SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Språklæring kursuke 3. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. Ocho. Seis.

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2011 V.1 Språklæring kursuke 3 Cuatro Siete Tres

2 Språklæring Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: itunes@uis.no Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Språklæring Innhold Språklæring... 4 Referanser

4 kursuke 3 - språklæring Språklæring Kursuke 3-7 samt første helgesamling skal være viet læreplanens første hovedområde, nemlig hovedområdet knyttet til språklæring. Planen er at vi i dag skal starte med en gjennomgang av selve læreplanmålene og så de neste 4 gangene ta for oss forskjellige måter å konkretisere disse målene på. Vi skal da se på mulige læringsstrategier som kan brukes for å oppnå disse målene samt anvende disse prinsippene på konkrete oppgaver. Vi starter neste gang med en gjennomgang av begrepet metakognisjon og hvordan undervisning i forskjellige typer læringsstrategier kan settes ut i live i klasserommet. I løpet av kursuke 5 skal vi se på hva undervisning i kognitive læringsstrategier innebærer for klasseromspraksis, kursuke 6 tilsvarende for sosiale læringsstrategier og det samme når det gjelder affektive læringsstrategier kursuke 7. Aller først skal vi se på hva læreplanen sier om hovedområdet språklæring: Hovedområdet språklæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Å utvikle evnen til å bruke hensiktsmessige læringsstrategier, som å definere egne læringsbehov, formulere mål, velge arbeidsmåter, bruke hjelpemidler og vurdere arbeidsprosess og måloppnåelse individuelt og i samarbeid med andre, vil kunne øke læringsutbyttet i faget. (Utdanningsdirektoratet) Kompetansemål -Språklæring Etter 10. årstrinn/vg 2 i studieforberedende utdanningsprogram (FSP1Z01 - Fremmedspråk fellesfag nivå I) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Etter Vg2/Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (FSP1Z02 - Fremmedspråk fellesfag nivå II) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: utnytte erfaringer med språklæring for å videreutvikle sin flerspråklighet utnytte ulike kilder for autentiske tekster i egen språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler på en kritisk og selvstendig måte beskrive og vurdere egen framgang med å lære det nye språket 4

5 kursuke 3 - språklæring Denne hovedbeskrivelsen av hva språklæring som temafelt inneholder samt definering av gjeldende kompetansemål gir rom for flere tolkninger av metodevalg og tilnærming til feltet. I vårt opplegg har vi imidlertid utarbeidet et sett med forslag til hvordan disse målene kan konkretiseres, og det er denne tolkningen som ligger til grunn for vår inndeling i metakognisjon, kognitive læringsstrategier, sosiale læringsstrategier samt affektive læringsstrategier. Vi skal som tidligere nevnt ta for oss disse begrepene etter hvert i kursopplegget. Læreplanen for fremmedspråk legger altså opp til at norske elever skal utvikle innsikt i egen språklæring som et ledd i deres faglige progresjon, men også som en del av deres allmenndannende utviklingsprosess. Som en naturlig konsekvens av at språklæring som prosess er oppført i læreplanen, skal elevene også vurderes på dette grunnlag. Den konkretiseringen av læreplanmålene for språklæring vi legger opp til i dette kursopplegget håper vi derfor kan gi tips til utvikling av egne undervisningsopplegg samt idéer til hvordan man bør vurdere elevene på grunnlag av disse prinsippene. Forskning på nytteverdien av undervisning i språklæring tyder på at flinkere elever har mindre nytte av den slags undervisning enn svakere elever. Forklaringen på det kan være at dyktige språkelever har knekt en kode for språklæring som gjør at de intuitivt vet hvordan de best kan legge opp arbeidet med språket for best mulig læringsutbytte. Denne kunnskapen gir grunnlag for differensiering av undervisningen i språklæring i så måte at man for eksempel kan velge å fokusere arbeid med læringsstrategier individuelt og ikke i klassen hvis man ser at klassen som helhet spriker i kompetansenivå. De beste elevene kan da muligens oppleve arbeid med læringsstrategier og måloppnåelse som tidsspille, noe som igjen kan påvirke læringsmiljøet generelt i klassen. Hvis man derimot føler at klassen som helhet generelt har et lavt kompetansenivå, kan man vurdere å arbeide med læringsstrategier og måloppnåelse på klassenivå. Skulle det vise seg at klassen som helhet har et høyt kompetansenivå, kan man vurdere å nedtone fokus på læringsstrategier og måloppnåelse totalt sett. Poenget er uansett at læreplanen legger opp til å utvikle elevenes innsikt i egen læringsprosess, siden dette kan hjelpe elever til å knekke koden for språklæring. Knekker de denne koden, kan det effektivisere arbeidet med språket. En elev som har innsikt i egen læring vil lettere kunne vurdere om en gitt oppgave bør løses i henhold til instruks eller om det er andre innfallsvinkler som duger bedre for den enkelte elev sin del. Undervisning i læringsstrategier, eller Strategy Based Instruction (SBI) som det heter på engelsk, kan gjennomføres på tre måter i bunn og grunn. Denne typen undervisning kan flettes inn i språkundervisningen ellers i form av konkrete arbeidstips til øvelser og lekser (integrert SBI), den kan gjennomføres separat som et eget løp (separat SBI) eller disse to metodene kan brukes i kombinasjon. 5

6 kursuke 3 - språklæring Fordelen med integrert SBI er at undervisningstiden brukes til direkte språklige aktiviteter hele tiden siden SBI lures inn der det er nødvendig. Ved separat SBI kjøres det egen undervisning i læringsstrategier, og formelt sett tas det da bort tid fra selve arbeidet med språket. Tanken er da at særskilt fokus på dette emnet vil øke effektiviteten ellers i timene og med leksearbeid, siden eleven utvikler større forståelse for hva språklæringsprosessen innebærer. Slik kompenseres medgått tid til separat SBI med større effektivitet, og dermed læringsutbytte, ellers. Beslutning om hvilken type SBI man vil gi, og hvor mye tid man vil bruke på dette, er avhengig av kunnskap om klassens kompetansenivå og innstilling i samsvar med redegjørelsen over når det gjelder varierte opplevelser av nytteverdi og tidsspille hos ulike elever. Vi husker fra sist kursuke at vi hadde fokus på formativ vurderingsmetodikk. Hvis vi skaffer oss kunnskap om enkeltelevers innsikt i egen språklæring vil det også være lettere å gi denne eleven tilbakemelding på rett nivå om hva slags type kurs eleven kan stake ut for utvikling av selvinnsikt i språklæringsprosessen. Vi skal i kursukene fremover bryte disse målene ned i konkrete undervisningstips som kan fremme måloppnåelse knyttet til språklæring i spanskfaget. I dag skal vi imidlertid fortsette med en generell oversikt over hvilke element i spanskundervisningen overfor norske elever vi kan bruke for å stimulere til denne innsikten. Norske elever som begynner med spansk har sannsynligvis erfaring med engelsk fra før. Denne erfaringen kan benyttes i møte med spansk. Engelsk har mange ord fra latin via fransk i sin tid, men også nydannelser med utgangspunkt i utvikling innen kommunikasjon og teknologi. Mange greske ord er også blitt internasjonale og kan dermed brukes som grunnlag for økning av ordforrådet i tråd med læreplanens målsetning om utnyttelse av egne erfaringer med språklæring i læring av spansk. Dette er ord som er internasjonale og dermed også finnes i norsk i stor grad. Denne ressursen kan brukes for å gi elevene en kjapp økning i ordforrådet i tråd med den kunnskapen de allerede besitter. Eksempelvis kan nevnes: Ord av latinsk opphav: Organization organisasjon organización University universitet universidad Communication kommunikasjon comunicación Institution institusjon institución Ord av gresk opphav: System system sistema Strategy strategi estrategia Police politi policía 6

7 kursuke 3 - språklæring Ellers kan man bruke ord av blandet herkomst slik som: Television TV televisión (gresk og latin) Man kan også bruke særegne engelske ord som finnes i norsk og/eller spansk, slik som: Rock rock rock Goal (gåll) - gol Poenget er da ikke nødvendigvis at elevene skal vite eller huske hvor ordene kommer fra, men at de får økt mestringsfølelse ved at de er i stand til å forstå spanske ord samt muligens huske dem lettere. Slik kan de få en økt læringskurve på ordfronten tidlig og kjapt i læringsprosessen. Blir de samtidig bevisstgjort på at det er flere slike ord i spansk, får de også innsikt i læringsstrategier som kan brukes for å øke leseforståelsen. De blir nemlig gjort oppmerksomme på at internasjonale og transparente ord finnes i spansk, og at dette er en ressurs de kan bruke i læringsøyemed. Transparente ord er for øvrig ord som elever forstår intuitivt siden de er internasjonale, slik som rock. Når det gjelder likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og hvordan dette kan utnyttes i egen språklæring vil selvfølgelig en forklaring av forskjellene mellom norsk og spansk i forhold til verbbøyning være relevant. Fravær av subjekt ved vanlig verbbøyning er et interessant fenomen å gripe fatt i. Dette er en erfaring elevene ikke har fra før, selv ikke fra engelsk. Det faktum at spanske verb personbøyes er imidlertid en erfaring elevene har fra engelsken, og dette er et eksempel på at en tidligere erfaring med et fenomen som er ulikt norsk kan trekkes inn i undervisningen. Bruk av digitale hjelpemidler vil gå ut på riktig og relevant anvendelse av for eksempel internettaviser for å fremme språklæring samt det mangfoldet av dataspill og IKT-verktøy for spansklæring som finnes på nettet i ulike varianter. I løpet av dette kurset skal vi gjøre bruk av en del IKT-løsninger som kan være en drahjelp i så måte. Redskap for å beskrive og vurdere eget arbeid og fremgang med språket skal vi jobbe mer med neste kursuke når temaet er metakognisjon. 7

8 Referanser Referanser Cohen, Andrew D. (1998). Strategies in learning and using a second language. New York: Longman. Cohen, A. D. & Macaro, E. (2007). Language Learner Strategies. Thirty years of research and practice. Oxford University Press. Macaro, E. (2001). Learning strategies in foreign and second language classrooms. London: Continuum. O Malley, J. M. & Chamot, A. U. (1990). Learning strategies in second language acquisition. Cambridge: Cambridge University Press. Oxford, R. L. (1990). Language learning strategies. What every teacher should know. Boston: Heinle & Heinle Publishers. Utdanningsdirektoratet. Læreplan i fremmedspråk, Hovedområde for språklæring. Hentet fra &hoid=4537 8