UNIVERSIMS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions

Transkript

1 UNIVERSIMS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ngeranse' Iår refiranse dr deno 09/ Rapportering - Statsbudsjettet kap 281 post 78 - SAK-prosjekt koordinert av UHR Vi viser til vår oversending datert 15. mars. Vi ber om at den oversendingen erstattes med denne, siden det var kommet med noen vedlegg som ikke skulle fulgt med. Videre har vi fått en kort rapport fra Rådet for utøvende musikkutdanning. Vi har derfor valgt å sende rapporteringen på nytt, og viser til at rapporteringen gjelder prosjekter som ble tildelt midler i Kunnskapsdepartementets brev av 7. september Vi mangler fortsatt rapport fra UiB og NTNU knyttet til prosjektet om innkjøp, men den vil komme i løpet av kort tid. Noen av prosjektene ser på muligheter for videreføring. men det er uklart om og hvordan man eventuelt kan søke midler til dette. Det er eksempelvis ønskelig med tilleggsbevilgning på Arbeidsmiljøprosjektet for å ferdigstille dette på en god måte. Det samme gjelder mulighetene til drir av en gruppe som skal stå for opplæring og innføring av TDI (totalkost)-modellen. Det kan også bli aktuelt med en søknad om ytterligere midler når det gjelder arbeidet med Innkjøp og Internrevisjon. Universitets- og høgskolerådet ønsker en tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet om mulighetene for å søke ytterligere SAK-midler samt eventuelle rutiner rundt dette (søknadsfrist, krav til prosjektbeskrivelse osv.). Vennlig hilsen _5-4Lor. Ola Stave generalsekretær Guri Bakken underdirektør Postackesse Telefon * qaktehenclier Nestredet 46 B Postrnottak@uhr no Gun Bakken NO-0167 Oslo www uhr no gun bakkencuhr no Org no Telefon

2 DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG UHR Deres ref. SAK 10/122 Rapport fra Nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag om SAKprosjekt i humanistiske fag. Vi viser til vår redegjørelse av for prosjektbeskrivelse med resultatmål og fremdriftsplaner for igangværende delprosjekter. Tildelingen fra september 2012 ble som angitt i prosjektbeskrivelsen utlyst. I en første utlysningsrunde med frist ble det primært tatt sikte på å avklare hvilke av de igangværende delprosjektene som hadde behov for ytterligere finansiering, og hvilke nye delprosjekter som var aktuelle. 1 mill. kr gjensto etter første utlysning og ble lyst ut i etterkant. Vi redegjør nedenfor i vedlegg for resultatet av utlysningene. Av allerede igangværende delprosjekter søkte to: Fellesprosjektet i tysk og fransk og klassiske fag. Tysk/fransk-prosjektet nærmer seg som planlagt prosjektavslutning i og med at undervisning i felles emner på masternivå skal starte opp som pilotprosjekt høsten Undervisningen i emnene skal gjennomføres elektronisk. Elektronisk undervisning er et egnet verktøy for arbeidsdeling. Delprosjektet i antikken har som tidligere rapportert vært forsinket grunnet prosjektleder i svangerskapspermisjon. Ny prosjektleder er nå på plass og det arbeides i tråd med resultatmålet med å samle fagmiljøene til møte for å konkretisere prosjektet. Foreløpig går planene ut på å utvikle et nasjonalt kurs på master/phd-nivå innenfor klassiske språk. Her ligger også et potensiale for arbeidsdeling. Delprosjektet om examen philosophicum var det største av de allerede igangværende prosjekter som ikke søkte midler til videreføring. Her var status som vi rapporterte om i oktober at SAK-prosjektet avklarte at det ikke er grunnlag for samarbeid med dagens tradisjonelle undervisningsformer grunnet store innholdsmessige forkjeller i de eksisterende ex.phil.-oppleggene i Norge. Som resultatmål for 2013 regnet vi med utviklingsarbeid med sikte på å avklare muligheter for samarbeid om undervisning via elektroniske plattformer. Det er for tidlig å si om utviklingsarbeidet vil resultere i nye søknader kommende år. De øvrige delprosjekter som ikke søkte om videreføring av støtte var Sør-Asia og teatervitenskap. Det var som forventet i og med at begge er avsluttet som SAK-prosjekter men er i implementeringsfasen på institusjonene, jf. rapport oktober Sekretariatsadresse: Det humanistiske fakultet Telefon nr. : P.b Blindern E-post: i.j.ullern@hf.uio.no 0316 Oslo

3 DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG For de nye søkerne er det for tidlig å rapportere om framdrift og resultater i og med at de i all hovedsak starter nå i Flere av de nye prosjektene legger opp til samarbeid om elektronisk undervisning. Oppfølging av prosjektene bør innrettes mot mulighetene for arbeidsdeling gjennom slike verktøy. Vår erfaring med SAK er fortsatt som tidligere rapportert at de er ønskelige som insentivmidler men mye avhenger av gjennomføring og implementering, som ikke omfattes av ordningen. For å sikre institutsjonell forankring arbeider fakultetsmøtet med å knytte prosjektene tettere til det ordinære studiearbeidet. Ved utgangen av vårsemesteret 2013 regner vi med å ha høstet ytterligere erfaringer med dette. Vennlig hilsen Inger-Johanne Ullern sekretær Nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag 2

4 DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG Vedlegg Fordelingen av midlene etter utlysning høsten 2012 Øst-Asia. Japansk og Japan-kunnskap: bevilget kr ,- Deltakere IKOS, UiO, i samarbeid med Institutt for fremmedspråk ved UiB, Institutt for moderne fremmedspråk ved NTNU, og Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU Mål Koordinering av og tilrettelegging for samarbeid om studietilbudet i japansk på nasjonalt nivå (bachelor og master). Gjennom elektronisk undervisning skal emner kunne tilbys studenter på de tre deltakerinstitusjonene. Dette krever også at delprosjektet etablerer studieadministrative løsninger for hvordan ett emne lett skal kunne tas av studenter ved tre forskjellige universiteter fordi dagens formelle strukturer legger hindringer for det. Prosjektperiode på to år: august 2013-juni Religionshistorie/-vitenskap: bevilget kr ,- Deltakere Prosjektansvarlig er Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo. Religionsviterne ved Universitetene i Bergen, Trondheim og Tromsø er kontaktet, og de har alle stilt seg positive til å delta i prosjektet, det samme gjelder religionsvitere ved Universitetet i Göteborg og Aarhus Universitet. Mål Målet med prosjektet er å opprette forpliktende avtaler mellom et antall institusjoner om studiesamarbeid. I første omgang felles eller komplementær undervisning på MA- og PhD-nivå, senere ev utvidet til BA. Prosjektet skal føre til bedre ressursutnyttelse av akademiske lærerkrefter, mer fleksible læringsformer og sterkere fagmiljøer. Også her vektlegges elektroniske undervisningsplattformer. Prosjektperiode vår 2013-vår Lingvistikk/logopedi bevilget kr ,- Deltakere UiA og NTNU. Etter innledende planlegging mellom disse to også en (nordisk) institusjon, pga behov for undervisningsmessig bistand på fagområder som er særegne for logopedi som fagfelt. Mål Utvikling av masterstudium i logopedi med lingvistisk profil. 3

5 DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG Islamstudier innvilget kr ,- Deltakere TF/UiO, Universitetet i Uppsala og Universitetet i København. Mål Felles nordisk master i islamstudier med oppstart høsten Prosjektperiode: Tysk og fransk bevilget kr ,- Deltakere NTNU og UiB. UiO deltaker i kompetansekatalog. Framdrift - I produksjonsfase av fellesemner master (UiB og NTNU) - Oppstart av emner høsten Styringsgruppa utreder nå digitale plattformer for undervisning (Adobe Connect, videokonferanse osv.), og har hatt møter bl.a. med Uninett i Trondheim. Framdriften er i tråd med planlagte resultatmål. Antikken bevilget inntil kr ,- SAK-prosjektet Antikken, klassiske språk og klassisk arkeologi har vært drevet siden 2010 i samarbeid mellom UiO/IFIKK, NTNU/IHK, UiB/LLE og UiT/ISL. Prosjektleder har vært i svangerskapspermisjon i andre halvdel av Resultatmål for 2013 er å konkretisere prosjektet. Foreløpig plan under arbeid å avtale nasjonale seminarer for master og ph.d.-kurs i klassiske språk. Prosjektperiode: Oppstart våren Følgende søknader er under vurdering: Italiensk Kartlegging av mulighet til å utvide samarbeid utviklet med UiB (SAK-prosjekt 2010) til nordisk samarbeid, med Helsinki og Århus. Diskutere mulighet for felles mastergrad. Prosjektperiode: Søknadssum: kr ,- 4

6 DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG Spansk Nasjonal diskusjon mellom institusjoner i Norge som tilbyr studier i spansk filologi. I første omgang kartlegging av dagens tilbud, deretter diskusjon om felles interesseområder for samkjøring av undervisningstilbud. Deltakere: UiO og UiA (prosjektansvarlige), UiN, UiT, Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, NTNU, UiB, HiT, HiØ. Prosjektperiode: Søknadssum: kr ,- Logopedi Utvidelse av prosjekt initiert i forrige utlysning om mastertilbud i logopedi, til utredning om muligheter for grunnutdanning med bachelornivå. Deltakere: NTNU, UiA, UiB og UiO. Søknadssum: kr ,- Journalistikk Utvikling av samarbeid om emneportefølje med sikte på arbeidsdeling mellom masterutdanning i journalistikk ved HiOA og UiO. Søker om støtte til faglig og administrativ utrednings- og analyseprosess. Søknadssum: kr ,- Musikkteknologi Prosjekt for å dokumentere nåværende musikkteknologitilbud I Norge og koordinere den framtidige utdanningsaktiviteten: Database over studietilbud, rapport om feltet, utarbeide veikart for utvikling per institusjon, etablering av nasjonalt nettsted. Deltakere UiO, NTNU, NMH og NOTAM (Norsk senter for teknologi i musikk og kunst). Prosjektperiode: Søknadssum: kr ,- Samarbeid mellom Institutt for musikkvitenskap, UiO, og Norges musikkhøgskole Iverksette foreliggende samarbeidsplaner: Samarbeidsavtale, lederforum, etablere forskningsprosjekt inkl. EU-søknad om utvikling av felles europeisk forskningsinfrastruktur for digital noteedisjon, etablering av felles ph.d.-utdanning i musikk, planlegge studiesamarbeid og kompetanseutveksling, formidling. Deltakere: UiO og NMH. Prosjektperiode Søknadssum: kr ,- 5

7 DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG Sum søknader under vurdering: kr ,- Det vil etter annen søknadsrunde gjenstå ca kr som Nasjonalt fakultetsmøte vil be om å få benytte som reserve til forsterkning av igangsatte delprosjekter, ev. returnere til departementet hvos første ikke er mulig. 6

8 Stavanger Rapport angående fremdrift i Internrevisjons prosjektet Et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Nordland (UiN) Høgskolen i Bergen (HiB) Prosjektet om samarbeid for etablering av internrevisjon ved institusjonene ble etablert høsten 2012 og har i første del av 2013 hatt den flyten og framdriften som er beskrevet i henhold til fastsatt milepælsplan (vedlagt). Styrene ved alle de samarbeidende institusjoner er orientert i egen styresak angående prosjektet. Det har i januar 2013 blitt avholdt en fagdag med temaet etablering, metode og organisering av internrevisjon. Arrangør av denne fagdagen var Universitetet i Oslo (UiO), som også er blitt en viktig og god samarbeidspartner i dette prosjektet. Ved fagdagen var det UiO og deres internrevisjonsleder som stod for det faglige innholdet med bakgrunn i innspill og ønsker fra vår arbeidsgruppe i SAK prosjektet og styringsgruppen. UiO hadde også invitert Norges intern revisor forening (NIRF) til denne fagdagen. Fra NIRF stilte generalsekretær Ellen Brataas med nyttig og god informasjon i forbindelse med utøvelse og etablering av internrevisjon. Styringsgruppen for prosjektet, prosjektgruppen og representanter for KD deltok. Arbeidsgruppen har videre i løpet av første del av 2013 utarbeidet førsteutkastet til egen Internrevisjonshåndbok. Denne håndboken inneholder beskrivelse av det rent metodiske i forbindelse med utøvelsen av internrevisjon ved våre respektive virksomheter. Nedenfor fremkommer et utdrag for å vise omfanget av den metodiske oppbygningen. Det må presiseres at listen ikke er komplett i forhold til det totale innholdet i internrevisjonshåndboken. Kort oppsummert inneholder internrevisjonshåndboken: Forord Intern revisjon for våre virksomheter (Hoved instruks, formål ol.) Intern kontroll (metode), Rammeverk (COSO), Planlegging av revisjon (årsplanlegging, risikovurderinger, revisjonsområder, vesentlighet ol.) Planlegging av enkeltoppdrag (kartlegging, informasjonsinnhenting, oppdragsdefinisjon, tilpasning av revisjonsverktøy, maler ol.) Revisjonsbesøk (Åpningsmøte/introduksjonsmøte, intervju/kartlegging mm.) Oppfølging Rapportering

9 Kvalitetssikring Faglitteratur Administrative standarder Internrevisjons håndboken er nå til revidering og gjennomgang av arbeidsgruppen, samt at det arbeides med selve layouten og fremstillingen rent teknisk. Håndboken vil oversendes styringsgruppen innen utgangen av mars 2013, som er i henhold til fastsatt milepælsplan. I tillegg er arbeidsgruppen i gang med å utarbeide ett forslag for gjennomføring av første pilot ved institusjonene. Forslaget vil oversendes styringsgruppen straks det er ferdig utarbeidet, og senest innen utgangen av mars Første revisjon og testpilot vil bli gjennomført i løpet av mai-juni Seunn Smith-Tønnessen UiA, leder av styringsgruppen Rolf Jegervatn UiS, prosjektleder

10 Milepælsplan for Intern Revisjons samarbeidet Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Nordland, og Høgskolen i Bergen Fase 1 ferdig: 26 september 2012: Etablering av Intern revisjons team 26 september 2012: Etablering styringsgruppe September-oktober 2012: definere oppgaver og fremdrift i teamet 22 oktober 2012: møte i arbeidsgruppen - UiO med Sveinung Svanberg deltar i møtet, tema er valg av metodikk og utførelse av intern revisjon - Ferdigstiller forslag til styresak, UHR rapport, milepælsplan og budsjett November 2012: Rapport til UHR, milepælsplan og budsjett November 2012 mars 2013: samarbeidende institusjoner orienterer styrene i felles styresak 19 desember 2012: Arbeidsgruppen har arbeidsmøte ved UiS start av metodisk arbeid Januar 2013: Fagdag for styringsgruppen og arbeidsgruppen Fase 2: Januar-mars 2013: Metodevalg for utførelse av intern revisjonen (nå ferdigstilles felles metodeverk) Januar 2013-Fagdag ved UiO Februar 2013: Rapport til UHR direktørmøte og Administrasjonsutvalget Mars 2013: Rapport til KD angående prosjektets fremdrift Mars/april 2013: Bestemme/velge pilot (tema for revisjon) styringsgruppen avgjør dette på bakgrunn av forslag fra arbeidsgruppen. Mars 2013-oversendelse av internrevisjonshåndbok til styringsgruppen Mars 2013: Utarbeide revisjonsplan, planlegge gjennomføringen av revisjonen Mai-Juni 2013: Gjennomføre pilot Juni 2013: Rapportere til revidert enhet, samt ledelse Juni 2013: Rapportere på utført arbeid til styringsgruppen Fase 3: August-September 2013: Evaluering av prosjekt og utført revisjon - styringsgruppe vurderer den videre driften November 2013: Presentere arbeidet i arbeidsgruppen på økonomidirektør samlingen Desember 2013: Vurdering av prosjektets videre drift/levedyktighet Styringsgruppe Desember 2013: Planlegge å foreta valg av ytterligere revisjon Desember 2013: Rapportere til UHR og styringsgruppe Fase 4: 2014: Gjennomføre intern revisjon på to områder/tema 2014: Styringsgruppen foretar total evaluering av prosjektet/beslutning om videre samarbeid 2014: Rapport til UHR 2014 Sluttrapport KD

11 Statusrapport for UHR-SAK prosjektet: Klima/arbeidsmiljøundersøkelse i UH-sektoren Formålet med prosjektet er å utvikle et verktøy for kvantitativ kartlegging av psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø som er tilpasset de utfordringene som virksomhetene i sektoren har. Fremdrift Konseptet for arbeidsmiljø- og klimakartleggingen som er utviklet har blitt gitt navnet ARK. Det er kjørt to piloter på ARK. Den første ved Det Teologiske fakultet ved UiO i september 2012 og den andre ved NTNU i november Piloten ved NTNU skal evalueres mars og ARK vil ferdigstilles etter dette. Økonomi Prosjektet har hatt følgende bevilgninger fra UHR: Budsjett bevilget fra adm utvalget Klima/arbeidsmiljøundersøkelse i UH-sektoren Totalt Regnskap Forprosjekt 2010/2011 Brukt/disponert Forarbeide, analyse av Thomas ,00 Oppstartsmøte Gardermoen reise ,00 lokaler ,00 fasilitator ,00 Sum forprosjekt ,00 Arbeid i 2011 Møtevirksomhet KG +RG ,60 FG arbeid i ,00 Sum Arbeid ,60 Arbeid i 2012 Møtevirksomhet KG + RG ,40 FG arbeid i ,00 Møtevirksomhet dobbeltfakturert av UiO ,00 Sum Arbeid ,40 Totalsum ,00 Budsjett 2013 Prosjektet er i en avslutningsfase hvor forvaltningen av ARK vil overføres til NTNU 1. juli Det gjenstår noen arbeider for å ferdigstille spørreskjemaet, utarbeide dokumentasjon,

12 maler, ferdigstille spørreskjemaet på samisk og engelsk og gjøre se siste juridiske avklaringene i forhold til overføringen av forvaltningsansvaret til NTNU. Det er også behov for å gjennomføre et lanseringsseminar hvor ARK presenteres for hele UH-sektoren. Prosjektet har et restbeløp på kr. Det er noe knapt for å kunne ferdigstille prosjektet. Vi ønsker å søke om ytterligere kr for å kunne ferdigstille prosjektet på en god måte. Vi har derfor satt opp ett budsjett for 2013 basert på de tilgjengelige midlene og ett basert på hva som er det reelle behovet. Uten ekstra bevilgninger Med ekstra bevilgninger Bruk av advokat for å sikre god forvaltning av ARK , ,00 Workshop 20. mars for å ferdigstille ARK , ,00 Maler og materiell for prosjektlederperm (innleid ,00 konsulent) IT-løsning , ,00 Presentasjonsmaler , ,00 Referansegruppemøte , ,00 Møtevirksomhet KG + FG , ,00 Lanseringsseminar ,00 Engelsk ferdigstilling og evt. samisk ,00 Sum , ,00

13 SAK INNKJØP PROSJEKTET Dato : Til: Fra: UHRs administrasjonsutvalg Prosjekteierne v/ntnu og UiB Situasjon Siden prosjektets oppstart i mars d.å. har de to pilotene i prosjektet, NTNU og UiB, i hovedsak jobbet med de deler av innkjøpsområdet som er prioriterte felles utfordringer for de respektive høyskolene/universitet. Organisering av innkjøpsfeltet og definerte ressurser er en utfordring for deltakerne. Dette har prosjektet i mindre grad innflytelse over, men mener at det hittil har bidratt med innspill så langt praktisk mulig. Prosjektet er her avhengig at virksomhetene følger opp dette området i egne organisasjoner da dette er helt sentralt i forhold til om flere av leveransene i prosjektet kan lykkes. Oppgavene som er gjennomført er her nærmere beskrevet ift mål og prosjektmandat for leveranse, og de hovedfaser og fremdriftsplan som pr idag er utarbeidet for prosjektet. Mål Utvikle ressursmodeller som ivaretar; Felles rammeavtalebehov/rammeavtaleforvaltning på vegne av nettverket Utarbeide modell for bistand i gjennomføring av enkeltanskaffelser av nettverket Utarbeide modell for kompetansebygging i nettverket Omfang - leveranse Kartlegging av erfaring fra andre etablerte offentlige innkjøpsnettverk Bistå for å utvikle mål, retningslinjer og organisasjonsstruktur for anskaffelsene ved den enkelte virksomheten Opplæring av lokale innkjøpere og ledere med godkjenningsfullmakter ved hver Virksomhet Inngå felles rammeavtaler og lage struktur for oppfølging av avtaleporteføljen Kjøp over (forenklet anbudsprosess) og Kjøp over (full anbudsprosess) Bistå ved innføring av støtteverktøy knyttet til anskaffelsene Maler/verktøy for anbudsprosesser Verktøy og rutine for BtB prosessen

14 Status Hovedfaser og fremdriftsplan UiB pilot: 1. Etablering og kartlegging av behov Ved prosjektoppstart ble det foretatt en presentasjon og oppsummering av felles hovedutfordringer ved virksomhetene. Grunnlag var sammenstilling fra resultatene av kartleggingsundersøkelsen fra fra PWC juni Administrativ sårbarhet, mangler ved definerte roller, oppfølging av policy, opplæring, implementering og oppfølging og myndighetsstrukter var her sentralt. Videre er det foretatt kartlegging av behov ift. avtaledekning, mv. Områdene er videre beskrevet i nedenstående punkter. 2. Støtte ved anbudsprosesser Bistå ved innføring av støtteverktøy, maler/verktøy for anbudsprosesser. Ingen av virksomhetene benytter i dag verktøy for anbudsprosesser. Det er kun UiB som i dag benytter konkurransegjennomføringsverktøy. Av høyskolene har kun HiB anskaffet bestillingsverktøy. HiB har tatt i bruk bestiller systemet, men systemet er ikke rullet ut i hele organisasjonen da de ønsker å ha større spekter av varekataloger før full implementering. Det er nå tilført intern ressurs som skal arbeide med dette. UiB har bistått med innkjøp av maler for anbudsprosesser som var ett felles behov for høyskolene. Dette er tatt i bruk ved HiB og NHH og er under implementering ved KHiB. UiB og høyskolene i Bergen vil da benytte felles mal verktøy for gjennomføring av konkurranser. Dette vil være en stor fordel ved bistand og gjennomføring av konkurranser ift. gjenbruk og forståelse. Tiltak: For overføring av erfaringer vil UiB gjennomføre presentasjon og gjennomgang av funksjonalitet av bestiller system for høyskolene. Innføring av et slikt system medfører store organisatoriske endringer og UiB har gjennom samarbeid med NTNU og UiO høstet en rekke erfaringer som her kan være nyttige. Det pågår nå anskaffelsesprosess for kontrakt for nytt verktøy for anbudsprosesser (KGV og kontraktsadm system), som iht. tidsplan vil inngås ila februar Alle virksomhetene i UH sektoren vil gis anledning til å slutte seg til kontrakten. Felles rammeavtalebehov/rammeavtaleforvaltning på vegne av nettverket Inngå felles rammeavtaler og lage struktur for oppfølging av avtaleporteføljen. Kjøp over (forenklet anbudsprosess) og Kjøp over (full anbudsprosess) Det er pr august foretatt kartlegging og prioritering av behov for rammeavtaler hos høyskolene, (totalt vel 40), og det er i kartleggingsfasen lagt vekt på å benytte felles kriterier. Flere av avtaleområdene er felles for to el. flere. 2

15 Vi har skissert tre ulike modeller for mest mulig hensiktsmessig gjennomføring av prosessene. Hovedmodellen vil være i egen regi, men der tilslutning til evt. felles avtaler kan være aktuelt. Det er her utarbeidet egen rutine med tilhørende skjema for påmelding og utkast til tilslutningsavtale. Denne modellen kan og benyttes av høyskolene ved tilsvarende prosesser de imellom. Dette vil være den modellen som klart vil medføre minst ressurser for den enkelte, og den metoden som raskest vil bidra til økt rammeavtaledekning. Alternativ modell vil være at vi som kompetansesenter bistår høyskolene med konkurranser som de selv kjører. En tredje modell er at høyskolene gis anledning til å delta i prosesser som vi kjører. Det vil her være ulike egeninteresser og vi mener at hver virksomhet må selv vurdere gevinst ift hva som er hensiktsmessig for egen del. 3. Gjennomføring av avtaler og enkeltkjøp - fra UiB har ledet anbudsprosess for en felles rammeavtale, som var sterkt prioritert fra høyskolenes side. Deres deltakelse i denne prosessen var en positiv erfaring og læring. Tiltak: Rutinemessig vil vi her, ved alle nye relevante rammeavtale prosesser, gi høyskolene mulighet til å tilslutte seg de samme rammeavtalene som inngås i regi av UiB, evt. vurdere aktiv deltakelse ved gjennomføring. Videre vil våre fagpersoner utefra behov bidra med gjennomføring av anskaffelser for høyskolene som vi selv ikke skal benytte. Eks. utveksle erfaring fra tilsvarende anskaffelser, utveksle konkurransegrunnlag, delta på møter mv. Det vil videre legges til rette for at det ved etter behov bistås med kompetanse og erfaring i prosesser som kjøres mellom høyskolene. Utarbeide modell for bistand i gjennomføring av enkeltanskaffelser av nettverket Felles ved høyskolene er at kjøpene i stor grad foretas ute på avd/enheter. Ift. omfang foreligger det manglende dokumentasjon på de aller fleste, selv om rutinen er at dokumentasjon skal fremsendes sentralt. Gjentakene anskaffelser innen samme området kunne gjerne vært ivaretatt ved etablering av rammeavtaler. UiB har foretatt presentasjon av egen rutine for enkeltanskaffelser ( ), og kontrollfunksjoner for avvik ift. dokumentasjon mv. Tiltak: Området vil nå gåes nærmere gjennom for ytterligere kartlegging av omfang, og følges opp med tiltak som kan bedre situasjonen hos de respektive. 3

16 Dette vil kreve oppfølging fra de enkelte sin side og vil være avhengig av dedikerte ressurser. Vi vil her følge opp videre med modell for gjennomføring. 4. Organisering og opplæring Bistå for å utvikle mål, retningslinjer og organisasjonsstruktur for anskaffelsene ved den enkelte virksomheten Høyskolene har pr. d.d. få el. manglene organisering og definerte roller på innkjøpsområdet. Det er derfor en stor utfordring for høyskolene å få på plass en innkjøpsorganisasjon med tilhørende myndighetsstruktur, herunder dedikerte ressurser og roller. Dette jobbes det nå med. UiB har foretatt presentasjon av egen organisasjon innen innkjøpsområdet og hatt egne møter med hver av virksomhetene der organisering, roller og definisjon av ansvar, fullmakter, kompetanse og oppgaver, bestiller rollen fra b- b, e-handel, opplæringsmodeller mv. er gjennomgått. Dette er positivt mottatt. Presentasjonen er ett bidrag for virksomhetene til selv å bygge opp og organisere innkjøpsområdet i egen organisasjon utefra egne behov, samtidig som de kan se til UiB sin modell og erfaringer. Videre er det ytt bistand ift. utvikling av strategi, mål og retningslinjer for innkjøpsområdet. Tiltak: Flere av høyskolene arbeider nå med innkjøpsfeltet som egen sak ovenfor styret. Vi vil videre bistå ledelsen med støtte til organisering og oppbygging av innkjøpsorganisasjon utefra de enkelte sine behov. UiB avventer nå tilbakemelding fra høyskolen for videre oppfølging. Utarbeide modell for kompetanseoppbygging i nettverket Opplæring av lokale innkjøpere og ledere med godkjenningsfullmakter ved hver virksomhet Som det fremgår av ovennevnte har høyskolene pr. d.d. få el. manglene organisering og definerte roller på innkjøpsområdet. Tiltak: Det anses som mest hensiktsmessig at organisering og roller på innkjøpsområdet blir noe mer definer før opplæring kan påbegynnes. Opplæringen vil følges opp så snart forannevnte område er noe mer tydeliggjort. Det er vesentlig at høyskolene får på plass ressurser som ivaretar roller som lokal innkjøper og bestiller. 4

17 5. Kapasitetsevaluering evt. opptak av flere deltagere Høyskolen Stord/Haugesund, Høyskolen i Lillehammer og Universitetet i Agder har ovenfor UiB meldt sin interesse som deltaker i prosjektet. Det er gjennomført møter med de respektive der det er foretatt presentasjon og en første kartlegging av behov som prosjektet kan bidra med. Organisering, opplæring, systemstøtte, kurs og opplæring er de mest aktuelle områdene. Tiltak: Tilslutingsavtaler med høyskolene inngås i disse dager og arbeidet vil videre bli fulgt opp. 6. Kartlegging av andre nettverk Kartlegging av erfaring fra andre etablerte offentlige innkjøpsnettverk UiB har hittil hatt møte med Bergen Kommune ift deres erfaringer med samarbeid med andre kommuner i regionen. Tiltak: Området vil bli fulgt videre opp ift andre offentlige nettverk i regionen. 7. Økonomi Samlet bevilgning til SAK- prosjektet innkjøp er gitt til UiB og NTNU, som fordeler denne likt ift. fakturering. Ift. forsinket oppstart av prosjektet ble bevilgning på 1,4 mill overført fra 2011 til Supplerende tilskudd på 1 mill. til videreføring av prosjektet er nylig gitt, jfr. KD i brev av UiB har estimert lønnsutgifter for ca ett årsverk som ressurs til prosjektet, fordelt på prosjekteier, prosjektleder og fagpersoner på innkjøpsområdet. I tillegg kommer kostnader til reiseutgifter for samlinger og enkeltreiser, bevertning mv. Imidlertid har arbeidet hittil ikke fått den fremdriften som fra vår side har vært ønskelig, slik at ressursbruken hittil har vært noe mindre. Under henvisning til ovennevnte brev fra KD vil regnskap og rapport for midlene bli sendt inn Annet UiB har ytt juridisk og innkjøpsfaglig bistand og rådgiving i enkeltsak ovenfor flere av høyskolene. 5

18 Status Hovedfaser og fremdriftsplan NTNU pilot: 1. Etablering og kartlegging av behov Status og utfordringer. Vi har hatt en runde med å kartlegge samtlige som ønsker å være med i prosjektet. Høgskulen i Volda: Har knappe ressursar på innkjøpsområdet. En ansatt i inntil 100 %. Føler de har for lite budsjett til anskaffelser. Investeringsbudsjett pr år på ca 7 mill kr. Utfordringer på rammeavtalesiden hvor de ønsker ytterligere å styrke samarbeid mellom de andre høyskolene i Molde og Ålesund. Trenger hjelp til anskaffelsesstrategi og innspill til bedre organisering av anskaffelsesområdet. Forslag: Grunnkurs og BDM-kurs samt innspill til bedre organisering av anskaffelsesområdet. Høgskolen i Molde: Har også meget knappe ressurser på innkjøpsområdet. En økonomistilling hvor % er avsatt til innkjøp. Innkjøp av varer og tjenester pr år er ca 51 mill kr. Det er sannsynligvis behov for opplæring både blant rekvirenter, behovshavere og ledere. Forslag på tiltak: Grunnkurs og BDM-kurs. Innspill på bedre organisering av anskaffelser. Høgskolen i Ålesund: Har dyktige fagpersoner innefor off-anskaffelser, men trenger % ytterligere kapasitet for å føle at man er godt nok dekket. Ønsker hjelp til utarbeidelse av anskaffelsesstrategi. Ønsker også ytterligere samarbeid med de andre høgskolene i regionen. Har kontrollrutiner på plass innenfor off anskaffelser. Ønsker opplæring på bredt grunnlag. Forslag til tiltak: Gi innspill på anskaffelsesstrategi. Grunnkurs og BDM-kurs har de hånd om selv. Bidra til at samarbeidet mellom de øvrige høgskolene i regionen blir utvidet og satt i system. HIST. Høgskolen i Sør Trøndelag. Har et godt samarbeid med HINT og NTNU og er vel dekket på det meste. De kan være bidragsytere innenfor anbud på tvers av høgskolene i regionen. Off anskaffelser har bra fokus hos ledelsen. Forslag til tiltak: Bidra til at de blir med i et bredere samarbeid mellom høgskolene i regionen. HINT. Høgskolen i Nord Trøndelag. Har også et godt samarbeid med HIST og NTNU. Har gode fagpersoner 6

19 innenfor området, men sliter med kapasiteten i perioder. Kan være en bidragsyter for andre høgskoler i regionen for et samarbeid på rammeavtaler. Forslag til tiltak: Bidra til bedre organisering av anskaffelsesområdet. Grunnkurs og BDM-kurs. UIT Universitetet i Tromsø Ønsker hjelp til organisering av ansk-området. Ønsker også å være med på rammeavtaler sammen med andre i sektoren. Ønsker også å se på kontrollrutiner internt. Ønsker også et opplegg på opplæring, grunnkurs og BDMkurs. Forslag til tiltak: Bidra til at de får en anskaffelsesstrategi. Bidra til å hjelp med organiseringsmodell. Bidra til metodikk på internkontroll innen området. Opplæring: Grunnkurs og BDM-kurs. 2. Støtte ved anbudsprosesser Bistå ved innføring av støtteverktøy, maler/verktøy for anbudsprosesser. HiST og HiNT er i gang med prosjekter på bruk av bestillingsverktøy. Ingen av de andre benytter dette i særlig grad i dag. HIST og HINT er erfarne brukere av det eksisterende KGV-verktøyet. Alle deltagerne benytter det felles malverket der hvor det oppfattes som fornuftig. Ved evt. innføring av nytt KGV-verktøy som vil bli tilgjengelig for hele sektorn fra ca. februar vil HIST/HINT kunne bidra positivt i innføringsfasen ved de andre høgskolene. Felles rammeavtalebehov/rammeavtaleforvaltning på vegne av nettverket Inngå felles rammeavtaler og lage struktur for oppfølging av avtaleporteføljen. Kjøp over (forenklet anbudsprosess) og Kjøp over (full anbudsprosess) I samling med alle deltagerne er det gjennomført en kartlegging av områder hvor felles rammeavtaler kan være aktuelle. Ingen konkrete resultater av disse er gjennomført pr i dag, men avtaleinnhold og varighet er forsøkt koordinert for senere felles avtaler. Det er også utvekslet konkurransegrunnlag på forespurte områder, noe som har gitt gevinst for alle som har forespurt dette, dvs i form av ressurssparing og læring. 3. Gjennomføring av avtaler og enkeltkjøp Utarbeide modell for bistand i gjennomføring av enkeltanskaffelser av nettverket 7

20 Felles støtteverktøy og felles malverk er svært viktig for å få dette til å fungere. En implementering av det nye KGV-verktøyet hos alle deltagerne vil derfor være avgjørende for å kunne bidra i slike enkeltanskaffelser. Og, i og med at det så langt ikke har vært konkrete saker å jobbe med, har vi ikke fått sett rutiner for hvordan en slik bistand skal gjennomføres i praksis. Tiltak: Jobber videre med dette da en del organisatorisk må på plass for at dette skal kunne skje. Ingen konkrete saker så langt. 4. Organisering og opplæring Bistå for å utvikle mål, retningslinjer og organisasjonsstruktur for anskaffelsene ved den enkelte virksomheten Har hatt en felles gjennomgang av eksempler på anskaffelsesstrategier, bl.a. den nye strategien ved UiO og HiNT, som ide-innspill for de andre. Her er det behov for mer arbeid ved de fleste høgskolene. Temaet vil ha ytterligere fokus ved det videre arbeid. Utarbeide modell for kompetanseoppbygging i nettverket Opplæring av lokale innkjøpere og ledere med godkjenningsfullmakter ved hver virksomhet Opplæring: Grunnkurs og BDM-kurs. Det er gitt tilbud til alle høgskolene i prosjektet om bistand eller full opplæringspakke, dvs. grunnopplæring for ansatte og BDM-lederopplæring. Pr. i dag er det gjort konkrete avtaler med 2 av deltagerne - UIT og HINT. Opplæring av 45 ledere ved UIT har allerede funnet sted okt Og HINT står for tur i slutten av nov Prosjektet vil ha god kapasitet til å bidra på dette området ved alle virksomhetene, så det vil bli fulgt opp. 5. Kapasitetsevaluering evt. opptak av flere deltagere Vi vil ha kapasitet ennå til 1 2 flere deltakere i prosjektet om det er flere som ønsker å være med, noe avhengig av størrelse/status og behov for støtte. HIST/HINT er kommet såpass langt på anskaffelsesområdet at de bidrar like mye som de trekker på ressurser fra prosjektet 6. Kartlegging av andre nettverk Kartlegging av erfaring fra andre etablerte offentlige innkjøpsnettverk Har hatt kontakt med innkjøpsnettverk i kommunesektoren i Romerike for å innhente erfaringer fra dem samt fra felles innkjøpsordninger i Helse Sør-Øst. En videre kartlegging av andre slike innkjøpsnettverk vil bli fulgt opp. 8

21 7. Økonomi Samlet bevilgning til SAK- prosjektet innkjøp er gitt til UiB og NTNU, som fordeler denne likt ift. fakturering. Ift. forsinket oppstart av prosjektet ble bevilgning på 1,4 mill overført fra 2011 til Supplerende tilskudd på 1 mill. til videreføring av prosjektet er nylig gitt, jfr. KD i brev av NTNU har estimert lønnsutgifter for inntil 60 % av ett årsverk for prosjektleder. I tillegg vil deltagelse fra prosjekteier og fagpersoner på innkjøpsområdet bli belastet etter hvert som behovene oppstår, slik at til sammen er dette estimert til ett årsverk. Men så langt har deltakerne ikke bedt om bistand i denne størrelsen. Vi tror derfor at prosjektet kan ta med ytterligere 1-2 deltakere. Om bakgrunnen for ikke å ta i bruk mer kapasitet fra prosjektet, er mangel på egen kapasitet eller om det kun er oppstart-problemer, er vi usikre på. I tillegg til lønnsbelastning kommer også kostnader til reiseutgifter for samlinger og enkeltreiser, innleie av eksterne ressurser mv. Under henvisning til ovennevnte brev fra KD vil regnskap og rapport for midlene bli sendt inn Oppsummert Vi ser følgende hovedpunkter: Det er fortsatt et klart behov for å jobbe videre med organisering av anskaffelsesområdet hos flere deltagere. Er lederforankringene god nok? Det er et betydelig behov for informasjon og opplæring omkring anskaffelser hos de fleste Få har en god anskaffelsespolicy, som også gjennomføres i praksis Behov for å ta i bruk elektroniske verktøy, KGV / bestillingssystem Store muligheter for å gjøre felles rammeavtaler, evt. benytte felles konkurransegrunnlag Prosjektet har kapasitet for ytterligere deltagere 9

22 Rapport fra arbeid med MNT-SAK. Vi viser til brev av ; Supplerende tilskuddsbrev - Statsbudsjettet Kap. 281 post 78 SAK-prosjekt koordinert av UHR. I tildelingsbrevet er UHR tildelt 2,5 mill. kroner til SAK-prosjekter i MNT-fag. En overordnet prosjektplan ble sendt inn i oktober. Som det fremgår av tildelingsbrevet skal det rapporteres regnskap og fremdrift i forhold til plan innen 15. mars Innen 15. mars 2014 skal det rapporteres på resultater og effekter av tiltakene. Tidsplanen som ble satt opp i overordnet plan var ambisiøs i forhold til at resultater og effekter av tiltakene først skal rapporteres i Tidsplanen er derfor revidert. Prosjektets to deler er, som overordnet plan viste, MNT-SAK rettet mot fagområdet IKT (delprosjekt 1) og mot å styrke realfagsdidaktikk (delprosjekt 2). Arbeidet er forankret i rapportene og oppfølgingen av Forskningsrådets fagevaluering av IKT og Matematikk. Prosessmål for delprosjekt 1 er en felles studieplan for IKT. Effektmål er bedre bruk av læringsressurser. Prosessmål for delprosjekt 2 er anbefalte undervisningsmetoder for grunnkurs i matematikk på universitets- og høgskolenivå. Effektmål er lavere strykprosent i grunnleggende matematikkemner på universitets- og høgskolenivå. To arbeidsgrupper er godt i gang med arbeidet. Det holdes både felles møter, separate møter, og det er lagt opp til arbeid mellom møtene. Etter planen skal det holdes fagmøter og en erfaringskonferanse. Erfaringskonferansen planlegges i løpet av sommeren Deretter vil en bred involvering av fagpersoner være nødvendig for å oppnå resultater og effekter av identifiserte tiltak. Dette er imidlertid utsatt til lenger ut i prosessen. Representantene for de involverte fagmiljøene som deltar i prosjektet har gjennom fire møter oppnådd et godt samarbeid, men forankringen i fagmiljøene vil bli tidkrevende. Arbeidsgruppene er nå aktive med kartlegging av IKT-utdanning på universitetsnivå i Norge og identifisering av fellestrekk/forskjeller, og med kartlegging av dagens praksis mht. undervisningsformer i matematikk og realfag, og utfordringer i overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning. Dette er gjort pr. 15.3: Innledende felles møte for de to delprosjektene (Gardermoen, ) Møte i delprosjekt 2 (Drammen vgs, ) Møte i delprosjekt 1 (Universitetet i Oslo, ) Møte i delprosjekt 2 og studietur (Loughborough University, England, ) Møte i delprosjekt 1 (Universitetet i Bergen, ) Felles møte for delprosjektene (NTNU, ) I forbindelse med studieturen til Loughborough University deltok to deltakere fra NTNUs program for lærerutdanning. Dette miljøet har ansvar for gjennomføring av kurs i Ingeniørdidaktikk på vegne av NRT. Et viktig resultat i arbeidet så langt er en kartlegging av emnetilbud innenfor IKT på HiN, NTNU, UiA, UiB, UiO, UiS, UiT og UMB. Det er en del overlapp i emnetilbudet, men dersom dette skal benyttes i SAK-sammenheng, har prosjektet avdekket utfordringer knyttet til nasjonal mobilitet. Nasjonal mobilitet er en forutsetning for samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, og opprettholdelse et godt nasjonalt tilbud selv om de enkelte fagmiljøene får en tydeligere profil. For MNT-SAK er overordnede mål arbeidsdeling av

23 spesialiseringen i undervisningstilbudene på master-nivå innenfor MNT-fagene og konsentrasjon av avansert utstyr som brukes i undervisning på master- og ph.d.-nivå og i forskning. De spesialiserte emnene er ofte de ressurskrevende emnene, og en reduksjon av emneporteføljen er viktig for ressursutnyttelse. Mindre fagmiljøer med nisjeutdanninger kan også dra nytte av institusjoner som har kapasitet til større bredde i utdanninger. Enklere mobilitet kan ta ned lengden studentene bruker på studier, ved at de får godkjent emner fra andre institusjoner, og frafall kan reduseres. Å tiltrekke seg studenter på enkeltemner er nyttig også sett i forhold til kvalitetsutvikling. En viktig tilleggsverdi for studentene som skal utdannes til et arbeidsliv er at mobilitet kan gi generisk kompetanse og et menneskelig løft, og bedre forutsetninger for å lykkes profesjonelt. Så langt tyder det på at det er store motkrefter mot nasjonal mobilitet. Systemene ved institusjonene er et hinder for den samfunnsutviklingen som vi allerede ser. Rausheten i anerkjennelse av andre kunne vært bedre. Mange utdanningsløp er lite fleksible. Godkjenningsvurderinger er delvis privatiserte. Nasjonal mobilitet på emnenivå medfører at en institusjon taper studiepoeng på den enkelte studenten, og gjennomføringen, antall produserte studiepoeng for den enkelte student, reduseres. Studenter må betale semesteravgift ved to institusjoner. Oppmelding krever opptak ved den andre institusjonen. Med dagens finansieringsordning for høyere utdanning, er det dessuten ingen direkte insentiver til å redusere emneporteføljen. I forbindelse med videre arbeid med MNT-SAK prosjektet vil vi prøve å få de involverte institusjonene til å kartlegge formelle vanskeligheter ved de respektive fakulteter/avdelinger i dag. Vi ønsker å involvere studieveiledere på fakultetsnivå for å se på lokale regler og identifisere flaskehalser for mobilitet. Både det å sende ut studenter og å motta studenter på nasjonal mobilitet må inngå i vurderingen. Internasjonal mobilitet fungerer i dag bedre. Det oppleves lettere å anerkjenne institusjoner ute. Hjemmeinstitusjonene oppleves mer som konkurrenter. Insentivordninger har vært viktig for utviklingen av internasjonal mobilitet. Dette bør vurderes også for nasjonal mobilitet dersom SAK skal lykkes, samtidig som et bredt tilbud skal gis på landsbasis. Dette er en problemstilling som også er aktuell for andre fagfelt, og problemstillingen har vært fremmet for UHRs Utdanningsutvalget. Effektiv nasjonal mobilitet er en nødvendig forutsetning for å lykkes med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, SAK, innenfor et fagfelt, slik MNT-SAK har som et overordnet mål.

24 Status i forhold til fremdriftsplan for delprosjekt 1: Fase Plan Milepæl Status Kommentar 1 Forprosjekt Valg av to-tre fagområder innenfor MNT som kan egne seg for SAK IKT er valgt. Andre har vært diskutert, men dette er utsatt inntil mer erfaring med IKT er Gjelder f.eks. erfaring i forhold til mobilitet og formelle krav til 2 Pilotprosjekt Planlegging av et samlet, nasjonalt utdanningstilbud innenfor et valgt område. 3 Evaluering av pilotprosjektet Ikke startet 4 Beslutning angående fullt Ikke startet prosjekt oppnådd studiet Arbeidet er i gang Detaljert beskrivelse er gitt i teksten ovenfor Arbeidet med matematikk-didaktikk har i tillegg til prosjektgruppen involvert matematikkstudenter fra UiO innenfor lektorutdanning, en ingeniørstudent fra HiBu og elever ved Drammen vgs. Hensikten var å få erfaring med utfordringer knyttet til overgangen fra vgs til universitetsnivå. Denne problemstillingen ble videre drøftet med Loughborough University, som gjennomfører nasjonale britiske prosjekter for å styrke matematikk-undervisningen i første årskurs på universitetsnivå. Delprosjektet har så langt avdekket at mange, relativt enkle grep kan gjøres for å gi en bedre start på universitetsnivå, som f.eks. å bevisstgjøre studentene på hva selvstudium innebærer (til forskjell fra «fritime» på vgs) og interaktive øvingsopplegg. Status i forhold til fremdriftsplan for delprosjekt 2: Fase Plan Milepæl Status Kommentar 1 Kartlegging Arbeidet er i gang. Erfaring fra studenter ved HiBU og UiO og fra elever ved Drammen vgs. Studietur til England. 2 Tiltak Ikke startet Budsjett og regnskap Det er utarbeidet et notat til deltagerne angående økonomi (Vedlegg: Økonomi i tilknytting til MNT-SAK. Prosjekt , nr ). Av dette fremgår bla. at anslått timeomfang per deltaker i prosjektgruppene er 100 timer. Deltagelse i møtene ses på som faglig aktivitet uten noen form for honorering. For arbeid i tilknytning til møtene refunderes et honorar tilsvarende Statens satser for utvalgshonorering. I tillegg støttes reiser og gjennomføring av fagmøter og konferanse.

25 Delprosjekt 1, arbeidsgruppe Institusjon Representant Innsats Kommentar (timer) NTNU Professor Letizia Jaccheri/ 100 Førsteamanuensis Magnus Jahre UiB Instituttleder Petter Bjørstad 150 UiO Universitetslektor Dag Langmyhr 100 UiT Førsteamanuensis Lars Ailo Bongo 100 HiN Førsteamanuensis Arne Lakså 100 Leder Professor Bjørn Hafskjold 150 Deltagende institusjoner Faglærere 500 Forberedelse og etterarbeid til fagmøter. Utgifter til arrangement. NSO/ 100 Studentrepresentant UHR Seniorrådgiver Mette Mo Jakobsen/ Seniorrådgiver Ole- Bernt Thorvaldsen 400 Kjøpt assistanse 1000 Delprosjekt 2, arbeidsgruppe Institusjon Representant Innsats (timer) NTNU Professor Frode Rønning 50 UiB Prodekan Helge K. Dahle 50 UiO Professor Tom Lindstrøm 50 UiT Førsteamanuensis Anne Fyhn 50 HiN Førstelektor Asbjørn Danielsen 50 HiVe Førsteamanuensis Bjørn Jensen 50 Førsteamanuensis Hans Petter 50 HiG Hornæs/ Høyskolelektor HiBu Dekan Arvid Siqveland 150 Leder Professor Bjørn Hafskjold 80 Deltakende institusjoner NSO/ Studentrepresentant UHR Kommentar Faglærere 270 Forberedelse og etterarbeid til fagmøter. Utgifter til arrangement. 50 Seniorrådgiver Mette Mo Jakobsen/ Seniorrådgiver Ole- Bernt Thorvaldsen 150 Kjøpt assistanse 300 Av de 2,5 mill. som UHR ble tildelt prosjektet gjenstår 2,3 mill. Dette gjenspeiler imidlertid ikke reelle kostnader. Både arbeidsinnsats, studiereise til England, reiser til gjennomførte møter samt innkjøpt assistanse hittil er ikke refundert. Årsaken er at UHR foreløpig ikke har mottatt faktura fra institusjonene. Fagmøter og konferanse er utsatt til senere i prosjektet.

26 Pilotprosjektet: Lederutviklingsprogram for utdanningsledelse NTNU og UHR søkte og fikk i supplerende tilskuddsbrev fra Kunnskapsdepartementet innvilget 0,8 millioner kr av SAK-midler til et pilotprosjekt om utdanningsledelse. NTNU har ansvaret for gjennomføringen av tiltaket i tett dialog med UHRs ansvarlige for lederutvikling. Pilotprosjektet er en oppfølging av en workshop 5. september 2011 og en konferanse september 2012 med temaet utdanningsledelse. Begge tiltakene ble gjennomført som et samarbeid mellom UHR og NTNU på bakgrunn av tildelte SAK-midler fra departementet. Pilotprosjektet om utdanningsledelse er et nasjonalt, samlingsbasert lederutviklingsprogram som har som mål å belyse og arbeide med utfordringene deltakerne står overfor som ledere av utdanningsprogrammer. Programmet skal gi kunnskap om ledelse generelt og fagligadministrativ studieprogramledelse spesielt, og gi innsikt i hvordan man kan sette tydelige mål, motivere dem man jobber sammen med og drive prosesser fremover på en god måte. Deltakerne skal etter endt program sitte igjen med økt bevissthet om og forståelse av hva det innebærer å ha/ta en lederrolle uavhengig av om deres lederrolle har en formell status i organisasjonen. Målgruppen for programmet er først og fremst personer som leder flerårige studieprogrammer. Deltakerne kan ha en formell lederrolle (instituttledere, studieledere) eller en uformell lederrolle (fagpersoner som leder studieprogrammer). Gjennom teori, diskusjon og praktiske øvelser får deltakeren innsikt i og kunnskap om viktige elementer som kjennetegner studieprogramledelse ved universiteter og høgskoler. Arbeidsformen varierer mellom plenumsforedrag, refleksjon og erfaringsutveksling i plenum og i arbeidsgrupper. Programmet gjennomføres med følgende fire samlinger i Trondheim første halvår Samling Tidspunkt Tittel på samlingen Innhold/metode 1.samling februar 2.samling mars Lederrollen Jeg som leder Teori og diskusjon/refleksjon omkring lederrollen med vekt på utdanningsledelse. Hva er spesielt med rollen som studieprogramleder hvilke utfordringer og muligheter har jeg. Teori og diskusjon/refleksjon omkring det personlige i lederrollen og arbeid med personlighetstesten JTI. 3.samling april Kommunikasjon, påvirkning og Noe av særtrekket ved utdanningsledelse er koplingen mellom det faglige og det

27 konflikthåndtering administrative arbeidet. En viktig utfordring som leder blir å kommunisere med og positivt påvirke personer med forskjellige ståsted og interesser, hvor intensjonen med lederskapet er å få alle til å dra i samme retning. Å trene på kommunikasjon og påvirkning blir derfor en viktig del av programmet. 4.samling juni Endringsledelse og ledelse av utdanning Teori og diskusjon/refleksjon knyttet til endring. Hvordan lede endringsprosesser og hva må man spesielt ta hensyn til som studieprogramleder? Det kom inn over 100 søknader fra mer enn 30 institusjoner til de 30 plassene som det var kalkulert med. Deltakerne ble utvalgt under hensyntaken til lederrolle, fagmiljø, institusjonstype, geografi og kjønn. Første samling ble i samsvar med planen gjennomført februar dette år. De øvrige tre samlingene vil også gjennomføres planmessig. Regnskap følger når pilotprosjektet er avsluttet Initiativet fra UHR om utdanningsledelse har vakt stor interesse blant UHRs medlemsinstitusjoner. Workshopen og konferansen var fulltegnet, og søkningen til pilotprosjektet var overveldende stor. UHR i samarbeid med NTNU mener å ha avdekket et stort lederutviklingsbehov innen utdanningsledelse, og vi ønsker å følge opp satsningen for å imøtekomme behov i sektoren.

28 Budsjett for pilotprosjektet: Lederutviklingsprogram for utdanningsledelse Planlegging i forkant av pilotprogram samling. Fratrekk festmiddag. Utgifter Honorar eksterne konsulenter (gjennomføring/forberedelser/møter) Overnatting og reise tre konsulenter Overnatting/helpensjon/middag (NTNU ressurs) Rekvisita (gjelder kun 1.samling) samling. Fratrekk festmiddag og rekvisita. Utgifter Honorar eksterne konsulenter (gjennomføring/forberedelser/møter) Overnatting og reise tre konsulenter Overnatting/helpensjon/middag (NTNU ressurs) samling. Fratrekk festmiddag og rekvisita. Utgifter Honorar eksterne konsulenter (gjennomføring/forberedelser/møter) Overnatting og reise tre konsulenter Overnatting/helpensjon/middag (NTNU ressurs) samling. Fratrekk rekvisita. Utgifter Honorar eksterne konsulenter (gjennomføring/forberedelser/møter) Overnatting og reise tre konsulenter Overnatting/helpensjon/middag (NTNU ressurs) Festmiddag (gjelder kun siste samling) SUM TOTALT