Mennesker, teknologi og forskning - sammen for et smartere helsevesen. Mot strømmen intervju med Joar Ulstein

Transkript

1 Utgave 10 I vinter 2014 I siemens.no/helse Next Level Mennesker, teknologi og forskning - sammen for et smartere helsevesen Mt. Everest studie gir oss økt kunnskap om hypoksi Mot strømmen intervju med Joar Ulstein Automatisering i verdensklasse - se hvordan en dansk kunde har valgt Companion Diagnostics - et bidrag til bedre, individuell pasientbehandling Direktevirkende perorale antikoagulantia - hvorfor og hva vil det innebære for klinikere og laboratoriepersonale? Siemens Academy - faglige arrangementer fremover

2 Tiden forandrer alt, bortsett fra det i oss som alltid blir like overrasket over forandringer. Thomas Hardy ( ) 2. januar flyttet Siemens Oslo inn i nytt bygg - et nytt, vakkert, energieffektivt og miljøvennlig hus. Vi har fått et helt åpent og fleksibelt kontorlandskap, som krever at våre arbeidsmetoder endres og at vi må forholde oss til våre kollegaer på nye måter. Det kan kjennes krevende for noen, morsomt for andre og definitivt spennende for oss alle. Tilsvarende og større endringer skjer på norske laboratorier. Nye sykehus og nye laboratoriebygg bygges. Ny teknologi settes i drift. Organisasjoner endres. Noen arbeidsoppgaver blir borte, andre kommer til. Uansett hvordan den enkelte av oss reagerer på endringer, viser forskning at det største hinderet for en vellykket endringsprosess, er motstand hos medarbeiderne og et manglende fokus på den menneskelige siden av endringene fra ledelsenes side. Siemens Academy 2014 Siemens Academy Immunkjemi & Kl. kjemi mars Siemens Academy Hemostase april 2015 Siemens Academy Pasientnær analysering jan Siemens Academy Days mars Siemens Academy Allergi mars Siemens Academy Hemostase mars Siemens Academy Plasmaproteiner mai Siemens Academy Hematologi juni Siemens Academy IA & KK oktober Siemens Academy Misbruksanalyser november Informasjon og påmelding til våre arrangementer, finner du på: Undersøkelser viser at prosesser med godt planlagt og vel gjennomført endringsledelse har 55 % større sjanse til å fullføres innen tidsfristen. Muligheten til å nå oppsatte mål, eller lykkes bedre med disse, er hele 79 % større. Forskning på hjernen gir oss økt innsikt om kreativitet Å finne gode løsninger, hvilket en endringsprosess ofte har utgangspunkt i, fordrer kreativitet. Kanskje tenker du at du kan tenke deg til kreative løsninger. Ja, det er nok mulig. Ny, spennende forskning viser at vi kanskje i vår sensasjonsdrevne, teknologiavhengige tidsalder faktisk hemmer kreativiteten fordi vi tenker for mye! Studier av hjernen har funnet en neurologisk krets som foreløpig kalles the default network. Det ser ut som denne bare er i funksjon når hjernen ikke ellers er virksom med noe. Forskerne forventet å finne en uvirksom hjerne som var inaktiv, men faktisk var det motsatte tilfellet! I uvirksomme perioder driver hjernen en intern, elektrisk samtale som lager nye forbindelser mellom frontale og bakre deler av cortex. Med andre ord: Når vi lar hjernen være i fred og ikke krever at den skal respondere på verden utenfor, utforsker hjernen seg selv! Og dette ser ut til å ha positiv effekt på kreativiteten. Gunhild Opsahl Business Manager gunhild.opsahl@siemens.com I denne utgaven av Next Level kan du lese om mennesker og organisasjoner som har funnet nye løsninger eller tatt utradisjonelle valg. Konferanse: Vitamin D, Sol og Helse Nye forskningsresultater lærer oss stadig mer om vitamin D og dens rolle for menneskers helse april inviterer Professor Johan Moan og hans forskergruppe ved Oslo universitetssykehus - i samarbeid med Siemens, Solarieforeningen og Pharma Nord - til en spennende konferanse med foredrag av noen av verdens fremste eksperter på Vitamin D. Foredragsholdere: Johan Moan (Norge), OUS og UiO Michael F. Holick (USA), Boston University School of Medicine, Department of Endocrinology William B. Grant (USA), Sunlight, Nutrition, and Health Research Center Reinhold Vieth (Canada), University of Toronto, Department of Nutritional Sciences Jörg Reichrath (Tyskland), Institute of Human Genetics, Medical Faculty, University of Saarland Armin Zittermann (Tyskland), Heart and Diabetes Center North Rhine-Westphalia Ruhr University Bochum For program og påmelding gå inn på: Nextlevel Ansvarlige: Forsidefoto: Siemens Healthcare Tonje Meluken Xtreme Everest studien Diagnostics, Norge Gunhild Opsahl Katrine Kristiansen

3 Companion Diagnostics Companion Diagnostics et bidrag til bedre, individuell pasientbehandling Samarbeid mellom diagnostisk og farmasøytisk industri gjør det mulig å utvikle tester som gir svar på hvilke pasienter som har nytte av en medisin, og hvilke pasienter som heller bør få en annen behandling. Dette vil hjelpe klinikeren i å velge den beste behandlingen til sin pasient. Siemens Healthcare samarbeider nå med flere farmasøytiske firmaer i utvikling av denne typen tester. av Per-Johan Lysberg, Scientific Marketing & Senior Consultant, Siemens Healthcare Det har vært et hellig prinsipp innen medisin at pasienten skal være i fokus for all diagnostikk og behandling. Historisk sett har man ikke alltid hatt mulighet til å undersøke, før behandlingen settes i gang, om en pasient med en bestemt lidelse vil ha tilfredsstillende effekt av den vanligste formen for behandling. Et tilbakeblikk på den tradisjonelle utviklingen av nye medikamenter viser at de enten kom som et resultat av kunnskap om kroppen og hvordan den fungerte, eller at en gunstig effekt ble oppdaget helt tilfeldig. Viagra, et medikament de fleste kjenner til, var for eksempel opprinnelig en hjertemedisin, hvor bieffekten var økt potens. Til tross for at det har vært kjent i lang tid at effekten av mange legemidler kan variere med så mye som %, er det først i de siste årene at man har begynt å utvikle tester i samarbeid med farmasøytisk industri for å finne svaret på hvilke pasienter de forskjellige medisinene fungerer godt nok på. At effekten kan variere så mye er foruroligende for en pasient som venter håpefullt på behandling. My greatest fear is not the abuse of technology, but that we will not use it at all Craig Ventor, pioneer innenfor molekyær-biologien, til bladet Wired, nov variant og optimal behandling på individnivå kaller vi Companion Diagnostics. Det er i hovedsak to typer companion diagnostics. Enten skjer utviklingen av en test etter at et medikament har blitt lansert på markedet. Alternativt skjer utviklingen av en diagnostisk test samtidig med utviklingen av et nytt medikament. Å jobbe parallellt på denne måten vil kunne endre den tradisjonelle utviklingsprosessen innen farmasi. Grunnsteinen i samarbeidet er ønsket om ny og bedre behandling for pasienten. Bedre for pasienten og bedre for økonomien? I stedet for å gi medikamenter med mer usikker effekt (med tilhørende doseringsforsøk og prøving/feiling mellom ulike medikamenter) kan en kliniker sette pasienten direkte på den behandlingen som gir best effekt. Dette vil på lengre sikt også gi bedre helseøkonomi, selv om de nyutviklede medikamentene ofte er dyrere enn de gamle den første tiden etter lansering. Individuell kartlegging av forventet behandlingseffekt - før behandling starter De siste 15 års banebrytende utvikling innen molekylærmedisin og genetikk har muliggjort dette. Etter at hele det humane genom ble sekvensert, har forskerne blant annet vendt sin oppmerksomhet til hva denne informasjonen kan bety for diagnostikk og behandling av sykdom. En har kunnet avdekke betydningsfulle varianter av gener, og mutasjoner av disse, som har relevans for spesifikke sykdommer. Som følge av dette ser man et behov for utvikling av biomarkører og tester for genvarianter som kan identifisere genetisk variasjon på individnivå, og se dette i forhold til behandlingsrespons. Dette muliggjør en mer målrettet behandling til de pasienter som basert på genetisk informasjon trolig vil respondere på ett bestemt medikament, mens andre pasienter med andre genvarianter blir satt på en annen (forhåpentligvis) eksisterende behandling. Denne skreddersømmen av sykdoms- Flere prosjekter på gang Siemens er involvert i flere prosjekter som representerer companion diagnostics. Et eksempel er en nylig inngått samarbeidsavtale med Janssen Pharmaceutica NV. Siemens utvikler en immunkjemisk test parallelt med Janssen sin utvikling av et tidlig-fase medikament rettet mot en bestemt type autoantistoff. Autoantistoffene har affinitet til human ß1-adrenergic receptor (ß1-AR), som er forbundet med utvikling av hjertesvikt. Siemens vil utvikle testen for å bistå utviklingsarbeidet frem mot et ferdig medikament, men vil også arbeide mot å validere og ferdigstille en in-vitro immunkjemisk test, klar for bred lansering på våre egne immunkjemiske instrumentsystemer. Les mer på NextLevel

4 Hemostase Direktevirkende perorale antikoagulantia (DOAK) - hvorfor og hva vil det innebære for klinikere og laboratoriepersonale? I 2013 fikk tre direktevirkende perorale antikoagulantia (DOAK) henholdsvis dabigatran etexilate (Dabigatran ), apiksaban (Eliquis ) og rivaroksaban (Xarelto ) refusjonsording («blåresept») til forebygging av systemiske embolier og hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer, mens rivaroksaban også fikk «blå-resept» indikasjon til behandling av akutt dyp venetrombose (DVT) og lungeembolisme (LE) og til langtidsforebygging mot DVT og LE. I løpet av 2013 enten startet eller skiftet flere tusen norske pasienter til et av de nye medikamentene, hovedsakelig fra warfarin (Marevan ). Året 2013 ble derfor et gjennombrudd for DOAK og representerer et paradigmeskifte med hensyn til peroral antikoagulasjonsbehandling i Norge. av Per Morten Sandset, forskningssjef / professor, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Avdeling for blodsykdommer, OUS og UiO. Bakgrunn Peroral antikoagulasjonsbehandling har så langt vært synonymt med warfarinbehandling. Warfarin er en vitamin K antagonist og inntak av warfarin fører til en manglende resirkulering av oksydert vitamin K til redusert vitamin K i levercellene. Redusert vitamin K er nødvendig for gammakarboksylering av koagulasjonsfaktorene II, VII, IX og X og de to koagulasjonshemmerne protein C og protein S. Gammakarboksyleringen er kritisk for funksjonen til disse faktorene. Warfarinberhandling fører derfor til lave funksjonelle nivåer og en antikoagulasjonseffekt. Kliniske studier har vist at godt gjennomført warfarinbehandling, dvs. med INR i målområdet , er meget effektivt mot tromboemboliske komplikasjoner. Imidlertid medfører selv godt gjennomført behandling en økt risiko for alvorlige blødninger Hør Per Morten Sandset forelese om denne tematikken på Siemens Academy Hemostase april i Oslo. Mer informasjon om fagmøtet finner du på side 6. hos 2-3% av pasientene per år, hvorav noen er fatale. Et annet problem er stor interindividuell dose-respons variasjon; i klinisk praksis ses vedlikeholdsdoser på 1 mg/dag til >250 mg/dag for å oppnå INR i målområdet Mange interaksjoner både i forhold til kost, (natur)-legemidler og alkohol er et annet problem. DOAK er små molekyler som blokkerer den enzymatiske aktiviteten av henholdsvis trombin (dabigatran etexilate) eller faktor Xa (apiksaban og rivaroksaban). Noen karakteristika fremgår av tabell 1. Medikamentene skiller seg fra hverandre med hensyn til farmakokinetikk, metabolisme og renal eliminasjon. Alle medikamentene har en viss interaksjon med med p-glykoprotein hemmere. Det er gjennomført omfattende kliniske utprøvingsprogrammer som omfatter tromboseprofylakse ved ortopedisk kirurgi og hos pasienter med atrieflimmer og behandling av akutt venøs trombose og langtidsforebygging etter slik trombose. Det er også gjennomført klinisk utprøving hos pasienter med akutt koronarsykdom (rivaroksaban) og hos indremedisinske pasienter (apiksaban og rivaroksaban). DOAK er i hovedsak sammenliknet med effekten av warfarin. De kliniske utprøvingene har vist at medikamentene kan doseres enten én gang (rivaroksaban) eller to ganger (apiksaban og dabigatran etexilate) per dag. Både den forebyggende effekten mot tromboembolisk episode og behandlingseffekten ved akutt trombose er minst like god som behandling med warfarin og med redusert blødningsrisiko, spesielt redusert risiko for hjerneblødning. Dette er bakgrunnen for at DOAK nå anbefales som første valg hos nye pasienter med atrieflimmer (nye norske retningslinjer 2013; se Selv om DOAK utvilsomt representerer et stort fremskritt innen peroral antikoagulasjonsbehandling, foreligger det en rekke uavklarte spørsmål. Det gjelder spesielt håndtering av akuttmedisinske hendelser hos pasienter som står på DOAK, der kliniske anbefalinger i stor grad er basert på teoretiske overveielser og klinisk skjønn. I Norge har Helsedirektoratet utgitt praktiske kliniske regningslinjer for håndtering av slike episoder (1) Et viktig problem er at det ikke finnes antidoter til klinisk bruk som kan 4 - NextLevel

5 Hemostase reversere effekten av DOAK. Slike antidoter er imidlertid utviklet og er under klinisk utprøving. De vil være viktige når kirurgiske eller andre inngrep må utføres hos pasienter kort tid etter inntak av medikamentet eller når det oppstår en blødningskomplikasjon. DOAK i praktisk bruk I praksis har det vist seg at bruk av DOAK gir redusert risiko for perioperative komplikasjoner, spesielt blødninger, sammenliknet med warfarinbehandling, men dersom inngrep likevel må utføres ved høy medikamentkonsentrasjon, dvs. like etter inntak av medikamentet, er det fare for alvorlig og ikke kontrollerbar blødning. I slike situasjoner må inngrepet utsettes så lenge som mulig. Hos de fleste pasientene kan imidlertid elektiv kirurgi eller inngrep utføres ved forbigående seponering av medikamentet i timer (24 timer ved mindre kirurgi; 48 timer ved store inngrep). Alvorlige blødninger behandles etter vanlige retningslinjer som omfatter blodtransfusjon, kontroll med blødningsfokus (kompresjon) og eventuelt bruk av koagulasjonsfaktor konsentrat (protrombinkompleks konsentrat). Monitorering Et annet viktig spørsmål er om det er behov for monitorering av antikoagulasjonseffekt. I de kliniske utprøvingsprogrammene ble det ikke foretatt dosejustering basert på monitorering av antikoagulasjonseffekt, men det ble foretatt dosejustering i forhold til alder, nyrefunksjon (særlig relevant for dabigatran) og ved fare for interaksjoner. Likevel er det klart at mulighet for monitorering av antikoagulasjonseffekt er nødvendig i visse kliniske situasjoner. Det gjelder pasienter der kirurgi ikke kan utsettes, pasienter som trenger trombolytisk behandling (hjerte- og hjerneinfarkt og lungeembolisme), ved ny blodpropp og ved blødningskomplikasjon. Innvirkningen på laboratorieanalyser Behandling med dabigatran påvirker APTT og til en viss grad INR. Ved bruk av apiksaban og rivaroksaban er effekten på APTT og INR usikker Tabell 1 Apiksaban (Eliquis) Rivaroksaban (Xarelto) Dabigatran etexilate (Pradaxa) Koagulasjonsvirkning Faktor Xa Faktor Xa Trombin Molekylvekt Prodrug Nei Nei Ja Biotilgjengelighet (%) Jul Tid til peak (timer) 3-Apr 2-Apr Metabolisme (%) Renal eliminasjon (%) >80 T1/2 (timer) GFR>30 ml/min Sep T1/2 (timer) GFR<30 ml/min CYP metabolisme CYP3A4/5 CYP3A4 og CYP2J2 Ingen P-glykoprotein Er substrat Er substrat Er substrat 5 - NextLevel

6 Hemostase I praksis har det vist seg at bruk av DOAK gir redusert risiko for perioperative komplikasjoner, spesielt blødninger, sammenliknet med warfarinbehandling, skriver professor Per Morten Sandset. og disse kan ikke brukes til å vurdere plasmakonsentrasjonen. Ved samtidig forlenget APTT og høy INR (sykehusmetoder) vil plasmakonsentrasjonen av dabigatran ofte være høy eller supraterapeutisk. Ved forlenget APTT, men normal INR, vil plasmakonsentrasjonen av dabigatran ofte være terapeutisk, mens verdier innen referanseområdene tyder på lav eller ingen plasmakonsentrasjon. Trombintid er meget følsom for dabigatran, og en normal eller marginalt forlenget trombintid tyder derfor på meget lav eller ingen plasmakonsentrasjon. Det finnes spesifikke koagulasjonstester som er egnet til å måle plasmakonsentrasjonen av DOAK. Disse er basert på medikamentenes evne til å hemme trombin (dabigatran) eller faktor Xa (apiksaban og rivaroksaban). Slike koagulasjonstester er enten etablert (rivaroksaban) eller er under etablering ved Oslo universitetssykehus, men på grunn av omfanget og den kliniske betydningen blir det trolig nødvendig å introdusere slike tester også ved andre sykehus. Siden DOAK er direkte hemmere av enten trombin eller faktor Xa, vil pågående behandling kunne påvirke resultatene av koagulasjonsanalyser der disse enzymene inngår i analysereaksjonen. For eksempel vil antitrombinaktivitet bli falskt forhøyet under dabigatranbehandling når det benyttes reagens basert på trombin, men ikke ved reagens basert på faktor Xa. Omvendt vil antitrombinaktivitet bli falskt forhøyet under apiksaban og rivaroksabanbehandling dersom det benyttes reagens basert på faktor Xa, men ikke ved reagens basert på trombin. Det er foreløpig usikkert om problemet kan omgås ved å måle «through»- verdi, dvs. i blodprøve tatt umiddelbart før neste dose. Dette skaper nye utfordringer for laboratoriene, spesielt når det foreligger mangelfulle kliniske opplysninger. Henvisninger: 1) IS-2050 Informasjon om warfarin og de nye perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, rivaroksaban og apixaban, versjon 2, URL-link helsedirektoratet.no/publikasjoner/ informasjon-om-de-nye-peroraleantikoagulasjonsmidlene-dabigatranrivaroksaban-og-apiksaban/sider/ Informasjon-om-warfarin-og-de-nyeperorale-antikoagulasjonsmidlenedabigatran-rivaroksaban-og-apixaban. aspx). Siemens Academy Hemostase, Oslo april For tredje år på rad samler vi fagmiljøet for kunnskapsutveksling og diskusjoner. Møtet er åpent for alle som jobber med Hemostase. Dette er noen av temaene vi ser nærmere på: Direkte virkende perorale antikoagulantia (DOAK) v/ Per Morten Sandset Aldersspesifikke grenser for D-dimer v/ Øyvind Skadberg Antikoagulatia interferens i tromboseutredning v/ Carola Henriksson Praktisk bruk av Trombintid v/ Jeanette Le Skogstad Forlenget aptt av ukjent årsak hos pasienter med anemi og trombocytopeni v/ Nærmil Ghadani Sysmex C-S5100 og automasjon v/ Sasan Lotfi Meld deg på ved å gå inn på NextLevel

7 Forskning Everest studie gir oss økt kunnskap om hypoksi Under ekstreme forhold ble både menneskene og teknologien satt på prøve, da forskerteamet Xtreme Everest 2 gjennomførte en tre måneders lang studie på Mount Everest. Teamet - bestående av forskere, leger, sykepleiere og frivillige - ønsker å finne svar på hvordan menneskekroppen tilpasser seg lite oksygen og hvorfor noen tåler lite oksygen bedre enn andre. Håpet er at studien kan bidra til utvikling av nye og forbedrede behandlingsmetoder på intensivavdelinger verden over. 7 - NextLevel

8 Forskning Får man problemer med oksygenopptaket kan det stå om liv og død. De kritisk syke menneskene som får problemer med å puste, enten på grunn av et hjerteinfarkt, et slag eller en lungesykdom trenger øyeblikkelig hjelp på en intensivavdeling. Helsepersonellet i forskerteamet har førstehånds erfaring fra slike intensivavdelinger, og håpet er at resultatene fra studien kan bidra til utvikling av nye og bedre behandlingsmetoder for oksygenmangel (hypoksi) verden rundt. Hvorfor tåler noen mennesker lavere oksygennivåer enn andre? Siden det er vanskelig å gjennomføre en studie på intensivpasienter, ble friske og frivillige deltakere med Xtreme Everest teamet til verdens høyeste fjell. For kommer man høyt nok over havet, kan hvem som helst kjenne hva lite oksygen gjør med kroppen. Deltakerne gjennomgikk en rekke øvelser for å prøve å finne svaret på hvorfor noen mennesker tåler lavere oksygennivåer bedre enn andre. Fokuset til forskergruppen har vært å samle data som skal gi svar på hvor god kroppen er til å frakte oksygenet til vitale organer og hvor effektivt kroppen klarer å benytte seg av det tilgjengelige oksygenet. Fysiologien til sherpaene kan hjelpe oss å finne svar på hvordan mennesker tilpasser seg lave oksygenkonsentrasjoner. sier Dr. Dan Martin, ekspedisjonsleder for Xtreme Everest og æresdoktor i anestesi og intensivmedisin, ved the Royal Free Hospital, UK Studien på Mount Everest testet en representativ gruppe for en intensivenhet voksne og 12 barn med et aldersspenn fra 8 73 år. I tillegg deltok 65 sherpaer. Sherpaene i Nepal lever i et fjellområde med naturlig lavt oksygennivå. Disse deltok for å sammenligne hvor tilpasningsdyktige de som lever i områder med lavt oksygennivå er, sammenliknet med innbyggere i lavereliggende strøk. - Vi ser at fysiologien til Sherpaene kan hjelpe oss å finne svarene på hvordan mennesker tilpasser seg lave oksygen- konsentrasjoner. sier Dr. Dan Martin, ekspedisjonsleder for Xtreme Everest og æresdoktor i anestesi og intensivmedisin, ved the Royal Free Hospital, UK. Innledende resultater viser at selv om Sherpaene får samme mengde oksygen, er kroppen deres flinkere til å benytte det oksygenet de får i seg. Sagt på en annen måte er mikrosirkulasjonen mye bedre og nivået av nitriogendoksid mye høyere - og de tåler det godt. Prøvematerialet ble innsamlet ved forskjellige høyder og tatt med tilbake til hovedlaboratoriet, beliggende 5364 meter over havet. Med bare halvparten så mye oksygen i lufta som ved havoverflaten, ble oksygennivået til de frivillige deltakerne sakte men sikkert på linje med pasienter som lider av en såkalt hypoksitilstand oksygenmangel. Skann koden og se filmen fra en av deltakerene. - I løpet av vår andre suksessfulle ekspedisjon til Everest, spilte Siemens Healthcare Diagnostics sin blodgassteknologi en vesentlig rolle i innsamlingen av nødvendig prøvemateriale og data. Instrumentene presterte presist under de tøffeste forhold, sier ekspedisjonsleder Dr. Dan Martin. 8 - NextLevel

9 Auotmasjon Vårt lokale PNA-team Samra Brguljak, Thor Hæstad og Charlotte Hvalby Prøvetaking 5364 meter over havet. Teknologien fra Siemens leverte presist under de tøffe forholdene På basecamp opprettet forskerne et laboratorium i spektakulære omgivelser. Siemens sine blodgassinstrumenter fikk i løpet av månedene studien pågikk vist hva de er gode for. Ved hjelp av en blodprøve gir blodgassinstrumentet RAPIDPoint 500 pålitelige svar i løpet av 60 sekunder. Blodgassinstrumentet RAPIDLab 348 EX, med sin intuitive og enkle berøringsskjerm, ble brukt til å sammenlikne studiene som ble gjort i den første Xtreme Everest studien i I løpet av vår andre suksessfulle ekspedisjon til Everest, spilte Siemens Healthcare Diagnostics sin blodgassteknologi en vesentlig rolle i innsamlingen av nødvendig prøvemateriale og data. Instrumentene presterte presist under de tøffeste forhold, sier ekspedisjonslederen Dr. Dan Martin. Analyseringen av prøvematerialet, på over prøver, er i full gang og antas å være klart innen kort tid. I Norge har Siemens et eget team som jobber med pasientnære analyser. Teamet, bestående av to bioingeniører og en sykepleier, bistår deg gjerne i arbeidet med å desentralisere testingen av pasientprøver. Siemens har et stort utvalg av instrumenter for pasientnære analyser. Blodgass RAPIDPoint 500 OG RAPIDLab 1200-serien er enkle og driftssikre blodgassapparater. De har kassettbaserte systemer med full meny for blodgasser, elektrolytter, metabolitter og CO-oksimetri. Diabetes DCA Vantage gir deg en meget god analysekvalitet og har nå en ny, forbedret berøringsskjerm. Instrumentet benytter et lite prøvevolum for analysering av HbA1c og Albumin/Kreatinin ratio. Urinanalysering Siemens kan tilby ulike CLINITEK instrumenter og urinstrimler for analysering av urinprøver. CLINITEK Status + er verdens mest solgte urinanalysator, med over instrumenter i bruk verden over. Instrumentet kan, som eneste instrument på markedet, også analysere urin-hcg i tillegg til MULTISTIX urinstrimler. Infarktmarkører Stratus CS for pasientnær analysering av troponin, NTproBNP, hscrp, D-dimer og hcg. IT RAPIDComm er it-løsningen som gir deg full kontroll med pasientnære analyser. Systemet gir oversikt over instrumenter, brukere, kvalitetskontroller og opplæring. Har du spørsmål, kontakt oss gjerne. Thor Hæstad Business Unit Manager Point of Care Tlf: thor.haestad@siemens.com 5 - NextLevel

10 Personlig profil Mot strømmen Mens andre forlater offentlig sektor til bedre betalte salgsjobber i det private, har Joar Ulstein valgt å gå motsatt vei. Etter 13 år med salg, er sykehuskorridorene i Volda nå stiene i hverdagen for bioingeniøren fra Ørsta. Å jobbe i det private var ikke målet. Det var ikke lønna som holdt han tilbake. Det var heller ikke mangel på utfordringer. Det var et ønske om å komme nærmere faget. Mer kvalitetstid med barna. Mindre reising. Lederansvar. Nye utfordringer. Gjøre noe helt annet. Å komme hjem igjen. Mer forutsigbar hverdag for familien. Joar Ulstein ramser opp. Han har ikke angret et sekund på at han for to år siden forlot den trafikkerte hovedstaden for å vende tilbake til røttene i vakre Volda. Kanskje var det mottoet: "Det er bedre å angre på noe en har gjort, enn noe man ikke har gjort" som slo inn da valget om å bli seksjonsleder ved Sjukehuset i Volda ble tatt. Som ferdig utdannet bioingeniør i 1998, innledet Joar Ulstein sin yrkeskarriere i det private næringsliv i rollen som produktsjef. Men det var ikke det han hadde sett for seg da han startet på studiene. Jeg hadde stor interesse for biologi og så for meg en karriere i det offentlige da jeg tok fatt på utdanningen. Underveis fikk jeg både negative og positive aha-opplevelser. Disse, i kombinasjon med et ønske om ansvar og en ikke helt 8-16 arbeidsdag, gjorde at jeg søkte bevisst til det private etter endt utdanning, forteller Joar Ulstein. På tide å tenke nytt Etter 13 år med salg, produktansvar, dine kunder og mine kunder var det på tide å tenke nytt. Gresset i Volda ble plutselig mye grønnere enn i Oslo. Da det ble utlyst stilling som sesjonsleder i Volda, konkluderte jeg med at det både fristet og var på overtid å utfordre seg selv utenfor komfortsonen. Jeg ønsket også å få en mer forutsigbar hverdag for familien, siden min kone jobbet legeturnus med nattevakter. De forventningene jeg hadde til denne jobben har definitivt blitt oppfylt og mer til. Her er det en fin miks av ulike typer folk og personligheter. Det skjer noe hele tiden og oppgavene er allsidige og utfordrende. Jeg står opp om morgenen og gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Joar fornøyd. Mens noen har erfart at det offentlige ikke klarer å konkurrere ut lønnsnivået i privat sektor, var økonomi aldri et vurderingstema for Joar. Jeg visste at jeg kunne komme dårligere ut med hensyn til lønnsnivået, men i sum havnet jeg ikke dårligere ut. Jeg er fornøyd med det totale resultatet, sier Joar NextLevel

11 Personlig profil Hvordan kan man bruke erfaringen fra det private over i det offentlige og er det egentlig stor forskjell på å jobbe i offentlig og privat sektor? Erfaring fra arbeidsmetodikken i salg er kanskje det jeg føler jeg kan bidra mest med. Som for eksempel det å jobbe ut løsninger i team. Vi spilte på lag der det var nødvendig i det private. Jeg gikk til denne jobben med forventinger om å bruke min kunnskap til å utvikle laboratoriet i riktig retning. I salgsjobben var en vesentlig del av arbeidet å finne de gode løsningene som svarte på kundens utfordringer. Dette er noe jeg har tatt med meg over i det offentlige. Jeg brenner for de gode løsningene for å få en best mulig drift og effektivitet. Søken etter gode løsninger Hovedutfordringen nå er å kombinere søken etter gode løsninger med de økonomiske rammene og krav til effektiv drift som helsevesenet opererer innenfor. Jeg tok over en godt drevet lab med fornuftige driftsløsninger der mye var på plass. De endringene jeg har vært med på å gjennomføre er omdisponering av areal for å få bedre flyt. Vi har fått bedre støyskjermning, reindyrka arbeidsplasser og egne instrumentområder. Joar mener erfaring alltid er en fordel, uansett privat eller offentlig. Jeg mener at allsidig erfaring kan gi en mer reflektert yrkesutøvelse. Men utfordringen er å bruke erfaringen på en god måte, samtidig som man er ydmyk nok til å innrømme at man nødvendigvis ikke alltid sitter med fasiten selv. og autoritær, mellom å være kollega og leder, forteller tobarnsfaren. En annen stor forskjell Joar har merket mellom offentlige og privat sektor er møtekulturen. I et foretak hvor man jobber på tvers av flere sykehus er det vanskeligere å avtale møter. I tillegg må fagpersoner ofte forlate rutinearbeid for å delta. I det private var kollegaene mer tilgjengelige. Her på sykehuset er vi innstilt på å ta i bruk ny teknologi og elektroniske hjelpemidler, som gjør at vi kan gjennomføre møter raskere. Vi er nødt til å tenke effektivitet på en litt annen måte enn vi gjorde i det private, mener han. Stolt av arbeidet Et godt stykke ut i karrieren som bioingeniør, synes Joar det er vanskelig å sette fingeren på hva han føler seg mest stolt over hvis han skal ta en titt i bakspeilet. Jeg er stolt over enhver arbeidsdag hvor jeg kan gå hjem og si til meg selv at jeg har gjort en god jobb. Jeg er ikke en person som "hviler på laurbærene" - til det er jeg for interessert i neste prosjekt. Men å ha jobbet i gode firmaer hvor jeg over mange år har bidratt til gode salgsprestasjoner og innsalg av gode løsninger, som igjen har betydd mye for hverdagen til både personalet og "bunnlinja" på laboratoriet rundt om i Norge er personlig tilfredsstillende, sier han. Balanse i hverdagen Utfordringer er det på alle arbeidsplasser, for Joar handler det om balanse. Å balansere krav og ressurser, samtidig som man tar vare på hver enkelt ansatt er vel den største utfordringen. Det er mye fokus på bunnlinja i Helse Møre og Romsdal og å holde seg innenfor de økonomiske rammene man får. Den sam me utfordringen har man ikke i det private, der kan det være lettere å få gjennom slag for å få penger hvis du har en god idé. Han er tilbake, ikke langt unna sitt fødested, Ørsta nå. Volda er nabokommunen og overgangen etter 13 år i bylivet i Oslo er stor. Det er godt å være hjemme igjen, men det stor forskjell mellom i Volda og Oslo. Jeg savner flere ting med Oslo, blant annet tidligere kolleger og venner jeg fikk gjennom utdanningen. Man river opp det sosiale nettverket med rot, men til gjengjeld har jeg mer tid til familie og naturopplevelser med gutta mine. Det er kjekt å bruke fem minutter til og fra jobb. Det betyr mye i forhold å få mer kvaltetstid sammen. For oss var dette veldig riktig, sier Joar. av Anne Kvarvåg, Siemens Laboratoriet i Volda er en av fire seksjoner i Avdeling for medisinsk biokjemi i Helse Møre og Romsdal. Laboratoriet består av klinisk kjemi, hematologi / koagulasjon og blodbank. På laben i Volda har Joar personalansvar for 19 personer. Det å kunne få lede andre var også en sterkt medvirkende årsak til karriereskiftet, men er også litt uvant. Det å overlate mye ansvar til andre og trekke meg litt tilbake er ikke alltid like enkelt. Men det er viktig å både gi ansvar og vise tillit for å bygge en engasjerende og ansvarliggjørende arbeidskultur. Flere sjefer jeg har hatt tidligere har nok dannet en bestemt oppfatning av hvordan jeg selv ønsker å fylle lederrollen. Jeg mener man må ha en god balanse mellom å være tilgjengelig Nærmere faget. Nye utfordringer. Mer kvalitetstid. Joar Ulstein har ikke angret et sekund på at han for to år siden forlot den trafikkerte hovedstaden for å vende tilbake til røttene i vakre Volda. Det var et ønske om å komme nærmere faget. Nye ufordringer. Lederansvar. Mer kvalitetstid med barna. Mindre reising. Gjøre noe helt annet NextLevel

12 Automasjon Automatisering i verdensklasse 25. januar 2013 tok Nordsjællands Hospital i Danmark i bruk sitt nye sykehuslaboratorium, et laboratorium som er automatisert fra prøven tas til svaret avgis. Ledelsen har fokusert på kortere svartid, færre og kortere innleggelser, økt pasientsikkerhet og optimalisering av den daglige driften. Samtidig har det vært en nytenkning rundt bioingeinørenes arbeid. De fungerer nå i større grad som diagnostiske samarbeidspartnere. av Georg Söletormos. Ledende overlege dr.med. Klinisk biokjemisk avdeling, Nordsjællands Hospital, Danmark Tankene rundt robotautomatisering dukket opp i Avdelingen hadde problemer med å leve opp til sin egen visjon om å jobbe proaktivt. I tillegg var Hillerød Hospital sin visjon å være det beste akuttsykehuset i Danmark. Delvis var det også med tanke på betjeningen av primærhelsetjenesten. Status Slitt instrumentpark Sentrale deler av instrumentparken ble anskaffet mellom 2000 og Reparasjonskostnadene var stigende, med økende nedetid på utstyret. Dette krevde re-analyse som gav økte utgifter til personale, reagenser og kontroller. Tidskrevende fysiske rammer De fysiske rammene gjorde at analyseutstyret måtte plasseres over to etasjer. Hvert instrument krevde separat bemanning uten mulighet for konsolidering av analyseproduksjonen. Det var mange manuelle forflytninger av prøver. Transport av prøver fra de kliniske avdelingene var spesielt tidskrevende. Gammelt kjølerom Kjølerommet til reagensoppbevaring var en vesentlig risikofaktor; det var 35 år gammelt, og uten sentral overvåkning. Der ble det oppbevart reagenser for ca. fire millioner kr. Arbeidsmiljøproblemer Arbeidsmiljøvurderinger fra tidligere år viste at det var problemer med det fysiske arbeidsmiljøet. Det var støyproblemer på grunn av mye utstyr på et lite areal. Varmeutvikling var forsøkt motvirket ved bruk av lokale kjøleanlegg, men disse skapte kulde og trekk. Det var bråk fra sentrifuger, dårlig belysning, og laboratorieinventar som ikke kunne høydejusteres. I tillegg var det uhensiktsmessige arbeidsrutiner. I 2010 gjennomførte avdelingen en faglig trivselsundersøkelse som også påpekte mangler ved de fysiske rammene. For å forebygge påbud fra Arbeidstilsynet var det nødvendig å løse de arbeidsmiljørelaterte utfordringene. Konklusjon: Å tenke nytt Alt i alt resulterte dette i at avdelingen hadde problemer med å holde følge med det økende behovet for laboratorieanalyser. Samtidig var tilgangen til bioingeniører nedadgående. Avdelingsledelsen konstanterte at små justeringer, med utskiftning av enkeltapparater, på sikt ikke ville løse utfordringene. Her skulle det tenkes nytt for et bedre arbeidsmiljø - med smarte tekniske løsninger og nye organisasjons- og samarbeidsformer. Veien videre Gjennomgang av arbeidsprosesser For å unngå uhensiktsmessige endringer foretok Lean-eksperter en grundig gjennomgang av arbeidsprosessene i avdelingen. Her ble det avdekket uhensiktsmessigheter med blodprøvenes Visjonen for automatiseringen: Systemet skal være automatisk fra prøven tas til svaret avgis NextLevel

13 Automasjon vei gjennom laboratoriet (preanalyse, analyse og postanalyse). Aktiviteter i Nordsjællands Hospital Om avdelingen Konseptutvikling Ledelsen begynte med konseptutviklingen for de tekniske funksjonene i det robotautomatiserte laboratoriet. I samarbeid med innkjøp ble forskjellige løsninger drøftet. Det har vært et omfattende arbeid. Vi har vært i dialog med mange eksperter og hatt flere studieturer - først i Danmark, deretter i Skandinavia og til sist i Japan i juni I Japan så vi, på det tidspunktet, verdens mest avanserte laboratoriesystem. Til tross for dette så vi optialiseringmuligheter, spesielt innenfor den preanalytiske blodprøvehåndteringen og i IT-systemene. Organisasjonen rundt automatiseringsprosessen er vist i feltet til venstre. Prosessforløpet I april 2011 holdt vi en presentasjonsdag. Fem interesserte firmaer hadde én time hver til å presentere mulige løsninger: Hvordan vil dere sette opp en stor, innovativ automatisering innenfor de fysiske rammer, med utgangspunkt i avdelingens produksjon? Organisasjonen rundt automatiseringsprosessen Prosessforløpet Valget Hvorfor valgte vi Siemens som hovedleverandør? Vi kunne oppnå størst mulig grad av automatisering. Vi fikk den høyeste funksjonaliteten for bioingeniørenes arbeid. Siemens kunne levere service og support fra Danmark. Konkurransedyktig på pris. Analysekvaliteten levde opp til avdelingens kravspesifikasjon. IT-systemer for styring av automatisering, lager og kvalitet. Utstyr levert av Siemens 2 input/output moduler 1 bulk loader 3 sentrifuger 2 decappere 1 recapper 1 alliquoter 1 Inpeco transportbånd 2 ADVIA Centaur XP til immunkjemiske analyser 3 Dimension Vista 1500 Følgende analysemetoder er integrert i hvert enkelt instrument: 13 - NextLevel

14 Automasjon ISE (Ion Selective Elektroder): Elektrolytter: Na, K og Cl. Nephelometri: Spesifikke proteiner. Homogent immunoassay LOCI. (Luminescent Oxygen Channeling Immunoassay): Hjertemarkører, tumormarkører, hormoner og anemimarkører. Fotometri: Enzymer, medikamenter, standard biokjemiske parametre som substrater og metabolitter. Utstyr levert av andre leverandører Triolab har levert 2 STA-R til koagulasjonsanalyser Timedico har levert 2 rørpostsystemer Norris Print Tech har levert PDA er CSC har levert laboratorieinformasjonssystemet LABKA. Zystm har levert skap, bord og hyller, slik at laboratoriet designmessig fremstår ensartet, flott og brukervennlig. Vi har ikke selv utviklet eller oppfunnet noe av det nye utstyret. Alle delkomponenter i det robotautomatiserete utstyret er lagervarer hos leverandørene. Bioingeniørene skal ut til de kliniske avdelingene og bidra til et best mulig sykehusopphold for pasienten. Hva betyr automatiseringen for pasienten? Kortere svartider Svartidene på blodprøveundersøkelsene kan reduseres vesentlig. Legen kan derfor stille diagnosen hurtigere og pasienten kan få behandling tidligere, bli frisk tidligere og bli utskrevet tidligere. Eventuelt kan pasienten unngå å bli innlagt. Høyere pasientsikkerhet Våre nye instrumenter øker pasientsikkerheten fordi prøvehåndteringen fra blodprøvetakning til svar er automatisert. Manuelle prosedyrer er fjernet. Hva betyr automatiseringen for bioingeniørene? Bioingeniøren - en diagnostisk samarbeidspartner Det nye utstyret har stor betydning for arbeidsrutinene. Mange arbeidsoppgaver, for eksempel transportoppgaver, er fjernet. Bioingeniørene kan i større grad jobbe i de kliniske avdelingene med å bidra til et best mulig sykehusopphold for pasienten. Vi kaller dette Den Diagnostiske Samarbejdspartner. Dette betyr at bioingeniørene kan bruke sin fagkunnskap og erfaring på en helt annen måte, med nye arbeidsoppgaver direkte i sengeavdelingene. Her bidrar de til at de riktige prøvene rekvireres til den riktige pasienten, på det riktige tidspunktet. Reduksjon av manuelle arbeidsmetoder (LEAN). Bioingeniørene slipper bl.a. forhåndtering av prøver i forbindelse med sentrifugering, siden dette er inkludert i den automatiserte preanalytiske prøvebehandlingen. Arbeid med nye instrumenter med høy brukervennlighet. Bioingeniørene skal arbeide med å sikre analysekvaliteten og overvåke automatiseringen. Fra kontroll-freak til Linemaster. Hva betyr automatiseringen for sykehuset? Vi sparer penger og imøtekommer mangelen på bioingeniører Robotautomatiseringen vil få stor betydning for driftsoptimalisering og effektivisering, siden reagensforbruket og forbruket av prøverør reduseres vesentlig. Sykehuset kan bruke de sparte pengene i nye effektiviseringstiltak For å imøtekomme sykehusets økte behov er det en mulighet å utjevne arbeidstoppene ved å produsere svar på blodprøver jevnt over hele døgnet. Hva betyr automatiseringen for fremtiden? Vi øver oss på fremtiden Det er ingen tvil om at fremtidens analyseproduksjon i biokjemiske laboratorier vil bli ytterligere konsolidert ved bruk av robotautomatisert utstyr. En del av formålet med den høye graden av automatisering, er å forberede oss på fremtiden i det nye Nordsjællands Hospital i Hillerød. Utviklingen går så fort at når avdelingen flytter i 2020, vil automatiseringsmulighetene ha nådd nye høyder. Det er derfor viktig at vi ikke bruker den nye løsningen som en sovepute, men som et springbrett til å følge utviklingen og holde oss i front. Økonomi Automatiseringen vil forrente seg i løpet av to til tre år. Automatiseringen er gjennomført uten reduksjon av medarbeidere, fordi vi samtidig implementerer Den Diagnostiske Samarbejdspartner. I automatiseringsperioden har vi hatt en aktivitetsstigning på 12%. Foto: Ole Konstantyner og Kresten Scheel 14 - NextLevel

15 Automasjon Hva bør man ta i betraktning i forbindelse med automatisering og nybygg? Laboratoriet sin plassering i forhold til brukerne Fleksible fysiske rammer Direkte adgangsmuligheter for lastebiler og leverandører av utstyr Et automatisert laboratorium krever kjøling og ventilasjon, inkludert kjølerom til reagenser. Et automatisert laboratorium krever et tilrettelagt vannanlegg Logistikk med rørpost og transportroboter Laboratorieutstyr er følsomt for strømavbrytelser Ansettelse av en god prosjektleder Svar på under én time for 90 % av blodprøvene - fra blodprøven ankommer laboratoriet til svaret foreligger NextLevel

16 Avsender: Siemens Healthcare Diagnostics PB. 7, 0613 Oslo Siemens Healthcare Diagnostics Postboks 7, 0613 Oslo Østre Aker vei 88, 0593 Oslo Sentralbord: Customer Care Center Tlf Siemens Healthcare tilbyr en bred portefølje innenfor bildediagnostikk, laboratoriediagnostikk og kliniske ITløsninger. I tillegg tilbyr vi innovative løsninger for behandling innen kreft, kardiologi og nevrologi. Globalt har Siemens over 160 års erfaring som leverandør av medisinskteknisk utstyr. 2 - NextLevel