Trygdeoppgjøret 2011 og historien om G

Transkript

1 Unios notatserie nr. 3/2011 Trygdeoppgjøret 2011 og historien om G (underregulering av pensjoner er ikke noe nytt) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 20. mai 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:

2 Innhold Side Historien om G... 3 Trygdedrøftingene Hvilken lønnsstatistikk skal benyttes?... 6 "Særlige forhold"... 7 Hvordan reguleres grunnbeløp, alderspensjon og minstepensjon?... 8 Forholdet mellom minstepensjon, alderspensjon og grunnbeløp... 9 Vedlegg: Forskrift om regulering av pensjoner Unios notatserie på (utdrag) Nr Pensjonsopptjening for studier Nr Tjenestedirektivet en oversikt Nr Personellbudsjett for velferdstjenester i lys av Soria Moria, oppdatert juni 2007 Nr Uføreutvalget en kort presentasjon og noen foreløpige vurderinger Nr Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr AFP-utvalget, en kort presentasjon og noen kritiske merknader Nr Skift/turnus og deltid Nr Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr Makt og innflytelse i EU fagbevegelsens rolle Nr OfTP-utvalget en kort presentasjon og noen kritiske merknader til rapporten Nr Offentlig tjenestepensjon om meklingsresultatet 2009 Nr En oversikt over lønn for ledere i kommunesektoren Nr Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr Skattlegging av pensjonsinntekt - Unios høringssvar Nr Unios kommentarer til Revidert budsjett 2010 og Kommuneproposisjonen 2011 Nr Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2011 Nr Kombinasjon arbeid og pensjon Nr Brutto er best Nr Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2012-budsjettet Nr Trygdeoppgjøret 2011 og historien om G Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 3/2011 2

3 20. mai 2011 Trygdeoppgjøret 2011 og historien om G De gyllne åra fra 2003 til 2010 var unntaket da løpende pensjoner ble regulert med lønnsveksten (nesten). Med pensjonsreformen skal løpende pensjoner reguleres lavere enn lønnsveksten. Fra 1. mai 2011 er dette regulert i lov og forskrift. I praksis er vi tilbake til reguleringsregimet som gjaldt fra 1967 til 2002 da grunnbeløpet alltid ble underregulert. Trygdeoppgjøret er heretter redusert til en vennskapelig formalitet mellom organisasjonene og regjeringen. På et tidspunkt så det ut til at "særlige forhold" skapte spenning i drøftingene, men det hele endte i den store enigheten. Notatet ser først på utviklingen i grunnbeløpet (G) fra innføringen av folketrygden i Deretter gjennomgås resultatet av trygdedrøftingene Til slutt gis det en teknisk framstilling av hvordan selve reguleringen av G og alderspensjonene gjøres når den samlede lønnsveksten som "avtales" i drøftingene er avklart. Historien om G Forskjellige regjeringer og Storting har hatt gode ambisjoner for reguleringen av pensjonistenes pensjoner. Det er vanskelig å finne stortingsdokumenter bakover i tid hvor ikke målsettingen er at pensjonene skal reguleres (omlag) likt med den generelle lønnsutviklingen så pensjonistene skulle få den samme kjøpekraftsutvikling som lønnstakere. Like fullt viser den historiske statistikken at veksten i grunnbeløpet, som fram til i dag har regulert de løpende pensjoner, har ligget betydelig etter veksten i lønningene. Figurene 1 og 2 1 og tabell 1 viser den årlige veksten i lønn per normalårsverk (nasjonalregnskapet), veksten i konsumprisindeksen og veksten i grunnbeløpet fra Fram til 2011 har folketrygden, offentlige tjenestepensjoner mv. blitt regulert i samme takt som grunnbeløpet. Underreguleringen av grunnbeløpet i forhold til lønnsveksten har gitt en tilsvarende underregulering av pensjonene. De prinsipper som har ligget til grunn for reguleringen de siste årene ble vedtatt i Her heter det at " pensjonister med folketrygdpensjon (skal ha) en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen for yrkesaktive". Som vi ser av tabell 1 holdt heller ikke dette vedtaket helt i mål, men rett skal være rett, ingen periode tidligere har klart målsettingen så godt som årene Den årlige underreguleringen har i gjennomsnitt kun vært 0,2 prosentpoeng under lønnsveksten. Underreguleringen siden 2003 har derimot spart staten for 2 mrd kroner bare til alderspensjon i folketrygden. Ellers ser vi at: 70-tallet var preget at høy lønns- og prisvekst. Grunnbeløpet hadde en utvikling som sikret pensjonistene omlag en tredel av den kjøpekraftsvekst de yrkesaktive fikk. 80-tallet var "det tapte tiår". Reallønningene sto nesten stille og pensjonistenes kjøpekraft (målt ved utviklingen i grunnbeløpet) gikk betydelig ned. 1 Inspirert av et tilsvarende oppsett av Bjørn Hamre, KLP. Unios notatserie nr. 3/2011 3

4 90-tallet hadde et lavere nominelt forløp og grunnbeløpet hadde en utvikling som sikret pensjonistene noe over halvparten av den kjøpekraftsvekst de yrkesaktive fikk. Perioden fra er den eneste perioden hvor veksten i grunnbeløpet og pensjonene (nesten) følger lønnsveksten. Både lønnstakere og pensjonister sikres i denne perioden en historisk god kjøpekraftsutvikling. Over hele perioden fra 1967 til 2011 ser vi at den gjennomsnittlige realveksten i grunnbeløpet har vært omlag to tredeler av realveksten i lønningene. Det er særlig perioden fra midten av 90-tallet til i dag som har gitt grunnbeløpet en gunstig utvikling. Tabell 1: Gjennomsnittlig årsvekst i lønn per normalårsverk, konsumprisvekst og vekst i grunnbeløpet i tiårsperioder mv Lønnsvekst 10,7 8,5 4,5 4,7 7,0 4,5 Konsumprisvekst 8,4 8,3 2,4 2,1 5,1 2,0 Grunnbeløpsvekst 9,1 7,8 3,7 4,5 6,4 4,3 Realvekst årslønn 2,3 0,2 2,0 2,7 1,9 2,5 Realvekst grunnbeløp 0,7-0,5 1,3 2,4 1,3 2,3 Figur 1: Vekst i lønn per normalårsverk, konsumprisvekst og vekst i grunnbeløpet, , prosent fra året før åra 80-åra 90-åra 00-åra Lønnsvekst årsverk KPI-vekst G-vekst Unios notatserie nr. 3/2011 4

5 Figur 2: Akkumulert prosentvis vekst i lønn per normalårsverk, konsumpris og grunnbeløp, , 1967 = Lønnsvekst årsverk KPI-vekst G-vekst Trygdedrøftingene 2011 Den nye reguleringsforskriften (se vedlegg) sier at tallgrunnlaget som skal benyttes i reguleringen av grunnbeløpet og alderspensjonene skal drøftes med pensjonistenes-, de funksjonshemmedes- og arbeidstakernes organisasjoner. De samme organisasjonene som de siste årene har deltatt i trygdeoppgjørene skal fortsatt være med på drøftingene. Disse er Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner og de fire hovedorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne. I Unios delegasjon i drøftingene har vi bl.a. med en representant for vår samarbeidsorganisasjon LOP (Landslaget for offentlige pensjonister) som ikke selv har egen drøftingsrett. Alle organisasjonene som er med i drøftingene har de siste årene samarbeidet om felles krav og opptrådt samlet overfor Arbeidsdepartementet. Det var også tilfelle i år, selv om det hele heretter vil være tettere regulert gjennom den nye forskriften som trådte i kraft fra 1. mai. Forskriften sier at grunnbeløpet skal reguleres med lønnsveksten. For forventet lønnsvekst i reguleringsåret skal anslaget i Revidert nasjonalbudsjett benyttes. For eventuelle avvik mellom fjorårets regulering og faktisk lønnsvekst skal en benytte TBUs anslag i mars/aprilrapporten for gjennomsnittlig årslønnsvekst for lønnstakere under ett. Uttrykket "avvik" er hentet fra forskriften. Det innebærer at det også vil være "automatikk" i fradrag hvis reguleringen året før skulle vise seg å være større enn den faktiske lønnsveksten. Unios notatserie nr. 3/2011 5

6 Organisasjonene stilte et "rent" reguleringskrav med to elementer slik også forskriften legger opp til: TBUs siste rapport anslo lønnsveksten i 2010 til 3 3/4 prosent. I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst i 2010 på 3 1/4 prosent. Organisasjonene krevde derfor kompensasjon for pensjonistenes mindreinntektsutvikling i 2010 med en etterregulering på 0,5 prosent på årsbasis. Videre krevde organisasjonene en økning i grunnbeløpet på årsbasis på 3,9 prosent. Dette er i tråd med anslag for forventet lønnsvekst i 2011 i Revidert Nasjonalbudsjett. som ble lagt fram samme dag som trygdedrøftingene startet. Fra 2011 skal grunnbeløpet i følge forskriften reguleres som lønnsveksten (inklusive etterslep) og løpende pensjoner skal reguleres med lønnsveksten (inklusive etterslep) og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Drøftingene er med andre ord knyttet til hvilken lønnsvekst som skal brukes for reguleringene. Hvilken lønnsstatistikk skal benyttes? Forskriften har en åpning for å diskutere hvilken lønnsstatistikk som benyttes for etterslepsformål. På den ene side er forskriften klar på at det er TBUs tall for samlet årslønnsvekst som skal benyttes for dette formålet. På den annen side har TBU de siste årene benyttet forskjellige lønnsstatistikker når den samlede lønnsveksten skal anslås. I aprilrapporten fra 2010 ble samlet årslønnsvekst for 2009 (tabell 1.2) anslått med nasjonalregnskapets tall. Nasjonalregnskapets tall har blitt brukt siden I april i år anslår TBU den samlede lønnsveksten i 2010 ved hjelp av SSBs lønnsstatistikk (strukturstatistikken). Ingen av disse øvelsene har statistisk eller politisk vært innertiere. Trygdeoppgjøret i 2010 ble 800 millioner kroner "dyrere" for regjeringen fordi reviderte nasjonalregnskapstall som ble offentliggjort få timer før trygdeoppgjørets siste forhandlingsmøte justerte lønnsveksten for 2009 opp med 0,5 prosentpoeng. Senere nasjonalregnskapsrevisjoner viste at halvparten av oppjusteringen senere ble justert ned. For å unngå stadige revisjoner av lønnsveksten med ditto mulige problemer for etterreguleringen, benytter TBU fra i år SSBs lønnsstatistikk når utvalget anslår gjennomsnittlig årslønnsvekst for lønnstakere under ett. Problemet med denne statistikken er at den bl.a. ikke fanger opp lønnsveksten like godt for alle grupper. Særlig der mye av lønnsveksten kommer sent i året, vil denne statistikken undervurdere den faktiske lønnsveksten. I år var det åpenbart at SSBs lønnsstatistikk undervurderte lønnsveksten både i industrien og i helseforetakene. TBU måtte derfor i år ty til noen "sideberegninger" for å anslå den samlede gjennomsnittlige årslønnsveksten for TBU vil se på disse problemene fram til juni-rapporten (og videre). SSBs lønnsstatistikk blir stadig bedre og presenteres stadig tidligere på året, men hvis lønnsstatistikken ikke godt nok fanger opp lønnsvekst mot slutten av året, kan den vanskelig brukes til så viktige formål som etterregulering av pensjoner. Et annet spørsmål som taler for å ikke låse hvilken lønnsstatistikk som skal benyttes for etterslepsformål er hvor omfattende SSBs lønnsstatistikk er sammenliknet med nasjonalregnskapets tall. Lønnsstatistikken dekker ikke alle lønnstakergrupper i samfunnet. Unios notatserie nr. 3/2011 6

7 Hvis de som ikke er med i statistikken har systematisk høyere lønnsvekst enn de andre, vil SSBs lønnsstatistikk vise noe lavere gjennomsnittlig årslønnsvekst over tid enn nasjonalregnskapets tall. Siden SSBs statistikk for samlet lønnsvekst er relativt fersk, må vi se utviklingen an. I mellomtiden får vi håpe at SSB gjør lønnsstatistikken enda bedre så dette ikke blir grunnlag for framtidige gnisninger i bl.a. trygdedrøftingene. Det at forskriften ikke er entydig på dette punktet ble indirekte bekreftet av arbeidsminister Bjurstrøm i et møte hun hadde med organisasjonene 2. mai i forkant av årets trygdedrøftinger. "Særlige forhold" Forskriften sier at "Det skal vurderes om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten". Staten påberopte seg i årets trygdedrøftinger slike "særlige forhold" for Det ble hevdet at deler av politipakken fra 2009 skulle komme til fratrekk i den samlede lønnsveksten for 2010 og dermed redusere etterreguleringen for fjoråret. Etter gode drøftinger og samtaler ble det likevel enighet mellom partene om å se bort i fra dette. Spørsmålet om "særlige forhold" i den nye forskriften er interessant. De har sin parallell i retningslinjene for trygdeoppgjørene fra 2003, og de ble raskt tatt i bruk den gangen. Både i trygdeoppgjøret i 2003 og 2004 ble G-reguleringen justert for effekten av skolepakkene med hhv. 0,2 prosentpoeng og 0,1 prosentpoeng i de to årene. Unio var ikke med i drøftingene den gangen. Vi fikk drøftingsrett først i På prinsipielt grunnlag kan det hevdes at det er søkt å trekke deler av lønnsveksten ut av grunnlaget for reguleringen av grunnbeløpet og alderspensjonene. Lønnsvekst er kompensasjon for arbeidet tid, kompetanse, ulempe og beredskap for å nevne noe. Lønnsdannelsen i den organiserte delen av arbeidsmarkedet styres av en rekke landsomfattende tariffavtaler og særavtaler. Hvert år gjøres det endringer i flere av disse avtalene på ett eller flere områder som i sin karakter kan sammenliknes med deler av innholdet i skolepakkene eller arbeidstidsavtalen i politiet. At endringer i tariffavtalene gir økt lønnsvekst er ikke noe nytt eller "særlig". Det er også viktig at trygdeoppgjøret ikke forskjellsbehandles sammenliknet med lønnsoppgjørene. Hvis en for beregning av overheng og etterslep legger TBUs tall til grunn f.eks. i statsoppgjøret, blir det forskjellsbehandling om etterreguleringen i trygdeoppgjøret skal justeres for lønnsmessige enkeltelementer innefor det statlige tariffområdet. Det vil skape unødig uro rundt reguleringen av pensjonene framover hvis ordinære endringer i enkeltgruppers tariffavtaler skal brukes til å trekke ned reguleringen av de trygdedes pensjoner. Det er bra at trygdeoppgjøret 2011 satte en høy terskel for at slike "særlige forhold" skal trekkes inn i reguleringen av pensjonene. Unios notatserie nr. 3/2011 7

8 Hvordan reguleres grunnbeløp, alderspensjon og minstepensjon? Regulering av grunnbeløp og pensjoner er fastsatt i "Forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden" (vedlegg). Regneeksemplene som brukes følger resultatet av trygdedrøftingene Måten å utføre beregningene på er gjennomgått i et tidligere møte (før trygdedrøftingen) mellom Arbeidsdepartementet og organisasjonene. Det legges videre til at trygdedrøftingene kun drøfter hvilken lønnsvekst som skal legges til grunn for reguleringen av grunnbeløpet og alderspensjonene. Selve reguleringen foretas heretter av regjeringen som fastsetter nytt grunnbeløp og bl.a. sier hvor stor datovekst (etter indeksering) løpende alderspensjoner skal ha. Regulering av grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) reguleres med lønnsveksten, reguleringen foregår per 1. mai. Kjente størrelser før reguleringen er gjennomsnittlig G året før og G per dato: G 2010 = kr G 1. mai 2010 = kr Resultatet av trygdedrøftingene var en etterregulering for etterslep fra 2010 på 0,5 prosent og en regulering for forventet årslønnsvekst i 2011 på 3,9 prosent. Samlet årslønnsvekst (SL) som skal ligge til grunn for reguleringen av grunnbeløpet mv. blir da (angitt med to desimaler): SL = ((1,005 x 1,039) - 1) x 100 = 4,42 pst Gjennomsnittlig G i 2011 blir da: G 2011 = x 1,0442 = kr Ny G per 1. mai 2011 blir da x i følgende formel: (4/12) * kr + (8/12) * x = kr G 1. mai 2011 = x = kr Økningen i G per 1. mai 2011 blir da: 100*((79.216/ ) = 4,73 pst Det er denne økningen (angitt med to desimaler) som er utgangspunkt for reguleringen av alderspensjonene. Regulering av alderspensjon Regulering av alderspensjon under opptjening reguleres som G. Reguleringen av løpende alderspensjoner reguleres først på samme måte som G, men her skal det etterpå gjøres et fradrag tilsvarende 0,75 pst (indeksering). Unios notatserie nr. 3/2011 8

9 Hvis alderspensjonen før oppgjøret er kr, skal denne økes med 4,73 pst og deretter skal det fratrekkes 0,75 pst av hele beløpet. Ny alderspensjon fra 1. mai 2011 blir med dette: ( * 1,0473) - ( * 1,0473 * 0,0075) = = kr Datoøkningen per 1. mai 2011 blir da i prosent: 100 * ( / ) = 3,94 pst Nye alderspensjonister skal ikke behøve å tenke på når på året i forhold til trygdeoppgjøret de tar ut pensjonen første gang. Har en tatt ut hel pensjon seks måneder før oppgjøret, blir fratrekket på 0,75 pst redusert med 50 pst. Regulering av minstepensjon i alderspensjonen (minste pensjonsnivå) Minstepensjonen bytter navn, heretter vil den hete "minste pensjonsnivå" så lenge vi opererer med gammel folketrygd. Med ny opptjeningsmodell i folketrygden vil den bytte navn igjen til garantipensjon. Her kaller vi den minstepensjon. Minstepensjonen skal reguleres med lønnsveksten og justeres deretter for effekten av levealderjustering for 67-åringer i reguleringsåret. Tilsvarende vil gjelde for forsørgingstillegget i folketrygden. Minstepensjon til uføre- og etterlatte reguleres derimot som før med grunnbeløpet. Kjente størrelser før reguleringen av minstepensjonen er: Høy sats (enslig) per 1. mai 2010 = kr Forholdstall for 67-åringer i 2010 = 1,000 Forholdstall for 67-åringer i 2011 = 1,005 Ny minstepensjon 1. mai 2011 blir da: * 1,0473 * 1,000/1,005 = kr Datoøkningen per 1. mai 2011 blir da i prosent: 100 * ( / ) = 4,21 pst Forholdet mellom minstepensjon, alderspensjon og grunnbeløp I eksemplene over har vi følgende tall for datoveksten: Grunnbeløpet 4,73 pst Minstepensjonen 4,21 pst Alderspensjonen 3,94 pst Vi ser at minstepensjonen bare utvikler seg litt sterkere enn alderspensjonene som omfattes av indekseringen. For de neste 10 årene fases levealdersjusteringen inn med 0,5 prosents økning i Unios notatserie nr. 3/2011 9

10 forholdstallet for hvert år (ref oppgjøret). Hvis den kraftige økningen i levealder som vi har opplevd de siste årene skulle gitt seg utslag i "reelle" forholdstall, ville antakelig minstepensjonen over noen år utviklet seg svakere enn alderspensjonene. Hadde forholdstallet for 67-åringer i 2011 vært 1,010 ville minstepensjonen i eksemplet over kun økt med 3,69 prosent. Det hadde vært politisk meget vanskelig å la minstepensjonene øke prosentvis svakere enn alderspensjonene. Denne problemstillingen er nå skjøvet flere år fram i tid i og med at levealderjusteringen fases inn med en økning i forholdstallene med 0,5 prosent per år. Og endelig for å gjøre bildet komplett, de alderspensjonistene som har meget små tilleggspensjoner vil på et tidspunkt kunne oppleve at (under)reguleringen bringer alderspensjonen under nivået for minstepensjon. Disse vil få et nytt "minstenivåtillegg individuelt"! Disse alderspensjonistene (minstepensjonister) som har sin opptjening i den gamle folketrygden vil da få følgende ytelser fra NAV: Grunnpensjon Pensjonstillegg (særtillegg) Minstenivåtillegg "individuelt" For ektepar med opptjening i gammel folketrygd sikres samlet minste pensjonsnivå ved et "minstenivåtillegg ektepar"! Flere minstepensjonister i den nye folketrygden Problemstillingen med alderspensjonister i folketrygden som beveger seg fra å være "tilleggspensjonister" til å bli minstepensjonister vil ikke forsvinne med den nye folketrygden. Rett nok vil alle som har hatt inntekt få pensjonsopptjening ut over minstepensjon i framtida, men levealderjusteringen vil for mange likevel gjøre dem til minstepensjonister. SSB (Nils Martin Stølen) har tidligere beregnet at 30 prosent av kvinnene vil være minstepensjonister i folketrygden i Videre har NAV (Ole Chr. Lien) nylig beregnet at omlag prosent av de ansatte i kommunene ikke vil klare inntektskravet for å kunne ta ut 100 prosent alderspensjon i folketrygden ved 62 år i årene fram til Inntektskravet er utformet slik at folketrygdopptjeningen minst må gi deg minstepensjon ved 67 år selv om du tar ut pensjonen fra 62 år. For kvinner i kommunal sektor vil prosent ikke klare kravet til inntekt for å kunne ta ut 100 prosent alderspensjon i folketrygden fra 62 år. Andelen kvinner som kan gå av med 100 pst alderspensjon i folketrygden øker kraftig hvis en venter med å ta ut pensjonen til 63 år eller senere. For mange av de som ikke klarer dette kravet med bare folketrygdopptjeningen vil det livsvarige AFP-påslaget (privat sektor) gjøre det lettere å ta ut 100 prosent alderspensjon/afp fra 62 år. Da vil de aller fleste klare det. For de som ligger litt over det samlede inntektskravet vil derimot minstepensjonsspøkelset ligge rett om hjørnet og et tilsvarende tillegg som "minstenivåtillegg individuelt" vil måtte gis de som "bikker under" etter hvert som underreguleringen av de løpende pensjonene gjør sitt. Ansatte i offentlig sektor vil ikke bli rammet av muligheten til å gå av med "full pensjon" fra 62 år. Her videreføres den gamle AFP-ordningen med langt gunstigere inntektskrav enn det som gjelder den nye fleksible folketrygden eller den nye AFP-ordningen i privat sektor. Unios notatserie nr. 3/

11 Vedlegg: Forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden Fastsatt ved kgl.res. 6. mai 2011 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 1-4, og Fremmet av Arbeidsdepartementet. 1 Virkeområde Forskriften inneholder nærmere bestemmelser om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved reguleringen av a) grunnbeløpet etter folketrygdloven 1-4 første ledd, b) restpensjon etter folketrygdloven første ledd, c) pensjon under utbetaling etter folketrygdloven andre ledd, d) satsene for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven tredje ledd, e) pensjonsbeholdning etter folketrygdloven første ledd, f) pensjon under utbetaling etter folketrygdloven andre ledd og g) satsene for garantipensjon etter folketrygdloven tredje ledd. 2 Lønnsvekst i reguleringsåret og avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år. Forventet lønnsutvikling i reguleringsåret settes lik regjeringens anslag for gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle sektorer slik det framkommer i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk lønnsutvikling for foregående år settes til gjennomsnittlig årslønnsvekst for lønnstakere under ett fastsatt i rapporten Grunnlaget for inntektsoppgjørene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Det skal vurderes om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten. 3 Beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved reguleringen Dersom den faktiske lønnsveksten er høyere eller lavere enn forventet lønnsvekst siste år (avvik), skal det fastsettes en samlet lønnsvekst for forventet lønnsutvikling, justert for avviket. Ved fastsettelsen av den samlede prosentvise årslønnsveksten (sl) skal det først tas hensyn til avviket (a) i prosentpoeng og deretter til den forventede prosentvise lønnsvekst (f) i inneværende år: sl=((1+a/100)x(1+ f/100)-1)x100 Samlet årslønnsvekst, avvik og forventet lønnsvekst fastsettes i prosent med to desimaler. Nytt grunnbeløp fra 1. mai settes slik at den prosentvise veksten i det gjennomsnittlige grunnbeløpet fra forrige kalenderår til inneværende kalenderår blir lik samlet årslønnsvekst. Med lønnsveksten etter 1 menes den prosentvise økningen i grunnbeløpet fra april til mai i inneværende år som følger av beregningen omtalt ovenfor. Lønnsveksten fastsettes med to desimaler. 4 Drøfting med organisasjonene Før fastsetting av lønnsveksten som skal benyttes i reguleringen av grunnbeløpet og alderspensjonen, skal tallgrunnlaget som beskrevet i 2 drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner. 5 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. mai Unios notatserie nr. 3/

12 Unios notatserie Unio har medlemmer : lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter og ledere Unio vil sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier : sikre full sysselsetting : øke forskningen : kjempe mot offentlig fattigdom og privatisering av sentrale offentlige tjenester : øke verdsettingen av utdanningsgrupper i offentlig sektor : sikre gode trygde- og pensjonsordninger Skatterevisorenes Forening Unios notatserie nr. 3/