SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Andrespråkstilegnelse kursuke 9. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. Ocho.

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Uno Andrespråkstilegnelse kursuke 9 Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2011 V.1

2 Andrespråkstilegnelse Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. Pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: itunes@uis.no Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Andrespråkstilegnelse Innhold Språktilegnelse... 4 Hva er andrespråkstilegnelse?... 4 Interlanguage... 5 Transfer... 6 Overgeneralisering... 7 Forenklingsproblematikk... 7 Konsekvenser for mellomspråkutviklingen... 7 Metalingvistikk... 8 Referanser

4 Språktilegnelse Vi skal denne uken se på grunnleggende prinsipper som gjelder for andrespråkstilegnelse. Dette innebærer perspektiver på hvordan man ser på det å lære seg et språk i et læringspsykologisk perspektiv. Tanken er at dere kan legge opp til samtaler med elevene om dette slik vi har vært inne på før. Uansett tenker vi at det kan være nyttig for dere å få innblikk i hvordan man ser på forhold rundt språktilegnelse. Kanskje er dette et tema som dere har vært borte i før, men vi håper uansett at en slik systematisk gjennomgang kan sette temaene i sammenheng med læreplanens hovedområde om kommunikasjon og dermed være en inspirasjon til et utvidet syn på egen praksis. Hva er andrespråkstilegnelse? Det hersker en del forvirring rundt begrepene andrespråkstilegnelse og fremmedspråkstilegnelse. Andrespråkstilegnelse er definert som tilegnelsen av ethvert språk som ikke er ens morsmål. Det kan for så vidt være det tredje, det fjerde eller det femte språket man lærer seg, men det er like fullt andrespråket. På engelsk heter dette Second Language Acquisition, ofte forkortet til SLA. Dette begrepet brukes oftest for læring av et språk som ikke er ens eget, selv om noen teoretikere velger å skille mellom foreign language acquisition og nettopp second language acquisition. På norsk er også disse begrepene brukt noe om hverandre. Skal man etablere et skille mellom dem, kan det sies at et fremmedspråk er det språket elevene lærer i en skolesammenheng som et språk som de ikke nødvendigvis kommer til å være så mye i kontakt med uten at de oppsøker kilder aktivt. Et andrespråk vil i henhold til et slikt perspektiv være et språk som vel er et annet enn ens morsmål, men som en i stor grad kan befatte seg med i det daglige liv. Læring av norsk i Norge vil i henhold til denne definisjonen være andrespråkstilegnelse. Et tilsvarende perspektiv vil gjelde for nordmenn som lærer seg engelsk, siden engelsk vitterlig er et språk som mange bruker aktivt i sitt daglige liv ellers, om ikke annet i form av uendelige engelskspråklige TV-serier og kinofilmer. Denne forståelsen av begrepet ligger til grunn for det skillet som i Norge er opprettet mellom fremmedspråk forstått som tysk, fransk og spansk på den ene siden, og engelsk, som i våre dagers Norge ikke regnes som et fremmedspråk i ordets rette forstand. Samtidig må vi ta høyde for at forskjellen mellom begrepene andrespråk og fremmedspråk er vag slik vi har sett over. På dette kurset går vi ikke inn i den debatten, og bruker begge begrepene nærmest som om de skulle være synonyme. Fagfeltet andrespråkstilegnelse, eller second language acquisition (SLA), omfatter fagfelt som anvendt lingvistikk, psykologi og didaktikk. Lingvistikk er språklære, det vil si læren om språkets strukturer og ordmessige oppbygning. Psykologisk sett er perspektiver på læring, og da særlig språklæring, viktige. Didaktikk omfatter både det å formidle et fag, men også hvordan et fag står i forhold til læreplaner og politiske målsetninger, slik som vi har sett på før. Det betyr at didaktikken innebærer kunnskap om hvordan overordende målsetninger for faget kan gjennomføres i praksis. 4

5 Andrespråkstilegnelse som fagfelt omfatter vanligvis ikke flerspråklighet. Flerspråklighet er det fenomenet som oppstår når en person bruker flere språk samtidig som en naturlig del av personens forhold til omgivelsene, for eksempel slik som vi ser i land som Belgia og Sveits. Selv om ikke alle behersker de språkene som tales i disse landene, vil det finnes personer som naturlig bruker flere av disse språkene. Denne språkbruken vil være forskjellig fra den bruken som er en konsekvens av aktiv innlæring i form av andre- eller fremmedspråkstilegnelse. Barn som vokser opp med foreldre med forskjellig språklig bakgrunn vil også kunne utvikle flerspråklighet, det vil si at de har et naturlig aktivt forhold til begge foreldrenes språk, selv om de ikke behersker begge språkene like godt. De vil allikevel være flerspråklige i henhold til denne definisjonen. Hvis en person er flerspråklig betyr ikke det nødvendigvis at personen behersker de aktuelle språkene perfekt. Flerspråklighet omfatter grader av språkbeherskelse, og så lenge de involverte språkene brukes i en eller annen grad som en del av denne personens naturlige omgangsform, vil begrepet flerspråklighet kunne anvendes. Interlanguage En annen viktig del av fagfeltet andrespråkstilegnelse omfatter elevenes læringsprosess i faget og hvilke hindringer som kan ligge i veien i så måte. Teorier om interlanguage, eller mellomspråk, er viktige i den forbindelse. Mellomspråkteorien går ut på at mennesker går i gitte spor fra L1 (Language 1, altså morsmålet) til L2 (Language 2, altså målspråket). Disse utviklingsprosessene har man forsket seg frem til ved å analysere feilproduksjon hos språkelever, for eksempler i form av store mengder korpora, altså materiale som elevene selv har produsert i løpet av språklæringen sin. Slik vil det være mulig å beskrive eventuelle forløp for hvordan elever fra et gitt L1 vil utvikle seg frem mot tilegnelse av L2. Eksempler på dette vil for eksempel være at en kan forvente at norske elever vil få problemer med uttalen av harkelyden på spansk, samt at de muligens vil streve med forskjellen mellom indefinido og imperfecto, siden disse preteritumsformene i stor grad er sammenfallende i norsk språkbruk. Ved å forske på hvilke utviklingsløp som kan klarlegges, vil man i stadig større grad kunne kartlegge hvordan andrespråkstilegnelse foregår og hvilke spor som naturlig dannes i slike forløp ved gitte koblinger av L1 vs. L2, L3, L4 og så videre. Fordelen med kunnskap om interlanguage-prosesser er at det vil være mulig å forutse i stor grad hvilke utfordringer og problemer som ligger i lufta for en gitt klasse tatt i betraktning at de har norsk som utgangspunkt og at de naturlig vil følge et spor frem mot tilegnelse av spansk. Samtidig er det viktig å ta i betraktning at ikke alle elever vil følge nøyaktig samme spor på denne ferden og at individuelle forskjeller også er av betydning for språklæringsprosessen. 5

6 Som språklærer er det da viktig å være klar over hva som skyldes mellomspråklige faktorer og hva som snarere skyldes individuelle faktorer. I et formativt vurderingsperspektiv er det viktig at tilbakemelding blir gitt på rett nivå til eleven. Individuelle faktorer kan være så mangt, men i ytterste forstand vil selvfølgelig talefeil og lesevansker påvirke læringen på det individuelle plan. Slike faktorer er ikke av det vanligste slaget, men poenget er at en må lære eleven å kjenne for å kunne skille ut om eleven har problemer med harkelyden på spansk fordi han eller hun har en talefeil eller fordi han eller hun har et gjengs problem med den lyden på spansk, for å sette det hele noe på spissen for eksemplifiseringens skyld. Egen undervisningserfaring vil også være toneangivende for hvordan man bygger seg opp kunnskap om forholdet mellom mellomspråklige og individuelle faktorer hos elevene. I denne mellomspråkfasen er det en del utviklingstrekk som kan beskrives. Et viktig eksempel på dette er fossilisering. Fossilisering oppstår hvis en språkelev stivner fast i språkinnlæringen sin og utvikler feiltyper som han eller hun ikke er i stand til å bli kvitt. Et godt eksempel på dette fenomenet er utlendinger som har bodd i Norge i lengre tid og som synes å være faststivnet i en gitt måte å snakke norsk på. De kan ha bodd her i mange år, men synes altså ikke å være i stand til å rette opp de feilene som er der, og dette preger språkbruken i stor grad og gjør at de får et gebrokkent norsk. Dette er selvfølgelig noe som ikke bare skjer med utlendinger som bor i Norge, siden nordmenn i utlandet også vil kunne oppleve slik fossilisering. En ting er at man ikke gjør så mye for å utvikle språket sitt. Det er for så vidt en velkjent sak at mange nordmenn i Spania for eksempel ikke gjør all verdens for å tilegne seg spansk. Det finnes som kjent amerikanere som bor og jobber i Norge uten at de bruker mye tid på å lære seg norsk. Språket blir deretter, og dette er da et annet forhold. Skal man snakke om mellomspråk forutsettes det at man omtaler personer som er i en læringsprosess og som aktivt prøver å lære seg språket, enten i dagligdags samhandling med morsmålstalende, i en opplæringssammenheng eller i en kombinasjon av disse situasjonene. Og slik fossiliseringsproblematikk er allmennmenneskelig, slik at det å snakke gebrokkent etter lang tid i utlandet er noe som også nordmenn gjør. Transfer Transfer-problematikk kan være både positivt og negativt. Transfer betyr overføring, og det betyr at man overfører forhold fra eget språk til målspråket. Det som overføres kan være både av det positive og det negative slaget. Utfordringen blir da å luke bort negativ transfer og fremme positiv transfer når det er mulig. Et eksempel på hvordan man kan spille på positiv transfer er i tilfellet presens. Presens på norsk brukes i stor grad som presens på spansk, så nær som i et par marginale tilfeller. Det betyr at elevene ikke vil ha nevneverdige problemer med å bruke 6

7 presens på spansk, og slik trenger man ikke problematisere presensbruk på spansk i nevneverdig grad. Ved å si til elevene at presens på norsk gir presens på spansk kan man bruke kunnskapen om positiv transfer for å gjøre innlæringen lettere for elevene. Negativ transfer er det verre med. Stor grad av negativ transfer er en viktig del av fossiliseringsproblematikken i en mellomspråkfase. Språklige feil skyldes da i stor grad at man overfører forhold fra eget språk til fremmedspråket uten å være seg bevisst hva som utgjør disse og hva man kan gjøre for å kvitte seg med lasten. Et eksempel på negativ transfer vil være å overføre kjønn på norske substantiv direkte til spansk, selv om ordet har et annet grammatisk kjønn på spansk. Et annet eksempel av uttalemessig art vil være å uttale ción-endelsen som / sjon/, siden dette er uttalemåten på norsk. Overgeneralisering Overgeneralisering kan også være et problem. Ved overgeneralisering bruker man én regel på alt for mange forhold, også forhold hvor en gitt regel ikke kan brukes. Et eksempel på dette er at man bøyer sterke verb svakt. Da har man en forestilling om at verb bøyes i fortid ut i fra et bestemt mønster, og så putter man alle verb inn i det samme bøyningsmønsteret. Hvis man på spansk sier decí i stedet for dije er det fordi man har lært at ir-verb får í i indefinido, og så glemmer man det faktum at decir er et sterkt verb som får en annen form i indefinido. Dette er et eksempel på hvordan overgeneralisering finner sted, det vil si at man anvender én regel på for mange tilfeller. Forenklingsproblematikk Forenklingsproblematikk er et annet problem. Forenkling går ut på at man ikke klarer å anvende en regel fullt ut i en eller annen forstand, og så løses dette problemet ved at man bruker en enklere form. Hvis man har problemer med å bøye et verb i rett tid, anvender man i stedet infinitivsformen av verbet over hele fjøla. Dette forstås antakeligvis fint, men høres feil ut. Hvis man har problemer med å skille grammatiske kjønn fra hverandre, kan det også være at man bruker hankjønn ved alle ord for enkelhets skyld. Dette høres også feil ut, men det er en måte å unngå det problemet på at man ikke klarer å lære riktig bøyning av kjønn. Hvorvidt dette skyldes det faktum at man ikke klarer å lære forskjellen, eller om det er en bevisst strategi for å gjøre det enklere for seg selv, kan naturligvis diskuteres. Konsekvenser for mellomspråkutviklingen Ovennevnte forhold er faktorer som kan utgjøre en del av mellomspråkutviklingen, og de kan eksempelvis fossiliseres hvis eleven ikke klarer å overkomme dem. Som vi har sett, kan mellomspråkproblematikk arte seg på forskjellige plan. Mellomspråk og uttale vil være de uttalemessige skrittene som en elev går igjennom på veien mot spansk i et 7

8 generaliserbart perspektiv i så måte at disse stegene vil gjelde for flere elever på samme vis. Mellomspråk og grammatikk vil være et sett av grammatiske konstruksjoner som endrer seg på veien mot spansk i et fast mønster. Mellomspråk og vokabular går på at ordmessige forhold vil utvikle seg i et bestemt mønster fra norsk til spansk. Mellomspråk og pragmatikk går på den gradvise utviklingen av forståelsen av hvilken betydning ytringer har i konteksten de sies i. Individuelle forskjeller er også viktige som vi har sett over. En del feilproduksjon og andre mellomspråklige forhold skyldes altså allmennmenneskelige utviklingstrekk, men noe kan også tilskrives individuelle faktorer. Som vi har sett over, vil individuelle faktorer være noe som må kartlegges ut i fra kjennskap til hver enkelt elev. Et viktig poeng i den norske læreplanen er prinsippet om at norske elever skal ha innsikt i egen læringsprosess og at de skal være i stand til å definere arbeidsmetoder og læringsprosesser. Dette kan virke som et ambisiøst mål, men en del av de prinsippene vi har vært inne på over kan være viktige støttepillarer i det perspektivet. Slik metakognitiv innsikt er for eksempel viktig for å hjelpe eleven til å forstå sin egen feilproduksjon. En metode i så måte kan være å hjelpe eleven til å se hvilke feil som skyldes individuelle faktorer og hvilke som skyldes mellomspråklige forhold. Hvis eleven ser hva som skyldes mellomspråklige forhold, vil han eller hun kunne se at andre i samme båt gjør samme typen feil og av hvilken type disse er. Ved å hjelpe eleven til å se hvordan fremmedspråkstilegnelse foregår i lys av ovennevnte, kan man komme med et viktig bidrag i form av formativ vurderingsmetodikk. Slik kan vi også hjelpe eleven til å se hvilke faktorer som skyldes mellomspråklige forhold og hvilke som skyldes individuelle forhold, noe som kan være et viktig skritt på veien mot innsikt i egen læringsprosess i henhold til læreplanen. Metalingvistikk Metalingvistikk er et annet begrep vi skal innføre i dag. Metalingvistikk innebærer kunnskap om språks egenart og system. Innsikt i teori om andrespråkstilegnelse er viktig i forlengelsen av den metalingvistiske bevisstheten. Metalingvistisk innsikt går ut på at eleven er klar over hvordan språk er bygd opp og hvilke indre faktorer som påvirker språkutviklingen. Ved å formidle den typen kunnskap til elevene vil det også være lettere å la elevene se hvilke forhold som er av mellomspråklig art og hvilke som er av individuell art. Denne kunnskapen kan formidles til elevene på rett måte i rette sammenhenger, gjerne med utgangspunkt i norsk. Ved å utvikle slik innsikt i forhold til det norske språks oppbygning blir eleven bevisstgjort på det feilpotensial som ligger der som bakgrunn for veien som må gås på vei til tilegnelse av spansk. Vi skal neste gang fortsette med grunnleggende læringspsykologi i form av deklarativ og prosedural kunnskap. 8

9 Referanser Referanser Byram, M. (Ed.). (2004). Routledge Encyclopedia of Language Teaching and Learning. London: Routledge. Odlin, T. (1989). Language Transfer. Cross-linguistic influence in language learning. Cambridge: Cambridge University Press. Saville-Troike, M. (2006). Introducing Second Language Acquisition. Cambridge: Cambridge University Press. Stern, H. H. (1983). Fundamental Concepts of Language Teaching. Oxford: Oxford University Press. Tornberg, U. (1997, 2000). Språkdidaktikk. Forlaget Fag og Kultur. 9