BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /1 Emnekode: ESARK 1130 Saksbeh.: HJRO Vedlegg 3 til konkurransegrunnlag for parallelle oppdrag, mulighetsstudier / byutviklingsstrategier for området Haukås i bydelen Åsane, Bergen kommune. OPPDRAGSBESKRIVELSE Området Haukås ligger langs E39 i Åsane nordøst, ikke langt fra Knarvik.

2 Innhold Forord... 3 Bakgrunn... 4 Beskrivelse av området... 4 Noen utviklingstendenser... 5 Noen planer og utkast til planer... 6 Avgrensning av område for mulighetsstudier... 9 Arealpotensial for byutvikling i området Haukås (inkl. Brurås-Almås-Tuft-Hylkje) Føringer for de parallelle oppdragene Generelle føringer Spesielle føringer Bærekraftig utvikling Identitet, senterdannelser og sosial infrastruktur Bokvalitet og bomiljø Helse og blågrønne verdier Transport og tilgjengelighet Etappevis utbygging Tre mulige konsept for utvikling Tradisjonell feltutbygging Konsept kollektiv / integrasjon Konsept bybane Gjennomføring Tilbudet Arbeidsprosess og frister Krav til innlevert materiale Honorering Bruk av resultatene fra parallelloppdragene Rettigheter Vedlegg Side 2 av 18

3 Forord Det skal utarbeides kommunedelplan for Åsane nordøst. Før den formelle planprosessen etter planloven starter opp, er det ønskelig å se nærmere på områdets muligheter og potensial for utbygging. Etat for plan og geodata har avgrenset området for mulighetsstudier til de tre nye større boligområder (B6, B7 og B8 i kommuneplanens arealdel), dvs. områdene Hylkje, Tuft, Almås og Haukås samt andre mer bebygde områder som vist på kart. Området for mulighetsstudier blir gitt fellesbetegnelsen Haukås. Gjeldende kommuneplan angir knutepunktsutvikling langs kollektivårene som hovedstrategi for en bærekraftig byutvikling. Som en konsekvens av dette skal ca. 80 % av fremtidens boligbygging skje i form av fortetting. Angjeldende planområde er representativ for de resterende 20 %. Fagetaten finner det spesielt krevende å tilfredsstille kommuneplanens miljømål innenfor et stort og noe perifert område, som tradisjonelt ville vært utviklet som feltutbygging. Etaten ønsker derfor å få belyst alternative løsninger gjennom ulike mulighetsstudier. Etaten vil ha innspill fra tre tilbydere i form av parallelle oppdrag. Hver av tilbyderne skal vise tre konsept for utbygging. Det første er en tradisjonell feltutbygging. Det andre skal legge vekt på en mer integrert helhetsløsning for teknisk og sosial infrastruktur. Den tredje skal ha fremføring av bybane som grunnleggende forutsetning. For alle konseptene skal det vises en trinnvis utbygging. Konseptene skal være sammenlignbare med hensyn til hovedstrukturer, prinsipper, program, kvaliteter og realisme. Det vil ikke bli pekt ut noen vinner. Det innkomne materialet skal tjene som grunnlag for en diskusjon om valg av hovedstrategi for utbygging og som grunnlag for utforming av en kommunedelplan. Det forutsettes at tilbyderne ikke er involvert i større planoppgaver innen området på en slik måte at de kan bli oppfattet som inhabile. Side 3 av 18

4 Område for mulighetsstudier på Haukås Bakgrunn Beskrivelse av området Området mellom Hordvik og Breistein er geografisk meget stort og langstrakt med nesten en mil sjølinje mot Sørfjorden i øst og Salhusfjorden i nord. E39 følger områdets lengderetning og gjør at deler av strekningen er oppdelt i en sone langs sjøen og en sone på oversiden av hovedvegen. De store avstandene samt ulikheter mht. historie, topografi og lokale særtrekk gjør det naturlig med en inndeling i 3 delområder: Hordvik i nord, Breistein i sør og Haukås- Hylkje i den midtre delen. Ingen av områdene har klare senterområder. Delområdet Hordvik i nord har flere mindre boligområder, en barneskole og en stor bedrift: Rolls-Royce motorfabrikk. Avstanden til over Nordhordlandsbroen til regionsenteret Knarvik er kortere enn til Åsane senter. I det søndre delområdet Brurås - Breistein ligger Bergen travpark, Haukås næringspark, som er under utbygging, flere næringsarealer og en campingplass på Brurås, en motorsportbane, og ved fjorden ligger stedet Breistein, hvor det går ferje til Osterøy. Side 4 av 18

5 Det midtre området, som her gis fellesbetegnelsen Haukås, omfatter bl.a. kommuneplanens nye boligområder B6, B7 og B8. Innenfor Haukås ligger også Bergen kretsfengsel, tidligere Vestlandsheimen som bl.a. benyttes som høgskole av Norsk lærerakademi, og for øvrig et landbruks-/våtmarksområde på Haukåsmyren. Langs Steinestøvegen /E39 finnes en del eldre, til dels spredt boligbebyggelse som har resultert i flere lokale vegkryss. Ved Breisteinvegen ligger en skole og et idrettsanlegg. Det finnes en lokal dagligvarehandel på Hylkje. ( Se kart på forrige side og på side 9). Noen utviklingstendenser Det forventes at byens mer sentrale strøk samt Åsane sentrale deler gradvis blir omformet gjennom økt boligtetthet og vekst i arbeidsplassintensive næringer. For arealkrevende bedrifter som nyetablerer eller flytter ut fra sentrumsområder, vil nye lokaliteter i Åsane nordøst være et alternativ. Det er lite som tyder på at Åsane nordøst vil bli gjenstand for transformasjon fra areal- til personintensive næringsaktiviteter i overskuelig fremtid. Det arbeides med å gi bydelen et bedre kollektivtilbud ved å føre bybanen frem til Åsane sentrale deler. Åsane sentrum, illustrasjon av fremtidig utforming De nyere boligområdene i Åsane nordøst er preget av eneboliger og tettere småhusbebyggelse. Markedet etterspør denne type boligbebyggelse her, på linje med tilsvarende områder i nabokommunene. Side 5 av 18

6 Nyere boligfelt Hordvik. Foto: HJR Utbygging av Haukås næringspark. Foto HJR Noen planer og utkast til planer Steinestøvegen er i dag en Europavei. Det er planlagt ny trase for E39 fra Åsane senter i tunnel til Nordhordlandsbroen. Gjennomgangstrafikken på Steinestøvegen vil da bli sterkt redusert. Hele området Hordvik - Haukås, et belte under 100 meter over havet, er lagt ut som formål Byggeområde i kommuneplanen. Her ligger boligområder, institusjoner og næringsbebyggelse, mye regulert, under regulering, bygd ut, eller under utbygging. Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2010 Side 6 av 18

7 Kommuneplanens arealdel har satt av tre større områder til boligformål med benevnelsene B6, B7 og B8. Nord for område B6 er det forutsatt næringsformål (I/K/L). Det er satt av et område for sentrumsformål, S 36, i krysset mellom Steinestøvegen og Breisteinvegen. Et større flatere areal på Haukåsmyren øst for Steinestøvegen og nord for Breisteinvegen har formålet grønnstruktur samt hensynssone bevaring naturmiljø. Fra avløpsplan, VA seksjonen Nedbørsfelt Haukåsvassdraget Det skal tas spesielt hensyn til vern av Haukåsvassdraget. Ved utbygging av områdene skal overvannsystem basere seg på infiltrasjon og fordrøyning. Nytt kloakkrenseanlegg på Hylkje skal være på plass før de nye områdene kan bygges ut. For områdene B6 og B8 gjelder at de ikke kan bebygges før trafikksikkerhetstiltak langs E 39, herunder ny Eikåstunnel, er gjennomført. Ny Eikåstunnel er under bygging. Det ble foretatt en areal- og mulighetsanalyse for Haukåsskogen (Almås Haukås) i 1999 i regi av Bergen tomteselskap. Dette er en omfattende landskaps- og situasjonsanalyse og en skisse til overordnet områdeinndeling, veiløsninger, grønt- og byggestrukturer for områdene B6 og B8. Denne analysen dannet grunnlaget for den tredelingen av nye byggeområder som ligger inne i kommuneplanens arealdel. Analysen viser også området Haukås vest som et mulig utbyggingsområde. Haukås vest er i kommuneplanens arealdel vist som LNF område. Side 7 av 18

8 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /1 Areal- og mulighetsanalyse for Haukåsskogen, Bergen tomteselskap, Vestnorsk Plangruppe, september 1999 Det foreligger et utkast til en reguleringsplan for bevaring av naturmiljøet på Haukåsmyren, Haukås våtmaksplan. Dette området skal også tjene som en bydelspark. Området tjener også som treningsbane for travhester. Det foreligger et utkast til en reguleringsplan for boligområdet B7 (Almåshaugen), fremmet av Bergen tomteselskap. Planen viser adkomstveier, et sentralt beliggende offentlig område med tomt for skole, grøntstrukturer og ulike boligfelt, for det meste småhusbebyggelse. Avløpsledning til nytt renseanlegg på Hylkje er prosjektert gjennom B7 i mulig ny lokal veitrase. Side 8 av 18

9 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /1 Fengselet ønsker å ekspandere østover med en avdeling for åpen soning. I dette området ligger Norsk lærerakademi. Her ligger også to barnehager. Bruk av deler av bebyggelsen til tidligere Vestlandsheimen er ikke avklart og er derved åpen for ny bruk. I området sørøst for Breisteinvegen ligger skole, barnehage og idrettsanlegg samt et areal for framtidig gravplass. Avgrensning av område for mulighetsstudier Avgrensning av område for mulighetsstudier Områdene B6, B7 og B8, fengselsområdet, tidligere Vestlandsheimen, Haukåsmyren samt en del andre områder med eksisterende bebyggelse skal inngå i en kommunedelplan for Haukås. Siden Haukås næringspark er under bygging, velger fagetaten at dette området ikke skal belyses gjennom et mulighetsstudium. Samtidig ønsker etaten å få belyst en mulig utbygging av området Haukås vest, dvs. området ned mot Haukåsvannet som er vist som LNF- område i kommuneplanens arealdel. Side 9 av 18

10 Arealpotensial for byutvikling i området Haukås (inkl. Brurås-Almås-Tuft-Hylkje) Området Haukås, mellom Eikås i sør og Hylkje i nord, slik det er foreslått avgrenset i mulighetsstudien er på ca dekar. Området for en kommunedelplan vil bli noe større. De 3 store feltene B6, B7, og B8 inkl. er på tilsammen 2540 dekar. Her ligger det største potensialet for byutvikling. I tillegg kan medregnes noen tilgrensende områder, en del åpne arealer i eksisterende boligområder, fortettingsområder bl.a. ved tidligere Vestlandsheimen, samt arealer avsatt til andre utbyggingsformål, tilsammen ca. 500 dekar. Kommuneplanens LNF-område på Haukås er ikke regnet med. Området Haukås - Almås - Hylkje har i dag ca. 800 boliger, herav ca. 570 innenfor det angitte området for mulighetsstudier. Det største boligområdet ligger på Hylkje, mellom Steinestøvegen og sjøen. Innenfor områdene B6, B7 og B8 er det i dag ca. 200 boliger med til sammen 500 bosatte. Den eksisterende boligbebyggelsen har i gjennomsnitt en tetthet på ca. 0,8 boliger pr. dekar og det er ca. 2,4 personer pr. bolig. De 3 store boligfeltene i kommuneplanen er angitt som bruttoarealer, og innenfor disse områdene må det settes av plass for overordnet grøntstruktur, veger og felles funksjoner. Det tilgjengelige arealet for boligbygging må reduseres tilsvarende. Når det er tatt hensyn til dette, gjenstår ca dekar, som i hovedsak kan vurderes til boligbygging. Se nærmere data om hvert felt i denne tabellen. Åsane nordøst: Haukås - Almås Hylkje Eksisterende situasjon Byutviklingspotensial Sum Område Areal daa Antall boliger * Hvis 40% av arealet er veg og grøntstruktur Antall bosatte Netto areal * Boliger per daa Utb. potensial antall boliger Kapasitet antall personer i alt Nye felt Lav Høy Lav Høy B ,5-2, B ,5 4, B ,0 3, Mulig utfylling ,5 2, Sum Inkl eks. arealer Det er forutsatt at boligfeltene kan bebygges med boligtettheter på mellom 1,5 og 4,0 boliger pr. dekar når en ser bort fra øvrige arealbehov. Dette gir et utbyggingspotensiale på til sammen mellom 3000 og 5300 nye boliger. Dette potensialet må betraktes som teoretiske størrelser og det kan gi grunnlag for å anslå framtidig befolkningsmengde og dimensjonere ulike typer tjenester og andre felles funksjoner og arealbehov. Med utgangspunkt i de valgte forutsetningene, kan området ha kapasitet til en framtidig befolkning på mellom 9000 og personer. Side 10 av 18

11 Avhengig av boligbygging og befolkningsutvikling kan det i tillegg til ovennevnte behov for grønnstruktur, veger o.l. bli behov for arealer til flere formål som bør innarbeides i planprogram og arealplaner for området. Tabellen nedenfor antyder dette. Arealbehov (byggeområder) Antall enheter Lavt anslag (dekar) Høyt anslag (dekar) Nye arbeidsplasser Eldreomsorg Barneskole Barnehager Ungd.- Vg.skole 1-1, Lekeplasser Idrettsanlegg Handel Tjenester Kirke/forsamling Kollektivterminal Næring Sum Når behov tjenester og fellesanlegg er regnet med, vil tilgjengelige byggearealer for boligformål bli redusert, men områdets arealbruk og karakter vil bli mer variert bl.a. med flere lokale arbeidsplasser. Et helhetlig grep der naturgrunnlag, bebyggelse, teknisk og sosial infrastruktur spiller sammen vil være avgjørende for vurdering av områdets framtidige utbyggingspotensial og attraktivitet. Med utgangspunkt i en forutsetning om ca nye boliger, som nevnt i vårt beregningseksempel, må tettheten i boligområdene øke til ca. 4 boliger pr. daa i gjennomsnitt dersom det også skal være plass for et mangfold av funksjoner som kan gjøre området til en spennende del av byen. Til sammenlikning er dagens tetthet i områdets boligstrøk ca. 0,8 boliger pr. dekar. Det vil være en utfordring å avveie ulike hensyn for å finne en optimal bebyggelsesform og tetthet som ivaretar både krav til bærekraftig bystruktur og befolkningens forventninger. Side 11 av 18

12 Føringer for de parallelle oppdragene Generelle føringer De overordnede føringene for dette planarbeidet ligger i kommuneplanens arealdel Det vises her spesielt til kap. 2, Rammer for planarbeidet, og til kapitlene som speiler Bergen kommunes ambisjoner knyttet til deltagelsen i prosjektet «Fremtidens byer byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø». Når det gjelder arealbruk vil en kommunedelplan erstatte og utdype den arealbruken som ligger inne i gjeldende kommuneplan. Kommuneplanens arealdel med planbeskrivelse og bestemmelser ligger på: Bystyret har i møte knyttet til behandling av kommuneplanens arealdel kommet med følgende endring i planbestemmelsene: Pkt Hensynssoner områder som båndlegges for bevaring: - Almås gård (gnr 197, bnr 1 og 4) reguleres til grønne formål (f.eks. park, landbruk, friluftsområde) Almås gård ligger i LNF-område rett vest for område B6 og område vist som friområde i Areal- og mulighetsanalyse for Haukåsskogen. Bergen kommunes strategi for en bærekraftig byutvikling er på mange måter en reaksjon på den arealbruken og den bilavhengige transporten som er et resultat av de store, perifere feltutbygginger. Den vedtatte hovedstrategien er definert som fortetting i knutepunkt bundet sammen med et godt kollektivsystem. Målet er at hele 80 % av ny boligbyggingen skal skje som fortettinger, primært langs etter Bybanens stoppesteder. Bybane til Åsane senter er under planlegging. Det er dags dato ikke planlagt ytterligere utviding av bybanenettet i Åsane. 20 % av boligbyggingen skal fremdeles skje som feltutbygging. Boligområdene B6, B7 og B8 ligger innenfor denne andelen. All arealbruk skal uansett legge til rette for gode kollektivløsninger. Sett i lys av de miljømessige ambisjonene som ligger i gjeldende kommuneplanens blir planlegging og gjennomføring av ny bebyggelse på Haukås ekstra krevende. Spesielle føringer Bærekraftig utvikling Det skal legges til rette for en planmessig hovedstruktur som i størst mulig grad gir lav energibruk, lave utslipp av klimagasser, god kollektivbetjening og kortest mulige reiseavstander. Det skal søkes utredet strukturelle hovedgrep som er mest mulig robuste og fleksible slik at de kan ta opp i seg forandringer uten at sentrale kvaliteter går tapt. En skal unngå oppsamling av forurenset luft ved kombinasjon av mulige kaldluftsjøer og kilder til forurensning. Side 12 av 18

13 Det skal skisseres en strategi for lav energibruk i bebyggelsen ved lavenergihus, alternative energikilder eller kombinasjoner av disse. Det skal vises en strategi for parkering som dekker lokale behov og som bygger opp under god kollektivbetjening. Fremtidige byggeområder skal sikres mot farer som flom, ras og vind. Identitet, senterdannelser og sosial infrastruktur Utbyggingen på Haukås vil være så omfattende, og gå over så mange år, at områdets karakter og identitet vil bli radikalt endret. Det bør skapes et mangfold av kvaliteter, samtidig som en undersøker om det er mulig eller ønskelig å gi området et nytt tydelig særpreg. Nye kvaliteter skal spille sammen med eksisterende. Det skal sikres tilstrekkelig arealer til offentlige tjenester som barnehager, barneskoler, en ungdomsskole eller en videregående skole, institusjonsboliger, sykehjem, helsesenter, samt reserveareal til fremtidens behov, se tidligere tabell. Det skal settes av tilstrekkelige arealer til kommersielle tilbud som nærbutikker, helsetilbud og andre servicetilbud og fremtidige egnede næringsaktiviteter. Det skal føres en diskusjon om behovet og mulighet for senterdannelser. Hvor bør den / de ligge, skal det være ett eller flere, hva bør de inneholde, etc.? Oppdragene skal vise hvordan skape og utforme nye attraksjoner, identiteter og senterdannelser for området som helhet og / eller for utvalgte delområder. Bokvalitet og bomiljø En skal utforske ulike typologier for forskjellige boligområder. Forholdet mellom tetthet og kvalitet sett i lys av landskapets beskaffenhet skal undersøkes. Det skal legges til rette for et variert boligtilbud hvor området som helhet kan tilfredsstille en livssyklus. En skal her legge til grunn en utvidet tolkning av begrepet universell utforming der en bredest mulig befolkningssammensetning skal ha tilgang til flest mulig av områdets tjenester og kvaliteter. Det skal sannsynliggjøres hvilke boligtyper og boformer som vil være attraktive akkurat her. Dette skal sees i lys av hvilken rolle dette området skal spille i forsyning av nye boliger innen Bergensregionen. Helse og blågrønne verdier Det er viktig å ta vare på eksisterende kvaliteter som Haukåsvassdraget, skape god tilgjengelighet til fjellet Veten, god tilgjengelighet til de områdene som åpner strandsonen for allmennheten og å etablere allmenn tilgjengelighet langs etter sjøfronten. Det er videre viktig å etablere et hierarki av parker, idrettsplasser og lekeplasser, der de største bør få en god og sentral beliggenhet og de minste plasseres rundt i området. Grønstrukturer skal være en integrert del av det overordnede byplangrepet. Vann, elver eller bekker skal integreres i grøntstrukturene som overflatefenomen. Det skal diskuteres om den bruken og utforming som ligger i utkast til Haukås våtmarksplan er sammenfallende med behovene for en sentralt beliggende bydelspark. Det skal vurderes om det skal reserveres arealer til parsellhager eller annet jordbruk. Side 13 av 18

14 Transport og tilgjengelighet Framtidig avlastning av Steinestøvegen som gjennomfartsvei åpner for ny vurdering av hovedadkomst(er) til området. En skal utforske og foreslå et integrert kommunikasjonsnett som betjenende og sammenbindende strukturer. Det skal etableres sammenhengende gang- og sykkelveinett. Det bør etableres en gang- og sykkelvei langs etter Sørfjorden. Kollektivtraseer, knutepunkt og holdeplasser skal dimensjoneres og lokaliseres slik at de blir attraktive for flest mulig og være en integrert del transportsystemet. Transportnettet skal utformes slik at det minimerer fremtidige støykilder. Det vil være lite fremtidsrettet å planlegge slik at en stenger mulighetene for en fremtidig bybane. Nødvendige arealer til holdeplass / terminaler bør sikres. En skal også strekke ambisjonene lengre og undersøke mulige løsninger for at området vil bli betjent av en bybane. Etappevis utbygging Det skal legges opp til en etappevis utbygging slik at behov for teknisk og sosial infrastruktur kan bygges ut over tid, og slik at det ikke oppstår sosiale utfordringer det kan bli vanskelig å håndtere. Rekkefølgen i den etappevise utbyggingen skal være slik at bebygde områder ikke blir skjemmet av anleggsarbeider. Det kan være aktuelt å vise midlertidig bruk av enkelte områder før endelig utbygging. Det kan også være aktuelt å vise områder som reserveområder, områder hvor utbyggingen vil skje så langt inn i fremtiden at det vil være galt å binde arealbruken nå. Nødvendige terskler av ny bebyggelse for å kunne oppnå ulike fellestjenester skal begrunnes og sannsynliggjøres. Tre mulige konsept for utvikling Etat for plan og geodata har for egen del, og som tilnærming til et mulighetsstudium, tenkt seg tre mulige konsept for utvikling: Tradisjonell feltutbygging Hvert enkelt byggeområde planlegges for seg i regi av tiltakshaver. Tiltakshaver må dokumentere at krav satt i kommuneplanen, som tilkomst fra hovedvei, tilstrekkelig servicedekning, tilgjengelighet for kollektivtransport, gode grøntstrukturer etc. er innfridd. Byggestruktur og tetthet vil her bli styrt av tiltakshaver, som igjen vil reflektere markedet. Området vil da, med stor sannsynlighet, bli bygget ut med en vesentlig andel småhusbebyggelse og utbyggingen kan starte så snart planene er godkjente. Dette speiler på mange måter de løsningene som ligger inne i utkast til plan for B7 og Areal og mulighetsstudium for Haukåsskogen og som med stor sannsynlighet ville blitt realisert dersom dette planarbeidet hadde vært fullført. Side 14 av 18

15 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /1 Skjematisk fremstilling av tradisjonell feltutbygging Konsept kollektiv / integrasjon Etaten har her sett for seg en mer samlet og integrert løsning. Målet vil være å etablere en overordnet struktur som samordner behov som lokalservice, grønne korridorer, god og trygg tilgjengelighet og som maksimerer kollektivtransportens konkurransefortrinn. Det kan her tenkes en intern ringvei som knytter områdene sammen uavhengig av Steinestøvegen, som erstatter eller supplerer denne. Inntil denne ringveien kan en legge offentlige og private tjenester. Ringveien kan også tjene som en intern kollektiv ring. Skjematisk fremstilling av et mer integrert konsept Konsept bybane Dette konseptet bygger på en fremføring av bybanen som premissgivende for utformingen av en hovedstruktur. Det vil være viktig å finne riktig lokalisering og dimensjonering av bybanestopp med tilhørende senterdannelser. Det kritiske blir hvordan utforme bebyggelsen ved og rundt bybanestopp(ene) og hvilken utnyttelse må en legge opp til for at det kan bli kundegrunnlag for bybane her. I «Fremtidens bybanenett i Bergensområdet» heter det i vedleggsnotat 3, kap. 1.3 Nordre Åsane bl.a.: «Gjeldende kommuneplan viser til en tetthet på 1 til 1,5 boliger pr daa i dette området, som gir potensial for 3000 nye boliger. Benchmarking av nye områder utviklet under forutsetning av at de skal betjenes med bybane, har ofte en tetthet på ca. 5 til 6 boliger pr daa.» Avstanden mellom bybanestopp kan variere mellom 0,7 og 1,5 km. Konsept bybane kan være en videreutvikling av konsept kollektiv. Det kan også tenkes at sprang i utnytting vil være så stort at de vil kreve ulike planmessige hovedgrep. Side 15 av 18

16 Gjennomføring Tilbudet Etaten ønsker tilbud på et mulighetsstudium for utvikling av området Haukås. Studiet skal gjennomføres i form av forslag utbyggingsstrategier i tre ulike konsept. Tilbyderne skal prøve ut på hvilken måte de ulike konseptene er egnet til å møte de generelle og spesielle føringene gitt i denne oppdragsbeskrivelsen for området med de muligheter og begrensninger som ligger i eksisterende situasjon. Kompetansekrav Oppgaven vil kreve kompetanse innen strategisk arealutvikling kombinert med evne til å utvikle robuste planstrukturer. Tilbyder må dokumentere og begrunne valg av fagkompetanse sett i lys av forståelse av oppgaven og gjennomføring av denne. Det er ønskelig med en prosjektleder med spesielt gode forutsetninger for å lede et slikt arbeid. Tilbyder må også dokumentere at han har reell kapasitet til å levere et fullgodt produkt innen angitt tidsramme. Oppgaveforståelse Tilbyder skal, gjennom skisser og beskrivelser, komme med sin forståelse av oppgavens karakter og innhold. Det skal vises hvordan en vil teste ut 3 ulike strukturelle hovedgrep. Det første konseptet skal vise en tradisjonell feltutbygging. Her skal en legge til grunn ca nye boliger samt tilhørende infrastruktur, uten at dette er bindende. Det andre konseptet skal vise en mer integrert løsning med hensyn til teknisk og sosial utnyttelse. Det skal vises om det her vil være mulig å legge til rette for ca nye boliger totalt med en hovedstruktur som maksimerer kollektivtransportens konkurransefortrinn. Det tredje konseptet skal ha fremføring av bybane som premissgivende for fastsetting av hovedstruktur. Utnyttelse og utforming av bebyggelsen skal speile dette. Tilbyderne skal, i ord og tegninger / skjema, vise hvordan oppgaven vil bli løst. De kan sette egne ord på de tre konseptene og de skal antyde hvordan de vil bli sammenlignet. Det skal vises hvordan en vil bedømme konseptene med tanke på realisme og strategi for gjennomføring. Følgende kriterier vil bli lagt til grunn for valg av tilbyder: I: Fagkompetanse II: Forståelse av oppgaven og hvordan en har tenkt å løse denne Oppdragsgiver vil i første omgang peke ut seks firma for forhandlinger. Av disse vil tre bli inviterte til å levere mulighetsstudier i samsvar med denne oppdragsbeskrivelsen. Oppdragsgiver vil velge tre tilbydere som utfyller hverandre. Side 16 av 18

17 Arbeidsprosess og frister Oppdraget skal gjennomføres fra begynnelsen av oktober og ut året med følgende arbeidsfaser og møter. Oppstartsmøte uke 40 Oppstartsmøtet skal gi en felles introduksjon til de viktigste problemstillingene de parallelle oppdragene skal løse og gi deltagerne nødvendig felles tilleggsinformasjon for å kunne gjennomføre oppdragene på en for oppdragsgiver tilfredsstillende måte. Møtet vil finne sted innenfor planområdet og det vil bli gjennomført en befaring. Arbeidsfase 1 (oktober midten av november) Konsulentene skal her arbeide med og konkretisere de konseptene de valgt å belyse gjennom uttegninger, valg av strukturelle hovedgrep, utbyggingsprinsipper og bygningstypologier, utdype interne relasjoner mellom disse og rekkefølge for utbygging. Midtveismøte uke 46 Konsulentene legger frem sine forslag for etaten. Det vil her bli gitt føringer for avslutning av arbeidet. Prosjektleder vil lage et referat fra møtet som vil være styrende for konsulentene. Arbeidsfase 2 (midten av november 20. desember) Her skal oppdraget fullføres i henhold til oppdragsbeskrivelse, inngått kontrakt og referat fra midtveismøte. Sluttmøte uke 2, 2013 På sluttmøtet skal konsulentene presentere sluttført arbeid for etaten. Offentlig møte Det vil bli arrangert et offentlig møte i konkurranseområdet hvor de ulike utkastene vil bli lagt frem av forfatterne. Det vil her bli lagt opp til meningsutveksling. Krav til innlevert materiale Det legges opp til at program for parallelle oppdrag kan justeres noe som følge av innspill fra tilbudsrunden. Parallelloppdraget skal for hver av de tre konseptene vise og diskutere: Konkret løsning for strukturelle hovedgrep og utbyggingsprinsipper. De viktigste kvalitetene som bevares og skapes, eventuelle attraksjoner og identitetsskapende element. Ulike tettheter, gate- og byromsstrukturer, bebyggelsesstrukturer, bygningstypologier, samspill med terreng for området som helhet og for utvalgte delområder. Prinsipper og strategier for trinnvis utbygging. Hva ligger fast og hva kan variere? Gradvis oppbygging av grunnlag for fellesgoder som sosial infrastruktur og kollektivtransport. Sammenstille de tre konseptene med tanke på program, miljømessige kvalitet og realisme. Avdekke kritiske parametere for gjennomføring og dilemma knyttet til valg av konsept; komme med en anbefaling. Side 17 av 18

18 Materialet skal vises på fem plansjer i A0-format på stiv kartong. Hovedinnholdet i de tre første plansjene skal være de tre konseptene vist i målestokk 1:5000 med prinsipper og hovedelement program. De andre plansjene skal brukes til å vise drøftingene som beskrevet ovenfor. Det skal her vises oversiktsillustrasjoner, digitale 3D-modeller og utdyping av spesielle tema og delområder. Alt materialet skal leveres som plansjer og nedkopiert papirversjon i A3-format. I den nedkopierte versjonen skal konsulenten komme med skriftlig og numerisk utdypinger. Det skal i tillegg leveres pdf-filer både som trykkefiler, filer med middels oppløsning egnet for annen presentasjon / mangfoldiggjøring (ca. 10 MB), samt filer for internett (ca 1 MB). Honorering Hvert av bidragene vil bli honorert med kr ,-. Dette honoraret skal dekke leveranse som beskrevet inkl. reise, opphold og deltagelse på alle møtene. Faktura skal sendes til: Bergen kommune Lønns- og regnskapssenteret Serviceboks Bergen Faktura skal merkes Ressursnummer Bruk av resultatene fra parallelloppdragene Det vil ikke bli kåret noen vinner blant forslagsstillerne. Rettigheter Bergen kommune har den materielle eiendomsretten til det innleverte materialet, og disponerer fritt materialet til egen bruk. Tilbyder skal ikke benytte seg av materialet eksternt før de parallelle oppdragene er offentliggjort og ev. publisering er avklaring med oppdragsgiver. Ved eventuelle senere konkurranser eller videre oppdrag for etaten vil deltagerne fra parallelloppdragene stille på lik linje med andre tilbydere. Vedlegg Kart Fotoserie fra befaringer i området ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Hans-Jacob Roald prosjektleder Side 18 av 18