Konsekvenser for landskap ved bygging av Skinansfjellet vindpark, Hå kommune FAGRAPPORT

Transkript

1 Konsekvenser for landskap ved bygging av Skinansfjellet vindpark, Hå kommune FAGRAPPORT Stavanger, februar 2007

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Konsekvenser for landskap ved bygging av Skinansfjellet vindpark Oppdragsgiver: Norsk Vind Energi A/S Forfatter: John Jastrey, Vegard Ankarstrand Larsen Prosjekt nr.: 25315, 4 vindparker Rapport nummer: Antall sider: 50 Distribusjon: Åpen Dato: Prosjektleder: Ulla P. Ledje Arbeid utført av: Janneke Moe, John Jastrey Kvalitetssikrer: Ulla P. Ledje, Toralf Tysse Stikkord: Vindkraft, landskap, synlighet, Hå kommune, Skinansfjellet, vindturbiner Sammendrag: Norsk Vind Energi A/S planlegger utbygging av en vindpark i Skinansfjellet i Hå kommune. Planområdet er ca. 6 km 2 stort og omfatter en utbygging med 30 stk. 3 MW eller 22 stk. 4,5 MW vindturbiner. Vindparken vil bli svært dominerende innenfor planområdet og deler av det tilstøtende området ut til ca. 4 km. For det videre influensområdet vil vindparken være synlig, spesielt i områder i sørlige retninger. Vindparken vil derimot kun bli delvis synlig mot nord. Det er et middels stort konfliktnivå med landskap, da det er flere nasjonale og regionalt viktige landskapsområder i influensområdet. Det planlagte tiltaket vil i første rekke påvirke nærliggende landskap i Dalane anorthosittområde. Det høyereliggende landskapet gir liten skjermvirkning mot visuell forstyrrelse, og vindparken vil være synlig, men ikke dominerende, over store områder, helt ut mot nasjonalt viktige områder ved Jærkysten. Konsekvensene for inngrepsfri natur (INON) vurderes som middels store, fordi en relativt stor del av et middels stort INON-område forsvinner i en region uten særlig mange slike områder. Den samlede konsekvensen for landskapsverdiene av Skinansfjellet vindpark vurderes som middels negative. Det er også gitt informasjon om virkningene av alle meldte vindparker i området, og det konkluderes med at virkningene er kumulative, og konsekvensen for landskap samlet sett vurderes som store negative. En utbygging med færre, men større, vindturbiner i et mer avgrenset område antas å gi mindre negative konsekvenser for landskapet. 1

3 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 UTBYGGINGSPLANER SKINANSFJELLET VINDPARK OMRÅDEBESKRIVELSE HOVEDDATA UTBYGGINGSPLANER VINDMØLLER VEIER, MONTASJEPLASSER OG FUNDAMENTER NETTILKNYTNING 7 3 METODE MATERIALE AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET INNDELING I LANDSKAPSTYPER METODIKK FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN VERDISETTING OMFANG KONSEKVENS 11 4 PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VINDPARKER OG LANDSKAP 11 5 LANDSKAPET GEOLOGI OG VEGETASJON VASSDRAG BEBYGGELSE OG LANDBRUK INNGREPSSTATUS LANDSKAPSOMRÅDER VERDIFULLE LANDSKAPSOMRÅDER I INFLUENSOMRÅDET LANDSKAPET I PLANOMRÅDET LANDSKAPET I INFLUENSOMRÅDET Dalane Jæren Fjellbygd Høg-Jæren Låg-Jæren Oppsummering av verdivurderingene av landskap 22 6 KONSEKVENSER FOR LANDSKAPET VURDERINGSGRUNNLAG OG SYNLIGHET TILTAKETS SYNLIGHET Fotomontasjer KONSEKVENSER FOR DE ENKELTE LANDSKAPSOMRÅDENE Planområdet og tilgrensende områder Influensområdet Samlet konsekvensvurdering for vindparken ANDRE PLANER FOR VINDKRAFTPROSJEKTER I OMRÅDET Tidligere vurderinger av vindparkers virkning på landskap Kumulative effekter Samlet vurdering for alle meldte vindparker 34 7 AVBØTENDE TILTAK 34 8 REFERANSER 34 VEDLEGG 2

4 1 INNLEDNING Norsk Vind Energi AS planlegger utbygging av en middels stor vindpark i området rundt Skinansfjellet i Hå kommune, Rogaland. Planområdet ligger helt nordøst i kommunen, ved grensen til kommunene Time og Bjerkreim. Tiltaksplanene omfatter totalt 30 alternativt 22 vindturbiner samt nødvendig infrastruktur innenfor et område på ca. 6 km 2. I nærområdet er det meldt planlegging av flere vindparker, og en av disse, Høg-Jæren vindpark, har fått konsesjon. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Melding med forslag til utredningsprogram for tiltaket ble sendt ut i september 2005, og utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE den Norsk Vind Energi AS har sett på flere områder i Rogaland hvor det kan være aktuelt med utbygging av vindkraft. Ved valg av Skinansfjellet vindpark har en rekke faktorer blitt vurdert. Norsk Vind Energi har vurdert at planområdet er svært egnet for vindkraftformål ut fra vindforhold, infrastruktur og antatt konfliktnivå. Dette gjenspeiles også i Egnethetsanalyse for vindkraft i Rogaland hvor store deler av det omsøkte planområdet for Skinansfjellet vindpark er pekt ut som område som kan være egnet for vindkraftutbygging. Norsk Vind Energi har vurdert dette området over tid, men det har tidligere vært vanskelig med nettilknytning. Med så mange prosjekter i Bjerkreim er det nå mulig å mate kraften fra Skinansfjellet og Bjerkreim-prosjektene inn på 300 kv-linjen mellom Kjelland og Stokkeland. Dette medfører at Skinansfjellet vindpark er mer aktuell og Norsk Vind Energi har siden 2004 arbeidet med planlegging og prosjektering. Foreliggende fagrapport om konsekvenser for landskap er et underlagsdokument til en samlet konsekvensutredning for tiltaket. 2 UTBYGGINGSPLANER SKINANSFJELLET VINDPARK 2.1 Områdebeskrivelse Områdene som planlegges for lokalisering av vindparken ligger mellom Matningsdal og Hagavatnet og Homsevatnet (se fig. 2.1). Området er preget av småkupert terreng med snau vegetasjon og ligger mellom moh. Planområdet er på ca. 6 km 2. Skinansfjellet vindpark planlegges i et område hvor det er også er planlagt flere andre vindkraftprosjekter. Planområdet for Skinansfjellet grenser til Bjerkreim kommune hvor 5 andre vindkraftprosjekter er forhåndsmeldt. Det vil dermed være mulig å produsere mye vindkraft samtidig som inngrepene med vindkraftutbygging samles innenfor et begrenset område. 3

5 Figur 2.1. Lokalisering av Skinansfjellet vindpark Det er få arealbruksinteresser i planområdet i dag. Deler av planområdet er brukt til beite. Områder som grenser mot Hagavatnet er nedslagsfelt for drikkevann (se figur 2.2.). Verken vindparken eller planlagte nettilknytningstraséer vil komme i konflikt med arealer vernet etter naturvernloven, og heller ikke arealer planlagt vernet etter naturvernloven. Om lag 25 % av planområdet ligger i nedslagsfeltet for den delen av Fuglestadåna som er vernet i Verneplan I for vassdrag. Området for vindparken ligger innenfor arealer som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-område) i Hå kommune sin arealdel av gjeldende kommuneplan. Norsk Vind Energi AS har sett på flere områder i Rogaland hvor det kunne være aktuelt med en utbygging av vindkraft. Ved valg av et område ved Skinansfjellet som lokalitet for et vindkraftanlegg har en rekke faktorer blitt vurdert. Norsk Vind Energi har vurdert at planområdet for Skinansfjellet vindpark er svært egnet for vindkraftformål ut fra vindforhold, infrastruktur og antatt konfliktnivå. Dette gjenspeiles også i Egnethetsanalyse for vindkraft i Rogaland hvor store deler av det omsøkte planområdet for Skinansfjellet vindpark er pekt ut som områder som kan være egnet for vindkraftutbygging. Norsk Vind Energi har vurdert dette området en god stund, men det har tidligere vært vanskelig med nettilknytning. Med så mange prosjekter i Bjerkreim er det nå mulig å mate kraften fra Skinansfjellet og Bjerkreimprosjektene inn på 300 kv-linjen mellom Kjelland og Stokkaland. Dette medførte at Skinansfjellet vindpark ble mer aktuell og Norsk Vind Energi har siden 2004 arbeidet med planlegging og prosjektering av vindparken. Forhåndsmelding for Skinansfjellet vindpark ble sendt inn i september

6 Figur 2.2 Planområdet sett sydøstover fra standpunkt på fjellplatå over Matningsdal 2.2 Hoveddata utbyggingsplaner Norsk Vind Energi planlegger en total installert effekt på opp til 100 MW i Skinansfjellet vindpark. Størrelsen på Skinansfjellet vindpark er stort sett bestemt ut fra arealbegrensninger og topografien i området. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 3 MW vindmøller ved en utbygging av Skinansfjellet vindpark. En foreløpig layout av vindparken med 3 MW møller og nettilknytning til 300 kv linjen er vist i figur Vindmøller Konsesjonssøknaden omfatter en utbyggingsløsning innenfor det avgrensede planområdet som er fleksibel med hensyn på valg av type, størrelse og antall vindmøller. Antall møller som vil bli installert vil derfor avhenge av nominell effekt på vindmøllene som velges. Avhengig av hvilken vindmølle som vil være tilgjengelig på markedet på utbyggingstidspunktet vil nominell effekt på hver vindmølle være på mellom 2 til 4,5 MW. Størrelse på møllene og endelig plassering av dem vil først bli avgjort etter at en detaljert vindkartlegging er gjennomført og vindmølleleverandør er valgt. En foreløpig layout av vindparken med 4,5 MW møller er vist i figur 2.4. På det nåværende tidspunkt er det mest aktuelt å benytte 30 vindmøller à 3 MW. 5

7 Figur 2.3. Skinansfjellet vindpark med 3 MW møller veier og trasé for 22/132 kv nettilknytning ved hjelp av jordkabel Veier, montasjeplasser og fundamenter Møllekomponentene planlegges fraktet med båt til dypvannskai i Sirevåg, for videre transport langs vei. På grunn av den relativt dårlige standarden på veien mellom Brusand og Kartavoll, planlegges det å transportere møllekomponentene på vei fra Sirevåg til Varhaug, deretter opp til Kartavoll langs Bueveien og så ned mot atkomstvei i nærheten av vindparken. Atkomstveien er tenkt å følge vei inn mot Eikelandsauda og så opp til planområdet med en avstikker mot nord og en mot sør. Det vil også være nødvendig med internveier mellom hver enkelt vindmølle. Trasé for internveiene mellom hver vindmølle vil avhenge av mølleplasseringene. Avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges vil det være behov for internveier på km. Veiene vil bli dimensjonert for aktuell last i anleggsfasen. Ved hver vindmølle blir det opparbeidet montasjeplasser. Hvor store montasjeplasser som kreves vil avhenge av installasjonsløsning. Fundamentene til vindmøllene vil etter all sannsynlighet bli utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag. Endelige løsninger for montasjeplasser og fundamenter vil bli bestemt etter at type og størrelse, antall og endelig posisjon for hver enkelt vindmølle er bestemt. 6

8 Figur 2.4. Skinansfjellet vindpark med 4,5 MW møller, veier og trasé for 22/132 kv nettilknytning ved hjelp av jordkabel Nettilknytning All nettoverføring, både internt i vindparken og til tilknytningspunkt, vil bli lagt som jordkabel. Det er tenkt at Skinansfjellet vindpark og flere av de andre vindparkene i Bjerkreim skal knyttes til 300 kv-linjen som går øst for planområdet. Nettilknytningen fra Skinansfjellet vindpark til ny transformatorstasjon ved 300 kv linjen vil avhenge av hvilket spenningsnivå som velges. Kraftlinja kan enten bygges som én jordkabel med en spenning på 132 kv linje, eller den kan legges som flere jordkabler med en spenning på 22 kv. Ved en utbyggingsløsning med 132 kv kabel vil det være behov for en transformatorstasjon som transformerer spenningen fra 22 kv / 132 kv. Denne transformatorstasjonen er i så fall tenkt plassert øst i planområdet. Fra transformatorstasjonen i Skinansfjellet vindpark til transformatorstasjonen ved 300 kv linjen er det om lag 2-3 km. Forutsatt at Eikeland vindpark blir realisert, er det planlagt at jordkablene skal legges i veiskulderen til det interne veinettet i Eikeland vindpark. Antatt trasé for jordkablene følger derfor planlagt trasé for det interne veinettet i Eikeland vindpark. Ved en justering av det interne veinettet i Eikeland vindpark vil traseen for jordkablene da følgelig også justeres. 7

9 3 METODE 3.1 Materiale Rapporten omfatter en sammenstilling av landskapsverdiene i området, og baserer seg på egne befaringer, analyser av topografiske kart, flyfoto og skriftlige kilder. Som en del av vurderingsgrunnlaget for fagrapporten er det benyttet fotomontasjer og synlighetskart utarbeidet av Norsk Vind Energi A/S i samråd med Hå kommune. Det er utarbeidet to synlighetskart med beregningsprogrammet WindPro. Ett av disse er for det mest sannsynlige utbyggingsalternativet basert på 30 stk 3 MW turbiner (se figur 3.1), og ett for en alternativ utbyggingsløsning med 22 stk 4,5 MW turbiner (vedlegg 2). Øyehøyde for observatør er satt til 1,6 m. Fotomontasjene er utført i henhold til standarder som er spesifisert i beregningsprogrammet WindPRO Versjon 2.4. Gjeldende lysforhold og grad av skyer på himmelen legges inn som inngangsverdier i WindPRO for at visualiseringene skal gi et mest mulig realistisk inntrykk av hvordan vindparken vil bli seende ut i virkeligheten. Alle visualiseringer er vist med vindturbiner som vender mot fotostandpunktet. Fotostandpunktene som er brukt i visualiseringene er valgt ut av Norsk Vind Energi i samråd med Hå kommune. Det er tatt hensyn til innspill fra høringsrunden av meldingen og kravene som NVE fastsatte i utredningsprogrammet. 3.2 Avgrensing av influensområdet Fagrapporten utreder effekten den planlagte vindparken har på landskap innen planområdet og i omkringliggende områder. Dette området blir også kalt tiltakets influensområde. Tiltakets influensområde for landskap bestemmes i stor grad av tiltakets visuelle dominans. Ved hjelp av synlighetskart og fotomontasjer kan man vurdere inngrepets synlighet i influensområdet. Graden av vindturbinenes visuelle dominans er avhengig av mange faktorer, blant annet størrelse, avstand og turbinenes innbyrdes avstand/tetthet. Visuell dominans er derfor ikke en absolutt størrelse. Selfors og Sannem (1998) deler inn sonene for visuell virkning i tre; visuelt territorium, visuell dominanssone og visuell influenssone. Tabell 3.2 viser en oversikt over de visuelle sonene som er lagt til grunn i denne utredningen, basert på 135 meter (3 MW) og 157,5 meter (4,5 MW) høye turbiner. Den visuelle influenssonene er i vår utredning satt til 10 km, som er større enn det Selfors og Sannem (1998) opererer med. Dette har sammenheng med at møllestørrelsen har økt siden 1998, men også med at turbinene kan gi større landskapsmessige virkninger i det åpne Jærlandskapet. Visuelt territorium Det visuelle territorium er sonen tett opptil vindmøllen hvor vindturbinene visuelt okkuperer omgivelsene totalt. Innenfor denne sonen må man løfte blikket for å fange inn synet av hele vindmøllen. Grensen for denne sonen kan settes til tre ganger høyden på vindmøllen, regnet fra bakken til vingespiss på toppen. For store, moderne vindturbiner betyr det en sone rundt vindmøllen på meter. Visuell dominanssone Den visuelle dominanssonen rekker ut til den avstanden der vindmøllen ikke lenger fyller hele synsfeltet, men der også omgivelsene begynner å sette sitt preg på inntrykksbildet. For vindturbiner regnes denne sonen ut til ganger høyden på vindturbinene. Den visuelle dominanssonen er i denne vurderingen skjønnsmessig delt i en indre del (ut til 1,25 km) og en ytre del (mellom 1,25 og 2,5 km), slik det går fram av tabell 3.1. Omfanget av inngrepet blir oppfattet forskjellig i forhold til hvilken dominanssone betrakteren befinner seg i. Sonene er tegnet på synlighetskartet i figur

10 Visuell influenssone Den visuelle influenssonen strekker seg ut dit vindturbinene ikke lenger er synlige. Her vil vindturbinene være tilstede som en del av landskapsbildet, men i avtakende grad. Opptil ca. 3 km vil vindturbinene prege omgivelsene en god del. På avstander omkring 3-6 km kan det være vanskelig å oppfatte vindturbinenes størrelse. På større avstander enn ca. 6 km vil vindturbinene kun være synlige ved gode værforhold. Tabell 3.1. Visuelle soner i plan- og influensområdet, etter Selfors og Sannem (1998) Visuell sone Avstand fra vindparken (3 MW turbin) Avstand fra vindparken (4,5 MW turbin) Visuelt territorium Nærmere enn 405 m Nærmere enn 472,5 m Visuelle dominanssone Indre Ytre Videre ut til Videre ut til m Videre ut til m Videre ut til m Visuell influenssone Videre ut til 10 km Videre ut til 10 km Visuelt influensområde 0,4 km Visuelt territorium 1,25 km Indre visuell dominanssone 2,5 km Ytre visuell dominanssone 10 km Visuell influenssone Ant. synlige turbiner Figur 3.1 Teoretiske visuelle influenssoner for Skinansfjellet vindpark, lagt oppå synlighetskart. 9

11 Siktforhold Det er ikke tilgjengelig lokale data om siktforholdene på kyststrekningen langs Rogaland og heiene innenfor. Siktmålinger foretatt utenfor Mørekysten viser at siktforholdene gjennomgående er gode langs kysten i Sør- Norge. Eksempelvis er det på Sula i Frøya kommune gjort siktmålinger i perioden (Klimaavdelinga, Meteorologisk institutt) som viser at sikten er mer enn 25 km i halvparten av årets dager. Det er forholdsvis liten forskjell mellom årstidene, men daglengden gjør at vindturbinene vil være synlige i en kortere del av døgnet i vinterhalvåret. På avstand er vindturbinene mest iøynefallende når de sees i motlys og med lav sol. Det vil først og fremst gjelde fra områder vest - nord - øst for vindparken. I tider på året med lav sol kan også skyggekast inntre. 3.3 Inndeling i landskapstyper Landskapet i influensområdet er inndelt i landskapstyper. En landskapstype er et sammenhengende landskap med naturlige terrengavgrensninger og rimelig homogene småformer som naturlig hører sammen. Verdivurderingen støtter seg på rapporten Vakre landskap i Rogaland (Rogaland fylkeskommune 1996) hvor de mest verdifulle landskapene i fylket er registrert og verdisatt. I noen tilfeller hvor det har vært naturlig er områdenes avgrensning justert noe i forhold til denne rapporten. Områdene er vurdert og verdisatt ut ifra kriterier om estetiske landskapsverdier. Intensitet er et uttrykk for landskapets opplevelsesverdi og henger sammen med en eller flere inntrykkssterke landskapskomponenter. Helhet er et uttrykk for at de ulike komponentene i et landskap danner en harmonisk sammenheng. Variasjon betegner et rikt sammensatt landskapsmiljø med flere komponenter uten å skape et visuelt kaos. Særpreg benyttes om området sine unike kvaliteter. 3.4 Metodikk for konsekvensutredningen I denne fagrapporten er en konsekvensmatrise benyttet for å vurdere konsekvensene for landskap i influensområdet. En konsekvensanalyse vil måtte baseres dels på faglig skjønn, dels på sammenligning av mer eller mindre målbare størrelser. Faglig skjønn vil måtte brukes ved fastsetting av områdets verdi, virkningsomfang og ved vurdering av konsekvenser. Vurdering av konsekvens blir dermed en analyse der både objektive kriterier og faglig skjønn legges til grunn. Statens Vegvesen håndbok-140 (2005) gir eksempler på vurdering av ikkeprissatte konsekvenser. I denne utredningen er det benyttet et metodesett som er tilnærmet lik disse, der verdi (V), omfang (O) og konsekvens (K) danner inndelingene. 3.5 Verdisetting For verdisettingen av landskapsområder blir tilgjengelig informasjon fra flest mulig kilder benyttet slik at områdene kan verdivurderes etter følgende verdiskala: Kategori 3: Nasjonal verdi: Områder med landskap som er viktige i en nasjonal sammenheng eller har nasjonal interesse Kategori 2: Regional verdi: Områder med landskap som er viktige innenfor Rogaland og Jær-regionen Kategori 1: Lokal verdi: Områder med landskap som er viktige innenfor kommunen Flere områder som er presentert i denne fagrapporten er oppført med verdiklassifisering og/eller prioritering i ulike kildedokument der denne inndelingen ikke er benyttet. Det er da benyttet skjønn for å tilpasse verdisettingen i best mulig grad til skalaen ovenfor. 3.6 Omfang Begrepet omfang er i denne utredningen brukt som en skjønnsmessig vurdering av hvordan tiltaket innvirker på et berørt objekt (landskap/område). Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til verdien av objektet. Avstanden til vindturbinene er det viktigste kriteriet for vurdering av omfang. Omfanget blir derfor gradert i henhold til tabell

12 Tabell 3.2. Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom mølle og betraktningssted Avstand fra Omfang nærmeste Beliggenhet Beskrivelse turbiner 1) Stort negativt <1,25 km I visuelt territorium og indre del av visuell dominanssone Middels neg. - - Lite negativt - Lite/intet 0 Turbinene dominerer synsbildet 1,25 2,5 km Innenfor ytre del av visuell dominanssone Turbinene preger omgivelsene en god del 2,5 10 km I visuell influenssone Vanskelig å oppfatte størrelsen på turbinene > 10 km Utenfor visuelt influensområde Turbinene vil sjelden være fremtredende 1) Stiplete fargede linjer viser til symbolbruken i figur Konsekvens Et mål for konsekvensutredningen er å gi vurderinger av de positive og negative virkninger av tiltaket. Konsekvensen for et objekt (område/menneske) blir da et produkt av objektet/områdets verdi og i hvor stort omfang tiltaket vil berøre objektet/området (jfr. tabell 3.3) Det presiseres at matrisen er veiledende for konsekvensverdiene, og at det kan gjøres skjønnsmessige avvik fra denne. Dette blir i tilfelle angitt spesifikt i de tilfellene det gjelder. Tabell 3.3. Prinsippet for konsekvensmatrisen 4 PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VINDPARKER OG LANDSKAP Etablering av vindparker innebærer arealbeslag, fysiske inngrep og tekniske installasjoner i landskapet. Ved siden av selve vindturbinene, vil tiltaket føre til etablering av atkomstveier, trafostasjoner og tilhørende kraftledninger. For landskapet er det først og fremst den visuelle påvirkningen som er det negative med vindparker. For å utnytte vindpotensialet i et område er det avgjørende at turbinene plasseres på vindutsatte steder (Hustvedt 2000). En vindpark skiller seg derfor i prinsippet fra andre tekniske inngrep i landskapet ved at den må etableres synlig. Ved andre naturinngrep, som kraftledninger og veier, tilstrebes gjerne plasseringer mest mulig skjult og skjermet i 11

13 landskapet (Berg 1996). Det faktum at vindturbinene alltid vil være eksponert plassert, blir gjerne vurdert som den største negative miljøkonsekvensen ved vindkraftutbygging (Selfors og Sannem 1998). I tillegg til selve eksponeringen, er store vindturbiner blant de mest dominerende konstruksjoner som finnes i Norge. En 135 meter høy vindmølle er eksempelvis høyere enn de høyeste bygningene i mange norske byer. En stor vindpark med tilsvarende møllehøyder vil derfor være et vesentlig naturinngrep uansett landskap. Mølleparken vil endre landskapets karakter lokalt i og ved mølleparken, og vil i tillegg kunne prege et landskap på flere kilometers hold. Den visuelle influenssonen for store vindturbiner vil ligge på minimum 5-10 km. Innenfor denne sonen vil vindturbinene prege opplevelsen av landskapet i større eller mindre grad. På avstander over 10 km vil mølleparken framtre som fjerntliggende elementer i landskapet. Mange lokalgeografiske og topografiske forhold vil imidlertid kunne påvirke landskapsinntrykket, og selv over 10 km kan mølleparker oppfattes som forstyrrende i landskapsbildet. Opplevelsen av landskapet er i mange tilfeller relatert til aktiviteter i uberørt eller lite berørt natur. I slike tilfeller vil etablering av en vindpark oftest ha store konsekvenser for opplevelsen og bruken av området. Dette gjelder spesielt der vindturbinene blir etablert i eller nær viktige friluftsområder, karakterlandskap eller inngrepsfrie områder. Hvordan synligheten av disse turbinene oppfattes av lokalbefolkningen og brukere, vil variere mye. Det er også sannsynlig at holdninger til turbinene vil forandre seg over tid. En sannsynlig utvikling for mange er at de tilpasser seg til turbinene som en mer eller mindre naturlig del av omgivelsene. Graden av vindturbinenes visuelle dominans er avhengig av mange faktorer, blant annet størrelse, avstand og innbyrdes avstand/tetthet av turbinene. Visuell dominans er derfor ikke en absolutt størrelse, slik vi har sett i kapittel LANDSKAPET 5.1 Geologi og vegetasjon Den planlagte vindparken ligger i sin helhet i nordvestre del av Eigersundsfeltet, et av verdens største felt med anorthositt, se figur 5.1. Dette er en spesiell bergart som gir opphavet til det såkalte Dalane anorthosittlandskap, et glattskurt landskap med avrundete storformer. Bergarten består kun av et mineral (feltspat) og er veldig fattig på næringssalter. Den er svært hard og motstandsdyktig mot erosjon, hvilket gir opphav til de slake buete linjene i landskapet. Berggrunnen er erodert ned til et plan omkring 300 meter over havet. Dette er et småkupert plan med små trange dalsøkk på kryss og tvers som danner et mosaikkmønster og rotete preg. Gjennom dette planet har isbreene laget flere store gjennomgående dalfører som bukter seg innover landet. Lengre inne i landet er landskapsstrukturen enklere med langstrakte parallelle dalfører. Det finnes i det hele svært lite løsmasser i området, og de begrensete forekomstene er samlet i daler og forsenkninger. Spredt over hele regionen finner man store mengder med flyttblokker som er blitt transportert med isbreene, og i bunnen av de bratte dalsidene ligger store steinurer etter steinras. Mangelen på løsmasser og den næringsfattige sure bergrunnen gir et karakteristisk landskap hvor skrinn vegetasjon og mye nakent fjell dominerer heiene. Anorthosittlandskapet beskrives gjerne som det skrinneste av samtlige lavlandsregioner i landet. I dalsøkkene er det mer løsmasser som gir en frodigere vegetasjon i kontrast til de golde heiene. 12

14 Skinansfjellet vindpark Figur 5.1 Berggrunnskart over influensområdet til Skinansfjellet vindpark 5.2 Vassdrag De store vassdragene lager livsnerven i landskapet. Disse følger dalførene hvor man finner bosetning og den frodigste vegetasjonen. Vassdragene i influensområdet er: Håelva, Bjerkreimsvassdraget, Varhaugåna, Fuglestadåna, Kvassheimsåna og Ognaelva (se figur 5.2.). Planområdet ligger i Fuglestadvassadraget sitt nedbørfelt. Størstedelen av Fuglestadvassdraget er et vernet vassdrag, og ca. 25% av vindparken ligger i denne delen. Skinansfjellet vindpark Figur 5.2 Nedbørfelt til Fuglestadåna (kilde NVE). Figurforklaring: Del av vassdraget som er et vernet vassdrag er markert med blå strek. Delvassdrag i Fuglestadåna som er utelatt fra vernet er markert med grønn skravering. 5.3 Bebyggelse og landbruk Bebyggelsen er knyttet til vassdragene og de lavereliggende kystnære områdene. Det største tettstedet i influensområdet er Vigrestad. Tettstedene Ogna og Brusand, samt Hellvik helt i sør ligger også innenfor influensområdet. Ellers er det spredt bebyggelse med gårder og eneboliger i de lavereliggende dalførene. Tidligere ble heiområdene mye brukt som utmarksbeite og til heislått. Nå er heislåtten historie og det er færre beitedyr, men sporene etter utmarksdriften preger fortsatt landskapet 13

15 5.4 Inngrepsstatus Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er områder som ligger lenger enn 1 km fra nærmeste tekniske inngrep. Sone 2 er områder som ligger lengre enn 1 til 3 km fra nærmeste inngrep Sone 1 er områder som ligger lengre enn 3 til 5 km fra nærmeste inngrep. Kvalifisert villmark er områder som ligger lengre enn 5 km fra nærmeste inngrep. Det meste av planområdet er fritt for nyere tekniske inngrep. Planområdet overlapper med ett inngrepsfritt område (INON) sone 2 (figur 5.3). INON-området er ca. 2,5 km 2 stort, og det vil gå tapt ca. 0,75 km 2 av området ved utbyggingen. 1 km radius rundt nærmeste vindmølle Figur 5.3. Inngrepsfrie områder. INON-området som blir berørt er markert med mørk grønn strek. 5.5 Landskapsområder Planområdet ligger helt i vest av i landskapsregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren, underregion Dalane (Puschman 2005). Dette området grenser til landskapsregion 19 Jæren og Lista, underregion Høg-Jæren. Tiltaket ligger mellom 7 og 11 kilometer fra kysten og selve planområdet berører kun Dalane anorthosittlandskap. Influensområdet inkluderer landskapsregionene 18 og 19. Oversikt over dette er vist i figur 5.4. De ulike landskapstypene er kartlagt og beskrevet videre i dette kapittelet. 14

16 Figur 5 4 Oversikt over landskapsregioner og underregioner i influensområdet, etter Puschmann (2005) Figurforklaring: Landskapsregion 18 Dalane og Jæren 19 Jæren og Lista Underregion 18.1 Dalane 18.3 Jæren fjellbygd 19.1 Låg-Jæren 19.2 Høg-Jæren 5.6 Verdifulle landskapsområder i influensområdet Områder som tidligere er vurdert som verdifulle områder er omtalt kort og vurdert i tabell 5.1 og vist på kart i figur 5.5. Områdene er hentet fra rapporten Verdifulle landskap i Rogaland (Hettervik, 1996). Planområdet berører ikke noen av områdene i denne rapporten direkte. 15

17 Tabell 5.1 Registrerte verdifulle landskapsområder i influensområdet for Skinansfjellet vindpark Kartref. Landskaps fig type Områdenavn Omtale Verdi A Hei Synesvarden Hellandsmyra Viktig kultur-/naturlandskap. Landskapsvernområde. Nasjonal B Kyst Jærkysten til Kvassheim Viktig rekreasjonsområde. Landskapsvernområde. Nasjonal C Kyst Kvassheim Sirevåg Vekslende natur- og kulturlandskap. Del av Jærstrendene LVO. Nasjonal D Dalgang Bjerkreimselva Variert laksevassdrag, særegen kvartærgeologi, viktig typeområde. Nasjonal E Dalgang Oslands- Røyslandsvatnet Vekslende natur- og kulturlandskap, viktig rekreasjonsområde (fiske) Regional F Hei Ulvarudlå Karakteristisk profil, vidt utsyn. Regional G Dalgang Ognadalen H Kyst Nordavåg Skadberg - Holmane Typisk høghei for regionen Variert kulturlandskapsområde med intime landskapsrom, mange vann og Ognaelva. Mange inngrep reduserer verdien Variert kystlandskap med levende kulturlandskap Regional Regional F E A B C G D H Figur 5.5. Oversiktskart over verdifulle landskapsområder i influensområdet, etter Hettervik (1996) 16

18 5.7 Landskapet i planområdet Vindparken vil i sin helhet ligge i landskaps-underregion Dalane (kartref i figur 5.4). Dette er et typisk anorthosittlandskap, som er et småknudrete landskap hvor skrinn kystlynghei og bart fjell dominerer, og danner et mosaikkpreget landskap. Landskapet oppleves som et helhetlig og lite variert landskap. Det grunnlendte, skogfattige og knausete landskapet ligger i stor kontrast til Låg-Jæren. Et stort antall sprekkedaler i forskjellige retninger og veksling mellom kulturbeite, jordbruksareal, bebyggelse og natur gir landskapsområdet sitt særpreg. Figur 5.6 Deler av planområdet sett fra Skinansfjellet mot Moifjellet i nord Figur 5.7 Planområdet sett fra Skinansfjellet mot sør Heilandskapet i planområdet bærer preg av typisk grunnfjellandskap og omtales ofte som månelandskap på grunn av den golde karakteren. Puschmann (2005) karakteriserer denne landskapstypen som en av de skrinneste i Norge. Det er påfallende lite og lavvokst vegetasjon og mye fjell i dagen. Man ser kun større og mindre steinblokker som isbreene har tatt med seg. Områdene er tilsynelatende treløse, men man finner klynger med bjørkeskog i revner og forsenkninger i terrenget. Tradisjonelt sett har heilandskapet vært brukt til utmarksbeite og heieslått. I dag er heieslåtten gått over i historien, men det går fortsatt en del beitedyr i deler av områdene. Med grunnlag i vurderingene overfor, der det bl.a. nevnes nasjonalt sjeldne trekk i landskapet, vurderes verdien av landskapet i det avgrensede planområdet å være regional. 5.8 Landskapet i influensområdet Dalane Sørover til Ogna og østover til Bjerkreimsvassdraget fra planområdet for vindparken er landskapet en del av samme landskaps-underregion Dalane, og blir derfor omtalt først i den videre gjennomgangen. Hovedtrekkene i landskapet er omtalt i kapittelet om landskapet i planområdet. Det er her behov for en videre inndeling av landskapsregionen i landskapstyper for å beskrive variasjonen. Det er her valgt å dele inn i heilandskap (H), lågland (L) og dallandskap (D), slik det går frem av figur

19 H D D L K Figur 5.8 Landskapstyper i influensområdet, Dalane-regionen Figurforklaring: - Lågland (Ogna Tengs) Avgrensingen inkluderer indre del av Hellvik og deler av nedre del av Bjerkreimsvassdraget, samt deler av Ogna. Landskapstypen omfatter områder som strekker seg innover landet innenfor kystsonen. Mellom de små dalførene er det runde åskammer og små parti med låghei opp til 100 meter over havet. I og omkring disse dalførene ligger det meste av bosettingen. Gårdsbrukene ligger på små løsmasseflater i dalførene, og danner grønne lommer med kulturmark. De begrensede områdene med løsmasser gir en skarp grense mellom innmark og utmark. Man ser spor etter et variert og særpreget kulturlandskap som nå trues av gjengroing. Veiene er små og tilpasset til landskapet der de følger hovedvassdragene i dalbunnen. Området preges av middels intensitet og helhet, mens vekslingen i landskapet gir et visst særpreg. Landskapsområdet inkluderer ingen tidligere verdivurderte områder, og verdien settes til lokal., - Dalgang (Ognadalen m.fl.) Denne landskapstypen er omfattet av områder som skiller seg klart ut med dype og avgrensete dalrom. I disse rommene er vegetasjonen rikere, og vi finner mer bebyggelse og aktiv gardsdrift. Ognadalen og Bjerkreimsvassdraget som strekker seg fra Tengs og nordover til Vikeså er inkludert i denne landskapstypen. Områdene har stor variasjon med sine småkuperte landformer i veksling med vann og vassdrag, kulturlandskap, skog og beitelandskap. Bidene i figur 5.9 og 5.10 viser noen av landskapstrekkene i dette området. 18

20 Figur 5.9 Ved Øvrabø i Ognadalen Figur 5.10 Ved Gravdal i Ognadalen Ognadalen, slik den fremstår av tabell 5.1 og figur 5.5, merket G, er verdivurdert i Hettervik (1996), og gitt regional verdi. Bjerkreimsvassdraget, markert med D på figur 5.5, er gitt nasjonal verdi. - Kyst (Sirevåg Ogna) Kyststripa i dette området er i første rekke klippekyst, der småknauser i landskapet også danner lune viker og forsenkinger. Her er bratte klipper ned i havet og en lite tilgjengelig kyst. De få stedene det er trygg havn finner vi også bebyggelse. En rekke småholmer og skjær gjør kysten her til et farefullt sted å være i opprørt hav, og gir landskapet stor intensitet. Klippekysten dominerer kystlandskapet opp til Sirevåg. Herfra kommer nye elementer inn skap øker variasjonen i landskapet, som åpne sandstrender og sanddynelandskapet som vi finner i mye større grad lengre nordover langs Jærkysten. Vekslingen mellom klipper og sanddynelandskapet gir lune landskapsrom, der vi finner tildels rik vegetasjon, spesielt omkring Ogna. Del av kyststrekningen som en ser i tabell 5.1 og figur 5.5 merket H er omtalt i Hettervik (1996), og gitt verdivurderingen regional Jæren Fjellbygd Dette landskapsområdet befinner seg nord for planområdet for vindparken, slik det går frem av figur 5.4, merket Jæren Fjellbygd er ifølge Puschmann (2005) den største og mest mangfoldige landskapsregionen i Rogaland, med et tildels åpent og nakent heilandskap i sør, og mer frodig mot nord. Området er preget av veksling mellom vide daler med slake morenekledde lier, dype fjordsjøer og nakne, bratte fjellparti. I den sørvestlige delen dominerer grunnfjellet. Her er åpne lyngheier, og skogholt og beitehager på lunere steder. Flere massetak er vanlige i lavereliggende deler. Det er et kontrastrikt landskap med lukkede rom, og med til dels stor variasjon. Det er to landskapstyper i denne regionen som faller innenfor influensområdet for vindparken, heilandskap (H) i nordvest og dalgangen (D) mellom Kartavoll og Bue, slik det er visualisert i følgende figur

21 H D Figur 5.11 Landskapstyper i influensområdet for vindparken, Jæren Fjellbygd Figurforklaring: Landskapstypen heilandskap er beskrevet tidligere, og blir derfor ikke videre omtalt her. Områdenavn er Ulvarudla. - Dalgang (Kartavoll Bue) Dalgangen fra Kartavoll til Bue er et avgrenset dalrom med fiskerike vann og noen gardsbruk. Knausete og varierte terrengformer gir flere klart avgrensede landskapsrom, der store og små vann tilfører rommene intensitet. Det er fin veksling mellom furu- og granskog og dyrket mark. De bølgete landskapsformene trer tydelig fram og gir et visst særpreg. Verdien av landskapstypen vurderes å være lokal/regional Høg-Jæren Høg-Jæren er en del av landskapsregionen Jæren og Lista, slik det går fram av figur 5.4, merket Morenelandskapet mellom 120 og 360 m.o.h. stiger jevnt opp fra slettelandskapet på Jæren. Her er et bølgende morenelandskap hvor lynghei og myr i mosaikk med stein og blokker gir lågheia kledning. Det åpne heilandskapet med mektige bølgende morenerygger og slake vide dalfører gir landskapet en myk og særpreget karakter. Her finner vi i første rekke landskapstypen høgland. Se figur 5.4 for avgrensing av området. - Høgland (Høg-Jæren) I landskapstypen høgland ligger Synesvarden landskapsvernområde. Synesvarden er det høyeste og eneste massive høydedraget som stikker opp gjennom det tykke morenedekket, og den utgjør er et svært sjeldent landskapselement. Fra dette åpne landskapet er det vidt utsyn, med sterk påvirkning fra vind og vær. Landskapet oppleves som helhetlig med sine slake høydedrag og sitt skrinne vegetasjonsdekke. Men her er også mange små og mellomstore vann, som står i kontrast til de nakne kollene og snau hei, og de skaper variasjon i landskapet. Kystlynghei finnes her fremdeles, men er i sterkt tilbakegang på grunn av gjødsling og gjengroing. Det er et større preg av kulturpåvirkning, og flere gardsbruk enn i det meste av landskapsregion Dalane. Denne sammensetningen av elementer i landskapet girt området et stort særpreg. 20

22 Figur 5.12 Utsyn fra Synesvarden i sørlig retning Da landskapet inkluderer områder vernet etter naturvernloven, samt innehar et stort særpreg, settes verdien til nasjonal Låg-Jæren Området er del av landskapsregion Jæren og Lista, slik det går fram av kart 5.4, market som Landskapstypen utgjør Norges største lavlandsslette, preget av åpen kystlinje og intensivt utnyttete landbruksarealer. Her er store mengder løsmasser. Kystlinjen veksler mellom sanddyner, rullestein og sandstrender. Lynghei, myrer og utmark er bare igjen som små, isolerte lapper. Det vide landskapet gir stort særpreg, med lite variasjon, men elementer som steingarder, bebyggelse og trevegetasjon får stor visuell effekt. De spesielle lysforholdene gir stor intensitet. Området kan deles inn i to landskapstyper, lågland og kyst. - Lågland (Jæren) Fra Brusand og videre nordover er det så godt som sammenhengende jordbruksland, kun oppstykket av tettsteder og infrastruktur. Denne delen av Jæren er svært flat, og sterkt preget av intensivt jordbruk. Dette innebærer også at variasjonen i landskapet er liten, mens intensiteten er stor pga lysforholdene og det åpne landskapet. Jærlandskapet har et stort og lett gjenkjennelig særpreg. - Kyst (Ogna Brusand) Fra Ogna overtar det småbølgende sanddynelandskapet, som fortsetter nesten sammenhengende fram til Kvassheim fyr. Strandområdet veksler mellom slakt buede sand- og rullesteinsstrender og en mer opprevet bergkyst. Den åpne havflaten danner et landskapsrom med vid utsikt. Kontrasten mellom hav og strender gir stor intensitet. De ulike landskapsformene og vegetasjonstypene gir kystlinjen stor variasjon og særpreg. Mange kunstnere har latt seg begeistre av lysspillet på denne delen av Jærkysten. Her er åpent hav og vidt utsyn, bare avbrutt av Ognaholmene og Raunen. Begge disse landskapsområdenes verdi er vurdert til å være nasjonal/regional, slik det går frem av tabell

23 5.8.5 Oppsummering av verdivurderingene av landskap Verdivurderingen i det foregående kapittelet er oppsummert i tabell 5.2. Tabell 5.2Verdivurdering av landskap i influensområdet Område Landskaps- Underregion Områdenavn Landskaps- Verdi region type Planområdet Dalane og Jæren Dalane Skinansfjellet Heilandskap Regional Nærområdet Heilandskap Regional Skinansfjellet Ogna-Tengs Lågland Lokal Dalane og Jæren Dalane Ognadalen m.m. Dallandskap Regional/Nasjonal Sirevåg- Kystlandskap Regional Ogna Jæren Fjellbygd Ulvarudla Heilandskap Regional Kartavoll-Bue Dallandskap Lokal/Regional Jæren og Lista Høg-Jæren Høg-Jæren Høgland Nasjonal Låg-Jæren Jæren Lågland Regional/Nasjonal Ogna - Kystlandskap Regional/Nasjonal Brusand Influensområdet 6 KONSEKVENSER FOR LANDSKAPET 6.1 Vurderingsgrunnlag og synlighet Vurderingene i konsekvensanalysen bygger på synlighetskart og fotomontasjer. Synlighetskartene viser fra hvor den planlagte vindparken teoretisk sett vil være synlig, og hvor mange vindturbiner som vil være synlige (figur 6.1). Synlighetskartet i figur 6.1 baserer seg på 3 MW vindturbiner, da dette er det mest sannsynlige alternativet (se vedlegg 2 for 4,5 MW alternativet). Den visuelle virkningen av vindparken bestemmes i stor grad av avstanden mellom observatør og vindturbinene. For å vurdere virkningene er influensområdet delt inn i soner som beskrevet i kapittel Tiltakets synlighet Landskapet omkring tiltaket preges av høydedrag som reiser seg gradvis opp over det flate Jærlandskapet. Vindparken er ifølge synlighetskartet (se figur 6.1) godt synlig i alle retninger innenfor en sone på ca. 2 km fra nærmeste vindmølle. Utover denne sonen er turbinene best synlige mot sørvest og fra den flate Jærkysten, og mot øst og sørøst fra høydedrag omkring Ognadalen og Bjerkreimsvassdraget. Tiltaket vil være mindre synlig mot nord, der det er mer kupert terreng. Bare noen få turbiner vil sees i fra nord. 22

24 Figur 6.1 Synlighetskart for 3 MW vindturbiner Fotomontasjer Det er utarbeidet flere fotomontasjer for å illustrere vindparken sin visuelle virkning fra ulike punkt. En oversikt over fotopunktene er vist på kart i figur 6.2. Bildene er også vist i stort format i vedlegg 2. 23

25 Figur 6.2 Fotostandpunkt for fotomontasjene Figurene 6.3 til 6.16 viser vindparken fra fotostandpunktene, for å gi et mest mulig reelt visuelt inntrykk. Tallet i parentes i teksten på fotomontasjene referer til fotostandpunktene. Det er ikke gitt kommentarer til de enkelte bildene utover figurteksten, da en beskrivelse av slike bilder nødvendigvis må bli subjektiv, og vi overlater til leserne selv å reflektere over hva de ser. 24

26 Figur 6.3 Synesvarden,ca 3km fra nærmeste mølle, sett mot sørvest der turbinene preger utsikten (1) Figur 6.4 Brusali, utgangspunkt for turer til bl.a. Brusaknuten. En del turbiner er svært godt synlige ca. 1km unna. (2) Figur 6.5 Topdal. Langs veien mellom Kartavoll og Brusand, er vindturbinene godt synlige i mange kilometer (3) Figur 6.6 Eikeland, utgangspunkt for tur til bla. Eikelandsknuten og Skinansfjellet (4) 25

27 Figur 6.7 Matningsdal, bebodd område 1-2km like vest for vindparken (5) Figur 6.8 Innkjøring Matningsdal, langs veien sett fra sør. Vindturbinene ca. 2 km unna dominerer landskapet (6) Figur 6.9 Neset, sikt fra gardsbruk ca. 3 km vest fra vindparken (7) 26

28 Figur 6.10 Åsane, ca. 2 km sørvest for vindturbinene (8) Figur 6.11 Rånaheia, ca. 1km fra vindturbinene, med skjermet sikt pga terrengformasjon (9) Figur 6.12 Knivaskaret, vest for Homsevatnet langs godt brukt tursti, ca. 2 km fra nærmeste vindmølle. Vindturbinene dominerer horisonten (10) 27

29 Figur 6.13 Høydedrag Homse, like nord for Homsevatnet, ca. 1 km fra nærmeste vindmølle (11) Figur 6.14 Brusand, fra jernbanebro, ca. 9 km sørvest fra vindparken. Vindturbinene kan bare skimtes under gode lysforhold, og dominerer ikke landskapet (12) Figur 6.15 RV 44 Jærgården, godt besøkt sted for gardsturisme, ca, 10 km fra vindturbinene (13) 28

30 Figur 6.16 Innkjøring Vigrestad, ca. 11 km fra vindturbinene. Fra denne avstanden utenfor de visuelle influenssonene, er vindturbinene knapt synlige (14) 6.3 Konsekvenser for de enkelte landskapsområdene Utbygging av Skinansfjellet vindpark vil ha store landskapsmessige virkninger innen selve planområdet. Tilgrensende områder inntil ca. 2 km fra anlegget vil bli sterkt påvirket av tiltaket. Flere områder i sørlige retninger, der mange turbiner vil være synlige, vil og få middels til lite negativ virkning Planområdet og tilgrensende områder Selve planområdet blir som landskap totalt endret ved utplassering av 30 vindturbiner og tilhørende infrastruktur. Nærliggende områder vil også bli sterkt visuelt påvirket. Omfanget av tiltaket er derfor vurdert å være stort negativt i forhold til landskapsverdiene i planområdet Influensområdet Nærområdene til vindparken nordover vil i varierende grad bli influert. Det nærliggende hei- og dallandskapet i nord er Kartavoll-Bue og områder nord for Ulvarudla. I dette dalføret må en opp i sørvendte åssider for å få sikt til vindturbinene. I heiområdene rundt Ulvarudla blir avstanden til vindturbinene så stor at vindturbinene ikke vil prege landskapet i vesentlig grad, og omfanget er vurdert å være lite til intet. Derimot vil heilandskapet på Høg-Jæren i mer vestlig retning bli sterkere preget på grunn av nærheten til tiltaket. Dette landskapet blir sterkest berørt av de omliggende landskapsområdene ved vindparken. Her ligger regionalt og nasjonalt viktige landskapsområder som får vindparken tett innpå seg, slik at landskapet ikke unngår å bli sterkt preget av vindturbinene. Omfanget blir derfor vurdert til stort negativt. Det nasjonalt viktige Jærlandskapet vil få vindparken som en ny overgang mellom høyereliggende områder og himmelhvelvingen. Likevel er avstandene så store, at turbinene ikke blir dominerende, og omfanget er derfor vurdert som lite til intet. Mer fjerntliggende områder i influensområdet vil stedvis se turbiner fra Skinansfjellet, men på grunn av avstandene vurderes omfanget som intet. 29

31 Tabell 6.1 og 6.2 oppsummerer disse vurderingene. Tabell 6.1 Konsekvensvurdering for vurderte landskap Tabellforklaringer: Nasjonal verdi***; Regional verdi**; Lokal verdi* Stort negativt omfang ---, Middels negativt --, Lite -, Intet 0 Stor negativ konsekvens - - -, Middels negativ - -, Liten -, Ubetydelig 0 Område Underregion Landskaps- Verdi Omfang Konsekvens type Planområdet Heilandskap ** / Heilandskap ** 0 / - 0/- Dalane Lågland * 0 0 Dallandskap **/*** 0 0 Kystlandskap ** 0 0 Jæren Fjellbygd Heilandskap ** Dallandskap */** 0 0 Høg-Jæren Høgland *** Låg-Jæren Lågland **/*** - - Kystlandskap **/*** 0 0 Influensområdet Tabell 6.2 Konsekvensvurdering for tidligere registrerte viktige landskapsområder Kartref. Områdenavn Landskaps- Verdi Omfang Konsekvens fig. 5.5 type A Synesvarden Hellandsmyra Heilandskap *** / B Jærkysten til Kvassheim Kystlandskap *** 0 0 C Kvassheim Sirevåg Kystlandskap *** 0 0 D Bjerkreimselva Dallandskap *** 0 0 E Oslands- Røyslandsvatnet Dallandskap ** 0 0 F Ulvarudlå Heilandskap ** - - G Ognadalen Dallandskap ** 0 0 H Nordavåg Skadberg - Holmane Kystlandskap ** Samlet konsekvensvurdering for vindparken Skinansfjellet vindpark vil være synlig over store deler av det sørlige Jær-området. Tiltaket vil dermed påvirke opplevelsen av et landskap med lange historiske og kulturelle tradisjoner. Parken vil være svært dominerende i planområdet og nærliggende områder, men det vil også påvirke Synesvarden landskapsvernområde i stor grad. Landskapet i influensområdet har relativt stor verdi, med flere nasjonalt og regionalt viktige landskapsområder og naturvernområder. Området er også et viktig utfartsområde for store deler av befolkningen i Rogaland. En samlet vurdering gitt i tabell 6.3 må sees i sammenheng med enkeltområdene som er registrert. Det er heiområdene i plan- og influensområdet som blir til dels sterkt berørt av vindparken, mens kystområdene og andre landskapstyper blir i vesentlig mindre grad berørt. Tabell 6 3. Samlet konsekvensvurdering for landskap ved bygging av Skinansfjellet vindpark. Område Verdi Omfang Konsekvens Planområde Regional / Lokal Stor negativ Middels negativ Øvrig influensområde Nasjonal / Regional / Lokal Stort negativt - Lite Middels negativ Inngrepsfrie områder Regional Middels negativt Middels negativ 6.4 Andre planer for vindkraftprosjekter i området En vurdering av landskap for dette området vil ikke være fullstendig uten et sideblikk på de samlede virkningene av flere meldte og planlagte vindparker. Det er 6 slike områder i tilknytning til eller i umiddelbar nærhet av Skinansfjellet slik det går fram av figur Til sammen vil disse berøre et totalt område på nærmere 100km 2. Det vil oppleves som en stor sammenhengende vindpark fra store deler av det sørlige Jæren. 30

32 Figur 6.17 Utsnitt fra Fagrapport Friluftslivsinteresser i Rogalands potensielle vindkraftområder (Porsholdt Jensen 2005) Tidligere vurderinger av vindparkers virkning på landskap Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren sendte tematiske konfliktvurderinger av 52 vindkraftprosjekt på høring i NVE har lagt ut resultatene av denne høringen på sine nettsider og resultatet for de aktuelle vindparkene for tema landskap er å finne i tabell 6.4. Bokstavene A-E oppgir økende grad av konflikt, fra svært liten til svært stor. Det er nylig utgitt en foreløpig fylkesdelplan for vindkraft (Rogaland fylkeskommune 2007). Vurderingene fra denne er tatt med i egen kolonne i tabellene 6.4 og 6.5. Her er brukt skalaen 0-4 med økende konfliktgrad (0= ingen, -1=liten, -2=middels, -3=stor, -4=meget stor) Tabell 6.4 Konfliktvurdering av NVE og Rogaland fylkeskommune Vindpark Konfliktgrad landskap NVE Rog. Fylkeskommune Moi-Laksesvela C/D -3 Gravdal B -2 Eikeland B -3 Steinsland B -2 Skinansfjellet C -2 Ulvarudla E -3 Følgende tabell 6.4 viser utgitte fagrapporter sine konklusjoner for konsekvenser for landskap av omsøkte vindparker hver for seg. Unntaket her er Eikeland-Steinsland, der det også er en samlet vurdering av begge vindparkene sin virkning, der det gis en er mer negativ vurdering samlet enn hver for seg. 31

33 Tabell 6.4 Konsekvensvurderinger for tilstøtende vindparker Vindpark Samlet konsekvens Antall Kilde for landskap vindturbiner Moi-Laksesvela Berg (2006) Gravdal - / Berg (2005) Eikeland Steinsland Ekern (2006) Ulvarudla Høg-Jæren Sum vindturbiner 294 (inkl. Skinansfjellet) Konsekvensene hver for seg av de 6 meldte vindkraftprosjektene rangerer altså mellom lite/middels negativ opp til stor negativ konsekvens, mens konklusjonen fra konsekvensutredningen for den konsesjonsgitte vindparken på Høg-Jæren også er svært stor Kumulative effekter Samlet effekt av en eventuell utbygging av alle vindturbiner som er planlagt i Jærområdet utgjør ca. 300 vindturbiner. Figur 6.18 viser meldte og godkjente vindparker i det sørlige Rogaland. Turbiner i varierende antall vil kunne sees fra store deler av Jærområdet, fra Ålgård og Bryne i nord, og ut til havet ved Nærbø, og videre ned mot Egersund. Videre vil noe færre turbiner sees fra områdene nordover fra Egersund til Bjerkreim og Gjesdal kommune. Vindturbinene vil også kunne sees utenfor dette området. Figur 6.18 Samlet fremstilling av meldte vindparker i regionen (kilde: Fylkesdelplan for vindkraft, høringsutkast 2007) Røde piler markerer fotostandpunkt og retning for fotografier i figurene 6.19 og Visualiseringer ved hjelp av fotomontasjer viser hvordan det kan se ut med alle vindturbinene, først fra øst ved Solbjørgnipa i figur 6.19, og deretter fra vest ved Synesvarden i figur 6.20 og Begge fotomontasjene er også gjengitt i større format i vedlegg 2. Fotostandpunktene er gitt i figur

34 Fagrapport landskap, Skinansfjellet vindpark Figur 6.19 Vindparkene (fra høyre i bildet) Moifjellet (Ulvarudla gjemt bak), Steinsland, Eikeland og Gravdal). Skinansfjellet er ikke inntegnet her, men angitt ca. plassering med rød pil. Figur 6.20 Vindparkene (fra høyre i bildet) Gravdal, Skinansfjellet, Eikeland, Steinsland og Moifjellet, sett fra Synesvarden Figurforklaring: Utsikten fra høydedraget Synesvarden i Synesvarden landskapsvernområde blir sterkt preget av vindturbiner. Uten turbinene, altså slik det er pr idag, er denne utsikten preget av et bølgende landskap med svært få synlige eller dominerende tekniske inngrep, fra høghei og til landskapet møter havet. Figur 6.21 Bare Skinansfjellet vindpark Figur 6.22 Alle vindparkene uten Skinansfjellet 33

35 En samlet vindpark i et avgrenset område kan være et akseptabelt inngrep i et stort og sammenhengende landskap. Det kan man si om hver enkelt av de planlagte vindparkene i Jærområdet, selv om det er varierende konfliktgrad. Det er alt gitt konsesjon til en vindpark (Høg-Jæren), der konsekvensen for landskap var vurdert som svært negativ. De ca. 300 møllene som kan følge av innsendte planer vil nødvendigvis føre til høyere konfliktgrad enn den ene som er vedtatt. Kumulative effekter vil inntre. Slike kumulative effekter vil for eksempel være: selve synsinntrykket, som forsterkes ved at turbinene framstår som en sammenhengende vindpark over en lang strekning, nærmest fra horisont til horisont (Vindparken Høg-Jæren er ikke tatt med i fotomontasjen, og befinner seg lenger til høyre i figur 6.20). Landskapet endrer totalt karakter. bevegelse i opptil 900 rotorblader vil fange oppmerksomhet, og dermed ytterligere endre landskapsopplevelsen; dette vil i tillegg påvirkes av at sannsynligheten for refleksblink vil øke sterkt, og i perioder med spesielle lysforhold kunne være dominerende; opplevelsen av støy vil øke, selv om parkene hver for seg gir hviskenivå i de avstandene fotomontasjene er tatt fra. Landskaps-/naturopplevelse der en søker tilnærmet total stillhet vil være helt borte som element i disse områdene. Dette inkluderer opphold i Synesvarden landskapsvernområde Samlet vurdering for alle meldte vindparker Den samlete konsekvensen for landskap av en total utbygging av meldte vindparker vurderes til å være stor negativ. Denne vurderingen er basert på: at tiltakene påvirker områder med både lokal, regional og nasjonal verdi; faglige vurderinger i utgitte konsekvensvurderinger og tematiske konfliktvurderinger som konkluderer med middels til store negative konsekvenser av de enkelte prosjektene; et omfang som samlet sett gir store, reelle landskapsendringer over store, lett tilgjengelige og lett synlige arealer, slik det går tydelig frem av fotomontasjer. 7 AVBØTENDE TILTAK Vindparker må nødvendigvis synes godt, da de plasseres der det blåser mest. I et landskap det her er tale om, er det den totale virkningen av mange slike nye landskapselement, og ikke enkeltplasseringer av turbiner som er avgjørende for landskapsopplevelsen. Da det er meldt flere andre vindparker i regionen i nær tilknytning til Skinansfjellet, vil en ved en realisering av flere av disse få en mye mer massiv endring av landskapet i den sørlige Jær-regionen enn med Skinansfjellet alene. Det antas at for landskapsinteressene vil en utbygging med færrest mulig vindturbiner enten ved en reell reduksjon i antall eller ved å velge større vindturbiner, mest mulig samlet i et mer avgrenset landskapsområde vil gi et mindre konfliktnivå. REFERANSER Berg, E Estetikk, landskap og kraftledninger. Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Kraft og miljø nr. 22. Fylkesmannen i Rogaland Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Rapport A og B. Hettervik, G Vakre landskap i Rogaland. Rogaland fylkeskommune Hustvedt, P.R Egnethetanalyse for vindkraft i Rogaland. Rogalandsforskning. RF-2000/042 Pushmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS rapport 10/

36 Rogaland fylkeskommune Fylkesdelplan for vindkraft. Foreløpig utgave. Selfors, A. & Sannem, S Vindkraft - en generell innføring. Norges vassdrags- og energidirektorat. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Del I a Metodikk for beregning av ikke-prissatte konsekvenser. Håndbok 140. Kilder på internett Arealis Rogaland, Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning, INON-database: Norsk Vassdrags- og Energidirektorat, Tematiske konfliktvurderinger av, VEDLEGG 1 Synlighetskart, 4,5 MW turbiner 35

37 36

38 VEDLEGG II Fotomontasjer Fotostandpunkt 1 Sett fra Synesvarden Alle planlagte vindparker sett fra Synesvarden

39 Fotostandpunkt 2 Fra Brusali Fotostandpunkt 3 Fra Topdal 38

40 Fagrapport landskap, Skinansfjellet vindpark Fotostandpunkt 4 Fra veien til Eikeland 39

41 Fagrapport landskap, Skinansfjellet vindpark Fotostandpunkt 5 Matningsdal med vindturbinene bak Fotostandpunkt 5a Fra jorde ved Matningsdal 40

42 Fagrapport landskap, Skinansfjellet vindpark Fotostandpunkt 6 På vei mot Matningsdal fra sørvest 41

43 Fotostandpunkt 7 Neset 42

44 Fotostandpunkt 8 Gårdsvei ved Åsane 43

45 Fagrapport landskap, Skinansfjellet vindpark Fotostandpunkt 9 Råneheia 44