Steinkjer kommune Årsrapport

Transkript

1 Steinkjer kommune Årsrapport

2 2

3 Innhold Innledning s. 4 Årsberetning 2016 Økonomiske analyser s. 5 Økonomiske perspektiver s. 15 Rapportering iht. finansreglement s. 17 Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen s. 26 Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet s. 27 Redegjørelse om etiske standarder s. 27 Rapportering om internkontrollen s. 28 Interkommunalt samarbeid s. 29 Pågående rettstvister s. 29 Mål og resultater Målstyring og kostra analyser s. 32 Oppvekst s. 33 Omsorg s. 41 Helse s. 51 Samfunnsutvikling s. 61 3

4 Innledning Rådmannen legger med dette fram årsrapport for Årsrapporten består av årsberetningen som er den obligatoriske delen og er utarbeidet i.h.t. lov, forskrift og god regnskapsskikk og inneholder de redegjørelser og opplysninger som det er krav om. I tillegg redegjøres for - oppnådde resultater i henhold til kommunens målstyring - avviksrapportering økonomi - enkelte kostra tall Årsregnskapet for 2016 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 58 mill. kroner. Med utgangspunkt i regnskapsskjema 1B (jfr. hovedoversiktene) forklares mindreforbruket slik: - den løpende drifta i avdelingene viser en samlet innsparing på om lag 13 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett - frie inntekter (skatteinntekter, integreringstilskudd og eiendomsskatt) viser samlet 25,2 mill. kroner i økte inntekter - øvrige områder o diverse statstilskudd, skjønnsmidler iht. prosjekt mv. viser en inntekt på 7,5 mill. kroner o lavere pensjonskostnader inkl. premieavvik utgjør om lag 13,4 mill. kroner o netto rente- og avdragsutgifter utgjør en innsparing på 0,1 mill. kroner o øvrige deler av fellesområdet viser et merforbruk på 1,2 mill. kroner Regnskapsresultat for 2016 viser at den kommunale aktiviteten d.v.s. den daglige driften i sum er i balanse i forhold til de driftsrammer som kommunestyret har stilt til rådighet. Dette gir uttrykk for god økonomistyring og innsatsvilje fra alle ansatte i organisasjonen. Innenfor de tildelte ressurser har hele organisasjonen bidratt i arbeidet med å skape gode kommunale tjenester for kommunens innbyggere. Rådmannen vil takke alle ansatte for stor innsats og stort engasjement. I 2016 ble det investert for 161 mill. kroner i regi av kommunen (økning på 7 mill. kroner sammenlignet med 2015). Større investeringsprosjekter (brutto) i 2016 var: - vann, avløp og renovasjon 44,5 mill. kroner - kommunale veger 16,8 mill. kroner - maskiner/transportmidler 7,6 mill. kroner - kommunale bygninger ENØK mv. 14,3 mill. kroner - skolebygg 27,0 mill. kroner - barnehager 28,2 mill. kroner - IKT Inn-Trøndelag / IKT skole 11,0 mill. kroner Steinkjer, Torunn Austheim rådmann Trond Waldal økonomisjef 4

5 ÅRSBERETNING 2016 Økonomiske analyser Økonomisk oversikt - Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenestepr Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbru Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Kommunens regnskap for 2016 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 57,975 mill. kroner. 5

6 Hovedsummer i regnskapet Budsjettavviksanalyse netto tall - nov. i kroner - rødt = innsparing Regnskap Rev. Budsjett Avvik Avvik RÅDMANNEN / STABSTJENESTENE OPPVEKST HELSE SAMFUNNSUTVIKLING OMSORG Sum drift avdelingene FELLESOMRÅDE Skatter / rammetilskudd Integreringstilskudd Eiendomsskatt Renteutgifter Renteinntekter inkl. ovf. St.bygg Renteinntekter formidlingslån Utbytte / eieruttak Avdragsutgifter Kalkulatoriske renter/avskrivninger Diverse felles (momskomp., statlige tilskudd) Pensjon Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere års overskudd Interne finansieringstransaksjoner Overf. til investeringsregnskapet Årets regnskapsmessige mindreforbruk Årsregnskapet for 2016 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 57,975 mill. kroner som ut fra ovennevnte tabell i hovedsak forklares med: - den løpende drifta i avdelingene viser en samlet innsparing på om lag 21,4 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett - frie inntekter (skatteinntekter, integreringstilskudd og eiendomsskatt) viser samlet 25,2 mill. kroner i økte inntekter - fellesområdet o lavere pensjonskostnader inkl. premieavvik utgjør om lag 13,4 mill. kroner o mindre renteinntekter utgjør 0,8 mill. kroner o øvrige deler av fellesområdet viser et merforbruk på 1,2 mill. kroner 6

7 Mindreforbruket gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet i 2017 ut over det som er budsjettert for året. Driftsutgifter i 2016 fordelt på avdelinger prosentvis: 34,2 % 8,8 % 27,2 % Rådmannen inkl. stabsfunksjonene Omsorg Helse Samfunnsutvikling 12,9 % 16,8 % Oppvekst Rådmannen/stabstjenestene Mindre utgifter til dekning av lønnsoppgjør Mindre utgifter/økte inntekter flyktninge og asylformål (fellesområdet) Merutgifter felles formål Mindre utgifter/merinntekter rådmannen/stabstjenester Sum mindre forbruk (nto) Beløp -1,9 mill. -3,9 mill. 0,7 mill. -1,7 mill. -6,8 mill. Oppvekst Mindre utgifter/økte inntekter innenfor skolene Mindre utgifter/økte inntekter innenfor barnehagene Mindreinntekter Steinkjer VO Mindre utgifter/økte inntekter felles området grunnskole - bl.a. refusjoner Sum mindre forbruk (nto) Beløp -0,2 mill. 0,1 mill. 0,2 mill. -0,5 mill. -0,4 mill. Omsorg Mindre utgifter/økte inntekter felles området omsorg Mindre utgifter/økte inntekter drift hjemmetjenester Mindre utgifter/økte inntekter drift av bo og habilitering - bl.a. innsparing lønn Mindre utgifter/økte inntekter drift sykehjem Mindre utgifter/økte inntekter bolig- og tildelingskontoret Sum mindre forbruk (nto) Beløp -1,0 mill. -1,5 mill. -1,5 mill. -0,3 mill. -0,1 mill. -4,4 mill. Helse Mindre utgifter/økte inntekter felles området helse - bl.a. vakanser, DMS, overgrepsmottak Merutgifter NAV sosiale tjenester Mindre utgifter/økte inntekter innenfor barn og familie Merutgifter avlastning barn og unge Mindre utgifter/økte inntekter dag- og døgnrehabilitering Mindre utgifter/økte inntekter mestring og oppfølging Mindre utgifter/økte inntekter legevakt og legetjenester Mindre utgifter flyktningetjenesten Mindre utgifter/økte inntekter barnevern - bl.a. lønnsutgifter/mindre kjøp av tjenester Sum mindre forbruk (nto) Beløp -1,9 mill. 0,7 mill. -0,3 mill. 0,1 mill. -0,1 mill. -0,3 mill. -0,2 mill. -0,2 mill. -4,8 mill. -7,0 mill. Samfunnsutvikling Mindre utgifter/økte inntekter felles området samfunnsutvikling Mindre utgifter/økte inntekter VTP - bl.a. innsparing lønn Merinntekter næringsavfall Merutgifter/mindre inntekter vann og avløp Merutgifter/mindre inntekter eiendom Mindre utgifter utbygging - bl.a. innsparing lønnsmidler Mindre utgifter/økte inntekter byggesak/oppmåling Mindre utgifter/økte inntekter bibliotek Økte utgifter/merinntekter kino- og kulturarrangement Merutgifter landbruk Sum mindre forbruk (nto) Beløp -0,7 mill. -0,5 mill. -0,7 mill. 0,2 mill. 0,2 mill. -0,3 mill. -0,2 mill. -0,1 mill. -0,7 mill. 0,1 mill. -2,7 mill. 7

8 Regnskapsresultat i kroner Regnskapsresultat Utviklingstrekk innenfor driftsregnskapet Gjennom tidsserier illustreres utviklingstrekk i kommunens økonomi de senere årene. Driftsinntekter Inntektsart i kroner 2013 % 2014 % 2015 % 2016 Salgs-/leieinnt./brukerbet , , , Ref. / ovf. krav til motytelse , , , Rammetilskudd , , , Øvrige tilskudd/overf , , , Skatter , , , Sum driftsinntekter , , , Tabellen viser at inntektene gjennom 2016 har økt med 8,4 % fra foregående år. Størst prosentvis økning er innenfor refusjoner/ovf. med krav til motytelse som økte med 25,3 %. Dette skyldes økte sykepenger, økte ovf. til Steinkjer VO, ovf. til Steinkjer mottak og ovf. fra kommuner og andre. Skatteinntektene (inntekts- og formuesskatt) økte med 8,7 % som følge av god skatteinngang til kommunene i % 30 % 12 % 38 % 16 % Gebyrer/leieinnt. Refusjoner Rammetilskudd Øvrige tilskudd/ovf. 32 % 6 % 62 % Lønn og sosiale utgifter Kjøp av tjenester Overføringer Driftsutgifter Utgiftsart i kroner 2013 % 2014 % 2015 % 2016 Lønn og sosiale utgifter , , , Kjøp av tjenester , , , Overføringer , , , Sum driftsutgifter , , , Den samlede veksten i driftsutgifter i 2016 er høgere sammenlignet med foregående år. Det er positivt at veksten i driftsutgifter er lavere enn veksten i driftsinntekter. Veksten i lønnsutgiftene i tillegg til den ordinære lønnsveksten har sammenheng med økt aktivitet som finansieres gjennom øremerkete statstilskudd (innleie av vikarer ifm sykefravær inngår i dette). 8

9 Kapitalutgifter i kroner Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Utlån Netto avdragsutgifter Sum netto rente-/avdragsutgifter Utbytte fra kommunale aksjeselskap Netto rente- og avdragsutgiftene er regnskapsført med 71,1 mill. kroner i 2016, en økning på 5 mill. kroner sammenlignet med Et fortsatt lavt rentenivå bidrar til moderate endringer i kommunens renteutgifter. Økte avdragsutgifter har sammenheng med økningen i kommunens langsiktige lånegjeld og betalte avdrag ut over det som følger av beregningen av minimumsavdrag for Reduserte renteinntekter i 2016 har sammenheng med fallende rentenivå. Fastrenteandelen i låneporteføljen er 38 % pr (41 % pr ). Mindre utbytte fra kommunale aksjeselskap har sammenheng med salget av aksjene i Steinkjerbygg AS til Steinkjerbygg KF. Dette må ses mot samlede overføringer på 10,7 mill. kroner fra Steinkjerbygg KF til kommunen i Driftsresultat i kroner Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Resultatet i 2016 er betydelig høgere sammenlignet med foregående år. Dette forklares med en inntektsvekst (skatteinntekter) høgere enn forutsatt kombinert med en utgiftsvekst lavere enn forutsatt bl.a. utgjør mindreforbruket på den løpende drifta 21,4 mill. kroner. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Med unntak av året 2014 er regnskapene for årene er gjort opp med et netto driftsresultat på om lag 30 mill. kroner hvert av årene. Dette inkluderer føringer av regnskapsteknisk art (inntektsføring av netto premieavvik) som påvirker regnskapsresultatet. Lavere netto driftsresultat i 2014 er ikke påvirket i samme grad av premieavviket. Netto driftsresultatet i 2016 utgjør 59 mill. kroner. I tillegg til lavere utgiftsvekst i avdelingene jfr. kommentarene i forrige avsnitt forklares dette med økte skatteinntekter, økt integreringstilskudd flyktninger og lavere pensjonskostnader. 9

10 Netto resultatgrad Netto resultatgrad i prosent 1,8 0,6 2,4 3,4 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene viser hvor stor del av inntektene som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler kommunene et netto driftsresultat tilsvarende 1,75 % av brutto driftsinntekter. Kommunen har de siste årene hatt et tilfredsstillende driftsresultat, men resultatet har vært påvirket av lave netto kapitalutgifter og inntektsføring av premieavvik. De samme faktorene gjør seg gjeldende i 2016 i tillegg til betydelig innsparing på den løpende driften og økning i de frie inntekter ut over budsjettert nivå. Rente- og avdragsbelastning Rente-/avdragsbelastn. i % av driftsinnt. 3,7 4,1 4,1 4,1 Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene. Denne andelen har vært stabil de siste årene til tross for økning i kommunens samlede langsiktige lånegjeld. Kommunen belaster regnskapet med avdragsutgifter tilsvarende 12,6 mill. kroner ut over det som er minimumskravet. Kommunestyret har vedtatt en handlingsregel som sier at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Kommunen ligger innenfor dette nivået. Investeringer i kroner Brutto investeringsutgift 1) Utlån/avdrag Kjøp av aksjer/andeler Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av lånemidler Salg av aksjer / andeler Mottatte avdrag/tilskudd/refusjoner 1) Bruk av avsetninger Egenkapital 2) Sum finansiering Brutto inv.utg. i prosent av driftsinnt. 3) 7,7 6,3 9,6 9,2 Egenkapital i % av finansieringsbehovet 4,5 0,9 0,8 0,9 1) Brutto investeringsutgift for 2016 inkluderer overføringer til Steinkjerbygg KF på kr i forbindelse med sletting av utlån jfr. note 4 til regnskapet. Det samme beløpet inngår i mottatte avdrag/tilskudd/refusjoner i ) Inntekter fra momskompensasjon er fra 2014 ført under refusjoner. 3) Brutto investeringsutgift i 2016 er korrigert for overføingene nevnt i fotnote 1 10

11 Kommunen har de siste årene investert i overkant av 100 mill. kroner hvert år i bygg og anlegg. Investeringene i 2016 beløper seg til 161 mill. kroner (154 mill. kroner i 2015). Investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som anses som høye. Nivået ligger under dette alle år i perioden. Egenkapitalandelen i forbindelse med investeringer er betydelig redusert fra 2014 som følge av at merverdiavgiften generert fra investeringer er inntektsført i sin helhet direkte i investeringsregnskapet (ført under refusjoner). Større investeringsprosjekter (brutto) i 2016 var: - vann, avløp og renovasjon 44,5 mill. kroner - kommunale veger 16,8 mill. kroner - maskiner/transportmidler 7,6 mill. kroner - kommunale bygninger ENØK mv. 14,3 mill. kroner - skolebygg 27,0 mill. kroner - barnehager 28,2 mill. kroner - IKT Inn-Trøndelag / IKT skole 11,0 mill. kroner Investeringer i 2016 fordelt på områder (mill. kroner) 30 27,0 28, ,2 15,3 10,0 16,8 14,3 1,6 2,8 7,6 11,0 1,2 0,5 Et begrenset antall prosjekter viser et merforbruk utover budsjett i regnskapsåret. Merforbruket dekkes gjennom mindreforbruk på andre prosjekter. Innenfor VAR-sektoren, og spesielt vann og avløp har det vært en betydelig økning i investeringsrammene de siste årene. Innenfor VAR området er det i 2016 investert for 45 mill. kroner (42 mill. kroner i 2015). 11

12 Balansen i kroner Betalingsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer/andeler/sertifikater/obl SUM OMLØPSMIDLER Aksjer og andeler Pensjonsmidler Utlån Utstyr, maskiner Faste eiendommer/anlegg SUM ANLEGGSMIDLER SUM EIENDELER Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld SUM GJELD Fond Regnskapsmessig resultat Kapitalkonto Likviditetsreserve Endring regnskapsprinsipp SUM BOKFØRT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Omløpsmidler: Premieavviket øker med 71,1mill. kroner som følge av at årets premieavvik er større enn amortisering av tidligere års premieavvik. Kortsiktige fordringer øker med 6,3 mill. kroner som hovedsakelig gjelder fordringer mot staten. Anleggsmidler: Verdiendring på faste eiendommer/anlegg og utstyr, maskiner med mer skyldes aktivering av investeringer og avskrivninger av alle anleggsmidlene. Avskrivningene i 2016 beløp seg til 60 mill. kroner. Endringer i utlånte midler og kapitalkontoen har sammenheng med sletting av lån til Steinkjerbygg KF. Dette er omtalt i note 4 til regnskapet. Beregnede pensjonsmidler økte med 55 mill. kroner i Endringen skyldes at faktiske innbetalinger og forventet avkastning av pensjonsmidlene er vesentlig større enn faktiske utbetalinger. 12

13 Egenkapital: Kommunens ubundne og budne fond jfr. egen tabell. Endringer i kapitalkonto er i hovedsak knyttet til netto endring av pensjonsforpliktelsene, endringer i innlån/utlån, endringer i anleggsmidler og endring i aksjeandeler. Når det gjelder kapitalkontoen vises til kommentar under anleggsmidler. Gjeld: Kommunens langsiktige gjeld økte med 108 mill. kroner i Gjelden øker som følge av nye låneopptak. Økningen av kortsiktig gjeld er i stor grad relatert til feriepenger, merverdiavgift, leverandørgjeld og periodisering. Lånegjeld Lånegjelda har utviklet seg slik i perioden. i kroner Lånegjeld pr betalte avdrag i året nye lån Lånegjeld pr Utlån Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld *) Antall innbyggere pr Brutto gjeld pr. innbygger i kroner Brutto gjeld i prosent av driftsinntekter Netto gjeld i prosent av driftsinntekter Netto gjeld pr. innbygger i kroner *) Netto lånegjeld er beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Det er denne definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Kommunestyret har etablert økonomiske handlingsregler som bl.a. omfatter kommunens lånegjeld, nærmere definert: 70 % maksimal andel lånegjeld i prosent av driftsinntektene. Pr utgjør brutto lånegjeld 74 % prosent av driftsinntektene, mens netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene utgjør 58 %. Kommunen ligger innenfor fastsatte nivåer. 13

14 Fonds Tabellen viser utviklingen i fondsmidlene. i kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond SUM Disposisjonsfondet har økt med 33,24 mill. kroner i Avsetning til disposisjonsfondet (samlet 40,64 mill. kroner) er i samsvar med vedtak i kommunestyret inklusive vedtak om disponering av regnskapsmessig overskudd for Det er brukt av fondet til egenkapitalinnskudd i KLP med 4,1 mill. kroner og aksjekjøp i Retura AS beløpende til 3,3 mill. kroner. Bundne driftsfond er redusert med netto 0,2 mill. kroner i Av dette er fond innenfor vann, avløp, renovasjon og slam redusert med 5,2 mill. kroner. De største fondsavsetningene er innenfor plan og utredning og avdeling helse. Det er i 2016 foretatt en sanering av en del eldre fond. Ubundne investeringsfond er redusert med netto 30,2 mill. kroner i Av dette gjelder 20 mill. kroner delfinansiering av investeringer innenfor skolebygg og 9 mill. kroner finansiering av kjøp av O2 huset. Det har ikke vært avsetninger til fondet i Bundne investeringsfond øker med 16,6 mill. kroner i 2016 som i sin helhet forklares med innbetaling av innfridde forvaltningslån. Disse vil sin helhet innbetales Husbanken i 2016 som ekstraordinære avdrag på lån. Sak om dette fremmes i

15 Likviditetsanalyser i kroner Omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld Arbeidskapital Likviditetsgrad 1 2,0 2,1 2,6 2,7 Likviditetsgrad 2 0,8 0,8 1,0 1,1 Arbeidskapitalen i prosent av driftsinntekter 13,3 15,0 22,0 16,3 Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Arbeidskapitalen er tilfredsstillende som følge av økning i kasse og bankinnskudd på til sammen 45 mill. kroner og en mindre økning i kortsiktige fordringer. En vesentlig økning i kommunens driftsinntekter fra (8,4 %) bidrar til at arbeidskapitalen regnet i prosent av driftsinntektene reduseres i perioden. Økonomiske perspektiver Det moderate økonomiske oppsvinget hos våre viktigste handelspartnere fortsetter. Her hjemme er det nå forventninger om at vi er i ferd med å legge det økonomiske tilbakeslaget drevet av nedgangen i oljevirksomheten bak oss. Sterke motkrefter i form av rekordlave renter og rekordbruk av oljepenger over statsbudsjettet har vært særdeles viktig for at tilbakeslaget synes å ha blitt moderat og kortvarig. En kraftig økning i konsum og investeringer i offentlig forvaltning har vært avgjørende for å holde nivået på samlet etterspørsel oppe. Dette har også vært av stor betydning for kommunesektoren. En vesentlig sterkere skatteinngang enn det som har vært lagt til grunn i budsjettene, har gitt sektoren en realvekst i frie inntekter på nesten 6 prosent de to siste årene. For sektoren i alt ligger det an til et netto driftsresultat som andel av inntekt på 3 ¾ prosent i 2016, det høyeste siden 2006, da også skatteinngangen ble langt høyere enn lagt til grunn. Gjennom inntektsutjevningen har effekten av oljenedgangen for kommuner på Sør-/Vestlandet blitt betydelig dempet. Samtidig har høye investeringer gitt en sterk gjeldsvekst for sektoren. Veksten har riktig nok avtatt det siste året, men mye tyder på at dette skyldes muligheter for midlertidig utnyttelse av andre finansieringskilder enn nye låneopptak. KS budsjettundersøkelse tyder ikke på at investeringene er på vei ned. 15

16 Kommunesektoren finansieres i all hovedsak gjennom overføringer fra staten (rammetilskudd) og skatteinntekter. Kommunesektorens skatteinntekter var i 2016 svært god men var preget av ekstraordinære innbetalinger som følge av tilpasninger til endringer i skattesystemet. Konjunkturnedgangen som for tiden rammer norsk økonomi kan svekke kommunenes inntektsgrunnlag og gi utfordringer med å opprettholde et høgt velferdstilbud. På den annen side er rentenivået fortsatt historisk lavt og det forventes en moderat lønnsvekst de kommende årene. Store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen er rettet mot bestemte aldersgrupper, og den demografiske utviklingen gir viktig informasjon om utviklingen i behovet for kommunale tjenester. Vekst i aldersgruppen 67 år og eldre i kommunen trekker i retning av økt utgiftsbehov innenfor denne delen av det kommunale tjenestetilbudet. Det må være mål også for en kommune å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe eventuelle økonomiske nedturer som følge av f.eks. utfordringer og usikkerhet knyttet til økte demografikostnader, økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og finansiering av statlige reformer. I tillegg vil det være økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester. I dette perspektivet er det en utfordring å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til å opprettholde et økonomisk handlingsrom. Steinkjer kommune har etablert et økonomisk handlingsrom gjennom flere år med positive netto driftsresultat. Dette gjelder også 2016 og muliggjort gjennom innsparing på den løpende driften, økning i frie inntekter ut over budsjettert nivå og inntektsføring av premieavvik. Steinkjer kommune har over flere år hatt fokus på investeringsvolumet for å unngå at rente- og avdragsbelastningen ikke belaster driftsbudsjettet i for stor grad. Dette arbeidet gjenspeiler seg i at kommunens netto lånegjeld pr. innbygger er moderat sammenlignet med andre. Det er et mål for kommunen at dette videreføres men vil bli utfordret i en periode med høgt investeringsnivå bl.a. investeringer i skolebygg. Grunnlaget for et godt økonomisk handlingsrom legges gjennom økonomiplanen og oppfølgingen skjer gjennom styringssystemet og de prosessene som følger av dette (analyser og avviksrapportering). Kommunens økonomistyring er basert på stor grad av delegasjon der fordelingen av ansvar og myndighet er klart definert. For å gjøre virksomhetene bedre i stand til å styre og å fatte riktige beslutninger er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. 16

17 Rapportering i henhold til finansreglementet Sammendrag Kommunens låneportefølje utgjør ved årsskiftet millioner kroner. Långivere er Kommunalbanken, verdipapirmarkedet og Husbanken. Gjennomsnittlig porteføljerente er 2,78 % og andelen fastrente er 38 %. Lån som skal refinansieres de neste 12 måneder utgjør 443 millioner kroner, eller 34 % av samlet lånevolum. Gjennomsnittlig tid til forfall på hele låneporteføljen er 9,5 år Markedet for lån med kommunal risiko Fra 1. januar er det vedtatt endringer i den såkalte finansforskriften. For det første så fokuseres det på at forskriften også omhandler gjeldssiden ved at forskriften skifter navn til «Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning». At begrepet «gjeld» tas inn er for å rette oppmerksomhet mot passivasiden. Da forskriften ble vedtatt i 2001, og senere endret i 2010, var det mye fokus rettet mot risikoer knyttet til aktivasiden. Av materielle endringer er det særlig refinansieringsrisiko det dreier seg om. Forskriften sier nå at finansreglementet skal omfatte refinansieringsrisiko ved opptak av lån. Dette forholdet er allerede beskrevet i eksisterende finansreglement. Videre skal også de interne rutinene omfatte refinansieringsrisikoen. Krav til rapportering endres når det gjelder denne type risiko ved at volum lån som har forfall og må refinansieres de neste 12 måneder skal rapporteres til kommunestyre/fylkesting. Anskaffelsesforskriften er også endret fra 1. januar. I 2-4, bokstav e, pkt. 1 er lån unntatt fra kravet om kunngjøring. Tidligere var det kun verdipapiriserte lån som var unntatt fra kunngjøring og regelendringen har vært ventet i lang tid. Nå blir det enklere å anskaffe langsiktige lån fra bl.a. Kommunalbanken og det antas at denne regelendringen vil være et bidrag til at kommuner og fylkeskommuner vil redusere sin kortsiktige opplåning. Endringen av finansforskriften, som er omtalt ovenfor, henger nemlig sammen med bekymring over økt bruk av kortsiktig opplåning de siste årene. Norges Bank endret ikke styringsrenten på sitt siste møte i desember Mye kan tyde på at dagens nivå på 0,5 % vil være bunnen. I sin rentebane holder Sentralbanken likevel døren åpen for et ytterligere kutt på 0,25 prosentpoeng, men markedet priser inn dette kun i beskjeden grad. I markedet for fremtidige renteavtaler (FRA-markedet) handles nivået på fremtidig 3M niborrente. Her ser vi at markedsaktørene legger til grunn at den korte renten vil ligge på dagens nivå, eller noe lavere, frem til midten av ,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 3M nibor forward I prognosen for renteutgifter benyttes denne kurven som utgangspunkt for å beregne kostnaden på lån med flytende rente. 17

18 Etter valget av ny president i USA har de lange rentene skutt i været. Bakgrunnen er forventninger om en mer aktiv finanspolitikk med økte investeringer i bl.a. infrastruktur. Også her hjemme har de lange rentene økt i 3. tertial. Tabellen nedenfor viser nivået på ulike swaprenter slik de var ved årsskiftet og hvordan nivået var ved utløpet av forrige tertial: 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 Rentebinding - renteswapper Kommunalbanken har holdt marginen på sine nibor-lån uendret i 3. tertial. I verdipapirmarkedet økte marginene noe mot slutten av året, men dette er den sedvanlige endringen man kan se når årsskifteproblematikken melder seg. Kravet til den motsykliske bufferen (egenkapital) i bankene er vedtatt økt med 0,5 prosentpoeng med virkning fra 31. desember Dette treffer også Kommunalbanken, som i tillegg er ansett som en systemkritisk bank (1 av 3) i Norge. Endringen vil, isolert sett, redusere utlånsevnen, øke marginkravet på lån og ta ned kapasiteten til å betale eieren utbytte. 0,80 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 31. des aug Sammensetning av låneporteføljen Ved utløpet av desember består låneporteføljen av lån fra Kommunalbanken, verdipapirmarkedet og Husbanken. Til sammen utgjør disse lånene millioner kroner. Långivere 31.des.16 andel Kommunalbanken 586 0,45 Verdipapirmarkedet 443 0,34 Husbanken 264 0,20 (tall i mill.) ,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (september - desember) Nytt lån i Husbanken. Det er etablert nytt lån i Husbanken pålydende ,- i september Lånet har flytende rente og avdras som en annuitet til mai Nytt låneopptak. Etter anbudskonkurranse den 8. november 2016 er årets låneopptak på ,- etablert som et sertifikatlån. DnB er tilrettelegger av lånet som har løpetid fra 11. november 2016 til 13. februar Renten er fast med 1,36 % i hele lånets løpetid. Lånet skal innfris i sin helhet 13. februar Avdrag. Det er pr IMM desember 2016 betalt avdrag med ,- mot lån i Kommunalbanken. Løpetid på lånene Tabellen viser en oppstilling av alle lån med långiver, lånevolum, hvor stor andel hvert lån utgjør av samlet lånevolum og innfrielsestidspunkt. I tillegg vises løpetiden i kolonnen til høyre, dvs. hvor lang 18

19 Husbanken 2018 Husbanken 2021 Husbanken 2022 Husbanken 2023 Husbanken des des sep jun des.26 tid (antall år) det er til forfall/innfrielse. Lån som har kortere tid til forfall enn 1 år er markert med gult. På nederste linje fremgår en vektet gjennomsnittlig løpetid. saldo andel av forfall/ Løpetid (år) Långiver lånenr samlet volum innfrielse (tid til forfall) Kommunalbanken 3M nibor ,040 september ,9 Kommunalbanken 3M nibor ,155 desember ,1 Kommunalbanken 3M nibor ,115 desember ,1 Kommunalbanken 3M nibor ,039 september ,9 Kommunalbanken 3M nibor ,104 desember ,2 Sertifikat FRN +48 forfall 3/ ,250 mars ,2 Sertifikat forfall 2/ ,093 februar ,1 Husbanken flytende ,023 mai ,3 Husbanken flytende ,008 mai ,3 Husbanken flytende ,018 april ,8 Husbanken flytende ,012 oktober ,0 Husbanken flytende ,014 mai ,3 Husbanken flytende ,007 mai ,3 Husbanken flytende ,014 november ,6 Husbanken flytende ,002 januar ,6 Husbanken flytende ,007 mai ,3 Husbanken flytende ,007 november ,6 Husbanken flytende ,009 november ,1 Husbanken flytende ,001 juni ,3 Husbanken fast til ,004 desember ,6 Husbanken fast til ,006 desember ,6 Husbanken flytende ,013 januar ,0 Husbanken fast til ,009 november ,1 Husbanken fast til ,007 mars ,7 Husbanken fast til ,004 mars ,7 Husbanken fast til ,006 mars ,7 Husbanken fast til ,003 januar ,1 Husbanken fast til ,000 november ,1 Husbanken fast til ,007 mai ,3 Husbanken fast til ,007 desember ,1 Husbanken fast til ,017 juni , ,000 Vektet løpetid (år): 9,5 Lån som forfaller/må refinansieres de neste 12 mndr. Det er to lån som har kortere løpetid enn 1 år. Til sammen utgjør disse 34 % av samlet lånevolum. Lån med kort løpetid er benyttet bl.a. for å skaffe lavere lånerente. Tabellen illustrerer at FRN-lånet med kort løpetid har et margintillegg på 0,48 prosentpoeng, sammenlignet med de langsiktige lånene i Kommunalbanken som har et margintillegg på 0,70 prosentpoeng. Det vil alltid være en avveining i hvilken grad man skal benytte korte lån for å få lavere innlånsrente. Sammensetningen av låneporteføljen er innenfor begrensningene i finansreglementet. Om kommunens låneportefølje Kommunens lån i Kommunalbanken har flytende rente basert på 3M nibor. Lånene rentereguleres hver 3. måned lik 3M nibor pluss et margintillegg. Lånene har lang løpetid. I Husbanken har kommunen tradisjonelle fastrentelån. I tillegg er det etablert lån med flytende rente og disse reguleres fortløpende med basis i en egen forskrift. Kommunen har 2 lån via verdipapirmarkedet. Begge forfaller til innfrielse i løpet av 1. kvartal Kommunens fastrenter utgjør 38 % av samlet lånevolum. Det meste av fastrentene er etablert som rentebytteavtaler. Fast rente sikrer kontantstrømmen for det etablerte volumet og gjør porteføljerenten mer stabil. Tabellen viser hver enkelt fastrente med volum og rentenivå ,58 Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 4,14 2,70 2,49 2,98 Blå: eksisterende fastrenter 4,31 4,72 4,06 4,43 4,32 19

20 mar.17 jun.17 sep.17 des.17 mar.18 jun.18 sep.18 des.18 mar.19 jun.19 sep.19 des.19 mar.20 jun.20 sep.20 des.20 andel av porteføljen andel av flytende lån der renten er sikret med FRA Grafen illustrerer en framskriving av fastrenteandelen i låneporteføljen. Her er det tatt forutsetning om antatte fremtidige låneopptak og avdrag (økonomiplanen). Det er lagt til grunn at det ikke etableres nye fastrenter i perioden (selv om andelen fastrente skulle falle lavere enn kravet i finansreglementet) Andel lån med fast- og flytende rente sikring med FRA andel av flytende lån der renten er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0 0,00 tidspunkt Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 1,74 år, mens rentefølsomheten ligger på 1,72 %. Strategi for rentesikringer Kommunens finansreglement inneholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer i henhold til intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer Verdien på en rentesikring er null når den etableres, da dette gjøres til markedspris. Ved opphør/utløp av rentesikringen vil verdien igjen være null. I mellomtiden vil verdien av rentesikringen variere i takt med at markedsrenten avviker fra nivået sikringen er etablert på. Jo lengre rentesikringen er, jo større vil utslagene i verdi bli. I henhold til finansforskriften skal verdien på rentesikringer etablert ved bruk av renteswapper rapporteres. Oppstillingen under viser at det er en negativ verdi (overkurs) på renteswappene. Dette skyldes at de er etablert på et tidspunkt med høyere rente enn det som er markedet nå: Note til regnskapet. Steinkjer kommune Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring DNB 4,7200 imm des , løpende kontantstrøm SMN1 4,3200 imm des , løpende kontantstrøm SMN1 4,3100 imm des , løpende kontantstrøm SMN1 4,4275 imm des , løpende kontantstrøm DNB 4,0550 imm des , løpende kontantstrøm Tabellen viser løpende renteswapper med motpart, hvilken fastrente som betales, sluttdato for fastrenten og markedskursen på rentesikringen. Overkursen for alle typer fastrente utgjorde samlet omkring 59 millioner ved årsskiftet, tilsvarende 4,5 % av lånevolumet. 20

21 rente Når det gjelder lån med flytende rente blir disse renteregulert fortløpende til riktig markedsrente. Det vil derfor ikke oppstå særlige kursutslag. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Markedsrenter og egne betingelser Gjennomsnittsrenten i låneporteføljen er 2,78 %. Hva blir den fremover i økonomiplanperioden? Dette kan simuleres ved noen forutsetninger: Kostnaden på flytende lån settes lik forwardkurven (FRArenten) og vi legger til eksisterende fastrenter. Det legges til grunn at fastrentene ikke blir endret/tilpasset i perioden. Det forutsettes at det ikke etableres nye fastrenter og vi legger til nye låneopptak samt avdrag (fra økonomiplanen). Framskrivingen gjøres uten tillegg av margin (pt. 0,7 prosentpoeng i Kommunalbanken), da denne kan endres på kort varsel for de fleste lånene. Vi vil da få en porteføljerente som utvikler seg slik: 3,00 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 Porteføljerente - prognose (ex. kredittmargin) Porteføljerente ex. margin Sammenligning av renteutgifter (benchmarking) Benchmarking av lånerenten er foretatt mot en referanserente som er sammensatt av 3M nibor (34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Grafen illustrerer at det de siste årene har oppstått et avvik mellom porteføljerenten og referanserenten. Dette skyldes 2 forhold: for det første har marginen på de flytende lånene økt mye i etterkant av finanskrisen. Den har gått fra å være negativ med (mer enn) 0,15 prosent til å bli positiv på 0,7% for lånene i Kommunalbanken. Det andre forholdet er at referanseindeksens element av 4-årsfastrente hele tiden oppdateres med gjeldende markedsrente, mens porteføljen beholder de gamle fastrentene som er etablert på høye nivåer. Med de kredittmarginene som nå er gjeldende, vil porteføljerenten neppe komme ned til referanserentens nivå. 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Steinkjer kommune porteføljerente vs. referanserente referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt Vurdering og håndtering av finansiell risiko Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. 21

22 renteutgift (brto.) i millioner Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk I rapporten er det laget en framskriving av porteføljerenten for økonomiplanperioden. Basert på denne, men med et tillegg for margin på lånene, kan vi beregne låneporteføljens brutto rentekostnad. Nedenfor er denne rentekostnaden fremstilt grafisk. I tillegg er det gjort en simulering der vi får en umiddelbar renteoppgang på 2 % og hvilken effekt dette får på brutto renteutgifter: Stresstest prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens selvfinansierende lån og aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor. 22

23 Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Steinkjer kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : IMM desember 2016 Rapport "Forrige" : IMM september 2016 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 38 % 40 % Minimumsgrense: 20 % Andel lån med flytende rente: 62 % 60 % Minimumsgrense 20 % herav rentesikret for (resten av) % 0 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittsdurasjon: 1,74 1,98 Min.-/makskrav: 0-4 år Gjennomsnittlig rentefølsomhet (%) 1,72 1,95 Lengste rentebinding utløper (år) - ikke Husbank Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 25 % 26 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,78 % 2,84 % Anslag renteutgift 2016 (mill. kroner) 35,04 35,26 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2017 (mill. kroner) 38,78 39,35 Innløsningsverdi fastrente (i prosent av lån). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -4,50-5,5 Innløsningsverdi fastrente (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld Innløsningsverdi FRA-sikring (i mill kr) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Endring i finansforskriften for kommuner, samt forskrift om off. anskaffelser mht låneopptak (fra 1. jan. 2017). 23

24 Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kontrollskjema Risiko Beskrivelse ja nei merknad Kredittrisiko Plassering: Finansreglement kap 5, avsnitt 1, 3 / kap 6, avsnitt 1, 4, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, X avsnitt 1. Stikkord: kvalitet på motpart. Markedsrisiko Plassering: Finansreglement kap 6, avsnitt 3, 4, 5, 6, 7, 8. Lån/sikring: Finansreglement kap 5, avsnitt 1 / kap 7, avsnitt 2, 3 + kulepkt 1, 2. Stikkord: verdisvingninger i X markedet. Renterisiko Plassering: Finansreglement kap. 5, avsnitt 1 / kap 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 2, 3 kulepkt 6, 7, 8. Stikkord: stabil finansiering av kommunens virksomhet. X Likviditetsrisiko Plassering: Finansreglement kap. 5 avsnitt 1, 2 / kap 6 avsnitt 1, 3, 5. Lån/sikring: Finansreglement kap 7, avsnitt 1, 3 kulepkt 1, 2. Stikkord: mulighet for realisering på kort X varsel. Refinansierings Lån/sikring: presisering fra KMD vedr. risiko refinansieringsrisiko. Regelverk endres fra 1. januar X Valutarisiko Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 6 avsnitt 1. Stikkord: kun norske kroner. X Systematisk/ generell markedsrisiko Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement Plassering: Finansreglement kap. 6 avsnitt 4. Lån/sikring: Finansreglement kap 7 avsnitt 3 kulepkt 6,7,8. Stikkord: sannsynlighet for verdiendring i et marked. Plassering: Finansreglement kap. 6, 7. Lån/sikring: Finansreglementet kap 7:, avsnitt 2 (liten mulighet for denne risikoen her, gitt samme låntager). Stikkord: sannsynlighet for at avkastning på objektet avviker fra den generelle markedsutviklingen. Plassering og Lån/sikring: Finansreglementet kap 5, avsnitt 1. Stikkord: stabil finansiering, samt betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering oppfylt? X X X X Dato: signatur 24

25 ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3Mperioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast- /flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. 25

26 Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen Kommunen har følgende målsetting på området: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand til å omfatte etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggere skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Steinkjer kommune har som mål, både i rollen som arbeidsgiver og tjenesteyter, å ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Kommunen er IA-bedrift og oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke jobb hos oss uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn når det kunngjøres ledige stillinger. Det er etablert en praksisbank, som inkluderer arbeidsutprøvinger, språk- og arbeidspraksis på tvers av ulike enheter. Praksisbanken benyttes i tillegg av eksterne samarbeidsparter som Reko, NAV og Friskgården i søking etter utprøvingsplasser for personer som er henvist til dem. Det er jevnt over god søkning til de fleste kommunale stillingene men kommunen har et særskilt fokus på rekruttering av bl.a. ingeniører, ledere og sykepleiere i hjemmebasert omsorg. Steinkjer kommune har et stort antall ansatte i delte stillinger spesielt innenfor omsorg. Kommunen har nå satt i gang et arbeid med å forberede innføring av en heltidskultur, der målsettingen er at alle ansatte jobber i hele stillinger. Heltidskultur vil på sikt fremme likestilling, kommunens omdømme og gi kvalitativt bedre tjenester for brukerne. Steinkjer kommune har en 3-nivåmodell, hvor avdelingssjefene (nivå 2) opptrer som rådmenn innenfor sine områder. Toppledelsen består av rådmann, 4 avdelingssjefer og 4 stabssjefer. Kjønnsfordelingen blant ledere var slik i 2016: Ledere Antall kvinner Antall menn Toppledelse Enhetsledere Sum ledere Kjønnsfordelingen for lederne har vært relativt lik de siste år: Gjennomsnittlig årslønn for ledere Ledere Kvinner - snitt lønn Menn - snitt lønn Toppledelse Enhetsleder Forskjellen i lønn for tjenesteenhetsledere skyldes i hovedsak ulike fagområder og markedsutfordringer. 26

27 Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har som ansvar å ivareta intensjonen i Ot.prp. nr. 44 Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Rådet følger valgperioden og er sammensatt av tre representanter fra foreninger og interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og to representanter fra politikerne. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal fremme delaktighet og likestilling i samfunnet for personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet har i året som har gått gjennomført 7 møter og hatt til behandling bl.a. uttalelse til reguleringsplaner, kommuneplanens samfunnsdel, bruk av velferdsteknologi og til kommunens Årsbudsjett 2017 / Økonomiplan Det er en god toveis kommunikasjon mellom rådet og administrasjonen i kommunen. Det betyr at det gjøres henvendelser til rådet fra administrasjonen og andre som utfører oppdrag på vegne av kommunen, og rådet gjør henvendelser på konkrete ting en ønsker å få belyst. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er på lista for alt som sendes på offentlig høring og velger selv hvilke saker de ønsker å uttale seg om, da med bakgrunn i at de skal gi råd til de kommunale styringsorganene. En viktig del av å være mest mulig tilgjengelig for alle, er at Steinkjer kommunes internettside er utstyrt med programvare for leseweb som gir mulighet for å merke teksten og få den lest opp. Kommunen har også eget Innvandrerråd og Likestilling- og mangfoldsutvalg. I begge utvalg er diskriminering og tilgjengelighet sentrale tema. Redegjørelse om etiske standarder Som en del av kommunens økonomireglement vedtok kommunestyret i 2016 videreføring av dagens etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Ansatte i Steinkjer kommune er forvaltere av samfunnets felles ressurser. I utøvelsen av arbeidet stilles det derfor høye krav til de ansattes etiske holdninger. Steinkjer kommune legger vekt på at ansatte i kommunen opptrer åpent, redelig og ærlig. Folkevalgte skal være bevisst på at de er med og danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Nytilsatte og folkevalgte gjøres oppmerksom på at kommunens etiske retningslinjer skal etterleves ved ansettelse og ved jevnlige gjennomganger. Kommunen har en egen brosjyre med de vedtatte etiske retningslinjene og retningslinjene er lagt ut på kommunens hjemmeside. Kommunen var i 2013/2014 med som deltaker i KS Antikorrupsjonsnettverk. Den overordnede målsettingen med nettverkene var å forebygge og forhindre korrupsjon i kommunesektoren. Samlingene var en del av prosjektet "Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren", et samarbeid mellom KS og TI (Transparency International) som startet opp i 27

28 2011. Som et ledd i prosjektet ble det laget en egen håndbok i antikorrupsjon for kommunene "Beskytt kommunen! Håndbok i antikorrupsjon". Deltakerne var invitert til å lære om korrupsjon, dele erfaringer, diskutere korrupsjonsrisiko i egen virksomhet eller kommune, og utvikle metoder og gjennomføre aktiviteter knyttet til eget korrupsjonsforebyggende arbeid. I den forbindelse var korrupsjonsrisiko og etiske problemstillinger tema på kommunens lederopplæring i Eget regelverk innenfor antikorrupsjon er ferdigstilt i Det er utarbeidet egne retningslinjer for kommunens og ansattes bruk av sosiale medier. Rapportering om internkontrollen Internkontroll brukes for å beskrive det ansvaret og de oppgavene som ligger til rådmannen etter kommuneloven. Hensikten med internkontroll er å sørge for: - Kvalitet og effektivitet i tjenestene o kostnads- og resultateffektivitet o tilfredse brukere og innbyggere o forbedringsarbeid - Helhetlig styring og riktig utvikling o utvikling i tråd med vedtatte mål - Etterlevelse av lover og regler o kvalitet og tilgang på tjenester o hindre myndighetsmisbruk o forebygge uønskede hendelser Overordnede styringsdokumenter i den sammenheng er (flere av reglementene er revidert i 2016): - delegasjonsreglement sist vedtatt i kommunestyret reglement for etiske standarder og antikorrupsjon - reglement innenfor personalforvaltning og arbeidsgiverområdet - reglement innenfor økonomi og finansforvaltning - reglement innenfor datasikkerhet og personvern - informasjonssikkerhetshåndboka Alle reglement er gjenstand for kontinuerlig vurdering og flere reglement ble revidert i Kommunens arbeid med etiske standarder ble viet særskilt oppmerksomhet i 2014 gjennom deltakelse i KS antikorrupsjonsnettverk og gjennom lederopplæringen. Eget regelverk innenfor antikorrupsjon er ferdigstilt i Økonomistyring skjer gjennom regelmessige budsjettavviksanalyser som legges fram for formannskap/kommunestyre. Rapportering i henhold til finansreglementet skjer samtidig. Kommunens informasjonssikkerhetshåndbok ble gjennomgått også i Det ble i sikkerhetsmåneden oktober gjennomført tiltak ut fra planlagt aktivitet. For første gang ble nanolæring dvs. opplæring ved bruk av internett benyttet i dette arbeidet. Tjenesteproduksjonen måles ut fra oppsatte mål gjennom brukerundersøkelser, måling av kvalitet og omfang av tjenester og sammenligningsdata fra Kostra. 28

29 Medarbeiderundersøkelser ble gjennomført i 2015 (gjennomføres hvert annet år). Resultatene benyttes i utviklingsarbeidet i den enkelte enhet. Gjennom overordnet risikovurdering bl.a. ved bruk av EQS kvalitetssystem avdekkes risikobildet og prioriteringer kan skje ut fra dette. Avvik meldes og tiltak iverksettes for å lukke avvik. Alle kommunale tilbud og utvikling av tjenester presenteres i oppdatert versjon på kommunens hjemmeside. Digitale tjenester fra kommunens hjemmesider er i kontinuerlig utvikling. Årlig gjennomføres status på oppfølging/gjennomføring av politiske vedtak. Interkommunalt samarbeid Når det gjelder interkommunalt samarbeid vises til noteopplysningene 9 og 10 i kommunens Årsregnskap for Pågående rettstvister Kommunen har pr ingen pågående rettssaker som har vesentlig økonomisk betydning for kommunen. 29

30 30

31 MÅL OG RESULTATER 31

32 Målstyring og kostra analyser Kommunestyret har i møte vedtatt kommuneplanens samfunnsdel for perioden Kommuneplanens samfunnsdel er retningsgivende for all planlegging i Steinkjer kommune. I økonomiplanen konkretiseres de overordnede målene og prioriteringene i mer konkrete mål og strategier som skal brukes som "ledetråder" i styring i bruken av kommunens ressurser på kort sikt (årsbudsjettet) og mellomlang sikt (økonomiplanen). Et vesentlig moment er at målene både på kort sikt og mellomlang sikt må harmoniseres med de økonomiske rammene. Gjennom arbeidet med kommunens planstrategi og planprogram har kommunestyret vedtatt at gjeldende overordna mål for kommunen videreføres: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Kommunens overordnede mål er videre konkretisert i prioriteringer og tiltak fordelt på programområder og med gjennomgående tema som "bakteppe". For å sikre et planmessig arbeid for å omgjøre politisk prioriterte og vedtatte langsiktige mål til praktiske tiltak og aktiviteter, er kommunestyrets vedtatte prioriteringer og tiltak for planperioden innarbeidet i måleskjemaer som er en del av det enkelte års årsbudsjett. I årsrapporten for 2016 rapporteres på målene som ble lagt til grunn i I tillegg til måleskjemaene er det innenfor hver enkelt avdeling foretatt kostra analyser. Det er foretatt et utvalg av de mest interessante kostra dataene. I likhet med 2015 sammenlignes Steinkjer med Ringsaker og Elverum (sammenlignbare kommuner) i tillegg til kostra gruppe 13 og landet ekskl. Oslo. 32

33 Avdeling for oppvekst Økonomisk oversikt for avdelingen: Regnskap 2016 Rev. budsjett 2016 Avvik 2016 Fellesområde oppvekst Beitstad skole Binde skole Egge barneskole Byafossen skole Kvam skole Lø skole Mære skole Ogndal skole Skarpnes skole Steinkjer skole Egge ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole Steinkjer kommunale kulturskole Steinkjer voksenopplæring Barnas Hus Byafossen barnehage Tufbakken barnehage Søndre Egge barnehage Sørlia barnehage Egge barnehage Steinkjersannan barnehage Tjenesteenhet PPT Økonomi Avdeling for oppvekst har i 2016 et samlet mindre forbruk på kr Skolene samlet sett har en innsparing lik kr Mære skole (merforbruk variabel lønn) og Steinkjer voksenopplæring (mindre inntekter) har de største negative avvikene. Avviket ved disse skolene dekkes imidlertid opp ved mindre forbruk ved en del av de andre skolene, og da spesielt Kvam skole, Lø skole og Steinkjer ungdomsskole. Disse skolene har mindreforbruk knyttet til merinntekter og "overskudd" i forholdet langtidsvikar og refusjon sykepenger. Barnehagene samlet sett har et merforbruk på kr Byafossen og Steinkjersannan barnehager har et merforbruk knyttet til svikt i foreldrebetalingsinntekter i oppstartsfasen av de nye barnehagene. De øvrige barnehagene er alle tilnærmet i balanse. Avdelingens fellesområde har en innsparing på kr som i all hovedsak er knyttet til mindre utgifter til andre kommuner i forbindelse med undervisning av fosterhjemsplasserte elever enn budsjettert. 33

34 Målstyring: Samfunn/brukere Resultatene på nasjonale prøver i lesing ligger på landsgjennomsnittet på 5. og 8. trinn. I 2016 var spesielt resultatene for lesing på 9. trinn godt under landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene våren 2016 ligger rundt landsgjennomsnittet i alle tre fag. Grunnskolepoeng (gjennomsnittlig standpunktkarakterer) er økende og ligger i 2016 i overkant av landsgjennomsnittet. 34

35 Elevundersøkelsen viser at elevene i Steinkjer i stor grad trives godt på skolen. Elevundersøkelsen viser at andelen mobbing på 7. trinn i Steinkjer ligger godt under landsgjennomsnittet, mens andelen mobbing på 10. årstrinn ligger i overkant av landsgjennomsnittet, og andelen som sier de opplever mobbing er noe lavere enn tidligere år. Andelen elever med spesialundervisning har hatt en jevn liten nedgang de siste årene, og ligger nå like over landsgjennomsnittet. Antall henvisninger til PPT er redusert med ca. 30 % fra 2015 til Saksbehandlingstiden for enkelte saker er fremdeles for lang. Ansatte Medarbeiderkartleggingen i 2015 viser at samlet resultat for ansatte i barnehager og skoler er forholdsvis stabilt og i overkant av gjennomsnittet i kommunen. Det er ikke gjennomført medarbeiderkartlegging i Andelen ansatte i barnehage med barnehagelærerutdanning har økt. Andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent lærerutdanning har også økt og er nå tilnærmet 100 %. Sykefraværet i barnehagene og skolene er redusert noe fra 2015, og ligger fortsatt litt under gjennomsnittet i kommunen. Økonomi Avdeling for oppvekst har en samlet innsparing på 0,4 mill. kroner. 35

36 Kostra tall for avdelingen: Grunnskole Prioritet Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger *) **) Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år *) **) Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år *) **) Produktivitet Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen *) Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen *) Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Kvalitet Elevunders. 10. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (pros Elevunders. 7. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prose Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Steinkjer 2015 Steinkjer Ringsaker Elverum 2016 Landet uten Oslo Kostragruppe ,5 % 24,0 % 25,5 % 21,3 % 23,7 % 23,7 % ,4 % 8,5 % 7,8 % 8,5 % 7,8 % 7,4 % 3,4 % 4,7 % 6,7 % 3,7 % 5,6 % 6,3 % 44,1 % 44,6 % 61,5 % 54,1 % 59,4 % 63,2 % 17,7 % 18,3 % 11,9 % 13,5 % 17,5 % 17,3 % 5,1 5,7 4,9 5,6 0,0 0,0 2,9 4,5 3,1 3,4 0,0 0,0 14,0 13,4 12,2 14,6 13,4 14,5 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,4 41,6 38,8 41,1 41,1 0,0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov 36

37 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Kostnaden per elev til grunnskoleopplæring i Steinkjer er noe under Ringsaker, men ligger noe over Elverum og andre sammenlignbare kommuner. Dette skyldes at lærertettheten i Steinkjer er noe bedre enn i disse kommunene. Dette har blant annet sammenheng med skolestruktur. KOSTRA-tall viser at gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer er lavere enn i sammenlignbare kommuner. Utgiftene til skolebygg og skoleskyss er også noe høyere i Steinkjer. Driftsutgiftene til undervisningsmateriell, inventar og utstyr var også noe høyere i Mesteparten av driftsutgiftene per elev er knyttet til lønnskostnader. Dette innebærer at eventuelle innsparinger i stor grad vil måtte medføre reduksjon i bemanningstettheten ved skolene. Gjennomsnittlig gruppestørrelse må i så fall økes, og omfanget av assistenter og miljøterapeuter må vurderes. En skolestruktur med færre skoler vil også kunne bidra til å redusere driftsutgiftene. Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Ressursbruken til inventar og utstyr har de siste årene vært ganske stabil rundt gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. For 2016 er ressursbruken betydelig høyere. Dette har blant annet sammenheng med at det over driftsbudsjettet ble avsatt og benyttet kroner til nødvendig oppgraderinger etter kontroll av uteområder og gymsaler. 37

38 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Ressursbruken til undervisningsmateriell har de siste årene vært ganske stabil rundt gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. For 2016 er ressursbruken i Steinkjer noe over sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Steinkjer 9,9 % 9,6 % 8,4 % 8,5 % Ringsaker 7,0 % 6,7 % 7,2 % 7,8 % Elverum 8,9 % 8,8 % 8,7 % 8,5 % Landet uten Oslo 8,4 % 8,1 % 7,9 % 7,8 % Kostragruppe 13 7,7 % 7,6 % 7,4 % 7,4 % Andelen elever med vedtak om spesialundervisning er litt redusert de siste årene. Dette er også trenden på landsbasis. Fortsatt er andelen noe høyere i Steinkjer enn gjennomsnittet. Det er spesielt andelen med spesialundervising på trinn som er høy i Steinkjer sammenlignet med andre kommuner. 38

39 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Steinkjer 13,6 13,9 14,0 13,4 Ringsaker 12,7 12,7 12,2 12,2 Elverum 14,8 14,9 14,9 14,6 Landet uten Oslo 13,5 13,6 13,5 13,4 Kostragruppe 13 14,5 14,6 14,5 14,5 Gruppestørrelse beregnes på to måter. Gruppestørrelse 1 er gjennomsnittlig antall elever per lærer når alle undervisningstimer er medregnet. I beregningen av gruppestørrelse 2 er timer til særskilt norsk og spesialundervisning trukket fra. Tabellen viser gjennomsnittlig gruppestørrelse som inkluderer timer med særskilt norsk og spesialundervisning (gruppestørrelse 1). Gjennomsnittlig gruppestørrelse er nå helt likt med landsgjennomsnittet og litt lavere enn sammenlignbare kommuner. Det er spesielt på ungdomstrinnet at Steinkjer har høyere gruppestørrelse enn landsgjennomsnittet. Reduksjonen i gjennomsnittlig gruppestørresle i 2016 har sammenheng med statlige tilskudd til økt lærertetthet på trinn. Barnehage Prioritet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Steinkjer 2015 Steinkjer Ringsaker Elverum 2016 Landet uten Oslo Kostragruppe 13 14,1 % 14,5 % 13,8 % 14,1 % 14,6 % 15,7 % Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager *) **) Dekningsgrad Andel barn 0-5 år med barnehageplass 81,9 % 82,3 % 79,0 % 80,9 % 77,8 % 78,5 % Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 26,2 % 30,7 % 50,6 % 49,2 % 49,3 % 40,2 % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i 7,0 % 8,2 % 8,8 % 13,0 % 14,5 % 16,2 % forhold til alle barn med barnehageplass Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 41,6 % 42,1 % 38,7 % 39,6 % 36,0 % 36,1 % Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 99,4 % 100,0 % 97,5 % 99,2 % 91,9 % 92,5 % 6,1 6,3 5,6 6,3 6,0 6,2 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov 39

40 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Tallene viser at Steinkjer kommune ligger forholdsvis likt sammenlignbare kommuner når det gjelder netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppen. Grunnbemanningen i de kommunale barnehagene i Steinkjer er lavere enn i andre kommuner og andelen barn i barnehage er noe større enn i andre kommuner. Dette gir grunnlag for lavere enhetskostnader. På den andre side benytter Steinkjer en større andel av ressursene i barnehagene til styrket tilbud for barn med særlige behov. Andelen førskolebarn i barnehage er fortsatt økende og over landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Dette gir også utslag i høyere enhetskostnader pr. innbygger i målgruppen. Variasjoner mellom år kan blant annet forklares med regelverket om tilskudd til private barnehager, som innebærer at det er det kommunale regnskapet to år tilbake som gir grunnlaget for tilskudd til private barnehager. Tilskuddet til private barnehager utgjør over 70 prosent av utgiftene. Dekningsgrad - Andel barn 0-5 år med barnehageplass Steinkjer 80,9 % 81,0 % 81,9 % 82,3 % Ringsaker 78,0 % 80,3 % 81,4 % 79,0 % Elverum 79,1 % 79,3 % 79,0 % 80,9 % Landet uten Oslo 77,4 % 77,5 % 77,4 % 77,8 % Kostragruppe 13 77,9 % 78,3 % 78,1 % 78,5 % Andelen barn i barnehage er fortsatt økende og ligger betydelig over landsgjennomsnittet.stor tilgang til plasser er trolig en medvirkende årsak til dette. Andel barn uten rett som tas inn i private barnehager er hovedårsaken til at andelen er større i Steinkjer. 40

41 Avdeling for omsorg Økonomisk oversikt for avdelingen: Regnskap 2016 Rev. budsjett 2016 Avvik 2016 Avdeling for omsorg Tjenesteenhet hjemmetjenester nord Tjenesteenhet hjemmetjenester sør Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede Tjenesteenhet sykehjem Tjenesteenhet bolig- og tildelingskontoret Økonomi Avdeling for omsorg har i 2016 regnskapsført et samlet mindre forbruk på 4,4 mill. kroner. I dette ligger at en del av pensjonsutgiftene ikke er kostnadsført på avdelingen. Avdelingen fikk tilført engangsbeløp på til sammen 3,8 mill. kroner i ,6 mill. kroner ved budsjettrevisjon i mai og 1,2 mill. kroner i september. Dette på grunn av rapportert merforbruk som hovedsakelig skyldtes brukere med komplekse helsetilstander og økt bistandsbehov i tjenesteenhet Hjemmetjenesten sør, ekstra innleie i Boliger for funksjonshemmede til brukere som ikke fikk plass eller fikk beholde videre plass ved tjenesteenhet Mestring og oppfølging og ekstra innleie i tjenesteenhet Sykehjem for å sikre faglig forsvarlig drift innen demensomsorgen. Avdeling for omsorg felles har et merforbruk på kr Tilskuddet for ressurskrevende brukere føres innenfor avdelingens fellesområde. Kommunen hadde 6 færre ressurskrevende brukere som vi fikk tilskudd for i 2016 på grunn av økt innslagspunkt. Til sammen har kommunen 37 ressurskrevende bruker pr Det beregnes et tilskudd på 33 mill. kroner for ressurskrevende brukere i Innslagspunktet for tilskudd til ressurskrevende bruker er kr og kompensasjonsgraden for utgifter utover det beløpet er 80 prosent. Avdelingen hadde 940 meldte pasienter fra sykehuset i Det er omtrent samme antall som i 2015, men vi klarte å ta heim disse til kommunen i langt større grad enn året før. Kommunen må kunne tilby et forsvarlig helsetilbud innen 24 timer fra pasientene er meldt utskrivningsklare. Det betyr et mindreforbruk på kr I forhold til opprinnelig budsjett på kr Tjenesteenhet Hjemmetjenesten nord har en innsparing på kr Enheten har hatt et mindre forbruk i forhold til forventede kostnader til kjøp av tjenester fra ULOBA, da det ble senere start av nye tjenester enn opprinnelig planlagt. I tillegg har enheten regnskapsført mindre utgifter til pensjon enn budsjettert. Tjenesteenhet Hjemmetjenesten sør har en innsparing på kr Enheten ble i forbindelse med budsjettrevisjon styrket med 3,2 mill. kroner til ekstra innleie på grunn av økning i tildelte tjenestetimer i Sentrum (hjemmesykepleien) og Skjeftejordet bofellesskap til enkeltbrukere med komplekse helsetilstander. I tillegg har enheten hatt forholdvis høyt fravær som har medført økte kostnader for vikar innleie for å sikre forsvarlig helsehjelp. Til sammen utgjør dette et merforbruk på kr i forhold til opprinnelig budsjett (men innsparing i forhold til revidert budsjett). Enheten har regnskapsført mindre utgifter til pensjon enn budsjettert. 41

42 Tjenesteenhet Bo og habilitering har en innsparing på kr Enheten ble kompensert med 1,43 mill. kroner i forbindelse med budsjettrevisjon. Det vil si et mindreforbruk på kr i forhold til opprinnelig budsjett. Merforbruket tidlig på året skyldtes blant annet ekstrainnleie til oppfølging av brukere som ikke fikk plass eller beholde plassen ved tjenesteenhet Mestring og oppfølging (tidl. Arbeidssentralen). Det ble brukt mindre utgifter til ferievikarer og regnskapsført mindre utgifter til pensjon enn budsjettert. Tjenesteenhet Sykehjem har en innsparing på kr Enheten ble i forbindelse med budsjettrevisjon styrket med 1,77 mill. kroner til ekstrainnleie for å møte utfordringene med faglig forsvarlig drift i demensomsorgen. Det vil si til sammen merforbruk på kr i forhold til opprinnelig budsjett. Tjenesteenhet Bolig og tildelingskontoret har en innsparing på kr Enheten leier ikke inn vikarer ved fravær og har derfor mer refusjon av sykepenger enn budsjettert. Avdelingen erfarer at mange av pasientene/brukerne har et mer omfattende tjenestebehov enn tidligere, som følge av høyere terskel for innleggelse i sykehus og tidligere utskrivelse fra sykehus. Samhandlingsreformens intensjon er at innbyggerne i kommunen skal få mer behandling og pleie der de bor. Alle tjenesteenhetene arbeider målrettet for å sørge for forsvarlig helsehjelp innenfor tilgjengelige ressurser, og det er en nøktern holdning til innleie av ekstrahjelp. Samtidig rettes det stor innsats for å øke nærværet på tjenestestedene, da det betyr økt kvalitet på tjenestene og reduserte kostnader til vikarinnleie. 42

43 Målstyring: Samfunn/brukere Kommunen skal ha et godt tilrettelagt og allsidig botilbud til innbyggerne. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere i institusjon er på 9,9 % i Det er en reduksjon fra 10,2 % i 2015 som skyldes at kommunen har to færre institusjonsplasser i Andel innbyggere 80 år og over som er beboere i bolig med heldøgns omsorg (HDO) er redusert fra 8,9 (2015) til 8,6 % (2016). Antall boliger med HDO er stabilt, men variasjon vil ha sammenheng med beboernes alder. Avdelingen har ikke nådd målet for antall omsorgsboliger med heldøgnsomsorg (HDO) i bofellesskap for psykiatri/rus. En planlagt utvidelse av et slikt tilbud i Ragnhildvegen ble skrinlagt, da avdelingen måtte prioritere å bruke ressursen i bofellesskapet for psykiatri i Strandvegen. 43

44 Det var forventet ingen endring i antall boliger i bofellesskapene med HDO eller omsorgsboliger med fast personale for eldre og funksjonshemmede. Kommunen har ikke greid målet med bygging av 5 omsorgsboliger ("fritt-stående små-hus") uten fast personale for rusmisbrukere, men det er kjøpt 3 boliger. Prosjektet "Housing first" har vært vellykket for denne brukergruppen, hvor målet er at brukeren skal kjøpe egen bolig og integreres i vanlige bomiljø. Avdelingen gjennomfører brukerundersøkelse på nettportalen hvert annet år med score fra 1(lavest) til 6 (høyest). Svar prosenten var på 51,5 % i De ulike svarkategoriene er: resultat fra bruker, trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon, generelt helhetsvurdering. Gjennomsnittlig tilfredshet for institusjon var 4,8. De nådde ikke målet på 5,1, men jobber nå målrettet med sertifisering av Livsgledesykehjem for å øke trivsel og kvalitet på tjenestene i sykehjemmene. Gjennomsnittlig tilfredshet for hjemmetjenesten var 5,1, og de hadde satt seg et mål på 4,8. Det er positivt for avdelingen å få et så godt resultat for hjemmetjenesten som stadig får nye pasienter/brukere med komplekse helsetilstander. Ansatte Avdelingen har som mål at ansatte skal ha kompetanse som sikrer faglig forsvarlige tjenester på riktig tjenestenivå. Andel stillinger for høgskoleutdannede har økt fra 41 % til 43 % i 2016 og avdelingen har nådd målet som var 42 %. Andel for stillinger for fagarbeidere er stabilt på 45 % og avdelingen har ikke nådd målet med 46 % i Ved ledighet i stillinger vurderer enhetene behovet for omhjemling av stillinger til et høyere kompetansenivå, da helsetilstanden til dagens pasienter/brukere krever mer omfattende behandlingstiltak enn tidligere. Det betyr at andel assistenter/ufaglærte er redusert fra 14 % til 12 % i 2016 tilsvarende målet for avdelingen. Det er ikke gjennomført medarbeiderkartlegging i Avdeling for omsorg har en økning i fraværet i 2016 sammenlignet med Totalt fraværet øker fra 10,0 % til 11,6 %. Både korttids- og langtidsfraværet stiger, men det er langtidsfraværet som har økt mest. Korttidsfravær fra 2,2 % til 2,5 % og langtidsfraværet fra 7,8 % til 9,1 %. Flere ansatte er rammet av sykdom, hvor helsetilstanden er vurdert til ikke å være forenlig med å være på jobb. På slutten av året fikk avdelingen en særlig økning i korttidsfraværet som skyldtes at mange av våre ansatte ble rammet av influensa og andre luftveisinfeksjoner. Arbeidsmulighet og hel og delvis tilbakeføring til jobb vurderes fortløpende i dialog med den enkelte medarbeider. Seksjonslederne har god kunnskap om bakgrunn for fraværet. Det er økt bevissthet både hos ledere og medarbeidere om ansvaret for å bidra til dialog i forhold til å øke nærværet på tjenestestedene. Det kan se ut som at målrettet og lokalt forankret IA-arbeid bidrar til økt nærvær ved flere seksjoner. Felles kunnskapsplattform og holdningsskapende arbeid gir resultater gjennom at ansatte er mer bevisst eget ansvar og plikter når helsesituasjonen innvirker på arbeidsevne. Det er en bevisst strategi å ha oppmerksomheten rettet mot gevinsten av stabilt høyt nærvær over tid, som bidrar til kontinuitet i kompetanse, god faglig kvalitet på tjenestene til pasientene/brukerne og trygghet og forutsigbarhet for ansatte. Enhetene rapporterer om effektive tjenester med høyt tempo, og en del ansatte begrunner delvis årsaken til sitt fravær med stor arbeidsbelastning. Tross i et bevisst forhold til inkluderende arbeidsliv, erfarer enhetene utfordringer i forhold til tilrettelegging av arbeid og skjerming fra tunge arbeidsoppgaver. Dersom en tilrettelegging gjør at resterende arbeidsstokk får tyngre eller flere oppgaver, vil det medføre stor fare for ytterligere sykefravær. Mulighet for tilrettelegging er derfor i stor grad avhengig av ekstra ressurser, og enhetene bruker rutinemessig tilretteleggingstilskudd og gradert sykmelding for å dekke inn innleie ved redusert arbeidshelse. 44

45 Flere seksjoner rapporterte i 2016 at det var krevende å sikre faglig forsvarlig helsehjelp til pasientene med dagens grunnbemanning og de må derfor leie inn ekstra. Dette medfører en slitasje på ansatte gruppen ved seksjonen som stadig i større grad blir pålagt merarbeid og overtid, i tillegg til at de kontinuerlig blir etterspurt til ekstravakter. Ansatte gir tilbakemelding om at denne situasjonen oppleves krevende og påvirker arbeidshelsa. Sykefraværet er en sammensatt samfunnsutfordring, og det rapporteres også om at en god del av fraværet ikke kan relateres til jobb. Økonomi Avdeling for omsorg har en samlet innsparing på 4,4 mill. kroner som tilsvarer et forbruk på 98,7 % i forhold til budsjett. 45

46 Kostra tall for avdelingen: Pleie og omsorg Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Kvalitet Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Steinkjer 2015 Steinkjer Ringsaker Elverum 2016 Landet uten Oslo Kostragruppe 13 2,5 % 3,6 % 5,9 % 3,2 % 5,3 % 5,7 % 7,8 7,9 2,3 4,0 4,9 4,9 5,1 4,7 21,8 15,6 9,8 9,9 37,9 % 35,5 % 52,8 % 54,2 % 44,4 % 43,5 % 29,5 % 30,9 % 32,9 % 33,1 % 31,2 % 30,8 % 59,5 % 60,9 % 41,3 % 42,6 % 50,3 % 50,8 % 14,4 14,5 12,3 11,9 12,6 12,5 1,8 % 1,7 % 1,3 % 0,7 % 1,2 % 1,2 % ,6 % 92,2 % 88,3 % 78,3 % 84,4 % 86,4 % 21,3 % 20,0 % 28,0 % 21,7 % 19,6 % 20,1 % 20,1 % 17,7 % 8,4 % 14,3 % 13,3 % 13,5 % 16,2 % 17,0 % 14,6 % 19,9 % 27,8 % 27,6 % 13,0 % 12,7 % 20,9 % 18,2 % 18,0 % 16,4 % 92,8 % 93,3 % 73,1 % 82,7 % 85,3 % 84,9 % 78,0 % 81,0 % 74,0 % 80,0 % 75,0 % 74,0 % Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,28 0,16 0,30 0,52 0,55 0,65 46

47 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Steinkjer er ikke lenger den kommunen med laveste utgifter pr. bruker av hjemmetjenester da Ringsaker har mindre utgifter pr. bruker. Mange brukere med omfattende bistandsbehov får hjemmetjenester i Steinkjer, mens flere bor i institusjon i sammenligningskommunene. Dette gir uttrykk for høy produktivitet innenfor tjenesten i Steinkjer. Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Utgiftene pr. kommunal plass i institusjon er fortsatt betydelig lavere enn sammenligningskommunene, kostragruppen og landsgjennomsnittet. Dette viser en effektiv drift til tross for lav dekningsgrad og høyt antall brukere med omfattende bistandsbehov. I Steinkjer er utgiftene pr. plass kr lavere enn gjennomsnittet i kostragruppe 13. Avdeling for omsorg har 142 institusjonsplasser. Det vil si at utgiften til institusjonsplassene ville vært 22,2 mill. kroner høyere med samme utgift pr. plass som kostragruppen. 47

48 Dekningsgrad - Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold Steinkjer 89,4 % 91,2 % 88,6 % 92,2 % Ringsaker 85,4 % 84,5 % 83,0 % 88,3 % Elverum 83,4 % 86,0 % 83,6 % 78,3 % Landet uten Oslo 81,4 % 82,3 % 83,2 % 84,4 % Kostragruppe 13 83,7 % 84,5 % 85,2 % 86,4 % Flere av institusjonsbeboerne i Steinkjer har et omfattende bistandsbehov i forhold til de vi sammenligner med. Når Steinkjer har lavere dekningsgrad på plasser, vil det bare bli de med mest omfattende behov for helsetjenester som får institusjonsplass. Dekningsgrad - Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Steinkjer 16,9 % 20,6 % 21,3 % 20,0 % Ringsaker 28,7 % 29,1 % 29,2 % 28,0 % Elverum 20,8 % 20,2 % 22,7 % 21,7 % Landet uten Oslo 19,5 % 19,8 % 19,9 % 19,6 % Kostragruppe 13 20,1 % 19,8 % 20,0 % 20,1 % Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år er stabil i kostragruppen, mens den er redusert både i Steinkjer og sammenligningskommunene. Steinkjer er på samme nivå som kostragruppen, men under sammenligningskommunene og over landsgjennomsnittet. 48

49 Dekningsgrad - Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Steinkjer 20,2 % 21,2 % 20,1 % 17,7 % Ringsaker 5,3 % 5,9 % 6,3 % 8,4 % Elverum 6,6 % 9,6 % 14,2 % 14,3 % Landet uten Oslo 12,1 % 12,7 % 12,7 % 13,3 % Kostragruppe 13 13,0 % 13,2 % 13,1 % 13,5 % Steinkjer har fortsatt større andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over enn de vi sammenligner med. Dette til tross for at andelen i Steinkjer er redusert. Indikatoren viser kommunens satsing på omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg. Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Steinkjer 12,2 % 13,1 % 13,0 % 12,7 % Ringsaker 21,9 % 21,5 % 20,8 % 20,9 % Elverum 18,1 % 18,1 % 18,3 % 18,2 % Landet uten Oslo 18,4 % 18,4 % 18,1 % 18,0 % Kostragruppe 13 16,8 % 16,9 % 16,6 % 16,4 % Steinkjer har betydelig lavere dekningsgrad enn de vi sammenligner oss med. Kommunen har satset på hjemmebasert omsorg og botilbud i omsorgsboliger / bofellesskap med heldøgns omsorg. 49

50 Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Steinkjer 0,32 0,31 0,28 0,16 Ringsaker 0,30 0,30 0,29 0,30 Elverum 0,30 0,30 0,90 0,52 Landet uten Oslo 0,47 0,50 0,54 0,55 Kostragruppe 13 0,54 0,56 0,63 0,65 Antall legetimer pr. beboer i sykehjem er feil da den fast ansatte sykehjemslegen på 60 % ikke er rapportert inn. Riktig antall legetimer pr. beboer i sykehjem skal være 0,30 for Økningen fra 0,28 til 0,30 skyldes 2 færre plasser. Steinkjer og Ringsaker er på samme nivå, som er betydelig lavere enn Elverum, kostragruppen og landet uten Oslo. 50

51 Avdeling for helse Økonomisk oversikt for avdelingen: Regnskap 2016 Rev. budsjett 2016 Avvik 2016 Avdeling for helse Tjenesteenhet NAV - sosiale tjenester Tjenesteenhet barn og familie Tjenesteenhet avlastning barn og unge Tjenesteenhet døgnrehabilitering Tjenesteenhet mestering og oppfølging Tjenesteenhet for legevakt og legetjenester Tjenesteenhet flyktningetjenesten Steinkjer kommunale mottak Tjenesteenhet Barnevern Tjenesteenhet DMS Økonomi Avdeling for helse har i 2016 et samlet overskudd på 7,014 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak store innsparinger i barneverntjenesten og at alle enhetene har fulgt krav om stram budsjettkontroll. Innenfor avdelingens fellesområde føres kommunens andel av ø-hjelpsplasser ved DMS Inn-Trøndelag. Ø-hjelpsplassene har vært drevet rimeligere enn det kommunen har fått overført fra staten gjennom øremerket statstilskudd. Dette er hovedårsaken til at fellesområdet viser en innsparing på 1,9 mill. kroner. I tillegg har fellesområdet fått tilført skjønnsmidler på kr etter en ekstraordinær koordineringsinnsats for å sikre helhetlig tverrsektoriell tjeneste i forbindelse med etablering av 4 nye asylmottak. Årlig betaling til overgrepsmottak opphørte i 2016, da oppgaven ble overført til helseforetaket. Avdelingen fikk dermed en redusert utgift på kr Generelle driftsposter har også noe innsparing. Tjenesteenhet NAV har et merforbruk på kr Enheten ble tidlig i året styrket med 1,5 mill. kroner på grunn av prognosert høyere forbruk av økonomisk sosialhjelp. Det ble arbeidet systematisk for å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp spesielt hos ungdomsgruppen, og flere tiltak rettet mot ulike brukergrupper ble satt i verk. Her kan nevnes "Jobbsjansen", "Sjef i eget liv", "Arbeid for sosialhjelp" og "Ung i aktivt liv". Dette har bremset opp økningen i økonomisk sosialhjelp. Rustjenesten inklusive Felten ble i april 2015 flyttet fra NAV og over til tjenesteenhet Arbeidssentralen. Tjenesteenhet Barn og familie har en innsparing på kr kroner. Dette skyldes at det har vært svært nøktern innleie av vikarer ved fravær og sykdom. Leder og ansatte brukte mye tid og ressurser på å ivareta helsetjenester til asylsøkere og skjønnsmidler for dekning av asyloppfølging utgjør deler av innsparingen. Tjenesteenhet Avlastning barn og unge har et overforbruk på kr Dette forklares med at enheten har gitt tilbud på dagtid og tilsyn som ikke var beregnet i budsjettet. I tillegg er det overskridelser på transport av brukere. Enheten har ellers vært svært nøktern når det gjelder innleie av vikarer ved fravær og sykdom. Tjenesteenhet Dag- og døgnrehabilitering har en innsparing på kr Dette skyldes i hovedsak vakanser i stillinger. Tjenesten har arbeidet målretta med implementering av kompetanse innen velferdsteknologi i omsorgstjenesten dette året. 51

52 Tjenesteenhet Mestring og oppfølging har en innsparing på kr Innsparingen er i hovedsak knyttet til økte inntekter. Tjenester til ressurskrevende brukere i 2016 har totalt gitt merinntekt. Dette er budsjettposter som kan variere mye over år, og er derfor vanskelig å budsjettere. Enheten har også i 2016 fått utbetalt fullt tilskudd fra Helse Nord-Trøndelag, ved avdeling for rus og avhengighet. Tjenesteenhet Legevakt og legetjenester har en innsparing kr Avviket er knyttet til pensjonskostnader. Den interkommunale legevaktsdriften går i balanse. Kostnader til fastlønnede leger og forventet økte salgsinntekter er en utfordring for enheten. Enheten har hatt konstant fokus på de økonomiske utfordringene gjennom hele året. Tjenesteenhet flyktningetjenesten har et overskudd på kr Etter en revidert budsjettsak våren 2016, fikk flyktningetjenesten budsjettøkning tilpasset korrekt antall bosatte. Det ble i tillegg vedtatt økte midler for å styrke enheten, og nye medarbeidere ble ansatt. Det ble tilført ressurser til funksjonene programrådgiver, praksiskoordinator, bosettingsansvarlig og til teamet som arbeider med enslige mindreårige. Tjenesteenhet Steinkjer kommunale mottak, har et overskudd på kr Mottaket ble opprettet 1. juni 2016, og var i en oppbyggingsfase dette året. Tjenesteenhet Barnevern har et budsjettmessig overskudd på 4,819 mill. kroner. Omlag 1,8 mill. kroner av innsparingen skyldes vakanse i stillinger. Det er arbeidet systematisk og godt med forebyggende tiltak for å unngå ytterligere plasseringer av barn og unge, og for å redusere kostnadskrevende plasseringer i institusjon. Dette har gitt innsparinger i forhold til kjøp av tjenester til sakkyndige utredninger, juridisk bistand, tolk og en rekke andre driftsposter. Tjenesteenhet DMS Inn-Trøndelag har en innsparing på ca. kr Dette skyldes nøktern bruk av alle driftsmidler, lite innleie av vikarer, samt økte inntekter. 52

53 Målstyring: 53

54 Samfunn/brukere 97 % av nyfødte fikk gjennomført hjemmebesøk. Årsaken til god måloppnåelse, var at dette hadde høy prioritet. Antall elever i skolene varierer, og i 2016 bidro høyt elevtall til mindre skolehelsetjeneste til hvert barn (statlig norm er 330 barn pr årsverk). 80 % av overvektige 4 åringer, 3.- og 8. klassinger tok imot tilbud om oppfølging. Mange foreldre ville ta dette selv og takket nei til videre oppfølging av kommunen. Flere elever i videregående skole bidrog til mindre helsetjeneste pr elev. 78 % av pasientene ved døgnrehabilitering ble skrevet ut til heimen. Dette ansees å være et godt resultat i forhold til mange svært syke innelagte pasienter. Antall saker til forebyggende familieteam økte i 2016, men nådde ikke målsetting om økning med 11 saker. Flere foreldre tok direkte kontakt, og fikk hjelp. Ny registrering i fagprogrammet SAMPRO viser ikke antall ansvarsgrupper og skiller ikke mellom aldersgrupper i individuelle planer og koordinatoroppgaver, som tidligere rapportert via manuell registrering. Utprøving av aktive familieplaner ble vellykket og 3 familier har tatt imot dette tilbudet. Antall individuelle planer er bedre enn målsetting, og det arbeides videre i Koordinerende enhet for å kvalitetssikre dette tjenesteområdet på tvers av sektorer. Antall koordinatorer er redusert, men i SAMPRO registreres ikke koordinatorer for ansvarsgrupper som tidligere. Hver koordinator kunne ha ansvar for inntil 8 individuelle planer i Antall nye meldinger til barnevernet ble noe høyere enn målsettingen i Antall tiltak utenfor heimen ble redusert, og antall saker med tiltak i heimen økte. Dette er i tråd med en ønsket utvikling. Gjennomsnittlig antall måneder sosialhjelp pr mottaker i 2016 var 4 mnd. Resultatet var omtrent på samme nivå som i 2015, og ble ikke ytterligere redusert pga en stor andel flyktninger som var vanskelig å integrere, samt en stor andel ungdommer som droppet ut av videregående skole. Alle ungdommer var i en eller annen form for aktivitet. Antall brukere ved NAV mellom år økte med 39 personer til totalt 304. Dette skyldes bl.a. høyere husleiepriser og 6 måneders depositum, samt lave statlige ytelser som ikke er tilstrekkelige til et forsvarlig livsopphold. Mål om 10 % bruk av frisklivsresepter ble ikke nådd, sannsynligvis på grunn av for lite informasjon og fokus på dette i fastlegekollegiet. Dagtilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne hadde bedre måloppnåelse enn forventet. Det ble registrert ytterligere behov for dagtilbud for elever som avslutter videregående skole i Deltakere i kvalifiseringsprogrammet har økt og resultatet for 2016 er godt. Ca. 80 % av deltakerne kom seg over i arbeid, utdanning og annen aktivitet/avklaring. Flyktningetjenesten har i løpet av 2016 gjennomgått store endringer samtidig med at antall bosatte har steget fra 42 i 2014 til 98 i I 2015 ble det bosatt 79 personer uten at det ble tilført nye ressurser til arbeidet i flyktningetjenesten. Mangel på nærledelse, struktur og tilstrekkelig bemanning er noen årsaker til at deltakere i introduksjonsprogrammet fikk mangelfull oppfølging. Samtidig som antall bosatte økte til nesten det dobbelte i 2015, ble det stilt store krav om økonomiske innsparinger for enheten. Enheten har ikke hatt mulighet til tett og kvalitativ god oppfølging av arbeidet med kvalifisering av nybosatte flyktninger. Resultatmål for 2016 var satt til 71 %, men endte opp med å bli på kun 46 %. Med bakgrunn i situasjonen i flyktningetjenesten for 2014/2015, var dette et forventet resultat. Av de deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2016, ble flesteparten bosatt i Det vil si de har hatt to år i introduksjonsprogram, levert av en tjeneste med store utfordringer som beskrevet ovenfor. Mange av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogram i 2016, var store deler av tiden i program uten tilbud om språkeller arbeidspraksis. Det dårlige resultatet enheten presenterer for 2016 var forventet. 54

55 Ansatte Målet om kompetanseheving blant de ansatte ble ikke nådd grunnet mangel på tid og kompetansemidler, Medarbeiderundersøkelsen i 2015 viste en høyere gjennomsnittscore enn forventa og ble 4,8 (laveste verdi 4,1 og høyeste verdi 5,3). Resultatene ble gjennomgått i personalmøter i alle enhetene i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, og spesielle tema ble tatt opp i medarbeidersamtaler. Sykefraværet varierte fra 5,30 % til 7,54 % i løpet av året. Gjennomsnitt i sykefravær ble 6,0 %. Dette er et bedre resultat enn tidligere år. Avdelingen har hatt fokus på lederstyrking og etablering av partssammensatt ledergruppe, for å møte framtidig kommunesammenslåing og organisasjonsendringer på en god måte. Økonomi Avdeling for helse har en samlet innsparing på 7 mill. kroner. Dette forklares med stram budsjettoppfølging, og store perioder uten vikarinnleie ved fravær i flere enheter. Det har vært utfordringer med å få tak i kompetent fagpersonale ved sykefravær. I tillegg har barneverntjenesten satset på forebyggende tiltak i familier og unngått kostnadskrevende omsorgsovertakelser. Kr av overskuddet er skjønnsmidler fra fylkesmannen til dekning av utgifter knyttet til oppfølging ved flere nye asylmottak i kommunen i DMS Inn-Trøndelag hadde også en innsparing ved både intermediær sengepost og ø-hjelpsplasser. 55

56 Kostra tall for avdelingen: Kommunehelse Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Steinkjer 2015 Steinkjer Ringsaker Elverum 2016 Landet uten Oslo Kostragruppe ,7 7,9 9,5 9,9 9,1 8,7 8,9 10,0 9,1 12,9 10,7 10,0 Prioritet - Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Steinkjer har i flere år hatt lavere driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år, enn sammenligningskommunene. Dette gjenspeiler seg også i KOSTRA-tallene for

57 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Utgifter pr. innbygger til kommunehelse varierer lite kommunene mellom. Steinkjer ligger under Elverum, men over Ringsaker. Utgiftene til rehabilitering inngår i tallmaterialet. Prioritet - Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Steinkjer har i flere år hatt lavere driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år, enn sammenligningskommunene. Dette gjenspeiler seg også i KOSTRA-tallene for

58 Barnevern Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Steinkjer 2015 Steinkjer Ringsaker Elverum 2016 Landet uten Oslo Kostragruppe ,0 % 95,0 % 77,0 % 56,0 % 87,0 % 0,0 % 4,1 % 4,2 % 5,1 % 4,5 % 4,9 % 0,0 % 67,0 % 77,0 % 89,0 % 85,0 % 85,0 % 87,0 % Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Utgiftene til barnevern pr innbygger 0-17 år i Steinkjer er redusert fra 2014 til Fortsatt ligger kommunen høgere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. 58

59 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Steinkjer 5,4 % 4,7 % 4,1 % 4,2 % Ringsaker 5,1 % 5,7 % 5,4 % 5,1 % Elverum 5,5 % 5,4 % 4,6 % 4,5 % Landet uten Oslo 4,8 % 4,8 % 4,8 % 4,9 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % I likhet med netto driftsutgifter til barn pr. innbygger i Steinkjer har andelen barn med barneverntiltak også gått ned. Sosiale tjenester Prioritet Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Steinkjer 2015 Steinkjer Ringsaker 2016 Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe ,8 % 40,8 % 47,8 % 50,6 % 49,0 % 0,0 % 4,5 % 4,9 % 5,0 % 4,7 % 4,3 % 0,0 % 3,7 3,4 4,7 4,7 0,0 0,0 4,1 4,1 5,1 6,5 0,0 0, Samlet stønadssum (bidrag + lån) Sosialhjelpsmottakere Grunnlagsdata (Nivå 3) Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer

60 Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Driftsutgiftene pr innbygger til sosial tjenesten l Steinkjer kommune er lavere enn sammenlignbare kommuner. Videre ser vi at andel mottakere med sosial hjelp som hovedinntektskilde også skiller seg positivt ut med at vi har en lavere andel. Andel sosialhjelpsmottaker i forhold til innbyggere i alderen år er også lavere enn sammenlignbare kommuner. Gjennomsnittlig stønadslengd er betydelig kortere både for ungdomsgruppen og mottaker år. Vi ser at vi i 2016 hadde flere sosialhjelpsmottakere enn i Det totale antall brukere er imidlertid lavere enn antallet med sammenlignbare kommuner. Steinkjer kommune skiller seg gjennomgående positivt ut sammenlignet med de øvrige sammenligningskommunene. 60

61 Avdeling for samfunnsutvikling Økonomisk oversikt for avdelingen: Regnskap 2016 Rev. budsjett 2016 Avvik 2016 Avdeling for samfunnsutvikling Tjenesteenhet veg,trafikk og park Tjenesteenhet vann og avløp - område vann Tjenesteenhet vann og avløp - område avløp Tjenesteenhet renovasjon - område renovasjon Tjenesteenhet vann og avløp - område slam Tjenesteenhet renovasjon - område næringsavfall Tjenesteenhet utbygging Tjenesteenhet byggesak og oppmåling Tjenesteenhet eiendom Tjenesteenhet kjøkken Tjenestenhet bibliotek Tjenesteenhet kino og kulturarrangement Tjenesteenhet landbruk Maskinregnskapet (dummy) Økonomi Avdeling for samfunnsutvikling har en samlet innsparing på kr De fleste enheter har innsparinger i forhold til budsjett som følge av generelle utgiftsreduksjoner, innsparte lønnsutgifter og merinntekter. Avdelingens administrasjon har et mindreforbruk på vel kr , mens avviksanalyse prognoserte et mindreforbruk på kr Ved siste avviksanalyse var det prognosert at en større andel av søkbare midler på kulturområdet ville bli disponert enn regnskapet opplyste.. Enhet Vei, trafikk og park prognoserte et mindreforbruk på kr i november, mens det reelle mindreforbruket ble på vel kr Årsaken til mindreforbruket er stor inntektsgivende aktivitet, i hovedsak arbeid for enhet Utbygging. Dette har ikke gått på bekostning av enhetens egen aktivitet, og både vedlikeholdstiltak og investeringstiltak er gjennomført som planlagt. Vann og avløp avslutter regnskapet med et noe større bruk av fond enn prognosert, mens området slam er i samsvar med budsjett. Det ligger ingen dramatikk i situasjonen. Enhetens arbeid er i rute på alle områder, og det er god kontroll på aktiviteten både med hensyn til kvalitet og omfang. Renovasjon avsluttet året 2016 med et solid overskudd på næringsområdet, knapt kr over budsjett. Det er enhetens arbeid med handel med næringsavfall som forklarer dette resultatet. Dette innebærer at det ikke kan påregnes tilsvarende inntekt årlig. Enhet Utbygging sitt overskudd ble noe høyere enn prognosert i november Årsakene til overskuddet er som ved avviksrapporten mindreforbruk innenfor lønnsbudsjett og driftsutgifter. Byggesak og oppmåling har et mindreforbruk på kr Omlegging av budsjett og regnskap på enheten der en opprydding mellom skattefinansiert del av aktiviteten og gebyrfinansiert del er gjennomført, har gitt et gunstig totalresultat. 61

62 Enhet Eiendom har et merforbruk på vel kr Prognose i november var på kr Enhetens inntekt er i samsvar med budsjettet. Også lønnsbudsjettet i enheten er i samsvar med budsjett, mens vedlikeholdsutgiftene ligger noe over budsjettet. Sentralkjøkkenet har et mindreforbruk på vel kr , som prognosert i november. Biblioteket har et mindreforbruk på vel kr som i sin helhet skyldes mindre innkjøp. Dette gir noen uheldige konsekvenser på bokstammen, som det ikke er rom for over tid. Det er ikke grunn til å tro at dette vil være situasjonen kommende år. Kino og kulturarrangement har en solid merinntekt på vel kr Ved siste avviksanalyse ble det ikke prognosert avvik ved denne enheten. Desember er alltid en måned med stort inntektspotensial for denne enheten, men potensialet utløses ikke alltid. Denne måneden alene kan likevel ikke forklare hele merinntekten, og som påpekt i forbindelse med målstyring for avdelingen, har 2016 vært et ekstraordinært godt år med hensyn til kinodrift. Landbruk prognoserte et merforbruk på kr ved avviksrapport i november, og avlegger et regnskap med merforbruk på vel kr Enheten har holdt svært stramme tøyler over hele året, og dermed tatt inn deler av det prognoserte merforbruket. 62

63 Målstyring: Samfunn/brukere Antall kilometer kommunale veger og gang/sykkelstier er på samme nivå som i Året 2016 var et meget godt kinoår med masse god film, særlig norsk film. Året er så langt det beste kinoåret på 2000-tallet, noe som gjenspeiler seg i besøket. 63

64 Besøket ved biblioteket er lavere enn målsettingen, men likevel betydelig over besøket i Deler av besøket ved biblioteket henger sammen med situasjonen med hensyn til bosetting av flyktninger og antallet asylsøkere. Besøkstallet gjenspeiler uansett et aktivt og attraktivt bibliotek. Dette videreføres ved å sørge for gode arrangement ved biblioteket samt tilgang på aktuelle bøker og media. Biblioteket i Steinkjer er fortsatt ett av 4 bibliotek i Nord-Trøndelag som har fått et særskilt ansvar med hensyn til fjernlån i hele fylket. Steinkjers historie som samlokalisert med fylkesbiblioteket gjør at en forholdsmessig stor del av denne oppgaven faller på Steinkjer. Utlån av andre media enn bøker viser ikke forventet utvikling. Dette må holdes sammen med utviklingen i utlån av bøker, som vokser moderat. Biblioteket har brukeropplæring av skoleklasser. Dette arbeidet gis prioritet, da det gir et bidrag med hensyn til kunnskapsinnhenting og leseglede hos barn og unge. Dette arbeidet skjer i nært samarbeid med skolene i kommunen. Avbrudd i vannforsyningen gjenspeiler vedlikehold av ledningsnettet, men variasjoner over så korte tidsrom som enkeltår gir ikke nødvendigvis riktig bilde av utviklingen. I 2016 hadde vi få avbrudd, men dette kan ikke tilskrives en faktisk endring i vedlikeholdsnivå (parameteret må sees over en lengre periode enn ett år av gangen). Investeringstakten innenfor vannforsyningen vil på sikt gi en endring i dette tallet av mer permanent karakter enn årlige variasjoner. Saksbehandlingstiden for byggesaker og opprettelse av grunneiendommer holder seg stabil. Antall klagesaker innen plan- og bygningsloven viser generelt en økende tendens. Kommunens utgifter til klagesaksbehandling er innbakt i saksbehandlingsgebyret for byggesaker. Kommunen kan ikke ta særskilt gebyr for klagesaker, og det koster derfor ingen ting ekstra å klage. Utviklingen innenfor renovasjons med hensyn til kundetilfredshet er et resultat av at området har vært hovedfokusområde for enheten de siste to årene. Tjenestestandard viser også en positiv utvikling. Det er særlig hentehyppigheten som holder tjenestestandarden tilbake. Miljøstandard ligger på samme nivå som foregående år. Dette parameteret inneholder flere faktorer. Av disse scorer gjenvinningsgrad og CO2-utslipp svært bra, mens prosentandelen abonnenter som er tilknyttet nedgravde løsninger er lav sammenlignet med andre renovasjonsselskaper. Sentralkjøkkenet arbeider systematisk med å sikre tilbakemeldinger fra brukerne og det er etablert et fast system for kommunikasjon mellom institusjonene og Sentralkjøkkenet. Dette gir en like god, og kanskje bedre mulighet til produktforbedring enn avvikssystemet gir. Enheten har kun mottatt tre kundeklager i Ansatte Det totale sykefraværet i avdelingen er 7 % i 2016 som er en nedgang i forhold til 2015 (8,83 %). På de aller fleste enheter er sykefraværet lavt, noe som kan tilskrives målrettet arbeid i enhetene. Deler av utviklingen kan sannsynlig også kan tilskrives kommunens samla satsing på IA-skolen for alle ledere og tillitsvalgte, samt ledelsesplattformen som sikrer et tydelig og gjennomtenkt fokus mot ansatte som hele mennesker. Det er likevel fortsatt noen enheter i avdelingen som sliter med høyt fravær. Hver enhet arbeider aktivt med arbeidsmiljøet, både ut fra behovet for å sikre nærvær, men også ut fra tankene omkring arbeidsmiljøets effekt på yteevnen. Dette gir utslag i ulike tiltak i enhetene tilpasset hva som er kjente faktorer av betydning for nærvær i den enkelte enhet. 64

65 Økonomi Avdeling for samfunnsutvikling har en samlet innsparing på kroner. De fleste enheter har innsparinger i forhold til budsjett som følge av generelle utgiftsreduksjoner, innsparte lønnsutgifter og merinntekter. 65

66 Kostra tall for avdelingen: Samferdsel Prioritet Nto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. innb., kommunale veier og gater Nto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Produktivitet Bto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Bto. dr.utg. i kr pr. innbygger for komm. veier Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Kvalitet Andel kommunale veier og gater uten fast dekke Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr innb Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr innb Grunnlagsdata (Nivå 3) Komm. vei og gate inkl. gang/sykkelvei, lengde i km Kommunal vei og gate med fast dekke. Antall kilometer Steinkjer 2015 Steinkjer Ringsaker Elverum 2016 Landet uten Oslo Kostragruppe ,6 % 62,1 % 34,6 % 46,9 % 34,2 % 13,5 % Kommunal vei og gate. Antall kilometer

67 Produktivitet - Brutto driftsutgifter i kr pr. innbygger for kommunale veier Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Steinkjer kommune kommer en god del høgere enn laveste i samme gruppe da vi har en stor andel grusveger. Tilgjengelige midler benyttes også til å håndtere etterslep på vegvedlikehold. Det er fortsatt et stort behov for å komme ajour med vedlikehold. Dette vil bli belyst i kommende vegplan som vil bli lagt fram til politisk behandling. Klimaendringene gir større utfordringer med vedlikehold av vegene både sommer og vinter med overvann, støv og glatte veger. Produktivitet - Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe

68 Kultur Prioritet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner *) Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år *) Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger *) Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger *) Steinkjer 2015 Steinkjer Ringsaker Elverum 2016 Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter til idrett per innbygger *) Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger *) Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger *) Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, i prosent av samlede netto driftsutgifte Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år *) Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Økonomi Netto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale netto driftsutgifter ,5 % 0,6 % 0,4 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % ,7 % 15,9 % 10,0 % 17,8 % 14,2 % 10,8 % 3,0 % 3,0 % 3,7 % 3,7 % 3,8 % 4,0 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Utgiftene til kulturformål i Steinkjer er lavere enn sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Utgiftene i Steinkjer har vært stabile over tid. Det samme bildet kunne også sees for

69 Investering innenfor VAR / lånegjeld samlet Økonomi Brutto inv.utg, vann, avløp, renovasjon/avfall, i prosent av tot brutto inv.utg Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Steinkjer 2015 Steinkjer Ringsaker Elverum 2016 Landet uten Oslo Kostragruppe 13 28,3 % 8,3 % 30,4 % 10,9 % 19,8 % 23,0 % 5,6 % 7,2 % 25,4 % -0,4 % 8,0 % 8,9 % Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto 57,1 % 63,2 % 74,8 % 87,3 % 81,7 % 83,8 % driftsinntekter Økonomi - Brutto investeringsutgifter vann, avløp, renovasjon/avfall, i prosent av totale brutto investeringsutgifter Steinkjer 34,7 % 29,9 % 28,3 % 8,3 % Ringsaker 27,5 % 32,5 % 35,1 % 30,4 % Elverum 13,0 % 9,2 % 9,9 % 10,9 % Landet uten Oslo 17,5 % 19,7 % 20,4 % 19,8 % Kostragruppe 13 18,4 % 20,4 % 22,4 % 23,0 % Steinkjer har de siste årene hatt en bevisst satsing på investeringer innenfor VAR-sektoren. I 2016 var de gjennomførte investeringene under målsettingene (budsjettet), og for 2016 lå dermed investeringen på VAR-området under kommunene vi sammenligner oss med. Dette henger sammen med fordeling av utgifter på enkeltprosjekt over år og betydelige investeringer innenfor andre områder. 69

70 Gebyrsatser Økonomi Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Steinkjer 2015 Steinkjer Ringsaker Elverum 2016 Landet uten Oslo Kostragruppe Steinkjer kommune har moderate eiendomsgebyrer. Samlet utgjør disse kr i Steinkjer, kr i Ringsaker og kr i Elverum. For kostragruppe 13 er nivået kr Økonomi - Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe Økonomi - Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe

71 Økonomi - Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Steinkjer Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe