Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Metakognisjon og læringsstrategier kursuke 4 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2011 V.1

2 Metakognisjon og læringsstrategier Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: itunes@uis.no Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Metakognisjon og læringsstrategier Innhold Metakognisjon... 4 Læringsstrategier... 9 Referanser

4 Metakognisjon Metakognisjon kan defineres som kunnskap om egen kunnskap, læring om egen læring eller innsikt i egen læringsprosess. Kognisjon betyr oppfatning, forståelse eller innsikt, og forstavelsen meta kommer fra gresk og betyr ved siden av eller bortenfor. Direkte oversatt betyr følgelig metakognisjon det som ligger ved siden av oppfatningen/ forståelsen/innsikten. I stor grad vil første hovedområde i læreplanen, altså hovedområde for språklæring, dreie seg om elevers metakognisjon. Når det i læreplanen står at elevene skal utvikle innsikt i egen språklæring og språkbruk, vil dette i bunn og grunn si at elevene skal utvikle sin metakognitive innsikt slik vi forstår det. Eleven skal kunne gjøre seg bevisst bruk av læringsstrategier samt vite hvordan faktorer som målformulering, arbeidsmetoder, definering av arbeidsprosess og måloppnåelse fremmer læring. Teori på feltet hevder at innsikt i egen læring og kunnskap om hvordan man best skal legge opp egen arbeidsprosess kan øke læringsutbyttet i faget. Vi har tidligere sett at Strategy Based Instruction (SBI) er begrepet som brukes for undervisning i læringsstrategier. SBI vil ergo utgjøre en viktig del av metakognisjonen. Men metakognisjon vil også innebære innsikt i læringspsykologi knyttet til språklæring samt såkalte metalingvistiske kunnskaper, dvs kunnskap om språks oppbygging og funksjon. Hvis en elev skal kunne se sin utvikling i spansk utenfra, er det viktig at eleven har kunnskap om forskjeller og likheter mellom spansk og norsk i tillegg til disse språkenes egenart og struktur. Vi skal i siste del av ukas opplegg se mer på hva undervisning i og kunnskap om læringsstrategier innebærer. Aller først skal vi imidlertid se på hvordan man kan fremme elevers metalingvistiske innsikt som grunnlag for god metakognitiv innsikt. Hvorvidt man ønsker å legge opp denne delen av undervisningen separat, integrert eller som en blanding av disse to kommer an på egen innstilling og kjennskap til klassen som helhet. Hvis klassen består av mange faglig sterke elever, kan det muligens være mest hensiktsmessig å komme med små drypp i ny og ne, eventuelt ha kortere undervisningsbolker i emnet. Hvis klassen derimot ikke består av overveiende faglig sterke elever, kan det være en idé å legge opp denne delen av undervisningen som et eget løp, eventuelt som bolker av noe varighet for størst mulig effekt. En idé til en innledning i emnet metalingvistiske kunnskaper vil være å høre med klassen hvilke forestillinger de har om hva som er likt og ulikt mellom spansk og norsk. La dem først summe noen minutter i smågrupper for så å la dem oppsummere i plenum hva de drøftet i smågruppene. Del gjerne innspillene inn i emnene ordforråd, uttale og grammatikk slik at elevene får en systematisk oversikt over viktige kategorier i språkinnlæringen. 4

5 Er man inne på ordforråd, er det et godt tips å bruke innsikt fra sist uke i forbindelse med transparente ord for å øke motivasjonen på dette punktet. Hvilken retning samtalen tar og på hvilket nivå den legges opp vil selvfølgelig være avhengig av klassens ståsted til enhver tid. Hvis klassen er mottakelig for det, kan man også nevne Chomskys teori om universalgrammatikken. Lingvisten Noam Chomsky er av den oppfatning at forskjellige språk rundt om i verden innehar en felles kjerne som ligger til grunn for språkutviklingen, og at denne kjernen er viktig når det gjelder å forstå for eksempel barns språkutvikling. Slik vil dette felles systemet være av betydning når man lærer seg et fremmedspråk også, siden ens egen språkutvikling vil følge et mønster som vil styres av et felles prinsipp som gjelder for alle mennesker. Dette kan også sees i sammenheng med forskning på andrespråkstilegnelse. Teoriutvikling på feltet andrespråkstilegnelse søker å skape grunnlag for større forståelse av hvordan mennesker lærer seg fremmedspråk, og det arbeides mye med utgangspunkt i at en person med et gitt morsmål, kodet som L1 (language 1), vil gå igjennom en spesiell prosess frem mot tilegnelse av L2 (language 2). Denne glidende språkutviklingen kalles for mellomspråk (interlanguage), og det hevdes altså at denne prosessen vil kunne generaliseres slik at det er mulig å si at en gitt elev i vårt tilfelle på vei mot tilegnelse av spansk (L1 norsk - > L2 spansk) vil gå igjennom en prosess som i stor grad vil være lik for alle som går fra L1 norsk -> L2 spansk. Ved å være bevisst på hvilke fallgruver som gjelder for eksempel i forhold til vanskeligheter med å uttale harkelyden på spansk eller fravær av subjekt ved vanlig verbbøyning, vil en elev lettere kunne se sin egen læring utenfra og ikke miste motet hvis eleven blir bevisstgjort det faktum at de vanskene eleven har i stor grad er allmenngyldige og til en viss grad følger et mønster for språktilegnelse L1 norsk -> L2 spansk. Teoretiske forklaringsmodeller på linje med det som er nevnt over kan naturlig nok fortone seg som fryktinngytende for enkelte elever, men deler av disse forklaringene samt konsekvensene for det praktiske liv kan sikkert formidles til elevene i en eller annen popularisert form de kan forstå. Uansett vil metakognitive prinsipper i henhold til læreplanens hovedområde 1 kunne fremmes ved at man gir elevene en eller annen form for innføring i hvordan mennesker tilegner seg fremmedspråk og det faktum at mange likesinnede har det på samme måten når fremmedspråket skal læres. Med bakgrunn i denne innføringen i metalingvistiske prinsipper for språklæring, går vi nå over til feltet metakognisjon i sin særdeleshet. Metakognisjon er altså innsikt i egen læringsprosess, og elementene som er omtalt i innføringen til læreplanen for fremmedspråk er klassiske metakognitive prinsipper. Selve metakognisjonen, altså kunnskapen om egen læring, fører til bruk av gode metakognitive læringsstrategier. En elev som vet hvor skoen trykker og hva som må til for å tette de hullene vedkommende måtte ha, vil lettere kunne finne ut av hva som må til for å oppnå det målet eleven setter for seg selv. 5

6 De metakognitive læringsstrategiene støtter således opp under selve læringsprosessen og hjelper eleven til å finne sin vei uten for mye famling. Siden metakognisjonen omfatter kunnskap om egen læring, er det følgelig også slik at metakognisjonen omfatter innsikt i metakognisjonen i seg selv i så måte at kunnskap om hva som må til for å lære også omfatter oversikt over nettopp hvilke muligheter man har til rådighet. Rebecca Oxford (1990: ) opererer med et sett på 11 metakognitive læringsstrategier som kan hjelpe elevene til å sortere seg i læringslandskapet. Disse ser ut som følger: A. Fokusere egen læringsprosess Denne hovedgruppen består av tre underkategorier. Disse hjelper eleven til å samle oppmerksomheten og energien om visse språkoppgaver, aktiviteter, ferdigheter eller materiale. Bruk av disse strategiene gir fokus for språklæringen. 1. Skaffe seg oversikt over det nye stoffet og knytte dette til kjent stoff Eleven skaffer seg oversikt over nøkkelbegrep og prinsipper for en forestående språkaktivitet og assosierer dette med allerede kjent stoff. Denne strategien kan utføres på mange måter, men det er ofte nyttig å følge tre trinn: lære hvorfor aktiviteten skal utføres, bygge opp nødvendig vokabular og assosiere på rett måte. 2. Fokusere oppmerksomheten Eleven bestemmer seg i forkant for å fokusere helhetlig på en konkret språklæringsaktivitet og for å stenge ute distraherende faktorer, og/eller å fokusere selektivt på spesifikke aspekt ved språket eller situasjonsbestemte detaljer 3. Utsette taleproduksjon for å fokusere på lytting Eleven bestemmer seg i forkant for å utsette taleproduksjon enten helt eller delvis i påvente av bedre utvikling av lytteforståelsen. Noen språkteoretikere oppfordrer til en stille periode med utsatt tale som en del av pensum, men derom strides de lærde. 6

7 B. Organisere og planlegge egen læring Denne hovedgruppen består av seks underkategorier. Disse hjelper eleven til å organisere og planlegge på en slik måte at han eller hun får best mulig utbytte av språklæringen. Disse strategiene berører mange områder: innhente kunnskap om språklæring, organisere fremdriftsplan og læringsmiljø, sette mål, vurdere hensikten med gitte oppgaver, planlegge oppgaver og oppsøke muligheter til å praktisere språket. 1. Innhenting av kunnskap om språklæring Eleven bestreber seg på å finne ut av hvordan språklæring fungerer ved å lese bøker og å snakke med andre mennesker, og så bruke denne informasjonen for å bidra til bedret språklæring for egen del. 2. Organisering Eleven forstår og bruker betingelser for optimal læring av det nye språket, organiserer fremdriftsplan, fysiske omgivelser (for eksempel rom, temperatur, lyd, lyssetting) og notatbøker for språklæring. 3. Målsetting Eleven setter mål for språklæringen, innbefattet langsiktige mål (slik som å være i stand til å bruke språket i uformell samtale ved slutten av året) eller kortsiktige mål (slik som å bli ferdig med en novelle innen fredag). 4. Identifisering av hensikten med en språkoppgave Eleven bestemmer hensikten med en gitt språkoppgave. For eksempel bestemmer eleven seg for å høre på radioen for å få med seg de siste sportsnyhetene, lese et blad for å slappe av, snakke med en stasjonsansatt for å kjøpe en togbillett eller skrive et brev for å overtale en venn til å dra på helgetur. (Dette kan defineres som målrettet lytting/tale/lesing/skriving.) 5. Planlegging av arbeidet med språkoppgaver Eleven planlegger bruk av språklige elementer og nødvendige funksjoner for en forestående språkoppgave eller situasjon. Denne strategien inkluderer fire trinn: beskrivelse av oppgaven eller situasjonen, definering av nødvendige forutsetninger, kontroll med egne språkressurser og definering av språklige tilleggselementer eller funksjoner som er nødvendige for oppgaven eller situasjonen. 6. Oppsøking av muligheter for praktisering Eleven oppsøker eller skaper muligheter for å praktisere det nye språket i naturlige situasjoner, slik som å se på en utenlandsk kanal, gå på en fest hvor språket kommer til å bli snakket eller bli med i en internasjonal forening. Bevisst tenkning på det nye språket gir også praktiseringsmuligheter. 7

8 C. Evaluere egen læring Denne hovedgruppen består av to relaterte strategier, og begge utgjør hjelpefunksjoner for kontroll av egen prestasjon. Én strategi består i å legge merke til og å lære av feil, og den andre går ut på evaluering av læringsprosessen som helhet. 1. Selv-styring Eleven identifiserer feil i forbindelse med forståelse eller produksjon av språket, definerer hvilke som er viktige (de som er kommunikasjonsforstyrrende i stor grad), identifiserer hva viktige feil skyldes, og forsøker å luke bort slike feil. 2. Selv-evaluering Eleven evaluerer egen progresjon, for eksempel ved å skaffe seg oversikt over lese- eller forståelsestempo sammenlignet med nivå for tilsvarende ferdigheter 1 måned eller 6 måneder tilbake i tid, eller om eleven forstår en større del av en gitt samtale. Hvordan man kan legge opp undervisning i disse konkrete strategiene vil være avhengig av klassen som helhet samt enkeltelevers behov. Vi skal i løpet av den praktiske delen av kurset drøfte hvordan vi kan gjøre disse prinsippene om til god klasseromspraksis. 8

9 Læringsstrategier Læringsstrategier omfatter mer enn de metakognitive læringsstrategiene vi har vært inne på i første del av denne ukas kursopplegg. Læringsstrategier er alle former for metoder som en elev tar i bruk for å nå det læringsmålet eleven har satt seg. Slik ser vi at en metakognitivt bevisst elev er seg bevisst hvilke konkrete mål han eller hun har for læringen utover det å oppnå en god karakter i faget. Hvis eleven er seg bevisst hvilket mål han eller hun vil oppnå, er det lettere å stake ut veien frem mot dette målet for så å velge ut gode strategier for å nå det målet. Slike kunnskaper og ferdigheter er av metakognitiv art, og slik ser vi et eksempel på at metakognisjonen styrer selve språklæringsprosessen som sådan. I dette kursopplegget tar vi utgangspunkt i følgende grunnleggende læringsstrategier: Kognitive læringsstrategier Sosiale læringsstrategier Affektive læringsstrategier Vi skal i det videre kursopplegget ta for oss hver og en av disse typene læringsstrategier for så å se på hva vi kan gjøre med dem i undervisningen. I dag skal vi kun se på hva de innebærer i korte trekk for å berede grunnen for de neste tre gangene. Kognitive læringsstrategier går ut på at eleven er seg bevisst de metodene som kan brukes for å forstå grammatiske bøyninger, betydningsforskjeller mellom ord, uttaleregler osv. Kognisjon betyr forståelse eller oppfatning, og i så måte består de kognitive læringsstrategiene av samtlige elementer som hjelper eleven til å forstå språkets struktur, innhold og form. Sosiale læringsstrategier er de metodene eleven bruker for å prøve ut språket i samspill med andre. Eleven må da være seg bevisst hvilke kulturelle faktorer som styrer samkvem i et gitt språkområde, og så være i stand til å gjøre seg bruk av denne kunnskapen for å komme i kontakt med personer som eleven kan øve seg i språket med. Disse strategiene omfatter også kunnskap eleven har om personer man kan søke råd hos i læringsprosessen. Slike personer kan være språklæreren selv, men også rådgivere ved skolen, foreldre og venner. De affektive læringsstrategiene er strategier eleven kan bruke for å overkomme stress i språklæringsprosessen eller metoder eleven gjør seg nytte av for å motivere seg selv. Dette kan være i form av en spasertur, en prat med en medelev eller en lærer, filmer som eleven vil se som belønning for en aktivitet eller hvordan elever bruker bakgrunnsmusikk for å fremme læring i lekselesingssituasjonen. Affeksjon går uansett på følelser og tilstander, slik at en affektiv læringsstrategi hjelper eleven til å finne den rette stemningen og emosjonelle balansen i læringsprosessen. Vi skal som nevnt gå nærmere inn på hvordan disse strategiene kan anvendes etter hvert, og vi fortsetter neste gang med de kognitive læringsstrategiene. 9

10 Referanser Referanser Israel et al. (Eds.) (2005). Metacognition in Literacy Learning. Theory, Assessment, Instruction and Professional Development. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates, Publishers. O Malley, J. M. & Chamot, A. U. (1990). Learning strategies in second language acquisition. Cambridge: Cambridge University Press. Oxford, R. L. (1990). Language learning strategies. What every teacher should know. Boston: Heinle & Heinle Publishers. 10