Ringebu kommune kommuneplanens arealdel gangs høring

Transkript

1 Ringebu kommune Hanstadgate Ringebu Deres referanse Dato Vår referanse 2007/ TAN Saksbehandler Terje Abrahamsen, tlf Ringebu kommune kommuneplanens arealdel gangs høring Ringebu kommune har gjennomført et stort arbeid før 2. gangs høring av kommuneplanens arealdel. Planmaterialet med tilhørende vurderinger er grundig, ryddig og omfattende. Fylkesmannen stiller likevel spørsmål ved at kommunen har lagt inn omfattende nye utbyggingsområder ved 2. gangs høring. Selv om noen områder også er tatt ut, økes antall fritidsboliger utbyd i felt. Fylkesmannen kan ikke se at dette er begrunnet i forventet etterspørsel i planperioden, som er beregnet til om lag 800 enheter. Slik begrunnelse er særlig viktig når utbyggingen er i konflikt med nasjonale interesser. Samla reserve med foreliggende forslag er oppgitt til enheter. Vi peker ellers på at kommunen har store reserver i Kvitfjell, og at Fylkesmannen i all hovedsak har støttet opp om utbyggingen her. Mange av Fylkesmannens tidligere innsigelser er nå avklart, dette er positivt. Det står likevel igjen en del prinsipielle innsigelser knyttet til villrein og jordvern. Stortingets nye nasjonale jordvernstrategi innebærer at våre vurderinger rundt omdisponering av dyrka jord og arealutnyttelse er innskjerpet. Fylkesmannen tilbyr et møte med politisk og administrativ ledelse i kommunen, blant annet for gjennomgang av innsigelser begrunnet i villreinhensyn. Formålet er å utdype innsigelsene og må ikke forveksles med mekling. Vi viser til oversending i e-post og brev med henvisning til plandokument tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Om praktisk mulig for kommunen, ut fra bl.a. størrelsen på filene, ønsker vi oversending elektronisk for framtiden. Dette vil forenkle arbeidet vårt. Fylkesmannen viser også til vår uttale til planen ved 1. gangs høring, i brev Ved 2. gangs høring tar vi i hovedsak utgangspunkt i våre innspill i nevnte brev. Dette ved å sjekke ut hvordan kommunen har fulgt opp våre innsigelser og viktige faglige merknadene. På denne måten mener vi å sikre best framdrift i kommuneplandialogen med kommunen. Videre vil vi vurdere nye forhold som er tatt inn i planen ved andre gangs høring, samt formidle nye statlige signaler som er kommet etter første høring og vår vurdering av hvilken virkning det må/bør få for planen. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 A. Om planmaterialet og endringer i planmaterialet og forutsetninger etter 1. gangs høring Kommunens behandling Ringebu kommune har gjennomført et stort arbeid med kommuneplanens arealdel, som nå er ute på 2. gangs høring. Dette i form av et grundig, ryddig og omfattende planmateriale med tilhørende vurderinger. Det er ikke gitt noen samlet oversikt over endringer i planmaterialet etter 1. gangs høring. Fylkesmannen forutsetter at notatet «Behandling av merknader etter første høring» omfatter og omtaler alle de endringene som er gjennomført i planmaterialet etter 1. gangs høring. Nevnte notat og notatet «Vurdering av samla konsekvenser for villreinens leveområde» innarbeider og synliggjør også på en god måte endringer etter behandlingen i kommunestyret. Endring av nasjonale føringer etter 1. gangs høring Etter at planen var ute til annen gangs høring har Stortinget i desember 2015 behandlet nasjonal jordvernstrategi. Stortinget fastsatte der et mål om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord skulle være mindre enn 4000 daa/år innen Dette tilsvarer ca. 200 daa/år i Oppland. Ut fra dette er det klart at en må vurdere omdisponering av dyrka jord og arealutnyttelse strengere enn det som er gjort tidligere. En bør i den sammenheng også revurdere tidligere avsatt areal, - både eventuell omdisponering av dyrka jord og å sette krav om høyere arealutnytting av alle arealer. Ringebu kommune har satt av mye dyrka areal både i tidligere planer som ikke er tatt ut nå og nytt areal i denne kommuneplanen. Ut fra arealregnskapet er det lagt opp til en omdisponering av 2363 daa dyrka jord i kommunen (vi legger til grunn at tallene omfatter både kommunedelplan Kvitfjell og kommunedelplan E6 Elstad Frya). Selv om en trekker fra ca. 475 daa for golfbanen ved Kvitfjell og 550 daa feilkoda LNF spredt bolig/næring/fritid i kommunedelplan Ringebu sør Frya, så sitter en igjen med omdisponering av 1340 daa dyrka jord. Selv om en må regne med at det kan være noen feil i disse tallene så viser de at kommunen gjennom kommuneplanen har lagt opp til en svært stor omdisponering av dyrka jord i årene fremover. Dette synes i liten grad å være i tråd med Stortingets nylig vedtatte målsetning. Kommunen har et selvstendig ansvar i å følge opp de nasjonale hensyn, og Fylkesmannen ber kommunen om å ta med seg dette inn i sin revurdering av arealer etter andre høring. B. Oppfølging av Fylkesmannens innsigelser Innsigelser til enkeltområder og avgrensa tema I dette kapitlet tar vi en gjennomgang av innsigelser ved 1. gangs høring og hvordan de er håndtert i planforslaget til 2. gangs høring: 1. Grensen mellom utviklingssonen (sone 3) og buffersonen (sone 2) var flyttet, slik at utviklingssonen ble vesentlig utvidet, på Venabygdsfjellet og ved Måsåplassen. På Venabygdsfjellet er nå grensen lagt inn i samsvar med gjeldende regional plan, det samme gjelder for Måsåplassen/Øksendalen. Det er imidlertid gjennomført en mindre, mer teknisk justering ved Måsåplassen, som innebærer at vel 5 daa endres fra buffersone til utviklingssone, rundt reiselivsbedriften. Vi har ikke merknader til denne justeringen, dette er i tråd med kommunens mandat til mindre tekniske justeringer i planen. Dersom kommuneplanen vedtas med slik avgrensing av soner i regional plan faller vår innsigelse bort. Helt i nord, på grensa til Sør-Fron kommune, hevder kommunen at den offisielle grensen mellom utviklingssonen og buffersonen er feilplassert. Dette gjelder et areal på ca. 4 km 2 inne i Frydalen, ved Venåshaugen. Fylkesmannen forholder seg til grensa slik den er vist på InnlandsGIS og fylkeskommunene sin folder om regional plan. Kommunen hevder imidlertid at dette er feil og skal være utviklingssone, ikke buffersone. Dette har kommet fram ved 2. gangs høring, vi kan ikke se at dette er tydelig kommunisert i planmaterialet ved 1. gangs høring. Fylkesmannen har sjekket ut med Oppland fylkeskommune, som bekrefter at kartet i bl.a. InnlandsGIS er i samsvar med 2

3 planavgrensning i dette området, slik den ble vedtatt av Fylkestinget. Fylkesmannen har derfor innsigelse til slik endring av sonegrense inntil denne evt. dokumenteres. 2. Tre store uttaksområder for fjell ved Kleivberga (R1.2, 3 og 4) dersom disse hindrer tunnelløsning for ny E6 på delstrekning C her. Kommunen har lagt på båndleggingssone for den delen av uttaket som strekker seg utover godkjent reguleringsplan. Det er bindende bestemmelser om båndlegging i påvente av vedtak for kommunedelplanen for ny E6 på strekningen Fåvang kirke Elstad. Dersom kommuneplanen vedtas med slik endring har ikke Fylkesmannen lenger innsigelse til kommuneplanen på dette punktet. 3. Massetak R1.8 ved Kjønnås nord pga. manglende støyvurdering, oppfølging av tidligere innsigelse til reguleringsplanen. Etter høring av kommuneplanen er det lagt fram slik støyvurdering som etterspurt knyttet til reguleringsplan for det samme arealet (vinteren 2015). Fylkesmannen har allerede i brev frafalt innsigelsen til reguleringsplanen, og innsigelsen til tilsvarende areal i kommuneplanen faller dermed bort. Fylkesmannen ba imidlertid om at den delen av området som var dyrka, 3,8 daa ble tatt ut av kommuneplanen. I Konsekvensutredningen står det at området bør reduseres slik at den dyrka marka ikke blir med i masseuttaksområdet. Kommunen har ikke kommentert dette i sin vurdering av merknader, og vi ber om at dette blir vurdert 4. Nye områder for fritidsbebyggelse, F4.33 og F4.34, begge ved Måsåplassen og begge i buffersonen til regional plan. Etter høring har kommunen tatt ut begge områdene. Dersom kommuneplanen vedtas med slik endring har ikke Fylkesmannen lenger innsigelse til kommuneplanen på dette punktet. 5. Ny skiløype i4.3 Nysetra-Kjørra, østre del av Øksendalen, ny skiløype i buffersonen, innsigelse pga. manglende synliggjøring av konsekvens for villrein i KU. Kommunen har i høringsutkastet til 2. gangs høring fulgt opp og synliggjort tydelig at planlagt skiløype kanaliserer ferdsel fra hytteområdet Kjørra bort fra leveområdet, ikke inn i dette. Fylkesmannen aksepterer denne argumentasjonen. Utredningskrav er fulgt opp og konsekvens av foreslått løype er synliggjort. Grunnlaget for Fylkesmannens innsigelse er dermed ikke lenger til stede. 6. Ny skiløype i.4.6 Pulla-Oppbekkfjellet, innsigelse til ny skiløype inne i nasjonalt villreinområde. Kommunen har tatt foreslått skiløype ut av ved 2. gangs høring. Dersom kommuneplanen vedtas med slik endring har ikke Fylkesmannen lenger innsigelse til kommuneplanen på dette punktet. 7. I alt 30 tomter på 1 til 4 daa, avsatt til spredt fritidsbebyggelse i LNF i området Øksendalen, ikke tidligere planavklart, men vist i eldre disposisjonsplaner. Kommunen kommer innsigelsen delvis i møte, og tar etter vår forståelse av planmaterialet ut 19 av tomtene, mens 11 gjenstår (LF LF54). Alle tomtene ligger i utviklingssonen, slik vi oppfatter planmaterialet. Fylkesmannen opprettholder innsigelsen til disse nye 11 tomtene, jf. kap. C. 8. To nye områder for fritidsbebyggelse, F5.6 og F5.7 på Venabygdsfjellet, ved Slæom og vest for Kyrkjegardsfjellet, begge i buffersonen. Kommunen har trukket ut F5.6 av planen. F5.7 videreføres som næringsareal i tråd med vedtatt arealbruk i kommunedelplan for Venabygdsfjellet. Dersom kommuneplanen vedtas med slik endring har ikke Fylkesmannen lenger innsigelse til kommuneplanen på dette punktet. 9. Nytt område avsatt til fritids- og turistformål, FT5.1 Buhaugen, Venabygdsfjellet, ikke i samsvar med kommunedelplan for Venabygdsfjellet, i buffersonen. Kommunen har beholdt FT5.1 men redusert det noe, og delvis erstattet det med ordinær fritidsbebyggelse. Begrunnelsen for dette i planframlegget er ønske om videre utvikling av destinasjonen Venabygdsfjellet. Fylkesmannen er fremdeles av den oppfatning at område FT5.1 ikke 3

4 er i samsvar med gjeldende plan, selv om det rett nok ligger et langt mindre område T5, med framtidig næring- eller aktivitet, nær FT5.1. Etter en samla vurdering ønsker vi likevel ikke å fremme innsigelse til denne endringen, ut fra føringer i gjeldende regional plan om å prioritere (eksisterende) næringsbebyggelse. 10. Tre nye, ikke tidligere planavklarte enkelttomter ved Slæom, Venabygdsfjellet, alle i buffersonen, LF51, LF52 og LF53. Kommunen har tatt de tre enkelttomtene ut av planforslaget ved 2. gangs høring, slik vi oppfatter det. Dersom kommuneplanen vedtas med slik endring har ikke Fylkesmannen lenger innsigelse til kommuneplanen på dette punktet. 11. Flere nye byggeområder for fritidsbebyggelse, næring, turistvirksomhet, bebyggelse og anlegg samt parkering på Skjerdingen, i nasjonalt villreinområde, F6.1, FFT6.1, FFT6.2, NFT6.1 og P6 Kommunen har tatt alle nevnte nye byggeområder ut av planforslaget ved 2. gangs høring, slik vi oppfatter det. Dersom kommuneplanen vedtas med slik endring har ikke Fylkesmannen lenger innsigelse til kommuneplanen på dette punktet. 12. Frya, kommunen har lagt til rette for tre utvidelser som Fylkesmannen ut fra jordvernhensyn fremmet innsigelse mot ved første høring. Det er to nye arealer for industriformål N1.2 og N1.3, samt utvidelse av offentlig området rundt renseanlegget, Off1.5, som de vil ha til øvingsområde for brannvesenet. Kommunen mener at det er lite tilgjengelig areal for industriformål og har gjort en vurdering av dette. Denne vurderingen har imidlertid bare sett på areal i Ringebus del av Frya industriområde og har heller ikke tatt med alt areal som er satt av i reguleringsplanen der. Når kommunen gir dispensasjon for tiltak som blokkerer den arealbruken som er det er lagt opp til i planen så kan en ikke bare komme og få mer areal. Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Et massedeponi som ekskluderer muligheten til å utnytta arealet til formålet det er satt av til på en slik måte at det skal tvinge fram mere areal til formålet, vil klart gå ut over hensynet til industriformålet. I et slikt tilfelle er det tvilsomt om det er lovlig adgang til å dispensere fra reguleringsplanen. Innafor reguleringsplanen for Frya industriområde er det i Sør-Fron regulert til industri og offentlig formål 266 daa. Av dette er det 80 daa dyrka jord(36 fulldyrka og 44 daa overflatedyrka) 105 daa skog og resten er åpen fastmark, veger og litt bebygd areal. En stor andel er ikke tatt i bruk. På Ringebus del av industriområdet, eksklusive Frya leir, er det regulert til diverse utbyggingsformål drøyt 670 daa. Ut fra AR5 er det her 33 daa fulldyrka, nær 250 daa produktiv skog, 112 daa bebygd areal 24 daa veg og 225 daa åpen fastmark. Disse tallene sier klart at det er mye areal tilgjengelig innenfor området dersom en ønsker å ta det i bruk til de regulerte formål. Dersom det ikke er ønsket, så må slike arealer tilbakeføres til LNF-formål. Fylkesmannen mener og at næringsområdene generelt har en for lav utnyttingsgrad, og verken i eksisterende reguleringsplan for Frya eller i bestemmelsene til kommuneplanen er det tatt inn noe krav om arealutnytting. I kommuneplanbestemmelsen er det kun sagt at det i reguleringsplan for N1.2, N1.3 og N1.5 skal settes krav om minimum utnytting. Minimumskrav om arealutnytting burde vært tatt inn i kommuneplanbestemmelsene. N1.2, Frya Når det gjelder område N1.2 kan ikke Fylkesmannen se noe som tilsier revurdering av dette området på totalt 52 daa herav 43 daa fulldyrka og 9 daa dyrkbart. Arealet er en del av et sammenhengende jordbruksområde med svært god og god fulldyrka jord samt dyrkbart areal. Arronderingsmessig vil en omdisponering av dette arealet være svært uheldig for gjenværende dyrka areal. Ut fra jordvernhensyn opprettholder Fylkesmannen innsigelse til området N1.2. 4

5 N1.3, Frya Når det gjelder område N1.3 kan ikke Fylkesmannen se noe som tilsier revurdering av dette området på totalt 77 daa herav ca. 26 daa fulldyrka og ca. 29 daa dyrkbart. Arealet er en del av et sammenhengende jordbruksområde med svært god og god fulldyrka jord samt dyrkbart areal. Det er tre eiendommer som får igjen små uhensiktsmessige arronderte enheter. Ut fra jordvernhensyn opprettholder Fylkesmannen innsigelse til området N1.3. Off1.5 Frya Når det gjelder område Off1.5 kan ikke Fylkesmannen se noe som tilsier revurdering av dette området på totalt ca. 7,5 daa, hvorav alt er fulldyrka. Fylkesmannen legger til grunn at det som er vist som eksisterende offentlig område ikke omfatter noe av det fulldyrka arealet på gnr. 35 bnr. 7 eller gnr. 36 bnr. 10 sjøl om det kan se slik ut i InnlandsGIS. Vi antar at unøyaktigheten har utgangspunkt i reguleringsplanen og at denne er unøyaktig på dette området. Stortinget har etter forrige høring vedtatt en innskjerping av jordvernet. Arealet er i hovedsak fulldyrka jord av svært god jordkvalitet og det er del av et sammenhengende jordbruksområde med i hovedsak svært god og god fulldyrka jord samt dyrkbart areal. Kommunen har gjort en enkel vurdering av et par andre plasser i tilknytting til renseanlegg ved Tollmoen og på Fåvang, men har f.eks. ikke vurdert alternativ plassering på udyrka areal inntil renseanlegget på Frya. Ut fra jordvernhensyn opprettholder Fylkesmannen innsigelse til området Off1.5 og til den del av det eksisterende offentlige område som går inn på dyrka mark. 13. Fylkesmannen hadde innsigelse til N1.7 Vålejordet inntil det ble satt rekkefølgekrav om at resten av S 1.2 ble tatt i bruk på en (areal)effektiv måte før en tok N1.7. Kommunen tar ikke innsigelsen til følge og begrunner det blant annet med at det bare er igjen et mindre ubebygd område (ca. 3 daa) av S1.2 etter at Rema 1000 har etablert seg på området det siste året. Kommunen har ikke kommentert krav om effektiv arealutnytting og har heller ingen krav i planbestemmelsene som sikrer effektiv arealutnytting av verken S1.2 eller N1.7. Dette gjør at grunnlaget for å sikre en effektiv arealbruk er vesentlig dårligere enn den kunne ha vært. Fylkesmannen ser at det er igjen så lite ubebygd av S1.2 at en rekkefølgebestemmelse om at hele S1.2 skal være utbygd før en tar i bruk N1.7 i dette tilfellet antakelig vil ha liten betydning, og Fylkesmannen kan trekke innsigelsen til N1.7 dersom det tas inn bestemmelser som sikrer en vesentlig høyere arealutnytting enn det som er regulert på naboarealet i reguleringsplan Vålejordet. 14. Skjeggestad, Fylkesmannen hadde innsigelse til at området på gnr. 61 bnr. 3 videreføres. Dette området er på totalt ca. 13 daa og av dette er ca. 8 daa fulldyrka jord. Etter at kommunedelplanen for Vålebru ble vedtatt (1993) er jordvernet blitt vesentlig styrket, og etter første høring har Stortinget vedtatt en ytterligere innskjerping av jordvernet. Fylkesmannen mener at ut fra jordvernhensyn og plassering utenfor sentrumsområde, er det svært uheldig å videreføre hele området i planen. Eksisterende næringsområde på gnr. 58 bnr. 3 kan godtas. Rådmannen anbefalte å ta ut den delen av næringsområdet som var fulldyrka mark på gnr. 61 bnr. 3, men kommunestyret valgte å ikke ta innsigelsen til følge av hensyn til fremtidige inntektsmuligheter for gården Skjeggestad. Fylkesmannen kan ikke se at dette er et argument som kan tillegges vekt. Ut fra jordvernhensyn opprettholder Fylkesmannen innsigelse til den delen av eksisterende næringsområde som ligger på gnr. 61 bnr Fylkesmannen hadde innsigelse til at det ikke ble stilt krav om mer effektiv arealutnyttelse for område P1.1 Vålejordet. Inneklemt område på totalt 4 daa herav 2,5 daa mindre god dyrka jord som er lagt ut til parkering. Kommunen imøtekommer ikke innsigelsen da de ikke ser det hensiktsmessig å stille krav om parkering i flere etasjer. De tenker at dette området skal avlaste sentrumsområde for parkering. En naturlig følge av denne tanken bør da være at kommunen reduserer parkeringsmulighetene i 5

6 sentrum. Et parkeringsområde på 4 daa er dobbelt så stort som Stortorget i Lillehammer, slik at dersom dette etableres så må det få følger for parkeringsmulighetene i sentrumssonen. Fylkesmannen ser at det pr nå kan være utfordrende med parkering i flere plan her og trekker innsigelsen til området. Vi vil imidlertid ta dette med seg i vurdering av reguleringsplaner i sentrumssonen og forutsetter at kommunen og tar dette med seg inn i vurderingen av min/maks krav til parkering ellers i sentrumsområdet. 16. Innsigelse til planen som gjaldt forhold knyttet til planbestemmelsene og Grunnen var at planbestemmelsene ikke fanget opp tiltak som omfattes av TEK og 7-3 hhv. flom og skred. Ved 2. gangs høring er dette nå rettet opp. Dersom kommuneplanen vedtas med slik endring har ikke Fylkesmannen lenger innsigelse til kommuneplanen på dette punktet. Generelle innsigelser til planforslaget Fylkesmannen hadde ved 1. gangs høring en del merknader samt generelle innsigelser til planbestemmelser og manglende KU-vurderinger. I pkt. 1-3 under er disse vurdert på nytt. I pkt. 3 er det fremmet ny innsigelse til planbestemmelser/plankart pga. manglende KU-vurdering og dermed en formell feil som gjør at vi ikke kan ta faglig stilling til konsekvensene. Ved 2. gangs høring har vi følgende vurdering av kommuneplanbestemmelsene: 1.2 Her ser det ut til at kommunen har ment å legge inn en bestemmelse, men teksten står uten ramme og er dermed en retningslinje, dette bør endres. 1.3 Slik plankravet er utformet ser det ut til å gjelde kun «bebyggelse og anlegg», og bør utvides til å gjelde de andre utbyggingsformålene der det er hensiktsmessig og 1.11 Bestemmelsene stiller ikke konkrete krav og tar opp flere hensyn som uansett skal vurderes ved vedtak av reguleringsplan Når det gjelder overvann vises det til hovedprinsipper, og teksten er ikke utformet som en bestemmelse, vi ber om at dette endres. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at hensynssone 910 kun skal benyttes der en reguleringsplan skal videreføres uendret. Fastsetter kommunen generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel som skal gjelde foran reguleringsbestemmelsene kan hensynssonen ikke benyttes, jf. pbl Dersom sonen skal benyttes må reguleringsbestemmelsen endres tilsvarende. Se mer informasjon om hensynssonen i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister Del 1 side 30 der det står at «pbl tredje ledd bokstav f) forutsetter at arealformålene i reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanens arealdel for at hensynssone 910 kan brukes». 1. Den generelle innsigelsen til planbestemmelsene under 5omfattet også generell og juridisk bindende åpning for utvidelse av alle fritidsboliger i buffersonen til maks. areal 150 m2 med fratrekk av 30 m2 parkeringsareal. Fra Fylkesmannen vurdert i kap. C. 2. Generell innsigelse for delområde 4 og 5 til svært mange nye områder for fritidsbebyggelse i utviklingssonen. Fra Fylkesmannen vurdert i kap. C. 3. Samtlige skiløyper i kommuneplanen er avsatt til bebyggelse og anlegg, med underformål idrettsanlegg (SOSI-kode 1400). I følge veilederen for utarbeidelse av arealdelen omfatter idrettsanlegg «større anlegg som skibakker, golfbaner, stadioner og lignende». Det er gitt bestemmelser i 2.8 i kommuneplanen. Det er bl.a. reguleringskrav der nye planer berører vist skiløype og der brøyting iverksettes og skiløype/idrettsformål er lagt på veg. Begrunnelsen for dette er i utgangspunktet positiv ved at den bl.a. sikrer allmenne interesser knyttet 6

7 til bruk av løypene. Utfordringen er at planavklaringen til bebyggelse og anlegg og idrettsanlegg i en sone på 10 m over lange strekninger, for en stor del i urørte fjellområder. Vi tror ikke intensjonen er å etablere omfattende terrenginngrep eller anlegg i skiløypene, men arealformålet åpner for dette. Kommuneplanbestemmelsene for skiløypene er heller ikke tydelige i å avgrense hvilke inngrep som tillates og ikke tillates. Fylkesmannen påpekte ikke dette ved 1. gangs høring. Vi har etter en ny gjennomgang ved 2. gangs høring kommet fram til at manglende konsekvensutredning av det å etablere alle skiløyper med arealformål idrettsanlegg er en formell feil og vesentlig mangel i planmaterialet, og fremmer innsigelse til dette. Innsigelsen kan imøtekommes ved å avgrense bruken av idrettsanlegg vesentlig, til de strekningene der skiløypa går gjennom planlagt utbyggingsområde eller er vist på eksisterende veg. Fylkesmannen viser ellers til at det er startet en prosess for flytting av Gråhøgdbu. Vi ber om at de stikka løypene inn til Gråhøgdbu må få status som midlertidige i kommuneplanens arealdel, med henvisning til prosessen knyttet til flytting av bua. Dette for å hindre at vintertrafikken opprettholdes inn i dette området vinterstid i stikka skiløyper. C. Oppfølging av Regional plan for Rondane-Sølnkletten i kommuneplanforslaget Ringebu kommune har imøtekommet flere av Fylkesmannens merknader fra 1. gangs høring, bl.a. om endret avgrensing av soner i regional plan, jf. avsnitt B1. Opplegg i forslaget til kommuneplanens arealdel En av de viktigste innvendingene fra Fylkesmannen ved første gangs høring var forslagene om utbygging av fritidsboliger i konflikt med nasjonale villreininteresser, og det ble bl.a. etterlyst en samla vurdering av konsekvens og mulig avbøtende tiltak. Ved andre gangs høring er det utarbeidet en «Konsekvensvurdering av eksisterende spredt fritidsbebyggelse i LNF» og en «Vurdering av samla konsekvenser for villreinens leveområder». Det er lagt ned et omfattende arbeid fra kommunenes side i disse to dokumentene. I henhold til Naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. En slik samla vurdering av den utbyggingsramme som ligger i eksisterende godkjente planer og det nye planforslaget mangler fortsatt. I notatet «Vurdering av samla konsekvenser for villreinens leveområder» er det tatt utgangspunkt i de tre områdene der det foreslås ny fritidsbebyggelse, og her er både tomtereserven og forslag til nye tomter tatt med. De tre områdene (Måsåplassen-Øksendalen, Skotten og Venabygdsfjellet) utgjør imidlertid bare deler av fjellområdene øst for hoveddalføret i Ringebu kommune. Det er nevnt i notatet at Fåvang østfjell har en betydelig planreserve (264 enheter). Hvilken planreserve som ligger i områder ellers på østsida, som Venås-området, er uklart. I notatet «Konsekvensvurdering av eksisterende spredt fritidsbebyggelse i LNF» er kommunen delt i 10 delområder. Innenfor disse områdene er fritidsboliger i LNF-områder som ikke er planavklart gjennom reguleringsplan eller kommuneplan vurdert i forhold til følgende kriterier: Eiendommer som ligger 1 km eller nærmere leveområdet for villrein Eiendommer som ligger innenfor både snaufjell og seterområde Eiendommer som ligger innenfor både snaufjell og buffersone Landbruksbebyggelse Arter av nasjonal forvaltningsinteresse med geografisk presisjon på 1 m De eiendommene som faller innenfor ett av disse kriteriene må søke dispensasjon på vanlig måte dersom de ønsker å utvide fritidsboligen. De som faller utenfor kan foreta en utvidelse inntil 150 m 2 (inkl. 30 m 2 parkeringsareal) uten dispensasjonsbehandling. I alt er 743 fritidsboliger analysert. 7

8 Konsekvensvurderingen gir ikke noen begrunnelse for hvorfor avstanden på 1 km fra leveområdet for villrein er satt som en grense for å slippe dispensasjonsbehandling. Fylkesmannen forstår at kommunen ønsker en håndterlig måte å gjennomføre konsekvensvurderingen på. Men denne tekniske måten å løse konsekvensvurderingen på er etter Fylkesmannens syn ikke i tråd med retningslinjene i regional plan for Rondane-Sølnkletten. Her etterspørres en konkret vurdering «Lokale rammer for bebyggelsen må konkret vurderes i den enkelte buffersone og fastsettes ut fra hensyn til villrein, bebyggelsens synbarhet og beliggenhet (snaufjell/skog), terreng, nærhet til vann og vassdrag og tilpasning til omliggende bebyggelse». Dette illustreres av kartutsnittet under fra Måsåplassen-Øksendalen. Her markerer oransje sirkler de hytter som må søke dispensasjon før utvidelser, mens de helrøde sirklene viser hytter som slipper slik dispensasjonssøknad. Hytter i et felles område blir nå behandlet ulikt selv om avstanden til villreinens leveområde neppe varierer så mye at det påvirker ferdselen fra hyttene og inn i villreinens leveområder. Fylkesmannen mener at det vil bli vanskelig å forvalte en slik ordning, og at en risikerer at behandlingen av framtidige dispensasjonssøknader blir summarisk. Måsåplassen-Øksendalen Konsekvensene av mulige utvidelser av fritidsboligene uten dispensasjonsbehandling er vurdert for hvert delområde, uten en samlet vurdering. I alt summerer mulige utvidelser seg i fjellområdene på østsida av hoveddalføret (områdene e 1a og 1b (områder nede i bygda) og område 2 (Vestsida) unntatt) seg til m 2 (de fleste ligger innenfor regionalplanområdet). Med en hyttestørrelse på 120 m 2 tilsvarer dette et areal for 140 nye hytter. Ut fra de opplysninger som er gitt i plandokumentet ved andre gangs høring og tilleggsinformasjon fra kommunen, kommer Fylkesmannen fram til følgende utbyggingsramme for fjellområdene på østsida av hoveddalføret. Det kan som nevnt være tomtereserver utenfor de områdene som er med i tabellen under, slik at totalrammen kan være noe høyere. 8

9 Tabell 1 Samla potensiell utbyggingsramme i eksisterende planer og nytt planforslag Antall hytter som kan utvides uten disp. Godkjente, ikke bebygde tomter Forslag om nye tomter ved 2. gangs høring Utvidelser av eks. hytter uten disp.behandling, omregnet til hytteekvivalenter* Total utbyggingsramme Måsåplassen/Skotten Venabygdsfjellet Fåvang Østfjell ? Ikke planavklarte LNFområder I ALT *Beregnet ut fra samla areal og hytter på 120 m 2 Av hyttene som allerede kan/foreslås utvidet til 150 m 2, ligger 800 i buffersonen og 288 i utviklingssonen. Dvs. at en kan få en vesentlig økning av det bebygde arealet også i buffersona. I forskriften om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, 7, heter det at «Konsekvensutredningen skal redegjøre for vurderte alternativer, og i nødvendig grad omfatte utredning av relevante og realistiske alternativer, herunder alternativ lokalisering». Når det gjelder alternative områder for utbygging av fritidsboliger har Ringebu kommune et stort utbyggingsområde i Kvitfjell. Planreserven for kommunedelplan for Kvitfjell var ca enheter da denne ble vedtatt i Utbyggingsrammer for Ringebu sett i et regionalt perspektiv Et hovedmål for å utarbeide Regionalplaner for nasjonale villreinområder er behovet for å se villreinens leveområder i sammenheng. Regionalplanen for Rondane-Sølnkletten omfatter 11 kommuner for Rondane-delen av planen. Ringebus kommuneplan må derfor vurderes også i en regional sammenheng. Ut fra matrikkelen er det kjørt ut en oversikt over antall fritidsboliger fordelt på soner og kommuner i regionalplanområdet. I utkjøringen er både fritidsbygninger, seterhus og skogskoier inkludert (bygningstypekode 161, 162, 163, 171,172). Dette fordi det etterhvert er få setrer i drift og de fleste husvære brukes også til fritidsformål, og dermed genererer ferdsel inn i villreinens leveområder. Oversikten omfatter også bygg under oppføring, fra byggetillatelse er gitt (bygningsstatuskode RA, IG, MB, FA, TB). Dette er i samsvar med det Ringebu kommune selv har benyttet. Anneks til fritidsbolig er ikke inkludert (bygningstypekode 182). 9

10 Antall fritidsboliger, seterhus og koier fordelt på regionalplansoner og kommuner. Antall km 2 areal i regionalplanområdet er angitt under kommunenavnet Størrelsen på det arealet kommunene har innenfor regionalplanområdet varierer, og omfanget av fritidsboliger må ses også i forhold til dette. Totalt sett ser en imidlertid at Ringebu allerede har svært mange fritidsboliger sammenlignet med de andre kommunene i regionalplan-området. Dette gjelder også i forhold til de to kommunene som ligger nærmest i areal; Dovre og Stor-Elvdal. Flere av kommunene i regionalplanområdet er i ferd med å revidere sin kommunedelplan, slik som Ringebu. Kommuneplanen for Sel , arealdelen, ble sendt ut på 3. gangs høring i mars Her er utbyggingsrammen innenfor planområdet redusert gjennom planprosessen, og det meste av ny fritidsbebyggelse lagt utenfor planområdet for regionalplanen. I regionalplanområdet foreslås det 48 nye hytter. Med en planreserve på 314 ubebygde, godkjente tomter i planområdet, utgjør den totale utbyggingsrammen for planområdet i Sel kommune 359 hytter. Kommuneplanen for Dovre, arealdelen, ble sendt på høring første gang i desember Her er det lagt inn 5 nye hytter ved Hjerkinnhus, nær, men utenfor regionalplanområdet. Kommunene har en total planreserve på 350 tomter for kommunene som helhet. Det er ikke spesifisert hvor disse hyttene ligger, men de siste 20 årene har bygging av fritidsboliger vært konsentrert til områder i tilknytning til kommunenes tettsteder. Kommuneplan for Øyer , arealdelen, ble sendt på første gangs høring i november Her er det ikke lagt nye hytter i planområdet. Planreserven oppgis til 6 tomter. Kommuneplan for Nord-Fron, arealdelen. Revisjon er starta opp, men kun tidlig drøfting i regionalt planforum er gjennomført (april 2016). I gjeldende plan (Kommuneplan for Nord- Fron ) valgte kommunene å avvente ferdigstillelsen av regionalplanen, og det ble ikke fremmet forslag til nye utbyggingsområder i fjellområdene på østsida av hoveddalføret. 10

11 De kommuner som er i gang med kommuneplanrevisjon på Gudbrandsdalsida av planområdet legger med andre ord opp til en forsiktig ny utbygging i planområdet, og lokaliserer det meste av ny hyttebygging til andre deler av kommunen. Fylkesmannens samla vurdering ut fra føringer i regional plan En samla vurdering av den utbyggingsramme som ligger i eksisterende godkjente planer og nytt planforslag for fjellområdene øst for hoveddalføret mangler fortsatt (jfr. naturmangfoldlovens 10). For å ivareta villreinens leveområder i Rondane-området er det viktig å se de ulike kommuneplanene i et regionalt perspektiv. Øvrige kommuner på Gudbrandsdalssida som er i gang med revisjon av kommuneplanen har vist en restriktiv holdning til nye hytteområder i planområdet, også i utviklingssonene. Ringebu kommune har plassert ny hyttebebyggelse i sin helhet i utviklingssona. I regionalplanen for Rondane-Sølnkletten er det imidlertid presisert i planbeskrivelsen at også utbyggingssona er å regne som en hensynssone: «Utviklingssonene er hensynssoner i randsona til nasjonalt villreinområde. I disse områdene skal det tas hensyn til villrein, men utvikling i lokalsamfunnet skal også tillegges vekt». Ringebu er den kommunen i planområdet som totalt sett har desidert flest hytter i planområdet allerede, også mange innenfor buffersona. Kommunen har en betydelig planreserve i fjellområdene øst for hoveddalføret (minimum 441 tomter), og de har også svært gode muligheter for å bygge i alternative områder i kommunene, først og fremst Kvitfjell (planreserve på ca enheter i 2012). I Kvitfjell har Fylkesmannen vært lite restriktiv til bygging av fritidsboliger ut fra kommunenes muligheter for å kunne utnytte hyttebyggingen økonomisk, og ut fra å redusere hyttebyggingen inn mot villreinens leveområder på østsida av Gudbrandsdalen. I de siste årene har en opplevd plutselig nedgang i antall villrein, både i Rondane nord og sør. Årsaken(e) til dette er ikke klarlagt, men kan skyldes både sykdom (klauvråte), dårlige beiteforhold, rovdyr, mangelfulle villreintelleinger og stor ferdsel. Før en har sikrere kunnskap om de plutselige endringene i villreinbestandene, er det nødvendig å ha en «føre-var»-holdning til planlagte inngrep i randsonene til villreinenes leveområder (jf. 9 i naturmangfoldloven). Dette gjelder særlig i Rondane der avstanden fra utviklingssonene og inn til villreinens leveområder mange steder er kort. Både isolert sett, men ikke minst i et regionalt perspektiv (planen vil ha stor presedens for framtidig planlegging i de andre kommunene i planområdet), vurderer Fylkesmannen de utbyggingsrammene for fritidsbebyggelse i regionalplanområdet som ligger i gjeldende kommuneplanforslag for Ringebu som alt for høye i forhold til nasjonale villreininteresser. Fylkesmannen har nylig akseptert utbyggingsrammene i reguleringsplan for «Friisvegen turistsenter, Måsåplassen» som ligger inne som nytt utbyggingsområde i forslaget til kommuneplan ( nye senger, fordelt på private hytter og kommersielle utleieenheter). Dette for å støtte opp om eksisterende næringsvirksomhet i området. Ved andre gangs høring aksepterer vi ny næringsbebyggelse på Venabygdsfjellet i område FT5.1, jf. kap. B 9. Med det store antall fritidshus kommunen allerede har i planområdet, en planreserve på min. 441 hytter i samme område, den utbyggingsrammen som ligger inne i planen for Friisvegen turistsenter og de muligheter kommunen har for lokaløkonomisk utnytting av hyttebygging i Kvitfjell, er Fylkesmannens vurdering i et regionalt perspektiv og ut fra presedenshensyn, at det ikke er rom for vesentlig flere nye fritidshus i fjellområdene på østsida av hoveddalføret. Utvidelser av eksisterende fritidshus må inkluderes i vurderingen av den totale utbyggingsrammen. Fylkesmannen opprettholder dermed innsigelse til all ny fritidsbebyggelse i utviklingssonen og buffersonen i kommuneplanforslaget, slik det er vist ved 2. gangs høring, både enkelttomter og nye 11

12 felt. Begrunnelsen er gitt i dette kapitlet. Innsigelsen omfatter ikke noe av planlagt utbygging innenfor reguleringsplan for Friisvegen turistsenter, som er under utarbeiding eller område FT5.1, avsatt til fritids- og turistformål. Innsigelsen må ses i sammenheng med den regionale vurderingen og sammenligningen av hvordan kommunene i Gudbrandsdalen har fulgt opp regional plan. Videre må den ses i sammenheng med den enorme planreserven for nye fritidsboliger i eksisterende planer og foreslått kommuneplan i Ringebu kommune. I kommunens egen sammenstilling i notatet «Vurdering av samla konsekvenser for villreinens leveområde» pekes det også på at den avsatte planreserven de kommende årene med svært og uvanlig stor margin overstiger «behovet» eller rettere etterspørselen for nye fritidseiendommer. Den totale planreserven for fritidsbebyggelse i kommunen med foreliggende forslag i kommuneplanen er nå enheter. Ut fra statistikk i kommunens planbeskrivelse har vi beregnet samla etterspørsel etter fritidsboliger i kommunen kommende 12-års periode til 792 enheter. Kommunen har gjort en omfattende vurdering av konsekvenser av foreslått utbygging for villreinens leveområder i eget notat. Notatet sammenstiller eksisterende og planlagte utbyggingsområder med tilgjengelig informasjon om eksisterende løyper og stier samt data om villreinens arealbruk i området. Rapporten viser bl.a. til skiløyper som viktige for å kanalisere ferdsel om vinteren, men at tilsvarende kanaliseringseffekt er vanskeligere å oppnå om sommeren. Rapporten og kommuneplanforslaget gir ingen føringer om styrket kanalisering for å demme opp mot svært sannsynlig økende ferdsel fra den store reserven fritidsboliger planen legger opp til på østsida av Gudbrandsdalen. Eksisterende løypenett, som delvis går inn i nasjonalt villreinområde og ikke bare i barmarksbeiter, foreslås ikke endret. Fylkesmannen legger også stor vekt på at foreslåtte nye utbyggingsområder på Venabygdsfjellet og ved Måsåplassen-Øksendalen ligger til veger som fører inn i leveområdet. Slik veg vil ytterligere forsterke og legge til rette for økt ferdsel inn i sårbare villreinområder. Fylkesmannen opprettholder også innsigelse til 5 i kommuneplanbestemmelsene om LNF, knyttet til en bindende og øvre arealgrense i planbestemmelsene på 150 m 2 BRA (minus 30 m 2 parkeringsareal) i LNF-områdene for et stort antall hytter, jf Ved 2. gangs høring gjelder denne bestemmelsen et færre antall hytter enn ved 1. gangs høring. Totalt eksisterende hytter innenfor regional plan-området omfattes av nevnte hjemmel i 5.4. Av disse er 415 «nye» mht. slik avklaring gjennom dette kommuneplanforslaget. Med basis i kommunens egne beregninger gir bare disse 415 nye et potensiale for utbygging av snaut nye m 2 BRA. Omregnet i antall hytter på netto 120 m 2 BRA blir dette 140 nye, en ikke ubetydelig arealreserve. Fylkesmannen signaliserer likevel at vi er innstilt på å akseptere en løsning der en del av hyttene i LNF innenfor regional plan kan omfattes av en bestemmelse om øvre BRA. Vi legger likevel til grunn at antallet hytter må reduseres, evt. må arealgrensen reduseres. En slik løsning må også vurderes i sammenheng med det totale utbyggingsarealet innenfor regional plan-området. Sist men ikke minst må kommunen sikre en dispensasjonspraksis der hytter i et felles område blir behandlet likt. Det må etableres en ordning som sikrer at ikke behandlingen av framtidige dispensasjons-søknader får en helhetlig og gjennomtenkt håndtering der villreinhensyn har sterkt fokus. Fylkesmannen vil også oppfordre kommunen til å vurdere å unnta eksisterende spredt fritidsbebyggelse fra å omfattes av nevnte hjemmel i 5.4 i kommuneplanbestemmelsene. Dette gjelder f.eks. eksisterende fritidsbebyggelse som ved 2. gangs høring er vist med arealformål spredt fritidsbebyggelse helt nord i Frydalen, tidligere arealavklart i kommunedelplan for Venabygdsfjellet. 12

13 D. Oppfølging av våre viktigste faglige merknader Utover svært mange innsigelser ved 1. gangs høring hadde Fylkesmannen også en del viktige faglige innspill til planarbeidet som vi forventet ble drøftet og evt. fulgt opp. Dette har kommunen gjennomført på en tydelig måte i notatet «Behandling av merknader etter første høring». Våre merknader under tar utgangspunkt i dette og vårt høringsbrev Mangler synliggjøring av potensialet for nye boliger (bl.a. leiligheter) i sentrum, særlig det 130 daa store sentrumsnære området BNF1.1 (Sagtomta mm) Kommunen argumenterer med at denne ikke kan være en reell arealreserve for ny E6, opptrekksarm til sentrum og avlastningsveg til Tollmoen er på plass. Det er bl.a. innsigelse fra Jernbaneverket til planovergangen i Tollmoen. Fylkesmannen tar dette til etterretning. Vi ber om og forutsetter at kommunen vurderer utbygging i sentrum opp mot planlagt stor feltutbygging i Kolstadroa og legger til rette for redusert utbygging i sistnevnte område dersom det åpnes mulighet for å starte regulering av boliger i område BNF1.1. Etablere hensynssone med retningslinjer for sikring av særlig viktige naturtyper og artsforekomster Vi forventet at kommunen la inn hensynssone og tilhørende retningslinjer for særlig viktige naturtyper og evt. sjeldne /sårbare artsforekomster. Kommunen argumenterer mot dette ut fra at kartet bl.a. blir «overlesset» med hensynssoner og dermed får dårligere lesbarhet. Videre at registreringene i Naturbase er delvis unøyaktige og utdaterte. Fylkesmannen minner for det første om at det er anledning til å splitte plankartet i flere delkart, med f.eks. hensynssoner i eget kart. Det kan være noe at noen av grunnlagsdataene er av eldre dato, men registreringer i dalbotn er for en stor del nye, og skriver seg bl.a. fra gjennomførte og pågående E6- planer. Det er videre lagt inn 53 nye lokaliteter i vår, med data fra kartlegging av verdifull kulturmark i perioden Fylkesmannen ber kommunen vurdere på nytt å ta inn som et minimum utvalgte naturtyper, prioriterte arter og «svært viktige» naturtyper (A-verdi). Vi gjentar tilbudet til kommunen om bistand i dette arbeidet. Oppfølging av vedtatt kommunedelplan for Venabygdfjellet (2007) i forslag til ny kommuneplan Kommunen har redegjort grundig for hvordan dette er fulgt opp i eget kapittel i vurderingsnotatet, og Fylkesmannen tar dette til etterretning. De peker på at kravet i pkt. 1.3 i kommunedelplanen om utarbeiding av ny felles reguleringsplan for sentrumsområdet nå er tatt bort. Fylkesmannen vil ikke gå i mot dette, behovet for en slik plan var til stede for 10 år siden. Vi kan ikke se bort i fra at dette har endret seg. Kommunen viser til at det aller meste av arealet uansett er bygd ut. Kommunen legger nå opp til å innarbeide en del føringer for revidering av reguleringsplan for Lundeseter-Spidsbergseter i kommuneplanbestemmelsene. Det er gjort en grundig vurdering av hvilke punkt som allerede er fanget opp i gjeldende og underliggende detaljreguleringer, og vi tar dette til etterretning og mener denne delen av vår merknad er avklart. Konsekvens og behov for massetak R4.2 (R4.1 i plankartet) Pulla Kommunen redegjør for at dette er et innspill som har ligget fra tidligere kommunedelplan for Vekkom fra De mener landskapskonsekvensene er små, avstanden til vassdraget Søråa er stor. Det blir ellers vist til at arealet består av flere avgrensa forekomster med murstein her, som må avgrenses nærmere gjennom en reguleringsplan. Fylkesmannen tar dette til etterretning. Nærheten til vassdrag gjelder ikke Søråa sitt hovedløp men ei sidegrein. Vi forutsetter at dette sikres enten gjennom avgrensing av arealet i kommuneplanen eller med bindende føringer for utarbeiding av reguleringsplan. 13

14 Rammer i kommuneplanen for areal og type arealbruk for LNF 1 Forrestadsetra, ved Spidsbergseter Kommunen har fulgt opp innspillet. B1.1, Kilgarden, Fåvang sør Nytt boligområde snaut 3 km sør for Fåvang, ca. 30 daa. Svært lite sentrumsnært boligområde, vil delvis være i strid med Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BAT). Fylkesmannen frarår etablering av boligområdet. Vi ber ellers om at dyrka og dyrkbart areal tas ut, og at arealet reduseres til ca. 28 daa. Kommunen forutsatte i sin kommentar at det dyrka arealet ble ivaretatt i reguleringsplanen. Fylkesmannen ser ikke en slik forutsetning som noen god løsning da den har lett for å bli borte/glemt. For å være tydelig burde det dyrka området vært tatt ut av området B1.1. eller det burde vært tatt inn en klar føring i planbestemmelsen om dette. N1.5, Fåvang sør Del av sammenhengende god dyrka og dyrkbar mark på totalt 38 daa fulldyrka jord. I vår uttalelse til første gangs høring viste vi til vår uttalelse til reguleringsplan Fåvang sør vedrørende arealet. Dette ble noe uklart angitt da det skulle vært reguleringsplan Fåvang hvor arealet ble omtalt sist. Fylkesmannen hadde da innsigelse til arealet og det ble tatt ut ved andre høring mens vegen rundt arealet ble beholdt. Fylkesmannen mener at ut fra nye jordvernsignaler så burde det vært videreført slik det ble vedtatt i reguleringsplan i Kommunen har ikke kommentert vår uttalelse til N1.5 ved første høring og Fylkesmannen ber kommunen revurdere utlegging av N1.5 ut fra de nye jordvernsignalene. LNF spredt bebyggelse i vedtatt kommunedelplan for E6 Ringebu sør-frya I InnlandsGIS er kommunedelplan E6 Ringebu sør Frya vist med at arealet langs vegen lagt ut til LNF spredt bolig/fritids eller næringsbebyggelse kode Når planen var på høring var området på papirkartet vist som ordinært LNF-område kode Fylkesmannen legger til grunn at det som vises med kode 5200 er feil og skal være kode Vi ber om at kommunen sørger for at dette blir rettet Det aldri vært aktuelt med spredt bolig, fritids- eller næringsbebyggelse inntil den fremtidige E6. E. Merknader og innsigelser ut fra endringer og nye utbyggingsareal til 2. gangs høring Det er gjort noen enderinger i planen fra 1. til 2. gangs høring. Fylkesmannen savner altså en samlet oversikt over dette, jf. kapittel A, i et ellers godt gjennomarbeidd planmateriale. Nye utbyggingsareal for fritidsbebyggelse ved Skotten-området Kommunen har, på tross av Fylkesmannens innsigelser til omfattende hytteutbygging innenfor regional plan-området lagt inn omfattende nye utbyggingsområder ved 2. gangs høring ved Skottenområdet. Ut fra kommunens notat «Behandling av merknader etter første høring» oppfatter vi at dette gjelder områdene F4.4, F4.5, F4.6, F4.7, F4.8, F4.9, F4.11, F4.13, F4.15, F4.21, F4.22, F4.23, F4.24, F4.25, F4.28 og F4.31. Samtlige områder inngår i Fylkesmannens innsigelse under kap. C. Nytt boligområde B1.8 Ulberg Svært sentrumsnært område rett opp og vest for Vålebru. Arealet er delvis svært bratt, nordre del av arealet sannsynligvis ikke utbyggbart. Vi ser at området har stor verdi som nærfriluftsområde og brukes bl.a. av barn og unge. Dersom kommunen velger å ta inn området forutsetter vi at det vurderes om B1.8 kan komme som erstatning for hele eller deler av andre områder for boligutbygging. Vi ber også om en vurdering av om arealet kan innskrenkes noe for å sikre funksjonen som nærfriluftsområde. Lokalisering innebærer mulig konflikt med rødlista art, NT, funksjonsområde hønsehauk. Fylkesmannen er ukjent med bruken av området, og registrerer en registrering nær den omtalte. Vi forutsetter at kommunen til neste høring av planen gjennomfører en nærmere kartlegging av det reelle konfliktnivået her, jf. bestemmelser i naturmangfoldloven om kunnskapsgrunnlaget, 8. 14

15 Nytt boligområde B1.4 Fåvang Arealet ligger relativt sentrumsnært, vel 700 m i luftlinje fra sentrum ved Nordrum, men samtidig med en høgdeforskjell på vel 150 m. Området kommer i tillegg til relativt mange mindre områder delvis langt sør for Fåvang, lagt ut til LNF-spredt boligbebyggelse og ordinært byggeområde for boliger. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å vurdere behovet for nevnte områder over på nytt, i lys av at det her er lagt inn et nytt område, relativt sentrumsnært. Samtidig er den totale boligreserven i kommune betydelig økt ved 2. gangs høring, ved at område B1.8 Ulberg også er tatt inn i planforslaget. Ny vurdering i Vålebruområdet Fylkesmannen ser at det er behov for en ny vurdering av områder i Vålebruområdet som medfører omdisponering av dyrka jord med bakgrunn i Stortinget innskjerping av jordvernhensyn. Områdene BNF1.2, Off1.3 og Off1.4 er lagt ut på fulldyrka jord og medfører totalt en omdisponering av totalt 24 daa. Videre er det lagt ut mye areal som eksisterende byggeområde bolig rundt Bøfeltet. På nedsiden av det utbygde feltet er det på gnr 47 bnr. 1 lagt ut 27 daa, herav ca. 8 daa fulldyrka og ca. 15 daa innmarksbeite. På oversiden er det på gnr. 49 bnr. 1 lagt ut 15 daa hvorav 13 daa er fulldyrka jord av svært god kvalitet. Fylkesmannen mener at det kan aksepteres å bygge fra Bøfeltet og ned mot sentrum og B1.6, men at den delen av området som ligger på gnr. 49 bnr. 1 må tas ut av planen. Fylkesmannen har ut fra jordvernhensyn og nye signaler fra Stortinget innsigelse til at området på gnr. 49 bnr. 1 videreføres som byggeområde og krever at det legges ut som LNF-formål. I denne vurderingen ligger også at kommunen har lagt ut areal for boligbygging som er alt for stort både i forhold til behov og at det vil ødelegge grunnlaget for fortetting/omforming i sentrum. Se kart under for den delen det fremmes innsigelse til. Videre er det regulert et område som ikke er fullt utbygd i reguleringsplan for Kvislen søndre vedtatt i Planen omfatter et areal på 15 daa fordelt på 10 tomter og det ser ut til at kun to tomter er bebygd. Det ubebygde området utgjør 12 daa fulldyrka jord. 8 eneboligtomter på 12 daa er svært dårlig arealutnytting, og dersom ikke den ubebygde delen av området tas av ut kommuneplanen og tilbakeføres til LNF, bør kommunen vurdere å ta inn krav om vesentlig høyere arealutnytting på et så sentrumsnært areal. Da bør det heller ikke legges hensynssone 910 på reguleringsplanområdet. 15

16 Ny vurdering i Fåvangområdet Kommunen har lagt ut areal for boligbygging som er alt for stort både i forhold til behov og at det vil ødelegge grunnlaget for fortetting/omforming både i Vålebru og på Fåvang. Med bakgrunn misforhold mellom behov og nye jordvernsignal vil Fylkesmannen også revurdere områder i Fåvangområdet. Vi vil knytte merknader til areal som er lagt ut som eksisterende byggeområde for bolig fra Vangenfeltet og sørover mot Løysnes, eksisterende byggeområde for bolig mellom fv. 319 og jernbanen ved Brauta samt område LB3 Kilgarden. Det eksisterende byggeområde for bolig fra Vangenfeltet og sørover til Løysnes er på totalt 98 daa herav er 75 daa dyrka(ca. 50 daa fulldyrka og 25 daa innmarksbeite) 18 daa skog og resten veg, bebygd areal og åpen fastmark. Fylkesmannen mener at dette arealet ut fra jordvernhensyn bør reduseres vesentlig, og at det arealet som ligger sør for bekken som renner sør for tunet på Teige gnr. 136 bnr. 1 må tas ut som byggeområde og legges ut til LNF-formål. Den avgrensingen som er gjort av området er også uheldig i forhold til gjenværende arealer. Fylkesmannen har innsigelse til at den ubebygde delen av det eksisterende byggeområdet for bolig fra Vangenfeltet og sørover til Løysnes som ligger sør for bekken som renner sør for tunet på Teige gnr. 136 bnr. 1. Dette utgjør totalt ca. 65 daa herav 32 daa fulldyrka, 18 daa innmarksbeite og 12 daa skog. Se kopi av kart under. Når det gjelder eksisterende byggeområde for bolig mellom fv. 319 og jernbanen ved Brauta så utgjør det totalt 38 daa og av dette er 10 daa fulldyrka jord. Arealene er svært dårlig utnyttet i området så det kan være et fortettingspotensiale i området, men det bør skje uten at en går på dyrka jorda. Ut fra dette bør en vurdere å redusere området ved å ta ut eiendommen gnr. 138 bnr. 15 og legge denne som LNF. Når det gjelder område LB3 så viser en mer nøye studie at dette området i følge AR5 også omfatter 6 daa dyrka mark på gnr. 134 bnr. 7. I konsekvensutredningen er det oppgitt at området bare består av skog. I følge bestemmelsen til området skal ikke ny bebyggelse eller atkomst ligge på dyrket mark. Av jordvernhensyn samt hensyn til planbestemmelsen mener Fylkesmannen at den delen av LB3 som ligger på gnr. 134 bnr. 7 må legges ut til LNF-formål. Fylkesmannen har innsigelse til LB3 så lenge det omfatter dyrka jord på gnr 134 bnr