HELHETLIG TENKNING I SKOLEN MED INKLUDERING SOM MÅL. Kristin Leirfall -fagansvarlig minoriteter Halsen skole

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "HELHETLIG TENKNING I SKOLEN MED INKLUDERING SOM MÅL. Kristin Leirfall -fagansvarlig minoriteter Halsen skole"

Trond Torgersen
6 år siden
Visninger:

1 HELHETLIG TENKNING I SKOLEN MED INKLUDERING SOM MÅL Kristin Leirfall -fagansvarlig minoriteter Halsen skole

2 ASTRID MJELVE «Jeg har skrevet om innvandrerbarn, asylsøkerbarn, flyktningbarn, kvotebarn, minoritetsbarn, om ett, to, tre, flerspråklige og fjernspråklige barn, om en to, tre, flerkulturelle og fjernkulturelle barn, nærkulturelle og norsk barn, som alle har det til felles at de er barn.»

3 SAFIA Y. ABDI HAASE Jeg er ikke en innvandrer. Jeg er ferdig vandret. Vi er alle medvandrere, så la oss vandre sammen på denne kloden, gjennom godt og vondt Fra =Oslos julebok 2016.

4 n « flykninger = MULIGHETER» Dokumentarserien Flukt-Leo Ajkic

5 ÅPENHET LIKEVERD- SOLIDARITET FRIHET KRISTIN LEIRFALL BREMSET

6 UTGANGSPUNKTET ER * EN HELHETLIG OPPLÆRING * EN RESSURSORIENTERT SKOLE

7 ÅPENHET SYMBOLISERER ORGANISERINGEN AV EN VIRKSOMHET ÅPENHET for likheter og ulikheter ÅPENHET innebærer å skape handlingsrom

8 HVORDAN LÆRER BARN SPRÅK? *ET SOSIOKULTURELT SYN PÅ LÆRING BETYR AT MAN SER PÅ LÆRING SOM SOSIALT BETINGET- BARN LÆRER AV OG MED ANDRE. *SOM ALLE ANDRE FERDIGHETER LÆRER BARNET SPRÅK GJENNOM SAMHANDLING MED ANDRE OG SÆRLIG MED VOKSNE OMSORGSPERSONER

9 GODE RAMMER FOR TOSPRÅKLIG UTVIKLING Gjennom organisering kan barnehagen/skolen bedre rammene for flerspråklig utvikling. Det kan utvikles for tilgjengelighet eller utestenging. Likestilling er sentralt når det gjelder flerspråklig utvikling. Barna skal ha like muligheter til å forstå og delta, og alles bidrag skal gjelde og regnes som viktig. Det innebærer at barnehagen/skolen må sørge for at innholdet er tilgjengelig for alle.

12 HVA LÆRER DU PÅ SKOLEN?

13 INNFLYT OG INTAK INNFLYT= *Alt det som kommer inn av et språk. *Alt det språket som vi hører rundt oss eller ser *Vi får massevis av innflyt hver dag. INNTAK= *Den delen av innflyten som vi tar inn og bearbeider. *Når det gjelder 2. språksinnlæring, så er inntaket det som setter seg, det som vi faktisk lærer.

16 LIKEVERD OG SOLIDARITET SYMBOLISERER HOLDNINGER OG MENNESKESYN LIKEVERD OG SOLIDARITET handler mye om en anerkjennende holdning fra den voksnes side

17 Små barn lærer i relasjon, og kvaliteten ved relasjonen bestemmer mye hva de lærer, på hvilken måte de lærer, hva slags forhold de får til seg selv som en som kan lære. (Bae 1987:77)

18 «..de kulturrelasjoner de inngår i- f.eks. i familien, på skolen, i nærmiljøet, på arbeid og i fritiden- fremmer deres utvikling. Finnes det f.eks. nærhet, omsorg, gjensidig erkjennelse og plass for mestring i disse relasjonene»

19 ANERKJENNENDE KOMMUNIKASJON VOKSNE HAR MAKT TIL Å DEFINERE, KVALIFISERE OG BEKREFTE BARNA POSITIVT. DENNE DEFINISJONSMAKTEN MAN BRUKES TIL BARNETS BESTE, SLIK AT BARNA IKKE DISKVALIFISERES ELLER AVKREFTES I EGNE ELLER ANDRES ØYNE.

20 VIKTIGE ORD SOM ER KONKRETE UTTRYKK FOR SOLIDARITET: OMSORG enkelte av barnas bakgrunn tilsier at de kan ha ekstra behov for omsorg og trygghet UNNE ikke misunne HUMOR OG FRYD vise medglede og raushet ovenfor hverandre

21 MASLOW OGSÅ FOR MOHAMMED

23 FORDOMMER FOR-DOM Det er menneskelig å være redd for det som er fremmed og annerledes. Allerede i 6-7 årsalderen begynner babyen å reagere på fremmede. Det er naturlig. MEN det betyr ikke at vi skal godta de negative fordommene våre, spørsmålet blir hva vi kan gjøre for å arbeide med fordommene våre.

24 UNNI VIKAN FOLK- IKKE KULTURER KAN MØTES Det velsignede med folk er at vi har mye til felles, uansett bakgrunn. Kall noe kultur, og du har manet fram bildet av maksimal forskjell av særegenheter og distanse. Kall det folk og bildet framstår som noe ganske annet. Det kan være farlig å misbruke begrepet kultur fordi det spiller på det eksotiske og overbetoner forskjell mellom folk, samtidig som det tilslører ulikheter innad i gruppen.

25 MORSMÅLSLÆREREN HVEM ER DET?

26 SYNLIGGJØR AT MORSMÅLSLÆREREN ER EN VIKTIG PERSON FOR ALLE Det er viktig at barn med minoritetsbakgrunn kan møte rollemodeller som kan gi språklig og kulturell forståelse og gjenkjennelse.

27 FRIHET SYMBOLISERER INNHOLDET FRIHET fra diskriminering FRIHET til å kunne velge, delta, bidra og forstå

28 METAKULTURELL KOMPETANSE ERKJENNELSE AV AT MENNESKERS OG GRUPPERS KULTURELLE UTTRYKK HAR BASIS I DYPSTRUKTURER OG AT DE ER LIKEVERDIGE OG FORSKJELLIGE. DETTE INNEBÆRER AT DET MÅ UTVIKLES KUNNSKAP OM LIKHET OG ULIKHET I KULTURERS UTTRYKKSFORMER. METAKOMPETANSE DANNER GRUNNLAGET FOR UTVIKLING AV EGENSKAPER SOM TOLERANS OG RESPEKT.

29 GLOBALISERING AV INNHOLDET Personalet må ha kunnskap om verden, om sammenhenger og muligheter. Ved å signalisere interesse for andres bakgrunn, kan barnehagen/skolen bidra til å skape kontakt. Global forståelse må bygge på mer enn at noen er fattige o trenger hjelp, medisiner og mat fra «oss rike og snille». Uavhengig av barnas kulturelle bakgrunn, bør barnehagen/skolen legge vekt på å fremme kulturelt mangfold. Det handler om praktiske ting og om grunnleggende holdninger til at det er naturlig å tenke og mene forskjellig. Personalet kan aktivt fokusere på mangfold også i tilsynelatende homogene grupper. Det kan f.eks. være like spennende med en bakgrunn fra Finmark som fra Brasil.

30 GLOBALISERING «Vi håper at mangfoldet i barnehagene skal anerkjennes og bli til berikelse, noe å glede seg over og noe som kan skape nysgjerrighet. Ved å se mangfold, kan vi få øye på nye sammenhenger, vi kan få ny forståelse av verden og av hverdagen i barnehagen.» FRA BOKA SE MANGFOLD!

31 HISTORIEN TIL EN 2. GENERASJONSINNVANDRERGUTT TO ÅR DA FORELDRENE SKILTE SEG. MOR OG FAR VAR INNVANDRERE FRA HVER SITT LAND. BODDE FØRST HOS MOR. MYE HUSBRÅK, VAR FOR DET MESTE UTE OG FLØY, IKKE SÅ TRIVELIG Å VÆRE HJEMME. BODDE I ET INNVANDRERSTRØK MED MASSE GUTTER SOM VAR BRÅKJEKKE. DE FLESTE HADDE DET IKKE GREIT HJEMME. INGEN VOKSNE SPURTE OM HVORDAN HAN HADDE DET, OM LEKSER VAR GJORT OG LIGNENDE. MOR VAR EN FIGHTER, VASKET OG SLEIT FOR Å FÅ DET TIL Å GÅ RUNDT, HADDE IKKE TID OG ENERGI FOR BARNA. FAR ALHOLISERT, IKKE MAT I KJØLESKAPET, SNAKKET IKKE MED SØNNEN NOE SÆRLIG. FORELDRENE OPPTATTE AV KRIGEN DER HJEMME, SATT LENGE OPP OM NATTA OG FULGTE MED, LANGE TELEFONSAMTALER MED FAMILIE, DRUKNET SORGENE I ALHOHOL, FORTALTE INGENTING TIL BARNA, DE SKULLE SKJERMES, MANGE HEMMELIGHETER SYKKELTYVEN * TOK PÅ SEG SVARTE KLÆR OG GIKK I MØRKET OG STJAL SYKLER-KLIPPET AV LÅSENE MED EN STOR AVBITERTANG *STJAL GENERELT DET MESTE * SYNES DET VAR KULT- FIKK KICK AV DET SYNES SELV NESEN HANS VAR STOR NESE, LESPET FIKK TALETRENING FORDI HAN IKKE GREIDE Å SI S* FØLTE DET NEDVERDIGENDE DA LOGOPEDEN KOM PÅ SKOLEN * GREIDE IKKE Å VÆRE ROLIG, DIRRET I HELE KROPPEN, HADDE BEHOV FOR Å HEVDE SEG SÅ ALLTID PÅ TV FRA FORELDRENES HJEMLAND, VAR 20 ÅR DA HAN SÅ SIN FØRSTE FILM FRA DET LANDET HAN FAKTISK VAR FØDT OG OPPVOKST I..LEVDE I SIN EGEN VERDEN

32 «DET BRANT INNI MEG, OG JEG TENTE LETT. AKKURAT SOM FATTER`N»

33 «MEN AV OG TIL SÅ VAR DET IKKE LETT Å VÆRE SÅ TØFF»

34 I dag blir innvandrergutten brukt som Sveriges ansikt utad, som et eksempel på det ursvenske, når det svenske tradisjons- og prestisje firmaet VOLVO, skal promotere seg internasjonalt. Litt av en reise..

35 «MANGE HAR SPURT MEG : HVA VILLE JEG HA GJORT OM JEG IKKE HADDE BLITT FOTBALLSPILLER? JEG ANER IKKE. MEN KANSKJE HADDE JEG BLITT KRIMINELL» ZLATAN IBRAHIMOVIC

36 Sagt om en flerkulturell oppvekst: «Da blir man gjerne en svært kompetent balansekunstner» Hadia Tajik, Arbeiderpartiet

37 INNHOLDET I SYMBOLENE PÅVIRKER HVERANDRE GJENSIDIG Ensidig vektlegging av for eksempel innholdet med globalisering, kan bidra til å framheve det rare og merkelige. For å hindre dette, må det også jobbes med å få fram positive holdninger, vennskap, solidaritet og raushet i barnegruppa. Gjennom bevisst organisering må det sikres at alle barn har lik mulighet for gode opplevelser. Herunder kommer også tilgang til muligheten til lære seg majoritetsspråket.

AQGVbjD 10211523 # TENNLYSFORDESOMGRÅTEROGDESOMTRØSTERDEM

38 AQGVbjD # TENNLYSFORDESOMGRÅTEROGDESOMTRØSTERDEM #tennlysforallesommåslåssforrettferdogforfrihet#tennlysfor Syria#adventstidenfårennydimensjon#fikkdenneavenflykni ngidag#barnpåflukt#jul#ufatteligeufatteligeverden Like

39 n « flykninger = MULIGHETER» Dokumentarserien Flukt-Leo Ajkic

40 KRISTIN LEIRFALL

Like dokumenter

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra