mill kr. De økonomiske utfordringene forsterkes av befolkningsnedgangen. Færre innbyggere gir lavere rammetilskudd, og vil i neste omgang føre til ytterligere behov for redusert tjenestetilbudet. Det er en utfordring å redusere tjenestetilbudet i takt med nedgangen i inntekter. Lykkes ikke kommunen med en slik parallell reduksjon i inntekter og tjenester vil ubalansen mellom utgifter og inntekter øke. Den generelle reduksjonen i driftsrammene i 2014-budsjettet er nesten 6 mill kr. I flere år framover vil kommunen ha store utfordringer med nedbygging av vertskommuneansvaret i takt med at brukere faller fra. Samtidig som antallet brukere og inntekter reduseres, vil de gjenlevende brukerne få mer kompliserte pleiebehov etter hvert som disse blir eldre. Vertskommuneinntektene som kommunen får i ekstra overføring for å ivareta ansvaret for tidligere institusjonsbeboere, utgjør i dag nærmere 64 mill. kr. Disse inntektene reduseres etter hvert som brukerne faller fra. Etter prognosen vil siste brukeren gå bort i 2028 og da vil også de siste vertskommuneinntektene være borte. Dette betyr at 17

18 de gjenstående 38 mill kr blir borte over natta når vi kommer til Med andre ord vil kommunen fra dette tidspunktet være over i en normal inntektssituasjon. Dette betyr at kommunen allerede nå må begynne å forberede seg på at denne situasjonen vil komme. Det gradvise bortfallet av inntekter må følges av en tilsvarende nedbygging av tjenestetilbudet. Fra og med inneværende år er vertskommunene pålagt å føre prosjektregnskap over bruken av vertskommunemidlene. Prosjektregnskap er under utarbeidelse og forventes ferdig tidlig i I prinsippet vil utfallet at dette arbeidet bli at en eventuell differanse mellom verstkommunetilskudd og det kommunen kan dokumentere i prosjektregnskap, bør avsattes til fond. I tillegg bør det tas en gjennomgang av hvordan vertskommunetilskuddet nedtrappes. Søndre Land har en langsiktig plassering av sin kapital som forvaltes i samsvar med kommunens økonomireglement. Økonomireglement kap 11 vedrørende finansforvaltningen legger til grunn at kommunens langsiktige plasseringer blir inflasjonsjustert årlig i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen og at det kun er avkastningen som kan disponeres. I tillegg skal kommunen ha et bufferfond som sikkerhet for svikt i forhold til budsjettert avkastning. Bufferkapitalen skal utgjøre minimum 10 % av samlet inflasjonsjusterte plasseringer. På grunn av finanskrisa i 2008, senere års turbulens i aksjemarkedet og merforbruk innen ordinær drift, har ikke Søndre Land kommune klart å gjennomføre nødvendige avsetninger til buffer- og inflasjonsfond. Det betyr at det er betydelig differanse mellom hva som faktisk er beholdningen på disse fondene og hva reglementet tilsier den burde vært. Inntil bufferkapitalen er kommet på et tilfredsstillende nivå og kapitalen er inflasjonsjustert, vil det i tråd med finansreglementet ikke være aktuelt å legge inn avkastning fra kapitalen i driftsbudsjettet. Pensjonskostnadene øker kraftig i årene framover. Søndre Land kommune har som følge av vertskommuneansvaret flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Med referanse til kapittel 3 har Søndre Land kommune en pensjonsforpliktelse per innbygger på omkring kr , mens landsgjennomsnittet ligger omkring kr Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de ansatte er garantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Pensjonspremien som arbeidsgiver betaler, øker i takt med lønnsøkningen. Med lave renter i finansmarkedet og lav avkastning på kapitalplassering vil det være nødvendig å øke avsetningene for å dekke de framtidige pensjonsutbetalingene. 4.4 Organisasjon For en kommune med så betydelig omstillingsbehov som Søndre Land, er det viktig å legge forholdene til rette for å øke kompetansen både med faglig påfyll for alle medarbeidere og med nyrekruttering. Et stramt arbeidsmarked har bydd på ekstra utfordringer med å rekruttere og beholde medarbeidere. Det er derfor viktig for Søndre Land kommune å arbeide systematisk med omdømmebygging og generelt fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Arbeid med å lage en arbeidsgiverstrategi er påbegynt og forventes klar til politisk behandling våren Det har i 2013 vært gjennomført medarbeiderundersøkelse for første gang i Søndre Land kommune. Helhetsinntrykket fra medarbeiderundersøkelse er at Søndre Land kommune er en arbeidsplass der medarbeidere trives. Det er god tilfredshet med innholdet i jobben og medarbeiderne er stolte over egen arbeidsplass. Samarbeid og trivsel med kolleger er også noe av det som scorer høyt. Undersøkelsen viser 18

19 at vi har lavest score og størst forbedringspotensial når det gjelder overordnet ledelse samt faglig og personlig utvikling. Medarbeiderundersøkelsen omfattet alle ansatte med stillingsprosent på 20 % eller mer. Spørreskjema ble sendt ut til 691 medarbeidere. Det ble registrert 427 besvarelser, som gir en svarprosent på 62 %. Den samme undersøkelsen gjennomføres i mange kommuner hvert år og gjennomsnittlig svarprosent i 2013 var på 63 %. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser følgende for Søndre Land kommune: Gjennomsnitt i Søndre Land Gjennomsnitt i landet Høyeste kommune i landet Laveste kommune i landet Organisering av arbeidet 4,4 4,5 5,3 2,9 Innhold i jobben 4,9 5,0 5,4 3,7 Fysiske arbeidsforhold 4,0 4,2 5,3 3,2 Samarbeid og trivsel med kollegene Mobbing, diskriminering og varsling 5,0 5,1 6 3,8 5,1 5,1 5,9 3,8 Nærmeste leder 4,5 4,6 5,6 3,5 Overordnet ledelse 3,3 3,9 5,1 1,8 Faglig og personlig utvikling 4,1 4,4 5,3 3,4 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,2 4,1 5,2 3,4 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,8 5,6 3,8 Helhetsvurdering 4,5 4,6 5,6 4,2 Søndre Land kommune hadde et sykefravær på over 10 % i 2007, og som steg til over 12 % i 1. kvartal Senere er sykefraværet gradvis gått nedover. Etter en oppgang i forventes det en nedgang i sykefraværet i 2013, ref. sykefraværsstatistikk i kap 3. Sykefravær har mange årsaker, og en stor del av fraværet er uavhengig av forhold på arbeidsplassen. Uansett vil en systematisk og god oppfølging av ansatte som er sykemeldt kunne føre til at sykemeldingsperioden blir kortere enn den ville blitt uten aktiv oppfølging. Derfor har rådmannen fokus både på utvikling av arbeidsmiljøet og på oppfølgingen av de som er sykemeldt. 19

20 5. BUDSJETTPROFIL 5.1 Inntekter og tilskudd Budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap Regnskap 2011 Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd Investeringskompensasjoner Statstilskudd flyktninger SUM I tidligere år har kompensasjon for ressurskrevende tjenester blitt tatt med i tabellen for inntekter og tilskudd. Dette er imidlertid hensyntatt som en utgiftsreduksjon i nettorammen for kommunalområde helse, omsorg og velferd fra og med 2013, og kommer således ikke som en del av inntektene i tabellen ovenfor. For å bli omfattet av denne inntektsordningen må kommunens netto utgifter til lønn i 2013 overstige innslagspunktet på kr ,- for hver enkelt bruker. I statsbudsjettet for 2014 er innslagspunktet økt til kr ,- Kommunene fikk fram til 2013 kompensert 80 % av faktiske lønnsutgifter utover innslagspunktet. Fra og med 2014 vil kommunene får kompensert for 77,5% av det som overstiger innslagspunktet; m.a.o. en reduksjon på 2,5%. Når det gjelder momskompensasjon av investeringer har det siden 2009 vært en nedtrapping av hvor stor andel av dette som kan benyttes som inntekt i drift. Fra og med 2014 kan det ikke benyttes noe av denne momskompensasjonen inn i drift, men kommer i sin helhet som en finansiering (inntekt) i investeringsregnskapet. Av den grunn er momskompensasjon holdt utenfor inntektsoversikten i tabellen over. Skatteinntektene Skatteinntektene er budsjettert med kr for Dette er en reduksjon på ca 2 mill i forhold til anslaget i KS prognosemodell, da erfaringene viser at skatteinntektene i Søndre Land ofte er litt lavere enn anslaget. Rammetilskudd I følge statsbudsjettet for 2014 vil Søndre Land kommune motta rammetilskudd på kroner i Dette er en økning på ca 2 mill i forhold til anslaget i KS prognosemodell, jfr kommentar ovenfor. Vertskommunetilskuddet Vertskommunetilskuddet er kompensasjon som Søndre Land kommune mottar for å dekke ekstra utgifter i forbindelse med at mange tidligere beboere på institusjoner (og opprinnelig hjemmehørende i andre kommuner), etter ansvarsreformen i 1991 ble innbyggere i Søndre Land kommune. Vertskommunetilskuddet er budsjettert med ca 65,2 mill for 2014, og er basert på 58 brukere ved utgangen av. 20

21 Investeringskompensasjoner Saldo pr Renter Avdrag Sum Hovli sykehjem Hovli eldresenter I Hovlihagen Hovli eldresenter II Reform Investeringspakke skole Statstilskudd flyktninger Kommunen mottar integreringstilskudd for de flyktninger som er bosatt i Søndre Land. Tilskuddet blir gitt i 5 år fra bosettingen skjer. Fram til 2005 har det vært slik at kommunen har mottatt større tilskudd enn de utgiftene en har hatt. Den vesentligste årsaken er at flyktningene relativt raskt har kommet i inntektsgivende arbeid. Overskuddet er avsatt på fond, slik at en eventuelt vil kunne nytte avsetningen når integreringstilskuddet opphører. De siste årene har kommunen brukt av fondet for å dekke utgiftene, og siste rest av fondet ble brukt opp i Dette betyr at utgiftene utover integreringstilskuddet dekkes over kommunens ordinære budsjett. Oversikt drift BUDSJETTOVERSIKT DRIFT Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett STAB LOKALSAMFUNN OPPVEKST HELSE, OMSORG, VELFERD LOKALSAMFUNN INKL STAB Administrativ ledelse Politisk ledelse Sum drift tjenesteområdene Skatter og rammetilskudd Renter og finans RESULTAT Tabellen viser tall for alle kommunalområder for hele planperioden. For ytterligere detaljer henvises det til de respektive kommunalområdene fra og med kapittel 8. Finansinntekter av langsiktige plasseringer Tabellen under gir en oppsummering av ulike plasseringsalternativer for kommunens langsiktige finansielle aktiva, av maksimale og minimale posisjoner i henhold til punkt i kommunens finansreglement. I tillegg angis normalposisjonen for plasseringsalternativene: 21

22 Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60 % Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Budsjettert avkastning av de langsiktige plasseringene er 6,0 mill i Tilsvarende beløp er budsjettert som avsetning til fond, slik at avkastningen ikke går inn i driften som disponible inntekter. Dette er imidlertid en svært uforutsigbar inntekt, spesielt hva angår avkastning av aksjefondene. I budsjettet for 2014 er det derfor ikke budsjettert noen avkastning på aksjefondene. 6,0 mill er således en beregnet normalavkastning på de øvrige langsiktige plasseringene. En eventuell høyere samlet avkastning forutsettes avsatt til inflasjonsjustering og bufferkapital. 5.2 Brukerbetaling og leieinntekter Satsene for leieinntekter og brukerbetaling framgår av vedlegg 1. Økning i satser fra 2013 til 2014 er vurdert individuelt og det er derfor en del variasjon i økningene. Eiendomsgebyrene for kommunaltekniske tjenester økes i gjennomsnitt med 3,5 %. Gebyr for vann økes noe mer, mens gebyrene for avløp og feietjenester reduseres i forhold til tidligere år. 5.3 Utgifter Pris- og lønnsforutsetninger Opprinnelig forslag til Statsbudsjettet for 2014 er basert på en forventet lønnsvekst på 3,5 %, og en prisstigning på 1,9 %. Dette tilsvarer en deflator på 3,0 %. Avsetningen til lønnsoppgjøret i 2014 er budsjettert med 9,5 mill. De årlige lønnsoppgjørene er vekselvis hovedoppgjør og mellomoppgjør. I 2014 er det hovedoppgjør, og dette betyr som hovedregel at lønnstilleggene blir større enn i år med mellomoppgjør. 5.4 Saldering I 2013 har det vært betydelig fokus og stor ressursinnsats på omstillingsprosjektet. I tillegg har det vært arbeidet med nytt styringssystem. Hensikten med nytt styringssystem er å bedre kunne synliggjøre 22

23 resultatene for de ulike tjenestene og hvordan kvaliteten på disse er, blant annet gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser. Kvaliteten på tjenestene vil da være et godt grunnlag for å prioritere bruken av ressurser. I 2013 er det gjennomført medarbeiderundersøkelse i hele organisasjonen og det er planlagt å gjennomføre brukerundersøkelser i Resultatet av arbeidet med nytt styringssystem er første generasjon målekart med resultatindikatorer og nøkkeltall slik det fremkommer pr kommunalområde senere i dokumentet. Pågående omstillingsprosjekt har som hovedmålsetting å redusere utgiftene til drift for å oppnå et politisk og økonomisk handlingsrom. Konkret målsetning i 2014 er å oppnå et netto driftsresultat på 3 %. På denne bakgrunn er følgende budsjettprofil lagt til grunn i utarbeidelsen av budsjett for 2014: 1. Drift Oppnå et bærekraftig driftsnivå Realisere omstillingsmålene Nedtrapping av vertskommunetilskuddet Forsvarlig forvaltning av formuen Avsette 3,1 mill til pensjonsfond Avsette 0,5 mill til disposisjonsfond Eventuell meravkastning av plasserte midler avsettes til inflasjons- og bufferfond Strategiske satsningsområder Redusere vedlikeholdsetterslepet (økning på 1 mill i budsjettrammene til Bygg og vedlikehold) 2. Investering Prioritering av investeringsprosjekter; Vedlikeholdsinvesteringsbudsjettet må holdes på et forsvarlig nivå Generelt avvente ytterligere investeringsprosjekter til driften gir handlingsrom til å gjennomføre disse Ved utarbeidelse av netto budsjettrammer for 2014 er opprinnelige rammer konsekvensjustert for lønnsog prisstigning, vedtatt omstillingsstrategi samt vedtak med økonomisk konsekvenser. Etter denne justeringen er det foretatt generell reduksjon av rammene til kommunalområdene på totalt kr for å oppnå budsjettbalanse. Det kan være flere årsaker til reduserte rammeoverføringer, men spesielt pekes det på negativ befolkningsutviking over flere år. For konkret fordeling av den generelle rammereduksjonen og konsekvenser for kommunalområdene, henvises det til beskrivelse pr kommunalområde i kapittel 8 og utover. På bakgrunn av den beskrevne økonomiske situasjonen er det få nye prioriterte tiltak som er innarbeidet i budsjettet. Det innebærer at nye prioriterte tiltak innen kommunalområdene må løses innenfor de økonomiske rammer avdelingene har. Ved behandling av status på delprosjektene i omstillingsprosjektet, har man funnet det nødvendig å utsette planlagt omstillingsmål til 2015 for barnehageområdet samt bygg og vedlikehold/renhold, siden det ikke forventes noen økonomisk effekt av ny barnehagestruktur i Revidert økonomisk omstillingsstrategi vises nedenfor, for å holde tråden i omstillingsstrategien beholdes tjenesteområdene som rapporteringsnivå. 23

24 Tildelte rammer vil være svært krevende for flere kommunalområder og avdelinger. Konsekvenser av og tiltak for å komme innenfor tildelte netto rammer fremkommer pr kommunalområde i kapittel 8 og utover. 24

25 6. INVESTERINGSPROGRAMMET Lokalsamfunn: INVESTERINGSPLAN Sum Investeringer innenfor selvkostområdet: Driftsovervåking vann og avløp Høydebasseng Hov Rehabilitering ledningsnett vann Rehabilitering ledningsnett avløp Tilkoblinger vann Vannbehandlingsanlegg Klausulering vannverk Tilkoblinger avløp Vann- og avløpsledning Halmrast Innkjøp og installasjon av vannmålere Ny tilførselsledn. til nytt høydebasseng til Fall Ny spillvannsledning Hov/Fall Nye tilknytninger Fallselva nedslagsfelt (5 hus) Nye tilknytninger Landåsvannet nedbørsfelt Ny grunnvannsbrønn + ledning Trevatn Membrananlegg Ånes Vannverk Totalt selvkostinvesteringer: Øvrige investeringer: Trafikksikkerhetstiltak Ombygging rådhuset inkl ungdommens hus Kunstgressbane /friidrettsanlegg Kaldtlager ved ekst. lager Asfaltering av kommunale veger Traktor - teknisk drift Ny kommandobil brannvesen Gravemaskin Innkjøp av 5 biler

26 Sum Utskifting stolper gatelys Fall Sum Lokalsamfunn 2013: Helse, omsorg og velferd Utskifting av utstyr Hovlikjøkkenet Hov legesenter Ytterligere tilpasn. universell utforming Bofellesskap for unge funksjonshemmede Helsenett Ombygging Hovli sykehjem - prosjektering Ombygging Hovli sykehjem Døgnopphold - øyeblikkelig hjelp Carport Hjemmesykepleien biler til hjemmetjenesten Komplette senger til sykehjemmet inkl nattbord Utskifting av stoler Hovli eldresenter Som H.O.V Oppvekst: Ny barnehage i Fluberg Asfaltering skoler og barnehager etc Tiltak for teambaserte tjenester Fryal/SLUS 0 Odnes skole, ombygging universell utforming Nytt parkettgulv gymsal Fryal Innkjøp digitale tavler til grunnskolen Trådløst nettverk på Fryal Sum Oppvekst: Stab: Brannsikring i offentlige bygg ENØK-tiltak Energimerking kommunale bygg Utskifting dataservere / regionale investeringer

27 Sum Kvalitetssikringssystem Utbedring/oppgradering IT-nettverk / kabling Utskiftinger PC-parken Utskifting av sentrale switchere Utskifting av sentralbordet Sum Stab: Sum investering i anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter Ekstraordinære avdrag Utlån og forskutteringer Sum investering Finansiering Innbytte gammel kommandobil Momskompensasjon Avdrag utlån Spillemidler Tilskudd fra private Lån Bruk av langsiktig plasserte midler Finansiering fra fond Sum finansiering Arbeidet med investeringsplanen/investeringsbudsjett 2014 har vært svært krevende, da det er sterke politiske ønsker om å gjennomføre mange og store investeringsprosjekter. Det har derfor vært nødvendig å foreta en prioritering av investeringsprosjektene, slik at lånefinansiering; med tilhørende finansutgifter kommer ned på et akseptabelt nivå. Av de store investeringsprosjektene er den planlagte ombyggingen av rådhuset inkludert Ungdommens Hus er nå plassert i Det er imidlertid budsjettert med 1,0 mill til planlegging av ombyggingen i Når det gjelder finansieringen av investeringsprosjektene i 2014 er det forutsatt at kommunen skal motta spillemidler på 3,5 mill i forbindelse med bygging av kunstgressbane/friidrettsanlegg, samt at Søndre Land Idrettslag Allianse skal bidra med 1,5 mill i tilskudd til dette prosjektet. Det er videre planlagt å bruke 8,4 mill av kommunens langsiktige plasseringer til finansiering av investeringer i

28 7. SEKTOROVERGRIPENDE SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK 7.1 Kommuneplanens visjon og hovedmål Kommuneplanens visjon for lokalsamfunnet er: Trivsel, tilhørighet og trygghet. Ut fra denne visjonen er det formulert følgende hovedmål for utviklingen i Søndre Land. 1. Øke innbyggertallet, og stimulere til en stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen 2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge 3. Fremme folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester 4. Utvikle en attraktiv arbeids- og bokommune 5. Videreutvikle et aktivt kultur- og fritidstilbud 6. Utvikle lokaldemokratiet Revidering av kommuneplanens samfunnsdel pågår. Fremdriftsplanen tilsier at arbeidet vil være ferdig før sommeren På økonomi- og strategikonferansen sluttet kommunestyret seg til følgende innspill til en presisering av de langsiktige målene: Søndre Land skal være en attraktiv bostedskommune for så vel egne som nye innbyggere Søndre Land skal ha en sunn økonomisk drift og gi gode tjenestetilbud for innbyggernes hele livsløp (fra vugge til grav) Søndre Land skal kjennetegnes av et verdigrunnlag der ærlighet, åpenhet og respekten for enkeltmenneskene står i sentrum I revideringen av kommuneplanens samfunnsdel er det viktig å få målformuleringer som kan være mer hensiktsmessige som operative mål i de årlige økonomiplanene. Kommunen har en verdiplattform med verdibegrepene Respekt, Tillit og Mot, og slagordet Stolte sammen. 7.2 Strategier og tiltak I kapittel 4 ble det gitt en beskrivelse av de viktigste utfordringene for lokalsamfunnet og for kommuneorganisasjonen. I dette kapittelet presenteres mål, strategier og tiltak knyttet til disse utfordringene. Beskrivelsen tar utgangspunkt i satsingsområdene i økonomiplanen Tabellene er supplert med en kolonne for evaluering av arbeidet i 2013 og en kolonne med forslag til mål og tiltak 2014 til

29 Demografi, sysselsetting og næringsutvikling Satsningsområde Mål og tiltak Evaluering 2013 Mål og tiltak Omdømmebygging Økning av folketallet Næringsutvikling Revidere kommuneplanens langsiktige del Arbeide systematisk med å forbedre omdømmet til Søndre Land kommune både som en attraktiv arbeidsplass og attraktiv bostedskommune. Prosjekt opptur Søndre Land iverksatt. Markedsføre Søndre Land kommune som en attraktiv bostedskommune med den målsetning å øke innbyggertallet med 100 innen Prosjekt opptur Søndre Land iverksatt. Legge til rette for næringsutvikling i Søndre Land kommune med den målsetning å skape 100 nye arbeidsplasser innen Prosjekt opptur Søndre Land iverksatt. Visjon vedtatt: Søndre Land skal være foretrukken bostedskommune for unge etablerere i Gjøvik regionen innen 2025 Folketallet har økt med 3 i 1. halvår Arbeidet pågår i samsvar med vedtatt omstillingsplan Målet revidert i til: bidra til å skape 40 nye arbeidsplasser og sikre 20 i løpet av 2015 Planprogram vedtatt og prosessen pågår i samsvar med fremdriftsplanen Konkretisere strategier og satsningsområder for å realisere visjonen Konkretisere strategier og satsningsområder for å markedsføre Søndre Land kommune som en god bokommune Følge opp vedtatt omstillingsplan og handlingsplan Ny kommuneplan vedtatt i Samfunnsdelen før sommeren og arealdelen høsten 2014 Folkehelse Kommunestyret vedtok i oktober en strategi for folkehelsen i Søndre Land kommune Mål, strategier og tiltak i folkehelsearbeidet er nedfelt i dette dokumentet, og arbeidet blir gjennomført i tråd med det vedtatte strategidokumentet. Nytt administrativt delegeringsreglement er vedtatt og innebærer at alle avdelingsledere i Søndre Land kommune har ansvar for folkehelsetiltak. Folkehelsekoordinator gjennom folkehelsekomiteen er overordnet ansvarlig for folkehelsearbeidet. Økonomi Satsningsområde Mål og tiltak Evaluering 2013 Mål og tiltak Bærekraftig økonomi Gjennomføre påbegynt organisasjonsgjennomgang med det resultat at driftsutgiftene er i samsvar med inntektsgrunnlaget og Omstillingsprosjektet pågår. Det er mer krevende å oppnå målene. Totalmålet Netto driftsresultat på 3 % i Bygge opp igjen inflasjons- og 29