SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Hovedområde for kommunikasjon kursuke 8. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres.

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Hovedområde for kommunikasjon kursuke 8 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2011 V.1

2 Hovedområde for kommunikasjon Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. Pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: itunes@uis.no Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Hovedområde for kommunikasjon Innhold Kommunikasjon i læreplanen... 4 Tema for andre bolk (kursuke 8-15)... 4 Hva sier læreplanen om kommunikasjonsfeltet?... 4 Kommunikasjonssituasjonenes mangfold... 5 Pragmatisk kompetanse... 7 Formell kompetanse... 7 Strategisk kompetanse... 8 Kursopplegg for kommunikasjonsfeltet... 8 Referanser

4 Kommunikasjon i læreplanen Denne kursuken skal vi ta for oss hovedområdet for kommunikasjon i læreplanen. Dette hovedområdet er det vi vanligvis forbinder med språktilegnelse, siden dette hovedområdet omfatter språklige ferdigheter av mange slag. Samtidig må vi ha i mente at språklæringsdelen vi har sett på i de syv foregående kursukene beskriver prosesser som ligger til grunn for selve tilegnelsen av konkrete språklige ferdigheter. Språklige ferdigheter vil da ikke bare være egenproduksjon av språket, men også naturligvis det å forstå lest og talt språk produsert av andre. Tema for andre bolk (kursuke 8-15) I den praktiske delen av kurset skal dere jobbe med videreutvikling av språklige ferdigheter og utdypning av faglige opplegg til bruk i undervisningen. I de forhåndsinnspilte forelesningene samt disse skriftlige oversiktene vil dere få en teoretisk gjennomgang av tema knyttet til språktilegnelse og språkutvikling. Disse emnene har noen av dere kanskje vært borte i før, men vi ser for oss at en oppfriskning kan komme til nytte. Har dere ingen kjennskap til disse emnene fra før, håper vi at dere får økt innsikt i hva språkvitenskap og i neste omgang språktilegnelse dreier seg om. Ved å jobbe med teoretiske problemstillinger knyttet til kommunikasjonsfeltet håper vi å kunne bidra til større forståelse knyttet til spørsmål slik som Hvorfor jobber man med språket slik man gjør? Hvordan kan elevenes responsmønstre settes i en større sammenheng? Dette er viktige didaktiske problemstillinger som kan hjelpe dere i egen praksis. Hva sier læreplanen om kommunikasjonsfeltet? Et hovedpoeng i læreplanen er at elevene skal settes i stand til å formidle mening gjennom fremmedspråket. Formidling av mening skjer ved hjelp av språket, og dermed skal elevene til enhver tid ha et språklig repertoar som gjør at de kan formidle mening på riktig måte. Dette er en tradisjonell oppfatning av hva det å være kommunikativ betyr. Samtidig er det viktig å tenke på at det å være kommunikativ også innebærer å ha god pragmatisk kompetanse. Pragmatisk kompetanse er den evnen som utvikles når en person er i stadig bedre stand til å ytre det rette i de riktige sammenhenger. Det er altså ikke nok bare å kunne ytre en grammatisk og leksikalsk korrekt setning, man må også være i stand til å vite om ytringen står i samsvar med sammenhengen, eller konteksten. Eksempelvis kan høflighetsregler brukes om illustrasjon. Det er ikke nok bare å kunne bøye et verb i høflig form og så bruke rett subjektsform knyttet til verb-bøyningen. Det er også viktig å vite hvilken type personer som forventer å bli tiltalt med De-formen og i 4

5 hvilke sammenhenger. God pragmatisk kompetanse danner grunnlag for riktig språkbruk i tillegg til det rent språklige. Dette er et meget viktig poeng ved det å være kommunikativ. Dette perspektivet dekker da ikke bare språkhandlinger, men også annen type atferd på fremmedspråket. Handlinger og atferd som ledsager de språklige ytringene henger altså sammen med språkhandlingene i seg selv og formidler mening i helhetlig forstand. Mening formidles nemlig gjennom ord samt annen type kommunikasjon. Kommunikasjon produseres således som en kobling mellom det verbale og det nonverbale, og slike prinsipper gjenspeiles i det å inneha kommunikativ kompetanse. Viktige spørsmål i denne forbindelse er da Hva er mening? Hvordan skal vi tolke mening? Hvordan påvirkes mening når man bruker et språk? Hvilke faktorer i omgivelsene påvirker denne meningen? Kursuke 8-15 søker å belyse disse spørsmålene i teoretisk forstand gjennom de forhåndsinnspilte forelesningene og i praktisk forstand gjennom det praktiske opplegget på kurset. Når det gjelder språklig produksjon omtaler læreplanen de fire ferdigheter samt spontan samhandling. Dette betyr at elevene skal være i stand til å produsere skriftlig og muntlig språk på lik linje med god forståelse av andres skrift- og taleproduksjon. På det handlingsmessige plan skal elevene være i stand til å fungere i en samhandling, eller interaksjon. Dette betyr at elevene skal ha de rette forutsetningene til å treffe en person med en fremmedspråklig bakgrunn og kunne kommunisere med denne på en adekvat måte. Dette innebærer både språklig og kulturell kompetanse, og krever følgelig kommunikativ kompetanse på rett nivå. Mening slik vi har definert dette begrepet over, er en viktig faktor i så måte. Kommunikasjonssituasjonenes mangfold Elevene skal i henhold til læreplanen kunne forholde seg til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier, sjangere og språkfunksjoner. Det sier seg selv at elevene ikke vil være i stand til å utføre kompliserte språkhandlinger på et høyt nivå i første omgang. Vi skal som språklærere uansett anspore elevene til å forstå hva det innebærer å lære seg et språk og de skal forstå hva det betyr å fungere i en samhandling. På den måten er det en kobling mellom hovedområdet for språklæring og hovedområdet for kommunikasjon i den forstand at elevene skal settes i stand til å jobbe videre på egen hånd ut i fra individuelle kriterier. 5

6 Uansett legger hovedområdet for kommunikasjon opp til fokus på språklig repertoar og språklige ferdigheter for å forstå og produsere språk. Språklige ferdigheter er igjen tuftet på de fire ferdighetene, og det er dette vi tolker som kommunikasjon når det gjelder læreplanområde nummer to. Kommunikasjon medfører også bruk av teknologiske kommunikasjonsløsninger, og dette er nedfelt i læreplanen i form av funksjonell tilnærming til språket i forbindelse med nye medier og tverrfaglig bruk i en digitalisert tidsalder. Anvendelse av moderne teknologi kan brukes til kommunikasjon med andre mennesker og til ren informasjonssanking. Begge deler fordrer kommunikativ kompetanse, og bevissthet hos elevene i forhold til hvordan de kan benytte seg av slike hjelpemidler tilhører feltet metakognitiv kompetanse som vi har vært inne på før. Andre punkt som læreplanen fremhever er det faktum at elevene skal oppøve ferdigheter i å oppfatte og forstå innhold i tekster av forskjellig type og nivå. Elevene må således være i stand til å oppfatte et visst hovedinnhold og kunne redegjøre for det. Disse ferdighetene gir rom for forståelse som kan oppnås i eget tempo ut i fra lesehastighet og tid til rådighet for en gitt aktivitet. Samtidig legger læreplanen opp til at elevene skal utvikle ferdigheter i spontan muntlig samhandling på forskjellige nivå. Samhandling er noe vi skal se nærmere på i siste del av kursopplegget vårt i bolk nummer tre om interkulturell kompetanse. Samhandlingskompetanse utvikles nemlig i et samspill mellom språklig kommunikativ kompetanse og interkulturell kommunikativ kompetanse. I tredje bolk skal vi se mer på hva det vil si å samhandle, altså ha en interaksjon, med en fremmedspråklig person. Derfor er det viktig å se denne ukens tema sammen med temaet for bolk 3 om interkulturell kompetanse, siden det naturligvis er slik at språklige ferdigheter er viktige i samhandlingssituasjoner. Sagt med andre ord vil en elevs ferdigheter i fremmedspråket påvirke hans eller hennes møte med en fremmedspråklig person. Læreplanen legger ellers opp til at elevene skal utvikle ferdigheter i å presentere ulike emner på forskjellig nivå. Språklige ferdigheter vil være viktige for å formidle emner på et gitt språklig nivå, og mening skapes da i et samspill mellom språket som produseres og temaet det legges opp til. Uttale er også omhandlet i hovedområdet for kommunikasjon. Det presiseres at det skal være fokus på å tilstrebe god uttale. Spørsmål som da kan reises er hva som er god utale og hvordan god uttale skal kunne tilstrebes. De færreste lærer seg et fremmedspråk med nærmest innfødt klang, slik at et mål bør derfor være å få eleven til å tilstrebe en så god uttale som mulig. I kursuke 14 skal vi drøfte nærmere hvilken plass uttalen har i språkundervisningen. 6

7 Pragmatisk kompetanse Helhetlig sett er det i hovedområdet om kommunikasjon et klart fokus på pragmatisk kompetanse. Pragmatikk som ord er ikke nevnt i læreplanen, men vi tolker det dit hen at læreplanen har et pragmatisk perspektiv. Begrepet pragmatikk har to betydninger. Det at noe er pragmatisk kan bety at det er tilpasset en gitt situasjon. Man snakker om at man har en pragmatisk tilnærming til et eller annet i politikken for eksempel. I lingvistikken vil pragmatikk omfatte sammenhengen eller konteksten en språkhandling ytres i. Elever skal vite hvordan det de sier forholder seg til omgivelsene rundt. Det å være høflig på rett plass og det å kunne be om hjelp på den rette måten til de rette personene dekker forhold som menes med pragmatisk kompetanse. Har man god pragmatisk kompetanse har man kunnskap om og ferdighet i det å kunne vite og gjøre seg bruk av den meningen som ligger i konteksten rundt en språkhandling, altså det som blir sagt og det som blir kommunisert via språket. Som nevnt står ikke ordet pragmatisk spesifikt, men hvis man tolker læreplanen med lingvistiske briller vil ordet lett kunne tolkes inn. Vi skal se mer på hva pragmatisk kompetanse innebærer i kursuke 11. Formell kompetanse Elevene skal være i stand til å redegjøre for regelverk og andre formelle forhold rundt språkets strukturer og oppbygning, slik som syntaks og bøyningsmønstre. I moderne språkundervisning er det mindre fokus på oppramsing av formelle regler, men alle elever vil på et eller annet tidspunkt måtte forholde seg til formelle tilnærmingsmåter til språkets regler og strukturer. Denne typen teoretisk kompetanse vil i stor grad dekke det som også kalles deklarativ kunnskap. Deklarativ kunnskap defineres nærmere i kursuke 10. Formell kompetanse kan også omfatte kunnskap om læringspsykologi og språktilegnelse samt kunnskap om pragmatisk korrekthet. Slik formell kunnskap vil kunne hjelpe elevene til å utvikle god innsikt i egen læringsprosess, noe som er i tråd med hovedområdet for språklæring i læreplanen. Hvordan skal man så sette eleven i stand til å jobbe med språket for å bygge opp formell kompetanse? Vi mener at det å legge inn undervisning i språktilegnelse og læringspsykologi er viktig. Det kan også være en idé å ta opp hva pragmatisk korrekthet egentlig innebærer. Denne typen undervisning vil være klasse- og elevavhengig. Det står ikke noe i læreplanen om at elevene skal undervises i for eksempel læringspsykologi, men ved å legge inn slike ledetråder underveis kan dere muligens bidra til at elevene får konkrete tips til hvordan de kan ta grep om språklæringen sin. I løpet av dette året vil vi imidlertid gi dere vink og råd dere kan legge inn underveis. Slik vil det være mulig å stimulere elevenes forståelse av hva det å lære seg et språk innebærer samt hvordan de kan ta ansvar for dette selv. Vi er av den oppfatning at det er mulig å tilpasse disse forholdene enhver klasseromssituasjon, og elevenes egne forutsetninger vil være toneangivende. På det punktet kjenner dere best selv deres egne elever. 7

8 Strategisk kompetanse Strategisk kompetanse er viktig fordi eleven bør kunne oppsøke og gjøre seg bruk av kilder for språklæring. Har man god strategisk kompetanse er det også lettere å finne frem til for eksempel rette bøyningsmønstre i grammatikken og siden bruke disse bøyningsmønstrene i rett sammenheng. Strategisk kompetanse betyr også at man er i stand til å takle vansker som oppstår i taleproduksjonen. Slik mestring innebærer at man klarer å komme på alternative uttrykksmåter eller at man der og da klarer å forenkle språklige strukturer ved hjelp av innsikt i egen kunnskap. Den strategiske kompetansen og dermed også mestringen innebærer i tillegg anvendelse av denne kunnskapen i stedet for mer kompliserte språklige strukturer. Det å være spontan og tørre å våge seg utpå er en del av den strategiske kompetansen. Med god strategisk kompetanse føles det overkommelig å miste fotfestet en stund for så å finne nytt fotfeste gjennom den læringen som pågår. Med noe formell kompetanse i kombinasjon med strategisk kompetanse vil det være lettere for en elev å mestre vansker i språket siden eleven da har en grunnleggende oversikt over hvordan språket er bygd opp. Kursopplegg for kommunikasjonsfeltet Når det gjelder ovennevnte utdypinger av hovedområdet for kommunikasjon vil kursopplegget gi tips til undervisningsopplegg samt praktisk spanskspråklig trening, sistnevnte spesielt på samlingene og i løpet av kursuka i Spania. Refleksjon rundt undervisningsopplegg og praktiske øvelser gir rom for utvikling av større forståelse for kriterier for vurdering av måloppnåelse på feltet. Slik skal dere utvikle begrep som skal brukes til eksamen for å kunne beskrive og reflektere rundt teori og praksis for gode klasseromsopplegg med utgangspunkt i målene i læreplanen. I den praktiske delen av kurset fremheves alltid relevante læreplanmål for undervisningsopplegg vi jobber med. Neste gang starter vi på en konkret gjennomgang av grunnleggende språklæringspsykologi. Vi skal se på begreper som brukes internasjonalt som også kan tilpasses klasseromsundervisning for å gi elevene metalingvistisk innsikt. 8

9 Referanser Referanser Byram, M. (Ed.). (2004). Routledge Encyclopedia of Language Teaching and Learning. London: Routledge. Tornberg, U. (1997, 2000). Språkdidaktikk. Forlaget Fag og Kultur. 9