Unios notatserie nr. 1/2013. Yngre årskull. om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister»

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Unios notatserie nr. 1/2013. Yngre årskull. om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister»"

Transkript

1 Unios notatserie nr. 1/2013 Yngre årskull om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister» Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 5. februar 2013 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:

2 Innhold Side Hva gjenstår?...3 Individuell garanti...4 Forholdsmessig garanti...6 Forholdsmessig versus 4 års utfasing...7 Lenger utfasingsperiode...8 «Nullpensjonister» og samordningsreglene...8 Viderefør verdien av samordningsfordelene...9 Unios notatserie på (utdrag) Nr Pensjonsopptjening for studier Nr Tjenestedirektivet en oversikt Nr Personellbudsjett for velferdstjenester i lys av Soria Moria, oppdatert juni 2007 Nr Uføreutvalget en kort presentasjon og noen foreløpige vurderinger Nr Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr AFP-utvalget, en kort presentasjon og noen kritiske merknader Nr Skift/turnus og deltid Nr Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr Makt og innflytelse i EU fagbevegelsens rolle Nr OfTP-utvalget en kort presentasjon og noen kritiske merknader til rapporten Nr Offentlig tjenestepensjon om meklingsresultatet 2009 Nr En oversikt over lønn for ledere i kommunesektoren Nr Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr Skattlegging av pensjonsinntekt - Unios høringssvar Nr Kombinasjon arbeid og pensjon Nr Brutto er best Nr Uførepensjon og skatt Nr Kunnskapskommunen Nr På arbeidsgivers nåde - privat tjenestepensjon Nr Er forskning arbeid? Nr «Trygdeoppgjøret» 2012 Nr Unios kommentarer til Revidert budsjett 2012 og Kommuneproposisjonen 2013 Nr Hybriden tjenestepensjon à la carte Nr Frontfagsmodellen modell under press Nr Hybriden Unios høringssvar Nr Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2013 Nr Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet Nr Yngre årskull og offentlig tjenestepensjon Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 1/2013 2

3 5. februar 2013 Yngre årskull Hvordan skal grunnlovsvernet av opptjente rettigheter ivaretas for de som er født i 1959 og senere? Dette er et av spørsmålene som ikke er avklart etter pensjonsavtalen om offentlig tjenestepensjon fra Regjeringen antydet en overgangsperiode på 4 år for organisasjonene før jul i fjor. Det ville gitt full levealderjustering av bruttopensjonen for de som er født i 1963 eller senere. En ansatt som er født i 1963 kan lett ha jobbet 25 år i offentlig sektor før De opptjente bruttorettighetene i offentlige tjenestepensjonsordninger før 2011 er vernet av Grunnloven. Regjeringens antydede forslag må åpenbart være i strid med grunnlovsvernet. Etter forslaget ble det bråk. Mye tyder på at prosessen snubla i Samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet tidlig i januar. Nå venter vi på at arbeidsministeren skal gi organisasjonene en tilbakemelding. I høst trodde alle at denne runden skulle bli «problemfri». Nå går det kanskje mot utsettelse til etter valget. Regjeringen ønsker øyensynlig ikke å sluttføre implementeringen av avtalen med organisasjonene fra Vi kan bare spekulere i hvorfor. Hva gjenstår? Stortingsbehandlingen i 2010 ga nye beregningsregler for alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene for de «eldre årskullene» fram t.o.m kullet og den individuelle garantien på 66 pst t.o.m kullet. Etter dette gjenstår beregningsregler for de yngre årskull, nye samordningsregler, uførepensjon og etterlattepensjon. Unios syn på disse spørsmålene har hele tiden vært klart: «Yngre årskull», dvs. de som er født i 1959 eller senere, må vernes mot levealderjustering av opptjente bruttorettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene før Samordningsreglene må tilpasses ny folketrygd, men innrettes slik at de ivaretar mye av de samme hensynene som i dag, særlig de med lav lønn/deltid. Verdien av samordningspengene «i makro» må videreføres, dvs. at arbeidsgiver ikke skal spare penger på nye samordningsregler, men at det som kommer på toppen av bruttogarantien på 66 pst i gjennomsnitt skal utgjøre like mye som før innføring av nye samordningsregler. Uføre- og etterlattepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene må være like god som dagens ordning. Regjeringen har sagt at de uføre skal opprettholde kjøpekraften. Regjeringen har også sagt at de ønsker en nettoordning på toppen av den nye «sluttlønnsordningen» for uføre i folketrygden. Unio vil åpent vurdere regjeringens forslag, men mener at regjeringen også må utrede en videreført bruttoordning. Dette notatet ser bare på alderspensjonsrettighetene for yngre årskull og samordningsreglene. Unios notatserie nr. 1/2013 3

4 Individuell garanti I offentlig tjenestepensjon har bruttogarantien et sterkt grunnlovsvern. Det er derfor pensjonen som følger av «66-prosenten» i bruttoordningen som vernes, og ikke bare det som tjenestepensjonsordningen utbetaler på toppen av folketrygden. Samordningsfordelene som kommer på toppen av 66-prosenten antas å ha et svakere vern enn bruttogarantien. Stortingsbehandlingen i 2010 ivaretok grunnlovsvernet av opptjente rettigheter før 2011 for eldre årskull fram til og med 1958-kullet med en individuell garanti på 66 pst av sluttlønn. For disse årskullene blir først hele bruttopensjonen inklusive samordningsfordelene levealderjustert med folketrygdens forholdstall. Hvis levealderjusteringen gir en pensjon på under 66 pst, gis et tillegg, en individuell garanti, som bringer pensjonen opp til 66 pst av sluttlønn. 1 Et hovedproblem med den individuelle garantien er at den kun tar hensyn til hvor gammel den enkelte er, ikke hvor mange års opptjening arbeidstakeren har før Dette byr på ytterligere problemer når regjeringen vil bygge videre på den individuelle garantien og fase denne ut for de yngre årskullene. I et notat før jul i fjor antydet regjeringen at denne overgangsperioden skulle være så kort som 4 år, dvs. at de som er født i 1963 skulle ha full levealderjustering av all opptjent pensjon. Hvor urimelig et slikt forslag er blir tydelig når en arbeidstaker som er født i 1963 lett kan ha 25 års opptjening før Denne opptjeningen skulle da etter regjeringens syn ikke ha noe grunnlovsvern. Regjeringens antydede modell for utfasing av den individuelle garantien: 1958-kullet: Omfattes av den individuelle garantien på 66 pst av sluttlønn for de eldre årskullene 1959-kullet: Får 80 pst av den individuelle garantien beregnet for 1958-kullet 1960-kullet: Får 60 pst av den individuelle garantien beregnet for 1958-kullet 1961-kullet: Får 40 pst av den individuelle garantien beregnet for 1958-kullet 1962-kullet: Får 20 pst av den individuelle garantien beregnet for 1958-kullet 1963-kullet: Får full levealderjustering Individuell garanti for 1958-kullet Vi ser på en arbeidstaker med en sluttlønn på kroner, som er 7 pst høyere enn gjennomsnittslønna for heltidsansatte i Samordningsfordelenes størrelse varierer etter yrkesmønster. Legger vi til grunn at disse utgjør 2 pst av sluttlønn blir samlet kompensasjon før levealderjustering 68 pst. Forholdstallet for 1958-kullet er 1,087. Vi har da: Med individuell garanti er bruttopensjonen 66 pst Uten individuell garanti, dvs. med full levealderjustering er bruttopensjonen 62,6 pst (68/1,087) Den individuelle garantien utgjør da 3,4 pst av sluttlønn eller kr 1 Arbeidstakerorganisasjonene kritiserte denne metoden i 2010 og mente at den ikke i tilstrekkelig grad ivaretok grunnlovsvernet av opptjente rettigheter. Organisasjonene foreslo en alternativ metode med delt beregning som direkte tok hensyn til hvor mange år arbeidstakeren hadde hatt opptjening i offentlige tjenestepensjonsordninger før og etter Unios notatserie nr. 1/2013 4

5 Samordningsfordelenes størrelse vil påvirke størrelsen på den individuelle garantien. Større samordningsfordeler vil gi mindre individuell garanti. Modell med utfasing over 4 år Regjeringens antydede modell med utfasing over 4 år ville i dette tilfellet gitt en individuell garanti for årskullene i følgende størrelsesorden: 1959-kullet: 3,4 pst x 0,8 = 2,7 pst = kr 1960-kullet: 3,4 pst x 0,6 = 2,0 pst = kr 1961-kullet: 3,4 pst x 0,4 = 1,4 pst = kr 1962-kullet: 3,4 pst x 0,2 = 0,7 pst = kr 1963-kullet: 0 En arbeidstaker som er født i 1963 ville med andre ord ha full levealderjustering av hele pensjonen til tross for at opptjening før 2011 kan være opp mot 25 år. Dette må være i strid med grunnlovsvernet av opptjente rettigheter. Modellen er tenkt slik at den individuelle garantien lønnsreguleres slik at en garanti på 3,4 pst av sluttlønn beregnet for 1958-kullet opprettholder sin relative betydning i forhold til lønn, men avkortes i forhold til årskull. Figur 1 viser en meget rask utfasing av grunnlovsvernet av opptjente rettigheter før Figur 1: Full levealderjustering av all opptjening sammenliknet med en modell som utfaser grunnlovsvernet over 4 år, årskullene , pensjon i prosent av sluttlønn Utfasing over 4 år Full levealderjustering Unios notatserie nr. 1/2013 5

6 Forholdsmessig garanti For å kunne vurdere utslagen av regjeringens (antydede) forslag, må vi ha et sammenlikningsgrunnlag som bedre tar hensyn til de grunnlovsvernede bruttorettighetene som er opparbeidet før Dette kan gjøres på forskjellige måter. Her velger vi å se på en individuell garanti som er forholdsmessig i den forstand at den direkte tar hensyn til hvor mange år opptjening arbeidstaker har før og etter Beregning av en forholdsmessig garanti Først beregnes bruttopensjonen før og etter levealderjustering. Den individuelle garantien utgjør da en andel av differansen mellom disse to beløpene. Andelen kan uttrykkes med en brøk som har opptjeningsår før 2011 i teller og samlet opptjeningstid i nevner. Modellen er presentert for både Arbeidsdepartementet og partene av KLP (alternativt kunne en i tråd med opptjeningskravet i de offentlige tjenestepensjonsordningene sette en øvre grense for nevneren på 30 år). Den forholdsmessige garantien innebærer at arbeidstakere med mange års opptjening før 2011 vil få en større individuell garanti enn de som har kort opptjening i tjenestepensjonsordningen før Dette er mer i samsvar med grunnlovsvernet av opptjente rettigheter enn en modell som kun tar hensyn til arbeidstakers alder. Modellen er videre enkel, det kreves ingen ny registrering av data eller kompliserte datasystemer, det eneste som må plottes inn er antall års opptjening før og etter Eksempel med 1963-kullet Regjeringens modell med utfasing av den individuelle garantien over 4 år ville gitt full levealderjustering av hele pensjonen for en arbeidstaker som er født i Med en forholdsmessig modell ivaretas grunnlovsvernet mot levealderjustering av opparbeidede rettigheter før 2011 bedre. Vi ser på en arbeidstaker med kroner i sluttlønn, 23 års opptjening før og 19 års opptjening etter 2011 fram til pensjonsuttak ved 67 år. Forholdstall for 1963-kullet ved 67 år er 1,120. Samlet bruttopensjon inklusive samordningsfordeler og før levealderjustering er 68 pst av sluttlønn, eller kr Full levealderjustering gir en pensjon på 60,7 pst av sluttlønn, eller kr Differanse: 7,3 pst av sluttlønn, eller kr Forholdsmessig individuell garanti: 7,3 pst x 23/42 = 4,0 pst av sluttlønn, eller kr Forskjellen mellom en utfasing av dagens individuelle garanti over 4 år og en forholdsmessig individuell garanti, vil med andre ord kunne bli over kroner for en arbeidstaker som i dag er 50 år og har hele 23 års opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning før Dette tapet må arbeidstaker ta. For 50-åringer med mindre enn 23 års opptjening før 2011 blir tapene mindre. Unios notatserie nr. 1/2013 6

7 Forholdsmessig versus 4 års utfasing Figur 2 viser forskjellige måter å ta hensyn til opparbeidede grunnlovsvernede rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene før Den røde nederste linjen viser kompensasjonen i bruttoordningen dersom all opptjening, både den arbeidstaker har før 2011 og etter 2011, levealderjusteres fullt ut. Den grønne øverste linjen viser kompensasjonen dersom du lar levealderjusteringen slå inn forholdsmessig som beskrevet over. Linjen er en «maksimallinje» i den forstand at arbeidstaker har maks antall års opptjening før For alle årskull er det lagt til grunn yrkesstart ved 24 år og pensjonsuttak ved 67 år. En som er født i 1963 har da 23 år i tjenestepensjonsordningen før 2011, mens en som er født i 1978 kun har 8 års opptjening før 2011 og endelig en som er født i 1986 har all opptjening etter Skulle en ha illustrert kompensasjonen for de som har kortere opptjening enn 42 år ville den grønne linjen ligger lavere fordi den relative betydningen av opptjeningsårene før 2011 ville bli redusert. Den blå linjen i midten viser regjeringens antydede utfasingen av grunnlovsvernet over 4 år. Det skulle være unødvendig å kommentere hastverket. Tapet for en som er født i 1963 kan bli over kroner. Tapet vil være stort for mange årskull. De fleste ganger tidligere (i uformelle sammenhenger) når en utfasingsperiode har blitt nevnt, har ingen noen gang nevnt noen kortere periode enn ti år. Selv det har vi oppfattet som «forhandlingssnakk». Figur 2: En sammenlikning av en modell som utfaser grunnlovsvernet over 4 år med en forholdsmessig utfasing, årskullene , pensjon i prosent av sluttlønn Forholdsmessig 42 Utfasing over 4 år Full levealderjustering Unios notatserie nr. 1/2013 7

8 Lenger utfasingsperiode Mye tyder på at regjeringen legger mye prestisje i å finne en modell for utfasing som bygger videre på den individuelle garantien som allerede er gitt for årskullene fram til og med kullet. Dette kan f.eks. gjøres ved å utvide 4-årsmodellen til en modell over 10 eller 20 år, se figur 3. En kunne for så vidt også tenke seg en utfasing over 30 år, det ville vært tilstrekkelig til å få tatt hensyn til alle som har opptjening før På den annen side er denne modellen kun knyttet til arbeidstakers alder. Det betyr at de som har relativt kortere opptjening før 2011 får en «overkompensasjon» med denne modellen. Her ville den forholdsmessige modellen truffet langt mer riktig mht. til den enkeltes faktiske opptjening før Departementet har derimot ikke drøftet eller presentert beregninger med slike modeller for partene. Figur 3: Utfasing av grunnlovsvernet over hhv 4, 10 og 20 år sammenliknet med en forholdsmessig utfasing, årskullene , pensjon i prosent av sluttlønn Forholdsmessig 42 Utfasing over 10 år Full levealderjustering Utfasing over 20 år Utfasing over 4 år «Nullpensjonister» og samordningsreglene En «nullpensjonist» i en offentlig tjenestepensjonsordning er en som har et samordningsfradrag som er høyere enn bruttopensjonen (66-prosenten). Samordningsfradraget er folketrygd minus samordningsfordeler. «Nullpensjonisten» får ikke Unios notatserie nr. 1/2013 8

9 noe fra tjenestepensjonsordningen, kompensasjonen fra folketrygden alene er høyere enn bruttogarantien på 66 pst. De aller fleste av disse pensjonistene får i dag likevel god uttelling i tjenestepensjonsordningen gjennom samordningen med folketrygden. Antallet «nullpensjonister» i dagens ordning er derfor meget lavt. Vi skal også huske på at «nullpensjonistene» har fulle rettigheter i AFP-ordningen, uførepensjonen og etterlatteordningene i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Grunnen til at mange med lav lønn, deltid og kort tjenestetid likevel kommer relativt bra ut i de offentlige tjenestepensjonsordningene er dagens samordningsregelverk. Gjennom de såkalte samordningsfordelene som deltidsfordelen, fiktivfordelen og grunnpensjonsfordelen tilgodeses arbeidstakere med lav lønn, deltid eller mye inntekt utenom offentlig sektor, enten på full tid eller som biarbeid. Dagens samordningsregler er meget kompliserte og de er konkret knyttet til regelverket i den gamle folketrygden. Ingen på arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden har satt seg i mot at de gjøres enklere. Mange på arbeidstakersiden har derimot sagt at det nye samordningsregelverket må ivareta mange av de samme hensynene som dagens regelverk. Ett av disse hensynene er åpenbart å tilgodese de som ellers ville endt som «nullpensjonister» i tjenestepensjonsordningen etter mange år med innbetaling av 2 pst av lønn i egenandel. I løpet av høsten i fjor presenterte Arbeidsdepartementet noen foreløpige forslag til nye samordningsregler. I siste runde før jul var det antydede forslaget en enkel kombinasjon av et fastbeløp til alle og et beløp som var inntektsavhengig. For de fleste med fulltidskarrierer ville de nye reglene vært greie. Det departementet ikke hadde undersøkt var hvor mange som ville bli «nullpensjonister» med forslaget. I kommunal sektor har samordningsfoldelene størst betydning. KLP har beregnet at innretningen av departementets forslag ville gjøre over 20 pst av pensjonistene til «nullpensjonister». Dette er selvsagt en uakseptabel virkning som ville undergrave hele bruttoordningen. Forslaget ville spesielt ramme kvinnedominerte grupper med lav lønn og høy andel deltid. Unio har overfor arbeidsministeren sagt at det må legges til rette for en minsteytelse fra offentlig tjenestepensjon i størrelsesorden 0,1-0,15 G for å unngå at noen blir «nullpensjonister» i tjenestepensjonsordningene. Det vil sikre et minimum av uttelling i alderspensjonen for medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning hvor den ansatte betaler et innskudd på 2 pst av lønn. En slik minsteytelse er ikke stor, den kan for eksempel sammenliknes med obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor, som uansett kommer på toppen av folketrygdens ytelse. Viderefør verdien av samordningsfordelene Makroverdien av samordningsfordelene ble forutsatt videreført i nye samordningsregler i oppgjøret i I fellesordningene for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak utgjør samordningsfordelen for alderspensjonister i gjennomsnitt om lag 0,4 G. KLP har gjort beregninger som tyder på at departementets forslag gir en betydelig besparelse for offentlige arbeidsgivere i kommunal sektor. Videre har KLP gjort beregninger som viser at det i tillegg til de foreslåtte reglene er rom for en garantert minsteytelse fra tjenestepensjonsordningen innenfor de økonomiske rammer som følger av dagens samordningsregelverk. Unios notatserie nr. 1/2013 9

10 Unios notatserie Unio har over medlemmer : lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter, ledere, radiografer og maskinister Unio vil sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier : sikre full sysselsetting : øke forskningen : kjempe mot offentlig fattigdom og privatisering av sentrale offentlige tjenester : øke verdsettingen av utdanningsgrupper i offentlig sektor : sikre gode trygde- og pensjonsordninger Skatterevisorenes Forening Unios notatserie nr. 1/

Uførepensjon og skatt

Uførepensjon og skatt Unios notatserie nr. 5/2011 Uførepensjon og skatt (om kompensasjon for skatteomlegging i OfTP mv.) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 10. juni 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Unios notatserie nr. 5/2009 Offentlig tjenestepensjon - om meklingsresultatet 2009 Erik Orskaug, sjeføkonomi i Unio 15. juni 2009 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata

Detaljer

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 Pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 www.unio.no 1 Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Lovpålagt

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

OfTP-prosessen har startet

OfTP-prosessen har startet OfTP-prosessen har startet Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio NTL-konferansen Oslo Kongressenter, 2. juni 2015 www.unio.no Offentlig ansatte står lenger i arbeid Ikke bare økonomiske incentiver som teller

Detaljer

Er det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio

Er det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio Er det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio Hvorfor kommer debatten nå? Prosess om yngre årskull og uførepensjon siden

Detaljer

Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling

Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling Unios notatserie nr. 9/2007 Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling 1. oktober 2007 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

«Trygdeoppgjøret» 2012

«Trygdeoppgjøret» 2012 Unios notatserie nr. 3/2012 «Trygdeoppgjøret» 2012 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 16. mai 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon, Oslo, 22. september 2009

Detaljer

Regjeringen vil ikke forhandle OfTP

Regjeringen vil ikke forhandle OfTP Regjeringen vil ikke forhandle OfTP Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Rettferdig pensjon - gjenreis AFP Oslo, 17. oktober 2016 www.unio.no «Allår», «beholdning» og «levealdersjustering»

Detaljer

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen

Detaljer

Pensjon er storkna sveite

Pensjon er storkna sveite Pensjon er storkna sveite Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig tjenestepensjon Trafikanten, 19. mars 2012 www.unio.no 1 Reformen i internasjonalt perspektiv Sterke anbefalinger fra OECD, EU

Detaljer

Trygdedrøftingene 2014

Trygdedrøftingene 2014 Unios notatserie nr. 3/2014 Trygdedrøftingene 2014 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 20. mai 2014 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

Endringer i offentligog privat tjenestepensjon

Endringer i offentligog privat tjenestepensjon Endringer i offentligog privat tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonsseminar for Unio og LOP Oslo, 17. november 2016 www.unio.no Innskuddspensjon Sparing og utbetalingstid avgjør kompensasjonen

Detaljer

Unios notatserie nr. 1/2011. Brutto er best. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. 2. februar 2011

Unios notatserie nr. 1/2011. Brutto er best. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. 2. februar 2011 Unios notatserie nr. 1/2011 Brutto er best Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 2. februar 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22 70 88

Detaljer

Ny realinntektsnedgang for alderspensjonistene

Ny realinntektsnedgang for alderspensjonistene Unios notatserie nr. 2/2017 Ny realinntektsnedgang for alderspensjonistene Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 20. mars 2017 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata

Detaljer

Pensjon i støpeskjeen

Pensjon i støpeskjeen Pensjon i støpeskjeen Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Grand Hotel Oslo 29. mars 2017 www.unio.no Viktig melding: Mye tyder på at pensjon blir tema i 2018-oppgjøret både i privat-

Detaljer

Hva skjer med pensjonene?

Hva skjer med pensjonene? Hva skjer med pensjonene? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Unios konferanse for høyere utdanning og forskning Scandic Holmenkollen Park 6. april 17 www.unio.no Siste nytt fra regjeringen 22. februar spør

Detaljer

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no Avtalefestet pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 www.unio.no 1 66-65 - 30 Dagens AFP og OfTP: De 3 magre og de 18 fete Pensjon Samordningsfordeler

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Unios notatserie nr. 1/2011. Brutto er best. (med korrigerte tabeller fra SPK) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. 2. februar 2011

Unios notatserie nr. 1/2011. Brutto er best. (med korrigerte tabeller fra SPK) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. 2. februar 2011 Unios notatserie nr. 1/2011 Brutto er best (med korrigerte tabeller fra SPK) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 2. februar 2011 Korrigert utgave 11. februar 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets-

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

Grunnlovsvernet, levealderjustering og delingstall/forholdstall.

Grunnlovsvernet, levealderjustering og delingstall/forholdstall. arbeids- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 dept 0030 Oslo M OTTATT 13 JAN2010 ARBEIDSDEPARTEMENT Trondheim 12.01.10 HØRINGSSVAR FRA NTL SENTRALFORVALTNINGEN OPPFØLGING AV AVTALE OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Detaljer

Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler

Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 20.12.2017 Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Pensjonistforbundet

Detaljer

Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen?

Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforenings årlige forsikringskonferanse Radisson Blu Plaza Hotel, 28. januar 2014 www.unio.no BLK:

Detaljer

Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015

Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Unios notatserie nr. 5/2013 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 om regjeringens forslag til ny uførepensjonsordning i SPK Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 4. oktober 2013 Unio - Hovedorganisasjonen

Detaljer

OfTP og trygdeoppgjøret 2016

OfTP og trygdeoppgjøret 2016 OfTP og trygdeoppgjøret 2016 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonsseminar for Unio og LOP Oslo, 8. juni 2016 www.unio.no 1 OfTP 2 OfTP-prosessen Akademikerne fikk mer lokal lønnsdannelse, men ofret

Detaljer

Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister

Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister Unios notatserie nr. 2/2015 Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 7. april 2015 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Detaljer

«Fra brutto til påslag hvordan går det?»

«Fra brutto til påslag hvordan går det?» «Fra brutto til påslag hvordan går det?» Agenda Pensjonsreformen Egenskaper Levealdersjustering: forholdstall, delingstall og konstruerte forholdstall Overgangen Samordningsregler Beregning av oppsatt

Detaljer

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 Pensjonsreformen Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 1 Offentlige tjenestepensjoner Mandat for partssammensatt utvalg: Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Pensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning

Pensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning Pensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Utdanningsforbundets pensjonister i Sør-Trøndelag Trondheim 25. november 2010 www.unio.no 1 Kina-effekten fra 2000 Lykkelandet

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min? Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Trygdedrøftingene 2015

Trygdedrøftingene 2015 Unios notatserie nr. 4/2015 Trygdedrøftingene 2015 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 27. mai 2015 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Hybriden - tjenestepensjon à la carte

Hybriden - tjenestepensjon à la carte Unios notatserie nr. 5/2012 Hybriden - tjenestepensjon à la carte Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 27. juni 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo

Detaljer

Ny uføreordning i offentlig sektor

Ny uføreordning i offentlig sektor Ny uføreordning i offentlig sektor Pensjonsforum 18. oktober 2013 Roar Bergan 2 Disposisjon 1. Bakgrunn hvorfor uføreordningen må endres 2. Nye beregningsregler for uførepensjon i OfTP 3. Barnetillegg

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep Oslo. Oslo og Bergen Vår ref.: LAB/LMD

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep Oslo. Oslo og Bergen Vår ref.: LAB/LMD Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo og Bergen 20.12.2017 Vår ref.: LAB/LMD Høringsuttalelse Tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon til alderspensjon fra

Detaljer

Pensjon og tariff 2008

Pensjon og tariff 2008 Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt

Detaljer

Pensjon ATV-PPT 9.februar Utdanningsforbundet Akershus

Pensjon ATV-PPT 9.februar Utdanningsforbundet Akershus Pensjon ATV-PPT 9.februar 2017 Utdanningsforbundet Akershus 1 Pensjonsalder - Aldergrense Pensjonsalderen i offentlig tjenestepensjon er 67 år. Aldersgrensa for offentlig ansatte er 72 år (fra 1. juli

Detaljer

Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015

Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Unios notatserie nr. 5/2013 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 om regjeringens forslag til ny uførepensjonsordning i SPK Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 4. oktober 2013 Unio - Hovedorganisasjonen

Detaljer

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger

Ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger Ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger Pensjonskassekonferansen 2013 Roar Bergan 24. april 2013 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Hvorfor uføreordningen OfTP må endres 3. Ny uførepensjonsordning

Detaljer

Trygdedrøftingene 2016

Trygdedrøftingene 2016 Unios notatserie nr. 6/2016 Trygdedrøftingene 2016 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 19. mai 2016 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

III Unlo. Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp. Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget

III Unlo. Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp. Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget III Unlo Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 21.11.2014 Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp

Detaljer

Pensjon En introduksjon

Pensjon En introduksjon Pensjon En introduksjon Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 12. september 2017 Jorunn Solgaard Pensjon en definisjon Arbeidslivet.no: Pensjon er en økonomisk ytelse for personer som er ute av arbeidsmarkedet.

Detaljer

Status. Pensjonspolitisk

Status. Pensjonspolitisk Status. Pensjonspolitisk Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. og 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Offentlig tjenestepensjon Uførepensjon Alderspensjon

Detaljer

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen

Detaljer

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Trafikanten, 18. september 2012 www.unio.no Sparing i pst av lønn Ytelsesordninger (ekskl. lønnsregulering

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Ny uførepensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015

Ny uførepensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015 Ny uførepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015 www.unio.no «Uføreavvik» etter skatt for konvertitter Gitt standard fradrag ingen konverteringsavvik

Detaljer

Nye regler for offentlig bruttopensjon: forsterket levealdersjustering

Nye regler for offentlig bruttopensjon: forsterket levealdersjustering Nye regler for offentlig bruttopensjon: forsterket levealdersjustering Jan Mønnesland, 8. februar 2013 I sitt forslag til nye regler for offentlig tjenestepensjon for årskullene fra 1953 av foreslår departementet

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon

Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden Ny uføretrygd i folketrygden er vedtatt og trer i kraft 1. januar 2015 Gir en ytelse

Detaljer

Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderpensjon fra folketrygden etter nye regler

Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderpensjon fra folketrygden etter nye regler Høringssvar fra Forsvar offentlig pensjon Oslo 19.12.2017 Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderpensjon fra folketrygden etter nye regler Innledning Høringssvaret fra Forsvar

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Nytt om pensjon. Personalledere 5. mai

Nytt om pensjon. Personalledere 5. mai Nytt om pensjon Personalledere 5. mai Agenda Nye pensjonsordninger i offentlig sektor- status Uførereform og etteroppgjør Pensjonsomtale i stillingsannonser Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Bakgrunn

Detaljer

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi?

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Pensjonsforum 13. februar 2015 Roar Bergan Aftenposten mars 2005 2 Uførereformen - Ny uføreordning i folketrygden - Regler for alderspensjon til uføre - Ny uføreordning

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Myter om offentlig tjenestepensjon

Myter om offentlig tjenestepensjon Stein Stugu Myter om offentlig tjenestepensjon Februar 2013 Om notatet Dette notatet er skrevet etter avtale med Forsvar Offentlig Pensjon. Foranledningen er at det i januar 2013 kom nye angrep på offentlig

Detaljer

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL 28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Unios notatserie nr. 3/2009. OfTP-utvalget

Unios notatserie nr. 3/2009. OfTP-utvalget Unios notatserie nr. 3/2009 OfTP-utvalget - en kort presentasjon og noen kritiske merknader til rapporten Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Erik Orskaug, sjeføkonomi i Unio 17. mars 2009

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon målt mot andre tjenestepensjonsordninger

Offentlig tjenestepensjon målt mot andre tjenestepensjonsordninger Unios notatserie nr. 6/2014 Offentlig tjenestepensjon målt mot andre tjenestepensjonsordninger Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 30. oktober 2014 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Prop. 48 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 48 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 48 L (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endring i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (tilpasning av offentlig tjenestepensjon til uføres alderspensjon fra

Detaljer

Høringsnotat

Høringsnotat Høringsnotat 21.9.2017 Tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler levealdersjustering og samordning Innhold 1 INNLEDNING...

Detaljer

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonsforum 18. desember 2015 Roar Bergan Ny statsråd! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten 3 Hva skjedde? Arbeids- og sosialministeren

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

18 JAN Høring - Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

18 JAN Høring - Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor KOMMUNESEKTOPENS INTERESSE- 04 ARBEIDRGNERORGANISASJON The NorwegianAssooafion of Loc, and Regional Authonfies KÇ Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår 09/02458-2 referanse: Arkivkode: 572

Detaljer

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam 2 Agenda Pensjonsreformen Offentlig tjenestepensjon etter 2009 Utviklingen i privat sektor En ny offentlig

Detaljer

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Pensjonsreformen, hva og hvorfor YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Våler 20. februar 2014. Pensjonsordning for folkevalgte

Våler 20. februar 2014. Pensjonsordning for folkevalgte Våler 20. februar 2014 Pensjonsordning for folkevalgte Det Norske Pensjonssystemet Individuell sparing Lønn Tjenestepensjon 66% Folketrygd Tjenestepensjon og folketrygd utgjør 66% ved full opptjening (30

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Vet du nok om. pensjon?

Vet du nok om. pensjon? Vet du nok om pensjon? 1 Pensjonsreformen skritt for skritt: 2001: Pensjons-kommisjonen ble nedsatt 26. mai 2005: Første pensjonsforlik i Stortinget Oktober 2006: Stortingsmelding nr 5 om opptjening og

Detaljer

Samordning mellom ny uføretrygd og offentlig tjenestepensjon. mulige problemer

Samordning mellom ny uføretrygd og offentlig tjenestepensjon. mulige problemer Samordning mellom ny uføretrygd og offentlig tjenestepensjon mulige problemer Av Stein Stugu De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte September 2011 Innledning Notatet er skrevet på oppdrag fra Forsvar

Detaljer

Aon Offentlig tjenestepensjon

Aon Offentlig tjenestepensjon Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger

Detaljer

Modalen kommune 16. juni 2008

Modalen kommune 16. juni 2008 Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Innledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu

Innledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu Innledning Angrepene på offentlig tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon Mandag 10/5 2010 Stein Stugu Viktigste innvendinger til høringsutkastet, hva skjedde? Pensjonsgrunnlag skal oppreguleres med

Detaljer

Saksbehandler: Wenche Vedhugnes Saksnr.: 13/

Saksbehandler: Wenche Vedhugnes Saksnr.: 13/ Pensjonsordning for folkevalgte i Ås kommune Saksbehandler: Wenche Vedhugnes Saksnr.: 13/06224-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskap 29.01.2014 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Folkevalgte

Detaljer

Meld. St. 43. ( ) Melding til Stortinget. Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for. for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Meld. St. 43. ( ) Melding til Stortinget. Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for. for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Meld. St. 43 (2012 2013) Melding til Stortinget Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Tilråding fra Arbeidsdepartementet 21. juni 2013, godkjent i statsråd

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

bakgrunn, effekter, status Forsvar offentlig pensjon konferanse

bakgrunn, effekter, status Forsvar offentlig pensjon konferanse Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland Forsvar offentlig pensjon konferanse 17.11.2010 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever

Detaljer