Utdanningsledelse og universitetspedagogenes rolle

Transkript

1 Utdanningsledelse og universitetspedagogenes rolle Uh ped ne2verk 10.Desember 2012 Marte B. Johansen Prorektor for utdanning, Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning

2 Utdanningsledelse i høyere utdanning For min del: sa2 på dagsorden av prorektor for utdanning, NTNU Berit Kjeldstad Tema på ledersamling NTNU i 2009 Tema på Svalbardkonferansen 2011 Tema på NOKUT konferansen i 2012 Tema på Utdanningsledelse i høyere utdanning, september 2012 Oppre2et et utviklingsprogram for utdanningsledelse (NTNU og UHR, sak midler)

3 Høyere utdanning FOU Utdanning

4 Utdanningsledelse på mange nivå Rektor/prorektor Dekan/prodekan InsTtu2leder/nestleder Studieleder Studiedirektør Seksjonsleder Studieprogramleder Emneansvarlig Leder av linje/profil Faglærer Studentassistent emester 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 10 Vår Masteroppgave 9 Høst Komplementært 8 Vår Eksperter i team Ingeniør fra annen studieretning 7 Høst Studieretnings- 6 Vår Regulerings- teknikk Komplementært Studieretnings- Fordypning og prosjekt Studieretnings- Studieretnings- Studieretnings- 5 Høst MatemaTkk 4N Teknologiledelse Studieretnings- Studieretnings- Studieretnings- Energi og prosess Produksjons- og dri_steknikk 4 Vår StaTsTkk Fluidmekanikk Materialteknikk Produktutvikling 3 Høst MatemaTkk 3 Mekanikk 2 Fysikk Termodynamikk 1 2 Vår MatemaTkk 2 Mekanikk 1 Kjemi Produksjonstekn. 1 Høst MatemaTkk 1 IT grunnkurs Exphil Produkt- modellering

5 Utdanningsledelse Må kny2es Tl: forutsetningene/rammene og målet for virksomheten. Må kan vite noe om hva utdanningskvalitet er, og hva som bidrar Tl utdanningskvalitet i høyere utdanning for å være leder for hele, eller deler av virksomheten der?

6 Forutsetninger/rammer: Hva kjennetegner området? Statusforskjell FOU og utdanning Forskningskompetanse som kvalifiserer Tl arbeid i sektoren, fag og forskningskompetansen er svært høy Forskri_ om anse2else og opprykk i undervisnings- og forskerstllinger: Kravet er det samme for alle stllingstyper: «Dokumentert relevant prak0sk- pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.»

7 Forutsetninger/rammer: Hva kjennetegner området? Endrete forutsetninger de siste årene: Økende studen2all (1999: 24865, 2012: førstegangsregistrerte studenter) Press på ressursene (1999: , 2012: Tlsa2e Tl sammen i insttusjonene) Stor forskjell mellom insttusjonene på antall studenter per vitenskapelig ansa2 Kvalitetsreformen med økte krav om oppfølging av studentene, ny organisering av studieprogram Ny finansieringsmodell kny2et Tl produksjon Økte krav Tl internasjonalisering Fokus på kvalitetssikring og kvalitetssystemer på utdanningssiden Stor teknologiutvikling Kvalifikasjonsrammeverket med fokus på læringsutby2e

8 Forutsetninger/rammer: Hva kjennetegner området Kan være uklare roller, ansvar og linjer, spesielt på utdanningssiden Stor grad av autonomi Ulike forutsetninger for å dekke kravet om fou- basert utdanning i sektoren Programdesign, vurderingsformer og pedagogisk Tlre2elegging av studiet vurderes ikke som spesielt viktg av de vitenskapelig Tlsa2e Utdanningsområdet har vekt på minimumsstandarder Pedagogiske evner anses som en personlig egenskap som man har eller ikke har

9 Målet: Utdanningskvalitet At de som er sa2 Tl å undervise har riktg kompetanse for jobben de skal gjøre Tl enhver Td? (faglig og pedagogisk) Kobling mellom fou og utdanning At virksomheten vil være og er i utvikling, lærer av feil og utlstrekkelighet, er innovatv og undersøkende? Kan begrunne egen/insttusjonens pedagogiske praksis At studentene lærer det vi har tenkt at de skal gjøre? (og at de er i stand Tl å utvikle seg videre?) At lederne kan legge Tl re2e for, og inspirere Tl at det over skjer?

10 Utdanningsledelse Endringene de siste årene, situasjonen i sektoren og målene for virksomheten får konsekvenser for hvordan vi diskuterer utdanningsledelse.

11 Utdanningsledelse Ueordringen slik jeg ser det: For liten kompetanse om læring og utdanningskvalitet i sektoren i dag De2e får føringer for hvordan man må jobbe med utdanningsledelse Hadde kompetansen vært høy, ville lederoppgaven og Tlnærmingen Tl den vært en annen Kan lære en del av skoleledelsesmiljøene, men er mange ulike forutsetninger

12 Utviklingsprogrammet for utdanningsledelse NTNU/UHR Målsefngen med programmet er å belyse og arbeide med ueordringer deltakerne står overfor i ledelse av utdanningsprogrammer. Lederutviklingsprogrammet skal gi kunnskap om ledelse generelt og faglig- administratv studieprogramledelse spesielt, og gi innsikt i hvordan man kan se2e tydelige mål, motvere de man jobber sammen med og drive prosesser fremover på en god måte. Deltakerne skal e2er endt program si2e igjen med økt bevissthet om og forståelse av hva det innebærer å ha/ta en lederrolle uavhengig av om deres lederrolle har en formell status i organisasjonen.

13 Utviklingsprogrammet Samling Tidspunkt Ti?el på samlingen Innhold/metode 1. samling februar Lederrollen Teori og diskusjon/refleksjon omkring lederrollen med vekt på utdanningsledelse. Hva er spesielt med rollen som studieprogramleder hvilke ueordringer og muligheter har jeg. 2. samling mars J eg som leder Teori og diskusjon/refleksjon omkring det personlige i lederrollen og arbeid med personlighetstesten JTI. 3. samling april Kommunikasjon, påvirkning og konflikthåndtering Noe av særtrekket ved utdanningsledelse er koplingen mellom det faglige og det administratve arbeidet. En viktg ueordring som leder blir å kommunisere med og positvt påvirke personer med forskjellige ståsted og interesser, hvor intensjonen med lederskapet er å få alle Tl å dra i samme retning. Å trene på kommunikasjon og påvirkning blir derfor en viktg del av programmet. 4. samling juni Endringsledelse og ledelse av utdanning Teori og diskusjon/refleksjon kny2et Tl endring. Hvordan lede endringsprosesser og hva må man spesielt ta hensyn Tl som studieprogramleder?

14 Så Alt de2e er viktg, men har hovedsakelig fokus på ledelse og ikke innholdskomponenten (utdanningskvalitet) Dekker deler av ueordringene Behov for at vi bidrar, vår kompetanse trengs Bør ikke overlate området Tl ledelsesfolkene alene MEN; må passe oss for å kun peke på hva som blir gjort feil av de som tross alt tar et initatv og gjør noe. Stø2e, veilede og være Tlstede og bidra på de aktuelle arenaene hvis det er mulig.

15 Neste dagene Vise bredden Se eksempler på hva som foregår rundt på insttusjonene Erfaringer Diskutere hva som er ueordringene og hvordan vi kan bidra