SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Hva er kultur og interkulturell kompetanse? kursuke 17. Hablas Español? No Problema! Dos Sí.

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Hva er kultur og interkulturell kompetanse? kursuke 17 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2012 V.1

2 Hva er kultur og interkulturell kompetanse? Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. Pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: itunes@uis.no Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Hva er kultur og interkulturell kompetanse? Innhold Hva er kultur og interkulturell kompetanse?... 4 Innledning... 4 Hva er kultur?... 4 Hva er interkulturell kompetanse?... 5 Kulturens plass i interkulturell kompetanseutvikling... 6 Michael Byrams definisjon av interkulturell kompetanse... 6 Byrams samhandlingsmodell... 7 Innholdet i Byrams modell for interkulturell kompetanse... 8 Tips for å fremme interkulturell kompetanse... 8 Modell for kulturtilegnelse... 9 Referanser

4 Hva er kultur og interkulturell kompetanse? Innledning Tema for kursuke 17 er grunnleggende definisjoner av kultur og interkulturell kompetanse. Disse definisjonene skal føre oss videre over på Michael Byram sin modell for undervisning i interkulturell kompetanse, noe som skal danne bakteppe for undervisningsopplegg knyttet til spanskspesifikke forhold. Hva er kultur? Kulturbegrepet kan deles i to. Vi kan i første rekke ta i betraktning det vi kan se med det blotte øye. Vi kan reise til utlandet og se nye steder og severdigheter for så å lære av disse erfaringene. Hvis vi drar til et fremmed land for å oppleve ny kultur, drar vi på muséer eller ser på folkeopptog for å lære noe nytt om det stedet man er på. Innenfor denne forståelsen av begrepet dreier det seg også om finkultur i form av kulturarrangement av forskjellig slag i tillegg til sportsarrangementer og ungdomsfestivaler, bare for å nevne noen eksempler. I politikkens verden betyr det at man skal satse på kulturen at det skal bevilges penger til nye konsertbygg og sportsarenaer. Denne delen av kulturbegrepet vil normalt sett ikke føre til problemer. I løpet av en reise til et fremmed land for å oppleve vakre bygninger og interessante steder får man en berikelse på det personlige plan, men det er ikke en erfaring som kan skape kluss i samhandlingen med andre. Man registrerer, nyter og lærer. Det som kan volde besvær er det vi ikke kan se med det blotte øye. I en slik sammenheng vil kultur defineres ut i fra et gruppedynamisk, sosialt perspektiv. Det dreier seg da om de skjulte delene av menneskelig samkvem i forhold til oppfatninger som kolliderer eller følelser som ikke stemmer overens. Det er denne delen av kulturbegrepet som det kan være vanskelig å hanskes med, og det er den biten av kulturbegrepet vi helst befatter oss med i fremmedspråksundervisningen når vi vil bygge opp elevenes interkulturelle kompetanse. Målet er da å bevisstgjøre elevene på hvordan de best kan forberede seg til en gitt samhandling og hvordan de best mulig kan trekke med seg erfaring fra denne samhandlingen over i neste samhandling. Undervisning må følgelig gis i hvordan kulturelt samspill fungerer. For å utvikle en slik forståelse hos elevene er det nyttig å jobbe med historie, geografi, litteratur osv. Hvis vi igjen ser på definisjonene innledningsvis, ser vi at det å satse på kulturen i politikkens språk logisk nok ikke består av å satse på utvikling av grupperelasjoner i familieliv, nabolag, regionen eller på nasjonalt plan i henhold til vår sosiale definisjon av hva kultur er for noe. Det som er skjult for det blotte øye er felles følelser, holdninger, sosiale koder og felles oppfatninger som styrer medlemmer av en gitt gruppe. Alle har vi biologiske behov og biologisk betinget atferd på en eller annen måte. Alt det i våre atferdsmønstre som ikke kan føres tilbake til biologiske faktorer kan defineres som 4

5 kulturelle fenomen i den sosial-dynamiske forklaringsmodellen vi har brukt over. Dette medfører at så snart vi er i en gruppesammenheng er vi styrt av kriterier for hvordan ting skal og bør være. I denne gruppedynamiske påvirkningen har vi også selv en viktig rolle å spille, men disse reglene rundt oss styrer oss alltid på en eller annen måte uansett. Vi lærer å tilpasse oss alle disse gruppedynamiske forholdene. Slike faktorer påvirker også vår atferd på et nasjonalt plan, og det er viktig å være seg bevisst nettopp ens egen rolle i møte med en fremmedspråklig person. Forståelse av nasjonal symbolbruk er viktig, og vi kan ta 17. mai som et eksempel på hvordan slike kollektive koder påvirker oss. På 17. mai kan alle gå rundt i dress og bunad nærmest hvor som helst uten at noen reagerer på det. Hvis en person kommer uvørent kledd på denne dagen vil andre i omgivelsene muligens tenke at denne personen er på siden av samfunnet. Det kan også oppstå en forestilling om at vedkommende er utlending siden personen ikke er kledd i samsvar med kollektive forventninger til hvordan klesdrakten bør se ut på Norges nasjonaldag. Folk blir nemlig automatisk vurdert ut i fra klesdrakt på 17. mai. Det er høyst normalt å vandre rundt i gaten i bunad på akkurat denne dagen. En slik påkledning en 16. mai eller en 18. mai vil imidlertid vekke oppsikt. Folk i omgivelsene vil da muligens tenke at denne personen går slik kledd fordi han eller hun skal i bryllup eller konfirmasjon. Med andre ord vil man automatisk tillegge en bunadskledd person en eller annen hensikt med bunadspåkledningen siden bunad på dager utenom 17. mai vanligvis ikke er et plagg som bæres hvis det nå ikke er slik at det er en spesiell grunn til det. Dette er automatiske oppfatninger som oppstår fordi vi tilhører en spesifikk kultur og er blitt sosialisert inn i den. Oppførsel som ikke er i henhold til disse kodene, defineres ut eller inn på en eller annen måte. Slike skjulte koder for atferd styrer altså gruppedynamikken på forskjellig plan. De fleste nasjonale kulturer har forhold tilsvarende 17. mai i en eller annen vid forstand betinget av diverse årsaker. Opphavet til slike forhold kan eksempelvis være historiske hendelser, befolkningsmessige problemstillinger eller andre faktorer omstendighetene tatt i betraktning. Jo bedre man kjenner til slike forhold og jo bedre man vet å tilpasse seg dem, jo lettere blir det å gli inn i en gitt kultur. Med slik kunnskap er det mulig å utvikle forståelse for hvorfor folk gjør som de gjør og hvorfor folk tenker som de tenker. Hva er interkulturell kompetanse? Interkulturell kompetanse vil være kompetanse i å takle møter og sammenhenger av det ovennevnte slaget. I bunn og grunn betyr dette ferdigheter og kunnskaper i det å samhandle med personer fra en annen kultursfære enn ens egen. Det er denne kompetansen som læreplanmålene i språk, kultur og samfunn i bunn og grunn går ut på. Et mål med undervisningen vil i det perspektivet være å gi elevene redskap til å forstå hvordan de best kan takle slike samhandlingssituasjoner på tvers av kulturer, og ikke minst hvordan de kan lære av disse samhandlingene. 5

6 Poenget er at det foregår læring som en konsekvens av en gitt samhandling, og denne læringen fører til økt kompetanse neste gang man er i en interkulturell samhandling. Det sier seg selv at for å tilegne seg slik interkulturell kompetanse må elevene være villige til å eksponere seg for situasjoner som gir mulighet for slik trening. Erfaringene man trekker med seg fra enhver interkulturell samhandling vil i neste omgang komme til nytte i neste samhandlingssituasjon. Slik bygger man seg opp interkulturell livserfaring slik som Askeladden gjorde på sin dannelsesferd fra gruen og frem til han vant prinsessen og halve kongeriket. Interkulturell kompetanse kan således oppsummeres som ferdigheter i å takle samhandling på tvers av kulturer med fokus på kunnskap om hvilke kollektive faktorer som påvirker samhandlingen. Kulturens plass i interkulturell kompetanseutvikling Da vi var inne på kultur, semantikk og kontekst så vi hvordan semantikken styrer meningen innad i språket, og at pragmatikken styrer meningen utenfor språket, i selve konteksten. Pragmatisk kontekst og semantiske strukturer opererer i samspill og danner meningsgrunnlaget for våre språklige ytringer. Kulturelle faktorer er en del av den pragmatiske konteksten og spiller en viktig rolle for å gi språket mening. Hvordan to samtalepartnere vil oppfatte ytringer i en gitt samhandling er ofte kulturelt betinget, og kultur betyr således mye for utførelsen av språkhandlinger. Som vi så kan kultur utspille seg i familieliv, i nabolag, regionalt og nasjonalt. Rollekonflikter kan oppstå hvis disse sfærene krysser seg for mye for oss. Hvis vi er inne i mange forskjellige kulturelle spill, altså veldig mange sammenhenger hvor regler og krav til atferd og tankegods blir for kryssende, kan vi få stressreaksjoner. Kultur er altså i så måte definert ut i fra de forskjellige sfærene vi opererer i. I et interkulturelt møte vil alle disse koblingene mellom forskjellige regler for atferd være i spill samtidig. Selvfølgelig vil vi ta med oss ballast fra de andre sfærene vi også er inne i, men vårt hovedfokus ligger på de kulturelle faktorene i konteksten som skyldes nasjonal påvirkning. Slike sammenhenger kan vi gjerne formidle til elevene som en del av vår undervisning i språk, kultur og samfunn. Således kan vi samtidig bidra til at elevene får økt bevissthet i forhold til hvordan rollekonflikter oppstår. Den slags kunnskap kan det være nyttig for dem å ta med seg ellers i livet utenfor språklæringsklasserommet, og språklæringsklasserommet kan dermed brukes som et arnested for allmenndannelse i vid forstand. Michael Byrams definisjon av interkulturell kompetanse Michael Byrams teorier for undervisning i interkulturell kompetanse (IKK) er viktig. Vi baserer oss i stor grad på hans modell i vår fremlegging på dette kurset. Byrams prinsipper utgjør en oversiktelig modell som passer godt inn i en norsk undervisningssammenheng for å fremme læreplanens målsetninger om språk, kultur og samfunn. 6

7 I henhold til Byram er skillet mellom the tourist og the sojourner viktig. En turist reiser til et fremmed land og opplever vakre bygninger og folketog, med andre ord den åpne delen av kulturbegrepet vi har sett på over i form av det man kan se. En turist vil vende hjem igjen og forhåpentligvis føle seg personlig beriket uten at det har oppstått nevneverdige problemer underveis. Ofte vil slike reiser bli foretatt under ledsagelse av en profesjonell reiseleder som tar støyten for vansker som ellers kunne ha oppstått. The sojourner er derimot en person som drar til utlandet for å bosette seg der for et lengre tidsrom. En slik person vil måtte forholde seg til de skjulte delene av samhandlingen, det vi over har definert som det vi ikke kan se. Byram mener da at det å ha god kommunikativ kompetanse går utover det rent språklige i så måte at det også er viktig å ha nødvendig kulturell innsikt for å kunne mestre disse skjulte forholdene også. Byram definerer språkkompetanse som mer enn bare evnen til å utveksle informasjon på fremmedspråket. Disse omkringliggende faktorene er det vi tidligere i dette kurset har sett på som semantikk, kontekst og kultur som bidrar til å skape mening i samhandlingssituasjonen. Utfordringen blir da å mestre på best mulig måte de pragmatiske forholdene som styrer samhandlingen med det språklige repertoar man har til rådighet. Det å være kommunikativ vil derfor være mer enn bare det å kunne si noen ord på språket. The intercultural speaker må også kunne mestre de omkringliggende faktorene. Kommunikasjon er menneskelig samhandling og ikke bare informasjonsutveksling. Dette medfører at det er viktig å skape grobunn for at personene skal fungere sammen og ikke bare utveksle opplysninger om dette og hint. Det er en velkjent sak at mellommenneskelig samhandling kan være forferdelig komplisert, men man lærer med erfaring i løpet av livet. Interaksjoner med personer fra en annen kultur blir ekstra komplekse siden personene har forskjellig kulturell bakgrunn med de utfordringene dette medfører samtidig som den rent menneskelige faktoren spiller inn. I tillegg skal samhandlingen foregå på et språk som for den ene oftest ikke er morsmålet. God pragmatisk kompetanse er derfor viktig i tillegg til den sedvanlige språklige kompetansen. Slik kan Byrams budskap oppsummeres i kortform. Byrams samhandlingsmodell Byrams kobling mellom språkkompetanse og interkulturell kompetanse beveger seg da i feltet Individ X samhandler med individ Y: X <-> Y hvor X og Y tilhører forskjellige nasjonale kulturer definert ut i fra språkbarrierer. Kunnskap om og ferdigheter i det å takle interkulturelle møter vil gjøre samhandlingen mellom dem smidigere. 7

8 Innholdet i Byrams modell for interkulturell kompetanse Språkelever må lære seg reglene for denne samhandlingen samt forstå betydningen av empati, otherness (den/de andre), relasjoner, høflighet og engasjement. X en i vår modell, det vil si nordmannen, må ha kunnskap om hvorfor den andre reagerer som han eller hun gjør. Vedkommende må altså ha kunnskap om hvordan den eller de andre er, noe som Byram betegner som otherness. Byram presiserer imidlertid at normen for språklig kompetanse er den morsmålstalende, mens normen for interkulturell kompetanse er samspillet/samhandlingen i seg selv. En nordmann i samtale med en spansktalende vil ha sin unike kulturelle ballast som faktisk betyr noe for samspillet som pågår til tross for at nordmannen ikke har spansk som morsmål. Begge samtalepartene har et bidrag å komme med i interaksjonen, og begge må forholde seg til hvem og hva den andre er. Disse faktorene som utgjør selve samspillet må begge parter lære seg å takle. Normen er da i henhold til Byram selve samhandlingen i seg selv, ikke at man skal bli som den morsmålstalende. Normen og målet er altså å mestre selve samhandlingen i seg selv. Derfor er det viktig å vite hvilken ballast jeg selv har, siden mitt eget bidrag alltid vil ha noe å si for interaksjonen. Følgelig er også bevissthet rundt eget kulturelt ståsted viktig. Slike forhold kan også ha betydning for relasjonelt arbeid i skolemiljøet. Mobbeproblematikk henger ofte sammen med manglende empati, og empati kan fremmes ved at elever blir bevisstgjort hvordan andre opplever hendelser og situasjoner. Ved å jobbe med bevissthet rundt den andre i en interkulturell interaksjon kan det være mulig å yte et lite bidrag på veien mot relasjonell bevissthet og en positiv trend i klasseog skolemiljø. Bevissthet økes i forhold til hvordan andre har det og hvordan akseptabel oppførsel er i gitte situasjoner. Slik ser vi at arbeid med interkulturell kompetanse kan ha en allmenndannende effekt utover selve språkundervisningen. Tips for å fremme interkulturell kompetanse En god idé for å fremme denne innsikten i praksis er språklige øvelser med tydelige JEG <-> DU-budskap. Ved bruk av tydelige jeg<->du-øvelser ytes det bidrag til en bevissthet rundt den andres ståsted samtidig som det utvises interesse for den andre. Står det grammatikk på programmet, er det mulig å tenke seg at arbeid med øvelser hvor verb skal bøyes riktig i jeg- og du-form kan benyttes som en arena for utvikling av slik relasjonell kompetanse. Man trenger da ikke si at øvelsen er spesielt rettet mot det å utvikle interkulturell kompetanse, men man vet som lærer i sitt stille sinn at samtaleøvelser av denne typen kan bidra til kompetanse i forhold til det å innhente informasjon om andre. En slik vinkling på undervisningen kan også være relasjonelt fremmende i vid forstand slik vi har sett over siden elevene skaffer seg informasjon om den andre og bruker denne informasjonen for å forstå hvem den andre er i forhold til seg selv. 8

9 Modell for kulturtilegnelse Språktilegnelse foregår ut i fra gjeldende teorier i gitte spor fra L1 til L2 og så videre til eventuelle L3 og L4 teoretisk sett i det uendelige. Disse sporene kan beskrives mellomspråklig slik vi har sett på tidligere i kurset. Selvfølgelig må vi også ta i betraktning individuelle spor, men det viser seg at språkstuderende stort sett vil følge de samme mønstrene når det gjelder selve tilegnelsen og feilproduksjonen på veien mot målet. Disse mellomspråklige fasene omfatter både grammatikk, ordforråd og uttale. Byram stiller spørsmålstegn ved om det er mulig å beskrive slike interlanguage-lignende prosesser når det gjelder kulturtilegnelse. Hvis disse sporene hadde vært like, ville det være naturlig å betrakte kulturtilegnelsen som en prosess som går fra C1 til C2 og så videre teoretisk sett i det uendelige slik som andrespråkstilegnelsen foregår. Byram hevder at dette ikke er mulig. Han er av den oppfatning at kulturtilegnelse snarere foregår på en slik måte at eleven skal settes i stand til å nå et relativt punkt for kulturtilegnelse som han kaller for the threshold level for interkulturell kompetanse. Dette er et punkt hvor eleven har nok interkulturell ballast til å fungere som en intercultural speaker i en gitt samhandlingssituasjon. Derfor mener Byram at kulturtilegnelse er noe annet enn språktilegnelse, siden poenget ikke er å bygge opp en gradvis progresjonsmodell for kulturtilegnelse slik som tilfellet er for språktilegnelse. Med denne innstillingen som bakgrunn setter Byram opp noen retningslinjer for undervisning og vurdering av interkulturell kompetanse med det mål for øye å skape et stillas for utvikling frem mot the threshold level. Dette noe abstrakte punkt for interkulturell kompetanse skal altså sette eleven i stand til å bli en dugelig intercultural speaker som lærer fra den ene samhandlingen til den andre på sin ferd gjennom livet. Språkkunnskaper skal også brukes som grunnlag for videre lærdom i livet, men selve progresjonsmodellen på det feltet er tradisjonelt bygget opp rundt en trinnvis modell for tilegnelse av forskjellige ferdigheter. Det er på det punktet at modellen for kulturtilegnelse skiller seg ut fra andrespråkstilegnelse siden målet er å oppnå et relativt punkt som fungerer som utgangspunkt for elevens selvstendiggjøring i kulturtilpasningsprosessen. 9

10 Referanser Byram, M. (1989). Cultural Studies in Foreign Language Education. Clevedon: Multilingual Matters. Byram, M. (1997). Teaching and Assessing Intercultural Communicative Competence. Clevedon: Multilingual Matters. Byram, M. (2008). From Foreign Language Education to Education for Intercultural Citizenship. Essays and Reflections. Clevedon: Multilingual Matters. Hall, E. T. (1977, 1989). Beyond culture. New York: Anchor Books Editions. Hinkel, E. (Ed.). (1999). Culture in Second Language Teaching and Learning. Cambridge: Cambridge University Press. Hofstede, G. (2001). Culture s Consequences. Comparing Values, Behaviors, Institutions and Organizations Across Nations (2 ed.) Thousand Oaks: Sage Publications. Kramsch, C. (1993). Context and Culture in Language Teaching. Oxford: Oxford University Press. Kramsch, C. (1998). Language and Culture. Oxford: Oxford University Press. Moran, P. R. (2001). Teaching Culture. Perspectives in Practice. Boston: Heinle Cengage Learning. Seelye, H. N. (1993). Teaching Culture. Strategies for Intercultural Communication (3 ed.). Lincolnwood: National Textbook Company. Trompenaars, F., & Hampden-Turner, C. (1998). Riding the waves of culture: understanding diversity in global business (2 ed.). New York: McGraw-Hill. Valdes, J. M. (Ed.). (1986). Culture Bound. Cambridge: Cambridge University Press. 10