Tellenes vindpark.

Transkript

1 Rapport landskap

2 FORORD I forbindelse med Hydro Olje & Energi sine planer om vindpark på Tellenes ved Jøssingfjord i Sokndal kommune, har Origo As utarbeidet en konsekvensutredning for temaet landskap. Utredningen bygger på egne befaringer og registreringer, skriftlige og muntlige kilder og diverse tilgjengelige kartregistreringer. Delrapporten tar for seg tiltakets innvirkning på landskapet og er beskrevet gjennom registrering og kartlegging av landskapet. Tiltaket er visualisert gjennom fotomontasjer fra representative standpunkt fra bosetning, ferdselsårer og der det er viktige landskapskvaliteter. Vindturbinenes visuelle influensområde og synlighet er kartfestet. Virkningen tiltaket vil få for landskapets karakter er vurdert. Vurderinger er basert på Statens Vegvesens bok: Konsekvensanalyser. Del IIA: Metodikk for vurdering av ikke prissatte konsekvenser. Foto som er benyttet i rapporten er tatt av Tine Eilen Gunnes eller Heidi K. Urtegård, Origo AS. Fotovisualiseringer, synlighetsberegninger samt andre illustrasjoner og kartfremstillinger er utført av Origo AS. Stavanger, november 2005 Origo AS Heidi K. Urtegård Landskapsarkitekt MNLA Tine Eilen Gunnes Landskapsarkitekt MNLA

3 Innhold 1.0 Sammendrag Vindmøllers påvirkning av landskapsbildet Definisjon av landskapsbilde Vindmøller og landskap Arbeidsopplegg og metode Befaringer og registreringer Definering av visuell sone inndeling Metode for fremstilling av synlighet Metode for vurdering av verdi, omfang og konsekvens Områdebeskrivelse Geologi / vegetasjon Bosetning / infrastruktur Landskapsrom / retninger Tiltaksbeskrivelse Vindmøllene Aralbehov Veier / nettilknytning Sårbarhet og verdi Omfang og konsekvens Omfanget av tiltaket sett i forhold til det dierkte berørte landskap Omfanget av tiltaket i det nære landskapet Avbøtende tiltak Generelle avbøtende tiltak Konkrete avbøtende tiltak Oppsummering Kilder...

4 1.0 Sammendrag Tiltaksområdet for ligger i Sokndal kommune og Lund kommune i Rogaland på grensen mot Vest-Agder. Vindmølleparken omfatter fem delområder med tilsammen 59 møller. Vindturbinene som er tenkt benyttet har hver en total høyde på ca. 120m. Området er avgrenset av dalføret Lundevatnet i sørøst, dalføret med Rv 44 fra Åna-Sira til Jøssingfjorden i sørvest, Guddalsvatnet i nord og den bratte skrenten ned mot Drivdalvatnet i øst. I hjertet av Tellenes ligger Titania med et enormt dagbrudd hvor det har blitt utvunnet ilmenitt (jerntitanoksid) i omlag 45 år. Den harde bergarten anortositt preger landskapet og gir denne regionen sitt spesielle nakne særpreg. Det retningsløse heilandskapet med karakter av høgfjell er typisk for området rundt Tellenes. Det influerte landskapet i sin helhet er et kupert landskap med mange vann og mindre dalfører. Tellenes er et område som allerede er berørt av tekniske inngrep med gruvedriften Titania, og ikke minst landdeponi. På denne måten befinner tiltak seg i et industrialisert landskap. Det som skiller denne type tiltak mot de eksisterende tiltakene er synligheten og påvirkningen vindturbinene har i forholdsvis stor utstrekning utenfor selve tiltaksområdet. Generelt er omfanget av tiltaket og konsekvensen størst i de områdene som ligger nære tiltaksområdet, men som ikke er fysisk belastet av tiltaket. Slik planen nå foreligger vil det være en del vindturbiner som vil dominere tilgrensede landskapsrom på en negativ måte. Dette gjelder spesielt for strekningen langs riksveg 44 mellom Åna-Sira og Jøssingfjorden og Blåfjelldalen Guddalsvatnet, men også det tilgrensede landskapet forøvrig som er vurdert å ha en stor sårbarhet. Turstien Opplev Dalane vil bli berørt av tiltaket, og opplevelsesverdien langs denne turstien vil reduseres. På lengre avstand vil den innbyrdes plasseringen bety mindre. Så lenge tiltaket ikke omfattes av en til to rekker, vil plasseringen av vindturbinene bli oppfattet som rotete og tilfeldig, nesten uavhengig av hvilken vinkel tiltaket sees fra. Det viktigste visuelle grepet, sett fra avstand, er at vindturbinene følger det overordnede landskapet, og at de står mest mulig samlet slik at de oppfattes som ett tiltaksområde. Et avbøtende tiltak, sett i fra et landskapsbetraktende ståsted, er begrensingen av terrenginngrep som eksponeres ut mot det tilliggende landskapet. Dette kan løses ved at vindturbinenes sokkel og spesielt oppriggingsplassene legges lavt i terrenget. Landskapet er både til fordel og til ulempe for vindmølleparken på Tellenes. Til tider kan landskapet med sine dalbunner og koller være med å absorbere noen av vindmøllene. Landskapet er med på å dekke til slik at både tettsteder og kulturmiljøer som ligger forholdsvis tett inntil tiltaket, ikke vil bli visuelt belastet. På den annen side er landskapet her preget av mange små landskapsrom, og vindmøllene som blir stående tett innpå vil kunne komme til å sprenge tåleevnene til dette landskapet. I tillegg gjør det kollete landskapet det vanskelig å organisere vindmøllene. Resultatet av vindturbinenes plassering slik som vist, er en uryddig og disharmonisk plassering som på ingen måte vil berike landskapet og omgivelsene i eller i nærheten av tiltaket. Øyet søker automatisk en visuell orden i det som skiller seg ut. I dette tilfellet vil vindmøllene stå som en sterk kontrast til landskapet. Tine Eilen Gunnes Landskapsarkitekt MNLA Stavanger, Heidi K.Urtegård Landskapsarkitekt MNLA

5 2.0 Vindmøllers påvirkning av landskapsbildet 2.1 Definisjon av landskapsbilde Landskapsbilde brukes i denne sammenheng som betegnelse på visuelle og estetiske opplevelsesverdier i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og kulturlandskapet og det bebygde landskapet eller bybildet. Begrepet omfatter videre mer enn det billedmessige, også lyd og lys som varierer gjennom døgnet og over året, er en del av landskapsbildet. Påvirkning av landskapsbildet er en ikke- prissatt konsekvens. med høyde 120m). Til sammenlikning er Plaza hotell i Oslo 102m høyt. En vindmølles høyde henger sammen med optimal utnyttelse av vindenergien. Store vindmøller har en høyere energiproduksjon, slik at det kreves langt færre møller. Til gjengjeld sees de fra større avstand (Faktaark Vindmøller i landskapet, Danmarks vindmølleforening). Det kan være vanskelige grenseganger mot konsekvenstemaene naturmiljø og kulturmiljø ved at visuelle kvaliteter i natur- og kulturmiljøer inngår i temaet landskapsbilde. Også mot konsekvensene for friluftsliv og landbruk er det til dels overlapping. Landskapsbildet er en viktig egenskap ved områder for friluftsliv, mens landbruket i betydelig grad former landskapet (Statens Vegvesen, 1995). 2.2 Vindmøller og landskap Utnytting av vindenergi i Norge har inntil nå vært av beskjeden skala sammenliknet med Danmark og andre europeiske land. Disse landene har etter flere års utbygging og drift av vindmøller skaffet seg gode erfaringer på området. Det som skiller utbygging av vindmølleparker i Norge fra utbygging i Danmark er først og fremst landskapet. En svakhet i Norge er at det ikke finnes en overordnet plan for vindmølleutbygging. Dette ville vært et fremtidsrettet og viktig redskap med tanke på vurdering av hvilke landskapstyper som kan bære slike tiltak. Plassering av vindmøller i et rolig, åpent kulturlandskap har helt andre problemstillinger enn vindmølleutbygging i naturlandskap med mer komplekse landskapsformer. Vindmølleparker er av de mest dominerende byggverk som til nå har blitt satt ut i norsk landskap. Vindmøllene som benyttes i vindmølleparker kan variere i høyde opptil 180m (I Tellenes er vindmølleparken planlagt ut ifra turbiner Oversiktskart med utsnitt som viser lokaliseringen for vindmølleparken. (kart: Cappelens vei-og turistatlas)

6 Lokalisering i de åpne og lite utbygde landskapstypene langs kysten og i fjellet er svært aktuelle på grunn av gunstige vindforhold. Dette er ofte sårbare og eksponerte områder. Står vindmøllene i silhuettlinjen i et landskapsrom, i overgangen mellom land og himmel, kan de bryte sterkt karakterskapende landskapselementer i landskapsrommet. Hvor dominerende vindmøllene vil bli avhenger av landskapstypen. Landskapets sårbarhet og verdi spiller inn, jfr. metode i kapittel 3.4. Påvirkningen av landskapsbildet gjelder ikke bare selve tiltaksområdet. Vindturbinene påvirker et stort omland, der omfanget av den visuelle påvirkningen også må vurderes. Landskapsstudier bør danne grunnlaget for organiseringen av vindmøller. I Norge vil det antagelig være riktig å sette opp møllene slik at de sammen danner en klar og fattbar struktur som frigjør seg fra landskapets mindre topografiske og strukturelle variasjoner (Haukeland A., Byggekunst 7, 1996). En generell regel bør være å samle for å bevare. Dette gjelder på overordnet nivå, så vel som ved plassering av turbiner i de enkelte tiltakene. Ved hver enkle utbygging foretas en nøye vurdering for å tilpasse tiltaket til det aktuelle landskapet. Holdningene i Norge varierer når det gjelder synet på og opplevelsen av vindmølleparker. Det er klart ulike holdninger mellom de som bor eller til daglig oppholder seg i nærheten av vindmøller, og de som ikke direkte berøres av slike tiltak. Vindmøller kan oppleves som skulpturer i landskapet. De kan symbolisere og signalisere miljø og energi, eller de kan oppleves som irriterende tekniske anlegg (Faktaark Vindmøller i landskapet, Danmarks vindmølleforening). Skisser som viser eksempel på orgainsering av møller i kuppert terreng. 1) En rekke som markerer åsryggen. Plassering langs en rett linje (eventuelt lett buet) og med lik høyde gir det lettest fattbare visuelle uttrykket. 2) To rekker som følger hoveddragene. 3) Tre rekker som følger retningene i landskapet. Landskapet setter premissene for plasseringen.

7 3.0 Arbeidsopplegg og metode Registreringer, analyser, synlighetsberegninger samt studier av terrengmodell og fotomontasjer er grunnlaget for vurdering av landskapets verdi og inngrepets omfang og konsekvenser. 3.1 Befaringer og registreringer Det ble foretatt befaring av undersøkelsesområdet i Sokndal kommune juni Befaringene omfatter tettsteder, bygder, fiskevær og enkelte fjell innefor en avstand på 6 km fra tiltakets ytre grense. Undersøkelsesområdet er avgrenset ut ifra planens omfang, landskapets topografiske karakter og tilgjengelighet. 6km er satt som en ytre grense for det visuelle influensområdet der vindmølleparken vil være synlig. Selv om vindmøllene vil bli synlige utover denne grensen, vil de være til klart mindre sjenanse. Avgrensingen er gjort ut fra studier av tilsvarende tiltak og deres innvirkning på landskapsbildet. 3.2 Definering av visuell soneinndeling Dominansgraden er en vesentlig faktor for å beskrive den visuelle belastningen i nærområdene til vindparken. Studier foretatt på kraftledninger viser at den visuelle virkningen avtar sprangvis, og ikke jevnt med økende avstand. Der sprangene skjer kan vi antyde grenser for ulike soner for visuell virkning. Visuell virkning kan deles inn i tre soner (NVE 1998): Visuelt territorium: Den sonen rundt vindmøllen hvor vindmøllen visuelt okkuperer omgivelsene totalt. Visuelt territorium kan settes til 3 ganger høyden på vindturbinen, regnet fra bakken til vingespissen på toppen. For turbinene i Tellenes tilsvarer det ca 360 m rundt vindturbinen. Visuell dominanssone: Sonen som rekker ut til dit hvor vindmøllen ikke lenger fyller hele synsfeltet. Her begynner også omgivelsene å sette sitt preg på inntrykksbildet. For vindturbiner regnes denne sonen ut til ganger høyden på turbinen, dvs. en avstand på m. Visuell influenssone: Sonen strekker seg ut til et området hvor vindturbinene ikke lenger er synlige. Innenfor influenssonen vil vindturbinene være til stede som del av landskapsbildet, men i avtakende grad. På større avstand enn 6 km vil vindmøllene sjelden være særlig fremtredende. Det er vanskelig å sette en eksakt grense for dette. Når flere vindturbiner plasseres sammen, øker den visuelle dominansen. Graden av visuell dominans avhenger også av forhold som avstand mellom vindturbinene, orden og rytme i oppstillingen, landskapsformer og naturlige terrenghindre som begrenser innsynet. Der landskapet og tiltak tilsier det, ved spesielt sårbare kvaliteter eller landskapstyper, vil undersøkelsesområdet gå utover grensen på 6 km fra vindturbinene. 3.3 Metode for fremstilling av synlighet Det er laget fotomontasjer for å dokumentere den visuelle effekten av vindmølleparken på Tellens. Områder hvor vindmølleparken vil komme til å bli godt synlige er registrert med bilder og avmerket med koordinater, videre er vindmøller plassert i terrenget og deretter synliggjort på bildene. Til dette arbeidet har vi benyttet programmet Wind Pro. På grunn av delvis vanskelig tilgjengelighet og manglende fotos fra deler av området, har vi støttet oss til en 3-D modell i AutoCAD med tilleggsprogrammet Virituell Map. Dette har hjulpet oss til å få en god oversikt over hele området. Vindmøllenes synlighet vil variere med vær-, vind-og solforhold. Dette er forhold som legges inn i programmet og som skal gi en gjenspeiling av forholdene det tidspunktet fotografiene ble gjort. I enkelte tilfeller har det likevel vært nødvendig å overstyre innstillingene som har med lys/skygge å gjøre. I noen tilfeller har møllene sett kunstige ut ved bruk av de gitte innstillingene, mens vindmøllene i andre tilfeller ikke har vært være synlige nok til å kunne bli fremstilt på bildene.

8 Foto 1: Fotostandpunkt; koordinater kameraetsinnstilling og værforhold noteres. Foto 3: Programmet generer modell og vindturbine plasseres riktig i forhold til terrenget. Foto 2: Info hentes inn i dataprogram, trådlandskap legges oppå fotografert landskap. Overstyring har derfor vært nødvendig for å kunne gi en mest mulig nøyaktig opplevelse av vindmøllenes opptreden i landskapet. Størrelsene på vindturbinene er definert i programmet. Ved hjelp av et 3D-rutenett som legges oppå bildet, kan en komme fram til en tilsynelatende nøyaktig plassering. Visse feilaktigheter må likevel påregnes. Ut ifra synlighetskartene kan en se utbredelsen og effekten av vindmølleparken innenfor det avgrensede området på 6 km. Felter som er uten farge vil ikke bli berørt av selve vindmøllene. Mørkere farge angir økt synlighet målt i antall møller. Det må likevel presiseres at beregningene kun tar hensyn til vindmøllene. Andre fysiske inngrep som trase for kraftlinjer, trafostasjon og veier vil føre med seg synlige landskapsinngrep som snauhogst, fjellskjæringer, fyllinger. Dette er ikke fanget opp i synlighetskartene. Beregningene i synlighetskartene tar kun utgangspunkt i terrenget uten hensyn til skog og annen vegetasjon.

9 3.4 Metode for vurdering av verdi, omfang og konsekvens Vurderinger av verdi, omfang og konsekvens er basert på en metode beskrevet i Statens vegvesens Håndbok Konsekvensanalyser. Håndboka gir metode for beregning/vurdering av både prissatte og ikkeprissatte konsekvenser av tiltak. Det bærende prinsipp for å komme fram til en vurdering av de ikke-prissatte konsekvenser av et tiltak er en systematisk gjennomgang av: 1. verdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema, og etter skalaen liten middels stor. 2. omfang, det vil si hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende tema, kategorisert etter skalaen: stort negativt middels negativt lite/ingen middels positivt stort positivt; 3. konsekvens, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi (1) med opplysninger om omfanget (2) av endringene. Grunnlaget for å fastsette verdi langs skalaen stor liten er skjønnsmessig. Det samme gjelder grunnlaget for å kategorisere endringers omfang (Statens Vegvesen, 1995). Vurderinger blir gjort ut fra befaringer, innhenting av eksisterende registreringer, analyser, synlighetsberegninger samt studie av terrengmodell og fotomontasjer. Verdiskalaen for konsekvens har ni trinn, fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens: (++++) = meget store positive konsekvenser, (+++) = store positive konsekvenser, (++) = middels store positive konsekvenser, (+) = små positive konsekvenser, 0 = ubetydelige/ingen konsekvenser, (-) = små negative konsekvenser, (--) = middels negative konsekvenser, (---) = store negative konsekvenser, (----) = svært store negative konsekvenser.

10 Figur viser metode fra Statens vegvesens Håndbok Konsekvensanalyser. Begrepet veganlegg erstattes med begrepet tiltak.

11 4.0 Områdebeskrivelse 4.1 Geologi / vegetasjon Tellenes befinner seg i et landskap som er dominert av dypbergarten anortositt. Egersundsfeltet er et av verdens største områder med denne harde bergarten. I Norge finnes det også enkelte mindre forekomster av anortositt i Bergensfeltet og Jotunheimen. Regionen er preget av et goldt landskap. Det er tydelige skiller mellom de nakne bergknausene og områder med løsmasser der vegetasjon får slippe til. Regionens bergarter er harde og næringsfattige og gir derfor lite løsmasser. Dette medfører dårlig vekstgrunnlag for vegetasjon. Nøysomme gras-og lyngarter dominerer i knaus- og heiområder. Utviklingen er en rask gjengroing av de tidligere kulturbetingede heiområdene. 4.3 Landskapsrom / retninger Det nærmest retningsløse heilandskapet er karakteristisk for området rundt Tellenes. Den langstrakte innsjøen Lundevatnet er derimot retningsgivende for landskapet. Sammen med et par trange dalfører avgrenses et landskap som har et felles uttrykk. Dette området har et preg som minner om høgfjell selv om høydene sjelden overstiger 500 moh. Enkelte korte fjorder med bratte fjellsider slik som Jøssingfjorden er å finne i landskapet mellom Lista og Jæren. Landskapet er også preget av små, underordnede landskapsrom. I disse rommene finnes gjerne vann liggende godt nedsenket mellom bergkollene, ofte forbundet med korte elve- og bekkeløp. 4.2 Bosetning / infrastruktur Regionen er spredtbygd med unntak av enkelte tettsteder. Veiene følger det naturlige terrenget og er stort sett lokalisert til de trange dalbunnene. Innenfor vindparkens visuelle dominanssone (mindre enn 1,4 km fra turbinene) ligger tettstedet Åna-Sira, lokalisert ved sjøen og skilt fra vindparken av en bratt fjellside. Hauge ligger innenfor grensa til undersøkelsesområdet på 6,0 km fra tiltakets ytre grense. Også en del hyttebebyggelse finnes i området. En strekning på ca 10 km av Rv. 44 ligger også innefor det visuelle dominansområdet. Riksveien er forbindelseslinjen mellom kommunesentrene Hauge i Sokndal og Flekkefjord, og er en attraktiv turistvei for syklister og bilister av internasjonal interesse. Foruten riksveien er der et nettverk av gårdsveier og adkomstveier i influensområdet. Bilde 1: Tydelig landskapsrom langs Opplev Dalane, mellom Tellenes I og Tellenes II.

12 5.0 Tiltaksbeskrivelse Landskapet på Tellenes er nakent, forblåst med minimalt av vegetasjon. Den høyeste toppene er 465 moh. Terrenget er kupert med avrundede, små koller, og tydelig avgrenset av bratte skråninger ned til omkringliggende arealer. Titania med sin bergverksvirksomhet rundt det enorme dagbruddet, ligger i et av de store landskapsrommene innenfor det visuelle territoriet. I tillegg ligger landdeponiet, og demningen mot Logsvatnet og Rv.44 som synlige tiltak knyttet til virksomheten. 5.1 Vindmøllene Tiltaket består av 59 vindturbiner fordelt over fem delområder på Tellenes. Vindmøllene har et tårn på 80m, og en rotordiameter på 90m, og en totalhøyde på ca.120 m. Av tekniske årsaker må vindturbinene stå i en viss avstand til hverandre; 3 x rotordiameter på tvers av hovedvindretning (NØ-SV) og 5 x rotordiameter den andre retningen (NV-SØ). Vindturbinene er festet i bakken med et solid fundament. Det kan utformes på ulikt sett, avhengig av grunnforhold, men søkes forankret til fast fjell der slikt finnes (- melding, Hydro). 5.2 Arealbehov Tellenes vindkraftverk består av fem delområder sentrert rundt dagbruddet Titania. Tellenes I og II er størst med areal på henholdsvis 5,3 km² og 12,8 km². Tellenes III- V er omtrent like i størrelse med ca.2,5 km² hver. Totalt er det avsatt 25,7 km² for vindmølleparken. Det totale arealforbruket blir betydelig mindre i og med at ikke alt terreng mellom vindturbinene beslaglegges. Hver vindturbin har et fundament på ca 250 m². I tillegg kommer oppstillingsplass for mobilkran på ca.800 m² i forbindelse med hver turbin. Som en del av vindmølleparken bygges det en eller flere transformatorstasjoner med tilhørende servicebygg på ca 200 m². Kraftlinjetraseene vil påregne et 30 m bredt belte som må holdes fri for høy vegetasjon. 5.3 Veier /nettilkytning Kart over Tellenes som viser de fem delområdene. Turbinkomponentene er tenkt fraktet med skip til en havn i Rekefjord. Det er usikkert hva som må til av forbedringer av det eksisterende veinettet. Frakt av vindturbinens deler setter begrensning på minimum veibredde, svingradius og stigning. Veiene skal tåle trykket av mobilkran og turbinkomponentene opptil 120 tonn, og et akseltrykk beregnet til 10 tonn. Svingradius og stigning

13 skal tilpasses frakt av turbindeler på opptil 60 m lengde. Hovedtrasee inn til tiltaksområdet går via Titanias anleggsvei som er av meget høy standard. Vindturbinene vil bli knyttet sammen av nyanlagte internveier som skal benyttes både i anleggsperioden og ved senere drift og vedlikehold. Inne i vindmølleparken kobles turbinene opp mot en eller flere trafostasjoner. I forbindelse med trafostasjonene skal det også bygges tilhørende servicebygg. Det vil bli oppført interne kraftlinjer innenfor selve vindmølleparken som knyttes til det eksisterende nettverket. Det er planlagt to kraftlinjer fra Tellenesområdet som går ned til et tilknytningspunkt i Åna-Sira. Den ene er vist gjennom Bekkjedal, der det allerede finnes to kraftlinjer. Den andre er vist mellom Ørneheia og Høgheia, videre forbi Eigeli i retning tilkoblingspunktet øst for elva i Åna-Sira. Mastene er 12-15m høye og avstanden mellom mastene er ca.150m. Bilde 2: Dagbruddet i Titania - et mye bearbeidet landskap. 6.0 Landskapets sårbarhet og verdi Landskapsbilde brukes i denne sammenhengsom betegnelse på visuelle og estetiske opplevelsesverdier i landskapet (Statens vegvesen, konsekvensanalyserdel II). Hovedkriterium for landskapsbildets verdi og sårbarhet er mangfold og variasjon. Fjell-og heilandskapet i Dalane består generelt av stor landskaplig variasjon. Tilleggskriteriene for vurdering er helhet / kontinuitet og intensitet / inntrykksstyrke. Området i og rundt Tellenes er et småkuperte terreng, noe som gjør landskapet både sårbart og ikke sårbart for inngrep. Dalene som danner avgrensingen til tiltaksområdet er tillagt stor verdi på grunn av sin sårbarhet. Lundevatnet er interessant med sin tydelig romavgrensing og med det mangfoldet som landskapet rundt vannet genererer. Drivdalen og Blåfjelldalen har tydelig romavgrensning og er i tillegg retningsgivende for landskapet. Titania med sine inngrep knyttet til bergverksdriften ligger midt i Tellenesområdet. Dagbruddet er enormt, og med det tilliggende månelandskapet er dette landskapet i seg selv opplevelsesrikt. I og med at dette er et sterkt påvirket landskap i stadig forandring, kan vi ikke tillegge det lokale landskapet her høy verdi. Naturlandskap uten menneskelig påvirkning er det landskap som for mange er høyest verdsatt. Heiene nord og nordøst for dagbruddet i Tellenes er såkalte inngrepsfrie områder mer enn 1,0 km fra tyngre tekniske inngrep som kraftlinjer, bebyggelse, veier og traktorveier ( Dette betyr mye for det totale landskapsbildet som her er sterkt preget av uberørthet. Landskapstyper som sees på med stor verdi er også kulturpåvirket landskap gjerne med kulturminner/miljøer fra fortiden. Spor av nyere tids virke som demninger, rørgater, kraftlinjer og lignende sees i sjelden grad på som positivt for landskapet eller opplevelsesverdien av det. Åna Sira, Roligheta, Midtbø, Blåfjell og Guddal er de kulturmiljøene som NIKU har pekt ut til å være mest berørt i forhold til det aktuelle tiltaket. De fleste kulturmiljøene finnes i dalområdene og skjermes derfor av fjellsidene rundt. Spesielt fokus rettes mot Blåfjelldalen som både er av lokal og nasjonal interesse. Et

14 ideelt nærfriluftslivsområde skal, ifølge DN s handlingsplan for friluftsliv (-91), ha stor opplevelsesverdi med variasjon i landskapstyper av høy kvalitet, ha enkel tilgang og skånsom fysisk tilrettelegging. Kulturmiljøene, sammen med områdets funksjon som frilutslivområde og et variert og rikt landskap gir Blåfjelldalen en spesiell opplevelsesverdi. Dette betegnes som et landskapsbilde av stor verdi. Det er derfor viktig at det legges stor vekt på Blåfjelldalen og turstien Opplev Dalane i det videre arbeidet med planleggingen vindkraft. Kjøreopplevelsen langs Rv.44 mellom Flekkefjord og Hauge i Sokndal er unik og sees på som viktig i lokal sammenheng så vel som nasjonal sammenheng. Det er variasjonen av landskapsrom og deres innhold som gjør veistrekningen interessant. Det er stadige skiftninger av opplevelser mellom det rolige, men småkuperte heilandskapet, til de mer ekstreme dalbunnene i Åna-Sira og Jøssingfjorden. Veien er plassert godt i terrenget og slynger seg elegant gjennom landskapet og hører til den positive delen av den norske veibyggingshistorien. Veistrekningen er også i fokus i internasjonale prosjekter som Nordsjøveien, North Sea Cykle Route som er en del av satsingen på turisme. Med vektlegging av både hoved- og tilleggskriteriene, kommer veistrekningen i en kategori med høy verdsetting og stor sårbarhet. Kyststrekningen utenfor tiltaksområdet består av fjellandskapet som forsvinner rett ut i havet med bratte, utilgjengelige fjellsider på m. Det er ingen strandsone eller annen overgangssone mellom sjøen og fjellplattået. Kystsonen er vurdert som lite eller middels variert. Den står i kontrast til det flate Jærlandskapet, samtidig som den er noe helt annet enn Sør-Norges skjærgård. Kyststrekningen oppfattes som en sammenhengende og tydelige kystsone som danner overgangen mellom sørlandet og vestlandet. Fjellplattået ut mot kysten er registrert som prioritert landskap i både Rogaland og Aust-Agder. Verdi: Samlet er store deler av områder utpekt som sårbart landskapet innenfor den influerte avgrensingen. Området i sin helhet vurderes å være av stor verdi. Bilde 3: Landskapskvaliteter langs Blåfjelldalen. 7.0 Omfang og konsekvens Generelt er hele området i og rundt Tellenes et småkuppert heilandskap med større og mindre landskapsrom. De små landskapsrommene som oppstår i det kuperte terrenget er sårbare for dimensjonen på vindturbinene og andre inngrep tilknyttet tiltaket. Det vil være en grense for hvilke størrelser rommene tåler før inngrep dominerer rommet på en uheldig måte. Der vil også være en grense for antallet synlige turbiner som hvert rom tåler før dimensjonsforholdene forstyrres. Dette gjelder hovedsakelig de landskapsrommene som ligger innenfor det visuelle territorium og dominanssonen på

15 inntil 1,4 km fra turbinene, og det må vurderes for hvert landskapsrom. Et begrenset antall turbiner er lettere å plassere med vellykket resultat og vil generelt minske omfanget av inngrepet. Det storskala landskapet har i større grad mulighet til å absorbere inngrep. Landskapets verdi må sees i sammenheng med andre faktorer som betyr mye for den totale vurderingen av vindparkens omfang. Blant annet er det en turistvei av internasjonal interesse, tettsteder og et landskapsvernområde tett inntil tiltaksområdet. 7.1 Omfanget av tiltaket sett i forhold til det direkte berørte landskapet Tellenes et område som allerede er berørt av tekniske inngrep med gruvedrift, Titania og ikke minst landdeponiet. På denne måten kan en vurdere vindmølletiltaket som et tiltak som ikke berører urørt natur. Det som skiller denne type tiltak mot de eksisterende tiltakende er synligheten og påvirkningen vindturbinene har i forholdsvis stor utstrekning utenfor selve tiltaksområdet. videre leveranse med tanke på energitap. Nærhet til tettsted med mulighet for nettilknytning og gode veiforbindelser begrenser utbredelsen av nye inngrep i form av adkomstveier og nye kraftlinjer. Det som utgjør de største terrenginngrepene i landskapet på Tellenes er oppstillingsplass på 1 daa. per vindmølle, samt veiene til hver enkelt vindmølle. Oppstillingsplassen skal ha et fall på maks 1%. Dette fører til omfattende fyllinger/ skjæring i terrenget. Den endelige plasseringen av transformatorstasjonen(e) inne i Tellenesområdet er ikke bestemt, men tilknytning til det regionale nettet og fremføring av kabler fra vindmøllene vil være avgjørende. For den visuelle effekten blir det svært viktig at disse bygningene ikke får en dominerende plassering utpå skrenten eller oppå de høyeste toppene. Det vil sees som en fordel dersom slike installasjoner legges lavt i terrenget. Horisontlinjen terrenget danner bør ikke brytes av bygninger eller skjæringer/ fyllinger. Den planlagte vindmølleparken på Tellenes vil ikke få avgjørende konsekvenser for drenering av området. Delområde II ligger nesten i sin helhet innenfor areal som defineres som inngrepsfrie områder, dvs mindre enn 1 km fra tyngre teknisk inngrep som kraftlinjer, bebyggelse, veier og traktorveier ( Konsekvensene av et slikt arealkrevende tiltak er at dette inngrepsfrie området blir sterkt redusert. Det er også registrert en del vilt innenfor Delområde II. Et lokalt attraktivt turområde ligger innenfor det visuelle territoriet. Turstien Opplev Dalane er direkte berørt av enkelte av vindmøllene i område 1 og 2. Vindmølleparken vil forringe naturopplevelsene i dette området. Det er en relativ kort strekning til nettilknytning, noe som er positiv for Figur som viser hvordan horisontlinjen brytes når bygninger plasseres på toppen av åsryggen. Slik skal det ikke gjøres!

16 7.2 Omfanget av tiltaket i det nære landskapet Det nære landskapet definerer vi fra tiltakets ytre grense frem til en avstand 3,0 km fra denne grensa. I avstand 0 3,0 km fra tiltaket vil vindturbinene oppleves som dominerende elementer i landskapsbildet, riktignok i avtagende grad. Vindmøllene vil ha en fremtredende plass og vi vil ha god oppfattelse av dimensjonene. Tettstedet Åna Sira blir sterkt berørt av tiltaket. Det er først og fremst vindturbiner fra Tellenes 3 som blir synlige. Turbinene er plassert såpass frempå åsryggen på Vardhei slik at de vil bli dominerende i det markerte landskapsrommet der Åna-Sira er lokalisert. Åna-Sira er i dag berørt av kraftlinjer ned fra Bekkjedal. Dersom strøm skal føres gjennom de eksisterende linjene, vil ikke situasjonen bli endret i denne sammenhengen. Ny linje fra Tellenes 2 via Eigeland til trafostasjonen på østsiden av elva vil bli et synlig inngrep fra Åna-Sira. Rv 44, en av to hovedferdselsårer fra Egersund til Flekkefjord, passerer tett inntil vindparken. Bratte fjellsider i overgangen mellom vindparken og tilgrensende areal skjermer deler av parken, mens turbiner plassert ytterst på fjellryggen vil få en dominerende og sterk visuell effekt. Silhuetten av de nære åsryggene brytes. Dersom dette skal forsvares må det gjøres en bevisst detaljprosjektering der hovedlinjene i landskapet følges. Slik planene forligger er hensynet til den visuelle effekten ikke ivaretatt. Guddalsvatnet, som er et viktig landskapsrom i forlengelse av Blåfjelldalen, vil bli berørt av vindmøller i delområdene 1 og 2. Området Blåfjelldalen- Guddalen er et område som er av høy landskapsverdi også regionalt sett og er registrert som område for Vakre landskap i Rogaland. Dette er en av de frodige dalene i det ellers golde landskapet. Det er i overgangen mellom Blåfjelldalen og Guddalsvatnet synligheten til tiltaket begynner å gjøre seg gjeldene. Vindturbinene er plassert langt utpå åsryggen og vil virke strekt innpå landskapsrommet Guddalen. I den ellers så trange dalen, vil ikke tiltaket på Tellenes være av betydning, bortsett fra enkelte åpne landskapsrom der noen av vindturbinene kan bli synlige. Figur som viser hvordan vindmøllene bidrar til å markere åsryggene. Kulturmiljøer er registrert i Blåfjell og Guddal og pekt ut til å være av de mest berørte i forhold til vindmølleparken. De fleste kulturmiljøene i Blåfjelldalen skjermes riktignok av fjellsidene rundt. Kulturmiljøene, sammen med områdets funksjon som nærfrilutslivområde og et variert, og rikt landskap gir dalen en spesiell opplevelsesverdi. Området er derfor svært sårbart for forstyrrelseselementer. Omfanget i det nære hei-og dallandskapet: Tiltaket vurderes til å være av middels negativ omfang. 7.3 Omfanget av tiltaket i forhold til de fjerne omgivelser De fjerne omgivelsene definerer vi fra 3,0 km fra tiltakets ytre grense til 6,0 km fra denne grensa. Vindmøllene vil være fremtredende i landskapet, men vi oppfatter ikke dimensjonene så godt. På større avstand enn 6 km vil vindmøllene sjelden være særlig fremtredende. Dette avhenger selvfølgelig blant annet av eksponering, lysforhold og plassering i terreng. Tettstedet Hauge ligger ca.4,5 km fra tiltakets yttergrense. Her vil vindturbinene i hovedsak bli synlige fra boligområdene som ligger oppe

17 i dalsidene. Fra sentrum vil opptil 5 vindturbiner bli synlige, avhengig av hvor en befinner seg. Det vil kun være vingene/rotorbladene som syns. Verken tårn eller maskinhus vil stikke opp over kanten av åsene. En må også regne med at vegetasjon og bygninger vil skjerme for utsyn slik at tiltaket er synlig fra kun enkelte steder i Hauge. Fra riksvei 44 vil turbinene i Tellenes, som tidligere nevnt, bli godt synlig. Dette gjelder først og fremst strekningen mellom Jøssingfjorden og Åna-Sira der tiltaket ligger tett inntil riksveien. Strekningen mellom Jøssingfjorden og Hauge vil i svært liten grad bli påvirket av tiltaket. Det vil være enkelte steder det blir godt innsyn til vindturbinene, men i hovedsak vil dette strekket kun berøres av tiltaket i anleggstiden. Ut ifra synlighetskartet kan en lese at vindturbinene vil bli synlige fra havet. Langs med land vil de bratte fjellsidene skjerme for utsynet. Kun fjordene og dalene som bryter kanten åpner for utsikt til vindmølleparken. Fotomontasjen fra utløpet til Jøssingfjorden ved Fogsteinslangholmen gir en pekepinn på hvor store turbinene er ved ca.5 km fra tiltaket. Samlet viser illustrasjonene at det ved 8 km vil bli mulig å få oversikt over hele vindmølleparken, men at de enkelte turbinene blir svært små på denne avstanden.vindmølletiltaket vil være i konflikt med områder i Aust-Agder og Rogaland som er registrert som prioritert landskap. Vindmølleparken på Tellenes vil danne bakgrunnslandskapet for dette området sett fra sjøsiden. Kyststrekning som ellers oppleves som sammenhengende og helhetlig, vil få en brutt silhuettlinje. Fra fjellplatåene i områdene rundt Tellenes vil tiltaket bli godt synlig. Oversikten blir i noen grad større fordi øyehøyde er på likt nivå eller over tiltaksområdet. Dermed vil man få god oversikt over vindturbinene fra fjellområdene rundt. Også veier, terrenginngrep, kraftlinjer og bygninger kan komme til å bli synlige. Ved utløpet av Lundevatnet er det områder som er registrert med kulturmiljøer av stor verdi. Herfra vil opptil 5 turbiner kunne bli synlig. Omfanget i det fjerne hei-og dallandskapet: Tiltaket vurderes til å være av middels negativ omfang. Figur som viser hvordan vindmøllene opptrer fra sjøsiden ca. 8 km fra tiltaket.

18 Kartusnittet viser fotostandpunkt fra turstien Opplev Dalane som går gjennom delområde Tellenes 2. Koordinat: / Avstand til nærmeste vindmølle: 250 m Kommentar til fotomontasje til høyre: - vindmøller i Tellenes 1 og 2 vil bli dominerende i landskapsrommet mellom Helleheia og Sletthei - mange av vindmøllene i vindmølleparken vil bli synlig fra andre ståsteder langs turstien Opplev Dalane -justering av plassering kan bidra til et bedre visuelt uttrykk

19 Kartusnittet viser fotostandpunkt fra Åna- Sira med retning mot Tellenes 3. Koordinat: / Avstand til nærmeste vindmølle: 915 m Kommentar til fotomontasje til høyre: - enkelte av vindmøllene i delområde tellenes 3 vil bli stående tett innpå tettstedet Åna-Sira - vindmøllene i vindmølleparken forøvrig vil ikke gi synlige konsekvenser for Åna-Sira sentrum.

20 Kartusnittet viser fotostandpunkt fra sjøsiden ved Fogsteinslangholmen med retning mot Tellenes 4 og 5. Koordinat:342120/ Avstand til nærmeste vindmølle: 5km Kommentar til fotomontasje til høyre: - vindmøllene sett ca.5km fra vindmølleparken - de fleste vindmøllene blir skjermet av terrenget

21 Kartusnittet viser fotostandpunkt fra rv.44 ved Logsvatnet med retning mot Tellenes 4. Koordinat:349072/ Avstand til nærmeste vindmølle: 1,4km Kommentar til fotomontasje til høyre: - vindmøller lengst sør i delområdene 3, 4 og 5 vil bli synlige langs rv.44 - terrenginngrep kan øke synligheten og det negative omfanget - justering av enkelte møller kan bidra til at den visuelle effekten bedres i forhold til plassering vist i planen.

22 Kartusnittet viser fotostandpunkt fra boligområde ved Hauge retning mot Tellenes 4 og 5. Koordinat:342083/ Avstand til nærmeste vindmølle: 4,8km Kommentar til fotomontasje til høyre: - vindmølleparken vil bli synlig når man kommer opp i høyden, men avstanden gjør at møllene virker mindre sjenerende - noen vindmøller blir skjermet av terrenget og vegetasjonen. mellom møller blir synlige.

23 Kartusnittet viser fotostandpunkt fra Voreknuden mot Tellenes 2. Koordinat:353908/ Avstand til nærmeste vindmølle: 255m Kommentar til fotomontasje til høyre: - fra Voreknuden kommer en tett innpå vindmøllene. - internveier, slik de er vist i planen, vil dominere landskapet sterkt på grunn av det kupperte terrenget -fotomontasjen er laget med utgangspunkt i 20 m koter. Det er derfor store usikkerthetsmomenter. (Fylling nærmest er ca.10m høy, møller er ca.120m høye)

24 8.0 Avbøtende tiltak 8.1 Generelle avbøtende tiltak - Visuell orden er viktig i vindparken. Endelig organisering, innbyrdes avstand og terreng-/ turbinhøyde bør fastsettes etter nærmere synfaring og analyse. Det bør lages et grunnmønster, en indre orden, som gjør at vindparken fremstår som et helhetlig anlegg. - Når flere vindmøller plasseres sammen øker den visuelle dominansen. Færre og større vindmøller (med større kapasitet) kan vurderes med tanke på det visuelle uttrykket. Store vindmøller gir roligere helhetsinntrykk og saktere bevegelse på rotorbladene. - Det bør etterstrebes minst mulig terrenginngrep (fylling og skjæring) ved anleggelse av veier og andre installasjoner. Nødvendige fyllinger legges slik at de ikke eksponeres til tilliggende landskap. Dette vil være avgjørende for det visuelle uttrykket som går utover selve vindturbinene. - Det bør brukes en dempet farge på selve vindturbinene. En grånyanse anbefales da vindmøllene vil bli sett mot himmelen. Antirefleksbehandling vil også minske synligheten av vindturbinene. - En eventuell detaljplanlegging bør bistås av landskapsarkitekt eller tilsvarende landskapsfaglig ekspertise. Dette gjelder endelig plassering av både vindturbiner, kraftlinjer, veier og transformatorstasjon. For å oppnå et godt resultat er det viktig å ta hensyn til de overordnede landskapstrekk og topografi (Jessien og Møller 1996 og Haukeland 1996). - Det bør utarbeides en avviklingsplan av anlegget et visst antall år før vindparken skal opphøre. Det utføres i samarbeid med ansvarlig miljømyndighet. 8.2 Konkrete avbøtende tiltak - Turbinene nærmest turstien Opplev Dalane vil være virke veldig dominerende fordi de kommer så tett innpå. Turbinene bør vurderes å flyttes lengre sørover. - En plassering av turbinene som markerer fjellryggene Slettheia og Hellehei ville kunne fremhevet landskapsrommet Stakkedal. Dette vil kreve et visst detaljeringsnivå der en ser på turbinenes høyder i forhold til vindforhold i samspill med landskapets hovedlinjer. En eventuelle visuell sjenanse fra vindmøllene som står lengre inn i landskapet, (2-5), må vurderes. Figur som viser hvordan møllenavene sammen danner en horisontlinje etter landskapets overordnede linjer. Terrengets mindre høydevariasjoner følges ikke da det vil gi et urolig uttrykk. - En bevisst plassering og utforming er en forutsetning for vellykket resultat når det gjelder alle nye tiltak i landskapet. Dette omfatter bl.a. en god terrengtilpassing. Når det gjelder oppføring av

25 trafostasjon og servicebygg må det tas hensyn til omgivelsene ved valg av bygningens overflater og volum. - Vindturbinene kan forstyrre dimensjonsforholdene i flere av landskapsrommene. Åna-Sira er spesielt utsatt som tettsted. Antall synlige turbiner i lanskapsrommet, avstand og turbinstørrelse, samt den visuelle orden i forhold til overordnet landskapsdrag er viktig. Her kreves et landskapsmessig bevisst grep for å lykkes. Det kan vurderes om turbinene nærmest Åna-Sira kan fjernes for å bedre forholdene for Åna-Siras befolkning og for å kunne redusere utsynet fra det viktige kulturmiljøet ut mot havet. - Kraftlinjer berører allerede deler av landskapet der tiltaket er planlagt. Nye strekk er nødvendig for tilkobling til nettet. Ved tilkoblingspunktene blir det ofte et rotete uttrykk med linjer som går på kryss og tvers. Påkobling bør gjøres der det er minst synlig fra tilliggende landskap i dette tilfellet langs rv.44. Tilkoblingspunkter inne i selve tiltaksområdet bør heller ikke ligge i de mest eksponerte områder (f.eks i dalsøkk med god utsikt fra turstier eller høydedrag som kan sees fra langt hold). - Ut fra hensynet til det visuelle uttrykket vil det være en fordel at kraftforbindelser legges i grøft fremfor i luftlinje. Dette gjelder spesielt gjennom Åna-Sira. Konsekvensene ved å legge grøfter i områder der det ikke tidligere har vært terrenginngrep, må vurderes. - I stedet for å legge en ny kraftlinje parallelt med eksisterende trase langs rv.44, kan eksisterende linje oppgraderes/ eventuelt at det bygges ny med forutsetning om at de eksisterende kraftlinjene fjernes. Det vil bli ryddigere visuelt, og utbyggingen kan i beste fall bidra til å forbedre eksisterende forhold. Vurdering av konsekvensene ved reduksjon av planområdet til kun å omfatte delområdene 1 og 2. Det har blitt forespeilet at delområdene III-V skal tas ut av planen. Dette vil være positivt for det sårbare landskapet ved Åna-Sira og rv.44, som da kun blir berørt av tiltaket med ny kraftlinjetrase. Tiltaket vil også bli mindre synlig fra sjøsiden. Det er de to gjenværende delområdene (I og II) som vil komme til påvirke uberørt natur. En reduksjon av tiltaksområdet må derfor vurderes nøye, spesielt med hensyn til forholdet mellom arealutnyttelse og produksjon. Ved enkelte justeringer av den nåværende plasseringen av turbinene vil konsekvensene kunne reduseres kraftig. En må derfor stille spørsmål om det er på denne måten tiltaket skal reduseres. Det ligger, som tidligere påpekt, muligheter i dette kuperte landskapet som bør utnyttes i denne sammenhengen. Plassering nærmest mulig et landskap som allerede er sterkt påvirket (Titania) må etterstrebes. 9.0 Oppsummering LANDSKAP VERDI OMFANG KONSEKVENS Det nære hei-og dallandskapet (0-3km) Det fjerne hei-og dallandskapet (3-6km) Stor Stor Middels negativ Middels negativ Stor negativ konsekvens Middels negativ konsekvens

26 10.0 Kilder Miljøverndepartementet, Konsekvensutredninger. Veileder i behandling av Plan- og bygningslovens bestemmelser. Rapport T Hydro melding Selfors, A. og Sannem, S Vindkraft en generell innføring. Norges vassdrags- og energidirektorat. Rapport (Miljøstatus i Norge). Nasjonal registrering av verdifulle landskap. Statens Vegvesen, Konsekvensanalyser. Del IIA: Metodikk for vurdering av ikke prissatte konsekvenser. Haukeland, A Vindmøller i Norge, artikkel i Byggekunst nr Jessien, S.og Møller, I Vindmøller i landskabet, artikkel i Byggekunst nr

27 Kommentarer til Landskapsrapport for Etter ferdigstillingen av landskapsrapporten, er det gjort endringer av vindmølleparkens layout. Hydro har redusert antall vindturbiner fra 59 til 56 turbiner. Fem delområder er blitt redusert til tre, slik at tiltaket nå dreier seg om delområdene I, II og V. Utslaget av disse endringene er av betydning for landskapsvurderingene og vil bli redegjort for i denne teksten. Som vedlegg ligger en ny synlighetsberegning, samt nye visualiseringer for noen av de viktigste punktene som viser situasjonen etter endring av layout. Sårbarhet og verdi Når det gjelder landskapets sårbarhet henviser vi til landskapsrapporten. Kart som følger rapporten viser registreringer som legges til grunn for sårbarhet og verdisetting. Omfang og konsekvens Omfanget for det fjerne hei- og dallandskapet (3-6 km fra ytre grense for vindmøllepark) er lite endret. Fra fjellområder som ligger i en viss avstand til tiltaket, vil en fortsatt få god oversikt over mange av vindturbinene innenfor tiltaksområdet. Turbinene står mer konsentrert i grupperinger og en reduserer følelsen av at det er vindmøller så langt øyet kan se. Vindmølleparken vil fortsatt være synlig fra sjøsiden. Konsentrasjonen av vindturbiner er noe forskjøvet. Landskapet som ligger mellom tiltaksområdet og sjøkanten er registrert som prioritert landskap (Statskart, arealis). Vindmølleparken vil føre til at silhuettlinjen for dette landskapet brytes på to områder. Hauge Fra sentrum av Hauge er situasjonen uendret (se landskapsrapport). Det er først og fremst delområdene I og V som vil virke inn på boligområder og omgivelser i dalsidene rundt Hauge. Turbinene i delområdene I og V har fått endret plassering og noe økt tetthet. Visualisering fra boligområde ved Hauge viser at vindturbinene nå står mer samlet i grupper. Åna-Sira Fra sentrum av Åna- Sira vil ikke vindturbinene være synlige. Det kan være innsyn til vindmølleparken langs Rv.44 i det veien svinger ned mot Åna-Sira. Avstanden til vindmølleparken er ca. 2,0 km. Det er ikke vist til noen endringer for kraftlinje. Som nevnt i landskapsrapporten må det derfor forventes landskapsinngrep dersom tilkobling av vindmølleparken skjer via ny nettlinje inn til nettstasjonen i Åna-Sira. Rv. 44 Endring av layout vil gi en annen situasjon for strekningen mellom Åna-Sira og Hauge enn det som rapporten viser. Det var vindturbiner i feltene III og IV som gjorde det største utslaget for synligheten langs denne strekningen. Det vil fortsatt kunne være innsyn til vindmølleparken fra enkelte punkter langs Rv.44 som ved Stemmevatnet, og mellom Raunslitjørna og Livatnet. Disse punktene ligger 1,5 km eller mer fra vindturbinene. Delområdene som er tatt ut av planene lå i randsonen til et område som er vurdert til å være av stor verdi. Tiltaket som nå foreligger vil påvirke dette landskapet i svært liten grad, og konsekvensene bli ubetydelig.

28 Blåfjelldalen Situasjonen er ikke endret i forhold til Blåfjelldalen og Opplev Dalane som er et landskap av egen karakter og med store opplevelseskvaliteter. Lundevatnet og Drivdalen er også landskap med variasjon og opplevelsesverdi som vil påvirkes i minst like stor grad med den nye layouten for vindmølleparken. Trange, smale landskapsrom som kommer tett opptil vindturbinene klarer ikke å absorbere dem slik som det åpne storlandskapet gjør. Vindturbinene vil fortsatt komme tett inntil viktige turområder. For det nære hei- og dallandskapet vil fortsatt tiltaket være av middels negativt omfang. For det fjerne hei- og dallandskapet vil fortsatt tiltaket være av middels negativt omfang. Sammendrag Delområdene I og II vil komme i konflikt med områder registrert som inngrepsfri natur, viltdrag og prioritert landskapsområder. Landskapsmessig var anbefalingen å konsentrere flest mulig vindturbiner nærmest mulig Titania. Denne anbefalingen er ikke tatt til følge, men vindturbinene er konsentrert i større grad enn hva det var tidligere. Dette er positivt med tanke på å begrense naturinngrep som følge av tiltaket. Åna-Sira er et område med konsentrert bebyggelse som blir lite berørt av tiltaket med de justeringene som nå er gjort. Dersom det blir ny kraftlinje fra vindmølleparken ned til Åna Sira, vil dette gå på bekostning av landskapsmessige kvaliteter i fjellsidene nær sentrum. Rv.44 blir også lite berørt av tiltaket med de nye justeringene. Konsekvensene for fjernvirkningen er at mange enkeltelementer danner et større tiltak som er med på å bryte landskapets silhuettlinje. Fjernvirkningen oppleves både fra sjøsiden og fra fjellområdene rundt. I tillegg er turbinene i bevegelse, noe som vil oppfattes som et forstyrrelsesmoment. Det vil være ulik oppfattelsesevne av vindmølleparker. Endringene som er gjort vil føre til at færre av de som bor i området og som ferdes langs hovedferdselsåren blir berørt av tiltaket enn hva som var tilfellet før delområdene III og IV ble tatt ut av planen. Det vil likevel ikke endre karaktersettingen og konklusjonen for konsekvensene for landskapet. Landskapet som berøres og som grenser til tiltaksområdet er like sårbart for tiltaket nå som tidligere( jfr. Sårbarhetskart). Dermed vil tiltaket slå negativt ut. Konsekvensene av tiltaket etter justeringer er gjort er vurdert til middels negativ konsekvens. Kommentarer til fotomontasjene: Bilde nr.1: Fogsteinsholmen Koordinater for fotostandpunkt: / Brennvidde kamera: 35 Kommentar: 7 turbiner synlig Bilde nr.2: Boligområde ved Hauge - panorama Koordinater for fotostandpunkt: / Bilde nr. 2a, 2b Brennvidde kamera: 53,7 Kommentar: 7 turbiner synlig

29 Bilde nr.3: Tiltaket sett fra sjøen (modell) Koordinater for fotostandpunkt: / Brennvidde kamera: 35 Kommentar: turbiner synlig fordelt på to grupperinger Bilde nr.4: Voreknuden - panorama Koordinater for fotostandpunkt: / Bilde nr. 4a, 4b, 4c Brennvidde kamera: 35,5 Kommentar: mange turbiner synlig Bilde nr.5: Turstien Opplev Dalane - panorama Koordinater for fotostandpunkt: / Bilde nr. 5a, 5b, 5c Brennvidde kamera: 41,8 Kommentar: 2 turbiner synlig Bilde nr.6: Dyland - panorama Koordinater for fotostandpunkt: / Bilde nr. 6a, 6b Brennvidde kamera: 35 Kommentar: 4 turbiner synlig Origo AS, Tine Eilen Gunnes og Heidi Urtegård Stavanger,