SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Grammatikk og uttale kursuke 14. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. Ocho.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Grammatikk og uttale kursuke 14. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. Ocho."

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Uno Grammatikk og uttale kursuke 14 Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2012 V.1

2 Grammatikk og uttale Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. Pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Grammatikk og uttale Innhold Grammatikk og uttale... 4 Hva er egentlig grammatikk?... 4 Grammatikk i språklæringsklasserommet... 5 Grammatikk og feilproduksjon... 6 Hvordan kan vi definere uttale?... 7 Forskjellen mellom fonologi og fonetikk... 8 Uttale og det utvidede grammatikkbegrepet... 8 Referanser

4 Grammatikk og uttale Vi har sett på pragmatikk som meningen som ligger rundt en talehandling, vi har sett på hva kultur og kontekst generelt innebærer og vi har sett på betydningsmessige strukturer inne i språket i form av semantiske prinsipper. I forlengelsen av disse prinsippene har vi sett hvordan semantiske faktorer inne i språket spiller sammen med pragmatiske prinsipp utenfor språket for så å danne de strukturene som til syvende og sist gir språket mening. Vi skal i dag se på to nye viktige felt som er til stede i læreplanens hovedområde to, nemlig grammatikk og uttale. Hovedfokus vil være å se på hvordan vi kan forholde oss til disse emnene i språkundervisningen. Ikke minst skal ukens tema danne grunnlag for refleksjon rundt disse forholdene. Slik er det vårt håp at denne fremleggingen kan gi et bakgrunnsteppe for utvidet syn på egen praksis. Hva er egentlig grammatikk? Grammatikk er læren om språkets formelle strukturer. Grammatikk omfatter således setningsoppbygning og forholdet mellom setningselementene (syntaks), ordsammensetning (morfologi) og uttalemessige forhold (fonologi/fonetikk). Semantikk og pragmatikk vil også kunne defineres inn under grammatikk i vid forstand. På den måten vil et utvidet grammatikkbegrep i tillegg til syntaks og morfologi også inneholde fonologi, fonetikk, semantikk og pragmatikk. I tradisjonell forstand vil det ofte være syntaks og morfologi som utgjør grammatikken i et språk. Vi skal i dette kapitlet se nærmere på problemstillinger knyttet til grammatikk i form av syntaks, morfologi, fonologi og fonetikk. Pragmatikk og semantikk har vi sett på tidligere i dette kurset. Grammatikk forstått som syntaks og morfologi er dessverre i mange sammenhenger blitt et slags fyord. Det har blitt skapt en følelse av at grammatikk er noe uhumskt som egentlig bør unngås. Grammatikk gir mening til setningsstrukturene, slik vi så på forrige uke da vi hadde om semantikk og semantikkens plass i grammatikkforståelsen. Språket består i bunn og grunn av ord pluss grammatikk som binder sammen ord til meningsfulle enheter. Uten grammatiske prinsipper vil de fleste ordsammensetninger bli meningsløse. Grammatiske regelverk har til dels blitt oppfattet som et brysomt element i språklæringen, og det er klart at for mye fokus på pugging av dette og hint kan virke mot sin hensikt i undervisningen. Hvis vi formidler til elevene at grammatikken er noe som gir mening til språket, er vi på god vei. En slik forklaring kan også virke motiverende på elevene. Hvis du også selv har en holdning om at grammatikk er viktig i så måte at også grammatikk formidler mening, kan det skinne igjennom i undervisningen slik at elevene ser grammatikkens plass i språklæringsprosessen. Samtidig er det en generelt akseptert sak at milelang pugging av regler ikke er et godt pedagogisk prinsipp i våre dagers språkundervisning. Vi kan uansett få frem at grammatikken gir mening til språkstrukturene og dermed sette grammatikken inn i en større sammenheng for å fremme innsikt i språklæringsprosessen hos elevene. 4

5 Grammatikk i språklæringsklasserommet Spørsmålet vil være hvor mye grammatikk eleven til syvende og sist bør kunne. En pekepinn vil være at eleven skal kunne være i stand til å formidle en eller annen mening med det han eller hun sier. Ord og uttrykk må nemlig settes sammen på en meningsbærende måte selv om ikke grammatisk perfeksjon nødvendigvis er et mål for språkundervisningen vår. Vi må selv foreta en vurdering av hva som er kommunikasjonsforstyrrende og hva som ikke er det. Samtidig må vi tenke på at det er viktig ikke å ødelegge gleden ved det å lære seg et språk. Som språklærer er det derfor nyttig å ha kunnskap om mellomspråksproblematikk og hvilke faste mønstre elever på vei fra L1 til L2 tilsynelatende beveger seg langs. Da er det mulig i skille klinten fra hveten i forhold til generell feilproduksjon og hva som snarere er individuelt betinget hos elevene. Det kan som nevnt være en idé å formidle til elevene hvilken betydning grammatikken har for språkets oppbygning. Samtidig er det viktig å vektlegge det faktum at streben etter grammatisk korrekthet ikke må være til hinder for gleden ved å lære seg språket. Det er saktens mulig å formidle en viss mening ved å stokke sammen noen ord til en ytring. Dette første skritt er uansett viktig for å skape mestringsfølelse og språklæringsglede hos elevene. Samtidig vil det evige spørsmålet om hvor mye grammatikken i seg selv skal vektlegges være til stede. Skal man terpe på grammatikk for grammatikkens skyld, eller skal man prøve å lure det inn bakveien? Uansett bør man ha en holdning til grammatikken om at det er noe som trengs for å skape mening til språkstrukturene. Graden av vektlegging bestemmes av vær- og føreforhold i den aktuelle klassen. Grammatisk korrekthet er ikke et mål i seg selv, men varierende grad av grammatisk korrekthet kan være kommunikasjonsforstyrrende i gitte sammenhenger. Et tips i selve undervisningssammenhengen vil være å gjøre elevene oppmerksomme på hva som er kommunikasjonsforstyrrende og hva som ikke er det i samme grad. Metakognisjon og innsikt i egen læringsprosess inngår i disse undervisningsprinsippene, og vi viser da til første del av dette kursopplegget hvor nettopp metakognisjon og innsikt i egen språklæring var hovedtemaet. Ut i fra kunnskap om at grammatikken er med på å formidle mening til språket, er det klart at jo bedre grammatisk forståelse og innsikt man har klart å utvikle, jo bedre mening er man i stand til å skape. Hvis man som språkbruker gjør så mange alvorlige feil at det virker skjemmende vil en slik språkbruk samtidig være kommunikasjonsforstyrrende fordi det forkludrer hele budskapet i det som blir sagt. Det er allikevel slik at en samtalepartner vil ha en stor toleransegrense for hvilke feil som produseres, slik at en elev ikke bør føle seg hemmet av en diffus redsel for å gjøre feil i sin språkproduksjon. Det å snakke om disse forholdene i klasserommet kan være et bidrag til å fremme innsikt i språklæringsprosessen i så måte at det gir et metaperspektiv på språkundervisningen. Eleven kan da få hjelp til å vurdere kritisk hvor han eller hun står hen i en slik sammenheng. 5

6 Grammatikken har som vi ser en viktig plass i det å være kommunikativ. Kommunikativ kompetanse betyr således ikke at vi kan hoppe over grammatikken, siden grammatikken er en viktig brikke i det å skape god mening i den språklige produksjonen. Det betyr snarere at vi må se bort i fra mye grammatisk pugg for puggingens skyld, og snarere fokusere på hvilken kommunikative mening grammatikken har over seg for så å skille ut hva som er kommunikasjonsforstyrrende og hva som ikke er det. Vi vil forfekte at det ikke forholder seg slik at vi sier at grammatikk skal ut for å få inn kommunikativ kompetanse, men snarere slik at vi må finne en funksjonell plass til grammatikken i språkundervisningen i et kommunikasjonsperspektiv. Grammatikk og feilproduksjon Ved vektlegging av grammatisk korrekthet er det viktig å skille mellom grammatisk feilbruk som gir rom for misforståelser og feilbruk som ikke fører til kommunikasjonssvikt. I den sammenhengen er det betimelig med noe pragmatisk kunnskap samt kunnskap om mellomspråklige prosesser. Elevene kan bevisstgjøres på hvor de befinner seg hen i språklæringsprosessen i formativt øyemed. I begynnelsen av språklæringen er det naturlig at graden av feilproduksjon er større enn lengre ute i læringsprosessen. Det er da viktig å kunne skille ut individuelle feil fra mer mellomspråklige feil. Disse faktorene kan brukes i formativt vurderingsøyemed for å øke elevens selvforståelse og selvinnsikt i forhold til hvor eleven befinner seg til enhver tid i disse prosessene. Vi skal nå se på noen konkrete eksempler fra spanskfaget for å belyse nettopp disse problemstillingene. Bruk av presens i stedet for indefinido kan på spansk føre til misforståelser. Hvis mottakeren må tolke hvilken tid den som taler egentlig mener, kan det virke kommunikasjonsforstyrrende hvis verbtidene brukes galt. Den som lytter vil også måtte ha en stor grad av kompetanse for å kunne gjøre om det som blir sagt til rett tid, og tid og krefter går med til slik en omforming snarere enn konsentrasjon rundt selve budskapet. Gal genusbøyning (grammatisk kjønn) vil vanligvis ikke gi rom for de store misforståelser. Hvis man sier una hombre i stedet for un hombre vil det fleste forstå hva det dreier seg om. På spansk er det kun i marginale tilfeller at grammatisk kjønn er avgjørende for hvordan ytringen skal forstås, for eksempel i tilfellene el cometa (kometen) vs. la cometa (papirdragen) og el cólera (koleraen) vs. la cólera (raseriet). Det er uansett forholdsvis få tilfeller av denne typen på spansk, og skulle feil kjønn bli brukt vil konteksten allikevel være betydningsfull for å gi rett mening. Det er med andre ord mindre kommunikasjonshemmende å bruke feil grammatisk kjønn enn gal verbbøyning, og slike forhold kan godt eleven bli gjort oppmerksom på som en del av den metalingvistiske kompetansen vi ønsker å fremme. Oppsummert ser vi altså at ved tempusbruk vil det være et større spekter av semantiske referansepunkt som kan tolkes inn, noe som gjør feil verbbøyning i tid til et større problem enn feil genusbruk. Ved feil verbtid vil det derfor stilles enda større krav til samtalepartneren i forhold til å forstå hvilket referansepunkt som egentlig er ment fra mottakeren sin side. 6

7 Poenget er uansett som vi har sett på tidligere at grammatiske strukturer i seg selv kommuniserer mening. Ord satt sammen i visse strukturer i gitte sammenhenger gir en unik form for mening. Det er denne meningsskapende funksjonen vi kan prøve å få frem til elevene våre. Samtidig må vi huske på at det ikke er et gjeldende prinsipp å fokusere på grammatikken for grammatikkens skyld. Vi må vite hva som er kommunikasjonshemmende og hva som er kommunikasjonsfremmende, vi må vite hva som er viktig å få inn, hva som eleven kan hoppe over, hva som er mellomspråklig betinget hos eleven, og hva som er individuelt betinget. Det er mulig å snakke med elevene om hvordan viktigheten av grammatisk korrekthet varierer ut i fra de omstendighetene vi har skissert over. Man kan drøfte med elevene hvilke feilskjær som egentlig betyr noe når det kommer til stykket. Elevene kan da bevisstgjøres på hva som er viktigst i prosessen slik at de kan fokusere på de rette forhold ut i fra egne forutsetninger. Disse forutsetningene vil avhenge av elevenes kognitive utvikling på et gitt stadium, og vurderinger foretas fortløpende i forhold til hvor mye samtale om grammatikk som skal legges inn underveis. Hvordan kan vi definere uttale? Uttale er også noe vi strever en del med. Uttalemessige forhold deles vanligvis inn i fonologi og fonetikk. Fonologi er læren om lydenes interne forhold og system, for eksempel hvilke sammenhenger harkelyden forekommer i på spansk. Fonetikk er læren om hvordan lyder uttales, for eksempel hvordan harkelyden uttales på spansk. Som ved grammatikken gjelder også her hvorvidt perfeksjon skal tilstrebes eller om det kan tillates et visst slingringsmonn i forhold til korrekthet. God uttale har for så vidt noe å si i så måte at vi oppfatter forskjellig en fremmedspråklig person med en svært god norsk uttale i forhold til en person som ikke har det. Slik vil det naturlig nok også oppleves hvis det er motsatt, og god uttale bør tilstrebes til en viss grad. En stadfestet målsetning i læreplanen er at elevene skal kunne kommunisere med forståelig uttale etter 10. årstrinn/vg2 og god uttale og intonasjon etter Vg2/ Vg3. Politikere som ikke snakker godt engelsk er noe vi i hvert fall legger merke til i det offentlige rom. Det er nå slik det er og god uttale på et fremmed språk verdsettes, selv om de færreste klarer å snakke fremmedspråket med nærmest innfødt uttalemessig perfeksjon. Slik kan uttalemessig perfeksjon tilstrebes, siden elegant uttale er et positivt mål å ha for øye under alle omstendigheter. Og med utgangspunkt i våre egne erfaringer vet vi at vi oppfatter det positivt når utlendinger lærer seg bra norsk uttale. Vi vet også at vi ler av nordmenn som har en forferdelig engelsk uttale i det offentlige rom, noe satt på spissen selvfølgelig. Men å tilstrebe noe betyr at man har et klart mål foran seg uten at det målet nødvendigvis må nås for enhver pris. 7

8 Forskjellen mellom fonologi og fonetikk Uttalemessige forhold deles vanligvis inn i fonologi og fonetikk. Disse to begrepene svirrer imidlertid ofte en del i luften uten at man helt har klart i tankene hva som er forskjellen mellom dem til enhver tid. Fonologi er læren om lydenes interne forhold og system, for eksempel hvilke sammenhenger harkelyden forekommer i på spansk. Med fonologien oppretter man systemer for hvilke lyder som står i forhold til hvilke. På norsk vil et eksempel være når /sj/-lyden skal uttales versus /sk/-lyden ved sk-sammensetninger, som i skip versus skap. Kunnskap om hvilke lyder som uttales hvor er altså fonologisk kunnskap samt også forholdet mellom forskjellige uttaleforekomster. Fonetikk er læren om hvordan lyder uttales, for eksempel hvordan harkelyden uttales på spansk. Med fonetisk kunnskap lærer man hvordan lyder fysisk skal uttales, altså hvilke taleorganer som fungerer sammen ved uttalen av konkrete lyder. Fonetisk kunnskap er altså teoretisk kunnskap om hvordan taleorganene formes ved uttale av de forskjellige lydene. Uttale og det utvidede grammatikkbegrepet Uttalemessige forhold hører til det utvidede grammatikkbegrepet. Grammatikk omfatter det som gir mening til ordenes sammensetning, og i det perspektivet gir også uttalemessige forhold mening. Vi kan tenke på skjell versus Kjell. Uttaleforskjellen mellom de to innledende lydene i disse ordene er viktig for å gi mening til det ene eller det andre ordet. Som vi har drøftet over, er et viktig spørsmål hvor mye vekt man skal legge på streben etter god uttale. En tommelfingerregel kan være at man fokuserer på uttalefeil som tydelig kan føre til misforståelser på grunn av uttaleavviket. For nordmenn som lærer seg spansk vil det være marginalt med uttalefeil slik som skjell og Kjell på norsk. Uansett har spansk et par fenomen som ofte kan volde besvær for nordmenn, nemlig harkelyden og stum /h/. Hvis ikke harkelyden uttales, men snarere en j-lyd, kan ordet høres såpass forvrengt ut at en innfødt i hvert fall må stoppe opp litt for å få med seg det som blir sagt. Ord hvor den stumme h en faktisk uttales, noe en del nordmenn gjør i starten, kan også forvrenge ordet såpass at det kan bli fremmed for en innfødt spansktalende som ikke er vant til å snakke med utlendinger. Legges godviljen til vil det selvfølgelig være mulig å forstå slike uttalefeil, men for nordmenn som lærer seg spansk kan det være viktig å fokusere på disse forholdene. Uttalefeil som ikke nødvendigvis fører til store forvrengninger er det strengt tatt ikke nødvendig å terpe for mye på, siden det kan virke mot sin hensikt. De færreste lærer seg som nevnt et fremmedspråk med nærmest perfekt klang, og da sier det seg selv at det blir energispille å bruke for mye tid og krefter på den siden av saken. Samtidig står det i læreplanen at god uttale skal tilstrebes, slik at en viss innsats på feltet alltid er på sin plass. Det er viktig å se sin klasse an for å vurdere hvilke forhold man skal gripe fatt i. 8

9 Man bør da analysere seg frem til hvilke forhold som er mellomspråklig betinget og hvilke som snarere skyldes individuelle forhold. Mellomspråk vil også slå ut når det gjelder uttalemessige forhold, siden elevene vil følge et noenlunde felles spor fra norsk til spansk på uttalefronten. Problemer med harkelyden vil kunne dukke opp, /o/ blir av mange spansklærende med norsk som utgangspunkt uttalt som /o/ i Oslo og ikke som /å/ i nok, /u/ blir uttalt som /u/ i ulv og ikke som /o/ i dum, elevene glemmer å utelate stum /h/ i uttalen og /ch/ uttales som /sj/ i skip og ikke som /ch/ i det engelske ordet much. Slike uttalefeil vil skyldes mellomspråklige forhold som det følgelig er mulig å gjøre noe med. Hvis elevene lider av individuelle talefeil vil dette naturlig nok ikke skyldes mellomspråklige faktorer, og det må annen lut til. Igjen vil det å skille ut mellomspråklige forhold fra individuelle vansker være et viktig prinsipp for å fokusere innsatsen på rett måte. 9

10 Referanser Byram, M. (Ed.). (2004). Routledge Encyclopedia of Language Teaching and Learning. London: Routledge. Lewandowski, T. (1992). Diccionario de lingüística. Madrid: Ediciones Cátedra, S.A. 10

Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez

Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez SPANSK MED DIDAKTIKK Deklarativ og prosedural kunnskap kursuke 10 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans

Detaljer

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Affektive læringsstrategier kursuke 7. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete.

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Affektive læringsstrategier kursuke 7. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. SPANSK MED DIDAKTIKK Uno Affektive læringsstrategier kursuke 7 Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik

Detaljer

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Kommunikasjon oppsummert kursuke 15. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete.

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Kommunikasjon oppsummert kursuke 15. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. SPANSK MED DIDAKTIKK Kommunikasjon oppsummert kursuke 15 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge

Detaljer

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Kognitive læringsstrategier kursuke 5. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete.

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Kognitive læringsstrategier kursuke 5. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. SPANSK MED DIDAKTIKK Uno Kognitive læringsstrategier kursuke 5 Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik

Detaljer

Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez

Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez SPANSK MED DIDAKTIKK Hovedområde for språk, kultur og samfunn kursuke 16 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp,

Detaljer

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Hovedområde for kommunikasjon kursuke 8. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres.

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Hovedområde for kommunikasjon kursuke 8. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. SPANSK MED DIDAKTIKK Hovedområde for kommunikasjon kursuke 8 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik

Detaljer

Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez

Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez SPANSK MED DIDAKTIKK Uno Presentasjon av kurset kursuke 1 Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge

Detaljer

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Andrespråkstilegnelse kursuke 9. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. Ocho.

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Andrespråkstilegnelse kursuke 9. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. Ocho. SPANSK MED DIDAKTIKK Uno Andrespråkstilegnelse kursuke 9 Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge

Detaljer

Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez

Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez SPANSK MED DIDAKTIKK Norge vs. Spania og Latin-Amerika kursuke 21 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans

Detaljer

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Språklæring kursuke 3. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. Ocho. Seis.

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Språklæring kursuke 3. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete. Ocho. Seis. SPANSK MED DIDAKTIKK Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2011 V.1 Språklæring kursuke 3 Cuatro Siete Tres

Detaljer

Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez

Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez SPANSK MED DIDAKTIKK Metakognisjon og læringsstrategier kursuke 4 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans

Detaljer

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Pragmatikk og språkhandlinger kursuke 11. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres.

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Pragmatikk og språkhandlinger kursuke 11. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. SPANSK MED DIDAKTIKK Pragmatikk og språkhandlinger kursuke 11 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik

Detaljer

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Semantikk og semantiske felt kursuke 13. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres.

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Semantikk og semantiske felt kursuke 13. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. SPANSK MED DIDAKTIKK Semantikk og semantiske felt kursuke 13 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik

Detaljer

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Undervisningsmodell for IKK (II) kursuke 20. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres.

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Undervisningsmodell for IKK (II) kursuke 20. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. SPANSK MED DIDAKTIKK Undervisningsmodell for IKK (II) kursuke 20 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans

Detaljer

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Hva er kultur og interkulturell kompetanse? kursuke 17. Hablas Español? No Problema! Dos Sí.

SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Hva er kultur og interkulturell kompetanse? kursuke 17. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. SPANSK MED DIDAKTIKK Hva er kultur og interkulturell kompetanse? kursuke 17 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp,

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

Katrine Utgård. Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no

Katrine Utgård. Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no ( )Hablar español es facil(?) med fokus på uttale i spanskundervisningen Katrine Utgård Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no Felles språklærerdag: Med kjerringa

Detaljer

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng)

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Norwegian for interpreters (15 ECTS) Bachelornivå Studieprogramkode: NFT Emnekode: NFT6000 Deltid Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER Obj108 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i spansk for 8. trinn 2014/15 Læreverk: Amigos uno, Gyldendal Med forbehold om endringer! TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole RØNVIK SKOLE 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole skoleåret 2014/2015 Orientering om 2.fremmedspråk og faglig fordypning Når du skal begynne på 8.trinn skal du velge et fremmedspråk eller

Detaljer

Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom

Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom Samling for barnehagemyndighetene i Østfold Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no Utgangspunkt for

Detaljer

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng)

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emnets engelske tittel: Norwegian for interpreters (15 ECTS) Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012. Studieprogramkode: NFT Emnekode:

Detaljer

Årsplan i Spansk 10.klasse, 2011 2012, Fagertun skole.

Årsplan i Spansk 10.klasse, 2011 2012, Fagertun skole. Årsplan i Spansk 10.klasse, 2011 2012, Fagertun skole. Læreverk: Amigos tres, Gyldendal Norsk Forlag, (Amigos dos og Amigos uno, Gyldendal Norsk Forlag.) Uke Kapittel, tema, grammatikk Mål for perioden

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015 Hola! Cómo te llamas? Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I spansk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: 34-39 Kunne ha samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet. Kunne bruke språkets alfabet

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

FRA TERSKEL TIL OVERSIKT - OPPLÆRINGSTILBUDET PÅ B2-NIVÅ

FRA TERSKEL TIL OVERSIKT - OPPLÆRINGSTILBUDET PÅ B2-NIVÅ Hvordan kan vi best tilrettelegge kurs for deltakere som har tatt Norskprøve 3, men ønsker å gå videre? Hva bør et kurs på B2- nivå innebære, og kan det være nyttig å skille mellom et ordinært B2-kurs

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og hvordan denne skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, voksne

Detaljer

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013 Læreplan i engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/eng1-03 Formål Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Haugjordet ungdomsskole

Haugjordet ungdomsskole 2012 Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK OG FORDYPNING I ENGELSK Haugjordet ungdomsskole tilbyr språkene tysk, fransk, spansk og fordypning i engelsk. Alle elever skal velge ett av språkene. I følge læreplanen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

Arbeid med språk i barnehagen - lett som en lek?

Arbeid med språk i barnehagen - lett som en lek? Arbeid med språk i barnehagen - lett som en lek? Barnehagen som språklæringsarena En kasusstudie av tre barnehagelæreres andrespråksdidaktiske praksiser NAFOs nettverkssamling for UH og FM, 20. april 2015

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Halvårsplan i engelsk 7. klasse høsten 2014 ved Skauen kristelige skole. Lærer: Lisa R. Nilsen. Læreverk Stairs 7

Halvårsplan i engelsk 7. klasse høsten 2014 ved Skauen kristelige skole. Lærer: Lisa R. Nilsen. Læreverk Stairs 7 Halvårsplan i engelsk 7. klasse høsten 2014 ved Skauen kristelige skole Lærer: Lisa R. Nilsen Læreverk Stairs 7 Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av

Detaljer

Årsplan for Spansk Trinn 10, 2013/2014 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos

Årsplan for Spansk Trinn 10, 2013/2014 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos Årsplan for Spansk Trinn 10, 2013/2014 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016. Periode 1: UKE 34-UKE 39.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Side 1 av 9 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket

Detaljer

Årsplan for Spansk Trinn 10, 2013/2014 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos

Årsplan for Spansk Trinn 10, 2013/2014 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos Årsplan for Spansk Trinn 10, 2013/2014 Lærere: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

En profil av spansklærere i norsk skole (II): Hva mener lærerne?

En profil av spansklærere i norsk skole (II): Hva mener lærerne? En profil av spansklærere i norsk skole (II): Hva mener lærerne? Debora Carrai Stipendiat Høgskolen i Østfold ILS/Universitetet i Oslo debora.carrai@hiof.no Kravene som stilles til lærerne Regjeringen

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET LEVEL:START En god start på samlivet OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET Innhold INNLEDNING...2 KURSREGLER... 3 ARBEIDSOPPLEGG... 3 1 FORVENTNINGER... 5 Tankekart... 5 Stikkord til kolasjen... 6 2 KOMMUNIKASJON...

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 Camilla Bjørke, Magne Dypedahl og Gro Anita Myklevold. Kapittel 1 Hva er fremmedspråks didaktikk?... 19

Innhold. Innledning... 13 Camilla Bjørke, Magne Dypedahl og Gro Anita Myklevold. Kapittel 1 Hva er fremmedspråks didaktikk?... 19 Innhold Innledning... 13 Camilla Bjørke, Magne Dypedahl og Gro Anita Myklevold Kapittel 1 Hva er fremmedspråks didaktikk?... 19 Camilla Bjørke, Magne Dypedahl og Gro Anita Myklevold Fokus på form eller

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Samiske læremidler på internett og UiTs rolle i dette

Samiske læremidler på internett og UiTs rolle i dette Samiske læremidler på internett og UiTs rolle i dette Lene Antonsen Senter for samisk språkteknologi Giellatekno Institutt for språkvitenskap Samisk ved IS ved UiT Den røde tråden Samisk ved IS ved UiT

Detaljer

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne SPRÅKLÆRING LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne lære nye spanske

Detaljer

Pedagogisk mappe Brukermanual

Pedagogisk mappe Brukermanual Pedagogisk mappe UIT Norges Arktiske Universitet Brukermanual Publisering mappe på nett http://pedagogiskmappe.uit.no 1 Result, Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi CONTENTS INTRODUKSJON

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 8.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli

Detaljer

HVORDAN STYRKE SPRÅKKUNSSKAPENE HOS ELEVER SOM HAR LAV SPRÅKKOMPETANSE Berit Grønn 1 Frogn VGS

HVORDAN STYRKE SPRÅKKUNSSKAPENE HOS ELEVER SOM HAR LAV SPRÅKKOMPETANSE Berit Grønn 1 Frogn VGS HVORDAN STYRKE SPRÅKKUNSSKAPENE HOS ELEVER SOM HAR LAV SPRÅKKOMPETANSE Berit Grønn 1 Frogn VGS Innledning Dette innlegget er basert på erfaringer jeg gjorde meg våren 2006 da jeg underviste i 1SPC i den

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring

Detaljer

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK 1 Kode: TG130 - Deltid Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Fransk TRINN: 8. TRINN Kompetansemål Språklæring utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 13 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Å finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Øving 3: Begrensninger

Øving 3: Begrensninger INF111: Torbjørn Sunnarvik Moen Øving 3: Begrensninger 1 Sjakk og språkoversettelser Suksess for sjakkprogrammer begrenset suksess for språkoversettere I dag finnes det dataprogrammer som kan spille sjakk

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

8. KLASSE 2015-16. Læreverk: Amigos Uno Lærer: David Romero

8. KLASSE 2015-16. Læreverk: Amigos Uno Lærer: David Romero ÅRSPLAN SPANSK 8. KLASSE 2015-16 Læreverk: Amigos Uno Lærer: David Romero Kompetansemål i 8. klasse 1. Hovedområde Språklæring: a. Kompetansemål etter 8. klasse i. undersøke likheter og ulikheter mellom

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Obj144. Læreverk: Amigos tres, Gyldendal Norsk Forlag, (Amigos dos og Amigos uno, Gyldendal Norsk Forlag.)

Obj144. Læreverk: Amigos tres, Gyldendal Norsk Forlag, (Amigos dos og Amigos uno, Gyldendal Norsk Forlag.) Obj144 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Spansk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: Amigos tres, Gyldendal Norsk Forlag, (Amigos dos og Amigos uno, Gyldendal Norsk Forlag.) TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

Årsplan for Spansk, 2013/2014 9 trinn Lærer: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos dos

Årsplan for Spansk, 2013/2014 9 trinn Lærer: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos dos Årsplan for Spansk, 2013/2014 9 trinn Lærer: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos dos Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

RAMMEPLAN I TYSK. for lærere. 10 + 10 vekttall

RAMMEPLAN I TYSK. for lærere. 10 + 10 vekttall RAMMEPLAN I TYSK for lærere 10 + 10 vekttall Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler med virkning fra

Detaljer