Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat

Transkript

1 Orientering Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat Bakgrunn Programmet Nasjonal satsing på infrastruktur etterfølger programmet Avansert utstyr (AVIT) som hadde budsjettrammer som varierte fra år til år, fra 0 til 200 millioner kroner. AVIT var rettet mot universitetene med en pro rata tildeling til hvert enkelt universitet ( UiB fikk årlig ca. 17 % av tilgjengelig budsjettramme). Søknadsrunden til AVIT var todelt med en første frist 15 juni for forskere/institutter og en siste frist medio september. I forkant av 15 juni-fristen foretok de fleste fakultetene en intern prioritering av sine søknader slik at bare søknader prioritert av eget fakultet ble sendt Forskningsrådet. Fakultetene sendte samtidig sine lister med utstyrsprioriteringer til Forskningsavdelingen. Forskningsavdelingen utarbeidet deretter på vegne av universitetsledelsen et utkast til prioritering der det var foretatt en avveining av søknadene fra de enkelte fakultetene. Utkast til prioritering fra UiB ble lagt frem for drøfting og godkjenning i et eget møte med dekanene før endelig søknad ble sendt Forskningsrådet til fristen i september. Som en forsøksordning ble forslaget i 2006/2007 lagt frem for Forskningsutvalget, i 2008 var det ikke avsatt midler til fordeling i AVIT. Etterfølgeren til AVIT, Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur har første året lyst ut midler til 4 tiltak: Avansert utstyr (2-30 millioner kr); einfra (2-200 millioner kr; Databaser og samlinger (2-200 millioner kr); og Storskala infrastruktur ( millioner kr). I tillegg kommer samordning av nasjonale prioriteringer med ESFRI med løpende søknadsfrist. Utlysningen var rettet både mot UoH- sektor og Institutt-sektor, inkludert forskningsselskaper med offentlig eierskap. Samlet budsjettramme vil være 400 millioner kr i 2009, deretter 200 milioner kr årlig. Det ble gjort følgende endringer fra søknadsprosedyren til AVIT med tilleggskriterier: Tildelinger fra Forskningsrådet vil bli rettet mot infrastruktur av nasjonal karakter Relevans i forhold til tematiske føringer i forskningsmeldingene Forankring i institusjonenes egne strategiplaner Bevilgninger gitt gjennom Forskningsrådet skal gi merverdi ved å etablere en konkurransearena der kvalitet sikres gjennom et søknadsbasert system Den prosentvise tildelingsnøkkelen som hittil har vært brukt ved fordeling av midler til avansert vitenskapelig utstyr fjernes Det skal ikke sendes inn søknader direkte fra forskere og enkeltinstitutter til Forskningsrådet. Hver institusjon skal sende inn prioritert liste med søknader innen hvert tema.

2 Det ble satt opp en rekke frister for innsending av søknader: 20. februar 2009:Skisser alle tiltak 22. april 2009: Fulle søknader Avansert utstyr; einfra; Databaser og samlinger - fulle søknader trinn 1; og forprosjekter Databaser og samlinger. 4. juni 2009: Storskala-trinn 1 og forsprosjekter 14. oktober 2009; Databaser og samlinger-hovedprosjekter trinn 2. Det kom inn 421 skisser til fristen 20. februar Etter at Forskningsrådet i tilbakemelding ba institusjonene redusere antallet, kom det inn 258 søknader til fristene i april og juni 2009, med en samlet budsjettramme på 6639 millioner kr. Søknadene har vært gjennom en omfattende evaluering i ekspertpaneler før administrativ innstilling. (eget notat fra Forskningsrådet om prosedyre). Behandling av søknader fra UiB Behandling av søknader fra UiB til Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur har i store trekk fulgt opplegget for behandling av søknader til AVIT. FA sendte melding til fakultetene med forslag til intern prosedyre og frister for behandling og prioritering av søknader. Forslaget som ble godkjent av fakultetene kan kort oppsummeres slik: Instituttene sender inn skisser til fristen 20. februar Fakultetene prioriterer de innsendte skissene slik at bare prioriterte skisser utarbeides til fulle søknader. Fakultetenes prioriteringer innen hvert tiltak samordnes av FA som utarbeider et utkast til UiBs prioritering, for behandling i eget møte mellom ledelsen for de enkelte fakultetene og universitetsledelsen Rektor oversender i eget brev UiBs prioritering Tildelinger 2009 til Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur status Bevilgninger til de 6 universitetene utgjør i denne omgang ca millioner kr, av en total tildeling på 181 millioner kr. I instituttsektoren er SINTEF vinneren med tildelinger på samlet ca. 40 millioner kr. UiB har så langt fått innvilget midler fra 3 søknader inkludert midler via samarbeidsprosjekter, med et samlet beløp, på millioner kr. Dette beløpet kan bli noe høyere når vi har full oversikt over budsjettene for innvilgete søknader der vi er oppført som samarbeidspartner.

3 I tillegg er 3 miljøer i Bergensregionen invitert til å sende trinn 2 søknader til fristen 14.oktober 2009 til Databaser og samlinger (MOFA, HI og NERSC). Det tas forbehold over at det så langt ikke foreligger en fullstendig oversikt over budsjettene for tildelte prosjekter med flere partnere, slik at tildelingen til universitetene samlet antagelig er noe høyere enn det som er tatt med i denne oversikten. To FUGE-teknologiplattformer er innvilget støtte under Avansert utstyr: BioHealth Norway (FHI) med 19 millioner kr, og High throughput sequencing (UiO) med 24 millioner kr. Det overraskende for UiB er at einfra søknaden fra CBU ikke ble innvilget da dette en søknad fra et miljø med glimrende evalueringer, om helt nødvendig infrastruktur for en rekke prosjekter både i biomedisin og biologi inklusive genomprosjektene på laks og torsk som er i gang eller under oppstart. Det var mindre overraskende at NFR falt ned på High Throughput sequencing fasiliteten ved UiO Det gjenstår til fordeling 219 millioner kr av rammen for Fullstendig oversikt over tildelinger ligger på Forskningsrådets hjemmeside. Tabell I. Tildelinger til universitetene i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur foreløpig oversikt egne søknad er invilget beløp via samarbeid (1) beløp total NTNU UiB UiO UMB 3 0 UiTØ UiS Merknader AVIT var rimelig forutsigbart sett fra institusjonene (med unntak av årlig budsjettramme) slik at: Forskningsrådet aksepterte institusjonens prioritering. UiB brukte innsendt prioritering til fordeling av eventuelle egne avsetninger til avansert utstyr. Prosessen ga instituttene/søkerne en forutsigbarhet på når en kunne vente å få innfridd sine søknader, med forbehold om at fakultetene opprettholdt sine prioriteringer fra det ene året til det neste, og samlet budsjettramme til formålet fra NFR og UiB. Det var enkelt å koble prioriteringer av utstyr og UiBs strategiplan/strategiske avsetninger.

4 En foreløpig vurdering av prosessen for søknader, evaluering og tildeling av midler i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur reiser noen viktige og nye problemstillinger for UiB knyttet til UiBs strategiarbeid og autonomi som forskningsinstitusjon. Prioritering av søknader: Det har vært vanskelig å holde en samlet oversikt over egne søknader, søknader som medlem i konsortier, søknader der det er sendt støttebrev, og søknader der UiB/institusjonene har eierskap gjennom egne aksjeselskap eller stiftelser. Dette har gjort det vanskelig å få til en samlet prioritering av infrastruktursøknader som kan ha betydning for UiBs forskningsvirksomhet UiB har i denne omgang valgt å la Unifob AS foreta sine egne prioriteringer knyttet til søknader fra sentre organisert i Unifob. I denne runden kommer ca. 10 millioner kr til miljøer ved UiB via Uninett Sigma AS uten at denne ressursbruken er vurdert opp mot andre behov ved UiB. Søknaden fra Uninett Sigma AS får støtte i direkte konkurranse med UiBs topp-prioritet i einfra som er et utbygget nasjonalt samarbeid mellom fire universiteter om bioinformatikk. Konsortiet har vært evaluert som FUGEplattform med topp resultat, og er aktuell som norsk node i Elixir/ESFRI. Politiske vurderinger i den administrative sluttbehandlingen i Forskningsrådet synes å være tillagt større vekt enn faglig evaluering og institusjonenes egne prioriteringer. Det liten sammenheng mellom å be institusjonene foreta en egen prioritering basert på nasjonalt samarbeid og egen forskningsstrategi, for deretter velge ut for tildeling en av de lavest prioriterte søknadene. (Tildeling avansert utstyr UiB. Tildeling til UIBs prioritet nr.7 av 8. Research Infrastructure for High Precision Paleoecological Analyses). Spørsmålet kan reises om det i slike tilfeller burde være en dialog mellom søker og NFR slik at blir anledning til å drøfte en eventuell justering av institusjonelle prioriteringer, eventuelt samarbeid om ressursbruk, før endelig vedtak om tildeling En foreløpig vurdering kan bli at prosessen i Forskningsrådet kan undergrave institusjonenes eget strategiarbeid. Det må i alle fall stilles krav til dialog og samordning slik at institusjonenes egne prioriteringer blir tillagt vekt. Søknadsvolum og sluttresultat: Sett fra universitetene synes det å være liten sammenheng mellom det arbeidet som legges ned i søknadsarbeid og evaluering og endelig utbytte/volum på tildelinger. Ser en på den foreløpige tildelingen på ca. 96 millioner kr til universitetene, er dette under halvparten av tildelingene i 2007 til

5 AVIT, og et mindre målrettet resultat i forhold til UiBs/institusjonenes egne langsiktige prioriteringer. Samtidig kan det se ut som volumet på søknadsmassen/antall søkere har vanskeliggjort/utelukket en fornuftig og nødvendig dialog mellom Forskningsrådet og søkerne for å komme frem til et best mulig resultat i forhold til kriteriene i utlysningen av programmet. En foreløpig vurdering kan bli at søknadsmengden må reduseres enten ved å redusere antatt søkere, snevre inn tematisk, eller slik at søkerne må foreta en strengere prioritering (tak på antall søknader fra hver søker), slik at det blir et bedre samsvar mellom søkernes strategiplaner og målene for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. IL