Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015"

Transkript

1 Unios notatserie nr. 5/2013 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 om regjeringens forslag til ny uførepensjonsordning i SPK Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 4. oktober 2013 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:

2 Innhold Side Ny uføretrygd i folketrygden...3 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon...8 Vedlegg: Brev fra arbeidstakerorganisasjonene i mars Vedlegg: Brev fra arbeidstakerorganisasjonene i august Unios notatserie på (utdrag) Nr Pensjonsopptjening for studier Nr Tjenestedirektivet en oversikt Nr Uføreutvalget en kort presentasjon og noen foreløpige vurderinger Nr Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr AFP-utvalget, en kort presentasjon og noen kritiske merknader Nr Skift/turnus og deltid Nr Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr Makt og innflytelse i EU fagbevegelsens rolle Nr Offentlig tjenestepensjon om meklingsresultatet 2009 Nr Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr Skattlegging av pensjonsinntekt - Unios høringssvar Nr Kombinasjon arbeid og pensjon Nr Brutto er best Nr Uførepensjon og skatt Nr Kunnskapskommunen Nr På arbeidsgivers nåde - privat tjenestepensjon Nr Er forskning arbeid? Nr Hybriden tjenestepensjon à la carte Nr Frontfagsmodellen modell under press Nr Hybriden Unios høringssvar Nr Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2013 Nr Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet Nr Yngre årskull og offentlig tjenestepensjon Nr Trygdedrøftingene 2013 Nr Unios kommentarer til Revidert budsjett 2013 og Kommuneproposisjonen 2014 Nr Unios hovedkrav og forventninger til en ny regjering Nr Ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 5/2013 2

3 4. oktober 2013 Ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Uførepensjonen legges om i hele arbeidslivet. Ny uføretrygd i folketrygden er allerede vedtatt av Stortinget. Fra 2015 vil folketrygden yte 66 pst av «sluttlønn» for inntekter opp til 6 G som tilsvarer gjennomsnittslønna for heltid i Ytelsene til uføre skal imidlertid heretter skattlegges som lønn. Uføreordningene i offentlige- og private tjenestepensjoner foreslås som nettoordninger som kommer på toppen av uføretrygden fra folketrygden. Også her er planene at de nye reglene skal gjelde fra I offentlig tjenestepensjon bortfaller bruttoordningen for de uføre, men dette må ses i sammenheng med at det innføres en «sluttlønnsordning» i den nye uføretrygden fra folketrygden. Den rødgrønne regjeringen holder derimot ikke løftet til de offentlig ansatte om at omleggingen ikke skal redusere de uføres kjøpekraft. En som blir uføretrygdet fra en 80 pst stilling i kommunen eller spesialisthelsetjenesten vil kunne få kroner lavere uføreytelse etter skatt. Notatet gir først en oversikt over de vedtatte endringene i folketrygdens uføretrygd. Deretter ser vi på forslagene fra regjeringen til tilpasninger i uførepensjonen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene. Ny uføretrygd i folketrygden Stortinget har vedtatt å kutte dagens bånd mellom uførepensjonen og alderspensjonen i folketrygden. Ny uføretrygd i folketrygden skal beregnes som en andel av lønna du har før uføretidspunktet (inntektserstatningsmodellen) etter samme modell som arbeidsavklaringspengene, og den skal skattlegges som lønn i stedet for som pensjonsinntekt som dagens uførepensjon. Det nye systemet vil gjelde for nye uføretilfeller fra For ikke å snuble i starten: Fra 2015 vil uførepensjonen i folketrygden bytte navn til uføretrygd, mens uførepensjonen i de offentlige- og private tjenestepensjonsordningene fortsatt vil hete uførepensjon. Hovedpunkter i regjeringens forslag til ny uføretrygd i folketrygden Uføretrygden skal utgjøre 66 prosent av "sluttlønn" opp til et tak på 6 G 1 ( kr.), men skattlegges som lønn. "Sluttlønn" eller tidligere inntekt beregnes som gjennomsnittet av de 3 beste av de 5 siste årene før uførhet. For mange gir dette en bedre ytelse enn om sluttlønn i betydningen siste lønn legges til grunn fordi mange uføre går ned i inntekt og arbeidstid før de blir uføre. Brutto minsteytelse øker til 2,48 G slik at ytelsen etter skatt blir 2 G for enslig ( kr. tilsvarer minstepensjon for enslig pensjonist i 2013). Minsteytelse for gift: 2,28 G. 1 Det brukes en gjennomsnittlig G for 2013 på kroner i hele notatet. G per 1. mai 2013 er kroner. Unios notatserie nr. 5/2013 3

4 Dagens behovsprøvde barnetillegg (0,4 G) endres ikke, men regjeringen vil se på innretningen av barnetillegget på nytt i forbindelse med oppfølgingen av Brochmannutvalget og Fordelingsutvalget. Uføretrygden skal ikke graderes etter sivilstand (unntatt minsteytelsene fordi disse ikke er basert på egen opptjening) Fortsatt krav til 40 års trygdetid (summen av år i arbeid og år fra uførhet fram til 67 år). Kravet til uføregrad opprettholdes på 50 prosent som hovedregel, men kravet reduseres til 40 prosent for de som kommer fra arbeidsavklaringspenger og har klart å øke arbeidsinnsatsen til 60 prosent. For uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom skal det fortsatt kunne gis uføretrygd gradert ned til 30 prosent. Det gis ikke forsørgingstillegg for ektefelle, overgangsregler for de som har i dag Løpende uføretrygd reguleres med lønnsveksten (følger resultatet av trygdedrøftingene) Proporsjonal avkorting av trygd mot arbeidsinntekt etter et fribeløp på 0,4 G ( kr.). Kravet om ett års ventetid før en kan ta arbeid faller bort. Ingen "terskelproblemer" eller ny vurdering av uføregrad ved "for høy arbeidsinntekt" ved siden av trygden. Dagens uførepensjonister får et høyere fribeløp på kroner fram til Overgang fra uføretrygd til alderspensjon skal fortsatt skje ved 67 år, opptjening av alderspensjon som om du hadde stått i jobb til 62 år, opptjening på bakgrunn av "sluttlønn", og regulering av opptjente alderspensjonsrettigheter med lønnsveksten. Halv levealderjustering fra Skjermingsregelen gjelder årskullene Ny vurdering av spørsmålet om levealderjustering i Hvis de som er i arbeid ikke kompenserer for levealderjusteringen ved å stå lenger i arbeid, vil de uføre kunne få en levealderjustering som de arbeidsføre (men det skal gjøres en "samlet vurdering" av spørsmålet i 2018). Kompensasjonsgrad etter skatt i ny uføretrygd Den nye uføretrygden i folketrygden skal skattlegges som lønn. I dag skattlegges den som pensjonsinntekt etter det gamle skattebegrensningsregimet (uførepensjonistene ble ikke omfattet av den nye pensjonistbeskatningen fra 2011). Progressiviteten i skattesystemet gjør at kompensasjonsgradene etter skatt er betydelig høyere enn kompensasjonsgraden før skatt (66 pst opp til 6 G). Når både inntektsgrunnlaget, beregningsreglene og skattesystemet endres blir de fordelingsmessige utslagene betydelige (se også figur 1 og 2 neste side): For gifte og samboende som blir uføre vil nesten alle komme bedre ut etter skatt med den nye uføretrygden i folketrygden fordi denne ikke lenger skal graderes etter sivilstand. I dag får en gift ufør 85 pst av grunnpensjonen. Forskjellen på 15 pst utgjør nesten kroner som mer enn kompenserer tapet av omleggingen for lavere og midlere inntekter. For enslige med tidligere lønnsinntekter under kroner blir kompensasjonen etter skatt lavere enn i dagens system, men høyere enn 70 pst. Størst blir tapet for en person med kroner (3,8 G), her blir uføretrygden kr. lavere etter skatt. For enslige med lønnsinntekter mellom og kroner blir kompensasjon etter skatt lavere enn i dagens system, men kompensasjonsgraden er om lag 70 pst. Størst blir økningen for en person med kroner (6 G), her blir uføretrygden kroner høyere etter skatt. Unios notatserie nr. 5/2013 4

5 Figur 1 og 2: Kompensasjonsgrader etter skatt 2 for uførepensjon i dagens folketrygd (pensjonistbeskatning) sammenliknet med ny uføretrygd i folketrygden fra 2015 (lønnsbeskatning). Skatteregler for Prosent (y-aksen) og brutto lønn før skatt (xaksen), 1000 kroner. Enslig Uførepensjon dagens FT m/pensjonistskatt Ny uføretrygd FT m/lønnsskatt Uførepensjon dagens FT m/pensjonistskatt Ny uføretrygd FT m/lønnsskatt 2 Uførepensjon etter skatt i prosent av lønn etter skatt. Unios notatserie nr. 5/2013 5

6 For enslige med inntekter over 6 G ( kroner) faller kompensasjonsgraden raskt, men den holder seg høyere enn i dagens uførepensjon i folketrygden for inntekter opp til om lag kroner. Avkorting i uføretrygden når denne kombineres med arbeid Dagens regler for avkorting i uførepensjon fra folketrygden er i korthet: En som er 100 pst ufør kan tjene 1 G ( kroner) uten avkorting. Tjener du mer enn det får du full avkorting krone for krone i og med at uføregraden endres. En som har lavere uføregrad enn 100 pst kan først arbeid uten avkorting «opp til 100 prosent». I tillegg kan denne personen tjene 1 G uten avkorting. Inntekt ut over det gir full avkorting og endret uføregrad. Fra 2015 endres reglene. Fribeløpet reduseres til 0,4 G ( kr), tjener du mer enn dette blir det ingen endring av uføregraden, men «overskytende» inntekt avkortes med kompensasjonsgraden, eller som det står i den nye Folketrygdloven 12-14: «Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med en brøk der vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad er teller og inntekten før uførhet er nevner.» For at uføre med lav tidligere inntekt ikke skal få urimelig stor avkorting settes nedre inntekt før uførhet til 3,5 G for enslige (3,3 G for gifte) 3. To personer med tidligere inntekt på 6 G og 12 G vil begge få 3,96 G i uføretrygd fra folketrygden. Hvis begge har 1 G i arbeidsinntekt ved siden av full uføretrygd fra folketrygden, blir avkortingen: Tidligere inntekt 6 G (1 G-0,4 G) * 3,96 G/6 G = 0,4 G som utgjør 66 pst av «overskytende inntekt» Tidligere inntekt 12 G (1 G-0,4 G) * 3,96 G/12 G = 0,2 G som utgjør 33 pst av «overskytende inntekt» Folketrygden gir med andre ord halvparten så stor avkorting i kroner for den som har 12 G i tidligere inntekt sammenliknet med den som har 6 G i tidligere inntekt. Dette følger av at Stortinget har sluttet seg til at avkortingen skal stå i forhold til kompensasjonsgraden. For den nye uføretrygden i folketrygden blir resultatet at den med høy inntekt får beholde mer av arbeidsinntekten som tjenes opp ved siden av uføretrygden, se tabell 1 som viser hvordan avkortingen synker med stigende inntekt: 3 Unio fikk i oktober 2011 gjennomslag i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for en mildere avkorting for de med lave inntekter. Regjeringen foreslo i Prop. 130 L ( ) en avkorting som ville gjort at de med den laveste uførepensjonen ville sitte igjen med 11 øre per krone tjent ut over fribeløpet. Unios notatserie nr. 5/2013 6

7 Tabell 1: Avkorting i ny uføretrygd i folketrygden med arbeidsinntekt på 1 G Tidligere inntekt i G 6,00 7,00 8,00 10,00 12,00 Avkorting i FT i G 0,40 0,34 0,30 0,24 0,20 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 66,00 56,57 49,50 39,60 33,00 Avkortingen for «overskytende» inntekt blir stor for lave og middels inntekter fra uføretrygden, dette kommer av at kompensasjonen i folketrygden er relativ høy for disse inntektene: Tidligere lønnsinntekter på 3 G ( kr) vil få en avkorting på 75 pst. Personen vil sitte igjen med 25 øre per krone ut over fribeløpet, etter skatt utgjør dette 16 øre. Tidligere lønnsinntekter mellom 3,8 og 6 G ( kr) vil få en avkorting på 66 pst. Personen sitter m.a.o. igjen med 34 øre per krone ut over fribeløpet, etter skatt utgjør dette 22 øre. Tidligere lønnsinntekter mellom 6 og 12 G ( kr) vil få en avkorting fra 66 pst og ned til 33 pst. Personen med 12 G i lønnsinntekt vil sitte igjen med 67 øre per krone ut over fribeløpet, etter skatt utgjør dette 43 øre. Det nye avkortingssystemet i forbindelse med at uføre kombinerer trygd og arbeid er enkelt i den forstand at du ikke møter terskler som gir endret uføregrad og full avkorting. På den annen side er avkortingen meget kraftig for de aller fleste. Det gjenstår å se hvor mange som vil jobbe ut over fribeløpet når du kun sitter igjen med mellom 16 og 22 øre per krone tjent etter skatt. Sånn sett er det antakelig innstramningen i fribeløpet fra 1 G i dag til 0,4 G i den nye uføretryden som først og fremst avgjør hvor mye de uføre vil prøve å jobbe. De som har lavere uføregrad enn 100 prosent vil selvsagt også i den nye ordningen i tillegg kunne ha lønnsinntekt som «fyller opp til 100 pst» uten at denne inntekten gir avkorting. Unios notatserie nr. 5/2013 7

8 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon Offentlig ansatte har i dag en uførepensjon som er en del av bruttoordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det innebærer at uførepensjonen blir minst 66 prosent av sluttlønna gitt at fortsatt opptjening fram til 67 år (eller lavere aldersgrense) ville gitt 30 år og full opptjening. Uførepensjonen skal i dag samordnes med uførepensjonen fra folketrygden. Det gir samordningsfordeler som for de aller fleste gjør den samlede ytelsen en god del høyere enn 66 prosent, det gjelder både de som har jobbet heltid, men særlig de som har jobbet deltid. I Fellesordningen for kommuner og bedrifter i KLP er den gjennomsnittlige kompensasjonsgraden etter skatt (eksklusive barnetillegg) for uførepensjonister 82,4 prosent for heltidsansatte og 102,7 prosent for deltidsansatte 4. Uførepensjonen skattlegges i dag som pensjonsinntekt, dvs. betydelig lavere enn tilsvarende lønnsinntekt. Fra brutto- til netto uførepensjon Den rødgrønne regjeringen signaliserte tidlig at den ville legge om uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene til nettoordninger som kommer på toppen av den nye uføretrygden fra folketrygden. Det ble tidlig klart at Unio sto ganske alene om å ønske en videreført bruttoordning for uførepensjonen i offentlig tjenestepensjon. Omleggingen til netto på dette området er også lettere å svelge all den tid den nye uføretrygden i folketrygden fra 2015 er utformet som en 66 pst sluttlønnsordning. Dessuten, Stortinget sluttet seg tidlig til regjeringens netto-standpunkt. I arbeidet med en omlegging til en nettoordning har det vært nødvendig både å finne riktig kompensasjon for skatteomleggingen og å videreføre verdien av samordningsfordelene. Å finne parametere som gir alle samme kompensasjon som i dagens system har ikke vært mulig. Arbeidstakerorganisasjonene har stått sammen i alle drøftingsmøter og skriftlige innspill til regjeringen om omleggingen (se vedlegg). Vårt hovedkrav har vært at kjøpekraften opprettholdes. Her har vi vist til regjeringens klare politiske løfter i Prop. 130 L ( ) om at «Offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft», noe også Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av proposisjonen. Dette ble ikke resultatet. På siste møte med arbeidsminister Huitfeldt 25. september ble det ikke gitt nye innrømmelser 5. Resultatet blir redusert kjøpekraft i den nye uførepensjonen. Besparelsene for offentlige arbeidsgiver blir dermed betydelig både fordi den nye uføretrygden i utgangspunktet avlaster arbeidsgiverne og fordi regjeringen ikke står ved lovnadene om å opprettholde kjøpekraften (se eget avsnitt). Enkelte har reist spørsmålet om overgang fra en bruttoordning til en nettoordning vil legge press på bruttoordningen for alderspensjon for de yngre årskullene. Spørsmålet er relevant, men argumentet er svakt fordi uføreordningen i folketrygden er lagt om til en 66 pst sluttlønnsordning. Det er ikke tilfelle for alderspensjonen i folketrygden. Presset på alderspensjonen i tjenestepensjonsordningen kan likevel komme, men da først og fremt av andre grunner. 4 Kilde: Sjefaktuar Roar Engen i KLP 5 Tvert om, barnetillegget ble redusert sammenliknet med august-møtet. Unios notatserie nr. 5/2013 8

9 Hovedpunkter i regjeringens forslag til nye regler for uførepensjon i Lov om Statens pensjonskasse (SPK) Regjeringen la 4. oktober 2013 fram Prop. 202 L ( ) om tilpasning av uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene til den nye uføretrygden i folketrygden. Stortinget inviteres imidlertid kun til å vedta endringer i Lov om Statens pensjonskasse. Denne loven vil imidlertid legge føringer på tilpasningen av de andre tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor, slik tilfelle var for alderspensjonen i bruttoordningen for de eldre årskullene i Hovedpunktene i den rødgrønne regjeringens forslag er: Uførepensjonen fra tjenestepensjonen kommer som et netto tillegg til uføretrygden fra folketrygden som gir 66 pst av sluttlønn opp til 6 G. 3 pst i uførepensjon fra OfTP for inntekter opp til 6 G 69 pst for inntekter 6-12 G 0,25 G ( kr) i fastbeløp uavhengig av inntekt, men dette kronebeløpet skal ikke kunne utgjøre mer enn 6 pst av pensjonsgrunnlaget (lønna). Dette innebærer at en lav lønn på f.eks. 3 G vil få en kompensasjon på 9 pst i tillegg til 66 pst fra folketrygden, mens en lønn på f.eks. 8 G vil få en kompensasjon på 6,1 pst. i tillegg til 66 pst fra hhv. folketrygden og tjenestepensjonen for inntekt under og over 6 G. Alt målt før skatt. Full uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen forutsetter at summen av medlemstid i tjenestepensjonsordningen fram til uførhet og antall år fra uførhet til 67 år er minst 30 år. Er tjenestetiden mindre enn 30 år avkortes pensjonen tilsvarende. Løpende uførepensjon reguleres med lønnsveksten (følger resultatet av trygdedrøftingene) Fribeløp på 0,4 G for arbeidsinntekt ved siden av uførepensjonen som i ny uføretrygd i folketrygden. Ellers samme avkortingsregler som i folketrygden, dvs. avkorting med kompensasjonsgraden. Er arbeidsinntekten mer enn 80 pst av tidligere inntekt utbetales det ikke pensjon. Aldersgrensen for overgang til alderspensjon senkes fra 70 til 67 år. Dette vil ramme alle som har kortere tjenestetid enn 30 år. KLP har beregnet at en slik endring vil ramme snaut 10 pst i deres «bestand». De fleste som rammes er kvinner. Forslaget om en nedre grense for uføregrad på 20 pst. er en kraftig innstramming i forhold til dagens regler og tariffbestemmelser, og helt unødvendig for en «tilpasning» til ny folketrygd. Innstrammingen vil særlig ramme kvinner. KLP har i dag vel uføre med lavere uføregrad enn 20 pst. Barnetillegget strammes inn. I forslaget reduseres barnetillegget fra 6,6 til 4 pst av pensjonsgrunnlaget, videre skal det maks kunne gis barnetillegg for 3 barn slik at tillegget maksimalt kan utgjøre 12 pst av lønna. I tillegg reduseres kjøpekraften av barnetillegget av skatteomleggingen. Barnetillegget avkortes mot arbeidsinntekt etter samme forhold som tjenestepensjonen er redusert pga. arbeidsinntekt. Kompensasjonsgrader etter skatt i uførepensjon i OfTP med regjeringens forslag Den rødgrønne regjeringen lovet at kjøpekraften for uføre med offentlig tjenestepensjon ikke skulle reduseres. Det innebærer at samlet uføreutbetaling etter skatt fra ny uføretrygd i Unios notatserie nr. 5/2013 9

10 folketrygd og ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon skal være like god som med dagens uførepensjon og skatteregime. En rekke forhold påvirker en slik beregning: Skatten legges om fra pensjonistbeskatning til lønnsbeskatning, det krever kompensasjon. Samordningsfordelene i dagens system utgjør for kommuneansatte om lag 0,3 G i gjennomsnitt, for heltidsansatte er gjennomsnittet om lag 0,25 G og for deltidsansatte er gjennomsnittet om lag 0,35 G, dette krever kompensasjon. Kompensasjonen før skatt fra ny uføretrygd i folketrygden vil slå forskjellig ut avhengig av inntektsnivå mv, men for mange vil ytelsen bli bedre. Videre vil pensjonsgrunnlaget i ny uføretrygd for mange være bedre enn pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonen, f.eks. fordi overtid ikke regnes inn i grunnlaget for tjenestepensjonen, det gir arbeidsgiver «noe å gå på», på den annen side gir disse forskjellene opphav til høyere samordningsfordeler i dagens ordning. I beregningene under som er utført av KLP 6, er det tatt hensyn til disse forholdene. Disse beregningene har vært kjent for både Arbeidsdepartementet og partene i god tid før regjeringen la fram sin lovproposisjon. Tabell 2 viser at både heltidsansatte og særlig de deltidsansatte i kommuner og sykehus vil komme betydelig dårligere ut med regjeringens forslag: En deltidsansatt med 80 pst stilling vil kunne få en reduksjon i samlet uførepensjon med over kroner En heltidsansatt vil kunne få en reduksjon i samlet uførepensjon med rundt kroner Regjeringen er med andre ord langt fra å oppfylle lovnaden om at kjøpekraften ikke skal reduseres. Tabell 2: Kompensasjonsgrader etter skatt for uførepensjon i fellesordningene i KLP. Dagens bruttoordning sammenliknet med regjeringens forslag til ny ordning med hhv. 3 pst opp til 6 G, 69 pst 6-12 G og fastbeløp på 0,25 G, men fastbeløpet skal maksimalt utgjøre 6 pst av pensjonsgrunnlaget Deltidsansatte Dagens Forslag Fellesordningen for fylkeskommuner 106,9 % 102,7 % Fellesordningen for kommuner og bedrifter 102,7 % 94,8 % Fellesordningen for statlige helseforetak 104,6 % 94,9 % Pensjonsordningen for sykepleiere 93,0 % 85,5 % Heltidsansatte Dagens Forslag Fellesordningen for fylkeskommuner 83,3 % 79,8 % Fellesordningen for kommuner og bedrifter 82,4 % 79,2 % Fellesordningen for statlige helseforetak 84,2 % 79,8 % Pensjonsordningen for sykepleiere 78,9 % 75,6 % 6 Kilde: Sjefaktuar Roar Engen i KLP Unios notatserie nr. 5/

11 I tabell 3 vises beregninger (fortsatt fra KLP) hvor fasttillegget er økt til 0,4 G og de lave inntektene skal kunne beholde så mye av dette fastbeløpet at det kan utgjøre inntil 10 pst av pensjonsgrunnlaget (lønna). Her ser vi at kompensasjonen blir nesten lik for de heltidsansatte, mens det fortsatt gjenstår noe for de deltidsansatte. Tabell 3: Fastbeløpet økes til 0,4 G og de lave inntektene skal kunne beholde så mye av fastbeløpet at det utgjør inntil 10 pst av pensjonsgrunnlaget. Kompensasjonsgrader etter skatt for uførepensjon i fellesordningene i KLP. Deltidsansatte Dagens Alternativ Fellesordningen for fylkeskommuner 106,9 % 105,7 % Fellesordningen for kommuner og bedrifter 102,7 % 97,8 % Fellesordningen for statlige helseforetak 104,6 % 98,0 % Pensjonsordningen for sykepleiere 93,0 % 88,4 % Heltidsansatte Dagens Alternativ Fellesordningen for fylkeskommuner 83,3 % 82,4 % Fellesordningen for kommuner og bedrifter 82,4 % 81,9 % Fellesordningen for statlige helseforetak 84,2 % 82,6 % Pensjonsordningen for sykepleiere 78,9 % 78,0 % Store besparelser for arbeidsgiver Regjeringen har brukt tre argumenter for ikke å komme arbeidstakerorganisasjonene mer i møte når det gjelder kompensasjongradene: De som kommer fra arbeidsavklaringspenger kommer bedre ut Det er flere heltidsansatte med lavere samordningsfordeler i staten Kompensasjonsgradene i dag er for høye Det er nok særlig det siste punktet som har styrt arbeidet i Arbeidsdepartementet, men da skulle en ikke ha sagt til Stortinget at kjøpekraften for de uføre ikke skulle reduseres. Proposisjonen har beregninger som viser at arbeidsgivers uføreutgifter i KLP og SPK på lang sikt vil gå ned til det halve for de som har uførepensjon fra folketrygden. For de som har arbeidsavklaringspenger vil uføreutgiftene på lang sikt øke med hhv 60 pst i SPK og 35 pst i KLP, mens uføreutgiftene for de som ikke mottar noen ytelse fra folketrygden vil øke med om lag 10 pst i både KLP og SPK. Hvis de nye reglene ble anvendt for de som mottar løpende uførepensjon i KLP og SPK i dag antas det at den samlede innsparingen i uføreutgiftene for offentlige arbeidsgivere vil ligge på om lag en tredel i følge KLP. Tema i 2014-oppgjøret Uførepensjon vil nå seile opp som et vanskelig tema i hovedoppgjøret våren Dette oppgjøret er allerede utpekt som det store pensjonsoppgjøret fordi Unios notatserie nr. 5/

12 arbeidstakerorganisasjonene med LO i spissen ønsker å tariffeste tjenestepensjonene i privat sektor, noe NHO har gått kraftig i mot. Nå vil uførepensjon i offentlig tjenestepensjon også bli et hett tema i oppgjørene. Helt fra Pensjonsreformens først utredning med Sigbjørn Johnsen som leder, har det vært en felles forståelse for at offentlig tjenestepensjon må betraktes som forhandlingstema mellom partene i arbeidslivet. Av praktiske grunner, og ikke minst det forhold at de fleste ønsker å videreføre like tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor (ref. Overføringsavtalen), har samtalene («forhandlingene») foregått mellom hovedorganisasjonene og Arbeidsdepartementet. Når disse avsluttes med relativt stor avstand mellom partene blir selvsagt de reelle forhandlingene om tilpasningen av uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene vanskeligere i de tariffområdene der tjenestepensjonen uomtvistelig er tariffestet. Et ytterligere forhold som kan gjøre dette vanskelig er regjeringsskiftet. Vi vet ikke hvordan den blåblå regjeringen og det nye Stortinget vil forholde seg til det framlagte forslaget. Presset fra arbeidsgiversiden på kompensasjonsgradene i uførepensjonen og barnetilleggene er meget sterkt. Videre må vi på de avtalefestede områdene nå som bruttogarantien fjernes sikre oss forhandlingsgarantier dersom folketrygden skulle svekkes i bunn. Avkorting i uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjon når denne kombineres med arbeid Regjeringen foreslår at uførepensjonen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal avkortes hvis den uføre har arbeidsinntekt ved siden av. Det foreslås samme avkortingsregler som i den nye uføretrygden i folketrygden, dvs. at fribeløpet settes til 0,4 G og at arbeidsinntekt ut over dette avkortes med kompensasjonsgraden (se omtale foran). Siden kompensasjonen i folketrygden og tjenestepensjonen varierer med inntektens størrelse, vil avkortingen også variere med inntekten. Men ser vi avkortingen i folketrygden og tjenestepensjonen i sammenheng blir nå avkortingsregimet samlet likt for høy og lav inntekt. Legger vi til grunn regjeringens forslag til uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene og ser på to personer med tidligere inntekt på 6 G og 12 G, vil begge få 3,96 G i uføretrygd fra folketrygden, arbeidstakeren med 6 G i tidligere inntekt vil i tillegg få 0,43 G fra tjenestepensjonsordningen og arbeidstakeren med 12 G vil få et tillegg på 4,57 G fra tjenestepensjonsordningen. Hvis begge har 1 G i arbeidsinntekt ved siden av, blir avkortingen: Tidligere inntekt 6 G Folketrygden: (1 G-0,4 G) * 3,96 G/6 G = 0,40 G OfTP: (1 G-0,4 G) * 0,43 G/6 G = 0,04 G som samlet utgjør 73 pst av «overskytende inntekt» Tidligere inntekt 12 G Folketrygd: (1 G-0,4 G) * 3,96 G/12 G = 0,20 G OfTP: (1 G-0,4 G) * 4,57 G/12 G = 0,23 G som samlet utgjør 71 pst av «overskytende inntekt» Unios notatserie nr. 5/

13 Når tjenestepensjonen kompenserer der folketrygden ikke gir dekning ser vi at den samlede avkortingen blir om lag lik (grunne til at den ikke blir helt lik skyldes utformingen med et fastbeløp i uførepensjonen fra OfTP på 0,25 G i regjeringens forslag). Ses avkortingen i folketrygden og offentlig tjenestepensjon i sammenheng får de med høy og lav inntekt beholde like mye av arbeidsinntekten som tjenes opp ved siden av de samlede uføreytelsene. Dette vises i tabell 4: Tabell 4: Avkorting i samlet uføreytelse med arbeidsinntekt på 1 G Tidligere inntekt i G 6,00 7,00 8,00 10,00 12,00 Avkorting i FT i G 0,40 0,34 0,30 0,24 0,20 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 66,00 56,57 49,50 39,60 33,00 Avkorting i OfTP i G 0,04 0,10 0,14 0,19 0,23 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 7,17 16,00 22,63 31,90 38,08 Samlet avkorting FT og OfTP 0,44 0,44 0,43 0,43 0,43 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 73,17 72,57 72,13 71,50 71,08 Regjeringen snuser på ren forsikringsordning, men skyver privat sektor foran seg Dagens uførepensjon i tjenestepensjonsordningene har både en forsikringsdel og en sparedel. Denne siste delen gir en tariffestet rett til en oppsatt uførepensjon. Regjeringen drøfter i proposisjonen muligheten til å endre uføreordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene til en ren forsikringsordning, dvs. at arbeidstaker bare har uføredekning så lenge han er ansatt. Arbeidstaker vil da ikke få med seg en oppsatt rett («fripolise») på bakgrunn av tjenestetid hvis han slutter hos en offentlig arbeidsgiver og begynner i privat sektor. Den oppsatte retten til uførepensjon, sparedelen, blir i dagens ordning utbetalt på et senere tidspunkt hvis arbeidstaker skulle bli ufør. Her har det gått «parallelle løp» i offentlig og privat sektor, og arbeidsgiversiden presser hardt på for å kutte ut sparedelen/fripolisedelen. Arbeidsgiverne tenker som så at de skal ikke ha kostnader knyttet til en eventuell uførhet som oppstår etter at arbeidstaker har sluttet og eventuelt begynt hos en ny arbeidsgiver. Arbeidstakerorganisasjonene har avvist en slik omlegging så lenge det ikke innføres en lovfestet, obligatorisk og like god uføredekning som den vi har i offentlig sektor i dag. En obligatorisk, men dårlig dekning er ikke et alternativ for Unio. Tapene ved å fjerne retten til oppsatt uførepensjon i tjenestepensjonsordningene for offentlig ansatte kan være betydelige. Dette gjelder ikke bare hvis en offentlig ansatt skulle bytte jobb til privat arbeidsgiver uten uføredekning, men også for de stadig flere som blir fratatt sine pensjonsrettigheter når sykehjem og andre offentlige tjenester konkurranseutsettes og tas over av private selskap med dårligere pensjonsordninger. En viktig fordel med en ren forsikringsordning er at en slik uførepensjon ikke lenger knyttes til tjenestetiden. En oppsatt rett eller fripolise gir bare uttelling for den tiden du har vært i et tjenesteforhold. En ren forsikringsordning vil som den nye uføredekningen i folketrygden tilsvare en viss andel av sluttlønna, uavhengig av hvor lenge du har vært medlem i pensjonsordningen. Unios notatserie nr. 5/

14 Vedlegg: Brev fra arbeidstakerorganisasjonene i mars Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: LO-kommune, LO-stat, Unio, YS og Akademikerne Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon vedrørende tilpasning av uførepensjonsordningene til ny uføretrygd i folketrygden LO-kommune, LO-stat, Unio, YS og Akademikerne viser til møte 6. mars 2013 mellom partene i offentlig sektor og arbeidsminister Huitfeldt om ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger. Arbeidsministeren inviterte organisasjonene til å gi eventuelle skriftlige tilbakemeldinger innen onsdag 13. mars. En samlet arbeidstakerside er enige om følgende tilbakemelding: 1. Vårt hovedkrav er at kjøpekraften opprettholdes for uførepensjonister i de offentlige tjenestepensjonsordningene etter skatteomleggingen, og den systemendringen som er vedtatt i folketrygden. Her viser vi også til regjeringens klare politiske løfter i Prop. 130 L ( ) om at «Offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft», noe også Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av proposisjonen. Med ny uføretrygd i folketrygden vil en tilpasning av uførepensjonen i tjenestepensjonsordningene for ansatte i offentlig sektor uansett gi arbeidsgiverne vesentlige besparelser. 2. Det er stor forskjell i lønnsnivå og bruk av deltid mellom stat, kommune og spesialisthelsetjenesten. Dette gir seg bl.a. utslag i relativt høyere kompensasjonsnivåer for uføre i kommunal sektor og spesialisthelsetjenesten sammenliknet med staten hvor heltid er mer utbredt. Dette understreker betydningen av at dimensjoneringen ikke ensidig må ta utgangspunkt i kompensasjonsnivåer fra statlig sektor. Følgende tabell viser kompensasjonsnivåene før skatt for uføre i hhv staten og kommunal sektor. Kompensasjonsnivåene etter skatt vil ligge høyere enn dette. OfTP + UP OfTP + AAP Staten 72,8 pst 71,9 pst Kommunal sektor heltid 74,2 pst 72,5 pst Kommunal sektor både heltid og deltid 82,5 pst 77,2 pst Unios notatserie nr. 5/

15 3. De parametere som er lagt til grunn i den presentasjonen som ble vist organisasjonene 6. mars gir store tap for uføre og relativt små gevinster for de som går på arbeidsavklaringspenger hvis vi ser på lave- og midlere inntekter. Inntrykket av at dimensjoneringen i departementets presentasjon samlet sett gir store tap og redusert kjøpekraft forsterkes av lønnsmassens sammensetning for de grupper vi ser på og på fordelingen mellom hvor mange som går på arbeidsavklaringspenger og uførepensjon og hvor lenge den enkelte er på disse ytelsene. De parametere som er lagt til grunn vil gi store tap for svært mange av våre medlemmer sammenliknet med dagens ordning: a. En arbeidstaker i kommunesektoren (Fellesordningen i KLP) med gjennomsnittlig lønn, stillingsprosent og tjenestetid vil som enslig kunne tape kroner årlig etter skatt, som gift vil tapet kunne bli kroner etter skatt. En arbeidstaker med full stilling og ellers samme forutsetninger vil ha tap etter skatt på hhv kroner for enslig og kroner for gift. b. En sykepleier (Sykepleierordningen) med gjennomsnittlig lønn, stillingsprosent og tjenestetid vil som enslig kunne tape kroner årlig etter skatt, som gift vil tapet kunne bli kroner etter skatt. En sykepleier med full stilling og ellers samme forutsetninger vil ha tap etter skatt på hhv kroner for enslig og kroner for gift. 4. Presentasjonen viser betydelige forskjeller mellom det som kalles teoretiske kompensasjonsgrader og faktiske kompensasjonsgrader. I sammenlikningen mellom dagens og ny uførepensjon i tjenestepensjonsordningen gir de faktiske kompensasjonsgradene svært store tap for grupper med inntekter rundt 6-7 G som i SPK f.eks. omfatter mye av undervisningspersonalet og andre grupper med høyere utdanning. Vi ber departementet se nærmere på disse effektene. Hvis tapene representerer reelle tap grunnet systemomleggingen, f.eks. terskelvirkninger for skatt e.l. ber vi departementet vurdere en ordning med mer finmaskede parametere, f.eks. egne parametere for tre inntektsintervaller. 5. Dagens uførepensjon i tjenestepensjonsordningene har både en forsikringsdel og en sparedel. Denne siste delen gir en tariffestet rett til en oppsatt uførepensjon. Vi er ikke innstilt på å gi fra oss de tariffestede rettighetene til en oppsatt uførepensjon. Hvis staten ved lov innfører en obligatorisk uførepensjon i alle tjenestepensjonsordninger både i privat og offentlig sektor som er like god som den ordningen vi har i de offentlige tjenestepensjonsordningene, kan vi være villige til å diskutere spørsmålet. Tapene ved å fjerne retten til oppsatt uførepensjon i tjenestepensjonsordningene for offentlig ansatte kan være betydelige. Dette gjelder ikke bare hvis en offentlig ansatt skulle bytte jobb til privat arbeidsgiver uten uføredekning, men også for de stadig flere som blir fratatt sine pensjonsrettigheter når sykehjem og andre offentlige tjenester konkurranseutsettes og tas over av private selskap med dårlige pensjonsordninger. 6. Vi legger til grunn at mottakere av uførepensjon innvilget før skal få sine pensjoner konvertert på en slik måte at ytelsene etter skatt opprettholdes for alle, for eksempel gjennom en individuell garanti. Unios notatserie nr. 5/

16 7. Vi er positiv til lik behandling av arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, samt like regler for inntekt ved siden av uførepensjon. Vi forutsetter at uførenormen i tjenestepensjonsordningene videreføres. 8. Vi forutsetter at opptjeningen av alderspensjon i tjenestepensjonsordningen for uføre videreføres uendret, selv om det vurderes overgang til alderspensjon ved 67 år. 9. Vi forutsetter at full uførepensjon fortsatt oppnås ved 30 års tjenestetid. 10. Det gjøres oppmerksom på at uførepensjon vil bli tema i årets mellomoppgjør. Det vises spesielt til KS-området, der dette er eksplisitt regulert i protokollen fra oppgjøret i Slik saken har utviklet seg vil dette ikke kunne sluttbehandles som en del av selve oppgjøret, men trolig kunne forhandles høsten Det forutsettes at de endelige regler for tilpassing av uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene til endret uføretrygd i folketrygden, blir utformet ved en forhandlingsprosess som omfatter hele offentlig sektor og overføringsavtalens dekningsområde. Vennlig hilsen LO Kommune Jan Davidsen (sign.) LO Stat Tone Rønoldtangen (sign.) Unio Anders Folkestad (sign.) YS-K Erik Kollerud (sign.) Akademikerne-K Anders Kvam (sign.) YS Stat Pål Arnesen (sign.) Akademikerne-S Rikke Ringsrød (sign.) Unios notatserie nr. 5/

17 Vedlegg: Brev fra arbeidstakerorganisasjonene i august Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: LO-kommune, LO-stat, Unio, YS og Akademikerne Høring - tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon til ny uføretrygd i folketrygden LO-kommune, LO-stat, Unio, YS og Akademikerne viser til møte 6. mars 2013, brev av 12. mars og høringsbrev av 21. juni 2013 om det ovennevnte. Vårt hovedkrav er at kjøpekraften opprettholdes for uførepensjonister i de offentlige tjenestepensjonsordningene etter skatteomleggingen, og den systemendringen som er vedtatt i folketrygden. KLP har bistått med beregninger, men har ikke hatt tilgang på data fra NAV for å kunne beregne faktiske kompensasjonsgrader. Dette må vi komme tilbake til, da det er en svakhet ved høringsnotatet at kun SPK har blitt benyttet. Som påpekt tidligere skiller kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten seg på en rekke områder fra staten, når det gjelder arbeidsstokkens sammensetning. Større uførandel, lavere lønnsnivå og høy andel deltid i kommunesektoren, samt stor variasjon i uførehyppighet, stillingsstørrelse og lønnsnivå i spesialisthelsetjenesten, er en utfordring. Vi forutsetter at departementet er mottakelig for beregninger og innspill også etter den korte høringsfristen. På denne bakgrunn har vi følgende innspill på det nåværende tidspunkt: 1. Arbeidstakersiden vil påpeke at departementets forslag til parametre vil for mange uførepensjonister innebære en svekkelse av kjøpekraften etter skatt. Dette gjelder særlig uføre fra deltidsstilling grunnet dagens samordningsfordeler, samt for de laveste lønte og høytlønte uføre. Departementet legger til grunn at kjøpekraften i gjennomsnitt er ivaretatt, med sitt forslag til parametre. Dette er basert på en vektet bestand statsansatte i SPK av helt uføre med kun uførepensjon fra SPK, med uføretrygd eller med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Arbeidstakersiden kan ikke slutte seg til at kjøpekraften er ivaretatt på dette grunnlaget. På denne bakgrunn foreslår vi følgende endrede parametre i prioritert rekkefølge: - Heving av den inntektsavhengige parameter til 10 pst av pensjonsgrunnlaget, og - Heving av den inntektsuavhengige parameter til 0,3G. Unios notatserie nr. 5/

18 2. Arbeidstakersiden støtter en teknisk tilpasning av barnetillegget i offentlig uførepensjon. Vi kan ikke støtte en endring av behovsprøvd barnetillegg i folketrygden. Til dette vil vi bemerke at de få uføre med behov for slike barnetillegg har en inntektssituasjon som er svært krevende, og vi kan ikke forsvare svekkelser i deres økonomiske situasjon. 3. Arbeidstakersiden støtter at omregning til alderspensjon skjer ved 67 år for de uten særaldersgrense, men støtter ikke at uføre skal få medregnet tjenestetid bare til 67 år mot i dag 70 år. Blant dagens uføre i KLPs fellesordning vil dette ramme 9 % av de uføre med 70 års aldersgrense. De aller fleste av disse er kvinner. Vårt krav er at omregning til alderspensjon skjer ved 67 år, og at tjenestetid til 70 år medregnes ved beregning av uførepensjon. 4. Det foreslås en minste uføregrad på 20 %. I KLP er det i dag ca 1200 med lavere uføregrad enn 20 %. 90 pst av disse er kvinner. Vi kan ikke se at dette har noen sammenheng med endringen i folketrygden. For de det gjelder er dette viktig for å opprettholde restarbeidsevnen og tilknytningen til arbeidslivet. Arbeidstakersiden kan på denne bakgrunn ikke støtte en minste uføregrad på 20 %. Som en følge av dette kan vi i disse tilfellene heller ikke støtte forslaget om at pensjonen faller helt bort om arbeidsinntekten blir høyere enn 80 pst av samlet inntekt før uførhet. 5. De som blir uføre uten å ha oppfylt kravet om tre års forutgående medlemskap i folketrygden, men som er berettiget til ytelser fra tjenestepensjonsordningen, bør sikres kompensasjon for manglende trygdeytelse. Vi forutsetter at departementet kommer tilbake med en løsning som dekker opp disse. Denne gruppen er i dag sikret med bruttoordningen. Departementet omtaler dette som en liten gruppe. For eksempel kan dette være personer som blir syke etter at de har hjemkommet fra arbeid i utlandet, der de ikke har vært omfattet av norsk folketrygd. 6. Karensregelen i offentlig tjenestepensjon bør samtidig vurderes lempet noe. Den virker i dag i enkelte tilfeller svært uheldig, for eksempel der alvorlig kreftsykdom ikke gir rett til uførepensjon selv om sykdommen ikke var kjent på det tidspunkt vedkommende ble ansatt og dermed medlem av ordningen. Arbeidstakersiden forutsetter å bli involvert ved konkrete endringsforslag knyttet til karensreglene. 7. Arbeidstakersiden støtter hovedtrekkene i overgangsreglene, men ber departementet finne måter å kompensere de med inntekter over kroner (15 pst over gjennomsnittslønn for heltidsansatt i 2013) som rammes av skatteomleggingen. Disse rammes både i folketrygddelen og tjenestepensjonsdelen, og får dermed en klar reduksjon i sin kjøpekraft. Videre vil vi foreslå at departementet har en tidsbegrenset åpning for å vurdere Unios notatserie nr. 5/

19 enkelttilfeller særskilt. Skatt og endrede uføreytelser er komplisert, og det kan oppstå enkelte tilfeller der den enkle overgangen kan få sterke negative effekter for kjøpekraften. Dette vil ikke være i tråd med hensikten med systemendringen, og en mulighet for særskilt vurdering i enkelttilfeller kan bøte på dette. 8. Arbeidstakersiden ser fordelene med like avkortingsregler mot arbeidsinntekt som i folktrygden. Fribeløpsgrensen må ikke bli for lav. Vi støtter ikke forslaget om at de som ikke mottar ytelse fra folketrygden ikke skal ha noe fribeløp. Dette rammer bl.a. de som har lavere uføregrad enn 50 pst. Denne gruppen har et overveldende flertall av kvinner. 9. Departementet presenterer en skisse til hvordan ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon kan utformes som en ren forsikringsordning. Arbeidstakersiden syn er at dersom dette blir en del av obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor også, vil vi under visse betingelser støtte en slik tilnærming. Særlig må de som har opphold mellom jobber, f.eks. grunnet arbeidsledighet, fanges opp. Uten at slike betingelser er oppfylt, er vi imot en slik endring. Vi vil påpeke at spesielt ved privatisering og konkurranseutsetting sent i arbeidstakeres yrkeskarriere, er dagens ordning helt nødvendig å opprettholde. 10. Arbeidstakersiden mener at adgangen til å fravike uføregraden når særlige grunner tilsier det bør videreføres. I flere sektorer er arbeidsoppgaver meget høyt spesialiserte, og det vil i enkelte tilfeller være gode grunner til å gjøre unntak fra folketrygdens uførebegrep. Arbeidstakersiden kan ikke se at det er gitt noen saklig begrunnelse for ikke å videreføre bestemmelsen. 11. Arbeidstakersiden vil påpeke at bruttogarantien faller bort med overgang til en nettoordning for uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Vi legger derfor til grunn at nivået i nettoordningene tas opp til ny diskusjon om Stortinget i framtiden skulle redusere uføretrygden i folketrygden. Dette må også gjelde på de tariffområder hvor uførepensjonen ikke er tariffestet. Vennlig hilsen LO Kommune Jan Davidsen (sign.) LO Stat Tone Rønoldtangen (sign.) Unio Anders Folkestad (sign.) YS-K Erik Kollerud (sign.) Akademikerne-K Anders Kvam (sign.) YS Stat Pål Arnesen (sign.) Akademikerne-S Rikke Ringsrød (sign.) Unios notatserie nr. 5/

20 Unios notatserie Unio har over medlemmer : lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter, ledere, radiografer og maskinister Unio vil sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier : sikre full sysselsetting : øke forskningen : kjempe mot offentlig fattigdom og privatisering av sentrale offentlige tjenester : øke verdsettingen av utdanningsgrupper i offentlig sektor : sikre gode trygde- og pensjonsordninger Skatterevisorenes Forening Unios notatserie nr. 5/

Uførepensjon og skatt

Uførepensjon og skatt Unios notatserie nr. 5/2011 Uførepensjon og skatt (om kompensasjon for skatteomlegging i OfTP mv.) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 10. juni 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Unios notatserie nr. 1/2013. Yngre årskull. om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister»

Unios notatserie nr. 1/2013. Yngre årskull. om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister» Unios notatserie nr. 1/2013 Yngre årskull om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister» Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 5. februar 2013 Unio -

Detaljer

Ny uføreordning i offentlig sektor

Ny uføreordning i offentlig sektor Ny uføreordning i offentlig sektor Pensjonsforum 18. oktober 2013 Roar Bergan 2 Disposisjon 1. Bakgrunn hvorfor uføreordningen må endres 2. Nye beregningsregler for uførepensjon i OfTP 3. Barnetillegg

Detaljer

Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling

Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling Unios notatserie nr. 9/2007 Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling 1. oktober 2007 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:

Detaljer

Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon

Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden Ny uføretrygd i folketrygden er vedtatt og trer i kraft 1. januar 2015 Gir en ytelse

Detaljer

Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen?

Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforenings årlige forsikringskonferanse Radisson Blu Plaza Hotel, 28. januar 2014 www.unio.no BLK:

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

Ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger

Ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger Ny uførepensjonsordning i offentlige tjenestepensjonsordninger Pensjonskassekonferansen 2013 Roar Bergan 24. april 2013 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Hvorfor uføreordningen OfTP må endres 3. Ny uførepensjonsordning

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi?

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Pensjonsforum 13. februar 2015 Roar Bergan Aftenposten mars 2005 2 Uførereformen - Ny uføreordning i folketrygden - Regler for alderspensjon til uføre - Ny uføreordning

Detaljer

Ny uførepensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015

Ny uførepensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015 Ny uførepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015 www.unio.no «Uføreavvik» etter skatt for konvertitter Gitt standard fradrag ingen konverteringsavvik

Detaljer

Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon.

Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon. Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon. Arbeidsdepartementet la 21. juni fram et høringsnotat om ny offentlig uførepensjon, tilpasset

Detaljer

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: Forsvar offentlig pensjon Oslo 22.08.13 Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Forsvar offentlig pensjon (FOP)

Detaljer

Høringsnotat 21.6.2013. Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden

Høringsnotat 21.6.2013. Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden Høringsnotat 21.6.2013 Tilpasning av uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til ny uføretrygd i folketrygden Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Hva høringsnotatet omfatter... 1 1.2 Bakgrunn... 2

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 Pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 www.unio.no 1 Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Lovpålagt

Detaljer

«Trygdeoppgjøret» 2012

«Trygdeoppgjøret» 2012 Unios notatserie nr. 3/2012 «Trygdeoppgjøret» 2012 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 16. mai 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015. Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO

Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015. Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar 2015 Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO N Y U F Ø R E T R Y G D F O L K E T R Y G D E N F R A 1. 1. 2 0 1 5 U F Ø R E P E N S J O N P R I V A T T J E

Detaljer

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon, Oslo, 22. september 2009

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Pensjon er storkna sveite

Pensjon er storkna sveite Pensjon er storkna sveite Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig tjenestepensjon Trafikanten, 19. mars 2012 www.unio.no 1 Reformen i internasjonalt perspektiv Sterke anbefalinger fra OECD, EU

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Unios notatserie nr. 5/2009 Offentlig tjenestepensjon - om meklingsresultatet 2009 Erik Orskaug, sjeføkonomi i Unio 15. juni 2009 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata

Detaljer

Pensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning

Pensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning Pensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Utdanningsforbundets pensjonister i Sør-Trøndelag Trondheim 25. november 2010 www.unio.no 1 Kina-effekten fra 2000 Lykkelandet

Detaljer

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no Avtalefestet pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 www.unio.no 1 66-65 - 30 Dagens AFP og OfTP: De 3 magre og de 18 fete Pensjon Samordningsfordeler

Detaljer

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endring av forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) Utsendt:

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

III Unlo. Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp. Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget

III Unlo. Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp. Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget III Unlo Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 21.11.2014 Prop. 10 L (2014-2015) og regelendringer for delvis uføre som tar ut del-afp

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Innst. 126 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Innledning. Prop. 202 L (2012 2013)

Innst. 126 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Innledning. Prop. 202 L (2012 2013) Innst. 126 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 202 L (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Utkast til forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler

Detaljer

Trygdedrøftingene 2014

Trygdedrøftingene 2014 Unios notatserie nr. 3/2014 Trygdedrøftingene 2014 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 20. mai 2014 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre Kvinner på tvers Søndag 20. september 2009 Uførepensjon alderstrygd for uføre mener: Vil ikke ha forringelse av ordningen En må ikke lage et system som gjør at uføre "straffes" når de blir gammel, dvs.

Detaljer

13. mai 2014. Vi viser til departementets høringsnotat av 21. mars 2014.

13. mai 2014. Vi viser til departementets høringsnotat av 21. mars 2014. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO 13. mai 2014 Høring - Utkast til forskrifter i forbindelse med innføring av ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon (overgangsregler, inntektsprøving

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Uførereformen: Hva skjedde?

Uførereformen: Hva skjedde? Uførereformen: Hva skjedde? Forsikringsforeningen 14. oktober 2015 Roar Bergan Uførereformen 2 3 1. Ny uføreordning i folketrygden Nytt beregningsprinsipp og nye beregningsregler, herunder skatt som lønn

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Pensjon og tariff 2008

Pensjon og tariff 2008 Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til endring i lov om Statens pensjonskasse 28 andre ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv 11 andre ledd og lov om pensjonsordning for

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Samordning mellom ny uføretrygd og offentlig tjenestepensjon. mulige problemer

Samordning mellom ny uføretrygd og offentlig tjenestepensjon. mulige problemer Samordning mellom ny uføretrygd og offentlig tjenestepensjon mulige problemer Av Stein Stugu De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte September 2011 Innledning Notatet er skrevet på oppdrag fra Forsvar

Detaljer

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 Pensjonsreformen Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 1 Offentlige tjenestepensjoner Mandat for partssammensatt utvalg: Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Høringsnotat. 21. mars 2014

Høringsnotat. 21. mars 2014 Arbeids- og sosialdepartementet Høringsnotat 21. mars 2014 Utkast til forskrifter ved innføring av ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon (overgangsregler, inntektsprøving og samordning) Høringsfrist:

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Utredning om uførepensjon i privat sektor - hovedpunkter. Lise Ljungmann Haugen, Hovedsekretær Banklovkommisjonen

Utredning om uførepensjon i privat sektor - hovedpunkter. Lise Ljungmann Haugen, Hovedsekretær Banklovkommisjonen Utredning om uførepensjon i privat sektor - hovedpunkter Lise Ljungmann Haugen, Hovedsekretær Banklovkommisjonen 1 Hovedtema Bakgrunnen for Banklovkommisjonens arbeid Behovet for uførepensjon fra tjenestepensjonsordning

Detaljer

Denne omlegging vil føre til flere problemer som det blir vanskelig å finne en løsning på og det er nok også meningen.

Denne omlegging vil føre til flere problemer som det blir vanskelig å finne en løsning på og det er nok også meningen. NY UFØREPENSJON EN VARSLET KATASTROFE. Arbeidsdepartementet har sendt over et notat til drøfting i Samarbeidskomiten LO/DNA mandag 15.11. Dermed vet vi nå hva Arbeiderpartiet har tenkt å presse gjennom

Detaljer

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Aktuelle pensjonspolitiske tema for Fagforbundet Pensjonsreformen så langt Ny uføretrygd Pensjon i privat sektor Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag Pensjonspolitisk

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min? Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,

Detaljer

OfTP og trygdeoppgjøret 2016

OfTP og trygdeoppgjøret 2016 OfTP og trygdeoppgjøret 2016 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonsseminar for Unio og LOP Oslo, 8. juni 2016 www.unio.no 1 OfTP 2 OfTP-prosessen Akademikerne fikk mer lokal lønnsdannelse, men ofret

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale

Detaljer

Trygdedrøftingene 2016

Trygdedrøftingene 2016 Unios notatserie nr. 6/2016 Trygdedrøftingene 2016 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 19. mai 2016 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Storebrands forventninger til den nye uførepensjonsordningen. Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Storebrand

Storebrands forventninger til den nye uførepensjonsordningen. Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Storebrand Storebrands forventninger til den nye uførepensjonsordningen Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Storebrand Ny uføretrygd i folketrygden innført fra 2015 Hensikt Hovedhensikten bak endringen er å skape en ordning

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister

Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister Unios notatserie nr. 2/2015 Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 7. april 2015 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

Er det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio

Er det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio Er det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio Hvorfor kommer debatten nå? Prosess om yngre årskull og uførepensjon siden

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Uføreytelsen i offentlige tjenestepensjonsordninger

Uføreytelsen i offentlige tjenestepensjonsordninger 11.3.2009 Vedlegg 5 Uføreytelsen i offentlige tjenestepensjonsordninger Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 PROBLEMSTILLING... 1 3 UFØREPENSJONSUTVALGETS FORSLAG... 2 3.1 Viktige hensyn...

Detaljer

Uførereformen og kvinnene

Uførereformen og kvinnene Uførereformen og kvinnene Uførepensjon hvor står kampen? Hvordan styrke minoritetskvinners rettigheter? Uføreproposisjonen med kvinneblikk Velferd- og migrasjonsutvalget 1 Prop. 130 L -uførereformen Tiltaket

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Trygdedrøftingene 2015

Trygdedrøftingene 2015 Unios notatserie nr. 4/2015 Trygdedrøftingene 2015 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 27. mai 2015 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

Veb46 6 4. 4. juni 2009

Veb46 6 4. 4. juni 2009 Veb46 6 4 4. juni 2009 AVTALE OM OFFENTLIG TÆNSTEPENSJON OG AFP I OFFENTLIG SEKTOR Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger

Detaljer

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Trafikanten, 18. september 2012 www.unio.no Sparing i pst av lønn Ytelsesordninger (ekskl. lønnsregulering

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer