Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faglig forsvarlig blodprøvetaking"

Transkript

1 BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking Beskrivelse av krav til kunnskap for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres forsvarlig 1

2 NITO Bioingeniørfaglig institutt Postboks 9100 Grønland 0133 Oslo Telefon: e-post: 1. opplag 2013

3 Innledning Dette dokumentet beskriver krav til kunnskap om blodprøvetaking og preanalyse som anbefales for de som skal utføre blodprøvetaking, for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres på en faglig forsvarlig måte. Riktig blodprøvetaking har avgjørende betydning for å sikre at prøvematerialet som kommer til analysering i de medisinske laboratoriene har tilfredsstillende kvalitet. Pasientene har krav på at blodprøvetakingen blir utført korrekt og av personale med faglig kompetanse til å utføre oppgaven. I Norge er det bioingeniørene som har ansvar for prøvetaking og analysering av biologisk materiale og utprøving og implementering av nye analyser og metoder. Dette innebærer ansvar for prosedyrer og kvalitet på hele analyseprosessen; fra en laboratorieanalyse rekvireres til et godkjent analysesvar rapporteres. Blodprøvetaking i norske sykehus har tradisjonelt vært sentralisert til laboratoriene og ivaretatt av bioingeniører, og da i stor grad av bioingeniører ansatt ved medisinsk biokjemiske avdelinger eller tilsvarende. Noen sykehus har de senere årene desentralisert deler av blodprøvetakingen til de kliniske avdelingene. Uavhengig av hvem som utfører blodprøvetakingen, må vedkommende ha kunnskaper på minimum nivå 1 som beskrevet i dette dokumentet. Videre beskrives nivåene 2-4, der nivå 2 beskriver basale kunnskaper om blodprøvetaking og prøvebehandling, nivå 3 fagkunnskap om preanalyse og nivå 4 ekspertkunnskap. Akkreditering, sertifisering og bruk av risiko- og sårbarhetsvurdering kan være gode verktøy for å sikre at gode rutiner er implementert, blir kontinuerlig forbedret og fulgt i en hver virksomhet. Bruk av disse verktøyene er ikke omtalt i dette dokumentet. Krav til kunnskapsnivå Dokumentet beskriver ulike nivåer i krav til kunnskap når det gjelder blodprøvetaking. Nivåene er bygget opp slik at nivå 1 beskriver basale kunnskaper, og så stiger kravene etter hvert som nivået øker. Nivåene bygger på hverandre, slik at kravene i nivå 2 også inkluderer kunnskapskravene fra nivå 1, kravene i nivå 3 inkluderer kunnskapskravene fra nivå 1 og 2 og kravene i nivå 4 inkluderer de beskrevne kompetansene i alle nivåer. Nivå 1 beskriver minimumskunnskapene som må innehas av alle som skal ta blodprøver. Dette kan være sykepleiere og annet helsepersonell samt studenter innen ulike helsefag, som skal ta blodprøver der det forventes ukomplisert blodprøvetaking. Nivå 2 dekker i tillegg til de basale kunnskapene om blodprøvetaking fra nivå 1 også enkel prøvebehandling. Dette er kunnskaper som kreves av helsesekretærer og annet helsepersonell som både tar blodprøver og behandler prøvematerialet før analysering. Nivå 3 beskriver fagkunnskap om preanalyse, og er den kompetansen som bioingeniører som utfører blodprøvetaking må ha. Nivå 4 omhandler ekspertkunnskap om preanalyse, og dette beskriver den kompetansen bioingeniører med fagansvar for preanalyse må ha. Beskrivelsene i nivåene er minimumskunnskaper, og det vil, avhengig av lokale forhold, være nødvendig å lære opp personale ut over det som kreves på det nivået som er beskrevet i punktene under. Bioingeniører som har ansvar for undervisning og veiledning innen preanalyse må ha kunnskaper som tilsvarer nivå 4, ekspertkunnskaper innen preanalyse. HVA ER PREANALYSE? Preanalyse defineres som fasen fra det er bestemt at en prøve skal tas og til analyseringen av prøven starter. Dette inkluderer rekvirering, pasientforberedelse, prøvetaking og prøvebehandling. Variasjoner i denne fasen bestemmes av biologiske variabler, blodprøvetaking, transport, lagring og forsendelse (1). Det er dokumentert at majoriteten av feil blir begått i denne fasen, estimert opp mot 60 prosent eller mer av den totale feilen i en analyseprosess (2). 3

4 NIVÅBESKRIVELSE AV MINIMUMSKRAV TIL Nivå 1 basale kunnskaper om blodprøvetaking Sykepleiere og annet helsepersonell samt studenter innen ulike helsefag som skal ta blodprøver må: kjenne til og forstå preanalytiske faktorer som påvirker kvaliteten på blodprøven kunne ivareta pasienter i prøvetakingssituasjoner og samhandle med pasienter, pårørende og annet helsepersonell kjenne til, forstå bruken av og velge riktig type prøverør samt kanyler og lansetter med sikkerhetsutstyr kjenne til og forstå bruken av ulike typer prøvematerialer og til hvilke analyser de kan benyttes kjenne til nødvendige forholdsregler dersom pasienten får pågående infusjon kjenne til og forstå prosedyre for blodprøvetaking som omhandler: pasientforberedelse korrekt pasientidentifikasjon håndhygiene og hanskebruk desinfeksjon av stikkstedet prøvetakingsteknikk, venøs og kapillær riktig rekkefølge på prøverør blanding av prøverør merking av prøverør behandling og holdbarhet av prøvematerialet kunne ta veneprøve i arm hos pasienter der det forventes ukomplisert prøvetaking kunne ta blodkultur i arm hos pasienter der det forventes ukomplisert prøvetaking kunne ta kapillærprøver til pasientnær analysering kjenne til og kunne følge prosedyre for arbeid med biologisk materiale og korrekt avfallshåndtering kjenne til og kunne følge prosedyre for smittevern kjenne til og kunne følge prosedyre for forebygging av stikkskade samt praktiske tiltak ved stikkskade kjenne til krav til dokumentasjon og ta ansvar for å registrere avvik fra standard prosedyre reflektere over etiske problemstillinger som kan oppstå ved blodprøvetaking. Nivå 2 basale kunnskaper om blodprøvetaking og prøvebehandling Helsesekretærer og annet helsepersonell som både tar blodprøver og behandler prøvematerialet før analysering, må i tillegg til punktene på nivå 1: kjenne til og kunne følge prosedyre for behandling av prøvemateriale etter blodprøvetaking som omhandler: regler for henstand før sentrifugering sentrifugering av ulike prøvematerialer holdbarhet av prøvematerialer til ulike analyser, herunder begrensninger i oppbevaringstid og krav til oppbevaringstemperatur pakking og forsendelse. 4

5 FERDIGHETER OG KUNNSKAPER INNEN PREANALYSE Nivå 3 fagkunnskap om preanalyse Bioingeniører må i tillegg til punktene på nivå 1 og 2: ha kunnskap om og kunne utføre ulike typer blodprøvetaking, som for eksempel: prøvetaking til spesielle analyser prøvetaking ved pågående infusjon prøvetaking som byr på spesielle utfordringer kapillær prøvetaking av ulike pasientgrupper, herunder nyfødte og små barn kunne veilede annet helsepersonell om korrekt blodprøvetaking, behandling og oppbevaring av prøvematerialer ha kunnskap om bruksområdene og virkningen til ulike antikoagulasjonsmidler og tilsetninger i prøvetakingsrør ha forståelse for hvordan avvik fra korrekt prosedyre for prøvetaking, behandling og oppbevaring kan gi feil analyseresultat, og hvordan tiltak kan redusere preanalytiske feil ha forståelse for hvorfor og hvordan hemolyse, bilirubin og lipider i prøvematerialet kan påvirke ulike analyseresultater. Nivå 4 ekspertkunnskap om preanalyse Bioingeniører med fagansvar for preanalyse må i tillegg til punktene på nivå 1, 2 og 3: ha dybdekunnskap om preanalyse og være oppdatert på ny kunnskap, standarder og retningslinjer ha ansvar for prosedyrer for preanalyse samt at disse til en hver tid er oppdatert og formidlet ha ansvar for kvalitetssikring av preanalyse og iverksette nødvendige forbedringstiltak ha dybdekunnskap om hvordan preanalytiske feil oppstår og kunne iverksette forebyggende tiltak ha ansvar for opplæringsrutiner innen preanalyse ha ansvar for verifisering av relevant utstyr ha ansvar for samhandling med relevante samarbeidspartnere kunne veilede annet helsepersonell om ulike blodprøvetakingsteknikker og andre preanalytiske forhold som er avgjørende for et korrekt analyseresultat; herunder spesiell blodprøvetaking f.eks. av premature, nyfødte, barn, fra ulike kraner, porter og katetre, ved intravenøs behandling og ved dialyse ha ansvar for implementering av rutiner for forebygging av blodsmitteuhell delta i arbeidet med innkjøp og anbud/konkurranser ved inngåelse av avtaler for innkjøp av utstyr. Bioingeniører som har ansvar for undervisning og veiledning innen preanalyse må ha kunnskaper som tilsvarer nivå 4. 5

6 Dokumentasjon av opplæring og kompetanse Arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge og gjennomføre nødvendig opplæring, sørge for vedlikehold av kompetanse og å dokumentere dette på en egnet måte. Innholdet i opplæringsplaner, sjekklister for gjennomført opplæring samt sjekklister for vedlikehold av kompetanse, kan hentes fra beskrivelsene av nivåene i dette dokumentet. Selve utformingen er opp til hver arbeidsplass, tilpasset egne behov. Relevant lovverk Helsepersonellovens kapittel 2 beskriver krav til helsepersonells yrkesutøvelse. 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Når det gjelder bruk av personale uten autorisasjon står det følgende i 5. Bruk av medhjelpere: Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Spesialisthelsetjenestelovens beskriver under kapittel 3 særlige plikter og oppgaver: Opplæring, etterutdanning og videreutdanning Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Referanser 1. Husøy Astrid-Mette (red): Blodprøvetaking i praksis. 2. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Guder WG, Narayanan S, Wisser H, Zawta B. Samples: From the Patient to the Laboratory The impact of preanalytical variables on the quality of laboratory results. 3. utg. New York: John Wiley,

7

8 NITO Bioingeniørfaglig institutt Postboks 9100 Grønland 0133 Oslo Telefon: e-post: 1. opplag 2013 Grafisk design: Foto: Tomas Moss / 8

NITO. Blodprøvetaking i sykehus mer enn bare et stikk BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Blodprøvetaking er mer enn bare et stikk.

NITO. Blodprøvetaking i sykehus mer enn bare et stikk BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Blodprøvetaking er mer enn bare et stikk. NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Blodprøvetaking i sykehus mer enn bare et stikk Blodprøvetaking er mer enn bare et stikk. En god blodprøvetaker må kunne og anerkjenne nødvendigheten av å følge riktig

Detaljer

Last ned Blodprøvetaking i praksis. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Blodprøvetaking i praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Blodprøvetaking i praksis. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Blodprøvetaking i praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Blodprøvetaking i praksis Last ned ISBN: 9788202504311 Antall sider: 213 Format: PDF Filstørrelse: 28.28 Mb Blodprøvetaking i praksis gir en innføring i alle aspekter som vedrører blodprøvetaking

Detaljer

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer

Noklus håper at dere vil bruker denne svarrapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis.

Noklus håper at dere vil bruker denne svarrapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis. NN Noklus ID: labxxxx Bergen, 10. februar 2014 Resultater fra preanalytisk utsendelse 18.11.2013 (PRE113) Kjære deltaker. Dette var første utsendelse i en serie for å bedre kunnskap og ferdigheter for

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

Turnuslegekurs

Turnuslegekurs Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER Astrid Mette Husøy Spesialbioingeniør/Dr.scient./Førsteamanuensis Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssjukehus 1

Detaljer

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Gorm Are Grammeltvedt Avdelingsdirektør Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no Statens helsetilsyn oppgaver Overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten

Detaljer

KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET?

KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET? KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET? HVA ER EN KOMMUNEBIONGENIØR? Uttalelse fra fagstyret i Bioingeniørfaglig Institutt: I kommuner hvor det ikke er ansatt bioingeniører på laboratoriene, vil det være behov

Detaljer

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk Helsetilsynet i fylket Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering Knut Fredrik Thorne seniorrådgiver Helsetilsynet/Fylkesmannen i Østfold Helsetilsynet i fylket: Fører tilsyn med alt som har

Detaljer

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark

Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark Preanalyse? Før analyse Etter analyse Hva er preanalyse? Preanalyse Analyse Postanalyse ÅRSAK TIL FEIL LABORATORIE- SVAR Betyr

Detaljer

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Juridiske betraktninger på reisemedisin Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formål med prosedyren er å sikre god kvalitet ved venøs prøvetaking. Prosedyren ivaretar pasientens sikkerhet,

Detaljer

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet (tilsynsloven

Detaljer

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav

Detaljer

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester

Detaljer

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,

Detaljer

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger

Detaljer

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Nasjonalt folkehelseinstitutt 30. november 2011 Kva er eigentleg lovgjeving? Lovgjeving

Detaljer

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har

Detaljer

Akkreditering sertifisering

Akkreditering sertifisering Akkreditering sertifisering Tromsø, 11. 12. februar 2015 Kari Iversen Dyrdal Kvalitetsleder Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Sertifisering ISO 9001:2008 (kvalitetsledelse) Akkreditering ISO

Detaljer

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Geir Sverre Braut Helse Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund FOUSAMs erfaringskonferanse 19. mai 2015 Meld. St. 26 (2014 2015) Det er en forutsetning

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Ida Øygard Haavardsholm Rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Rettslig

Detaljer

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A «Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» og Pasient og brukarrettslova kapittel 4A Innlegg 13. september 2016 Fylkesmannen i Hordaland ass.

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Ekstern kvalitetssikring og målrettet undervisning forbedrer pre-analytisk kvalitet på legekontor og sykehjem

Ekstern kvalitetssikring og målrettet undervisning forbedrer pre-analytisk kvalitet på legekontor og sykehjem Ekstern kvalitetssikring og målrettet undervisning forbedrer pre-analytisk kvalitet på legekontor og sykehjem Una Ø. Sølvik Førsteamanuensis Universitetet i Bergen/Noklus Vårmøte Oslo, 4. april 2017 Den

Detaljer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold Intet er saa rummeligt som Havet Mange forstaar det slet ikke, men aldri forstaar to det på samme Maade, Thi Havet har et særskilt Ord til hver især,

Detaljer

Preanalytisk EKV-program resultater

Preanalytisk EKV-program resultater 9.3.211 EN ISO 15189 Medical laboratories Particular requirements for quality and competence resultater 5.6. The laboratory shall participate in interlaboratory comparisons such as those organized by external

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Preanalytisk EKV-program resultater

Preanalytisk EKV-program resultater Preanalytisk EKV-program resultater EN ISO 15189 Medical laboratories Particular requirements for quality and competence 5.6.4 The laboratory shall participate in interlaboratory comparisons such as those

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

EFLM studie observert prøvetaking. NKK møte Gardermoen 2015 Gunn B B Kristensen

EFLM studie observert prøvetaking. NKK møte Gardermoen 2015 Gunn B B Kristensen EFLM studie observert prøvetaking NKK møte Gardermoen 2015 Gunn B B Kristensen Hva skal jeg snakke om? EFLM Working Group for the Preanalytical Phase (EFLM WG-PRE) Studie 1 - Survey of national guidelines,

Detaljer

Kvalitetsindikatorer i preanalyse

Kvalitetsindikatorer i preanalyse Kvalitetsindikatorer i preanalyse BFI s kurs i preanalyse 10 11.mai 2017 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer Gruppen etablert i februar 2014 6 medlemmer

Detaljer

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Pasientrettar Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Lovar som heng saman Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell

Detaljer

«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?»

«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?» «Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?» Helse og omsorgslova kapittel 9 Pasient og brukarrettslova kapittel 4A Innlegg 7. mars 2016 Fagdag om fagleg forsvarlege tenester

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS Revidert 24.januar 2012 Anny Aasprang Agnes Fotland 1. INNLEIING Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Ahus...Blodprøvetaking av spedbarn

Ahus...Blodprøvetaking av spedbarn EQS ID: 2364 versjon 1.3 Godkjent av S. Vaaler Sept. 2013 Ahus...Blodprøvetaking av spedbarn Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi 1 Innholdsfortegnelse EQS ID: 23649 versjon 1.3 Godkjent

Detaljer

Styring av innhold og omfang av praksisstudier

Styring av innhold og omfang av praksisstudier Styring av innhold og omfang av praksisstudier Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper i praksisprosjektet 23.1.2015 Tor Rynning Torp Seniorrådgiver UHR Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) for fagprosedyren «Pasientnært analyseutstyr - Implementering i norske sykehus» OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Ulike pasientnære analyse (PNA)

Detaljer

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april 2015. Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april 2015. Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet Organisering av PasientNær Analysering (PNA) på RH/OUS Kurs april 2015 Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet Rikshospitalet 1 Glassgata Tema Definisjon PNA / Fordeler

Detaljer

Nasjonal dugnad for preanalyse -Oppsummering og erfaring. Fagmøte 2017 Wenche Iren Bjelkarøy Noklus

Nasjonal dugnad for preanalyse -Oppsummering og erfaring. Fagmøte 2017 Wenche Iren Bjelkarøy Noklus Nasjonal dugnad for preanalyse -Oppsummering og erfaring Fagmøte 2017 Wenche Iren Bjelkarøy Noklus Jeg vil snakke om: Bakgrunn for Nasjonal dugnad Hva gjorde vi? Resultater Hva har det lært oss? Bakgrunn:

Detaljer

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD

Detaljer

Gode helsearbeidere med riktige holdninger

Gode helsearbeidere med riktige holdninger NSH - Lederkonferansen 8. februar 2013 Gode helsearbeidere med riktige holdninger Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn Fortiden er fremtidens utsiktspunkt. Eliezer (Elie) Wiesel Statlige virkemidler:

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Registrering av preanalytiske feil Informasjon om nasjonal dugnad

Registrering av preanalytiske feil Informasjon om nasjonal dugnad Registrering av preanalytiske feil Informasjon om nasjonal dugnad Nasjonal/lokal preanalytisk kvalitetsindikator Helle B. Hager Ansvarlig spesialist i Noklus Vestfold og avdelingsoverlege Sentrallaboratoriet,

Detaljer

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Gorm Are Grammeltvedt Spesialrådgiver Tema Ansvar for pasientbehandlingen Kort om

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Preanalytisk verifisering

Preanalytisk verifisering Preanalytisk verifisering Felles sentrifugeringsbetingelser for serum, og plasmaprøver til medisinsk biokjemi og koagulasjonsanalyser Anita Mikalsen Kvalitetsleder og bioingeniør med spesialistgodkjenning,

Detaljer

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Klagebehandling Re-ng, sle-ng, journalinnsyn Ansvar og delegasjon Kjøp av tjenester fra private Erfaringer og problems=llinger 1 Behandling

Detaljer

Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap

Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, SUS og HSH NSFs nasjonale leiarkonferanse 27. november 2014 Problemområda - Tilsynsmelding 2005 Tilsyn handlar om å

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Hvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd?

Hvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd? NSF Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Lederkonferanse 22. sept. 2015 Quality Airport Hotel Værnes Hvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd? Direktør

Detaljer

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Blodprøvetaking - METODERAPPORT Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til undervisning utenfor lærestedene

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til undervisning utenfor lærestedene Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til undervisning utenfor lærestedene 27.05.09 Lena Engfeldt, seniorrådgiver, KD Tor Rynning Torp, seniorrådgiver, UHR UHRs prosjekt vedr. organisering

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Mine erfaringer som kommunebioingeniør

Mine erfaringer som kommunebioingeniør Mine erfaringer som kommunebioingeniør Fakta om Sandnes Sandnes er en by og en kommune innerst i Gandsfjorden i Rogaland Variert næringsliv med industri, handel og jordbruk Norges 8. største by med ca.

Detaljer

Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg

Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Fylkesmannen i Hordaland, 9. april 2013 1 Kravet om forsvarleg verksemd (hotl 4-1) 4-1. Forsvarlighet Helse-

Detaljer

Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO 22870 & utkast til EAs veiledningsdokument

Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO 22870 & utkast til EAs veiledningsdokument Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO 22870 & utkast til EAs veiledningsdokument Akkrediteringsstandarder for medisinske laboratorier ISO 17025 Samsvarer med kravene til kvalitetsstyringssystemer

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Spesialistgodkjenning for bioingeniører

Spesialistgodkjenning for bioingeniører 1 Spesialistgodkjenning for bioingeniører Formål med spesialistgodkjenning for bioingeniører Bioingeniørfaglig institutt (BFI) vil med Spesialistgodkjenning for bioingeniører bidra til en målrettet satsing

Detaljer

Nasjonal holdbarhetsdatabase

Nasjonal holdbarhetsdatabase Nasjonal holdbarhetsdatabase hvordan kan vi finne ut hvor lenge prøvene er holdbare? Preanalyse 10. 11.mai 2017 Nasjonalt prosjekt for standardisering av holdbarhetsforsøk Protokoll med beskrivelse av

Detaljer

Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO 22870 & utkast til EAs veiledningsdokument

Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO 22870 & utkast til EAs veiledningsdokument Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO 22870 & utkast til EAs veiledningsdokument Akkrediteringsstandarder for medisinske laboratorier ISO 17025 Samsvarer med kravene til kvalitetsstyringssystemer

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Tilsyn med helsetjenester

Tilsyn med helsetjenester Tilsyn med helsetjenester Radisson Blu Lillehammer hotell, 13. februar 2010 Svein Eggen Sentrale helsemyndigheter Helse- og omsorgsdepartementet Helsetilsynet Sosial- og helsedirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Tilsyn. Lars E Hanssen Statens helsetilsyn Pasientsikkerhet og kvalitet NSH 8. juni 2010

Tilsyn. Lars E Hanssen Statens helsetilsyn Pasientsikkerhet og kvalitet NSH 8. juni 2010 Tilsyn Lars E Hanssen Statens helsetilsyn Pasientsikkerhet og kvalitet NSH 8. juni 2010 Visjon: Tilsyn for trygge tjenester 2 Verdigrunnlag Tilsynsvirksomheten bygger på følgende verdigrunnlag: ethvert

Detaljer

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern i vinden Hva er smittevern? Forebygge helsetjenesteassosierte

Detaljer

Høringsnotat om endringer i vegtrafikkloven. 1. Innledning og bakgrunn. 2. Gjeldende rett

Høringsnotat om endringer i vegtrafikkloven. 1. Innledning og bakgrunn. 2. Gjeldende rett Høringsnotat om endringer i vegtrafikkloven 1. Innledning og bakgrunn Høringsnotatet dreier seg om forslag til to endringer i vegtrafikkloven. Bakgrunnen for forslagene er Samferdselsdepartementets løpende

Detaljer

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Skandinavisk akuttmedisin 2012 Gardermoen, 20. mars 2012 1 Kva er

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Hamar, 6. februar 2013 1 Fagleg arbeid tverrfagleg arbeid profesjonalitet

Detaljer

De fleste sykehus i Norge har en sentralisert

De fleste sykehus i Norge har en sentralisert Korrekt venøs blodprøvetaking avhengig av sentralisert eller desentralisert modell? Av ELISABETH ASTRUP 1, ANNIKEN KÅVEN KRAUS 2, REGINE HEIDENBERG 2, SIGNE MARIE KRISTENSEN 2, AKO KAMERAN SADULLAH 2 E-post:

Detaljer

Holdbarhet av pasientprøver,

Holdbarhet av pasientprøver, NKK Workshop Del 1 Trondheim 2011 Holdbarhet av pasientprøver, praktisk gjennomføring Sveinung Rørstad Fürst Medisinsk Laboratorium 1 Hvorfor utføre studie av prøvenes holdbarhet? (1) Fra reagensprodusent:

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.

Detaljer

Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester

Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester God vakt! Felles konferanse for NSF medlemmer som er ledere, verneombud og hovedtillitsvalgte, Sarpsborg 21. september

Detaljer

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS Fagansvarlig Bioingeniør Veronica Sommer Seksjon for Prøvetaking og pasientnær analyse Avdeling for Medisinsk Biokjemi St.Olavs Hospital

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

FRAMTIDSTRENDER I BIOINGENIØRFAGET

FRAMTIDSTRENDER I BIOINGENIØRFAGET Framtidstrender i bioingeniørfaget 1 BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT FRAMTIDSTRENDER I BIOINGENIØRFAGET Ledelse Profesjonsgrenser Laboratoriemedisin Demografisk utvikling Kompetanse Forskning Den framtidige

Detaljer

Ofte stilte spørsmål

Ofte stilte spørsmål Ofte stilte spørsmål Rolleutforming og forståelse Forebygge, utrede & behandle Gir jeg helsehjelp nå? Hva med journalen? Internkontroll, hvordan? Påvirkning på innholdet i sin egen stilling Påvirkningsarbeid

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta?

Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta? Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Norges Interne Revisorers Forening Bodø, 28. mai 2013 1 Utgangspunktet mitt er røynsler frå tilsyn «Tilsyn handlar

Detaljer

Inspirasjonsdag for medarbeidere ved legesentre

Inspirasjonsdag for medarbeidere ved legesentre Inspirasjonsdag for medarbeidere ved legesentre 29.09.2017 Oslo Kongressenter Dragnimira Johnsen Autorisert helsesekretær Eckbo legesenter «Vet du hva, jeg er skikkelig imponert! Dere kan vaske gulvene,

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Grunnleggende helsefag Hovedområdet handler om kroppens oppbygning og funksjon og pasienters fysiske

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)

Detaljer

Retningslinje- og implementeringsarbeid

Retningslinje- og implementeringsarbeid Den 9. nasjonale TIPS-konferanse Tromsø 10. og 11. oktober 2013 Retningslinje- og implementeringsarbeid Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn Fortiden er fremtidens utsiktspunkt. Eliezer (Elie)

Detaljer