Åsane, gnr. 170, 196, 197, 198, 199 og 200 Haukås, planid Oppstart kommunedelplan og forslag til planprogram.

Transkript

1 Byrådssak 330 /13 Åsane, gnr. 170, 196, 197, 198, 199 og 200 Haukås, planid Oppstart kommunedelplan og forslag til planprogram. FIWE ESARK Hva saken gjelder: I vedtaket om kommuneplanens arealdel 2010 vedtok bystyret oppstart av arbeid med en kommunedelplan for Haukås-Hordvik. Området er meget stort og etat for plan og geodata foreslår en avgrensning til Haukåsområdet som oppstart for planarbeidet, se figurene 1 og 2. Selv med denne avgrensningen er området stort i areal og utstrekning, ca 2 x 4 km. og kan sammenlignes i størrelse med sentrale deler av Fyllingsdalen eller i utstrekning med avstanden fra Bergen sentrum til Fjøsanger. Steinestøvegen/E39 er hovedvei og går gjennom området. Det foreligger kommunedelplan for en ny E39 fra Åsane sentrum til Nordhordlandsbroen som vil avlaste Steinestøvegen for gjennomgangstrafikk. Kommuneplanen sin arealdisponering for Haukåsområdet viser byggesone for tre store nye boligområder (B6, 7 og 8), senterområde (S36), et sentralt område for grønnstruktur (Haukåsmyra), institusjonsområde, områder for skole, idrett og gravplass og med Steinestøvegen som gjennomfartsvei og viktigste tilkomstvei. Arbeidet med kommunedelplanen tar sikte på at det kan utvikles et byområde med vesentlig mer enn boliger og for en befolkning på innbyggere over en periode fra 2020 til Kriminalomsorgen har startet planarbeid for dobling av fengselskapasiteten av Bergen Fengsel og Bjørgvin Fengsel. Kommunedelplanen skal vise en helhetlig løsning for senterstruktur, boligbygging, grøntstruktur, arbeidsplasser, institusjoner, nærservice, energiløsninger, trafikk- og kollektivløsninger. Eksisterende problematiske trafikksituasjon på Steinestøvegen er slik at hovedtyngden av utbyggingen bør skje etter at ny E39 er på plass. Kommunens strategi for en bærekraftig byutvikling skal legges til grunn for planarbeidet. Det skal etableres et miljøvennlig transportsystem med god kollektivdekning. Planen skal vise en robust bystruktur som sikrer områdets grunnleggende kvaliteter for generasjoner. Det skal videre legges til rette for en utbygging i flere faser over tid, med vekt på boligbygging i første fase for å kunne gi grunnlag for utbygging av senter- og servicefunksjoner. Det er gjennomført 3 mulighetsstudier av områdets kvaliteter og kapasitet for utbygging med forslag til struktur for utbygging, se vedlegg. Forslag til planprogram er basert på kommuneplanen og analyse av mulighetsstudiene og gir retningslinjer for videre planlegging med konkretisering av utredningsbehov, se figur 3 og vedlegg. Mulighetsstudiene viser to hovedkonsept for utbygging av området. Det ene er basert på et områdesenter på Haukås og et lokalsenter på Hylkje, som gir to byområder. Det andre er basert på en senterlokalisering vest for Bergen fengsel, i nordlig del av Haukåsmyren, som gir ett byområde. Hovedkonseptene viser også alternative plasseringer for utbygging av et soningssenter øst og sør-øst for fengslet. Det er oppstartet og pågår flere private reguleringsplanarbeid i området, bl.a. for Myrsæterområdet/S36 ved vegkrysset Steinestøvegen-Breisteinvegen. Kommunen har i tillegg mottatt planforslag til 2.gangs behandling for Almåsområdet (B7 i KPA) til boligformål og for Haukåsmyren til Haukås våtmarkspark. Det er relativt nylig vedtatt planer for utbygging av skole og idrettsanlegg på Leikvang og for 1

2 boligbygging i tilliggende områder. Veganlegget med bygging av Eikåstunnelen og 4-felts vei frem til Haukås næringsområde skal etter planen være ferdig høsten Det er avholdt møter med lokale- og regionale planmyndigheter, samt aktører og interessenter i området. Mulighetsstudiene er presentert for bystyret i et møte og på et folkemøte i bydelen Figur 1: Utdrag fra kommuneplanens arealdel 2010 Figur 2: Planområde for kommunedelplan Fagetaten sine vurderinger Haukås Hordvik er et stort og langstrakt område med en nesten en mil lang sjølinje mot Sørfjorden. Området inneholder steder med egne historier og utfordringer som Hordvik, Tuft, Hylkje, Almås, Haukås, Brurås og Breistein. Området har flere nyere boligområder med lav utnyttelse. I tillegg er her en rekke virksomheter og institusjoner som Rolls-Royce industrier, Hylkje og Haukås næringsparker, Åsane folkehøgskole, Bergen Fengsel, Bjørgvin Fengsel, NLA Høgskolen (Norsk lærerakademi) og Bergen Travpark. Haukåsvassdraget har stor verneverdi som vassdrag og med den sjeldne og truede elvemuslingen som er fredet. Her er videre store ubebygde arealer velegnet for friområder og nytt byggeland. Landskapet er kupert og store deler er orientert i en østlig retning. Fjellet Veten har en dominerende posisjon i landskapet. Brorparten av kystlinjen og strandsonen faller bratt ned mot sjøen og er derfor utilgjengelig for allmenheten. Unntaket er Hylkjevågen som har god tilgjengelighet til strandsonen. Avgrensning av planområde Ut fra størrelsen av området mellom Haukås og Hylkje har fagetaten vurdert området til å bestå av 3 delområder: Haukås, Breistein og Hordvik. Etter fagetatens vurdering har Breisteinområdet en god balanse mellom eksisterende og planlagt bebyggelse, slik at arealformålene i KPA 2010 er dekkende for videre utbygging. Haukås og Hordvik har hver for seg potensial og utfordringer som krever planarbeid, men fagetaten ser ut fra kapasitet behov for å prioritere Haukås sine behov for kommunedelplan først. For boligområdene B6, B7 og B8 er det i KPA 2010 også stilt krav om områderegulering før utbygging kan starte. B6 og B8 kan ikke bygges ut før trafikksikkerhetstiltak langs E39 er gjennomført. Arbeidet med trafikksikkerhetstiltak langs Steinestøvegen/E39 har ikke startet opp. Området til tidligere Vestlandsheimen er uregulert, men Statsbygg har startet planarbeid for utbygging av kapasiteten for fengslene. 2

3 Ut fra plansituasjon, behov for boliger, areal og funksjoner til senterdannelse og areal til fengselsutbygging, anbefaler fagetaten at planområdet avgrenses til Haukåsområdet slik det fremgår av figur 2. Denne avgrensningen omfatter også vurdering av en utvidelse av byggeområdene B6 og B8 mot sør- og vestover, inn i områder som i dag har status som LNF-område i KPA Strategi for en bærekraftig byutvikling KPA 2010 fører videre en tilrettelegging for en tradisjonell boligbygging i store områder på Haukås med et avgrenset omfang boliger og et mindre lokalsenter på Myrsæter. Fagetaten peker på at en slik utbygging i hovedsak vil bli bilbasert og ikke er i samsvar med målsettinger om en bærekraftig byutvikling med en mer effektiv areal- og ressursbruk. En tradisjonell feltutbygging er heller ikke i samsvar med målsettingen om at 80 % av boligbyggingen bør være som fortetting rundt senterområdene med et bredt offentlig og privat servicetilbud. Ut fra dette peker fagetaten på at Haukåsområdet har et potensial for en vesentlig større boligutbygging enn boliger og formulerer følgende forslag til mål for utbyggingen: Arbeidet med kommunedelplan for Haukås skal bygge på mål for en bærekraftig byutvikling. Planen skal vise mulige senterområder som grunnlag for en god dekning av private- og offentlige tjenester og en effektiv kollektivtrafikk. Det skal legges opp til en høyere andel boliger enn det som ligger i gjeldende kommuneplan. Planen skal vise en samordnet strategi for planlegging og gjennomføring. Regionale rammebetingelser Den trafikale situasjon på Steinestøvegen/E39 er svært dårlig og har ikke kapasitet til økt trafikk som følge av en utbygging. Selv uten utbygging av området Haukås, er veksten i regionen så stor at trafikkvolumet på dagens E39 kan komme til å øke fra dagens ÅDT til ÅDT i Ved en bygging av en ny E39 vil trafikkvolumet på Steinestøvegen kunne reduseres til ÅDT i 2030 (uten utbygging av boliger) ved at gjennomgangstrafikken overføres. Dersom det ikke kan etableres et effektivt kollektivsystem, vil de trafikale følgene av selve utbyggingen raskt spise opp de positive effektene av en ny E39. Fagetaten har foreslått følgende mål for trafikkutviklingen på Haukås: Hovedtyngden av utbyggingen skal ikke finne sted før ny E39 er etablert. En utbygging må basere seg på at det kan etableres et effektivt kollektivtilbud. I forslag til Nasjonal transportplan (NTP) er det lagt inn oppstart av arbeid med ny E39 for denne strekningen i perioden Det er videre startet planarbeid for ny trasé for E39 fra indre Arna til Vågsbotn. Området Haukås-Hylkje har i dag to områder for (arealkrevende) næringsvirksomhet. Det er videre i KPA 2010 satt av ytterligere to store områder til næringsvirksomhet nord for Hylkje. Fagetaten vil ikke anbefale at det settes av ytterligere areal til næringsvirksomhet utenom i kommende senterområder: Dersom Haukås skal tjene som et betydelig og attraktivt område for bygging av nye boliger, bør en ikke sette av ytterligere større næringsareal til arealkrevende virksomheter. En samlet strategi for bydelen Haukås 3 mulighetsstudier Fagetaten har i forkant av planarbeidet initiert utarbeiding av mulighetsstudier fra tre konsulentteam for å få frem alternative vurderinger av utbyggingsmuligheter med vekt på en urban bebyggelse, senterstruktur, tilpassing til landskap, hensyn til naturområder, blå-grønn struktur og trafikksystem. Mulighetsstudiene er oppsummert av fagetaten i eget vedlegg. Studiene viser at området har kapasitet til og nye boliger og at det er behov for en utbygging i tre trinn med senterutbygging som et siste trinn. En stor åpen blå-grønn struktur langs Haukåsvassdraget og Haukåsmyra er et viktig felles naturelement og bygger identitet. Lokalisering av senterområder 3

4 skisseres i to hovedalternativ, enten midt i planområdet vest for fengslet eller på Myrsæterområdet med et lokalsenter på Hylkje. Fagetaten understreker betydningen av at det tidligst mulig kan tas stilling til valg av senterstruktur i planprosessen. Mål for planarbeidet Med bakgrunn i Bergen kommunes strategi for en bærekraftig byutvikling, de regionale rammebetingelsene og erfaringene med mulighetsanalysene, foreslår fagetaten at følgende mål legges til grunn for planarbeidet: Hovedtyngden av utbyggingen skal ikke finne sted før ny E39 er etablert og utbyggingen kan basere seg på et effektivt kollektivtilbud. Arealer til arealkrevende næringer skal ikke økes ut over det som ligger inne i gjeldende kommuneplan. Planen skal legge til rette for Haukås som et attraktivt og sosialt mangfoldig boligområde som dekker behov i alle livets faser. Området skal gis en egen identitet, ha god balanse mellom boliger og arbeidsplasser, tilstrekkelig teknisk og sosial infrastruktur, gode friluftstilbud og møteplasser. Naturkvaliteter skal være en bærende fellesnevner og det skal legges vekt på å opprettholde det økologiske mangfoldet. Planen skal dimensjoneres for bygging av mellom og nye boliger i perioden Det skal legges til rette for kombinasjoner av feltutbygging og fortetting. Utbyggingen skal bygge opp under en effektiv kollektivtransport, herunder muligheter for en bybane, samt tjenestetilbud og møteplasser. Planarbeidet skal vise konsekvenser av et stort samlet soningssenter og veie dette opp mot målet om et attraktivt bomiljø, en god senterstruktur og bydelens behov for egne institusjoner. Utredningsbehov og retningslinjer for planarbeidet I følge utkast til planprogram bør følgende tema utredes som grunnlag for utarbeiding av en kommunedelplan: utvidelse av byggesonen utvidelse av institusjonsområdet boligbygging, servicebehov og en trinnvis utbygging bystrukturer og senterområder transport og tilgjengelighet energianalyse økologi / en blågrønn struktur / vann og avløp kulturminner De to første punktene utløser krav om konsekvensutredning siden de går inn i LNF-område i KPA2010. De to siste utredningene er gjennomført, se vedlegg. Konsekvensutredninger Utvidelse av byggesonen Det skal lages en konsekvensutredning av endring av området Haukås vest fra LNF til byggeområde. Utvidelse av institusjonsområdet Bergen fengsel, Bjørgvin fengsel og Norsk lærerakademi utgjør i sum et institusjonsområde og har behov for store areal. Statsbygg har meldt behov for en dobling av antall soningsplasser i området. Det er startet planarbeid for en utviding av Bergen fengsel mot øst og mot vest. Dagens mur vil bli utvidet og det vil bli etablert en sikkerhetssone på 200 meter rundt denne. Statsbygg ønsker videre å etablere Bjørgvin fengsel på nordlig del av arealene til tidligere Vestlandsheimen. Her vil avgrensningen skje i form at et høyt nettinggjerde. Statsbygg har behov for en felles adkomst og parkering for begge anleggene. Det samlede 4

5 fengselsanlegget vil ha behov for et areal på daa.. Utvidelse av fengselet vil påvirke tilgjengelig areal til senterområde og lokalisering. Følgende alternativ for utbygging av fengslene skal konsekvensutredes: Dagens arealbruk 0 alternativet. Utvidelse av Bergen fengsel. Området tidligere Vestlandsheimen blir opprettholdt som et åpent institusjonsområde. Utvidelse av Bergen fengsel og etablering av Bjørgvin fengsel i samsvar med forslaget fra Statsbygg Etablering av et samlet og mer kompakt soningssenter med mindre grenseflate mot omgivelsene Boligbygging, servicebehov og en trinnvis utbygging Det skal legges til rette for bygging av mellom boliger og vises hvordan det kan sikres en variert sammensetning av boliger over en lengre utbyggingsperiode. Tjenester som barneskole, barnehager og grøntareal skal dekkes innenfor den enkelte boligsonen. Utkast til planprogram inneholder en liste over fellesfunksjoner, arealbehov og kriterier for lokalisering som grunnlag for utarbeidelse av kommunedelplanen. Utkast til planprogram inneholder videre retningslinjer for boligområdene B6, B7 og B8. Det skal utarbeides en strategi for en trinnvis utbygging. Denne skal vise en koordinert utbygging av boliger og teknisk- og sosial infrastruktur. Strategien skal også vise utbygging av senterområder og fellestjenester. Det skal diskuteres ulike modeller for gjennomføring av utbygging som etablering av utbyggingsselskap, bruk av fondsmodell (innbetaling fra utbyggere til utbygging av infrastruktur), urbant jordskifte, utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser. Valg av strategi skal være med på å danne avgrensninger av fremtidige områder med behov for oppfølgende detaljregulering. Bystrukturer / senterområder Senterområdet skal kunne betjene en befolkning på innbyggere. Planarbeidet skal belyse mulighetene for et senterområde vest for Bergen fengsel eller ved en utvidelse av S36-området på Myrsæter. Det valgte områdesenteret skal ha attraktive gater og plasser, offentlig- og privat service og urbane boliger. Området skal dimensjoneres i forhold til et nært omland og planen skal diskutere kritiske vilkår for realisering. Lokalisering og utforming skal bygge opp under en god og effektiv kollektivtransport og kunne betjenes av en bybane. Transport og tilgjengelighet Det skal utarbeides en trafikkanalyse som grunnlag for en anbefalt rekkefølge for utbygging sett i forhold til dagens og fremtidig veikapasitet. Trafikkanalysen skal vise konsekvensene av utbygging av området i to alternativ: i samsvar med kommuneplanens arealdel og utbygging av området i samsvar med mulighetsstudiene. Analysen skal vise alternative traseer for en gjennomfartsvei og kollektivtrase (buss/bane), muligheter for en optimalisering av kollektivtilbudet, samt aktuelle rekkefølgebestemmelser for en trinnvis utbygging. Kommunedelplanen skal vise et internt trafikksystem som gir en god fordeling av den interne trafikken og hvor alle brukerne har en likeverdig og trygg tilgjengelighet til områdets fellesgoder, samt et overordnet og sammenhengende gang- og sykkelveinett. Energianalyse Analysen skal vise hvilken energitilførsel området vil få behov for og hvilken energitilførsel som vil være den mest bærekraftige på lang sikt. Energitilførsel skal vurderes opp mot områdets produksjon av avfall og om denne kan bidra til lokal energiproduksjon. 5

6 Gjennomførte utredninger Økologi /blå-grønn struktur / vann og avløp Konklusjonene i Rapport «Registrering og verdivurdering av naturverdier i Haukås nordøst (Bergen)» skal legges til grunn for arbeidet med kommunedelplanen. Rapporten konkluderer med å verdsette to områder som svært viktige ut ifra en landskapsøkologisk vurdering: Haukåsvannene og Haukåsvassdraget. Rapporten peker på at dette sårbare økolandskapet kan bli utsatt for påkjenninger som følge av anleggsarbeider. Det må etableres effektive virkemidler for beskyttelse av sårbare verdier i anleggstiden. Områdets blågrønne struktur skal være en tydelig, sammenbindende og identitetsbærende kvalitet i fremtidens Haukås. Innenfor den blågrønne strukturen skal det legges til rette for et mangfold av fritidsaktiviteter og de skal være mest mulig sammenhengende. Vannet skal følge sine naturgitte veier og flomvannstand er et minstemål for arealbruken. Overvannshåndtering, vanntilførsel og avløp skal sees i sammenheng. Områdets lavereliggende og mykere områder skal bevares. Området mellom B6 og B8 på vestsiden av Steinestøvegen skal etableres som en grønn allmenning som inkluderer Almås gård og eventuelle anlegg av allmenn interesse. Grensene mellom verneområder / naturreservater og bruksområder / friområder på Haukåsmyra skal vurderes på nytt. Kulturminner Det er utarbeidet et kulturminnegrunnlag av Byantikvaren. Dette skal legges til grunn for arbeidet med kommunedelplanen. Området har ikke de store monumentale verneobjektene. Følgende objekter må fremheves og tas vare på gjennom planarbeidet: 19 arkeologiske lokaliteter gårdene Almås og Sæterstøl eldre stier og ferdselsårer steinkonstruksjoner som bekkemurer, steingarder, etc. krigsminner tidligere Hylkje spinneri Vestlandsheimen som institusjonelt arkitektonisk konsept. To hovedkonsept for utvikling av planområdet Mulighetsstudiene viser to hovedkonsept for utvikling av området, se også figur 3: Konsept A, bygger på at området kan deles inn i to byområder, ett med et senter på Hylkje og ett med et senter på Haukås. Konseptet åpner for etablering av en grøntallmenning fra fjell til fjord mellom byområdene. Dette er i stor grad i samsvar med dagens tendenser til senterdannelser og svarer til slik Åsane er blitt bygget mot sjøen med mange mindre tettsteder som Indre og Ytre Arna, Hordvik, Salhus og Tertnes. Konsept B, etablerer Haukås som et samlet byområde med et sentralt beliggende senterområde rett vest for Bergen fengsel. Konseptene gir ulike konsekvenser for et fremtidig soningssenter. Fagetaten har valgt å vise to ulike måter å plassere et fremtidig soningssenter på i hvert av hovedkonseptene. Valget mellom hovedkonseptene vil gi viktige føringer for det videre planarbeidet og fagetaten foreslår å legge begge ut til offentlig ettersyn, som del av utkast til planprogram. 6

7 Figur 3: Hovedkonsept A og B for utbygging av Haukåsområdet Byrådet sin vurdering Utenom fortettingspotensialet for flere boliger i senterområder og langs kollektivakser, er Haukås- Hylkjeområdet blant de få områdene i kommunen med et potensiale for en boligutbygging som kan bidra til å dekke et stort boligbehov fremover som følge av befolkningsveksten. Byrådet slutter seg til fagetaten sine forutsetninger, vurderinger og anbefalinger av strategier for utbygging av et stort område over tid i flere faser med stor vekt på bærekraft i utbygging og i drift. Senterstruktur I et område uten en tydelig etablert senterstruktur har det stor betydning at hovedgrepet i en hensiktsmessig struktur avklares tidligst mulig. Byrådet slutter seg til fagetaten sin oppsummering av to hovedkonsept og at det er ønskelig å legge begge frem til nærmere ettersyn ved oppstart av planarbeidet. Et senterområde vest for fengslet kan gi det frieste grunnlag for utforming og utbygging av et senter fra grunn av og gir i utgangspunktet kortest avstand til senteret for flest mulig innenfor planlagt bebyggelse. Nærheten til fengslet og Haukåsmyren gir denne lokaliseringen begrensninger på tilgjengelig areal til senterutvikling. Denne lokaliseringen kan også gjøre det svært krevende å opprettholde en levende elvemuslingbestand i vassdragets nederste deler og kan påvirke negativt tilbakesetting av elvemuslinger fra kultiveringsprosjektet som pågår i Austevoll. 7

8 Utbygging av senterområde på henholdsvis Myrsæter og Hylkje vil gi videre utvikling av eksisterende servicefunksjoner. Denne lokaliseringen har større nærhet til skole-, barnehage- og idrettstilbudene på Leikvang og større avstand til fengslene og de store naturverninteressene på Haukåsmyren. Myrsæterområdet har også nærhet til store områder med boligpotensiale og ligger nærmest sentrale deler av Åsane. Eikåstunnelen, 4-feltsvegen og Vågsbotnkrysset som blir ferdig høsten 2014 gir videre denne delen av Haukåsområdet en bedre tilgjengelighet og kapasitet i første omgang. Trafikk- og kollektivløsninger En bærekraftig utvikling av Haukåsområdet forutsetter utbygging av gode kollektivløsninger med buss og bane fremfor bilbaserte løsninger og at kollektivløsningene skal være etablert før utbygging kan skje i særlig grad. Kommuneplanen har i tillegg krav om at nødvendig gang- og sykkelveg over Eikåsen/Vikaleitet er etablert for å kunne få en sammenhengende gang- og sykkelveg for E-39 gjennom området og videre til Vågsbotn. Dette vil være aktuelt å realisere over riksveimidler, men er foreløpig ikke nærmere prioritert. En mer krevende forutsetning er at ny E-39 til Nordhordlandsbroen i utgangspunktet skal være bygd før en stor utbygging kan realiseres. Forslag til NTP (Nasjonal transportplan ) kan gi grunnlag for oppstart av arbeid med E39 i perioden Dette er minst 4 år frem i tid og hele anlegget vil trolig kreve en byggetid på ca 3 år. Ut fra dette lange tidsperspektivet for bygging av ny E-39 vil byrådet understreke behovet for klargjøring av innholdet i skisserte faser i utbygging av Haukåsområdet. Det vil ha stor betydning å få klarlagt omfang av aktuell utbygging i en første fase og hvilken kollektivløsning som vil være påkrevet. Energi- og miljøspørsmål Byrådet vil understreke forslaget om utarbeiding av en energianalyse for å kunne sikre og legge til rette for en bærekraftig utvikling i planområdet. Eksisterende og kommende byggtekniske forskrifter, TEK10 og TEK15, gir i seg selv en utvikling til passiv hus, nullutslippshus og til pluss hus, med sterkt reduserte behov for energi til oppvarming og reduserte klimagassutslipp. Denne bakgrunnen gir både et bedre utgangspunkt enn før, men gir også nye utfordringer om hva som er aktuelle og gode nye energi- og miljørettede løsninger for bygg og områder. Det er ønskelig å gi den programmerte energianalysen og planarbeidet en tydeligere målsetting og profil for å kunne utvikle løsninger for energi- og miljøspørsmål. Byråden viser her til ambisjonen som er presentert for planarbeidet for utbygging av ZEB-prosjektet (Zero Emission Building, Klimanøytral energiforsyning med null CO 2 -utslipp) på Ådland i Ytrebygda. I et bærekraftperspektiv er det også behov for å ha stor oppmerksomhet på løsninger som reduserer energibehovet til transport mest mulig, siden Haukåsområdet i utgangspunktet har en lokalisering som kan gi et økt transportbehov til sentrale deler av byen. Dagens plansituasjon med et relativt lite omfang på eksisterende bebyggelse gir mulighet for å legge til rette for en fremtidsrettet infrastruktur for energiforsyning. Lokale nærvarmeanlegg med lokalt produsert energi kan være særlig aktuell for senterområder og større konsentrasjoner av boligbygg, slik prosjektet beskriver. Naturmangfold; Haukåsmyr, vassdrag, elvemuslinger og grønnstruktur Planområdet har et rikt naturmangfold som gir store behov for å balansere spørsmål om bruk og vern av store naturressurser etter målsettinger i KPA2010 (pkt 11) og etter Naturmangfoldloven (jfr. 6). Haukåsvassdraget har forekomster av elvemusling som er fredet etter lov om Naturmangfold. For å kunne ta vare på arten og det biologiske mangfoldet kreves hensyn i planarbeid og utbygging. Vassdraget er også en viktig del av Haukåsmyren som har store naturverninteresser som våtmarksområde. Vassdrag, myr og våtmark er viktige deler av en blå-grønn struktur i planarbeidet. Haukåsmyren har videre en viktig funksjon som en del av et nødvendig system for overvannshåndtering i en utbygging av området. Byrådet viser her til kravet i kommuneplanen om at utbygging av overvannssystem i B6-8 skal være basert på prinsipper og løsninger om infiltrasjon og fordrøyning i en egen rapport 8

9 fra VA-etaten. Etter byrådets vurdering har det stor betydning at en gjennom planarbeidet kan balansere og sikre det biologiske mangfoldet i myr og vassdrag med tilhørende nødvendig areal. Det er behov for både å skjerme naturvernverdiene og å kunne legge til rette for tilgjengelighet til et naturområde som kan gi store kvaliteter og identitet til Haukåsområdet. Det er videre grunn til særlig bekymring for at sikringen av forekomsten av elvemuslinger under anleggsarbeid blir nok tatt vare på og fulgt opp Avklaring av nødvendig areal til en våtmarkspark vil både sikre bestanden av elvemusling og ivareta områdets funksjon som ledd i områdets overvannshåndtering. Disse forhold bør avklares i en tidlig fase i kommunedelplanarbeidet. Avklaring av areal til Haukås Våtmarkspark har også betydning for at våtmarken kan bli en del av de nasjonalt prioriterte våtmarkene. Arbeidet med Våtmarksparken er forankret i Friluftsmeldingen og handlingsplanen knyttet til denne, vedtatt i bystyret Haukås Våtmarkspark er også tatt inn i handlingsplanen i forslaget til pågående kommunedelplanarbeid for Blå-grønn infrastruktur som en bydelspark med åpne overvannsløsninger. Våtmarksplanen er også forankret i Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen, som ble vedtatt i bystyret I KPA 2010 er Haukåsmyren sikret med en hensynssone for bevaring av naturmiljø. Fengselsutbygging Bergen fengsel og Bjørgvin fengsel har store behov for å utvide kapasiteten og arealer. Etter byrådets vurdering har det stor samfunnsmessig betydning at det kan sikres areal og utviklingsmuligheter for de etablerte fengslene. Fengslene sine store arealbehov og spesielle krav til nærområdet påvirker arealdisponeringen i planutformingen og særlig mulig lokalisering av et senterområde. Etter byrådets vurdering viser planprogrammet og forslag til alternative løsninger aktuelle utredninger som kan gi grunnlag for å se fengslene sine arealbehov i sammenheng med andre aktuelle behov. Fengslene er også store arbeidsplasser som det er behov for i området og lokalisering av store institusjoner er en del av Åsane sin identitet. Barn og unges interesser Hensyn til barn og unges interesser i plansaker er vektlagt i plan- og bygningslov og i kommuneplanen, men fremgår mer indirekte i forslag til planprogram. Byrådet vil understreke behovet for at hensyn til barn og unges interesser gjøres mer tydelig i det videre planarbeid. Dette gjelder særlig i sammenheng med nærmere opplegg for planprosess og i detaljering av nødvendige samfunnsformål og servicefunksjoner som må være på plass samtidig i de enkelte faser i utbyggingen, for å kunne unngå situasjoner som ble erfart f.eks på Flaktveit. Planstruktur Kommuneplanen setter krav om kommunedelplan og nærmere detaljering gjennom områdeplan og detaljplaner som grunnlag for utbygging i planområdet. For å kunne legge til rette for rasjonelle prosesser fra plan til utbygging vil byråden peke på at det i planarbeidet skal sees nyansert på hva som vil være aktuelle plankrav og planutforming i de ulike delområdene. Planprosess og organisering Et omfattende planarbeid har store behov for en god organisering og tilrettelegging for informasjon til og medvirkning fra offentlige etater og berørte parter og interesser. Forslag til planprogram har ikke tatt opp dette behovet direkte. Byrådet vil understreke behovet for utarbeiding av et nærmere arbeidsprogram for informasjon om planarbeidet og tilrettelegging for kontakt, medvirkning og dialog underveis med parter og interesser. Aktuelle informasjonstiltak vil f.eks. være bruk av kommunens nettsider, folkemøter, kontordager o.l.. En godt organisert planprosess har også stor betydning for fremdrift av planarbeidet. Når det gjelder organisering av planarbeidet forutsetter byråden at det vurderes nærmere om det er behov for evt arbeidsgrupper, referansegrupper o.l. i fagetaten sitt arbeid med planforslaget. Byrådet legger til grunn at dette er tema som skal beskrives i det endelige planprogrammet. 9

10 Fremdrift planarbeid Planarbeidet er omfattende og vil kreve tid, trolig 3 4 år. Byrådet vil likevel understreke behovet for at det legges opp til et arbeidsprogram som bidra til en raskest mulig planprosess. Det er ikke satt opp en fremdriftsplan i foreliggende planoppstart, men aktuell fremdrift kan trolig være: Høst 2013 kunngjøring av oppstart og høring av forslag til planprogram Vår 2014 fastsetting av planprogram i sak til behandling i bystyret, jfr pbl 3-3 og 4-1 Vår 2016 forslag til kommunedelplan til høring Vår gangsbehandling og vedtak av forslag til kommunedelplan Etter byrådet sin vurdering er det behov for å ta stilling til lokalisering av senterstruktur allerede når bystyret skal fastsette planprogram. Utbygging og gjennomføring Byrådet vil understreke betydningen av forslaget om å utarbeide en strategi for en trinnvis utbygging med en koordinert utbygging av boliger og teknisk- og sosial infrastruktur. Utforming av rekkefølgebestemmelser og tilhørende utbyggingsavtaler vil være viktige punkt i planarbeidet og i en utbyggingsstrategi. Byrådet forutsetter at viktige tema knyttet til utbygging og gjennomføring håndteres og koordineres gjennom samarbeid med nyopprettet Etat for utbyggingsavtaler. De største grunneierne er noen få store private eiere, Bergen Tomteselskap, Statsbygg og Hordaland Fylkeskommune. Kommunen eier en stor eiendom knyttet særlig til Haukåsmyren. Sammenheng med pågående reguleringsarbeid Byrådet ser behov for å peke på at det foreligger forslag til 2.gangs behandling av to store planarbeid, for Almås-området til boligformål og for Haukås våtmarkspark til naturvernformål. Det er videre pågående planarbeid for fengselsutbygging (Statsbygg) og for Myrsæterområdet til lokalsenterformål (privat plan). At det samtidig pågår detaljplanarbeid i deler av et stort område gir utfordringer for kommunedelplanarbeidet som i første omgang skal avklare hovedstrukturen i arealbruk og funksjoner. Forslag til reguleringsformål i de nevnte planforslagene er i samsvar med kommunedelplanen, men planløsningene og lav utnyttelsesgrad bryter i stor grad med analysene i mulighetsstudiene og fagetatens oppsummering av disse. Ut fra dette er byrådet kommet til at det hverken er aktuelt eller hensiktsmessig å fremme de foreliggende planforslagene til endelig behandling i denne fasen. Det er likevel behov for detaljplaner for disse delområdene, men disse bør avvente det videre arbeidet med kommunedelplanen. Etter byrådet sin vurdering er det ikke ønskelig at det i flere år skal stilles i bero all aktuell detaljplanlegging i området i påvente av kommunedelplanen. Det er heller ikke hensiktsmessig å føre frem detaljplaner underveis som kan vanskeliggjøre utforming og gjennomføring av hovedpunktene i kommende kommunedelplan. Byrådet forutsetter at det kan pågå parallelt detaljplanarbeid underveis som er godt koordinert med kommuneplanprosessen. Imidlertid bør det ikke gjøres vedtak i detaljplaner før viktige hovedpunkt og tema i kommunedelplanen som berører det aktuelle området, er tilstrekkelig avklart. Byrådet vil her understreke betydningen av at saken kan legges slik opp at bystyret det kan ta stilling til valg av senterstruktur i sak om fastsetting av planprogrammet våren Byrådet anbefaler oppstart av arbeid med kommunedelplan for Haukås og høring av forslag til planprogram, og viser til kommentarer i saksutredningen. Vedtakskompetanse/begrunnelse for fremleggelse for komite/bystyret: I henhold til byrådets fullmakter, vedtatt av bystyret i sakene 260/11, 28.november 2011 ( 18), sak 102/06 og sak 149/09, er myndigheten til å vedta oppstart av kommunedelplanarbeid etter plan- og 10

11 bygningsloven 11-1 og som samtidig innebærer høring av planprogram etter pbl delegert til byrådet. Byrådet ønsker i dette tilfellet å legge saken frem for komite for miljø og byutvikling/bystyret. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling/bystyret å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 11-1, og startes det opp planarbeid med kommunedelplan for Åsane, gnr 170, 196,197, 198, 199 og 200 Haukås, planid Planområde er vist på kart datert Utkast til planprogram datert legges ut til offentlig ettersyn. Dato: 19. september 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Filip Rygg byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Fagnotat, datert med følgende vedlegg: 1. Kart planavgrensning, Utkast til planprogram, Behov for nytt soningssenter, Statsbygg, epost med vedlegg, Presentasjon og evaluering av mulighetsstudier, Etat for plan og geodata, Kulturminnegrunnlag, Kommunedelplan, Åsane, Haukås g.nr. 199 m.fl. Byantikvaren, Skriftserie nr.: Registrering og verdivurdering av naturverdier i Haukås nordøst (Bergen), økolog Christian E. Mong,