SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Semantikk og semantiske felt kursuke 13. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres.

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Semantikk og semantiske felt kursuke 13 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2012 V.1

2 Semantikk og semantiske felt Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. Pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: itunes@uis.no Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Semantikk og semantiske felt Innhold Semantikk og semantiske felt... 4 Hva er semantikk?... 4 Semantisk transferproblematikk... 5 Språklig symbolbruk... 7 Semantikk og pedagogiske tips... 7 Semantikk og grammatikk... 8 Semantiske felt... 9 Referanser

4 Semantikk og semantiske felt Semantikk er betydningslære, og det er tema for denne kursuken. Vi har tidligere sett på kulturelle faktorer rundt språkhandlinger i form av kontekstuelle betingelser. Pragmatikk er som vi har sett læren om alt det som omgir språket. Pragmatikken er utenfor språket i form av meningen rundt, mens semantikken er innenfor språket i form av meningen inne i språket. Samtidig er det slik at pragmatiske faktorer utenfor språket og semantiske faktorer inne i språket henger nøye sammen i et betydningsmessig samspill. Vi har sett på pragmatikken rundt språket og skal denne gangen se på semantikken inne i språket. Semantiske felt er de betydningsmessige kategoriene man kan dele ord inn i. Prinsippet om semantiske felt er viktig i forbindelse med pedagogisk metodikk knyttet til ordinnlæring hos språkelever. Hva er semantikk? Semantikk er som nevnt innledningsvis betydningslære. Vi har en stund vært utenfor språket i form av pragmatikk, kultur og kontekst. Inne i språket er vi på betydningslæren. Et semantisk hovedprinsipp er forskjellen mellom et elements generelle form og den betydning det har i en gitt situasjon, noe som er hovedfokus for den første delen av kapitlet. Semantikken tar for seg ord, setninger, tegn og symboler og har i bunn og grunn to sider ved seg. Dette skillet er det som Ferdinand de Saussure betegner som forskjellen mellom langue og parole. Hvis vi sier tre har det formen t-r-e, og det kan saktens bety både tallet 3 og et tre som står i hagen. Den fristilte bruken av ordet som en samling av tre bokstaver tilhører det Saussure kaller for langue, altså den generelle forekomsten av begrepet. Det fenomenet som begrepet viser til i den virkelige verden, er parole-siden av begrepet i saussuriansk terminologi. Dette er de to hovedsidene av semantikken, nemlig den generelle ordmessige forekomsten av begrepet og den forekomsten det har i den virkelige verden. Slik forholder det seg med semantikken på ordnivå. Men vi snakker også om semantikk på setningsnivå. En setning vil være satt sammen av syntaktiske element i en gitt struktur i form av en setning. Den setningen har en rent språklig ytring der den står, men den har også en mening som ligger bak. Hvis vi sier Det står et tre i hagen vil denne ytringen i første rekke bestå av en sammenstilling av ord som står i et visst forhold til hverandre og som uttales på en viss måte. Men bakenfor denne sammenstillingen av ord i en bestemt rekkefølge og som uttales på en bestemt måte, ligger det en virkelighet som beskrives med disse ordene. Betydning er således den språklige forekomsten og virkeligheten som ligger bak i tospann. Det forholder seg på samme vis med tegn og symboler. På døren inn til et toalett vil et bilde av en mann tilkjennegi at det er herretoalettet du begir deg inn på, og tilsvarende bilde av en dame vil tilkjennegi at du er i ferd med å gå inn på dametoalettet. Symboler derimot er oftest noe som står for noe annet enn det som direkte fremkommer av bildet eller tegningen. Trafikkskilt vil i stor grad dreie seg om symboler. På et trafikkskilt vil det 4

5 være fargesammensetninger i et gitt mønster som gir en betydning, for eksempel skiltet for forkjørsvei. Det er ingenting i selve skiltet for forkjørsvei som skulle tilsi at det betyr nettopp forkjørsvei. Betydningen som ligger i det skiltet er en betydning som er tillagt nettopp det skiltet, og meningen oppstår på grunn av den felles forståelsen vi alle har av det skiltet. Et tegn er derimot noe som direkte tilkjennegir den betydningen vi forstår det som, slik vi så på over i forhold til tegn på toalett som utvetydig viser til mann eller kvinne. Andre ganger vil det på toalettdøren heller være de biologiske tegningene for mann og kvinne som ikke direkte viser konturene av menn og kvinner. Da er det igjen snakk om symbolbruk, siden den visuelle forekomsten ikke direkte og utvetydig tilkjennegir hva det er snakk om. Uansett om vi snakker om ord, tegn, setninger eller symboler vil de alle ha en visuell forekomst i form av bokstavsammensetninger når det gjelder ord, ordsammensetninger når det gjelder setninger samt skilt og plakater når det gjelder tegn og symboler. Denne visuelle forekomsten av et gitt fenomen vil samtidig har en rot i virkeligheten som den visuelle forekomsten viser til. Disse to sidene av samme sak er det de to sidene ved semantikken viser til. Konvensjoner og kultur bestemmer hvordan ting skal forstås. Språket er utviklet av mennesker i samkvem, og også symbolene rundt forbi i verden. Språket er da å sidestilles med trafikkskilting. Enkeltvis betyr skilt det de er tillagt å bety i form av tegn eller symboler som forekommer på dem. Disse skiltene er organisert i grupper som fareskilt og påbudsskilt. Til sammen uttrykker de et trafikkspråk vi må lære oss å forstå for å fungere i trafikken. Det er det samme med språket i så måte at ord og setningers sammenstilling og betydning viser til en mening bak språkets enkelte bestanddeler. Disse meningsstrukturene utgjør til syvende og sist språket i en dynamisk og nærmest organisk forstand siden forskjellige ordmessige og setningsmessige forekomster hele tiden fungerer sammen som i et kaleidoskop ut i fra hvordan elementene ristes sammen. Ved ordinnlæring er dette et viktig prinsipp, siden elevene må erverve seg både hvordan ordet skrives og uttales, men også hvilken semantiske virkelighet det viser til bakenfor ordene. Semantisk transferproblematikk Semantiske prinsipper er spesielt viktige når det gjelder ordinnlæring. Transferproblematikk kan lett oppstå hvis elevene jobber med ord som tilsynelatende virker like, men hvor betydningen er forskjellig. Vi var tidligere inne på forskjellen mellom langue og parole i henhold til den sveitsiske lingvisten Ferdinand de Saussure. Langue tilsvarer da selve språksystemet og på ordfronten vil langue vise til ordet nærmest i ordbokform i systemisk samspill med andre ord i ordboka. Parole-biten tilsvarer den betydningen i det virkelige liv som ordet viser til. Hvis det på norsk og andrespråket er ord med lik langue-bit men med forskjeller når det gjelder parole kan det by på problemer for elevene. Et eksempel på dette er det norske ordet hund som er i direkte slektskap med det engelske hound. Disse to ordene har samme germanske opphav, men betydningen 5

6 i de to språkene er noe forskjellig. Hound betyr jakthund, og den betydningen er å regne for en innsnevret variant av den generelle betegnelsen for hund. Slike fenomen kan skape grobunn for negativ transfer hos elevene i forhold til ordinnlæring. Norsk er et germansk språk og spansk et romansk språk, så det er ikke veldig mange tangeringspunkt av den typen vi nettopp har sett på. Noen finnes det, og et aktuelt ord i så måte er instituto på spansk. På norsk brukes institutt vitterlig i forhold til avdelinger på høyskole og universitet samt i forhold til forskningsinstitusjoner. Denne betydningen finnes også på spansk, men i tillegg brukes ordet som en forkortet variant av det noe lengre instituto de bachillerato, altså videregående skole. Hound på engelsk medfører en semantisk innsnevring i forhold til norsk, mens instituto medfører en semantisk utvidelse i forhold til norsk. Med andre ord motsatt fenomen. Allikevel vil en slik betydningsmessig endring enten innover eller utover tilhøre samme fenomen i vid forstand i form av å være en semantisk forskyvning i en eller annen retning. På spansk vil instituto være betegnelsen for videregående skole og dermed relevant for norske elever. I bunn og grunn vil botemiddelet være at elevene bevisstgjøres det faktum at et gitt ord har en betydningsmessig endring i forhold til et ord som høres likt ut på norsk. Slik kan negativ transfer forebygges. Hvis en slik forklaring samtidig sammenholdes med en lettfattelig fremstilling av fenomenet semantisk forskyvning, for eksempel ved hjelp av hund/hound-problematikken over, får elevene i tillegg teoretisk drahjelp i forhold til hvordan erfaring med egen språklæring kan brukes metakognitivt i tråd med læreplanens hovedområde én. Selv om det ikke er så mange tilfeller av betydningsmessig forskyvning mellom spansk og norsk, vil uansett det faktum at dette ikke er et stort problem mellom de to språk kunne brukes pedagogisk. Med kunnskap om at dette ikke er et stort problem mellom norsk og spansk, kan det tas for gitt at en elev som er i ferd med å lære seg nye ord på spansk kan slappe av på at den betydningen som eleven tilegner seg ikke vil bli forstyrret av negativ transfer fra norsken. Dette er det spesielt viktig å ha i mente når elevene lærer seg typiske ord som er like på spansk og norsk, slik som de fleste ord som ender på sión eller ción. Men det er samtidig et godt tips å nevne fenomenet for elevene som et bidrag til å øke deres metaspråklige bevissthet. Brukes eksemplet med hund/hound i forhold til norsk vs. engelsk er det et poeng de fleste elever vil ta lett. Hund/hound er altså et eksempel på en semantisk innsnevring av et ord. Eksemplet instituto er et eksempel på en semantisk utvidelse. Når det gjelder semantisk utvidelse kan man også hente inn et eksempel fra fransk for å illustrere hvordan semantiske endringer kan oppstå i språket. Ta det kjente og kjære ordet byrå på norsk. Det kommer fra det franske ordet bureau som opprinnelig betydde en mindre skinnlapp som ble lagt på bordet, oftest som et lite skriveunderlag. Etter hvert smittet ordet over på selve bordet som skinnlappen lå på, og skrivepult eller skrivebord er fremdeles bureau på fransk. I neste omgang smittet dette ordet over på rommet hvor pulten sto, og ordet for kontor er også bureau på fransk. Denne utvidede betydningen har igjen smittet over på bygningen og saktens hele kontorkomplekset, eventuelt selve firmaet. Når vi på norsk snakker om nyhetsbyrå, er det denne helt utvidede betydningen vi er inne på. 6

7 På norsk forekommer ikke ordet i hele denne semantiske skalaen, men vi har altså overtatt fra fransk en betydning som i utgangspunktet er en semantisk utvidelse fra den opprinnelige skinnlappen som ble lagt på skrivebordet. Selv om ikke dette er et eksempel fra spansken, vil en slik fremstilling kunne utvide elevenes forståelse av hva språklig påvirkning og endring innebærer og dermed være et viktig bidrag på veien mot innsikt i språklige fenomen. Språklig symbolbruk En viktig del av semantikken er ellers tegnenes og symbolenes betydning. Tegn og symboler er både språklige og ikke-språklige forekomster av meningsbærende enheter. Vi har tidligere sett at forskjellige former for skilt kan ha en gitt betydning for oss i våre daglige liv. Trafikkskilt og toalettskilt rettleder oss i vår gjøren og laden. Kroppsspråk formidler også betydninger, og er et annet eksempel på en ikke-språklig form for kommunikasjon. Det er for eksempel uhøflig å vise fingeren til folk, og gjør man det formidles en mening som absolutt kan få konsekvenser i en gitt situasjon. I en språklig sammenheng forekommer også symbolbruk. Hvis man i en tekst legger inn metaforer som betyr noe mer enn bare summen av de ordene som brukes, snakkes det om språklig symbolbruk. Sier man eksempelvis at Per satte seg på sin høye hest vil det muligens aldri være snakk om at Per fysisk satte seg på en høy hest han hadde medbrakt. Per sin atferd vil av de fleste med god innsikt i norsk forstås som at han inntok en nedlatende og arrogant holdning. Symbolbruken i det språklige uttrykket viser således til noe annet bak selve setningsstrukturen enn den umiddelbare betydningen setningen har. Slike forhold er også semantiske problemstillinger i språket. Disse er ofte spesielt utfordrende på et fremmedspråk og krever gode ferdigheter fra eleven sin side. Den slags språklige elementer krever god innsikt i forholdet mellom langue og parole i språket. Semantikk dekker således ord og større uttrykk i språket i tillegg til tegn og symboler i vid forstand, og beveger seg derfor også inn på semiotikk. Semiotikken tar for seg kommunikasjonsprosesser knyttet til tegn, og semantikken vil være en del av semiotikken i det vi beveger oss over på tegnenes betydning. Semiotikk er imidlertid et tema vi ikke beveger oss inn på i dette kurset utover det å nevne at semantikken vil være en del av den i noen sammenhenger. De spesielt interesserte kan selvfølgelig gå videre på dette feltet på egen hånd. Semantikk og pedagogiske tips Vi så innledningsvis hvordan pragmatiske forhold styrer meningen utenfor språket, mens semantikken styrer meningen innenfor språket. Det sier seg selv at meningsstrukturer således skapes i et komplekst samspill mellom meningsbærende elementer innenfor og utenfor språket. Det å vite hvordan ens egne språkhandlinger virker i dette samspillet krever en god porsjon kommunikativ kompetanse, og det er i bunn og grunn denne helhetlige innsikten vi som språklærere skal hjelpe eleven til. Selvfølgelig vil koblingen mellom teori og praksis være avhengig av klassens historikk og generelle nivå, men vi kan 7

8 ha i bakhodet de prinsippene vi legger frem i dette kapitlet. Vi kan legge inn ledetråder i undervisningen der det er relevant ut i fra kjennskap til og erfaring med klassen vår. Mange bekker små gjør en stor å, og jo flere input elevene får, jo større mulighet får de til innsikt i hva språklæringsprosessen egentlig innebærer. Et viktig ledd i utviklingen mot god kommunikativ kompetanse vil uansett være en god forståelse av språkets betydningsmessige struktur slik vi har sett i dette kapitlet. Betydning er for så vidt ikke mer enn den konvensjonen mennesker har rundt et gitt fenomen. I Sverige er skiltene gule der de i andre land er hvite. Dette har ingen nevneverdig konsekvens i den virkelige verden så lenge alle er enig om den meningen de har. Fargen spiller da ingen stor rolle. Slik er det også med språk. Den betydningen språkets virkemidler har dannes ut i fra den meningen som tillegges det av de som bruker det. Hvis et ord går igjennom en betydningsforskyvning à la hund/hound over, er dette ikke kommunikasjonshemmende, siden språket da bruker en kompenserende løsning ved bruk av dog istedenfor. Semantikk og grammatikk Et annet poeng når det gjelder semantikk er at grammatiske strukturer også gir mening. Slik er grammatiske strukturer viktige for den semantiske strukturen i et språk. Et tips i en relevant sammenheng vil være å gjøre elevene oppmerksomme på grammatikkens betydning for meningsdannelse på språket. Verbbøyninger gir mening siden de tilkjennegir hvem det er som utfører den handlingen som uttrykkes med verbet. Grammatikken er derfor viktig for meningsdannelse i språket. Ord og uttrykk settes sammen på en viss måte slik at det forstås greit, altså gir mening. Grammatikken vil således være en del av semantikken i så måte at visse grammatiske koblinger gir mening til setningsstrukturen. Sier man på spansk un hombre gir det grammatiske kjønnet mening i så måte at det viser til en person av hankjønn. Det gir altså mening fordi det betegner en person av mannlig kjønn. Når verbets tider brukes og bøyes rett vil det grammatiske gi mening som en handling som plasseres i tid med utdyping av hvem som gjennomførte denne handlingen. Semantiske prinsipper er derfor relevante for grammatikken også. Dette perspektivet på grammatikken, altså et syn som innebærer det å se på grammatikken som noe som uttrykker meninger på fremmedspråket er viktig. Hvis man snakker med elevene om hvordan grammatikken uttrykker meninger, kan man bidra til at elevene får et syn på grammatikken som noe som er viktig for å danne mening på fremmedspråket utover det å pugge grammatiske regler av forskjellig slag. Igjen poengterer vi at alle tips vi kommer med underveis må tilpasses vær- og føreforhold. Det er ikke slik at alle elever til enhver tid vil være mottakelige for slike muligens teoretiske innfallsvinkler til språktilegnelse. Uansett er det et poeng at elevene i henhold til læreplanen skal utvikle innsikt i egen språklæring, og tipsene vi kommer med etter hvert på dette kurset kan være funksjonelle bidrag på denne veien med de tilpasninger som klasseromssituasjonen til enhver tid krever. 8

9 Semantiske felt Begrepet semantiske felt dekker det faktum at ord kan grupperes ut i fra deres felles betydning. Bevisst bruk av semantiske felt kan være en nyttig metode i fremmedspråksundervisningen. Det å bruke slike grupperinger av ord kan være et nyttig hjelpemiddel for å skape meningsfulle grupper av ord som kan gjøre innlæringen av dem lettere. Det er mulig for eksempel å ta ordet kjøkken (cocina) som paraplyord nærmest, for så å legge frem andre ord som har med kjøkken å gjøre i meningsfulle grupperinger. Ved å gruppere ordinnlæringen ut i fra prinsippet om semantiske felt kan elevene hjelpes til en visualisering av de koblingene som finnes mellom gitte ord. På spansk kan for eksempel emnet mi casa struktureres rundt ord som cocina, cuarto de baño, sala de estar, puertas, piso, sofá, silla osv. Disse ordene kan igjen struktureres som semantiske felt på lavere nivå med tilhørende ord, for eksempel el contenido de los armarios, lo que hay en las mesas en la sala de estar, los utensilios del cuarto de baño etc. Disse kategoriseringene på lavere nivå kan igjen danne grunnlag for opprettelsen av tankekart som kan brukes som strukturert metode for videre ordinnlæring. Hovedprinsippet er uansett at man bruker et overordnet ord som igjen danner grunnlag for undergrupper av ord som tilhører samme område. 9

10 Referanser Koerner, E. F. K. (1982). Ferdinand de Saussure. Génesis y evolución de su pensamiento en el marco de la lingüística occidental. Contribución a la historia y a la teoría lingüística. Madrid: Editorial Gredos. Lewandowski, T. (1992). Diccionario de lingüística. Madrid: Ediciones Cátedra, S.A. 10