Digermulen vindmøllepark. Delutredninger og notater Digermulen vindmøllepark Gamvik kommune

Transkript

1 Digermulen vindmøllepark Delutredninger og notater Digermulen vindmøllepark Gamvik kommune

2 Innholdsfortegnelse Delrapport landskap Konsekvenser for naturtyper, flora og vegetasjon delutredning til konsekvensutredning - sluttrapport Notat: Digermulen vindkraftverk, Gamvik kommune - samfunnsmessige virkninger Konsekvenser for annen arealbruk delutredning til konsekvensutredning Vurdering av ornitologiske kvaliteter i to planlagte vindmølleparker i Gamvik og Lebesby kommuner Notat Støykonsekvenser Konsekvenser for friluftsliv Konsekvenser for reindrift Elektriske anlegg Kulturminner og kulturmiljø, grunnlagsvurdering for Konsekvensutredning Foreløpig utredning av konsekvenser for vegetasjon og flora vedrørende planlagte vindkraftverk i Digermulen Foreløpig utredning av konsekvenser for reindrift vedrørende planlagte vindkraftverk i Digermulen

3 D I G E R M U L E N V I N D K R A F T V E R K K O N S E K V E N S U T R E D N I N G: D E L U T R E D N I N G L A N D S K A P S B I L D E

4

5 FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE I forbindelse med Fred.Olsen Renewables AS sine planer om en vindmøllepark på Digermulfjellet i Gamvik kommune har Origo as utarbeidet en konsekvensutredning for temaet landskap. Utredningen bygger på skriftlige og muntlige kilder, diverse tilgjengelige kartregistreringer, samt på foto og visualiseringer utført av Vindkraft prosjektering AS v/ Endre Dingsør. Landskapsarkitekt har ikke selv vært på befaring i og omkring området. 1.0 Sentrale forutsetninger Problembeskrivelse Generelt om problemstillinger vindmøller- landskap Spesielle problemstillinger for Digermulen vindkraftverk Generell beskrivelse av temaet landskap Metode Tiltaksbeskrivelse Alternative løsninger Områdebeskrivelse Beliggenhet og landskap Tekniske inngrep... 6 Stavanger mars Sårbarhet Beskrivelse av berørt landskap 7 Origo as 4.1 Synlighet og inndeling i landskapssoner Digermulfjellet Langfjorddalen-Langfjorden Heidi k. Urtegård 4.4 Slettfjellet-Ifjordfjellet Landskapsarkitekt MNLA 5.0 Avbøtende tiltak Oppsummering og konklusjon 17 Kilder 19 Vedlegg 20 DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 1

6 1.0 SENTRALE FORUTSETNINGER 1.1 PROBLEMBESKRIVELSE Digermulen vindkraftverk er planlagt lokalisert på Digermulfjellet fjellet, Gamvik kommune. I utredningen vurderes konsekvenser ved bygging av 33 MW vindturbiner, som er foreslått oppført innenfor et areal på ca 16 km. Tårnhøyden på disse er 80 m, rotordiameteren er 90 m og samlet høyde blir ca 125 m. I tilknytning til vindkraftverket vil det bli satt opp en transformatorstasjon med servicebygg på ca 200 m2, i tillegg kommer veier, snuplasser og oppstillingsplasser for anleggskraner. (Fred.Olsen Renewables 2004/Vindkraft prosjektering AS). Formålet med denne rapporten er å belyse konsekvensene tiltaket vil få for temaet landskap. Det legges vekt på vurdering av visuell virkning fra representative standpunkt både der det er bosetning, ferdselsårer og der det er spesielle viktige eller følsomme landskapskvaliteter. Virkningen tiltaket vil få for landskapets karakter vurderes også. Dette er en av flere delrapporter som skal gi en vurdering av inngrepets totale konsekvenser. Figur 1: Oversiktsbilde som viser vindkraftverkets beliggenhet DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 2

7 1.2 GENERELT OM PROBLEMSTILLINGER VINDMØLLER- LANDSKAP Vindkraftverk er av de mest dominerende byggverk som til nå har blitt satt ut i norsk landskap. Lokalisering i de åpne og lite utbygde landskapstypene langs kysten og i fjellet er svært aktuelle på grunn av gunstige vindforhold. Dette er ofte sårbare og eksponerte områder. Står vindmøllene i silhuettlinjen i et landskapsrom, i overgangen mellom land og himmel, bryter de et sterkt karakterskapende landskapselement i landskapsrommet. Hvor dominerende vindmøllene vil bli avhenger av landskapstypen. Landskapets sårbarhet og verdi spiller inn, jfr. metode i kapittel 1.5. Konfliktene i forhold til landskapet gjelder ikke bare arealet som blir direkte berørt av tiltaket, men de må vurderes i forhold til hele vindparkens visuelle influensområde. Dominansgraden er en vesentlig faktor for å beskrive den visuelle belastningen i nærområdene til vindkraftverket. Studier foretatt på kraftledninger viser at den visuelle virkningen avtar sprangvis, og ikke jevnt med økende avstand. Der sprangene skjer kan vi antyde grenser for ulike soner for visuell virkning. Visuell virkning kan deles inn i tre soner (NVE 1998): Visuelt territorium: Den sonen rundt vindturbinen hvor den visuelt okkuperer omgivelsene totalt. Visuelt territorium kan settes til 3 ganger høyden på vindmøllen, regnet fra bakken til vingespissen på toppen. For møllene i Gamvik, på Digermulfjellet, vil dette si ca 360 m rundt vinturbinen. Visuell dominanssone: Sonen som rekker ut til dit hvor vindturbinen ikke lenger fyller hele synsfeltet. Her begynner også omgivelsene å sette sitt preg på inntrykksbildet. For vindturbiner regnes denne sonen ut til ganger høyden på vindturbinen, dvs. en avstand på m. Visuell influenssone: Sonen strekker seg ut til et området hvor vindturbinene ikke lenger er synlige. Innenfor influenssonen vil vindturbinene være til stede som del av landskapsbildet, men i avtakende grad. På større avstand enn 6 km vil vindturbinene sjelden være særlig fremtredende. Det er vanskelig å sette en eksakt grense for dette. Når flere vindturbiner plasseres sammen, øker den visuelle dominansen. Graden av visuell dominans avhenger også av forhold som avstand mellom vindturbinene, orden og rytme i oppstillingen, landskapsformer og naturlige terrenghindre som begrenser innsynet. Andre faktorer som spiller inn er turbintype, rotorhastighet og refleksblink. 1.3 SPESIELLE PROBLEMSTILLINGER FOR DIGERMULEN VINDKRAFTVERK Digermulen vindkraftverk er plassert i et større naturområde. Innenfor angitt planområde finnes ingen tekniske inngrep fra før. Området er sommerbeite for tamrein, som setter sitt preg på vegetasjonen. Planareal og det visuelle influensområdet påvirker ingen vernede naturområder, men mesteparten av influert landskap kategoriseres som inngrepsfrie naturområder i følge fylkesplanen i Finnmark. Det er benyttet følgende definisjoner i Fylkesplanen for inngrepsfrie naturområder (Finnmark fylkeskommune 2002): Inngrepsfrie naturområder: Alle områder som ligger mer enn en km fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsfri sone 2: 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 1: 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder:>5 km fra tyngre tekniske inngrep. Områder som ligger mindre enn en km fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære. Følgende tiltak og anlegg er definert som tyngre tekniske inngrep (Finnmark fylkeskommune 2002): DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 3

8 Offentlige veier og jernbanelinjer, unntatt tunneler Skogsbilveier Traktorveier, landbruksveier, anlegg- og seterveier med lengde over 50 m 1.5 METODE Gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy Godkjente barmarksløyper (Finnmark) Kraftlinjer med spenning på 33 kv eller mer Magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker. Kraftstasjoner, rørgater, forbygninger og flomverk. I Fylkesplanen er delmål 29 følgende: Sikre Finnmarks bilogiske mangfold, vassdrag, sammenhengende inngrepsfrie naturområder og sikre befolkningens adgang til friluftsområder. (Finnmark fylkeskommune 2002). De planlagte vindmøllene står 4-6 km fra nærmeste tekniske inngrep i luftlinje, det er en kraftlinje i Langfjorddalen. Det vil si at vindmøllene er plassert i inngrepsfri sone 1 og i villmarkspreget område. Planlagt veitrase til Rv 98 og ny kraftlinje fra området vil gå over villmarkspreget område. 1.4 GENERELL BESKRIVELSE AV TEMAET LANDSKAP Landskapsbilde brukes i denne sammenheng som betegnelse på visuelle og estetiske opplevelsesverdier i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og kulturlandskapet og det bebygde landskapet eller bybildet. Begrepet omfatter videre mer enn det billedmessige, også lyd og lys som varierer gjennom døgnet og over året er en del av landskapsbildet. Landskapsbilde er en ikke- prissatt konsekvens. Det kan være vanskelige grenseganger mot konsekvenstemaene naturmiljø og kulturmiljø ved at visuelle kvaliteter i natur- og kulturmiljøer inngår i temaet landskapsbilde. Også mot konsekvensene friluftsliv og landbruk er det til dels overlapping. Landskapsbildet er en viktig egenskap ved områder for friluftsliv, og landbruket former i betydelig grad landskapet. (Statens Vegvesen, 1995) Undersøkelsesområdet er avgrenset av tiltakets influensområde og landskapets overordnede rommessige avgrensing, jfr. figur 4 Visuelt influensområde og landskapssoner. Vurderingene er basert på en metode beskrevet i Statens vegvesens Håndbok Konsekvensanalyser. Håndboka gir metode for beregning/vurdering av både prissatte og ikkeprissatte konsekvenser av tiltak. Det bærende prinsipp for å komme fram til en vurdering av de ikkeprissatte konsekvenser av et tiltak er en systematisk gjennomgang av: 1. verdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema, og etter skalaen liten middels stor. 2 omfang, det vil si hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende tema, kategorisert etter skalaen: stort negativt middels negativt lite/ingen middels positivt stort positivt; 3 konsekvens, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi (1) med opplysninger om omfanget (2) av endringene. Grunnlaget for å fastsette verdi langs skalaen stor liten er skjønnsmessig. Det samme gjelder grunnlaget for å kategorisere endringers omfang. Verdiskalaen for konsekvens har ni trinn, fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens: (++++) = meget store positive konsekvenser, (+++) = store positive konsekvenser, (++) = middels store positive konsekvenser, (+) = små positive konsekvenser, 0 = ubetydelige/ingen konsekvenser, (-) = små negative konsekvenser, (--) = middels negative konsekvenser, (---) = store negative konsekvenser, (----) = svært store negative konsekvenser. DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 4

9 Vindkraft prosjektering AS v/ Endre Dingsør har tatt bildene og utarbeidet fotomontasjene som følger rapporten. Fotomontasjer og fotostandpunktkart presenteres i vedlegg bakerst i denne rapporten. 2.0 TILTAKSBESKRIVELSE VINDMØLLENE Innenfor Digermulen vindkraftverk vurderes konsekvens ved plassering av 33 3MW vindturbiner. Disse har en tårnhøyde på 80 m og rotordiameter på 90 m. Vindmøllenes totale høyde er ca 125 m. FUNDAMENT OG PLANERING Hver vindturbin har et fundament på ca 250 m2, avhengig av størrelse. I tillegg kommer oppstillingsplass for mobilkran på ca 1 mål i forbindelse med hver turbin. VEIER Det må bygges en vei fra Rv 98 til vindkraftverket samt interne veier mellom vindturbinene. Veistrekningen blir ca 15 km lang fra Rv 98 til vindturbinen lengst nord. Frakt av vindturbinenes deler setter begrensning på minimum veibredde, svingradius og stigning. Veiene skal tåle trykket av mobilkran og turbinkomponentene, beregnet til et akseltrykk på 15 tonn. Svingradius og stigning skal tilpasses frakt av turbindeler på opptil 45 m lengde (Fred.Olsen Renewables 2004). Figur 2: Plassering av vindturbiner og veier med tilknytning til Rv 98 i sør (Jfr. Kap. om infrastruktur i konsesjonssøknaden). Illustrasjonen er laget av Origo v/ Sveinung Midttun DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 5

10 NETTILKNYTNING I veiene blir det lagt jordkabler fra turbinene og frem til en transformatorstasjon. Stasjonen plasseres ved adkomsten til vindkraftverket og i forbindelse med transformatorstasjonen blir det sannsynligvis bygget et servicebygg på inntil 200 m2. Fra transformatorstasjonen bygges ny kraftledning i luftlinje, traseen skal følge ny veitrase sørover til Rv 98. Videre skal kraftlinjen følge Rv 98 ca 10 km til kryssende linje. Fra skjæringspunktet mellom kraftlinjene vil de to traseene sannsynligvis samkjøres til Adamselv. Det eksisterende kraftnettet er fullt utnyttet, og det vurderes derfor å bygge en ny linje parallelt med den eksisterende linjen til Adamselv. Siste strekningen vil bli ca 15 km. 2.1 ALTERNATIVE LØSNINGER Det er ikke vurdert alternative plasseringer av vindmøller på Digermulfjellet på dette stadiet. Valg av lokalitet er i utgangspunktet gjort ut fra kriterier som vindforhold, infrastruktur, bebyggelse, topografi, arealregulering, næringsvirksomhet, verneområder, kulturminner, jakt og friluftsliv samt hensyn til forsvarets interesser. Foreslått plan vurderes i forhold til 0-alternativet, der dagens bruk av området opprettholdes. 3.0 OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 BELIGGENHET OG LANDSKAP De planlagte vindturbinene er lokalisert på Digermulfjellet i Gamvik kommune. Planområdet på ca 16 km2 er landskapsmessig del av et større fjellplatå som danner et nes i sørvest-nordøstlig retning ut i Tanafjorden. I nord og vest avgrenses fjellområdet av Langfjorden og Langfjorddalen, i sørøst av fjordarmen Vestertana og i sør av Ifjordfjellet (jfr.fig.1). Fjellplatået er småkupert og avsluttes med bratte fjellskråninger ned til fjorden. Innenfor planområdet ligger terrenget på m.o.h. Fjellplatåets overflate er dominert av bart fjell og løsmasser av forvitrede steiner og steinblokker. Det begrensede vegetasjonsdekket består av gras, krekling, blåbær og greplyng. I forsenkninger tilknyttet vann er områder med snøleier og myr (NINA 2004). Store deler av året er landskapet dekket av snø. 3.2 TEKNISKE INNGREP Digermulen vindkraftverk er plassert i et naturområde uten tekniske inngrep. Området er beiteområde for tamrein. Beitingen preger vegetasjonen. Nærmeste bebyggelse er i Ifjord og Bekkarfjord i vest og i Skjærnes og Vestertana i sørøst. Avstandene er ca km (Fred.Olsen Renewables 2004). Det finnes hyttebebyggelse langs Langfjorden. 3.3 SÅRBARHET I planområdet er sårbarheten først og fremst knyttet til berøringen av et nesten upåvirket naturlandskap. Kontrasten mellom før og etter utbygging er større i uberørt landskap enn i et landskap som er sterkt preget av tekniske inngrep fra før (Selfors og Sannem 1998). På grunn av åpenheten er området visuelt sett sårbart, selv om den vide, åpne skalaen også gir området en viss evne til å absorbere inngrep. Terrenget vil skjule vindmøllene noen steder innenfor influensområdet, men i all hovedsak vil de bli godt synlige (jfr.figur 3). Der vindturbinene blir synlige vil de stå i silhuettlinjen, i grensen mellom fjell og himmel. Den vertikale formen vil stå i kontrast til den horisontale grenselinjen. DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 6

11 Anleggsveiene vil gå over tidligere uberørt terreng. I dette klimaet går revegetering av berørt terreng sakte, og kontrasten mellom før og etter utbygging blir derfor stor i den snøfrie delen av året. 4.0 BESKRIVELSE AV BERØRT LANDSKAP 4.1 SYNLIGHET OG INNDELING I LANDSKAPSSONER Det planlagte Digermulen vindkraftverk vil påvirke landskapsopplevelsen i en sone som strekker seg langt utover planområdet, jfr. figur 4 Visuelt influensområde og landskapssoner. Innenfor influensområdet vil terrenget begrense synligheten fra en del områder, jfr. figur 3 Synlighetskart. Utenfor influensområdet vil ikke vindmøllene påvirke landskapsopplevelsen i særlig grad. Avstanden er så stor at møllene blir vanskelig å oppfatte. Ut fra terreng, overflate og beliggenhet i forhold til tiltaket, kan landskapet innenfor influensområdet deles inn i tre landskapssoner: Digermulfjellet, Langfjorddalen-Langfjorden, Slettfjellet-Ifjordfjellet, jfr fig 4. Landskapssonene vil bli berørt i ulik grad, og blir beskrevet og vurdert hver for seg. DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 7

12 Figur 3: Synlighetskart. I synlighetsanalysen er influenssoner på 5 og 10 km fra vindturbinene benyttet. Innenfor 10-km grensen er de hvite områdene steder der terrenget skjuler alle vindturbinene. Illustrasjonen er laget av RMS, Natural Power Consultants DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 8

13 Figur 4: Visuelt influensområde og landskapssoner. Figuren viser inndeling i landskapssoner. Inndelingen er gjort ut fra topografi og landskapets hovedkarakter. De røde linjene markerer skillet mellom landskapssoner. Landskapet er delt i 3 soner: Digermulfjellet, Langfjorddalen-Langfjorden og Slettfjellet-Ifjordfjellet. Den ytterste stiplede linjen er grensen for vindmøllenes influenssone 6 km fra vindmøllene. DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 9

14 4.2 DIGERMULFJELLET BESKRIVELSE AV BERØRT LANDSKAP Landskapssonen Digermulfjellet er et stort fjellplatå, der det influerte landskapet utgjør en del av en større helhet. I landskapsbildet danner hele fjellplatået et overordnet landskapsrom, visuelt avgrenset av fjellsidene ned mot Langfjorddalen, Langfjorden og fjordarmen Vestertana. Fjellplatået ligger på høyder fra m.o.h. Fjellkonturene er avrundet og bølgende med forhøyninger der man får vidstrakt utsikt ut over landskapet. I nord går flere sidedaler inn fra Langfjorden. Fjellplatået består hovedsaklig av bart fjell. Det vokser noe blåbær, krekling, greplyng og litt gress i området. Buskvegetasjonen er begrenset til enkelte forekomster av dvergbjørk. Fjellområdet er sommerbeite for tamrein. Beitingen preger vegetasjonen i området (Tømmervik og Sloreid 2004). Det finnes ikke tekniske inngrep innenfor landskapssonen. Terrenget skjermer også for utsikt til tekniske inngrep i tilgrensende landskapssoner. VERDI Landskapet er åpent og har store skalaforhold. Lange strekninger med uforstyrret og nesten uberørt natur danner kontinuitet og helhet. Landskapstypen er representativ for distriktet. Terrenget er lettfattelig og oversiktlig. Landskapssonen har stor verdi hovedsakelig på grunn av at det er et stort naturområde uten tyngre tekniske inngrep (Finnmark Fylkeskommune 2002). Etter definisjonen er det meste av influert landskap på Digermulfjellet villmarkspreget, dvs mer enn 5 km fra nærmeste tekniske inngrep. OMFANG- KONSEKVENS Den delen av landskapssonen som er berørt av vindmøller, veier, kraftledning og servicebygg/transformatorstasjon ligger helt vest i landskapssonen. Fjellplatået benyttes til bærplukking og rekreasjon foruten til næring i form av beiteland for tamrein. Digermulfjellet er ikke et intensivt brukt turområde. Ut fra folketetthet og den store tilgangen på villmarkspregede områder i regionen, må det betraktes som naturlig. Det foreligger ingen registreringer av spesielt viktige landskapsmessige attraksjoner innenfor sonen. Fjellandskapet vurderes derfor ut fra det som erfaringsmessig er attraktive elementer i et fjellandskap. I dette tilfelle vil det være følgende: A.Grenselandet mellom to landskapsrom med store nivåforskjeller, og utsikt over karakterforskjellige landskap. Her tilsvarende grensen mellom landskapssonen Digermulfjellet og Langfjorddalen/Langfjorden, og det ytre grenselandet ut mot Tanafjorden. Hovedtyngden av attraktivt grenseland ligger utenfor influensområdet. B.Fjelltopper, utsiktspunkt. Det finnes fjelltopper innenfor influensområdet, men de fleste ligger utenfor influensområdet. Fremføring av veier er en stor utfordring i dette terrenget. Veistrekningen blir ca 15 km lang fra Rv 98 til vindturbinen som ligger lengst bort. Strenge krav til svingradius og helning fører til en forholdsvis stiv veiføring selv ved et nøye vurdert trasévalg. I de karrige vokseforholdene vil fyllinger og skjæringer stå blottlagte uten den naturlige kamuflasjen som vegetasjonen vanligvis bidrar med over tid. I vinterhalvåret vil snødekket kamuflere inngrepssonene. Innenfor det influerte landskap vil landskapsbildet endres dramatisk. Plassering av en samling vindmøller er et inngrep av stort omfang, og det kan ikke legges i et uberørt landskap uten at det skaper omfattende endringer av landskapsbildet. Landskapet er tydelig og uinfluert i utgangspunktet og kontrasten mellom før og etter utbygging blir stor. I DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 10

15 tillegg kommer tilhørende terrenginngrep i form av veiføring til møllene, kabeltrase, møllefundamenter, riggplass for kraner og servicebygg/trafostasjon. Deler av landskapssonen vil endre karakter fra villmarkspreget naturlandskap til et fjellområde som er fragmentert og influert av tekniske installasjoner. Den overordnede sammenhengen i landskapssonen bidrar til å reduserer omfanget av tiltaket. Det gjelder influensområdet sett i forhold til hovedtyngden av attraktive landskapselementer i landskapssonen. Tiltaket er derfor vurdert til å ha middels negativt omfang for landskapssonen Digermulfjellet. Oppsummert vil konsekvensen for landskapsbildet for denne landskapssonen få en stor negativ konsekvens ved eventuell utbygging. I dalbunnen ligger Langfjordelva. Langs Langfjorden er det noe hyttebebyggelse. Området er lite berørt av tekniske installasjoner. Der finnes to korte veistubber som strekker seg fra fjordbunnen og inn i Langfjorddalen. En kraftlinje følger nordsiden av Langfjorden, opp dalen og over til bebyggelsen i Bekkarfjorden. VERDI På grunn av de beskrevne tekniske installasjoner er halve Langfjorddalen å regne som inngrepsnær. Dalføret videre mot Rv 98 går gradene fra inngrepsfri sone 2 og 1 til villmarkspreget landskap (Finnmark Fylkeskommune 2002). VERDI Stor Vegetasjonsforholdene i Langfjorddalen er beskrevet som verneverdig i OMFANG Middels negativt omfang flere sammenhenger. Den er gitt verneverdi *** på en skala fra * til *** KONSEKVENS Stor negativ (---) (Fylkesmannen i Finnmark 1995) og er nevnt i to tidligere rapporter som verneverdig både på grunn av flora og på grunn av artsrik spurvefuglfauna (Fylkesmannen i Finnmark 1989 og Fylkesmannen i Finnmark 1993). 4.3 LANGFJORDDALEN-LANGFJORDEN BESKRIVELSE AV BERØRT LANDSKAP Langfjorddalen nord-nordvest for Digermulfjellet, strekker seg fra Langfjorden og sørover til Rv 98. Dalføret fremstår som en frodig oase i disse omgivelsene, med forekomster av rikere bjørkeskog. Blåbærskog er den dominerende skogtypen i dalen. På steder med god fuktighet finnes store områder med vierskog, høgstaudeskog og noen små lokaliteter med lågurtbjørkeskog (Fylkesmannen i Finnmark, 1995). En kombinasjon av leskapende terreng, gunstige sol- og vannforhold og et kalksteinsbelte som følger dalen har skapt gode vokseforhold i de ellers karrige omgivelsene. For landskapsbildet generelt skaper et frodig dalføre en viktig kontrast til et ellers goldt landskap. Vegetasjonen er et viktig element i forhold til kriteriene mangfold og variasjon samt inntrykksstyrke. Høsttemperaturen i Finnmark framkaller sterke fargespill i vegetasjonen i en kort periode på høsten. For øvrig er voksesesongen også kort og intens. Det frodige og grønne er en kontrast til det grå, uvegeterte fjellet. Vegetasjon har generelt stor betydning i landskapet i Finnmark. Langfjordelva er ei attraktiv lakseelv, mye brukt til fritidsfiske. Landskapssonen er vurdert til å ha stor verdi DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 11

16 Oppsummert vil konsekvensen for landskapsbildet for denne landskapssonen bli ubetydelig ved eventuell utbygging. VERDI Stor OMFANG Lite/intet KONSEKVENS Ubetydelig konsekvens (0) 4.4 SLETTFJELLET-IFJORDFJELLET Figur 5: Bildet er tatt fra Rv 98 og viser den sørlige delen av Lanfjorddalen. Litt ned i dalen går Storelva og Astur-jokka sammen i Langfjorddelva. Vindturbinene skjules av fjellryggene til høyre for dalen.(jfr.vedlegg 1, fotostandpkt. 211) OMFANG- KONSEKVENS Landskapsonen er et attraktivt område for friluftsliv og fiske. Synlighetskartet viser at plasserte vindmøller ikke vil influere landskapssonen i særlig grad (jfr.figur 3 og 4). Vindmøller bli synlige fra to begrensede strekninger langs elva. Ellers må man et stykke oppover dalsidene for å se vindmøllene. Det er ikke plassert tilhørende tekniske installasjoner innenfor landskapssonen eller på en måte som visuelt påvirker landskapsbildet. Omfanget av planlagte vindmøller vurderes derfor til å ha lite/intet omfang for landskapsbildet i Langfjorden/ Langfjorddalen. BESKRIVELSE AV BERØRT LANDSKAP Landskapssonen fra Slettfjellet i nord til Ifjordfjellet i sør behandles her under ett. Sannsynligvis oppleves der et skille mellom landskapsrommene rundt Bekkarfjord. Landskapskarakteren er imidlertid den samme og avstanden i forhold til tiltaket/influensgrad er også tilsvarende. Strekningen behandles derfor som en landskapssone. Her betegnes fjellområdet mellom Ifjorden i vest og Vestertana i øst for Ifjordfjellet. Slettfjellet er betegnelsen for fjellområdet nord for Bekkarfjord og Langfjorddalen. Fjellområdene ligger på høyder hovedsakelig rundt m.o.h, noe lavere enn nivået med foreslåtte vindmøller på Digermulfjellet. Fjellkonturene er avrundet og bølgende. Vegetasjonen tilsvarer fjellområdene rundt; hovedsakelig blåbær, krekling, greplyng, gress og dvergbjørk. Slettfjellet har en del bart fjell, mens overflaten på Ifjordfjellet brytes opp av løsmasser av forvitrede steiner og steinblokker. Fjellområdene er igjen svært lite forstyrret av menneskelige inngrep. Det er vår- og sommerbeite og kalvingsområde for tamrein. Der er satt opp sperregjerde i forbindelse med reindrifta langs Rv 98 og noen kilometer nord og sør for riksveien (Tømmervik og Sloreid 2004). Rv 98 krysser DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 12

17 Ifjordfellet fra Vestertana over til Ifjorden. Rv 888 kommer nordfra, over Slettfjellet, og svinger ned til Bekkarfjorden. Langs Rv 888 følger det en kraftlinje, og over fra Bekkarfjorden til Langfjorden går en kryssende kraftlinje. VERDI Landskapet er åpent og har store skalaforhold. Lange strekninger med uforstyrret og nesten uberørt natur danner kontinuitet og helhet. Landskapstypen er representativ for distriktet. Terrenget er lettfattelig og oversiktlig. Landskapssonen har stor verdi hovedsakelig på grunn av at det er del av et større naturområde, nesten uten tekniske inngrep. Etter definisjonen er mye av influert landskap innenfor sonen Slettfjellet-Ifjordfjellet villmarkspreget, dvs mer enn 5 km fra nærmeste tyngre teknisk inngrep (Finnmark Fylkeskommune 2002). Av sårbare landskapselementer innenfor landskapssonen er overgangen mellom fjellplatået og Langfjorddalen med sidearmen Nikolasdalen. Her skaper terrenget god utsikt og vegetasjonsrikdom en attraktiv variasjon i landskapsbildet. 888 på strekningen som går gjennom øverste del av Nikolasdalen. Ellers vil terrenget skjerme selve møllene ved ferdsel på Rv 888 og Rv 98. Det plasseres en ny kraftlinje langs Rv 98, og med den innføres et nytt element i omgivelsene rundt riksveien. Kraftlinjen blir mer oppsiktsvekkende i landskapsbildet enn veien. Veien følger landskapets horisontale linjer. Trasévalget er imidlertid lagt innenfor inngrepsnært landskap, og begrenser omfanget til et allerede påvirket område. Tiltaket sett under ett er vurdert til å ha middels negativt omfang for landskapssonen Slettfjellet-Ifjordfjellet. Oppsummert vil konsekvensen for landskapsbildet for landskapssonen bli middels negativ ved eventuell utbygging. VERDI Stor OMFANG Middels negativt KONSEKVENS Middels negativ (--) OMFANG- KONSEKVENS Fjellplatåene ligger forholdsvis høyt. Noen få steder innenfor influensområdet vil terrenget skjule tiltaket, men utover det vil vindturbinene bli markerte figurer i fjellandskapet. De blir stående i silhuettlinjen, i overgangen mellom fjell og himmel, og de vertikale tårnene vil skille seg ut i det ellers horisontale landskapet. Det lettfattelige og oversiktlige terrenget er sårbart, og det skal lite til før landskapsbildet endres. Den sårbare ryggen mellom Langfjorddalen-Langfjorden og Slettfjellet-Ifjordfjellet ligger ca 5 km bort fra vindkraftverket. Dominansen i det totale landskapsbildet blir derfor noe dempet. Langs ferdselsårene vil vindmøllene få liten betydning. De blir synlige fra Rv DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 13

18 Figur 6: Bildet er tatt fra Rv 888 øverst i Nikolasdalen (jfr. vedlegg nr 1, fotostandpkt nr Figur 7: Virkningen av planlagte vindmøller. DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 14

19 Figur 8: Bildet er tatt fra Rv 888 litt lenger nord enn det forrige foto. Vindmøllene skjules av terrenget (jfr.vedlegg 1 fotostandpkt nr.201) Figur 9: Bildet er tatt fra Rv 98 med utsikt nordover mot Langfjorddalen. I forgrunnen er sperrgjerde for tamrein. Vindmøllene blir ikke synlige fra standpunktet (jfr.vedlegg 1, fotostandpkt nr.185). DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 15

20 Det bør utarbeides en avviklingsplan av anlegget etter et visst antall år før vindmølleparken skal opphøre. Det utføres i samarbeid med ansvarlig miljømyndighet. Skal man oppnå særlig gevinst i forhold til sårbare landskapselement burde planområdet som helhet trekkes lenger sørøst. En beliggenhet nærmere Rv 98 vil sannsynligvis skjerme de attraktive soner i overgangen mellom landskapsrommene Digermulfjellet og Langfjordddalen samt mellom Langfjorddalen og Slettfjellet/Ifjordfjellet. Den visuelle effekten må i så tilfelle vurderes nærmere. Figur 10: Foto tatt fra Rv 98 lenger øst. Vindmøllene blir ikke synlige fra standpunktet (jfr.vedlegg 1, fotostandpkt nr.182). 5.0 AVBØTENDE TILTAK Generelt I en eventuell detaljplanlegging bør arbeidet med endelig organisering og plassering bistås av landskapsarkitekt eller tilsvarende landskapsfaglig ekspertise. Det gjelder plassering av både vindturbiner, kraftlinjer, veier og transformatorstasjon. For å oppnå et godt resultat er det viktig å ta hensyn til de overordnede landskapstrekk og topografi (Jessien og Møller 1996 og Haukeland 1996). Vindturbiner Det er viktig å skape mest mulig visuell orden i energiparken. Endelig organisering, innbyrdes avstand og terreng-/ turbindhøyde bør fastsettes etter nærmere synfaring og analyse. Turbinene bør stå så samlet at de oppfattes som en enhet. Det bør lages et grunnmønster, en indre orden, som gjør at vindparken fremstår som et helhetlig anlegg. Et viktig utsiktspunkt er øverst i Nikolasdalen sett fra Rv 888 (jfr figur 6 og 7). Herfra vil tiltaket oppleves av flere mennesker enn noen andre steder innenfor influensområdet. Da vindmøller plassert sammen øker visuell dominans, vil få og større vindmøller være å foretrekke. Store vindmøller gir roligere helhetsinntrykk og saktere bevegelse på rotorbladene. En ren og enkel form bør foretrekkes. Det bør brukes en dempet farge på selve vindturbinene. En grånyanse anbefales da vindmøllene vil bli sett mot himmelen. Antirefleksbehandling vil også minske synligheten av vindturbinene. DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 16

21 Transformatorstasjon/servicebygg Landskapssoner Verdi En bevisst plassering og utforming er en forutsetning for vellykket resultat. Det omfatter bl.a. en god terrengtilpassing og at det tas Digermulen Stor hensyn til omgivelsene ved valg av bygningens overflater og verdi volum. Veiføring Det bør utvises skånsomhet ved detaljplanleggingen av veitrasé og planering av mølletomtene. Kraftlinjer Ut fra hensynet til det visuelle inntrykket vil det være en fordel at kabler legges i grøft fremfor i luftlinje. I stedet for å legge en ny kraftlinje parallelt med eksisterende trasé, kan eksisterende linje oppgraderes. Da vil inngrepssonen begrenses og det vil bli ryddigere visuelt. I så tilfelle kunne utbyggingen bidra til å forbedre eksisterende forhold. Langfjorddalen- Langfjorden Slettfjellet- Ifjordfjellet Stor verdi Stor verdi Effekt (omfang) Middels negativt Lite/intet Middels negativ Konsekvens Stor negativ (---) Ubetydelig (0) Middels negativ (--) Figur 11: Verdi, omfang, konsekvens og synlighet innenfor de ulike landskapssonene. Synlighet Alle turbinene synlige fra store deler av området. Noen turbiner synlige fra to korte strekninger Alle turbinenr synlige fra attraktive steder. 6.0 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON I forbindelse med plan for Digermulen vindkraftverk er tre landskapssoner vurdert: Digermulen, Langfjorddalen-Langfjorden og Slettfjellet- Ifjordfjellet. De 33 vindturbinene vil bli et godt synlig innslag i to av tre influerte landskapssoner. De påvirker et tydelig og lett lesbart landskap, som hovedsaklig består av villmarkspreget naturområde uten tekniske inngrep (jfr.definisjon Finnmark Fylkeskommune 2002). Konsekvensene for hver av delområdene er sammenstilt i tabellen nedenfor. I landskapssonen Digermulen har vindturbinene en eksponert plassering, på et av de høyeste fjellpartiene. De blir stående i silhuettlinjen. I tillegg til vindturbinene betyr tilhørende anlegg i form av veier, transformatorstasjon med servicebygg og kraftledning en del for landskapsbildet i denne sonen. Der er ingen tekniske inngrep i utgangspunktet, og kontrasten mellom før og etter utbygging blir stor. Hovedtyngdeb av sårbare og attraktive deler av fjellområdet skjermes da de ligger utenfor influenssonen. For landskapssonen Langfjorddalen-Langfjorden får vindkraftverket lite eller ingen betydning. De plasserte vindturbinene blir synlige kun fra et begrenset område og landskapssonen berøres heller ikke av de tilhørende tekniske anlegg. DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 17

22 For landskapssonen Slettfjellet-Ifjordfjellet er terrenget tilsvarende Digermulfjellet. Ved opphold på den attraktive og sårbare ryggen i overgangen mellom fjellet og Langfjorddalen, vil plasserte vindmøller tiltrekke oppmerksomheten. De vil endre det uberørte landskapsbildet til et landskap med krevende tekniske installasjoner. Innenfor landskapssonen skal kraftlinjen følge eksisterende Rv 98. Det vil tilføre et nytt teknisk element langs riksveien. Verdien i influert landskap ligger først og fremst i store, sammenhengende naturområder som er tilnærmet uberørte. Det finnes lite igjen av denne type landskap, og det blir derfor viktig å bevare det som er igjen. Omfanget av tiltaket får såpass store konsekvenser for landskapsbildet at inngrepet vurderes som konfliktfylt. Utbygging vil få stor og middels negativ konsekvens (---/--) for influerte fjellområder, mens for Langfjorddalen-Langfjorden blir konsekvensen ubetydelig (0). I vedlegget bakerst i denne rapporten vises visualiseringer fra noen ståsteder. DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 18

23 KILDER Miljøverndepartementet, Konsekvensutredninger. Veileder i behandling av Plan- og bygningslovens bestemmelser. Rapport T Fred. Olsen Renewables AS Melding om planlegging av Digermulen Vindkraftverk, Gamvik kommune, Finnmark. Selfors, A. og Sannem, S Vindkraft en generell innføring. Norges vassdrags- og energidirektorat. Rapport 19. Finnmark Fylkeskommune, Fylkesplan for Finnmark Fylkesmannen i Finnmark, Vernede og verneverdige områder i Finnmark. Miljøvernavdelingen. Rapport nr.28. Fylkesmannen i Finnmark, Verna og verneverdige områder i Finnmark. Miljøvernavdelingen. Rapport nr.2. Tømmervik, H. og Sloreid, S.E Foreløpig utredning av konsekvenser for reindrift vedrørende planlagte vindkraftverk i Laksefjord og Digermulfjellet. Norsk institutt for naturforskning. Minirapport 91:1-32. FORAS Vektor data, markslag. Cappelen Cappelens kart. Troms og Finnmark. 1: Bil- og turistkart Dyring, A.K Natur i boligområder. Haukeland, A Vindmøller i Norge, artikkel i Byggekunst nr Jessien, S.og Møller, I Vindmøller i landskabet, artikkel i Byggekunst nr Fylkesmannen i Finnmark, Rik lauvskog i Finnmark Miljøvernavdelingen. Rapport nr.2. (Miljøstatus i Norge). Nasjonal registrering av verdifulle landskap. Statens Vegvesen, Konsekvensanalyser. Del IIA: Metodikk for vurdering av ikke prissatte konsekvenser. Dingsør, E Vindkraft Prosjektering AS. Tømmervik, H. og Sloreid, S.E Foreløpig utredning av konsekvenser for vegetasjon og flora vedrørende planlagte vindkraftverk i Laksefjord og Digermulfjellet. Norsk institutt for naturforskning. Minirapport 90:1-16. DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 19

24 VEDLEGG VEDLEGG 1: Oversiktskart fotostandpunkt VEDLEGG 2: Standpunkt nr 210 VEDLEGG 3: Standpunkt nr 210 med møller VEDLEGG 4: Standpunkt nr 182 VEDLEGG 5: Standpunkt nr 185 VEDLEGG 6: Standpunkt nr 211 VEDLEGG 7: Standpunkt nr 201 DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 20

25 DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 21

26 Vedlegg 2: Fotostandpunkt 210 DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 22

27 Vedlegg 3: Fotostandpunkt 210 med vindmøller DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 23

28 Vedlegg 4: Fotostandpunkt 182 DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 24

29 Vedlegg5: Fotostandpunkt 185 DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 25

30 Vedlegg 6: Fotostandpunkt 211 DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 26

31 Vedlegg 7: Fotostandpunkt 201 DIGERMULEN VINDKRAFTVERK 27

32 DIGERMULEN VINDKRAFTVERK KONSEKVENSER FOR NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON DELUTREDNING TIL KONSEKVENSUTREDNING SLUTTRAPPORT

33 2 Origo miljø as telefon: Nedre Banegate 3 telefaks: Stavanger e-post: gh@origo-as.no nettside: Tittel: Digermulen vindkraftverk Konsekvenser for naturtyper, flora og vegetasjon delutredning til konsekvensutredning, sluttrapport Oppdragsgiver: Fred Olsen Renewables AS Kontaktpersoner: Pål Gjesdal Forfatter: Gunnar Henriksen Dato: 15. februar 2005 Prosjekt nr.: 11\04 Rapport nr.: 11-04\5-05 Antall sider: 14 Tilgjengelighet: Etter avtale med oppdragsgiver Prosjektleder: Dr. Gunnar Henriksen Emneord: Vindmøller konsekvenser naturtyper flora - vegetasjon Konklusjon: De berørte områdene og de fleste artene er vanlig forekommende. Det finnes ingen viktige naturtyper eller dokumenterte verneverdier i planområdet eller langs adkomstvei eller kraftlinjetraséen. Det finnes et potensiale for rikere vegetasjon innenfor rasmarkspregede områder. Områdets verdi sammen med verdi av eksisterende kraftlinjetrasé vurderes samlet til liten. Det faktiske arealforbruket er relativt lite, og vindmøllene og veiene er etter detaljplanleggingen forsøkt plassert utenfor områder hvor det er vegetasjon. Adkomstveien vil kunne bidra til å kanalisere ferdsel bort fra potensielt mer verdifulle vegetasjonstyper eller vegetasjon. Kraftlinja sørover til Rv 98 følger adkomstvei, og videre følger den eksisterende kraftlinje/rv98 til Adamselv. Omfanget vurderes som lite/intet. Dette gir ihht metoden ubetydelig/ingen konsekvens (0). Tabell 8.1 viser en samlet oversikt over verdi, inngrepets omfang i tidlig fase og i sluttfase og konsekvensene av inngrepet før og etter at forebyggende tiltak er iverksatt. Forside: Rødsildre. Foto: Origo miljø a.s v/håvard Bjordal Dato: 15. februar 2005 Sign: Digermulen vindkraftverk naturtyper, flora og vegetasjon

34 3 Forord I forbindelse med Fred. Olsen Renewables AS sine planer om et vindkraftverk på Digermulen i Gamvik kommune, har Origo miljø a.s gjennomført en konsekvensutredning innenfor temagruppen naturtyper, planteliv og vegetasjon. Utredningen bygger på eksisterende litteratur, grunnlagsrapporten fra Tømmervik & Sloreid (2004), informasjon fra berørte Reinbeitedistrikter og flere ressurspersoner. Sluttrapporten, vurderer konsekvensene etter at nye opplysninger har fremkommet og etter at det er forsøkt tatt hensyn til avbøtende tiltak i detaljplanleggingen av vindparken. Stavanger 15. februar 2005 Gunnar Henriksen Digermulen vindkraftverk naturtyper, flora og vegetasjon

35 4 Innhold Side Forord 3 Sammendrag 5 1 Innledning 7 2 Undersøkelsesområdene 7 3 Utbyggingsplanene 8 4 Metoder 8 5 Omfang og virkning; vindkraft/vegetasjon Naturtyper og planteliv 10 6 Resultater og konsekvens tidlig fase Beskrivelser Verdi Omfang tidlig fase Konsekvens i tidlig fase 11 7 Resultater og konsekvens sluttfase Verdi Omfang sluttfase Konsekvens sluttfase Avbøtende tiltak 14 8 Sammenfatning og konklusjon 13 9 Referanser Skriftlige kilder Muntlige kilder 14 Digermulen vindkraftverk naturtyper, flora og vegetasjon

36 5 SAMMENDRAG En stor del av Digermulhalvøya består av inpediment. Fjellgrunnen er sandstein. Øverst på Digermulfjellet er det mye bart berg og ur. Overflaten består av bart fjell med litt løsmasser av forvitrede stein og steinblokker. Enkelte steder er det litt vegetasjon i form av gress og lyng. Selv om arealet på selve Digermulfjellet må anses som preget av mye stein og blokkmark, kan en ikke se bort fra at det er potensial for sjeldne arter i randsonen av Digermulfjellet. Verdien ble i grunnlagsrapporten vurdert til middels/liten, mens omfang ble vurdert til middels negativt uten at dette ble nærmere beskrevet. Grunnlagsrapporten antyder muligheter for at det finnes rødlistede valmuer i rasmarkpreget vegetasjon i området og solsikker i rasmarker. En foreløpig konsekvens angis til middels negativ. Tømmevik & Sloreid (2004) oppgir ingen forslag til avbøtende tiltak. De berørte områdene og de fleste artene er vanlig forekommende. Det finnes ingen dokumenterte viktige naturtyper eller andre verneverdier i planområdet, selv om potensiale for funn i rasmarker kan være tilstede. Tidligere miljøvernrådgiver i Gamvik kommune, botaniker Torgrim Kristensen (pers. medd.) beskriver området som en steinørken. Verdien i sluttrapporten vurderes som liten. Det faktiske arealforbruket er relativt lite (ca. 0,27 km 2 ), og vindmøllene er etter detaljplanleggingen forsøkt plassert utenfor vegeterte områder. Videre er anleggsveien og ny kraftlinje forsøkt lagt slik at også den beslaglegger minst mulig vegetert område, og alle rasmarker er unngått. Adkomstveien til området vil kunne bidra til å kanalisere ferdsel bort fra potensielt mer verdifulle vegetasjonstyper eller vegetasjon. Adkomstvei/kraftlinjetrasé mellom planområdet og Rv 98 inneholder ingen kjente viktige naturtyper. Siden kraftlinja for øvrig vil følge eksisterende riksvei/kraftlinjetrasé, vil dette kun i beskjeden grad virke inn på naturmiljøet. Omfanget av inngrepet i forgold til naturtyper, flora og vegetasjon vurderes som lite/intet. Konsekvensen vurderes ihht metoden å være ubetydelig/ingen (0). Tiltakshaver vil sørge for at ingen av turbinene, veiene eller øvrig infrastruktur vil bli lagt i rasmarker eller i områder hvor det eventuelt dokumenteres truede eller sjeldne arter. Konklusjon De berørte områdene og de fleste artene er vanlig forekommende. Det finnes ingen viktige naturtyper eller dokumenterte verneverdier i planområdet eller langs adkomstvei eller kraftlinjetraséen. Det finnes et potensiale for rikere vegetasjon innenfor rasmarkspregede områder. Områdets verdi sammen med verdi av eksisterende kraftlinjetrasé vurderes samlet til liten. Det faktiske arealforbruket er relativt lite, og vindmøllene og veiene er etter detaljplanleggingen forsøkt plassert utenfor områder hvor det er vegetasjon. Adkomstveien vil kunne bidra til å kanalisere ferdsel bort fra potensielt mer verdifulle vegetasjonstyper eller vegetasjon. Kraftlinja sørover til Rv 98 følger adkomstvei, og videre følger den eksisterende kraftlinje/rv98 til Adamselv. Omfanget vurderes som lite/intet. Dette gir ihht metoden ubetydelig/ingen konsekvens (0). Digermulen vindkraftverk naturtyper, flora og vegetasjon

37 6 Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over verdi, inngrepets omfang i tidlig fase og i sluttfase og konsekvensene av inngrepet før og etter at forebyggende tiltak er iverksatt. Tema Verdi Omfang tidlig fase Omfang sluttfase Konsekvens før avbøtende tiltak Konsekvens etter avbøtende tiltak Naturtyper, flora og vegetasjon Liten Middels negativt Lite/intet Middels negativ -2 Ubetydelig/ingen 0 Digermulen vindkraftverk naturtyper, flora og vegetasjon

38 7 1 Innledning I grunnlagsrapporten (Tømmervik & Sloreid 2004) vurderes konsekvensene av et vinkraftverk på Digermulen i Gamvik kommune innenfor temaet vegetasjon og flora. Rapporten inneholder ingen forslag til avbøtende tiltak for å redusere negative virkninger av tiltaket. Denne rapporten (sluttrapport) vurderer konsekvensene av tiltaket etter at nye opplysninger har fremkommet og etter at det i detaljplanleggingen (design) er gjennomført avbøtende tiltak. 2 Undersøkelsesområdet Figur 2.1 viser vindkraftverket på Digermulfjellet i Gamvik kommune, Finnmark. Figur 2.1. Lokalisering av Digermulen vindkraftverket. Digermulen vindkraftverk naturtyper, flora og vegetasjon

39 8 Området ligger innenfor det som tidligere ble benevnt som reinbetedistrikt 10, mens som nå er et felles beiteområde for Reinbeitedistrikt 13 og Reinbeitedistrikt 9 (Anders Aarthun Ims, pers. medd.). Området brukes i beskjeden grad til friluftslivsaktiviteter som jakt og bærplukking. Det er ingen bebyggelse i området. Nærmeste bebyggelse er i Ifjord, Bekkarfjord- områdene på vestsiden av planområdet og Skærnes/Vestertana- området på østsiden. Avstandene til bebyggelse er ca km. Adkomstvei vil knyttes til RV 98 (figur 2.1). Det vil bli bygget en kraftlinje til Adamselv for å knytte vindkraftverket til sentralnettet. Med unntak av de første kilometerne sørover fra parken, vil traséen for kraftlinja følge eksisterende vei/kraftlinjetrasé 3 Utbyggingsplanene 0-alternativet Dagens bruk av området opprettholdes Høyden på tårnene vil være 80 meter og rotordiameteren 90 meter. Den totale høyden vil således komme opp i 125 meter. Minsteavstand mellom to vindturbiner kan antydes til om lag 5-7 ganger rotordiameteren, avhengig av vindforholdene (NVE & Reindriftsforvaltningen 2004), dvs. mellom ca. 450 og 630 m. Hver turbin har et fundament på ca. 9 x 9 meter. I tillegg kommer oppstillingsplass for mobilkran på ca m 2 i forbindelse med hver turbin. Totalt vil turbinene, veier og annen infrastruktur, beslaglegge ca. 0,18 km². Inne i vindkraftverket vil det bli bygget veier mellom turbinene. I veiene vil det bli lagt jordkabler fra vindturbinene frem til en transformatorstasjon som bygges inne i anlegget. Fra transformatoren vil det bygges en kraftlinje til det eksisterende kraftnettet. Veiene inn til vindkraftverket og de interne veiene vil ha en bredde på ca. 5 meter. Det vil bli etablert et service- og kontrollbygg med grunnflate på inntil 200 m² i parken. 4 Metoder Statens vegvesen Håndbok 140, konsekvensanalyser, er benyttet som grunnlag for å komme fram til konsekvensvurderingene (Statens Vegvesen 1995). Det bærende prinsipp for å komme fram til en vurdering av de ikke-prissatte konsekvenser av tiltaket har vært en systematisk gjennomgang av: 1. verdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema, og etter skalaen liten middels stor. 2. omfang, det vil si hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende tema, kategorisert etter skalaen: stort negativt middels negativt lite/ingen middels positivt stort positivt; 3. konsekvens, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi (1) med opplysninger om omfanget (2) av endringene. Bedømmelsen av omfang følger håndbok 140, en 5-delt skala fra stort positivt omfang stort negativt omfang. Det er skilt mellom omfang i tidlig fase og omfang etter endelig mølleplassering. Digermulen vindkraftverk naturtyper, flora og vegetasjon

40 9 Skalaen for verdi er liten middels stor, og håndbok 140 beskriver innholdet innenfor i de ulike kategoriene. Verdi og grunnlag for å kategorisere endringers omfang angis ut fra en helhetsvurdering på bakgrunn av alle innsamlede data (se figur 4.1). Verdiskalaen for konsekvens har 9 trinn: +4 = meget store positive konsekvenser, +3 = store positive konsekvenser, +2 = middels store positive konsekvenser, +1 = små positive konsekvenser, 0 = ubetydelige/ingen konsekvenser, -1 = små negative konsekvenser, -2 = middels negative konsekvenser, -3 = store negative konsekvenser, -4 = svært store negative konsekvenser. Figur 4.1. Metode for å komme fram til konsekvens (Statens vegvesen 1995) Grunnlagsarbeide Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomførte høsten 2004 en foreløpig utredning mht. hvilke konsekvenser det planlagte vindkraftverkene på Laksefjorden (Skuohki) ville få for vegetasjon og flora. Utredningen baserte seg på gjennomgang av databaser med opplysninger om vegetasjon, eksisterende litteratur og bruk av vegetasjonskart (satelittkart) (Tømmervik & Sloreid 2004). Origo miljø a.s har gjennomført supplerende undersøkelser gjennom møter med RBD 13 (Karasjok) og RBD 9 (Tana), vurderte avbøtende tiltak og kom fram til en endelig konsekvens etter at endelig plassering av møller, interne veier og infrastruktur var gjennomført. 5 Omfang og virkning; vindkraft/vegetasjon Omfang og virkning omhandler i hvilken grad vindmølleparken er belastende for vegetasjonen, i hvilken grad inngrepet eventuelt reduserer verdien av området eller på annen måte er en trussel mot vegetasjonen eller endringer i naturmiljøet. En syntese av verdien (pkt 4) og omfanget/virkningen av vindmølleparken på vegetasjon, vil danne grunnlaget for konsekvensvurderingene (pkt. 6). Det finnes en rekke studier fra andre land i forbindelse med vindmølleparker som beskriver mulige konsekvenser for natur og naturmiljø (e.g. Percival & Percival 1998, Williams & Young 1997), men i mange tilfeller kan ikke disse overføres direkte til norske forhold. Kunnskap om forstyrringseffekter fra andre typer inngrep, for eksempel vassdragsutbygging og veganlegg kan ha overføringsverdi for deler av problemfeltet. Digermulen vindkraftverk naturtyper, flora og vegetasjon

41 10 I Norge mangler vi gode nok kunnskaper om egenverdi, økosystemfunksjon og nytteverdi som verdisettingsgrunnlag for naturtyper og funksjonalitet i landskapet samtidig som vi mangler kunnskaper om og konsekvenser av vindmølleparker over tid (se Selfors & Sannem 1998, NVE et al. 2003). For å beskrive variasjonen i naturen brukes ofte uttrykket "biologisk mangfold". Begrepet omfatter både variasjonen i naturtyper, arter og arveanlegg, samt deres struktur og funksjon. Det er utarbeidet en kunnskapsstatus på hvordan det biologiske mangfoldet vil kunne påvirkes i og omkring vindkraftanlegg (Direktoratet for naturforvaltning 2000a). Her er det utarbeidet en liste med flere faktorer som dekker mulige påvirkninger på natur- og miljøfaglige verdier, og de syv viktigste er som følger: Arealbeslag direkte nedbygging av arealet og følgetilstander som f. eks. erosjon Fragmentering oppstykking av sammenhengende naturtyper Hydrologiske effekter demningseffekter og drenering Endringer i utmarksbruk endring av beitemønster Forstyrrelser og ferdsel forstyrrelse på lokalt dyreliv Økt forurensning støv og avrenning i anleggsperioden Endringer i mikroklimaet som følge av endringer av sol og vindeksponering Et viktig delmål for prosjektet vil være å unngå inngrep som kan påvirke forekomsten av truede og sjeldne arter og miljøer, og miljøer som er avhengig av kontinuitet. 5.1 Naturtyper og planteliv De aller fleste natur- og vegetasjonstyper vil kunne bli berørt ved vindkraftutbygging. Direktoratet for naturforvaltning (2000) fremhever følgende naturtyper som de viktigste: Havstrand/kyst spesielt sanddyner og strandenger Kulturlandskap spesielt kystlynghei Fjell ved rik fjellvegetasjon Myr og våtmark spesielt terrengdekkende myr, inntakt lavlandsmyr, høgmyr og rikmyr Småbiotoper med rik og sjelden flora og fauna Rasmark, sørvendte berg, kantkratt - med rik og sjelden flora og fauna Skog spesielt kystfuruskog og rike hasselkratt. Den største trusselen mot floraen flere steder, er biotopendringer, i tillegg til forurensning av luft og vann. Karplanter trues når feltsjiktet og jordsmonnet ødelegges eller påvirkes sterkt. Eksempler på slike inngrep er nedbygging, grøfting, oppdyrking, endring av menneskelig bruk og avskjæring av vannsig. Spesielt er mange vannplanter truet av vannforurensning og/eller økt næringstilførsel, og mange kulturlandskapsarter er redusert etter endret skjøtsel. Lav og moser er utsatt for de samme farer som karplantene. I tillegg er de svært sårbare for luftforurensning, endringer i luftfuktighet og ofte avhengig av gammel skog. Enkelte har svært spesialiserte krav til voksestedet, for eksempel under overhengende berg eller på basis av grove, gamle trær. Flere arter har også dårlig spredningsevne og kommer ikke tilbake hvis voksestedet ødelegges. Livskravene til sopp varierer bl.a. etter om de er mychorrizadannere, parasitter eller nedbrytere. Digermulen vindkraftverk naturtyper, flora og vegetasjon