Tillatelse til vedlikehold og forebyggende tiltak på slepa Solheimstulen - Lågaros i Hardangervidda nasjonalpark

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2012/4929 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Linn Myrvold Slepeforeningen Solheimstulen - Lågaros Nore og Uvdal kommune v/ Nils Runar Sporan 3630 RØDBERG Innvalgstelefon: Brevet er sendt per e-post til: Svein.Erik.Lund@nore-og-uvdal.kommune.no, NilsRunar.Sporan@statkraft.com, Havard.Hoftun@bfk.no, postmottak@bfk.no, Martine.Hamnes@nore-og-uvdal.kommune.no, Tillatelse til vedlikehold og forebyggende tiltak på slepa Solheimstulen - Lågaros i Hardangervidda nasjonalpark Slepeforeningen Solheimstulen Lågaros søker om tillatelse til å utføre vedlikehold på utvalgte strekninger av motorferdselslepa som ligger innenfor Hardangervidda nasjonalpark. Fylkesmannen gir tillatelse på nærmere angitte vilkår. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet. Bakgrunn Slepeforeningen Solheimstulen-Lågaros søker i brev av 10. juli 2017 om tillatelse til å utføre vedlikehold og forebyggende tiltak på slepa mellom Solheimstulen (nasjonalparkgrensa) og Lågaros i Hardangervidda nasjonalpark. Bakgrunnen for søknaden er ønsket om å reparere og forebygge skader på slepa der framkommeligheten er svekket og med tendens til økt terrengslitasje og utvidet kjørebredde. Det ble gjennomført vedlikeholdsarbeid på deler av slepa i 2012, noe i 2013 og noe i Fokuset har vært å hindre ytterligere terrengslitasje og reparere og hindre etablering av flere kjørespor i bredden. Disse arbeidene har tidligere blitt gjennomført i regi av slepestyret, etter tillatelser fra Fylkesmannen i Buskerud (12. juli 2012, 16. juli 2013 og 04. juli 2014). Planlagte tiltak i 2013 og deler av tiltak i 2014 ble imidlertid i liten grad utført. Vedlikeholdsarbeidet er tenkt gjennomført i månedene juli og august i 2017 og 2018 på utvalgte punkter på strekningen mellom Dyregravshalle (nasjonalparkgrensen) og Skrykken. I søknaden er det oppgitt 25 punkter med tilhørende GPS-koordinater, fotodokumentasjon og beskrivelse av tiltak for hvert punkt. Det er søkt om å lage nye og/eller forbedre eksisterende tverrgrøfter/grøfter, rydde oppstikkende steiner og å legge store steiner langs slepa for å hindre erosjon og utvidelse av kjørespor. I punkt 2 er det søkt om å forskyve slepa 1 m sørover og å flytte skilt ved Dyregravshalle for å sikre ivaretakelse av kulturminner. Det søkes om å bruke maskinelt utstyr (minigraver og hjulgraver) i forbindelse med noen av tiltakene. Søknaden legger til grunn retningslinjer gitt i «Forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark med landskapsvernområder» (januar 2011), samt slepestyrets egen instruks og konkrete føringer. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 6 Søknaden omfatter deler av de samme strekningene der det ble utført tiltak i 2012 (Dyregravshalli Eidsjøen) og ellers på strekninger hvor det ble gitt tillatelse til å gjennomføre tiltak i 2013 og Høring Fylkesmannen sendte saken på høring 12. juli 2017 med høringsfrist 26. juli Saken ble sendt på høring til Buskerud fylkeskommune og Buskerud tilsynsutvalg. Vi mottok kun en høringsuttalelse, som var fra Buskerud Fylkeskommune. Høringsuttalelse fra Fylkeskommunen «Fylkeskommunen har tidlegare uttalt seg til tiltak på dette strekket i e-post av Me uttalte då at det som kjent er mange fangstgraver i områda kring Dyregravshalle. Det største samanhengjande fangstanlegget på Hardangervidda ligg her. Deler av slepa som er omtalt i søknaden går like gjennom anlegget, og ligg svært tett innpå to-tre fangstgroper. Fylkeskommunen har sjølv vore i området og kan konstatera at slepa er i dårleg forfatning mange stader. Dette har ført til at alternative trasear har vore brukt på delar av slepa, noko som i seg sjølv har trua kulturminna. Fangstgroper er automatisk freda kulturminne. Det er ikkje lov med tiltak som kan skade, skjemme eller øydeleggje dei, jamfør kulturminnelova 3. I tillegg har alle automatisk freda kulturminne ei sikringssone på 5 meter utanfor synleg ytterkant, jamfør 6 i same lov. Slik kulturvernmynde oppfattar denne saka vil planlagde tiltak med vedlikehald kunna bidra til eit betre vern av kulturminna dersom arbeidet vert utført på allereie eksisterande trase. Me vil derimot påpeike at ein ikkje må henta masse innpå kulturminnelokalitetane, og grøfting i form av plassering av eventuelle stikkrenner må skje på ein slik måte at det vatnet ein leiar bort ikkje kan skade kulturminna. Fleire stader bør ein sørge for at vatn vert leia bort frå slepa før det renn ned og grev opp vegen ved fangstanlegga. Me har sett fleire eksempel på at dette kan skje i området. Dersom det er naudsynt kan me delta på ei synfaring for å avklare dette. Ein bør og sikre at ein held seg til det som allereie er slepe av i dag, og gjere tiltak for å unngå utviding av denne. Utviding av slepa utanfor det som allereie er traseen vil vera søknadspliktig i høve til kulturminnelova i delar av området. Kulturminnevernet vil då og normalt vera mot dette. Dei tiltak som er vurdert i punkt 2 i søknaden kan godkjennast av fylkeskommunen.» Fylkesmannens vurdering Søknaden er behandlet etter forskrift om vern for Hardangervidda nasjonalpark og naturmangfoldloven. Formålet med nasjonalparken er å ta vare på en del av et særlig verdifullt høgfjellsområde på en slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminner og kulturmiljøet blir bevart, samtidig som området skal kunne nyttes til landbruk, naturvennlig friluftsliv og naturopplevelse, jakt og fiske og undervisning og forskning. Landskapet er vernet mot utbygginger, anlegg og andre inngrep av alle slag, jamfør verneforskriften Forskriften åpner for at det kan gis tillatelse til vedlikehold av sleper, jamfør bokstav i. Forvaltningsplanen gir føringer for hvilke sleper som er godkjent for

3 Side 3 av 6 begrensa bruk til motorisert barmarkskjøring etter formål angitt i forskriften, og videre retningslinjer for vedlikehold av slepene. Slepa mellom Solheimstulen og Lågaros er listet opp i forvaltningsplanen som en av slepene hvor det er tillatt med motorisert ferdsel etter søknad. Fylkesmannen skal legge naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8 12), jamfør 7, til grunn i vurderingen. Det framgår av naturmangfoldloven 8 at kravet til kunnskapsgrunnlaget skal være oppfylt før myndighetene fatter vedtak i saken. Verneverdiene i Hardangervidda nasjonalpark er knyttet til naturmangfoldet generelt (landskapet med dyre- og planteliv), og kulturverdiene knyttet til dette, jamfør utredninger og innstillinger i forbindelse med verneprosessen. Søker har oppgitt beskrivelse av hvilke tiltak som er tenkt utført og bilder av noen partier som ønskes utbedret. Miljødirektoratets Naturbase har ingen registrerte nasjonalt eller regionalt viktige naturtyper i nærheten av de aktuelle strekningene. I Artskart er det ikke registrert arter fra rødlista som berører tiltakene direkte. Slepa omfattes av Hardangervidda villreinområde som er et nasjonalt villreinområde. Slepa berører områder som i det vesentligste brukes av villrein høst og vinter. Slepa går gjennom Dyregravshalle som er rikt på kulturminner, blant annet det største sammenhengende fangstsystem av fangstgroper på Hardangervidda. En av strekningene der det ønskes utført vedlikehold er i Dyregravshalle. Denne strekning var også gjenstand for vedlikehold i Det ble også søkt om å gjennomføre tiltak på denne strekningen i 2014, men disse ble ikke gjennomført. Buskerud fylkeskommune godkjenner tiltak beskrevet i punkt 2 og har gitt føringer for hvordan tiltakene skal gjennomføres for å sikre ivaretakelse av kulturminnene i området (Se vedlegg 1 for høringsuttalelse fra 2012). I forbindelse med forskyvning av slepa er det viktig at bredden på slepa ikke ekspanderes og at den delen av slepa som ikke lenger blir i bruk blir sperret med bruk av stein. I Forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark med landskapsvernområde er det påpekt flere dilemmaer i forhold til vedlikeholdsarbeid på sleper (s. 58). På den ene siden kan slepa utbedres slik at trafikken følger ett spor og slitasjen blir mindre. På den andre siden kan utbedringen etterlate et skjemmende inntrykk i landskapet. Det er derfor viktig at arbeid på slepa utføres på en mest mulig skånsom og gjennomtenkt måte. I tillegg er det en utfordring å hindre at vedlikeholdsarbeid på slepene fører til en endring av karakter i retning av veg og dermed åpner for økt bruk og andre typer kjøretøy enn det som var tilsiktet. Slik Fylkesmannen ser det vil de omsøkte tiltakene isolert sett ha liten effekt på verneverdiene i Hardangervidda nasjonalpark, men vil kunne ha en positiv effekt for å bøte på og forebygge videre terrengskader knyttet til lovlig ferdsel på motorferdselslepene. Vi mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, noe som innebærer at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 tillegges liten vekt i denne saken. Når det gjelder den samlede belastningen i verneområdet er denne relativt stor. Det er mange bygninger (både hytter/driftshusvære og turisthytter) og sleper/veier/turiststier, samt stor fritids- og høstingsaktivitet (jakt, fiske og beitebruk) innenfor verneområdene på Hardangervidda.

4 Side 4 av 6 Vedlikehold av sleper godkjent for motorisert barmarkskjøring i forbindelse med tradisjonell bruk av området til landbruk, villreinjakt og høstingsfiske er tillatt og i tråd med verneformålet. Siden en begrenset motorisert ferdsel for gitte formål kan tillates på definerte sleper i nasjonalparken, og at disse kan vedlikeholdes, vil påvirkningene på området være de samme også i årene framover. Vedlikeholdsarbeid på slepene vil alltid innebære et inngrep i naturen og gi en i øyeblikket merbelastning på naturmiljøet og landskapet, men et moderat vedlikehold vil på sikt forebygge og utbedre ulempene den motoriserte og lovlige ferdselen medfører. Bruken av slepene og reduksjon av ulempene skal reguleres gjennom dispensasjonspraksisen. Buskerud Tilsynsutvalg er myndighet etter bestemmelsene om motorferdselreglene i nasjonalparken. Fylkesmannen vil i sin vurdering av saken derfor i liten grad legge vekt på naturmangfoldloven 10 om samlet belastning. Vi legger imidlertid til grunn at vedlikehold av slepene begrenses til det høyst nødvendige og at ferdselen ikke medfører økt eller regelmessige reparasjonsbehov. Krav etter naturmangfoldloven 11 om å dekke kostnader ved miljøforringelse tillegges lite vekt i denne saken da Fylkesmannen kan sette vilkår for en tillatelse slik at det ikke blir forringelse av miljøet. Vedlikeholdet skal utføres slik at det ikke gjøres terrenginngrep ut over selve vegtraséen (kjøresporene) eller vegskulder/grøftekant, eventuelt med mindre unntak der det er behov for kortere utstikkende grøfter for å lede ut vann. Søker har utarbeidet egen instruks for utførelsen av arbeidet. Det settes krav til utførelse både i forvaltningsplanen og som vilkår i vedtaket (moderate tiltak, bruk av masse, tildekking med humus-/vegetasjonsdekke etc.) slik at dette blir minst mulig synlig og samtidig med at nåværende terrengskader blir reparert, jamfør naturmangfoldloven 12. Konklusjon Verneforskriften åpner for at det kan gis tillatelse til vedlikehold av sleper, jamfør bokstav i. Såfremt gjennomføringen av tiltakene skjer etter de retningslinjer som blir gitt gjennom vilkårene, vil tiltakene ikke føre til forringing av verneverdiene i området. Enkelte av tiltakene vil kunne være med på å bidra til beskyttelse av kulturminner ved Dyregravshalle samt hindre ytterligere erosjonsskader og utvidelse av kjørespor. Tiltakene skal utføres slik at tiltaket får langtidseffekt. Det er viktig å bemerke at vedlikeholdet skal begrenses til å hindre ytterligere terrengskader, og ikke for å øke vegstandarden eller bedre framkommeligheten. Buskerud Fylkeskommune har gitt føringer for utføring av arbeid i nærheten av Dyregravshalle og tilbudt seg å delta på befaring ved behov. Etter en samlet vurdering gir Fylkesmannen tillatelse til omsøkte tiltak på visse vilkår. Vedtak Fylkesmannen i Buskerud gir Slepeforeningen Solheimstulen - Lågaros tillatelse til å vedlikeholde slepa på strekningen fra nasjonalparkgrensa ved Dyregravshalle til Lågaros. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forskrift 10. april 1981 nr om vern for Hardangervidda nasjonalpark, sist endret ved kgl. res. av 31. mai 2002, bokstav i.

5 Side 5 av 6 Vilkår for tillatelsen: Arbeidet skal skje som et moderat utført vedlikehold, ikke som oppgradering. Tiltakene skal ikke føre til at slepa endrer karakter i retning av vei. Vedlikeholdet skal i hovedsak begrenses til lokaliteter/strekninger med tiltakende terrengskader som følge av utflytende og brede kjørespor. Der det går parallelle spor eller sporbanen er utflytende/bred, skal hovedsporet utbedres, og de andre sporene skal fylles i og dreneres for vann. Kjørespor som ikke lenger skal nyttes skal sperres med stein for å hindre videre bruk. Det kan utføres moderat planering av masser og begrenset grøfting, inkludert korte og steinsatte tverrgrøfter ut fra slepa, slik at vann dreneres vekk fra sporbanen. Dersom det under arbeidet framkommer automatisk fredete kulturminner må arbeidet straks opphøre og fylkeskommunen ved utviklingsavdelingen varsles. Det skal utøves særlige forsiktighet i tilknytning til arbeid og transport ved Dyregravshalle, jamfør vedlegg (uttalelse/kart fra Buskerud fylkeskommune av 21. juli 2017). Det skal ikke hentes masse fra kulturminnelokalitetene og vann må dreneres på en slik måte at det ikke skader kulturminnene. Det skal ikke lages synlige masseuttak i terrenget. Eventuelle vegetasjonsmatter som fjernes skal ivaretas og benyttes som toppdekke. Arbeidene skal være avsluttet innen utgangen av august Tiltakshaver skal avholde befaring etter avsluttet arbeid og innen 30. november 2018 utarbeide rapport om utført vedlikeholdsarbeid. Rapporten skal for hvert utførte tiltak inneholde stedfestet informasjon (GPS-koordinater) og bildedokumentasjon før og etter utført arbeid. Denne tillatelsen er gitt i medhold av verneforskriften for Hardangervidda nasjonalpark og gjelder selve tiltaket (ikke motorferdselen i tilknytning til dette). Etter verneforskriften kreves det i tillegg tillatelse til nødvendig motorisert ferdsel. Myndigheten til dette tilligger Buskerud Tilsynsutvalg for Hardangervidda, 3630 Rødberg. I tillegg må søker sørge for å skaffe tilveie nødvendige tillatelser fra andre instanser og berørte, herunder tillatelse fra grunneiere og etter motorferdsellovens bestemmelser fra kommunen. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Informasjonsark om klage på forvaltningsvedtak kan lastes ned fra - «Klageskjema» i høyremenyen under «Miljø og klima». Med hilsen Hilde Sundt Skålevåg fung. avdelingsdirektør

6 Side 6 av 6 Linn Myrvold Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Dokumentet blir bare sendt elektronisk. Vedlegg E-post av 12. juli 2012 m/kart fra Buskerud fylkeskommune