SØNDRE LAND KOMMUNE Budsjett 2013 og økonomiplan

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE Budsjett 2013 og økonomiplan Rådmannens forslag datert med formannskapets innstilling

2

3 Innholdsfortegnelse 1. KOMMUNESTYRETS VEDTAK AV BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN INNLEDNING 6 3. RESSURSER, RAMMEBETINGELSER OG OVERORDNETE HENSYN Kommunens økonomiske situasjon Administrativ organisering Befolkningsutvikling HOVEDUTFORDRINGER I PLANPERIODEN Demografi, sysselsetting og næringsutvikling Folkehelse Økonomi Organisasjon BUDSJETTPROFIL Inntekter og tilskudd Brukerbetaling og leieinntekter Utgifter Saldering INVESTERINGSPROGRAMMET SEKTOROVERGRIPENDE SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK Kommuneplanens visjon og hovedmål Strategier og tiltak STAB Tilstandsvurdering Mål, satsingsområder og tiltak Økonomiplan LOKALSAMFUNN Tilstandsvurdering Mål, satsingsområder og tiltak Økonomiplan OPPVEKST Tilstandsvurdering 40 3

4 10.2 Mål, satsingsområder og tiltak Økonomiplan HELSE, OMSORG OG VELFERD Tilstandsvurdering pleie og omsorg Mål, satsingsområder og tiltak Økonomiplan ADMINISTRATIV LEDELSE OG POLITISK LEDELSE Økonomiplan administrativ ledelse Økonomiplan politisk ledelse BUDSJETT VEDLEGG 1: KOMMUNALE AVGIFTER/EGENBETALINGER 64 4

5 1. Kommunestyrets vedtak av budsjett 2013 og økonomiplan Formannskapets innstilling: Kommunestyret har i møte , sak X /12, fattet følgende vedtak: I. Kommunestyret vedtar følgende skattesatser: 1. På inntekt: maksimalt skatteøre 2. På formue: maksimalt skatteøre II. 1. Kommunestyret vedtar endringer i kommunale avgifter og gebyrer slik disse framgår av Vedlegg 1 Kommunale avgifter/egenbetalinger og av særskilt vedlegg Eiendomsgebyrer teknisk drift Formannskapet gis fullmakt til å foreta om nødvendige ytterligere detaljeringer utover hva som framgår av de nevnte punkter. III. 1. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet slik det fremgår i budsjettskjema 1A og 1B i Budsjett 2013 og økonomiplan med unntak av: finanskostnader økes med kr avsetning til ubundne fond reduseres med kr Kommunestyret vedtar de økonomiske rammer som er satt for kommunalsjefsområdene med de konsekvenser og tiltak som er beskrevet for de respektive kommunalsjefsområder. IV. 1. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet slik det framgår av oppstilling over investeringsprosjekter med finansiering i budsjettskjema 2A og 2B med unntak av: kunstgressbane økes med kr bruk av lånemidler økes med kr Det presiseres at investeringsprogrammet i planperioden 2014 til 2016 må gjennomgås for å sikre et forsvarlig investeringsnivå i takt med kommunens inntektsgrunnlag. 3. Kommunestyret vedtar at det i 2013 kan opptas lån med til sammen kr som inkluderer unntaket i punkt 1. Lånet tas opp som serielån med løpetid 20 år, uten avdragsfri periode. V. Formannskapet gis fullmakt til å disponere følgende poster: Årets budsjettreserve kr 0, Avsetning lønnsøkning kr ,-. 5

6 2. Innledning Etter rammer drøftet i kommunestyret og fastlagt av formannskapet legger rådmannen med dette fram forslag til økonomiplan med årsbudsjett som består av budsjett 2013 og økonomiplan Økonomiplandokumentet er et resultat av innføring av nytt styringssystem og legger vekt på måling av oppnådde resultater på tjenestene. Økonomiplan med årsbudsjett er under utvikling og alt er ikke på plass i dette tredje dokumentet. Sentralt i det nye systemet er indikatorer som skal si noe om oppnådde kvaliteter på tjenestene. Siste året har ikke arbeidet med styringssystemet vært prioritert. Meningen er at det skal gjennomføres bruker- og medarbeiderundersøkelser for alle tjenester hvert andre eller tredje år. På denne måten vil en se hvordan kvaliteten på de enkelte tjenester ligger an både sammenlignet med andre kommuner og ikke minst hvordan kvaliteten på tjenesten har utviklet seg siden forrige undersøkelse. Disse resultatene vil så danne grunnlag for prioritering av ressursene i neste års økonomiplan med årsbudsjett. Det betyr at det vil være aktuelt med tiltak for de enkelte tjenestene som både kan øke og redusere budsjettet for de kommende årene, alt etter hvilke resultat som oppnås og hvordan disse vektlegges. Når alle indikatorer og mål er på plass, vil en ha grunnlag for en god og samlet prioritering. I 2012 har innsatsen vært innrettet mot omorganisering og omstilling i organisasjonen der målet er å kutte budsjettet med 23 mill kroner og 39 årsverk over to år. Omorganiseringen er gjennomført og den nye organisasjonen kom på plass fra Omstillingsmålet for 2012 var et kutt i budsjettet på 11,5 mill kroner. Årsprognosen pr 2. tertial viste at det gjenstår 4,7 mill kroner for å nå målet. Tar vi med det merforbruket i drifta i 2011 på 4,1 mill kr, er driftsnivået i realiteten redusert med nesten den størrelsen som var budsjettmålet for Dette viser at organisasjonen arbeider målrettet og godt for å nå budsjettmålet. Samtidig illustrerer situasjonen pr 2. tertial at omstilling er en krevende øvelse. Foreliggende budsjett og økonomplan legger til grunn at omstillingsmålet ligger fast. Imidlertid forutsatte omstillingsmålet bygging av en ny barnehage som tidligst vil stå ferdig høsten Som en konsekvens av dette er omstillingsmålet for 2013 satt til 7,6 mill kroner, mens 3,9 mill kroner er skjøvet fram til Likevel vil utfordringene i 2013 være store nok. Da vil en til fulle merke kuttene som er gjort i 2012 samtidig som det skal kuttes ytterligere. Organisasjonens evne til omstilling vil derfor bli sterkt utfordret i De overordnede målsettingene for kommunens virksomhet skal i prinsippet ligge i kommuneplanen. En nødvendig gjennomgang og revisjon av kommuneplanen er planlagt satt i gang i 2013 og vil bl.a. ta sikte på å formulere hensiktsmessige og målbare mål. Det nye styringsdokumentet er et endringsdokument som skal fange opp og planlegge aktuelle endringer i den kommunale virksomheten. Styringsdokumentet skal gi et samlet bilde av alle tjenestene som i sum skal beskrive kommunens virksomhet. 6

7 3. Ressurser, rammebetingelser og overordnete hensyn Dette kapittelet skal gi en oversikt over kommunens ressurser, rammebetingelser og de overordnede hensyn som må tas in den økonomiske planleggingen. 3.1 Kommunens økonomiske situasjon Driftsresultat Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Søndre Land 2011 Søndre Land 2010 Gruppe Oppland 2011 Landet ,0 0,4 1,3 1,6 1,8-0,8 1,8 1,5 2,5 1, Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Brutto driftsresultat viser utviklingen i selve driften. Tallet har svingt litt opp og ned de siste årene, men alt i alt ligger brutto driftsresultat på et for svakt nivå. I netto driftsresultat er finansinntekter og finansutgifter tatt med. Her ser vi også at resultatet har gått opp og ned. I årene 2008 og 2011 var netto driftsresultat preget av uro i de internasjonale finansmarkedene; i særlig grad gjelder dette Siden Søndre Land kommune har relativt store verdier i langsiktige plasseringer, har situasjonen i finansmarkedene, og derav avkastning på plasseringene stor økonomisk betydning for kommunen. I det hele tatt ligger verdiene for kommunens netto driftsresultat på et svakt nivå i forhold til anbefalt nivå for netto driftsresultat, som er 3-5 %. Kommunen har vedtatt en målsetning om netto driftsresultat i 2014 på 3 %. Fondsbeholdning Kommunens kapital, fondsmidler og avkastningsfond har vært på et relativt stabilt nivå de siste årene. Tabellen viser nominelle verdier, uten justering for inflasjon Ubundne driftsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond SUM fondsmidler

8 Lånegjeld Første tabell viser ordinær bankgjeld, og den har ligget på stabilt nivå de siste år. Gjelden er imidlertid minkende fra 2010 til 2011, og samme trend fortsetter også i Dette skyldes at investeringene har ligget på et relativt lavt nivå de siste år, og nye låneopptak har vært lave Lånegjeld Nye lån I neste tabell er langsiktig lånegjeld inkludert kommunens pensjonsforpliktelser, mens netto lånegjeld er eksklusive pensjonsforpliktelser og fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. Den nederste raden viser at pensjonsforpliktelser i kroner pr. innbygger ligger høyt i Søndre Land. Disse forpliktelsene skriver seg i stor grad fra vertskommunerollen for tidligere institusjonsboere i kommunen, og som førte til at kommunen måtte tilsette mange medarbeidere på 1990-tallet. For alle disse har kommunen forpliktelser til framtidig pensjonsutbetalinger. Søndre Land 2011 Søndre Land 2010 Gruppe Oppland 2010 Landet 2010 Langsiktig lånegjeld i % av 196,6 193,2 197,8 188,2 192,6 brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Pensjonsforpliktelse i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån. Kilde: SSB Andre finansielle nøkkeltall Søndre Land 2011 Søndre Land 2010 Gruppe Oppland 2011 Landet u/oslo 2011 Disposisjonsfond i % av 4,1 4,6 4,1 5,9 4,5 brutto driftsinntekter Skatteinntekter i % av 18,6 21,6 28,4 26,9 33,5 brutto driftsinntekter Rammeoverføringer i % av 40,2 31,6 38,8 36,9 33,5 brutto driftsinntekter Andre driftstilkskudd i % brutto driftsinntekter 16,1 18,3 4,8 3,5 3,0 Disposisjonsfondet i prosent av brutto driftsinntekter er på samme nivå eller lavere enn i de andre kommunene. Fordeling av brutto driftsinntekter på inntektskilder viser at skatteinntektene utgjør en mindre andel av inntektene sammenlignet med andre kommuner. 8

9 3.2 Administrativ organisering Delprosjekt 1 i omstillingsprosjektet hadde som mandat å utarbeide ny administrativ organisasjon, hvor man skulle gå fra tjenesteområdeledermodell til kommunalsjefsmodell. 1.september ble den ny administrative organiseringen iverksatt, og den består av en rådsmanngruppe med 4 kommunalsjefer for kommunalsjefsområdene; Stab Lokalsamfunn Oppvekst Helse, omsorg og velferd Budsjettet for 2013 og økonomiplan er bygd opp i samsvar med ny administrativ organisering. Gjeldende organisasjonskartet gjengis nedenfor (pr ) Rådmann Nils Hesthagen Stab Pål Rønningen Lokalsamfunn Odd Syversen Oppvekst Fred Sørensen Helse, omsorg og velferd Randi Marta Berg Kommunalsjef STAB Pål Rønningen Fellesressurser inkl rådgivning og prosjekt Økonomi og personal Fellestjenester Knut Viset Bygg og vedlikehold Renhold Patricia Rey Terje Lindalen Morten Normann 9

10 Kommunalsjef LOKALSAMFUNN Odd Syversen Teknisk drift Bjørn Runar Eriksen Arealforvaltning Lars Harald Weydahl Kulturkontor Dag Johansen (fung) Fellesressurser inkl PPT, spesialped, logoped, voksenopplæring mm Kommunalsjef OPPVEKST Fred Sørensen Fryal skole/ SFO Håvard Eriksen Odnes skole/ SFO Hanne Bråthen Vestsida oppvekstsenter Ruth Nordheim Knut Solhaug Søndre Land ungdomsskole Grettegutua barnehage Inger Hagen Hov barnehage Ingrid Halvorsen Ny barnehage nord Fluberg Bente Kampesveen (fung.) Odnes Monica Helle (Fung.) Trevatn barnehage Cathrine Berge (fung.) Grime barnehage Monica Amlien (fung.) ( Fremtidig barnehagestruktur er fortsatt under utredning ) Kommunalsjef HELSE, OMSORG OG VELFERD Randi Marta Berg Fellesressurser 1.etg sykehjem Kari Snipstad 2.etg sykehjem Randi Brenner Kjøkken Anders Aslesen Hjemmebaserte tj Hjemme- Hjemmesykepleie teneste Marianne Benthe Lundberg Bakken Eldresenter/ dagtilbud Kjetil Holmen NAVkontoret Walter Draget Helse og familie Renate Nordh Mog1 Mog2 Avlastningsbolig/ barnebolig Mog5 Mog4 Mog7 10

11 Årsverk Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjettplan 2014 Stab 58,4 57,1 57,9 57,5 Lokalsamfunn 30,6 30,0 31,0 31,0 Oppvekst 156,1 161,8 150,5 147,5 Helse, omsorg, velferd 288,4 286,4 276,3 276,3 Administrativ ledelse 3,4 3,4 5,0 5,0 Totalt 536,9 538,7 520,7 517,3 Det gjøres oppmerksom på at dette er budsjetterte årsverk som for årene 2011 og 2012 er omregnet fra gammel organisasjonsstruktur til ny. Sykefravær Anslag 2012 Totalt 10,4 % 9,2 % 9,6 % 8,5 % 8,5 % 9,3 % På grunn av endringene i organisasjonsstrukturen er sykefraværsstatistikken lagt om. Det vil for framtida bli rapportert per kommunalsjefområde. Det har ikke vært mulig å framskaffe historiske tall for det enkelte kommunalsjefområde. Derfor presenteres bare sum sykefravær per år fra 2007 til Anslaget for 2012 baseres seg på kvartalsvise tall til og med 3. kvartal. 3.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen er viktig av flere grunner. Færre innbyggere betyr nedgang i kommunens inntekter, mangel på kvalifisert arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning. Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre. Følgende graf og tabell viser utviklingen fra 2003 til 3. kvartal Folkemengde kv 2012 Folkemengde 11

12 Søndre Land kv 2012 Folkemengde Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Tabell 1: Befolkningsendringer i Søndre Land Kilde: SSB Antallet innbyggere er redusert fra 6127 i 2003 til 5722 per 3. kvartal Antallet fødsler har variert noe. Det er gledelig at det ser ut til å bli flere fødsler i 2012 sammenlignet med Aldersfordelt befolkningsutvikling år år år år år år år år år år eller eldre Tabell 2: Befolkningsutvikling fordelt på alder Kilde SSB Nedgangen er størst for aldersgruppene under 12 år og i aldersgruppen år. At det er så vidt stor nedgang i den oppvoksende generasjon og i den aldersgruppen som sørger for tilveksten (20 44 år) kan gi grunn til en viss bekymring med tanke på befolkningsutviklingen i årene framover. Ellers er det vært å merke seg at det er en nedgang i antall innbyggere i aldersgruppen år. 12

13 Sysselsetting, næringsliv og arbeidsliv Sysselsatte bosatt i Søndre Land Sysselsatte med arbeidssted Søndre Land Figur 1: Antallet sysselsatte med Søndre Land som bosted og/eller arbeidssted Kilde SSB. Tab Figur 1 viser at det er over 500 flere sysselsatte med bosted i Søndre Land enn det er arbeidsplasser her, og bekrefter dermed at Søndre Land må karakteriseres som en pendlerkommune. Situasjonen har vært den samme i hele perioden mellom 2003 og

14 4. Hovedutfordringer i planperioden Søndre Land kommune står ovenfor betydelige utfordringer i kommende planperiode. Hovedutfordringene skisseres med utgangspunkt i temaene: Demografi, sysselsetting og næringsutvikling Folkehelse Økonomi Organisasjon 4.1 Demografi, sysselsetting og næringsutvikling Den demografiske utviklingen med nedgang i folketallet og endring i alderssammensetning er en stor utfordring for Søndre Land. Færre innbyggere betyr blant annet nedgang i kommunens inntekter (statlig rammetilskudd), mangel på kvalifisert arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning. Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre. I en ti-års periode fra 2002 til 2012 er folketallet redusert med 335 innbyggere, det vil si en nedgang på ca. 5 %. Nedgangen i fødselstallet er spesielt bekymringsfullt. Dette har allerede gitt seg utslag i en nedgang i søkningen til barnehagene. I årene framover ser det ut til også å bli færre elever i skolene. Antallet arbeidsplasser har også blitt redusert de seneste årene og 2009 var dramatiske år med konkurs både i Ultimat AS og Hov Møbelindustri Dokka Møbler AS, som førte til at bortimot 60 arbeidsplasser gikk tapt. Det er i liten grad etablert nye arbeidsplasser de senere årene. I Sykehuset innlandet pågår det for tiden en vurdering av strukturen i behandlingstilbudet som kan få konsekvenser for virksomheten i Hov. Søndre Land kommune har ut fra dette en betydelig utfordring i å finne virkningsfulle tiltak som kan skape positiv befolkningsutvikling, næringsutvikling og vekst i sysselsettingen. Prosjekt Opptur Søndre Land og revisjon av kommuneplanens langsiktige del vil i denne forbindelse være to sentrale tiltak. Status og planer i prosjekt opptur blir presentert i kapittel Folkehelse Med Samhandlingsreformen og Lov om folkehelse har kommunene fra 2012 fått et større og tydeligere ansvar for folkehelsearbeid. Folkehelseperspektivet skal være synliggjort i alle kommunale planer og saker som fremlegges for politisk behandling. Kommunen har fått et særskilt ansvar for å overvåke befolkningens folkehelse, kartlegge påvirkningsfaktorer og kontinuerlig arbeide for å gjøre samfunnet mer helsefremmende og sykdomsforebyggende. I Lov om Folkehelse er folkehelse definert som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade 14

15 eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelseinstituttet utarbeider på bakgrunn av statistiske data folkehelseprofiler for alle kommuner i landet. Folkehelseprofilene er delt inn i følgende temaer: Om befolkningen (demografi) Levekår Miljø Skole og utdanning Levevaner Helse og sykdom Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Søndre Land 2012 kan oppsummeres i følgende punkter: Andel av befolkningen med lav inntekt er høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet Høy andelen av befolkningen under 45 år på uføretrygd Høy andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning Høyere trivsel blant 10. klassinger enn landsgjennomsnittet Høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet (33 % av de som gikk ut av ungdomsskolen i 2006 hadde ikke gjennomført videregående skole fem år etter) Høyere andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll Legemidler mot psykiske lidelser brukes mer enn landsgjennomsnittet Hjerte og karsykdommer, KOLS, Astma og diabetes 2 er mer utbredt enn landsgjennomsnittet Profilen bygger på et utvalg av eksisterende statistikk, der noe kan være av eldre dato. Statistikken må derfor leses mer som en indikator enn som et helhetsbilde. Søndre Land står overfor de samme folkehelseutfordringer som samfunnet ellers med blant annet høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer. Folkehelseprofilen kan i tillegg vise noen spesielle utfordringer der Søndre Land skiller seg negativt ut i forhold til gjennomsnittet. Samtidig vil det i folkehelsearbeidet være viktig å fokusere på de faktorer i lokalsamfunnet som kan være med å styrke innbyggernes helse. 4.3 Økonomi Søndre Land kommune har de senere årene stort sett hatt negativt netto driftsresultat. Det vil si at det brukes av oppstarte midler for å finansiere driften av kommunen. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette. Kommunen bør ha et driftsresultat på 3 % for å ha tilstrekkelige midler til å opprettholde verdien av sine eiendeler. For å oppnå et slikt resultat er det beregnet at driftsnivået må reduseres med ca. kr. 23 millioner i forhold til nivået i Arbeidet med dette er i gang. I 2012 er det gjennomført betydelige strukturendringer og andre omstillingstiltak. Det gjenstår likevel et arbeid før driftsnivået er på et bærekraftig nivå. De økonomiske utfordringene forsterkes av befolkningsnedgangen. Færre innbyggere gir lavere rammetilskudd, og vil i neste omgang føre til ytterligere behov for redusert tjenestetilbudet. Det er en 15

16 utfordring å redusere tjenestetilbudet i takt med nedgangen i inntekter. Lykkes ikke kommunen med en slik parallell reduksjon i inntekter og tjenester vil ubalansen mellom utgifter og inntekter øke. I flere år framover vil kommunen ha store utfordringer med nedbygging av vertskommuneansvaret i takt med at brukere faller fra. Samtidig som antallet brukere og inntekter reduseres, vil de gjenlevende brukerne få mer kompliserte pleiebehov etter hvert som disse blir eldre. Rapporten om nedtrapping av vertskommunetilskuddet datert , viser de økonomiske utfordringene kommunen står overfor i årene framover. Basert på en bortgang av fire brukere i året vil vertskommuneinntektene ta slutt i Da vil inntektene være redusert fra ca 64 mill i dag til ca 35 mill (hvis dagens regime videreføres med 1,8 mill i året i tjenestetilbudet til vertskommune-brukerne). Dette betyr at de gjenstående 35 mill blir borte over natta når vi kommer til Det har i 2012 vært oppmerksomhet rundt om verstkommunetilskuddet benyttes og forvaltes i samsvar med forutsetningene. Søndre Land kommune har fått informasjon som tilsier at vertskommunene blir pålagt å utarbeide prosjektregnskap for bruk av vertskommunetilskuddet. Dette vil gis virkning fra budsjettåret Helsedirektoratet skal sende ut et orienteringsskriv og retningslinjer til vertskommunene. Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe for å gå igjennom både direkte og indirekte kostnader som grunnlag for å utarbeide et prosjektregnskap. I prinsippet vil utfallet at dette arbeidet bli at en eventuell differanse mellom verstkommunetilskudd og det kommunen kan dokumentere i prosjektregnskap bli avsatt til fond. I tillegg bør det tas en gjennomgang av hvordan vertskommunetilskuddet nedtrappes. Søndre Land har en langsiktig plassering av sin kapital som forvaltes i samsvar med kommunens økonomireglement. Økonomireglement kap 11 vedrørende finansforvaltningen forutsetter at kommunens langsiktige plasseringer blir inflasjonsjustert årlig i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen og at det kun er avkastningen som kan disponeres. I tillegg skal kommunen ha et bufferfond som sikkerhet for svikt i forhold til budsjettert avkastning. Bufferkapitalen skal utgjøre minimum 10 % av samlet inflasjonsjusterte plasseringer. I likhet med 2008 (finanskrisa) har det i 2011 og 2012 vært betydelig turbulent i aksjemarkedet. Dette skyldes primært høy statsgjeld i flere europeiske land og en generell frykt i aksjemarkedet for at verdensøkonomien skal gå inn i en resesjon (negativ veksttakt). For Søndre Land betydde finanskrisen at bufferkapitalen ble brukt opp ved regnskapsavslutningen for 2008 og er etter dette ikke bygget tilstrekkelig opp igjen. Det har heller ikke vært rom for inflasjonsjustering. Det betyr at det er betydelig differanse mellom hva som faktisk er beholdningen på disse fondene og hva reglementet tilsier burde vært beholdningen. Inntil bufferkapitalen er kommet på et tilfredsstillende nivå og kapitalen er inflasjonsjustert, vil det i tråd med finansreglementet ikke være aktuelt å legge inn avkastning fra kapitalen i driftsbudsjettet. Pensjonskostnadene øker kraftig i årene framover. Søndre Land kommune har som følge av vertskommuneansvaret flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Søndre Land kommune har en pensjonsforpliktelse per innbygger på omkring kr , mens landsgjennomsnittet ligger omkring kr Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de ansatte er garantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Pensjonspremien som arbeidsgiver betaler øker i takt med lønnsøkningen. Med lave renter i finansmarkedet og lav avkastning på kapitalplassering vil beløpet som må avsettes til å dekke framtidig pensjonsutbetaling øke. 16

17 4.4 Organisasjon For en kommune med så betydelig omstillingsbehov som Søndre Land er det viktig å legge forholdene til rette for å øke kompetansen både med faglig påfyll for alle medarbeidere og med nyrekruttering. Et stramt arbeidsmarked har bydd på ekstra utfordringer med å rekruttere og beholde medarbeidere. Det er derfor viktig for Søndre Land kommune å arbeide systematisk med omdømmebygging og generelt fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Søndre Land kommune hadde et sykefravær på over 10 % i 2007, og som steg til over 12 % i 1. kvartal Seinere er sykefraværet gradvis gått nedover. Det kan se ut til at det for 2012 igjen kan bli en liten oppgang i sykefraværet. Sykefravær har mange årsaker, og en stor del av fraværet er uavhengig av forhold på arbeidsplassen. Uansett vil en systematisk og god oppfølging av ansatte som er sykemeldt kunne føre til at sykemeldingsperioden blir kortere enn den ville blitt uten aktiv oppfølging. Derfor har rådmannen fokus både på utvikling av arbeidsmiljøet og på oppfølgingen av de som er sykemeldt. 17

18 5. Budsjettprofil 5.1 Inntekter og tilskudd Veksten i frie inntekter fra 2012 til 2013 er for Søndre Land sin del lavere enn gjennomsnittet for kommunesektoren. Denne negative utviklingen skyldes i hovedsak: Negativ befolkningsutvikling i kommunen Reduksjon av skjønnsmidler på 0,1 millioner kroner Budsjett 2013 Budsjett Skatteinntekter Rammetilskudd Vertskommunetilskudd Momskompensasjon Investeringskompensasjoner Ressurskrevende tjenester Statstilskudd flyktninger SUM Skatteinntektene Skatteinntektene er budsjettert med kr ,- for Anslaget i KS Prognosemodell er kr ,-, men erfaringen viser at skatteinntektene i Søndre Land ofte er litt lavere enn anslaget, og skatteanslaget er derfor satt til 95,5 mill. kr. Rammetilskudd I følge Statsbudsjettet for 2013 vil Søndre Land kommune motta følgende rammetilskudd (tallene er i hele kr.) Endring Inntektsutjevnende tilskudd Innbyggertilskudd Samhandlingsreformen Utgiftsutjevnende tilskudd Overgangsordninger Utenfor overgangsordningen Distriktstilskudd Sør-Norge Skjønnsmidler Sum Tallene er i henhold til KS Prognosemodell. 18

19 Vertskommunetilskuddet Vertskommunetilskuddet er kompensasjon som Søndre Land kommune mottar for å dekke ekstra utgifter i forbindelse med at mange tidligere beboere på institusjoner (og hjemmehørende i andre kommuner) etter Ansvarsreformen i 1991 ble innbyggere i Søndre Land kommune. Vertskommunetilskuddet er for 2013 budsjettert med ca 63,7 mill., og er basert på antall vertskommunebrukere i kommunen pr. utgangen av Dette var 64 personer. Ordningen er slik at hver vertskommune beholder 50 % av vertskommunetilskuddet ved bortfall av en bruker så lenge en ligger under landsgjennomsnittet. Det er også en inntektsgarantiordning for nedtrappingen av vertskommuneordningen. Ingen kommune kan miste mer enn 300 kr pr innbygger som følge av bortfall av vertskommunebrukere. Det vil si at Søndre Land kommune kun kan miste ca. 1,8 mill kr, som er tilsvarende kuttet i Hjemmetjenesten/Helse og omsorg ved bortfall av fire brukere pr år. Ved bortfall av f. eks fem brukere ett år går den teoretiske reduksjonen over til en heftelse for kommunen. Hvis en da neste år skulle ha bortfall av tre så slår denne heftelsen inn. Tilskuddet faller først bort to år etter (ikke påfølgende budsjettår) Ressurskrevende tjenester For å bli omfattet av denne inntektsordningen må kommunens netto utgifter til lønn i 2012 overstige innslagspunktet på kr ,- pr. bruker. I statsbudsjettet for 2013 er innslagspunktet økt til kr Kommunene får kompensert 80 % av faktiske utgifter utover innslagspunktet. I regnskap og budsjett vil kompensasjonen for ressurskrevende tjenester komme som en reduksjon av utgiftene innenfor Helse, Omsorg og Velferd, men for informasjonens skyld vises den i oversikten over inntekter og tilskudd. Statstilskudd flyktninger Kommunen mottar integreringstilskudd for de flyktninger som er bosatt i Søndre Land. Tilskuddet blir gitt i 5 år fra bosettingen skjer. Fram til 2005 har det vært slik at kommunen har mottatt tilskudd i et større omfang enn de utgiftene en har hatt. Den vesentligste årsaken er at flyktningene relativt raskt har kommet i inntektsgivende arbeid. Overskuddet er avsatt slik at en eventuelt vil kunne nytte avsetningen når integreringstilskuddet opphører. De siste årene har kommunen måttet bruke av fondet for å dekke utgiftene, og en fortsettelse av denne utviklingen vil bruke opp flyktningfondet inneværende eller neste år. Da må utgiftene utover integreringstilskuddet dekkes over kommunens ordinære budsjett. 19

20 Oversikt drift BUDSJETTOVERSIKT - RAMMER i DRIFT Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett STAB LOKALSAMFUNN OPPVEKST HELSE, OMSORG, VELFERD Administrativ ledelse Politisk ledelse Sum drift Skatter og rammetilskudd Renter og finans Tabellen viser tall for alle resultatområdene for hele planperioden. Som en del av omstillingsprosjektet er de tidligere tjenesteområdene erstattet med 4 nye kommunalsjefområder, og tabellen er nå inndelt i de nye områdene, i tillegg til at administrativ og politisk ledelse vises som egne områder. For ytterligere detaljer henvises det til de respektive kommunalsjefområder fra og med kapittel 8. Finansinntekter av langsiktige plasseringer Tabellen under gir en oppsummering av ulike plasseringsalternativer for kommunens langsiktige finansielle aktiva, av maksimale og minimale rammer i henhold til punkt i kommunens finansreglement. I tillegg angis normalposisjonen for plasseringsalternativene: Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60 % Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Budsjettert avkastning av de langsiktige plasseringene i 2013 er 6,0 mill. Tilsvarende beløp er budsjettert som avsetning til fond, slik at avkastningen ikke går inn i driften som disponible inntekter. Dette er imidlertid en svært uforutsigbar inntekt, spesielt hva angår avkastning av aksjefondene. I budsjettet for 2013 er det derfor ikke budsjettert noen avkastning på aksjefondene. 6,0 mill er således en beregnet normalavkastning på de øvrige langsiktige plasseringene. En eventuell høyere samlet avkastning enn de nevnte 6,0 mill forutsettes å brukes til ytterligere avsetning til inflasjonsjustering og bufferkapital. 20

21 5.2 Brukerbetaling og leieinntekter Satsene for leieinntekter og brukerbetaling framgår av vedlegg 1. Økning i satser fra 2012 til 2013 er vurdert individuelt fra område til område, og det er derfor en del variasjon i økningene. For eiendomsgebyrene innenfor teknisk drift (Vedlegg 1) er gebyrer for vann i gjennomsnitt økt med 1,9 %, mens tilsvarende gebyrer for avløp er holdt på samme nivå som i Tilkoblingsgebyr for både vann og avløp er holdt uendret fra For de øvrige områder innenfor teknisk drift er det noe variasjon i økningen i brukerbetalinger. 5.3 Utgifter Pris og lønnsforutsetninger Statsbudsjettet for 2013 er basert på en forventet lønnsvekst på 4,0 %, og en prisvekst på øvrige utgifter på 1,9 %. Dette tilsvarer en deflator på 3,3 %. Beregning av helårseffekt av årets lønnsoppgjør tilsier en lønnsvekst som overstiger statsbudsjettets forventning med 5 6 mill kroner. I budsjett og økonomiplan er det derfor lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,0 %, og en prisvekst på øvrige utgifter på 1,9 %. I tillegg er Helse, omsorg og velferd tildelt 1,35 mill kroner som kompensasjon for økte lørdags- og søndagstillegg. Budsjettet for 2013 innebærer dermed at det er gitt en lønnskompensasjon på ca 4,5 mill kroner utover deflatoren i statsbudsjettet. Avsetningen til lønnsoppgjøret 2013 er kr. 7,7 mill. Tabellene med netto utgiftsramme pr kommunalsjefområde er vist under Oversikt drift. 5.4 Saldering I 2012 har det vært betydelig fokus og ressursinnsats på omstillingsprosjektet, det har hatt som negativ konsekvens manglende fremdrift vedrørende utvikling og innføring av nytt styringssystem. Når det nye styringssystemet er kommet skikkelig i gjenge vil resultatet for de ulike tjenestene fortelle noe om hvordan kvaliteten på disse er, bl.a. gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser. Kvaliteten på tjenestene vil da være et godt grunnlag for å prioritere bruken av ressurser. Pågående omstillingsprosjekt har som hovedmålsetting å redusere utgiftene til drift for å oppnå et politisk og økonomisk handlingsrom. Konkret målsetning i 2014 er å oppnå et økonomisk handlingsrom som tilsvarer netto driftsresultat på 3 %. 21

22 På denne bakgrunn er følgende budsjettprofil lagt til grunn i utarbeidelsen av budsjett for 2013: 1. Drift Rammene settes på bakgrunn av vedtatt omstillingsstrategi Korrigere for forsinket realisering av ny barnehage nord i kommunen Vedtak om oppvekstsenter på Vestsida Kun lovpålagte tiltak/behov innarbeides Avsette 3 mill til pensjonsfond Avsette 1 mill i budsjettreserve Eventuell meravkastning av plasserte midler avsettes til inflasjons- og bufferfond 2. Investering Vedlikeholdsinvesteringsbudsjettet må holdes på et forsvarlig nivå Generelt avvente investeringsprosjekter til driften gir handlingsrom til å prioritere disse, med unntak av investeringer som gir innsparinger i drift Ved behandling av budsjett for 2013 og økonomiplan har man valgt å disponere planlagt budsjettreserve på 1 mill kroner til å: utvide rammen til Lokalsamfunn med en ny stilling finansiere et økt låneopptak grunnet økt investeringsbehov i 2013 Ved utarbeidelse av netto budsjettrammer for 2013 er opprinnelige rammer konsekvensjustert for lønns- og prisstigning, vedtatt omstillingsstrategi samt vedtak med økonomisk påvirkning og prioriterte tiltak. Som tidligere nevnt viser beregning av helårseffekt av årets lønnsoppgjør en lønnsøkning på 5 6 mill kroner utover hva statsbudsjettet la til grunn. På denne bakgrunn har man i budsjettet for 2013 gitt en lønnskompensasjon på 4,5 mill kroner mer en hva statsbudsjettet la opp til. For å opprettholde budsjettbalansen har denne prioriteringen som konsekvens at få nye prioriterte tiltak er innarbeidet. Det innebærer at nye prioriterte tiltak må løses innenfor de økonomiske rammer avdelingene har. Ved behandling av status delprosjektene i omstillingsprosjektet har man funnet det nødvendig å utsette planlagt omstillingsmål for barnehagesektoren samt Bygg og vedlikehold/renhold til 2014 siden det ikke forventes noen økonomisk effekt av ny barnehagestruktur i Revidert økonomisk omstillingsstrategi vises nedenfor*. 22

23 Omstillingsmål 2012 Omstillingsmål 2013 Omstillingsmål 2014 Totalt Støttefunksjoner Plan, miljø og næring Grunnskole Helse og omsorg Bygg og eiendom Kultur Teknisk drift Barnehage Barn og familie Sosiale tjenester Kommentar Fellesutgifter Overf til fellesrådet Administrativ ledelse Politisk ledelse Seniorpolitikk, interkomm. samarbeid, nedbemanning administrasjon Omstillingskostnader *For å holde tråden i omstillingsstrategien beholdes tjenesteområde nivået som rapporteringsnivå. Konsekvensen av omstillingsstrategien i 2013 innebærer at driftsrammene reduseres med ca 7,5 mill kroner fordelt som tabellen overfor viser. Tildelte rammer vil være svært krevende for flere avdelinger. Konsekvenser av og tiltak for komme innenfor tildelte netto rammer fremkommer per kommunalsjefsområde i kapittel 8 og utover. 23

24 6. Investeringsprogrammet INVESTERINGSPLAN Sum Lokalsamfunn: Investeringer innenfor selvkostområdet: Tilkoblinger vann Tilkoblinger avløp Nye tilknytninger Fallselva nedslagsfelt (5 hus) Nye tilknytninger Landåsvannet nedbørsfelt Nye tilknytninger Schjeskroken Rehabilitering ledningsnett vann Innkjøp og installasjon av vannmålere Rehabilitering ledningsnett avløp Høydebasseng Hov Ny tilførselsledn. nytt høydebasseng og ny overf. til Fall Ny spillvannsledning Hov/Fall Driftsovervåking vann-avløp Godkjenning vannverk Vannledning fra nytt høydsbasseng til Odnes skole Vannbehandlingsanlegg Klausulering vannverk Vann- og avløpsledning Halmrast Ny grunnvannsbrønn + ledning Trevatn Stasjonært nødstrømsaggregat Ånes Stasjonært nødstrømsaggregat Trevatn Totalt selvkostinvesteringer: Øvrige investeringer: Ombyggingsprosjekt rådhuset inkl ungdommens hus Vedlikehold Fluberg kirke Kaldtlager ved ekst. lager Asfaltering av kommunale veger Traktor - teknisk drift Trafikksikkerhetstiltak Nytt radiosystem for nødnett (gjelder kun brannvesen) Ny kommandobil brannvesen Kunstgressbane Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter Tilpasninger scene i kino/teatersal Sum Lokalsamfunn

25 Helse, omsorg og velferd Norsk Helsenett Ombygging Hovli sykehjem - utredning Ombygging Hovli sykehjem - prosjektering Utskifting av kjøleskap etc. Hovlikjøkken Carport Hjemmesykepleien Hov legesenter Bofellesskap for unge funksjonshemmede Ombygging Hovli sykehjem (må kostnadsvurderes på nytt) Sum Helse, omorg og velferd Oppvekst: Gjenoppbygging Vestsida oppvekstsenter Odnes skole, ombygging universell utforming Tiltak for teambaserte tjenester Fryal/SLUS Ny barnehage nord i kommunen (modulbasert) Sum Oppvekst 2013: Stab: Utskifting dataservere / regionale investeringer Oppgradering av ESA fra versjon 6.2 til Utbedring/oppgradering IT-nettverk / kabling Kvalitetssikringssystem Brannsikring i offentlige bygg ENØK-tiltak Ytterligere tilpasn. universell utforming / funksjonshemmede Utredning kontorløsning rådhuset Energimerking kommunale bygg Asfaltering skoler og barnehager etc Egenkapitalinnskudd KLP Sum Stab 2013: Sum investering i anleggsmidler (inkl. kapitalinnskudd) Ekstraordinære avdrag Utlån og forskutteringer Sum investering

26 Finansiering Overføring drift (momskomp.) Avdrag utlån Lån Forsikringsoppgjør Finansiering fra fond Sum Forslaget til investeringsprogram inneholder i 2013 flere større prosjekter som i fjorårets budsjett var listet opp som politisk uavklarte. Dette gjelder prosjekter som Ungdommens Hus, kunstgressbane, Hov legesenter, bofellesskap for unge funksjonshemmede og ny barnehage i nord. Alle disse prosjektene forutsettes påbegynt i Gjenoppbygging av Vestsida oppvekstsenter er startet opp i 2012, og vil bli fullført i Disse store prosjektene preger investeringsbudsjettet i Investeringsprogrammet i 2014 er i enda sterkere grad preget av fullføring av de nevnte store prosjektene, med unntak av Vestsida oppvekstsenter er derfor et år med særdeles store utfordringer i investeringsprogrammet, og kommunen står overfor en svært krevende oppgave med å finansiere disse store prosjektene. Gjennomføringen av slike store investeringer, med tilhørende store opptak av lån, vil i svært stor grad prege økonomien i kommunen i 2014 og årene framover. Det blir derfor en viktig oppgave å arbeide med investeringsprogrammet fra 2014 og utover, med målsetting om å bringe investeringene ned på et nivå som er forsvarlig i forhold til kommunens inntektsgrunnlag. 26

27 7. Sektorovergripende satsingsområder og tiltak 7.1 Kommuneplanens visjon og hovedmål Kommuneplanens visjon for lokalsamfunnet er: Trivsel, tilhørighet og trygghet. Ut fra denne overordnete visjonen er det formulert følgende hovedmål for utviklingen i Søndre Land. 1. Øke innbyggertallet, og stimulere til en stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen 2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge 3. Fremme folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester 4. Utvikle en attraktiv arbeids- og bokommune 5. Videreutvikle et aktivt kultur- og fritidstilbud 6. Utvikle lokaldemokratiet. Det er behov for å gå gjennom kommuneplanen med sikte på å få målformuleringer som kan være mer hensiktsmessige for operative mål i de årlige økonomiplanene. Kommunen har en verdiplattform med begrepene Respekt, Tillit og Mot som normgivende, og Stolte sammen som slagord. 7.2 Strategier og tiltak I kapittel 4 ble det gitt en beskrivelse av de viktigste utfordringene for lokalsamfunnet og for kommuneorganisasjonen. I dette kapittelet presenteres mål, strategier og tiltak knyttet til de fire områdene av utfordringer. Presentasjonen tar utgangspunkt i satsingsområdene i økonomiplanen Tabellene er supplert med en kolonne for evaluering av arbeidet i 2012 og en kolonne med forslag til mål og tiltak 2013 til Demografi, sysselsetting og næringsutvikling Satsningsområde Mål og tiltak Evaluering 2012 Mål og tiltak Omdømmebygging Økning av folketallet Næringsutvikling Arbeide systematisk med å forbedre omdømmet til Søndre Land kommune både som en attraktiv arbeidsplass og attraktiv bostedskommune. Markedsføre Søndre Land kommune som en attraktiv bostedskommune med den målsetning å øke innbyggertallet med 100 innen Legge til rette for næringsutvikling i Søndre Land Det er satt i gang et Omdømmeprosjekt i regi av Opptur. Forprosjektrapport til behandling i desember Folketallet har gått ned i 2012 Antall arbeidsplasser har ikke økt i 2012 Arbeidet fortsetter i henhold til beslutning etter forprosjektet Målet bør realitetsbehandles basert på utviklingen de siste år Målet bør realitetsbehandles basert 27

28 Nytt område: Revidere kommuneplanens langsiktige del kommune med den målsetning å skape 100 nye arbeidsplasser innen på utviklingen de siste år Ny kommuneplan (arealdel og samfunnsdel) vedtatt før sommeren 2014 Folkehelse Kommunestyret vedtok i oktober 2012 strategi for folkehelse i Søndre Land kommune Mål, strategier og tiltak i folkehelsearbeidet er nedfelt i dette dokumentet, og arbeidet blir gjennomført i tråd med det vedtatte strategidokumentet. Økonomi Satsningsområde Mål og tiltak Evaluering 2012 Mål og tiltak Bærekraftig økonomi Ressursutnyttelse på tvers av sektorer Nytt styringssystem Forenkle og forbedre arbeidsprosesser Interkommunalt samarbeid Vertskommune Gjennomføre påbegynt organisasjonsgjennomgang med det resultat at driftsutgiftene er i samsvar med inntektsgrunnlaget og på litt lengre sikt oppnå netto driftsresultat på 3 %. Nedsette arbeidsgruppe med det mandat å oppnå bedre ressursutnyttelse på tvers av sektorer. Teamorganisering av assistenter innen ressurskrevende tjenester er ett eksempel på område som bør belyses. Arbeide videre med innføring av nytt styringssystem med den hensikt i større grad å sette fokus på kvalitative resultat av tjenesteproduksjonen og ikke bare på økonomien. Nedsette arbeidsgrupper som arbeider med systematisk gjennomgang av arbeidskrevende prosesser med den hensikt å forbedre og effektivisere de. Arbeide aktivt i Gjøvikregionen med den hensikt å vurdere og eventuelt inngå interkommunalt samarbeid på de områder som er formålstjenlig for Søndre Land kommune. Nedtrapping i samsvar med gjeldende vedtak Omstillingsprosjektet pågår. Målene ligger fast Ikke fremdrift grunnet fokus prioritet på omstillingsprosjektet Ikke framdrift grunnet fokus på omstillingsprosjektet Samarbeidsområder vedtatt Pålegg om å utarbeide Netto driftsresultat på 3 % i 2015 Bygge opp igjen inflasjons- og bufferfondet til et nivå som er i samsvar med finansreglementet Målet om bedre ressursutnyttelse på tvers ligger fast. Tjenesteområder endres til sektorer 2013: Vedtatt årshjul implementeres. Medarbeiderundersøkelser Brukerundersøkelser Arbeidet tas opp igjen i Arbeidet fortsetter i samsvar med gjeldende vedtak Utarbeide prosjektregnskap for 28

29 prosjektregnskap vil snarlig bli mottatt Pensjon Ingen Betydelige pensjonsforpliktelser knyttet til vertskommerollen er kjent bruk av vertskommunetilskuddet for å dokumentere at midlene benyttes i samsvar med forutsetningene Langsiktig mål: Bygge opp et pensjonsfond for å imøtekomme forpliktelsene. Kortsiktig mål: Avsette 3 mill kroner per år i planperioden Organisasjon Satsningsområde Mål og tiltak Evaluering 2012 Mål og tiltak Redusert sykefravær Bedre utnyttelse av IKT-verktøy Nytt kvalitetssikringssystem Arbeide systematisk med å opprettholde den positive utviklingen innen sykefraværet ved å fokusere på nærvær. Målsetningen i IA (Inkluderende arbeidsliv) avtalen tilsier at Søndre Land kommune skal ha et sykefravær på 7,5 % i Generell kompetanseheving på IKTverktøy og generell bedre utnyttelse av de muligheter som ligger i eksisterende IKT-verktøy for å sikre mer effektive arbeidsprosesser. Med bakgrunn i tilsyn har Søndre Land kommune nedsatt et prosjekt som skal innføre nytt kvalitetssikringssystem i kommunen. Med kvalitetssikringssystem mener man her et system og metode for sikring av god kvalitet på og lett gjenfinning av kommunenes styrende dokumenter, samt at det skal være internkontroll med avviksrapportering. Arbeidsgruppe nedsatt i 2012 for vurdere adekvate tiltak for å redusere sykefraværet. Ikke framdrift grunnet fokus på omstillingsprosjektet. Har i 2012 vurdert aktuelle IT systemer Målet om et sykefravær på 7,5 % opprettholdes i utgangspunktet, men må realitetsvurderes Arbeidet tas opp igjen i Midler avsatt i investeringsbudsjettet i Nytt system organisatorisk innført i løpet av

30 8. Stab I forbindelse med ny administrativ omorganisering i 2012 ble Stab opprettet som et kommunalsjefsområde bestående av følgende resultatenheter; Økonomi og personal Fellestjenester Bygg og vedlikehold Renhold I tillegg består kommunalsjefsområdet av en Prosjekt og rådgivningsenhet hvor kommuneoverlege, kommuneplanlegger og prosjekt opptur er organisert. 8.1 Tilstandsvurdering Kostnadsstrukturen i Søndre Land ble grundig analysert av Gaute Arnesson høsten Han baserte sin analyse på regnskapstall til og med Indikatorene nedenfor er basert på tall fra 2011 og Sammenligningen med andre kommuner baserer seg på tall for Indikatorene for 2011 er i stor grad sammenfallende med det bildet Arnesson tegnet for ett år siden. Administrasjon og styring Indikator Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring per innb. Brutto driftsutg. til administrasjon (tj. 1200) pr. innbygger Brutto driftsutg til administrasjonslokaler per innbygger Brutto driftsutgifter til politisk styring (tj, 1000) i kr. pr innbygger Søndre Land 2011 Søndre Land 2010 Gruppe Oppland 2011 Landet , , , , , , , , , ,- 547,- 704,- 337,- 435,- 361,- 557,- 467,- 437,- 490,- 405,- Søndre Land kommune brukte i 2011 kr. 1646,- mer per innbygger til administrasjon og styring sammenlignet med gjennomsnittet i gruppe 10. Totalt utgjorde dette 9,6 millioner kroner. Indikatorene administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring (de tre siste linjene i tabellen) inngår i indikatoren i den første linjen administrasjon og styring, og viser mer detaljert hva utgiftene til administrasjon og styring brukes til. Den største delen av differansen i forhold til gjennomsnittet ligger på utgifter til administrasjon, men det brukes mer enn gjennomsnittet også til lokaler og politisk styring. Da de vedtatte omstillingsmålene er gjort gjeldende for 2012 og 2013, vil den forventede effekten først slå ut ved tilsvarende sammenligninger i 2013 og