Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Deklarativ og prosedural kunnskap kursuke 10 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2011 V.1

2 Deklarativ og prosedural kunnskap Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. Pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: itunes@uis.no Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Deklarativ og prosedural kunnskap Innhold Innledning... 4 Deklarativ og prosedural kunnskap... 4 Deklarativ kunnskap... 4 Prosedural kunnskap... 5 Deklarativ vs. prosedural kunnskap... 5 Referanser

4 kursuke 10 - Deklarativ og prosedural kunnskap Innledning Vi holder for tiden på med læringspsykologi knyttet til språktilegnelse. Dette gjør vi fordi det er viktige prinsipp som ligger til grunn for hovedområde 2 i læreplanen om kommunikasjon. Denne uken skal vi se på forskjellen mellom deklarativ og prosedural kunnskap. Dette er begrep som er hentet fra allmenn læringspsykologi, men de anvendes også mye i forbindelse med språklæring. I stor grad er disse begrepene sammenfallende med forholdet mellom teori og praksis. Deklarativ og prosedural kunnskap Deklarativ kunnskap er kunnskap som kan legges frem teoretisk, for eksempel som oppramsing av regler. Prosedural kunnskap er kunnskap som kan gjennomføres i praksis, for eksempel i form av praktiske språkferdigheter. Kunnskap som går ut på å kunne fremsi grammatiske regler i en teoretisk form er av deklarativ art. Vi kjenner i det ordet igjen ordet deklarere, altså fremsi noe. Prosedural kunnskap henger sammen med ordet prosedyre, det vil si praktisk gjennomføring av noe. Derfor er det mulig å si at forskjellen mellom deklarativ og prosedural kunnskap i stor grad er lik den forskjellen som er mellom teori og praksis. Hos barn er det slik at de i første rekke lærer seg språk via prosedurale læringsformer. De lærer seg nemlig språket i samkvem med omgivelsene. På et senere tidspunkt vil mennesker ved andrespråkstilegnelse måtte forholde seg til både teori og praksis i språklæringen sin. Det vil med andre ord være nødvendig å forholde seg til både deklarativ og prosedural kunnskap. Deklarativ kunnskap Deklarativ kunnskap er altså kunnskap som kan fremlegges eller ramses opp. Ordet deklarativ har med det engelske ordet declare å gjøre. I løpet av læringsprosessen har man fokus på det som skal læres, og etter hvert som tilegnelse finner sted modnes denne kunnskapen. Neste mål vil da være å omforme denne deklarative kunnskapen til prosedural kunnskap. Teoretiske kunnskaper om språk har ikke så veldig stor verdi så lenge de ikke kan omsettes i praksis. Når det kommer til stykket er hovedhensikten med språkopplæringen at elevene skal være i stand til å utføre prosedyrer med språket, altså kunne bruke språket i praksis i konkrete språkhandlinger. Det å kunne utføre en praktisk handling med språket basert på teoretisk kunnskap kan også sammenlignes med en oppskrift. Ved bollebaking er det smart å kunne oppskriften på boller i form av hvordan man elter deig, tilsetter sukker og gjær og hvilken temperatur ovnen skal ha. Det å kunne fremsi oppskriften vil være deklarativ kunnskap, og det å kunne utføre selve bollebaksten i praksis vil være den prosedurale biten. 4

5 kursuke 10 - Deklarativ og prosedural kunnskap Prosedural kunnskap Når deklarativ kunnskap går over til å bli prosedural kunnskap, betyr det at kunnskapen kan utføres som en prosedyre, altså går over til å bli ferdigheter. Prosedyrer er måten vi gjør noe på, slik at prosedural kunnskap er den kunnskapen som kan settes ut i live i en eller annen forstand. Når det gjelder språklæring, vil dette være den ferdigheten som øves opp når man for eksempel er i stand til å bruke verb-bøyninger riktig, eller når man kan bruke et ord i rette sammenheng osv. Målet med å undervise i læringsstrategier er nettopp å gi elevene den ballasten som er nødvendig for at elevene selv skal kunne gjøre seg nytte av deklarativ kunnskap som basis for utvikling av god prosedural kunnskap. En del av elevenes metakognitive kompetanse vil også være å kunne se hvordan man selv best går fra deklarativ til prosedural kompetanse. Læringsstrategiene har således en viktig plass i denne tilegnelsesprosessen. Deklarativ vs. prosedural kunnskap Når elevene blir bevisste på hvordan man øver inn deklarativ kunnskap samt i neste omgang gjør denne kunnskapen om til prosedural kunnskap, trenes de opp til å nyttiggjøre seg språklæringsprosessen ut i fra kunnskap om egen læringsstil. Slik utvikles også evnen til å ta ansvar for egen læring siden kunnskap om egen læringsprosess setter dem i bedre stand til å jobbe på egen hånd også utenfor skolesammenhengen. Innsikt i egen språklæring er da viktig. Eleven kan ha nytte av å se hva han eller hun mangler for å gå fra deklarativ til prosedural kunnskap på feltet. Eleven må da ha kunnskap om seg selv, innsikt i hvordan han eller hun lærer og hvordan det best kan gjennomføres i selve språklæringsprosessen. Formativ vurderingsmetodikk er viktig i denne forbindelse. Eleven får med formativ vurderingsmetodikk hjelp til å se hva som er mellomspråklige forhold i læringsprosessen. Et undervisningstips er rett og slett å snakke med elevene om forskjellen mellom deklarativ og prosedural kunnskap. Det kan i utgangspunktet virke skremmende med flotte fremmedord, men når elevene får ord til å beskrive læringsprosesser kan det være nyttig ballast for å fremme innsikt i egen læring. Hvis man her bruker bollebakstmetaforen med deklarativ kunnskap som det å kunne si frem bolleoppskriften og prosedural kunnskap som det å kunne bake bollene i praksis, er det noe som alle kan forstå. Det er også et alternativ å vise hvordan sammenhengen mellom deklarativ og prosedural kunnskap i stor grad er sammenfallende med sammenhengen mellom teori og praksis. Når prosessen blir beskrevet slik, er det også lettere å få eleven til å se hvordan han eller hun best kan gå fra A til B. Eleven skal i henhold til læreplanen ha innsikt i læringsstrategier og egen språkutvikling, og da kan innsikt i forskjellen mellom deklarativ og prosedural kunnskap være et viktig skritt i riktig retning. Snakker man om dette temaet i klasserommet, kan det også ha en allmenndannende virkning i så måte at disse læringsprinsippene har overføringsverdi til andre fag. 5

6 kursuke 10 - Deklarativ og prosedural kunnskap Eksempelbruk kan være en god idé for å vise hvordan forholdet mellom deklarativ og prosedural kunnskap er. Kunnskap om verb-bruk i form av forskjellen mellom indefinido og imperfecto kan brukes. Elevene kan bli fortalt at deklarativ kunnskap om disse forholdene er å kunne bøye verb riktig i disse tidene. Deklarativ kunnskap vil også være å kunne si når disse tidene brukes og hvorfor. Den prosedurale biten går følgelig ut på faktisk å kunne bruke disse verbtidene i de riktige sammenhengene. Det å snakke om disse forholdene utgjør for øvrig et metaperspektiv på undervisningen. Når det gjelder uttalemessige forhold kan det være et tips å gripe fatt i teoretisk kunnskap om harkelyden, det vil si hvordan den uttales og i hvilke sammenhenger den brukes. Den prosedurale biten vil være å kunne kjenne igjen disse situasjonene i praksis for å uttale den rett. Et annet eksempel er regler for dannelse av grammatisk kjønn på spansk. For å kunne danne korrekt grammatisk kjønn er det viktig å ha teoretisk kunnskap om hvilken type ord som får hvilket kjønn og hvordan den konkrete dannelsen av grammatisk kjønn arter seg. Den prosedurale biten går ut på å kunne huske kjønnet i praksis når man selv skal bruke ordet. Det å la elevene forstå disse sammenhengene gir et viktig grunnlag for utvikling av gode læringsstrategier hos elevene. Et slikt perspektiv på undervisningen er ellers et nyttig middel for bevisstgjøring av mellomspråklige prosesser i så måte at elevene tydeligere kan se hva de selv kan gjøre for å gå fra teori til praksis ved hjelp av innsikt i hvor de til enhver tid står i prosessen. Vi er nå ferdige med språklæringspsykologien. Neste gang skal vi se på pragmatikk og språkhandlinger, og slik se nærmere på hva vi faktisk gjør med det språket vi lærer oss. 6

7 Referanser Referanser Dörnyei, Z. (2009). The Psychology of Second Language Acquisition. Oxford: Oxford University Press. O Malley, J. M. and Chamot, A. U. (1990). Learning Strategies in Second Language Acquisition. Cambridge: Cambridge University Press. 7