NOTAT TIL REGIONALT PLANFORUM 24. NOVEMBER 2015 KOMMUNEPLANENS AREALDEL, RINGEBU KOMMUNE

Transkript

1 NOTAT TIL REGIONALT PLANFORUM 24. NOVEMBER 2015 KOMMUNEPLANENS AREALDEL, RINGEBU KOMMUNE Innledning Det vises til: planbeskrivelsen, plankartet, planbestemmelsene og konsekvensutredningen fra 1. gangs høring og offentlig ettersyn sommer Ringebu kommune sin presentasjon av arealdelen i arbeidsmøte 26. mai på Kaupanger i Ringebu og møte med fylkesutvalget (vedlegg). Avklaringer fra Fylkesmannen og fylkeskommunen mht spredt bebyggelse i LNF (mail av fra Jon Halvor Midtmageli, samt eget møte på Lillehammer). Vi forutsetter at dette er kjent. Er det noen spørsmål knyttet til dette? Ringebu kommune har mottatt mange merknader/innsigelser i forbindelse med første gangs høring av kommuneplanens arealdel: Fylkesmannen: 20 innsigelser, i tillegg til generell innsigelse til hele område 4 og 5 Fylkeskommunen: 9 innsigelser Statens vegvesen: 2 innsigelser Jernbaneverket: 2 innsigelser NVE: 2 innsigelser I første rekke er innsigelsene knyttet til : villreinhensyn, jfr. regional plan for Rondane Sølnkletten jordvern og hensyn til ny E6 og karttekniske forhold Fra forslagsstillere, dreier merknadene i hovedsak seg om videre argumentasjon for å få gjennomslag for sine innspill slik de ble spillt inn i sin helhet. Det er også noen få nye arealinnspill, bl.a forslag til boligområder og områder til fritidsbebyggelse. Boligbebyggelse Fylkesmannen bemerker at det er lagt inn mere areal til boligbebyggelse enn det behovet tilsier, og at boligpotensialet i områdene BNF1.1 og eksisterende areal med samme kombinasjonsformål i både Vålebru og Fåvang sentrum ikke er med i grunnlaget for beregning av framtidig behov for boligareal. Ringebu kommune viser her til boligpolitisk plan, vedtatt i kommunestyret , sak 069/14. I boligpolitisk plan er det et mål om 10 tilgjengelige boligtomter til enhver tid i både Ringebu og Fåvang. Det vises også til Bolyst-prosjektet, hvor målsettingen er å få flere til å bosette seg i kommunen. 1

2 Når det gjelder BNF1.1 («Sagtomta» m.m), så er ikke dette arealet (116 daa) en reell reserve før ny E6 og opptrekksarm er på plass, jfr. bl.a Jernbaneverket sin innsigelse mht planovergangen til Tollmoen (kommer tilbake til dette). Kommunen sitt ansvar mht flyktningeboliger, boliger for vanskeligstilte, eldreboliger osv. vil også virke inn mht boligareal. Det er ellers kommet en del merknader mht område B1.7 i Kolstadroa. Rådmannen mener at arealet som ligger inne til boligformål i planen i all hovedsak bør være med videre. B1.7 reduseres noe i sør mht landbruket. Foreløpig finner vi det ikke hensiktsmessig å redusere i nord. Spredt boligbebyggelse i LNF Fylkesmannen og fylkeskommunen har innsigelse til at det i planforslaget er bestemmelser knyttet til eksisterende spredt boligbebyggelse i LNF, uten at utvidelsesmulighetene er konsekvensutredet, og at eiendommene dette gjelder ikke er kartfestet. Innsigelsen tas til følge. For denne kommuneplanrevisjonen blir ikke dette konsekvensutredet, og heller ikke kartfestet. Det legges kun opp til retningslinjer for bebyggelsen, og tiltak må dispensasjonsbehandles. Oppland fylkeskommune har innsigelse til områdene LB5, LB6 og LB7 pga manglende avklaring mht kulturminneloven. Det er registrert automatisk fredete kulturminner inne i området. Det reises innsigelse til disse inntil nødvendige henssynssoner og bestemmelser er innarbeidet. Det står videre at nordlige del av LB 7 bør tas ut. Innsigelsen til områdene LB5, LB6 og LB7 tas til følge. Nødvendige henssynssoner og bestemmelser vil bli innarbeidet. Nordlige del av LB7 tas ut av planforslaget. Fjellområdene Måsåplassen, Øksendalen, Pulla, Skotten, Venabygdsfjellet områdene 4 og 5: Fylkesmannen og fylkeskommunen har innsigelse til nye byggeområder for fritidsbebyggelse innenfor buffersonen til villreinens leveområde, slik den er avgrenset i Regional plan for Rondane Sølnkletten. Innsigelsen er begrunnet med at å legge til rette for ny fritidsbebyggelse i buffersonen er i strid med retningslinjer i Regional plan for Rondane Sølnkletten. Innsigelsen omfatter følgende områder: F4.33 og F4.34 Måsåplassen F5.6 og F5.7 Venabygdsfjellet Innsigelse til F4.33, F4.34 og F5.6 tas til følge, og områdene tas ut av planforslaget. 2

3 Innsigelse til F5.7 tas ikke til følge. Dette området er avsatt til byggeformål, næring, i gjeldende kommunedelplan for Venabygdsfjellet. Det var opprinnelig planlagt hotelldrift på arealet. Området rundt F5.7 er regulert til hyttebygging i gjeldende reguleringsplaner. Rådmannen mener at det ikke er hensiktmessig å videreføre dette området som næringsareal. Næringsaktivitet ønskes primært etablert i sentrumsområdet på Venabygdsfjellet. Området foreslås derfor endret til område for fritidsbebyggelse. En endring fra næringsformål til fritidsbebyggelse vil gi en mer ekstensiv bruk, og vil gi mindre negative virkninger i form av økt ferdsel i området enn hva som hadde vært tilfelle dersom området ble utviklet med «varme senger». Generell innsigelse til område 4 (Måsåplassen-Øksendalen,..,) og 5 (Venabygdsfjellet): Fylkesmannen har fremmet en generell innsigelse til alle nye byggeområder for fritidsbebyggelse i område 4 og 5. Det mangler en samlet vurdering av konsekvenser for villreinen som følge av økt ferdsel, og utredning av avbøtende tiltak. Behovet for den totale mengden nye byggeområder og den reelle planreserven er ikke tydeliggjort. Samlet vurdering av konsekvenser for villreinen av nye områder for fritidsbebyggelse i fjellområdene på østsida: Foreløpig forslag til innhold/tema i tilleggsutredningen: Hvor mange nye hytteenheter er det grunnlag for i planforslaget? Detaljert beregning av planreserve. Hvor stor kan en anta at utbygging pr. år vil være? Sannsynlig antall nye enheter i planperioden, eller neste 20 år? Økt aktivitet og ferdsel i fjellet på grunn av nye hytteenheter: Hvilke nye aktiviteter/tilbud er det sannsynlig at vi vil oppleve? Hvor vil folk ferdes, sommer og vinter? Hvilke områder er mest sårbare, jfr NINA-rapport 1013? Villreinens ferdsel, kalvingsområder m.m. Vurderes også mot utredninger som kom i forbindelse med den regionale planen. Hvilke konsekvenser har planforslaget for villreinen? Er det byggeområder som er særlig konflikfylte, som bør reduseres eller tas ut. Avbøtende tiltak: Hvilke tiltak vil kunne kanalisere ferdsel? I hvilken grad er det mulig å stille krav om gjennomføring av tiltak? Hvilke tiltak og hvilke områder må prioriteres? Uavklarte forhold: Er det tilstrekkelig å bruke følgende rapporter og utredninger som utgangspunkt for tilleggsutredningen: NINA-rapport 1013, Villrein og ferdsel i Rondane Regional plan for Rondane Sølnkletten (2013) NINA-rapport 339, Villreinen i Rondane Sølnkletten 3

4 ØF-rapport nr. 3/2010, Ringevirkninger av fritidsbebyggelse ØF-rapport nr. 7/2010, Konsekvensvurderinger av scenarier framkommet i prosessen med ny regional plan for Rondane Sølnkletten, del Rondane Er det annen dokumentasjon som skal legges til grunn? Alle byggeområdene gjennomgås med beregning av areal, anslag på antall nye enheter og totalt omfang. Det vil bli gjort en samlet vurdering av konsekvenser for villreinen av nye områder for fritidsbebyggelse i fjellområdene på østsida. Spredt fritidsbebyggelse i LNF Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune har innsigelse til bestemmelser til eksisterende spredt fritidsbebyggelse i LNF og at samlet utvidelsesmulighet (120 m2 pr fritidseiendom) ikke er konsekvensutredet. Innsigelsen er også knyttet til at arealene bestemmelsene er knyttet til, ikke er kartfestet. Det er nå avklart at all spredt fritidsbebyggelse i LNF avsatt i kommunedelplanene for Venabygdsfjellet og Fåvang Østfjell kan videreføres. Disse blir lagt direkte inn plankartet. Det er totalt 651 eiendommer i de områdene som analyseres (viser kart og excel-ark i møtet). Vi har også 29 eiendommer (eksisterende spredt fritidsbebyggelse i LNF) innenfor KDP Venabygdsfjellet og KDP Fåvang Østfjell, som ikke er avmerket i plankartet for disse to kommunedelplanene. Er det OK at vi også vurderer disse på samme måte? Det vil være en stor fordel om planen er så oppdatert som mulig. Spredt fritidsbebyggelse i LNF innenfor villreinens leveområde blir ikke utredet, da det her uansett vil være krav om dispensasjonsbehandling ved tiltak. Innsigelsen tas til følge. Det gjøres områdevise vurderinger mht eksisterende spredt fritidsbebyggelse i LNF. Aktuelle tema er: beliggenhet (snaufjell), avstand til leveområdet, hyttestørrelsen og 100mbeltet for vassdrag. Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune har også innsigelse til ny spredt fritidsbebyggelse i LNF. I planforslaget ved første gangs høring er resterende tomter fra disposisjonsplaner ved Måsåplassen Øksendalen lagt inn som ny spredt fritidsbebyggelse i LNF. De fleste tomtene ligger i buffersonen. Innsigelsen tas delvis til følge. Ny spredt fritidsbebyggelse i LNF i buffersonen tas ut av planforslaget. Tomter som ligger i utviklingssonen videreføres. Skjerdingen Område 6: Fylkesmannen og fylkeskommunen har med bakgrunn i regional plan for Rondane-Sølnkletten innsigelse til alle nye utbyggingsområder på Skjerdingen: F6.1, FFT6.1, FFT6.3, NFT6.1 og P6 4

5 Innsigelsene tas til følge. Når det gjelder hotellet, så ligger dette innenfor NFT6.1, ikke F6.1. «N» i NFT 6.1 tas bort, og blir erstattet med FT (fritids- og turistbebyggelse, eksisterende). F6.1 omfatter eksisterende fritidsbebyggelse. Det vil bli satt krav i bestemmelsene om at omfanget ikke kan økes. Område FT5.1 på Venabygdsfjellet: Fylkesmannen har innsigelse til område for fritids- og turistbebyggelse, FT5.1, på Venabygdsfjellet. Bakgrunnen for innsigelsen er at arealet ikke er i tråd med kommunedelplan for Venabygdsfjellet og at arealet vil være i strid med regional plan for Rondane-Sølnkletten. Fylkesmannen viser til at regional plan prioriterer utvikling av eksisterende næringsvirksomhet i buffersonen, framfor ny. Vi ønsker en presisering av innsigelsen. Hva menes egentlig med muligheter for utvikling av eksisterende næringsvirksomhet i buffersonen? FT5.1 ligger i sentrumsområdet på Venabygdsfjellet. Kommunen har vektlagt videre utvikling av destinasjonen Venabygdsfjellet i planprogrammet til arealdelen. Ny arealdel skal inneholde nok areal for utvikling i 12 år, og dette området ligger strategisk til for videre utvikling av sentrumsområdet. Areal avsatt til campingplass i Friskeåsen i kommunedelplan for Venabygdsfjellet, er tatt ut. Dette området var 21 daa, og lå ca 1 km sørøst for Lundes turisthandel. Bestemmelser i kommunedelplan for Venabygdsfjellet: Fylkesmannen bemerker at bestemmelsene i kommunedelplan for Venabygdsfjellet som omhandler Lundeseter Spidsbergseter, ikke er tatt inn i kommuneplanbestemmelsene. Bestemmelsene her gav en del føringer for videre utvikling av områdene rundt hotellet, der alt areal ligger innenfor buffersonen, men nær nasjonalt villreinområde. 5

6 Pkt «1.3 Føringer for revidering av vedtatte reguleringsplaner» vedrørende reguleringsplan for Lundeseter-Spidsbergseter (vedtatt , revidert ) inneholder følgende hovedpunkt: I reguleringsplan kan det avsettes et areal til bolig for fremtidig eiere/drivere av Spidsbergseter Huset er bygd (dispensasjon) Område M4 kan ikke nyttes til overnattingsvirksomhet. Dog kan eksisterende bruk av Lundesetra videreføres. Område M5 kan bebygges med inntil 15 nye utleieenheter reguleringsplan vedtatt Planreserve for område M er 3620m2 (UPT 9/1-08). Maks BRA pr. hytte settes til 120 m2. Godkjent bebyggelsesplan for delområde I gjelder inntil den blir avløst av ny reguleringsplan. Bestemmelser om takvinkel, gesimshøgde og grunnmurshøgde. Vi må se nærmere på hva som vil være mest formålstjenlig å gjøre her, men primært ønsker vi ikke å ha bestemmelser for revidering av reguleringsplaner. Næringsområder Frya industriområde: Fylkesmannen har fremmet innsigelse til alt nytt areal avsatt til næringsformål i tilknytning til Frya industriområde, og til nytt øvelsesområde for Midt-Gudbrandsdal brannvesen (MGB). Begrunnelsen er jordvernhensyn og lav arealutnyttelse. Etter første gangs høring, har administrasjonen gjort en grundig gjennomgang mht Frya industriområde. Mye har forandret seg her siden flybildene fra

7 Ill: Ny verkstedhall for entreprenør (Rolstad) med stort behov for utendørs lager/parkering for maskiner og biler. Ill: Utendørs varelager, Isoterm 7

8 Ill: Grønne areal = ledige, gule areal = under forhandling. Av ledige areal er det kun område 5 som er i kommunal eie. I arbeidet med konsekvensutredningen ble alt tilgrensende areal rundt dagens industriområde vurdert med tanke på utvidelse. Det ble gjort en vurdering i samråd med Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor (MGL) av hvilke områder som er mest konfliktfylt i forhold til jordvernhensynet. Avgrensingen av nytt avsatt areal i planforslaget til første høring ble gjort i tråd med anbefalinger fra MGL. Det er pr i dag svært lite ledig areal som er i kommunalt eie. Kommunen er i dag i dialog med eiere av areal som ikke er bruk med tanke på tilbakekjøp. Etablering av ett nytt industriområde i kommunen er vurdert. Den foreløpige konklusjonen på dette er at det er vanskelig å finne aktuelle areal som er mindre konfliktfylt enn en videre utvikling av industriområdet på Frya. Når det gjelder innsigelsen til øvingsområde Midt-Gudbrandsdal Brannvesen (Off 1.5), skriver Fylkesmannen at andre alternativer må vurderes først. Før planen ble lagt ut til første gangs høring, ble annet alternativ vurdert. Dette arealet ligger i Tollmoen, men bl.a nærhet til boligbebyggelse og ny opptrekksarm frå E6 gjorde at dette alternativet ikke var så aktuelt. I tillegg er det flere fordeler med å ha et slikt område på Frya. Dette er naboareal til Frya Renseanlegg, og plasseringen er veldig gunstig mht felles bruk av garderobeanlegg, interkommunalt samarbeid og forurensningshensyn. Det jobbes også med å finne egnet areal til fengsel. Frya er et av 2 aktuelle alternativ og dette vil følgelig også virke inn på fremtidig tilgjengelig næringsareal. Rådmannen mener fortsatt at utvidelse av dagens industriområde på Frya er den mest 8

9 hensiktsmessige strategien for å møte behovet for nye areal til industrietableringer. Innsigelsen fra Fylkesmannen i Oppland tas ikke til følge. Rådmannen mener også at Frya er den beste plasseringen mht nytt øvingsområde for MGB. Innsigelsen tas ikke til følge. Vålejordet: Fylkesmannen har innsigelse til: N1.2; rekkefølgekrav slik at S1.2 bygges ut først P1.1; krav om effektiv arealutnyttelse Innsigelsene er begrunnet med jordvern og krav om effektiv arealutnyttelse. Også i dette området har det skjedd en del siden flybildene ble tatt i Rema 1000 bygger nå ut store deler av S1.2. Når det gjelder P1.1, så er det ikke aktuelt med parkering i flere etasjer. Dette arealet er tenkt til dagturister (bobiler, busser og andre). Nå er også ny gangbru, med direkte forbindelse fra P1.1 til sentrum, på plass og tatt i bruk. Formålet med gangbrua er å knytte ny sentrumsdel (Vålejordet) til den indre sentrumskjernen. 9

10 Innsigelsene tas ikke til følge. Idrettsanlegg Skiløype Nysetra-Kjørra (i4.3): Fylkesmannen har innsigelse til i4.3 (skiløype Nysetra-Kjørra). Fylkesmannen skriver at skiløypa ligger på Øksendalen øst, i buffersonen, svært nær, delvis inn mot registrerte kalvingsområder og trekkområde etter NINA-rapport 339. Konsekvenser og reell effekt av dette synliggjøres ikke i foreliggende KU. Inntil reell påvirkning og effekten av foreslått etablering er utredet, har Fylkesmannen innsigelse til tiltaket. Dette vil være en viktig skiløype for de som har hytte på Kjørra (egen reguleringsplan). Denne løypa er med på å kanalisere ferdselen bort fra villreinens leveområde, ikke inn i leveområdet. Innsigelsen tas ikke til følge. Eksisterende skiløype ved Måsåplassen (Gudbrandshaugen): Oppland fylkeskommune har innsigelse til den delen av skiløypa ved Gudbrandshaugen som berører automatisk fredet gravfelt (id 51464). Skiløypa krysser gravfeltet tre steder. Innsigelsen tas til følge, og traseen justeres slik at gravfeltet ikke berøres. 10

11 Eksisterende skiløype ved Storfjellsetra Oppland fylkeskommune bemerker at eksisterende skiløype ved Storfjellsetra bør justeres for å unngå konflikt med kulturminne. Skiløypa justeres i plankartet og legges nedenfor kulturminnet. Skiløype rundt Oppbekkfjellet (i4.6): Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune har innsigelse til i4.6 (skiløype rundt Oppbekkfjellet). Området brukes av villrein hele året og ifølge NINA-rapport 339 vurderes bruken av området som økende. Innsigelsen tas til følge. Dette er også i tråd med konklusjonen i konsekvensutredningen. Råstoffutvinning Kleivberga områdene R1.2, R1.3 og R1.4: Statens vegvesen har innsigelse til massetakene i Kleivberga pga mulig tunnelløsning for ny E6. Ringebu kommune venter på forslag til kommundelplan Fåvang kirke-elstad for å kunne si noe mere her. Forslag skulle ha kommet i løpet av oktober. Det er viktig å få konkretisert hva innsigelsen går ut på, og hvordan sektormyndighetene kan gå frem for å løse ut innsigelsen. Rådmannen mener at ressursene som ligger i massetakene her har stor samfunnsmessig betydning, og at ny vegtrase må underordne seg disse verdiene. 11

12 Samferdsel og infrastruktur Tollmoen: Jernbaneverket har innsigelse mht planovergang til Tollmoen. Jernbaneverket skriver at det må innarbeides rekkefølgekrav om ny planfri kryssing som erstatning for planovergangen i Bjørgemogata, før ytterligere utbygging/fortetting kan skje i Tollmoen. Dette vil da bli gjeldende for utvidelsesareal knyttet til Ringebu eldresenter (Off 1.3, Off 1.4) og BNF1.1 («sagtomta»). Trafikken til og fra Tollmoen er i dag atskillig mindre enn den var for noen år tilbake. Det er ikke lengre sagbruk på sagtomta, og flere av tidligere industribedrifter er lagt ned eller flyttet (Norac, Isoterm, betongstasjon,..,). Ny opptrekksarm i Åmillom (øst for Tollmoen), vil også føre til mindre trafikk på dagens planovergang. Fremtidig ny undergang for gående og syklende ved skysstasjonen, vil også være med på å endre trafikkbildet og være et viktig trafikksikkerhetstiltak, uavhengig av planovergang. Innsigelsen tas ikke til følge. Kartfremstilling Jernbaneverket har innsigelse til kartfremstillingen mht tegneregler. Innsigelsen tas ikke til følge. Kartfremstillingen er iht. tegneregler. I uregulerte områder vises jernbanen med KpSamferdselLinje med SOSI 1151 Jernbane. I regulerte områder gjelder reguleringsplaner med arealformål «Jernbane». 12

13 Jernbanen går dessuten kun gjennom ett tettsted, Ringebu, og dette er vist med arealformål pga. videreførte reguleringsplaner. Ellers er linjer i kdp Kvitfjell videreført. Bildet endrer seg også med ny E6 og opptrekksarm. Gang- og sykkelveger Statens vegvesen har innsigelse til manglende konsekvensutredning av framtidige gang- og sykkelveger langs E6, Fv27 og Fv 379. Innsigelsen tas til følge. Gang- og sykkelvegene vises på temakart uten rettsvirkning, men målsettingen er å få realisert disse traseene på sikt. Risiko og sårbarhetsanalyse Jernbaneverket skriver i sin merknad at det mangler risikoanalyse knyttet til jernbaneinfrastrukturen. I konsekvensutredningen til kommuneplanens arealdel, er interkommunal ROS-analyse (2013) et viktig dokument, og er med som vedlegg i utredningen. Denne ROS-analysen er vedtatt som kommunal ROS-analyse for Ringebu kommune, og er også omtalt i eget kapittel i planbeskrivelsen (kap. 2.3 Risiko og sårbarhetsanalyse-ros). ROS-analysen har behandlet tema rundt jernbane med tanke på ulykker, flom og andre temaer. Hva gjelder støy er dette kun aktuelt i tettsted og bebyggelse der folk bor, men alle disse stedene er regulerte, og skal ikke utredes mer. Kryssing av og ferdsel i jernbane er nevnt flere steder i planbeskrivelsen, blant annet Tollmoen og diverse jordbrukskrysninger. Fylkesmannen har merknad til ROS-analysens kapittel om ulykker. Temaet ulykker hører ikke hjemme i analysen, fordi det ikke er arealrelatert. Rådmannen mener at risikoanalyse knyttet til jernbaneinfrastrukturen er ivaretatt i planforslaget slik det ble lagt ut til første gangs høring og offentlig ettersyn. For areal i og i nærhet til jernbanen, så er dette regulert og ROS-analyse/konsekvensutredning skal da ikke være nødvendig i kommuneplanens arealdel. Bildet vil også endre seg med ny E6 gjennom kommunen og opptreksarm fra E6 og inn til Ringebu sentrum. ROS-analysen er ikke utarbeidet spesifikt kun for kommuneplanens arealdel. Flom- og skredfare Norges vassdrags og energidirektorat og Fylkesmannen har i sine merknader til planforslaget etterlyst en vurdering av flomfare i mindre og sidebratte vassdrag. I planforslaget er det kun flomutsatte områder langs Gudbrandsdalslågen som er vist med hensynssone flomfare. Ved utarbeiding av planforslaget er kartlagte fareområder for flom vist med hensynssone flomfare. Det er kun for hovedvassdraget det pr i dag er gjennomført slik kartlegging. Områder som omfattes av aktsomhetskart for jord- og flomskred er vist med hensynssone skredfare. Dette omfatter blant annet terreng inntil mange av sidevassdragene våre. Det er krav om utredning 13

14 av skredfare før gjennomføring av byggetiltak eller detaljplanlegging i de områdene som omfattes av hensynssonen. Det er avsatt hensynssone langs alle vassdrag i 100 meters bredde, for å ivareta natur- og friluftsverdier langs vassdrag. Regional plan for Lågen med sidevassdrag: Kommunen forventer at den regionale planen vil bidra med mer dokumentasjon for sidevassdragene. Føringer og anbefalinger i den regionale planen vil bli innarbeidet ved senere revisjon av arealdelen og berørte reguleringsplaner. Rådmannen mener at hensynssone basert på aktsomhetskart for jord- og flomskred, kombinert med hensynssone vassdrag, ivaretar hensynet til skred- og flomfare i sidevassdragene, og vil ikke anbefale at det gjennomføres ytterligere kartlegging av flomfare i sidevassdragene. Hensynssoner Hensynssone fareområder, skredfare og flomfare Temakart skred: I planforslaget til første gangs høring var hensynssoner for skredfare vist i et separat temakart. Bakgrunnen for dette var for å gi en bedre lesbarhet i plankartet. Hensynssone skredfare er avgrenset med utgangspunkt i de aktsomhetskart som Norges Vassdrags- og energidirektorat har utarbeidet for områder med fare for steinsprang, jord- og flomskred og snøskred. Samlet dekker disse aktsomhetskartene store deler av dalsidene. NVE har fremmet innsigelse til temakart skred på grunn av manglende juridisk binding. Fylkesmannen har også påpekt dette. Innsigelsen tas til følge. Skredsoner legges inn i selve plankartet i tråd med de føringer som er gitt fra NVE. Bestemmelser til hensynssone skredfare og flomfare: NVE har fremmet innsigelse til utforming av bestemmelser til hensynssone skred ( og 7.1.2). Fylkesmannen har også innsigelse til det samme. Bestemmelsene stiller krav om utredning av skredfare i forbindelse med planlegging og utbygging i områder avsatt til bebyggelse og anlegg. NVE mener det skal stilles krav om utredning av skredfare også for andre områder, for byggetiltak i fareområder generelt. Innsigelsene tas til følge. Planbestemmelsene og endres i tråd med krav fra NVE og Fylkesmannen. Hensynssone Støy Bestemmelser til hensynssonen: Fylkesmannen i Oppland har bedt om at bestemmelsene til støysoner, 2. setning, endres slik: 14

15 Bebyggelse med støyfølsomme bruksformål skal ikke lokaliseres innenfor kartlagt rød støysone, jfr T Rådmannen anbefaler at forslag til endring innarbeides i planbestemmelsene. Hensynssone Buffersone til villreinens leveområde Fylkesmannen og fylkeskommunen fremmer innsigelse til flytting av grense for buffersone til villreinens leveområde. Flyttingen av buffersona er klart i strid med nasjonal villreinpolitikk. Fylkesmannen uttaler at de har forståelse for mindre tekniske justeringer, der grensen tilpasses noen ti-talls meter, for å tilpasse seg eksisterende bebyggelse og terrengforhold. Innsigelsen tas til følge. Sonen flyttes bare noen titalsmeter ved Måsåplassen og på Trabelia (Venabygdsfjellet). Hensynssone viktige naturtyper og arter Fylkesmannen i Oppland forventer at kommunen legger inn hensynssoner med retningslinjer for å sikre særlig viktige naturtyper og ev. sjeldne/sårbare artsforekomster. Dette ble vurdert før første høring, men valgte å ikke ta inn. Vi ber om nærmere begrunnelse for å legge inn dette. 15