SAK I HUMANIORA : ERFARINGER OG ANBEFALINGER
|
|
- Ida Corneliussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAK I HUMANIORA : ERFARINGER OG ANBEFALINGER S A K = S A M A R B E I D, A R B E I D S D E L I N G O G K O N S E N T R A S J O N F O R M Å L Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora har drevet en rekke SAK-prosjekter i årene Notatet oppsummer kort historikk og bakgrunn for disse prosjektene, samt de viktigste erfaringene. Notatet er diskutert og vedtatt på nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag 7. mai N A S J O N A L S A M O R D N I N G I H U M A N I O R A F Ø R S A K Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora («Fakultetsmøtet») er et samarbeidsorgan for de humanistiske fakultetene ved norske universiteter. De nasjonale fakultetsmøtene er fagstrategiske enheter etablert som samarbeidsorganer for fakulteter og tilsvarende enheter ved Universitets- og høgskolerådets (UHRs) medlemsinstitusjoner. Fakultetsmøtene skal samordne og styrke høyere utdanning og forskning og er av UHR gitt i mandat å: «[ ] VURDERE BEHOVENE FOR OG TA INITIATIV TIL NASJONAL SAMORDNING OG UTVIKLING AV UNDERVISNING, FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID I EKSISTERENDE OG NYE STUDIER FOR Å SIKRE ET FELLES OG TILSTREKKELIG HØYT NASJONALT OG INTERNASJONALT NIVÅ INNEN SINE FAGOMRÅDER.» (MANDAT OG RETNINGSLINJER VEDTATT AV UHRS STYRE ) Dette tilsier at Det nasjonale fakultetsmøtet for humanistiske fag både kan og skal ha en aktiv og strategisk rolle. Arbeid for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon hører til Fakultetsmøtets ansvarsområde og har vært en del av arbeidet også før den KD-initierte SAK-prosessen startet. Noe arbeidsdeling og konsentrasjon var allerede oppnådd gjennom SAK-lignende prosesser, bla. ved at faget konservering var lagt til UiO, Universitetet i Oslo, swahili ble lagt til NTNU og UiT tok nasjonalt ansvar for finsk. Den politiske begrunnelsen for prosessene både før og etter SAK var problemene knyttet til forvaltning av den brede og fragmenterte fagporteføljen innenfor 1
2 Humaniora, samt ønsket om å sikre en ansvarlig og framtidsrettet forvaltning av porteføljen. Det knyttet seg bekymring til at fagtilbud ble avviklet ved flere læresteder pga. manglende rekruttering og finansiering, uten at det ble ført en samlet diskusjon nasjonalt om konsekvensene av nedleggelsene. S A K - P R O S E S S E N E I H U M A N I O R A I budsjettet for 2010 opprettet Kunnskapsdepartementet (KD) satsningen Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Bakgrunnen var blant annet rapporten fra Stjernø-utvalget som avga innstilling i Det regjeringsoppnevnte utvalget foreslo en rekke sammenslåinger i sektoren. Regjeringen valgte å ikke følge anbefalingene og la isteden opp til en frivillighetslinje, der midler ble utdelt for å stimulere samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. SAK sammenfalt med et generelt fokus på å motvirke fragmentering blant ledelse og styrer innen høyere utdanning. Det pågikk samtidig nordiske og internasjonale prosesser med samme formål. I Danmark og Sverige har prosessene i større grad vært styrt ovenfra, og både i Sverige og Danmark gis enkelte universiteter direkte offentlige tilskudd til å opprettholde mindre språkfag. Fakultetsmøtet tok initiativ til å søke om SAK-midler til å støtte prosjekter for økt samarbeid mellom landets humanistiske miljøer. Søknaden til KD tok utgangspunkt i den nasjonale strategien for humanistisk forskning (Norges forskningsråd, 2008). Den nasjonale strategien anbefalte en kartlegging av de små fagene og å utarbeide en nasjonal plan. Det såkalte «småfagspunktet» i planen lød slik: «DE HUMANISTISKE FAGMILJØENE BØR GJENNOMFØRE EN KARTLEGGING AV SMÅ FAG OG UT FRA DENNE LAGE EN NASJONAL PLAN MED TILTAK FOR RESSURS- OG ARBEIDSDELING». (NORGES FORSKNINGSRÅD, 2008.) Fakultetsmøtet valgte å endre oppdraget fra å se på små fag til å se på utsatte fag, fordi små fag som er riktig dimensjonert i forhold til studenttall ikke nødvendigvis er sårbare. Fakultetsmøtet skisserte en del tiltak og virkemidler for å oppnå mer samarbeid, og ønsket en aktiv rolle knyttet til SAK-prosessen. Fakultetsmøtet ble tildelt 1.5 millioner til SAK fra KD høsten 2010 og midlene ble så utlyst på institusjonene. Det kunne søkes om midler til faglig utviklingsarbeid, administrasjon, utredninger, samarbeidsmøter og aktivitet med mål om å bidra til faglig arbeidsdeling og konsentrasjon innenfor de ovennevnte fagområdene. Midlene ble utlyst i tråd med departementets frivillighetsprinsipp, men enkelte fagmiljøer ble særlig oppfordret til å søke (store europeiske språk i nedgang, klassiske fag, ex.phil. og teatervitenskap). Det ble gitt midler til 6 større nasjonale prosjekter og 3 mindre prosjekter i 2010, med en tilleggstildeling i
3 I 2012 tildelte departementet ytterligere 3 millioner til SAK-prosjekter i humanistiske fag. Midlene ble lyst ut i to runder i 2012 og Til sammen ble det fordelt midler til 12 prosjekter. For en mer utførlig beskrivelse av prosjektene, se også vedlagte prosjektoversikt. M Å L S E T N I N G Målsetningen for Fakultetsmøtet har hele tiden vært at samarbeid skal lede til kvalitetsheving og bedret ressursutnyttelse. Fakultetsmøtet har presisert at SAKprosessen skal: Gi til høyere kvalitet og bedre læringsmiljø gjennom å skape større miljøer. Hindre vilkårlige nedleggelser og sikre en ansvarlig nasjonal forvaltning av fagporteføljen. Gi bedre utnyttelse av begrensede ressurser. Ikke bare stimulere til samarbeid, men også til arbeidsdeling og konsentrasjon. Gi langsiktige effekter i form av sterkere fagmiljøer og mer stabile samarbeidsrelasjoner mellom institusjonene. Bidra til innovasjon og fornyelse av humanistiske fag, ved f.eks. nettressurser, forbedrede arenaer for fleksibel læring, arenaer for erfaringsutveksling og innovasjon. Midler er gitt både til prosjekter med flere nasjonale partnere og til institusjoner som har ønsket å etablere nordisk samarbeid (sistnevnte gjelder særlig innenfor språkfagene). E R F A R I N G E R M E D S A K - P R O S J E K T E N E Prosjektrapporter og tilbakemeldinger fra fakultetene gir et generelt inntrykk av at arbeidet med SAK har vært positivt for samarbeid mellom institusjoner nasjonalt. Det er oppnådd konkrete resultater på flere områder. Samtidig har hindringer mot samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon blitt tydeligere enn før. Etter tre runder med tildelinger, samt suppleringstildeling, og et antall gjennomførte og påbegynte prosjekter, har Fakultetsmøtet gjort seg en rekke konkrete erfaringer med virkemidler og metode for SAK-prosjekter. Vi oppsummerer disse i elleve punkter nedenfor. Se også eget vedlegg med kort oversikt over alle prosjektene som har mottatt støtte. 1. S A M A R B E I D E N K L E R E E N N A R B E I D S D E L I N G O G K O N S E N T R A S J O N SAK-prosjektene har vist at det er relativt lett å få til samarbeid mellom institusjonene. Dette gjelder både for de norske og de nordiske initiativene. Mange prosjekter har også bestått av kartleggingsarbeid og dialog, som kan danne grunnlag for utvikling av et framtidig samarbeid. Det har ikke vært like enkelt å oppnå konsentrasjon. Samtidig skjer det strukturelle endringer i sektoren som fører til konsentrasjon, lokalt prioriteringsarbeid løper parallelt med det nasjonale og det er vanskelig å skille de ulike prosessene fra hverandre. 3
4 Den største hindringen for å få til arbeidsdeling og konsentrasjon har ligget i at de deltakende institusjonene er autonome, og reelt befinner seg i et konkurranseforhold der de kjemper om noen de samme ressursene og studentene. 2. S A M A R B E I D S A V T A L E R E R E T E G N E T V I R K E M I D D E L Et viktig funn ved arbeidet med SAK er at institusjonsavtaler, som er helt vanlig ved samarbeid med internasjonale institusjoner, har vært veldig lite vanlig nasjonalt. Fakultetsmøtet valgte å bruke internasjonale samarbeidsavtaler, et system som fungerer godt i internasjonalt samarbeid, som modell for nasjonale avtaler. Flere av SAK-prosjektene har ført fram til konkrete samarbeidsavtaler. 3. B I L A T E R A L T S A M A R B E I D H A R S T Ø R R E M U L I G H E T E R T I L Å L Y K K E S Ved oppstarten hadde Fakultetsmøtet et ønske om å ha med flest mulig deltakerinstitusjoner i de nasjonale SAK-prosjektene. Etter hvert har det vist seg at mer spissede prosjekter fungerer bedre. Det er enklere å initiere samarbeid mellom to parter. Bilaterale prosjekter er mer tilpasset partenes konkrete interesser, og ønsket om å lykkes vil være større. En partner som er lokket med, men som ikke er motivert for samarbeid, kan forpurre hele prosjektet. 4. F O R S K N I N G S S A M A R B E I D E R ET G O D T G R U N N L A G FO R U N D E R V I S N I N G S S A M A R B E I D SAK-prosjekter som bygger på eksisterende forskningssamarbeid, fungerer bedre enn prosjekter der partene ikke kan bygge på tidligere samarbeidserfaringer. Det er naturlig nok også større sjanse for å lykkes med å etablere et samarbeid der det ikke er en konkurransesituasjon mellom institusjonene eller kryssende interesser. Ut fra dette kan nordiske prosjekter ha minst like gode forutsetninger for å lykkes som nasjonale prosjekter. 5. A D M I N I S T R A T I V T S A M A R B E I D E R V I K T I G F O R Å L Y K K E S En klar konklusjon basert på erfaringene med SAK-prosjekter er at administrativt samarbeid er en forutsetning for å lykkes. SAK-prosjektene har vært faglig ledet og drevet, men mer av samarbeidet bør forankres også på operativt nivå. Studieadministrasjonene på instituttnivå bør ha en mer aktiv rolle i SAK-prosjektene. Opprettelsen av det nasjonale studieutvalget 1 har vært ett virkemiddel for å utvikle det nasjonale samarbeidet og knytte det tettere til det administrative nivået. Fakultetsdirektørene har også styrket sitt nettverk i perioden. 1 Nasjonalt studieutvalg ble opprettet av nasjonalt fakultetsmøte i Utvalget består av studiedekaner og øverste administrative studieansvarlige ved de institusjonene som tilbyr lektorutdanning, samt studentrepresentanter. Utvalgtes mandat er gitt av fakultetsmøtet. 4
5 6. I N S T I T U S J O N E L L F O R A N K R I N G E R E N S T O R U T F O R D R I N G Det trengs et kontinuerlig strategisk og operativt oppmerksomhet for å lykkes med SAK-prosjekter. Dette har vært svart vanskelig å få til, på tross av at Fakultetsmøtet har hatt stort fokus på dette. I handlingsplan for oppfølging av SAK-prosjekter var tiltak 1 å sikre institusjonell forankring ved kontaktpersoner med oppfølgingsansvar ved hver institusjon, orientering på fakultetenes ledermøter og i fakultetstyrer. Fakultetsmøtet har forsøkt både å involvere dekaner, studiedekaner og instituttledere mellom møtene. Det har vist seg å være til dels for lite kommunikasjon om SAK-prosjekter mellom personer i disse rollene på det enkelte lærested. Mange SAK-prosjekter har vært preget av skippertaksmentalitet, og har ikke blitt integrert i den enkelte ledergruppes konkret ansvarsområde. Dette på tross av at institusjonene selv har søkt om og mottatt midler til å drive prosjektene. Det har også vært lite konkret oppfølging fra rektor- og institusjonsnivå på tross av at dette er strategisk viktige prosesser. 7. U L I K S T U D I E O R G A N I S E R I N G E R E N H I N D R I N G Ulik organisering av studier, ulik emnestørrelse ved institusjonene har i flere tilfeller gjort samarbeid og arbeidsdeling vanskelig i praksis, selv der motivasjon og ønske om samarbeid har vært til stede. 8. N A S J O N A L T F A K U L T E T S M Ø T E E R E T K O N S E N S U S O R G A N O G K A N I K K E «S K J Æ R E G J E N N O M» Fakultetsmøtet er et konsensusorgan og har dermed begrenset gjennomslagskraft i kontroversielle saker, saker som bl.a. arbeidsdeling og konsentrasjon, med betydning for institusjonenes ressursforvaltning og prioritering. Det er gjort et stort arbeid de siste årene for å styrke linjeorganiseringen på lærestedene. Dette krever sterkere virkemidler for å få til prosjekter som går på tvers av linja. For å kunne nå de ambisiøse målene med SAK-prosessen kreves det strukturelle grep og et sterkere trykk fra institusjons- og departementsnivå. 9. F A G R Å D E N E F U N G E R E R I K K E S T R A T E G I S K Fagrådene er gjennom UHRs retningslinjer gitt strategiske oppgaver, bl.a. knyttet til nasjonal samordning og koordinering av fag. Fakultetsmøtets erfaring er at det har vært vanskelig å få fagrådene involvert i SAK-prosessene på en konstruktiv måte. Med etter hvert mange store og faglig sammensatte institutter, er kontakten mellom de som sitter i fagrådene og instituttene de representerer blitt svakere. Fagrådenes medlemmer befinner seg ofte langt fra instituttenes besluttende organer. Fagrådene oppleves som tømt for strategiske oppgaver og lite egnet for å bidra til utvikling av forpliktende samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. 5
6 1 0. R E E L L K O N S E N T R A S J O N K R E V E R E N A N N E N O R G A N I S E R I N G O G A N D R E V I R K E M I D L E R Det har vært vanskelig å oppnå konsentrasjon gjennom SAK-prosjekter. Reell faglig konsentrasjon krever langsiktige prosesser, og slike endringer vil kunne være kontroversielle både på den enkelte institusjon og i en nasjonal kontekst. Teatervitenskap er et eksempel der det er oppnådd konsentrasjon, men bak ligger et mangeårig arbeid, med en nasjonal arbeidsgruppe og interne prosesser ved fakultetene. 2 Prosessen har vært svært omstridt, med frykt for tap av kompetanse og usikkerhet om egen arbeidssituasjon, og har fått mye oppmerksomhet utenfra. 11. M A N G L E N D E K O N T I N U I T E T E R E T S T O R T P R O B L E M Vellykkede SAK-prosesser tar lang tid og krever kontinuerlig arbeid over tid. Skifte av ledelse på et nivå kan bidra til at prosjekter stopper helt opp. Det kan virke som det er liten kontinuitet mellom ledergruppene på den enkelte institusjon. SAK-prosjekter som sammenfaller med interne prosesser ved deltakerinstitusjonene vil ha bedre mulighet til å lykkes. Det samme vil gjelde der instituttene/fakultetene gjør SAK-prosjektene til en del av institusjonens egen strategi og agenda, avklarer tydelige ansvarsforhold og involverer den administrative linja på en forpliktende måte. V E I E N V I D E R E Fakultetsmøtet vil måtte fortsette arbeidet med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Basert på erfaringene med SAK-prosjekter må arbeidet framover organiseres på en annen måte med klarere forpliktelser, større tilknytning til Administrasjon, og en sterkere strategisk forankring ved institusjonene. Fakultetsmøtet ber Det nasjonale studieutvalget om å vurdere hvilke typer nye og eksisterende virkemidler som er best egnet for å oppnå større grad av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Blant de verktøy som Fakultetsmøtet ønsker skal undersøkes, er mulighetene for å etablere nasjonale studieprogram som tilbys studenter på flere læresteder i samarbeid mellom en institusjon som tar nasjonalt ansvar og lokalt ansatte andre steder. Formålet med dette vil være å få flere læresteder til å gå sammen for å sikre et robust fagmiljø av høy kvalitet og med sterk forskningsprofil. 2 Arbeidet startet i 2008 og varte fram tom Gjennom fagdimensjoneringsprosesser ved flere institusjoner, ble teatervitenskap identifisert som et utsatt fag. Det ble etablert en nasjonal arbeidsgruppe og gjennomført utredninger og høringer. Saken ble behandlet på flere nivåer både ved UiB og UiO. UiB vedtok å ta nasjonalt ansvar, mens UiO avvikler faget. 6
7 Rapporten er skrevet av sekretariatet for nasjonalt fakultetsmøte og sekretariatet for nasjonalt studieutvalg: Trine Syvertsen, Gro Bjørnerud Mo, Gro E. Smenes, Rasmus G. Andresen. 7
8 SAK-prosjekter Islamstudier (UiO, Uppsala og København), Skal etablere felles nordisk master med oppstart høsten 2014 (med forbehold). Har som mål å få fellesnordisk finansiering. Samarbeid og konsentrasjon og arbeidsdeling (gjennom nyutvikling) Journalistikk (UiO og HiOA), Utvikling av samarbeid om emneportefølje med sikte på arbeidsdeling mellom masterutdanning i journalistikk ved HiOA og UiO. Diskuterer/vurderer avtaleinngåelse. HiOA har opprettet et eget mastertilbud. Arbeidsdeling Klassiske fag/antikken (UiO, NTNU, UiB ), Nasjonale kurs og felles nettressurser. Her er det potensiale til å få til mer. UiT og UiA melder at de kan være aktuelle for deltakelse. Prosjektet har hatt liten framdrift. Behandles videre i nasjonalt studiedekanutvalg. Samarbeid. Logopedi (NTNU, UiA, UiB og UiO+Lund), 2013 (to tidligere prosjekter slått sammen til ett). Skal utrede samarbeid om en felles plattform for en 5-årig logopediutdanning i Norge. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Musikkteknologi (UiO, NTNU, NMH og NOTAM (Norsk senter for teknologi i musikk og kunst). NISS, UiA, UiS, UiB og UiT skal konsulteres), Skal dokumentere nåværende musikkteknologitilbud i Norge og koordinere den framtidige utdanningsaktiviteten. Database med over alle musikkteknologirelaterte studietilbud på høgskole- og universitetsnivå er mer eller mindre ferdigstilt. Rapport fra dagens situasjon over musikkteknologifeltet er under utarbeidelse. Diskusjoner om mer konkret undervisningssamarbeid er igangsatt. Samarbeid og arbeidsdeling. Musikkvitenskap, samarbeidsprosjekt (UiO og NMH), Skal iverksette foreliggende samarbeidsplaner: Samarbeidsavtale er utarbeidet, lederforum er etablert, forskningsprosjekt inkl. EU-søknad om utvikling av felles europeisk forskningsinfrastruktur for digital noteedisjon er initiert, felles ph.d.-utdanning i musikk er etablert med oppstart høst En arbeidsgruppe er nedsatt for å kartlegge muligheter og hindringer for videre studiesamarbeid og kompetanseutveksling. Rapporten er forventet ferdigstilt i februar Samarbeid. Musikkvitenskap i Norge/Norden (UiO, UiB, NTNU og Norges musikkhøgskole (NMH)) Kartlegge og koordinere utdanningstilbudet innen musikkvitenskap i Norge og Norden. Tildeling januar Religionshistorie/-vitenskap (UiO, UiT, UiB og NTNU (+Gøteborg)), Skal utrede samarbeid om faget. Prosjektet har kommet langt i konkretisering av undervisningssamarbeid, trenger nå avtaler på institusjonsnivå(?). Samarbeidet med
9 Gøteborg er satt på vent / GU har til dels falt ut som partner i prosjektet. Gøteborgs kompetanseområder dekkes allerede av de norske deltakerne. Gøteborg er dessuten i ferd med å opprette egen master, mens de norske universitetene som deltar i SAK-samarbeidet, først og fremst var interessert i å utvikle samarbeid på masternivå. Samarbeid. Spansk (UiO og UiA (prosjektansvarlige), UiN, UiT, Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, NTNU, UiB, HiT, HiØ), Kartlegging av dagens tilbud (faktagrunnlag), deretter diskusjon om felles interesseområder for samkjøring av undervisningstilbud. Det er behov for videre finansiering til utvikling av felles ressurser og nasjonalt seminar om vurdering. Arbeidsdeling Tysk og fransk (UiB og NTNU primærdeltakere, UiT, UiA og UiO i delprosjekt om felles kompetanseportal), Inngått prosjektavtale for 5 år f.o.m Nettundervisning har vist seg ressurseffektivt og eksamensresultatene er gode, men det må arbeides videre med enkelte teknisk-administrative og pedagogiske utfordringer. Arbeidsdeling Øst-Asia (hovedsakelig japansk, men også noe kinesisk UiO, UiB, NTNU 1 ), Prosjektet har kommet langt i å konkretisere nasjonalt samarbeid om fjernundervisning i japansk og Japan-kunnskap mellom UiO og UiB. Kinesisk ved UiB står foran nyansettelser, oppstart av nytt program. Rapporten angir dessuten BI som en mulig ny partner for samarbeid om japansk og kinesisk med UiO. Samarbeidet gjelder studentutveksling, men ingen avklaring ennå. Arbeidsdeling Ex.phil. (UiO, UiB, NTNU, UiT), Avsluttet uten avtale. SAK-prosjektet avklarte at det ikke er grunnlag for samarbeid med dagens tradisjonelle undervisningsformer grunnet store innholdsmessige forskjeller i de eksisterende ex.phil.-oppleggene i Norge. Ev. muligheter for samarbeid om undervisning via elektroniske plattformer uavklart. Ikke oppnådd konsentrasjon Italiensk I (UiB, UiO), Avsluttet med samarbeidsavtale om veiledning av masterstudenter fra UiO ved UiB, for 4 år fom. juni Italiensk II (UiO, Helsinki og Aarhus), Skal utrede nordisk samarbeid. Bevilgning forutsetter deltakelse av UiB. Blir ikke gjennomført. (Intensjon om samarbeid om Roma-kurs) Medievitenskap, administrativt samarbeid (UiO m.fl. høyskoler), Avsluttet. Spansk (UiA og HiT), Avsluttet med felles nettilbud til campusstudenter. Sør-Asia (UiO, København, Aarhus, Göteborg og Uppsala), Avsluttet med samarbeidsavtale om felles emner i Sør-Asiastudier med nettundervisning. Teatervitenskap (UiB, UiO, NTNU), Avsluttet. Det er inngått avtale om at UiB tar nasjonalt ansvar. 1 NTNUs institutt for språk og litteratur har ikke kapasitet til deltakelse nå, men ISS /NTNU er aktiv partner.
SAK I HUMANIORA : ERFARINGER OG ANBEFALINGER
SAK I HUMANIORA 2010-2014: ERFARINGER OG ANBEFALINGER SAK = SAMARBEID, ARBEIDSDELING OG KONSENTRASJON FORMÅL Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora har drevet en rekke SAK-prosjekter i årene 2010-2014.
DetaljerRapport fra Nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag om SAKprosjekt i humanistiske fag.
UHR 28. februar 2014 postmottak@uhr.no Rapport fra Nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag om SAKprosjekt i humanistiske fag. Denne rapporten bygger på vår redegjørelse av 12.10.12 med resultatmål
DetaljerOppdrag til UiO, UiB, NTNU og UiT: Innspill til nasjonal/nordisk koordinering av humanistiske fag
Ifølge liste Deres ref Vår ref 16/2145 Dato 22.09.2016 Oppdrag til UiO, UiB, NTNU og UiT: Innspill til nasjonal/nordisk koordinering av humanistiske fag Regjeringen skal som kjent legge frem en stortingsmelding
DetaljerHandlingsplan for NFE samisk
Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 51/16 Møtedato: 5. desember 2016 Notatdato:25. november 2016 Saksbehandler:Jarle
DetaljerDET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG. REFERAT NASJONALT FAKULTETSMØTE 7. mai 2014
DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG REFERAT NASJONALT FAKULTETSMØTE 7. mai 2014 Sted: Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo. Medlemmer: Vår dato: 05.06.2014 - Dekan Margareth Hagen,
DetaljerInternasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12
Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process
DetaljerHandlingsplan for
Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerProsjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15
Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet
DetaljerVidereutvikling av UHR
Videreutvikling av UHR Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag 28. april 2017 Vidar Røeggen Seniorrådgiver UHR Hvorfor videreutvikling av UHR? Ny struktur i UH-sektoren med færre og
DetaljerForskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB
Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning
DetaljerVidereutvikling av Universitets- og høgskolerådet
Videreutvikling av Universitets- og høgskolerådet NFE - HS 4. mai 2017 Generalsekretær Alf Rasmussen Hvorfor videreutvikling av UHR? Ny struktur i UH-sektoren med færre og større institusjoner Kunnskapsdepartementet
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning
DetaljerProfesjonsråd for designutdanning. Reglement
Profesjonsråd for designutdanning Reglement revidert 7. april 2011, oppdatert 28. november 2012 og 14. april 2015 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET REGLEMENT FOR PROFESJONSRÅD FOR DESIGNUTDANNING Fastsatt
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerHIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911
HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke
DetaljerHvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?
Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerTelefaks Tlf:
1 av 2 Det humanistiske fakultet Dato 27.09.2016 Referanse 2015/21165/BROM Møteinnkalling Til: Kopi til: Instituttledermøtet Nestledere, kontorsjefer, seksjonsledere Gjelder: Møteinnkalling til 05.10.2016
DetaljerNTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske
DetaljerHelse- og sosialfagutdanning Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk administrativ utdanning
Fagstrategiske enheter: Mandat og retningslinjer Vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre 17. oktober 2005 Endring vedtatt i møte 31. mai 2006 ( 5, Nasjonale råd) Revidert versjon vedtatt av UHRs
DetaljerKDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR
KDs rolle i SAK-prosesser Sverre Rustad Workshop UHR 02.03.11 Motiver for endring Verden forandrer seg hele tiden status quo er ikke noe alternativ NIFU om HiO/HiAk august 2010: institusjonene ville uansett
DetaljerRift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014
Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene for studieåret 2014-15. Tallene viser at
DetaljerNærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning
DetaljerFagstrategiske enheter: Mandat og retningslinjer
Fagstrategiske enheter: Mandat og retningslinjer Vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre 17. oktober 2005 Endring vedtatt i møte 31. mai 2006 ( 5, Nasjonale råd) Revidert versjon vedtatt av UHRs
DetaljerSamordna opptak 2011 økende interesse for fremmedspråk, men fortsatt få søkere Bakgrunn for notatet Økning for engelsk, fransk, spansk og tysk
Samordna opptak 2011 økende interesse for fremmedspråk, men fortsatt få søkere Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 6/2011 (10.5.2011) v/ Gerard Doetjes Bakgrunn for notatet Samordna opptak
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerGrunnlag for strategiarbeidet
Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det
DetaljerTeatervitenskap Teatervitenskap har ingen avganger i perioden Den samlede staben utgjør 3 stillinger, alle menn.
side 11 av 18 Nordisk Nordisk er et sammensatt fag bestående av de tre studieprogrammene nordisk språk og litteratur, norrøn filologi (master) og norsk som andrespråk (årsenhet). Nordisk har til sammen
DetaljerArbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012
Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,
DetaljerSIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen
SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering
DetaljerOslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi
Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret 67/15 16.12. 2015 Dato: 09.12.2015 Arkivsaksnr: 2015/12606-RAL Prosjekt studieprogramportefølje ved HF: HF 2020 Dokumenter i saken: Fakultetsstyresak
DetaljerProsjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.
Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med
DetaljerStruktur og arkitektur
Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: EL Enhet for lederstøtte Dato: 25.05.2016 Saksnr..: 2016/4546 OLGADJ Høringsuttalelse fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS)
DetaljerArbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009
Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober
DetaljerKHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015
KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015 KHiB styre 29.10.2015 Meld. St. 18 (2014 2015) Melding til Stortinget Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Kvalitetskriterier
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
Detaljer2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv
Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med
DetaljerReglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD)
Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) Reglementet bygger på «Regler for styringsorganene ved fakultetene og instituttene» fastsatt av universitetsstyret 27.09.2018.Reglene tar utgangspunkt
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-2 Møtenr. Møtedato: 03.03.2017 Notatdato: 17.02.2017 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Rasmus
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og
DetaljerHøring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO
Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Pål Kraft, instituttleder Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: SV En organisasjons- og beslutningsstruktur
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-2 Møtenr. 3/2012 Møtedato: 22.06.2012 Notatdato: 12.06.2012 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:
Detaljer1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.
Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerProfesjonsråd for designutdanning
Profesjonsråd for designutdanning Reglement revidert 7. april 2011, oppdatert 28. november 2012 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Reglement for PROFESJONSRÅD FOR DESIGNUTDANNING PÅ UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ
DetaljerOppfølging etter Losby
Losby! Møte i utdanningskomiteen 14. mars 2018 Oppfølging etter Losby Gro Bjørnerud Mo Satsing på utdanning - milepæler våren 2018 27. 28. februar: seminar i utdanningskomite og med studieledere Utdanningsledelse,
DetaljerHøring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO
Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Trine Syvertsen, Einar Lie, Gro Bjørnerud Mo, Mette Halskov Hansen Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:
DetaljerSAK FS-31/2018. Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/4343 FLA000 Dato: 17.09.2018 Saksnr: FS-31/2018 SAK FS-31/2018 Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september 2018 Gjennomgang
DetaljerHøringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Rektor/Styret ved Høgskolen i Bergen Saksbehandler: Anne Gro Dalland Tlf: +47 55585757 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår dato: 09.10.2014 Vår ref: 2014/2975 Deres dato: Deres ref:
DetaljerHandlingsplan for UHR Samisk høsten 2017 våren 2019
Handlingsplan for UHR Samisk høsten våren 2019 Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning (NFE-samisk) ble konstituert 19. mars 2015, og handlingsplanen for 2015-2016 finnes
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: HF IKOS HF IAKH HF IMK HF IMV HF IFIKK HF ILOS HF ILN Institutt for kulturstudier og orientalske språk Institutt for arkeologi, konservering og
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerSak NRT-NFmR 2/14 Kunnskapsministerens 7 punkter for høyere kvalitet, og tildelingsbrevets kandidatmåltall:
Sak NRT-NFmR 2/14 Kunnskapsministerens 7 punkter for høyere kvalitet, og tildelingsbrevets kandidatmåltall: Strategisk utvikling av studietilbudsporteføljen ved NTNU Geir Øien 14.05.14 Bakgrunn (1) Regjeringens
DetaljerOppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.
Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole
DetaljerHvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring
Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Norsk biotekforum Møteplass IPR 10.mars 2011 Cathrine Fahre Holt, Nærings- og handelsdepartementet Bakgrunn
DetaljerNTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/NES Arkiv: N O T A T
NTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 22.11.2010 RE/NES Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status for arbeidet med ny Internasjonal handlingsplan for NTNU I Innledende
DetaljerInstitutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske faktultet
Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske faktultet Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-5 Møtenr.: 5/2017 Møtedato: 23.10.17 Notatdato:16.10.17
DetaljerDIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING
DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING Fagutvalg for informasjonssikkerhet Møte 5 2019-05-15 Agenda SAK 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITALISERING: VEIEN VIDERE Handlingsplan
DetaljerProfesjonsrådsmøte. 21. Mars
Profesjonsrådsmøte 21. Mars 2017 21.03.17 Agenda Saksnr 17/01 Kl.09.00 17/02 Kl. 09.05 17/03 Kl. 0920 17/04 Kl. 09.40 Kl. 10.00 17/05 Kl. 10.15 Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Referat fra profesjonsrådsmøte
DetaljerNasjonalt råd for lærerutdannings arbeidsplan for perioden :
Nasjonalt råd for lærerutdannings arbeidsplan for perioden 2009-2011: Hovedområder Tiltak og handlinger 2009-2011 Status og rapport pr september 2009 1) UTDANNINGSPOLITIKK En helhetlig strategi for norsk
DetaljerStrategisk ledelse- sette målstake
1 Utdanningsledelse fra et strategisk ståsted Berit Kjeldstad Prorektor utdanning og læringskvalitet Utdanningsledelse, 24.9.2012 UHR NTNU. 2 Strategisk ledelse- sette målstake ut kurs Mitt strategiske
DetaljerNTNU Ved utvalgsmedlem Lillian Hanssen
MNT matematikk, naturvitenskap og teknologi NTNU 17.-18.04.2018 Ved utvalgsmedlem Lillian Hanssen NTNU, Fakultet for naturvitenskap Hva er UHR, UHR-MNT og MNT-U - litt historikk Hva skjer i UHR-MNT og
DetaljerUtlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning
4., Norgesuniversitetet Universiteter og høyskoler Deres ref.: ver ref.: 2010/2056 EGJ000/300 Dato: 26.03.2010 Utlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap
DetaljerUTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» Prosjektmandat for utredning av et internasjonalt senter
UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» for utredning av et internasjonalt senter Prosjekt utredning av et internasjonalt senter Internasjonalisering er en av tre satsingsområder i strategien.
DetaljerKonkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv
Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden
DetaljerFremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning
UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/10261 Sak 32/11 Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 1 Notat Til:
DetaljerScenario for et styrket fakultet -
Scenario 2030 - for et styrket fakultet - Allmøte 22. mars 2017 Dekan Helge K. Dahle Illustrasjon: Kittelsen Vi har store ambisjoner Men har vi muskler til å innfri? Arbeidsgruppens kartlegging viser at
DetaljerGjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/4343 FLA000 Dato: 18.10.2018 Saksnr: FS 35/2018 SAK FS 35/2018 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 26. oktober 2018 Gjennomgang av
DetaljerArbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT)
Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) 2010 2011 Arbeidsplanen er blitt til etter en prosess hvor rådet har bestemt hvilke punkter som skal med i planen. Planen er for hele NRT og
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger
DetaljerSentre for fremragende utdanning
UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/2402 Sak 13/11 Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg
DetaljerKHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015
KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015 KHiB styrevedtak 29.10.2015 Styret er tilfreds med arbeidsgruppens utredning à KHiB-UiB fase 1. Styret slutter seg til anbefalingene som er gitt
DetaljerPå hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009?
Melding om arbeidet med kvalitetssikring av utdanning i 2010 ved Det humanistiske fakultets institutter med eget punkt for fakultetets studenttillitsvalgte Institutt/Studenttillitsvalgte: Velg fra listen
DetaljerHøring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO
Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: De fast vitenskapelig ansatte i allmenn litteraturvitenskap ved ILOS Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:
DetaljerSak 4/2014: Prosjektet «Fleksibel utdanning» videreføring notat til diskusjon og vedtak med eventuelle endringer
MØTEINNKALLING Til: Styringsgruppemøte Fleksibel utdanning Møtetid: tirsdag 6.mai 2014, kl. 09.00-12.00 Møtested: Møterom RESULT Saksliste SAK 1/14. Godkjenning av referat 03.12.13 SAK 2/14. Orienteringssaker:
DetaljerIMKS STRATEGISKE TILTAK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal
DetaljerNMBUs styrings- og ledelsesstruktur. AOS234 - Studenter i ledelse Lasse Hjelle,
NMBUs styrings- og ledelsesstruktur AOS234 - Studenter i ledelse Lasse Hjelle, 11.02.15 2 Innhald Styrene sitt formelle ansvar Rollene til råd og utvalg Erfaringar frå studentsynspunkt 3 4 Universitetsstyrets
DetaljerNRTs prosjekt Implementering av ny rammeplan og SAK i ingeniørutdanning.
NRTs prosjekt Implementering av ny rammeplan og SAK i ingeniørutdanning Rammeplanarbeidets Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt t å bidra i fremtidens utfordringer!
DetaljerUniversitetet i Oslo Universitetsdirektøren
Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.: 8/2015 Møtedato: 8. desember 2015 Notatdato: 23. november
DetaljerForskningsutvalget. Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg 17. september Det var følgende saksliste: Følgende var til stede:
Forskningsutvalget Følgende var til stede: Medlemmer: Dag Rune Olsen, rektor (leder) Simone Heinz, forskningsdirektør, UiA Jan Olav Henriksen, forskningsdekan, MF Pål A. Pedersen, rektor, UiN Peter Tornqvist,
DetaljerArbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011
Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,
DetaljerUniversitetet i Oslo Enhet for lederstøtte
Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Notat Til: AMU Dato: 16. mai 2019 Orientering om BOTT 1.1 Bakgrunn, hva er BOTT? BOTT-samarbeidet har som formål å styrke de deltakende organisasjonenes evne
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL
DetaljerInnlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai
Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 112/15 Prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS - felles institusjonelle mål og verktøy Saksnr: 15/05953-2 Saksansvarlig:
DetaljerTiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerStrategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.
Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering
Detaljer