Inngrepsfri natur og forholdet til energirelaterte inngrep

Transkript

1 Inngrepsfri natur og forholdet til energirelaterte inngrep Vassdragsseminaret Rica Nidelven Hotel, Trondheim Ole T. Nyvoll Seniorrådgiver Energi og samfunn

2 Hva er INON Inngrepsfri kategori Avstand Villmarksprega 5 km eller mer Sone km Sone km

3 INON forts. INON er en kartfesting av inngrepsfri natur definert som minimum en km i avstand fra tyngre tekniske inngrep INON beskriver bare avstanden til tyngre tekniske inngrep uten å dokumentere andre natur og miljøkvaliteter INON er først og fremst en indikator for arealbruksutviklingen men er også et verktøy for å kunne følge opp politiske målsettinger om ivaretakelse av større sammenhengende naturområder. I 1995 offentliggjorde DN det første INON-kartet med status per 1994 Siden er status per 1988, 1998, 2003 og 2008 publisert 2013 status er under planlegging

4 Tyngre tekniske inngrep offentlige veier og jernbanelinjer, unntatt tunneler skogsbilveier og traktorveier over 50 m landbruksveier (og andre private veier), anleggs- og seterveier med lengde over 50 m gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy godkjente barmarksløyper (Finnmark) kraftlinjer med spenning på 33 kv eller mer magasiner (ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker kraftstasjoner, rørgater, kanaler, forbygninger og flomverk

5 Tilleggsinngrep implementert fom Vindturbiner Massive tårnkonstruksjoner over 30 m høyde Alpinanlegg og større hoppbakker Steintipper, steinbrudd og massetak over 2000 m 2 Jf. N50 Kartdataspesifikasjon Inngrepene her er tilbakeberegnet

6 Hvorfor er INON-områder verdifulle? - Har en egenverdi - uavhengig av andre naturverdier - Behov for stille og uberørte områder - friluftsliv, forskning - Ivaretakelse av sårbare arter og naturtyper - Landskapsverdier - Naturmangfoldet

7 Tidsperioder Bortfallsstatistikk Utvikling av bortfall - inngrepsfri natur Kvadratkilometer

8 Ansvarlig sektor

9 Ansvarlig sektor

10 Energisektorens innvirkning Tidligere var det jord- og skogbruksaktivitet som ga det største tapet av inngrepsfri natur Mellom 2003 til 2008 sto imidlertid energisektoren for det største bortfallet på drøyt 40 prosent. Bortfall villmarksprega: Energisektoren stor for det største bortfallet i perioden , med totalt ca. 41 prosent. Energiproduksjon og energitransport vil også i de kommende årene trolig bli de viktigste årsakene til tap av inngrepsfri natur i Norge.

11 Fysiske påvirkninger Ca. 70 prosent av de største vassdragene er berørt av kraftutbygging Vel 17 prosent av elvestrekningene og over 30 prosent av innsjøarealet antas å ha fått endret sin økologiske tilstand vesentlig på grunn av vannkraftreguleringer. Reguleringer berører i underkant av km2 av det totale vannarealet på km2. Ca km2 er neddemmet De mest synlige sporene etter vassdragsreguleringer er: redusert vannføring eller tørrlegging av elver, bekker og nedtappede innsjøer dammer, fyllmasser fra tunneler, kraftstasjoner, anleggsveier og kraftlinjer.

12 Kommende tilfall av inngrepsfri natur.. MARS 2011: Konsesjon til bygging av ny 132 kv kraftledning på Sør-Helgeland Utdrag pressemelding OED, :.. Vedtaket innebærer at den eksisterende 132 kv kraftledning mellom Tangvik og Langfjord kraftstasjon i verneområdet Lomsdal-Visten rives. Rivingen vil frigjøre store arealer med villmarkspregede områder, og ha en rekke positive effekter for natur, landskap og friluftsliv.

13 Tilfall forts. Indikator 2012: Gule/ oransje områder indikerer tilfall av inngrepsfri natur når linja rives. Røde områder viser kommende bortfall når ny trasè bygges. Utvikling i areal av rehabiliterte INON-områder

14 Fra Soria Moria-erklæringen: Friluftsliv og naturmangfold Det må være et grunnleggende prinsipp at vår egen generasjon har et ansvar for å gi kommende generasjoner like god tilgang til naturopplevelser som vi selv har. Stadig færre områder i Norge er uberørt av tekniske inngrep, og vi må gi sterkere beskyttelse av områder og naturkvaliteter som også våre etterkommere har rett til å oppleve.

15 Politikk forts. Målet om å bevare gjenværende inngrepsfri natur er uttrykt i en rekke stortingsmeldinger de senere årene, blant annet i: St.meld. nr. 17 ( ) Verdiskaping og miljø muligheter i skogsektoren, 39 ( ) Friluftsliv, 42 ( ) Biologisk mangfold 21 ( ) 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. I nye nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (2011) er det ei forventning at hensynet til områder uten tyngre tekniske inngrep (INON-områder) blir vektlagt i planlegginga. MDs Prop. 1 S ( ): Delmål Inngrepsfrie naturområde som er att skal takast vare på.

16 Forholdet mellom indikator, verktøy og politikk INON er ikke en form for vern av arealer, men en indikator for arealutviklingen i Norge. For å følge utviklingen innen et saksområde, er det hensiktsmessig å måle tilstand og endringer ved hjelp av indikatorer. INON fungerer også som et verktøy for å følge opp en politisk vedtatt målsetting om at større sammenhengende naturområder i størst mulig grad skal bevares for framtida. Når det reises innsigelse i en konkret sak fordi inngrepsfrie naturområder berøres, er det først og fremst på grunnlag av Stortingets uttalte politikk, ikke kun kartbildet i seg selv.

17 Regelverk og virkemidler Landbruksveiforskriften (revideres 2012?) Kommunevise hovedplaner landbruksveier Tilskudd til vegbygging Skogfond til vegbygging Naturmangfoldloven og PBL KU-forskriften Retningslinjer for små vannkraftverk (2007) Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg

18 Spesielt viktige områder. Villmarkspregede områder (fem kilometer eller mer fra inngrep) Sammenhengende inngrepsfrihet fra fjord/lavland til fjell Inngrepsfrie områder i kommuner og regioner (uavhengig av sone) med lite rest-inon Inngrepsfrie områder i kombinasjon med andre viktige miljøkvaliteter, f.eks. naturmangfold og friluftsliv

19 Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie områder Sentralt i rapporten er anbefaling om: Utarbeidelse av veileder for saksbehandling av skogsveier i inngrepsfrie områder Miljøtilskudd til ivaretakelse av inngrepsfrie områder Bedre rutiner for utarbeidelse av hovedplaner for skogsveier Revidering av landbruksveiforskriften (2012)

20 Retningslinjer for små vannkraftverk og vindkraftanlegg

21 Verdivurdering av inngrepsfri natur I retningslinjene: Forslag til verdivurdering -

22 Ting det jobbes videre med fram mot ny kartlegging i 2013 DN arbeider med å legge til rette for at INON-kartleggingen blir rasjonalisert og gjort enklere blant anna ved bruk av nye tekniske løysingar. Samarbeid med Kartverket og landbruket ang. forbedret ajourhold av veidata i skogbruket Vurderer en egen online feilmeldingstjeneste Vurderer etablering av en tjeneste der bortfall genereres automatisk i nettleser - når man planlegger tiltak som kommer i berøring med INON-områder

23 INON innsyn og rapportering - basert på Geoserver

24 Veien videre mot ny oppdatering i 2013 Krever bedre datafangst og oppdaterte data, spesielt knytta mot NVE og landbruket Starter prosjektet for bedre datafangst, sammen med Kartverket i 2012 Det er ønskelig med en hyppigere oppdatering av INONstatus enn hvert 5. år.

25 Sluttord Områder uten tyngre, tekniske inngrep er en viktig del av den norske naturarven, og fremtidige generasjoner må også få ha glede av dem. Inngrepsfrie naturområder representerer verdier som vi må være bevisste, når det planlegges og bygges ut nye områder. Det er vanskelig å reversere tyngre tekniske inngrep, og tap av inngrepsfri natur er permanent i de fleste tilfellene. Målsettingen om å ta vare på større sammenhengende områder er forankret i Stortinget og det er derfor opp til forvaltningen å lage praktiske kjøreregler og anbefalinger - som i mest mulig grad balanserer ulike hensyn. Dette gjorde DN og SLF i 2010, da anbefalinger ble levert til MD og LMD. Kartleggingen DN har gjort de siste 20 årene viser at hensynet til inngrepsfri natur stadig må vike for andre interesser og samfunnshensyn. Energiproduksjon og energitransport vil trolig også i de kommende årene bli de viktigste årsakene til tap av inngrepsfri natur i Norge.

26 Takk for oppmerksomheten!