Ringebu kommune kommuneplanens arealdel gangs høring

Transkript

1 Ringebu kommune Hanstadgate Ringebu Deres referanse 08/114 Dato Vår referanse 2007/ OMD Saksbehandler Olav Malmedal, tlf Ringebu kommune kommuneplanens arealdel gangs høring Ringebu kommune har gjort et betydelig arbeid før tredje gangs høring av kommuneplanens arealdel. Planmaterialet med tilhørende vurderinger er i hovedsak grundig, ryddig og omfattende. På tross av en viss reduksjon i antall hytter i området rundt Skotten er endring av planen fra andre til tredje gangs høring begrenset på områder hvor nasjonale og regionale interesser er berørt. Et par av Fylkesmannens tidligere innsigelser er nå avklart, men i hovedsak gjenstår de fleste innsigelsene som Fylkesmannen har fremmet tidligere i prosessen. Vi viser til brev av 24. mars 2017 hvor kommuneplanens arealdel er sendt på tredje gangs høring. Vi viser også til våre tidligere uttalelser ved 1. (12. august 2015) og 2. (27. mai 2016) gangs høring, samt omfattende dialog i saken utover dette. A. Bakgrunn for saken, status og vurdering Ved tredje gangs høring har arbeidet med kommuneplanens arealdel pågått i mellom to og tre år. Det er et omfattende og komplekst planmateriale som er ute på ny høring. Dette skyldes ikke bare at det har gått lang tid siden kommunen reviderte kommuneplanen sist (1993), men også nye metoder for digital framstilling av kommuneplankart og stadig større nasjonale krav til hva en kommuneplan skal omfatte. Fylkesmannen vil likevel berømme kommunen for et i all hovedsak godt tilrettelagt planmateriale. Med kommuneplanen følger gode, relevante og strukturerte utredninger, som med litt innsats er mulig å sette seg inn i og få oversikt over. Ved tredje gangs høring har planprosessen kommet så langt at Fylkesmannens uttalelse i hovedsak dreier seg om hvordan tidligere innsigelser er fulgt opp, men det er også noen merknader til nye forslag som er kommet inn i planforslaget etter andre høring. I tillegg har vi bedt om at kommunen tar stilling til tidligere merknader fra oss, som ikke er kommentert. Samtidig er det viktig at kommuneplanprosessen nå avsluttes. Momenter som krever ny høring bør avvente ny revidering. Ved andre gangs høring av kommuneplanens arealdel pekte Fylkesmannen på Stortingets vedtak av nasjonal jordvernstrategi i desember 2015, som en vesentlig endring av nasjonale hensyn når det gjelder jordvern. Fylkesmannen pekte videre på at kommunen gjennom kommuneplanen har lagt opp til en stor omdisponering av dyrka jord i årene fremover. Dette synes ikke å være i tråd med Stortingets nylig vedtatte målsetning. Kommunen har et selvstendig ansvar for å følge opp nasjonale hensyn, og Fylkesmannen ba kommunen om å ta med seg dette inn i sin revurdering av arealer etter andre høring. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 B. Oppfølging av Fylkesmannens innsigelser I dette kapitlet gjennomgår vi tidligere innsigelser fra Fylkesmannen som ikke er avklart, og hvordan disse er håndtert i planforslaget ved tredje gangs høring. Fritidsbebyggelse innenfor Regional plan for Rondane-Sølnkletten Fritidsbebyggelse på østsida av Gudbrandsdalen, i området som omfattes av Regional plan for Rondane-Sølnkletten, har vært et sentralt tema både ved første og andre gangs høring av planen. Fylkesmannens innsigelser ved første og andre gangs høring Ved første høring etterlyste Fylkesmannen en konsekvensvurdering av vesentlige arealbruksendringer og fremmet innsigelse til manglende vurderinger og arealbruk i konflikt med nasjonale villreininteresser. Ved andre høring hadde kommunen gjort en grundig jobb med å vurdere konsekvensene av enkeltområder for hyttebygging og konsekvensene av å legge eksisterende fritidshus som LNFspredt. Fylkesmannen stilte imidlertid spørsmålstegn ved at antall nye fritidsboliger totalt sett ble økt, til tross for innsigelsene fra Fylkesmannen ved første høring. Fylkesmannen fremmet derfor innsigelse til følgende ut fra villreinhensyn: 1. Innsigelse til all ny fritidsbebyggelse i utviklingssonen og buffersonen som vist ved andre høring, basert på stor planreserve og en regional sammenlikning. Delvis videreføring av innsigelse fra første høring. 2. Innsigelse til en bindende øvre arealgrense i planbestemmelsene på 150 m 2 BRA (minus 30 m 2 P-areal) i LNF-områdene for et stort antall hytter. 3. Innsigelse til 11 gjenstående tomter for spredt fritidsbebyggelse i LNF i området Øksendalen, ikke tidligere planavklart (opprettholdt innsigelse fra første høring). Endringer ved tredje gangs høring, jf. Fylkesmannens innsigelser ved andre gangs høring Gjennomgangen og inndelingen under tar utgangspunkt i, og vurderer kommunens oppfølging av, de tre innsigelsene knytta til regional plan lista opp over. 1. Innsigelse til all ny fritidsbebyggelse i utviklingssonen og buffersonen. Utbyggingsrammen for fritidshusutbygging på østsida av hoveddalføret er redusert ved tredje gangs høring, jf. tabellen under. Antall nye tomter er redusert fra 1083 til 710. Reduksjonen av antall nye tomter er foretatt i området Skotten-Måsåplassen. Ved gjennomgang av tomtereserven ved tredje gangs høring ble hele østsida inkludert, og tomtereserven viste seg da å være på 491 hytter. Godkjente, ikke bebygde tomter Forslag om nye tomter Utvidelser av eks. hytter uten disp.behandling, omregnet til hytteekvivalenter* Total utbyggingsramme på østsida av Gudbrandsdalen Andre gangs høring Tredje gangs høring *Beregnet ut fra samla areal og hytter på 120 m 2 2

3 I tillegg kommer et stort antall hytter som i henhold til gjeldende reguleringsplan eller kommunedelplan (Fåvang Østfjell og Venabygdsfjellet) kan utvides uten dispensasjonsbehandling. Kommunen har ikke regnet på hvor stort areal dette utgjør fordi dette ikke trenger å konsekvensutredes. 2. Innsigelse til bindende øvre arealgrense på 150 m 2 BRA i LNF-områdene. I planbestemmelsene er øvre arealgrense for spredt fritidsbebyggelse i LNF-områdene på 150 m 2 BRA beholdt ved tredje gangs høring. Ved andre gangs høring ble det satt en grense på 1 km fra nasjonalt villreinområde for om utvidelser av bygningsmassen kunne unntas fra dispensasjonsbehandling. Dette kriteriet er nå fjernet, slik at utvidelser av fritidshus helt inn til nasjonalt villreinområde kan unntas fra kravet om dispensasjonsbehandling, dersom de ikke ligger i «snaufjell». (Hytter i «snaufjell» skal fortsatt dispensasjonsbehandles). 3. Innsigelse til 11 tomter fra tidligere disposisjonsplaner, spredt LNF i Øksendalen. Ti av de 11 tomtene som lå i tidligere disposisjonsplaner for spredt fritidsbebyggelse i LNF-områder i Øksendalen er videreført. Fylkesmannens vurdering ut fra føringer i regional plan 1. Den foreslåtte utbyggingsrammen for fritidshus innenfor Regionalplan Rondane-Sølnkletten vil ha negative konsekvenser for villreinstammen i Rondane Sør. Ringebu kommune har plassert ny hyttebebyggelse i sin helhet i utviklingssona. I regionalplanen for Rondane-Sølnkletten er det imidlertid presisert i planbeskrivelsen at også utviklingssona er å regne som en hensynssone for villrein: «Utviklingssonene er hensynssoner i randsona til nasjonalt villreinområde. I disse områdene skal det tas hensyn til villrein, men utvikling i lokalsamfunnet skal også tillegges vekt». I henhold til naturmangfoldlova 10 skal påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for: Vurderingen av samlet belastning omfatter for det første andre tiltak/inngrep av samme art For det andre omfatter vurderingen andre typer tiltak/inngrep For det tredje er det relevant å se hen til andre påvirkningsfaktorer Vurderingene av andre påvirknings-faktorer, gjelder både faktorer bakover i tid, samtidige påvirkninger og fremtidige påvirkninger. (Klima- og miljødepartementet Naturmangfoldloven kapittel II, Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk). For villreinen er det derfor nødvendig å vurdere hvilke konsekvenser inngrep i én kommune vil ha for villreinens leveområde som helhet. I Rondane forvaltes villreinbestanden nå i tre delområder; områdene nord for Ula, Vulufjell og Rondane Sør. Det er registrert lite utveksling mellom disse delområdene de siste årene. I tillegg til denne fragmenteringen har en de siste årene opplevd plutselige og «uforklarlige» nedganger i bestanden av villrein, i alle de tre delområdene. Det kan være mange årsaker til en slik nedgang, både sykdom (eks. klauvråte), parasitter, dårlige beiteforhold, rovdyr, mangelfulle tellinger og utvandringer til andre områder som følge av stor ferdsel. Situasjonen for villreinen i Rondane må uansett årsak karakteriseres som sårbar. Det er påvist i flere villreinområder i Norge at ferdsel kan medføre fragmentering av villreinens leveområder, jf. NINA temahefte 70: «Populasjonsdynamiske utfordringer knyttet til fragmentering av villreinfjellet» (Nilsen, og Strand, 2017). Dette er en oppsummering av mange års forskning i mange områder på effekter av forstyrrelse av villrein, og dokumenterer hvordan ulike tekniske inngrep og forstyrrelser i forbindelse med disse har medført: «Vi advarer mot en utvikling hvor dagens villreinområder deles opp ytterligere. Konkret gjelder dette både Setesdal Vesthei, Hardangervidda, Nordfjella, Rondane og Snøhetta. I alle disse 3

4 områdene står de lokale villreinstammene i fare for, eller er i ferd med å bli, delt inn i delbestander Kombinasjonen av fragmentering av leveområdene og klimaendringer er forventet å bidra til at sykdommer og parasitter vil kunne få en relativt større effekt på villreinstammene». Av figur 1 går det fram at en svært stor del av de arealene som simlene i Rondane sør (utenom Finnsjøfjellet) hadde benyttet i perioden ligger i Ringebu, Stor-Elvdal og Åmot kommuner. Ringebu legger nå opp til en utbyggingsramme (inkl. tomtereserver) på 1300 nye fritidshus inn mot villreinens leveområder i Rondane Sør. Åmot kommune har nylig sendt revidert kommuneplan på første gangs høring. I hytteområdene på vestsida av Østerdalen er det i dag en godkjent planreserve på 345 hytter. I forslaget til ny kommuneplan er det forslag om å bygge 1025 nye hytter i eller like utenfor regionalplanområdet. Dersom det bygges om lag 1300 nye hytter (tomtereserve + nye hytter) inn mot villreinens leveområde både i Ringebu og Åmot, vil dette føre til betydelig økt ferdselspress inn i villreinens leveområder i Rondane Sør fra flere kanter. Stor-Elvdal kommune har planer om å revidere kommuneplanens arealdel i 2017/2018. Dersom Stor-Elvdal skulle legge seg på samme nivå som Ringebu og Åmot, vil konsekvensene for villreinen i Rondane sør kunne bli store, gjennom tap av beitearealer og/eller forringelse av habitater gjennom kontinuerlige forstyrrelser. Fv. 27: Områder nord for vegen brukes i liten grad av reinen i Ringebu Stor- Elvdal Øyer Åmot Ringsaker Hamar Figur 1 GPS-merka simler, , i Rondane Sør (Kilde: Kommunegrenser er vist med lilla strek. Der GPS-plott skjuler kommunegrensen er grensene lagt inn manuelt (blå strek). Mindre avvik kan forekomme. Med det store ferdselstrykket en nå har i Rondane, og den potensielle ferdselsøkningen som ligger i allerede godkjente tomter (over 2000 enheter i eller like utenfor regionalplanområdet for Rondane som helhet), mener Fylkesmannen at grensen for nye hyttetomter i regionalplan-området i det store og hele er nådd. 4

5 2. Den foreslåtte utbyggingsrammen for fritidshus innenfor Regionalplan Rondane-Sølnkletten vil ha en negativ presedensvirkning for hele regionalplanområdet. Et hovedmål med å utarbeide Regionalplaner for nasjonale villreinområder har vært å se villreinens leveområder i sammenheng. De regionale planene er imidlertid kun retningsgivende, og skal regionalplanenes målsettinger nås, må sonering og retningslinjer nedfelles i kommunenes arealplaner. Hvilke utbyggingsrammer som godkjennes i en kommuneplan, vil ha en betydelig presedensvirkning i forhold til øvrige kommuner inne regionalplanområdet. Ringebu kommune er den kommunen som allerede har klart flest fritidsboliger, seterhus og koier i regionalplanområdet for Rondane, jf. figur 2 og Fylkesmannens innspill ved andre gangs høring. Figur 2. Antall fritidsboliger, seterhus og koier fordelt på regionalplansoner og kommuner i Rondanedelen av Regionalplanen for Rondane-Sølnkletten. Antall km 2 areal i regionalplanområdet er angitt under kommunenavnet Flere kommuner i regionalplanområdet for Rondane har revidert kommuneplanens arealdel eller er i gang med et slikt arbeid etter at Regionalplanen for Rondane-Sølnkletten ble godkjent av det daværende Miljøverndepartementet i Sel kommune la ved siste revisjon (2016) inn 48 nye hytter i regionalplanområdet, mens i Dovre, Nord-Fron og Øyer er det ikke lagt inn nye hytter i regionalplanområdet i det revisjonsarbeidet som pågår. De utbyggingsrammer Ringebu her legger opp til, avviker vesentlig fra det nivået de andre kommunene i regionalplanområdet har lagt seg på de siste årene, med unntak av Åmot. Når andre kommuner i en slik grad tar hensyn til villreinen i sin arealpolitikk, vil det ha en uheldig signaleffekt dersom de foreslåtte utbyggingsrammene for regionalplan-området i Ringebu blir akseptert. Dette ikke minst fordi Ringebu er av de kommuner som har svært gode muligheter for utbygging av fritidshus i andre deler av kommunen, uten villrein, jf. neste avsnitt. 5

6 3. De lokaløkonomiske mulighetene for å utnytte ferie- og fritidsmarkedet blir ivaretatt gjennom utbygging i Kvitfjell, eksisterende tomtereserve i regionalplanområdet og nylig godkjente reguleringsplaner for turistbedrifter i regionalplanområdet. Når det gjelder de lokaløkonomiske mulighetene som hyttebygging gir, har Ringebu kommune i utgangspunktet en betydelig planreserve i fjellområdene øst for hoveddalføret (491 tomter). I følge planbeskrivelsen er det i disse områdene bygd i gjennomsnitt 33 fritidsboliger pr. år. Dvs. at kommunen har en tomtereserve i fjellområdene øst for hoveddalføret for 15 år. Ringebu kommune har også svært gode muligheter for å bygge i områder uten villrein i kommunen. Dette gjelder først og fremst Kvitfjell-området, der det var 2500 ledige tomter da kommunedelplanen for Kvitfjell ble godkjent i Etter dette er det nylig godkjent en stor ny utbygging i Kvitfjell (Varden-utbyggingen) som omfatter ca daa, inkludert skianlegg. I Kvitfjell har Fylkesmannen vært lite restriktiv til bygging av fritidsboliger ut fra en tanke om å gi kommunene mulighet til å utnytte hyttebyggingen økonomisk, mot å redusere hyttebyggingen inn mot villreinens leveområder på østsida av Gudbrandsdalen. Ringebu kommune har derfor gode muligheter til å utnytte det lokaløkonomiske potensialet som ligger i hyttebygging, uten å øke belastningen inn mot villreinens leveområder. Retningslinjene i den tidligere fylkesdelplanen for Rondane om at «Utvikling av eksisterende reiselivsbedrifter skal prioriteres framfor ny hyttebygging», har vært førende for Fylkesmannens praksis i en årrekke, og er også videreført med ny regionalplan. Underveis i arbeidet med kommuneplanens arealdel (2016) aksepterte derfor Fylkesmannen reguleringsplanen for «Friisvegen turistsenter, Måsåplassen». Reguleringsplanforslaget omfatter nye senger, fordelt på private hytter og kommersielle utleieenheter. Måsåplassen ligger i kort avstand fra nasjonalt villreinområde (ca. 3 km i luftlinje) og viktige funksjonsområder som kalvings- og trekkområder. Utbyggingen burde derfor inngått i de helhetlige vurderingene som gjøres i kommuneplansammenheng, men ble av hensyn til næringsinteressene forsert. Fylkesmannen understreket imidlertid at godkjenningen ville innebære en restriktiv vurdering av ny hyttebygging i området, ved behandling av kommuneplanens arealdel. Ved andre gangs høring aksepterte Fylkesmannen også ny næringsbebyggelse på Venabygdsfjellet i område FT Øvre arealgrense for spredt fritidsbebyggelse i LNF-områdene på 150 m 2. Øvre arealgrense for spredt fritidsbebyggelse i LNF-områdene på 150 m 2 er begrunnet ut fra praktiske hensyn for å redusere saksmengden i kommunen (utvidelser kan da skje uten dispensasjonsbehandling, kun som byggesaksbehandling). Rådmannen skriver i sin saksframstilling at mulige arealutvidelser på eksisterende hytter ikke kan omregnes direkte til nye hytter, fordi ikke alle hytter vil bli utvidet til maks. størrelse, og det vil være forskjellige formål med eventuelle påbygg. Fylkesmannen vil her vise til at dispensasjonsbehandling gir mulighet for å differensiere mellom ulike formål. Forslaget om en øvre arealgrense på 150 m 2 omfatter hele 390 hytter på østsida av hoveddalføret, både i buffersona og utviklingssona, dvs. også hytter nær villreinens leveområde. I Ringebu sin nabokommune i sør, Øyer, har kommunen i sitt utkast til revidert kommuneplan foreslått at alle hytter også i buffersona fortsatt skal dispensasjonsbehandles. Fylkesmannen foreslår en tilsvarende løsning for Ringebu kommune, og at den øvre arealgrensa på 150 m 2 gjøres gjeldende kun for områder utenfor nasjonalt villreinområde og buffersona. Dette fordi dispensasjonsbehandling gir bedre muligheter for å luke ut uheldige utbygginger nær viktige funksjonsområder for villreinen. Fylkesmannen opprettholder innsigelsen til det alt for høye utbyggingsnivået for fritidsboliger i utviklingssonen og buffersonen. Innsigelsen omfatter fortsatt all ny fritidsbebyggelse i disse sonene, 6

7 slik den er vist ved tredje gangs høring. Innsigelsen er begrunnet med stor planreserve generelt i kommunen, en regional sammenlikning av eksisterende omfang av fritidsbebyggelse og innlagte utbyggingsreserver i nye kommuneplaner innenfor regionalplanområdet. Sist men ikke minst ligger den dokumenterte og pressede arealsituasjonen for villrein i Rondane sør til grunn for innsigelsen. Innsigelsen omfatter også de gjenstående ikke planavklarte tomtene for spredt fritidsbebyggelse i LNF i Øksendalen (tidligere 11 tomter, nå redusert til 10 ved tredje høring). Fylkesmannen har fortsatt også innsigelse til en bindende øvre arealgrense i planbestemmelsene på 150 m 2 BRA (minus 30 m 2 P-areal) i LNF-områdene for et stort antall hytter (redusert fra ca. 140 til 130 hytter) innenfor regionalplanområdet. Avvik fra offisiell grense mellom buffer- og utviklingssonen i Regional plan for Rondane-Sølnkletten i Frydalen ved Venåshaugen. I kartutsnittet fra InnlandsGIS under er det lagt inn regionalplan-soner, slik de framkommer av godkjent regional plan samt Ringebu kommunes høringsforslag, til tredje gangs høring. Innholdet i kommunens vurderinger knyttet til denne innsigelsen er noe kompliserte og ikke helt enkelt å forstå. Men vi oppfatter arealplansituasjonen for denne innsigelsen slik: Areal 1: Avsatt som buffersone i vedtatt regional plan, kommunen mener (fortsatt) dette skulle være utviklingssone, og står på dette ved tredje gangs høring. Areal 2: Avsatt som buffersone i vedtatt regional plan, kommunen mente ved andre gangs høring at dette skulle være utviklingssone. Ved tredje gangs høring har kommunen delvis imøtekommet innsigelsen ved å endre dette arealet i samsvar med vedtatt regional plan, til buffersone. Figur 3. Forholdet mellom avgrensing av soner i vedtatt regional plan og forslag til kommuneplanens arealdel, andre og tredje gangs høring, Ringebu kommune. Fylkesmannen kan fremdeles ikke se at kommunen har fremmet argument som skulle tilsi at grenser i regional plan ikke har gyldighet, slik den er vedtatt i Fylkestinget i 2011 og senere endret og godkjent endelig i departementet i På grunnlag av dette opprettholder Fylkesmannen innsigelsen på dette punktet. 7

8 Manglende KU-vurdering og synliggjøring av at samtlige skiløyper er avsatt til bebyggelse- og anlegg, underformål idrettsanlegg, i 10 m bredde. Kommunen presiserer i notatet med behandling av merknader (og innsigelser) etter andre gangs høring at hensikten med å legge inn skiløyper som vist i plankartet er å synliggjøre dem og sørge for at de bli tatt hensyn til ved framtidig planlegging. Fylkesmannen har forståelse for dette, skiløyper er viktige å sikre ut fra flere hensyn. Kommunen foreslår å ta innsigelsen delvis til følge ved å ta bort formuleringen «En korridor på 10 m skal legges til grunn». Fylkesmannen vil bemerke at en slik endring ikke imøtekommer grunnlaget for innsigelsen så lenge samme arealformål fortsatt ligger inne i kommuneplanen. Vi er likevel interessert i å rydde unna denne innsigelsen, som vi oppfatter som planteknisk i stor grad, før ev. mekling. Vårt forslag til endring er følgende to alternativ: 1. Kommunen beholder arealformålet idrettsanlegg, men tar inn klare bestemmelser i 2.8 i kommuneplanbestemmelsene om hvilke tiltak som kan etableres, slik at dette begrenses til helt nødvendige klopper, mindre bruer, enkel skilting osv., for å sikre at skiløypa kan opprettholdes. Mer omfattende tiltak og tilrettelegging som f.eks. gapahuker, varmebuer osv. tillates ikke. 2. Kommunen tar vekk arealformål idrettsanlegg, og erstatter dette med linjesymbol turveg/turdrag, SOSI-kode Dette er en mulig løsning som er planteknisk avklart med Statens kartverk. Kommunen bemerker at løsningen med arealformål idrettsanlegg er brukt i kommunedelplan for Kvitfjell, og dermed bør kunne brukes også i kommuneplanen. Til dette vil Fylkesmannen bemerke at en vesentlig andel av skiløypenettet i foreliggende kommuneplanforslag ligger på østsida av hoveddalføret, og dermed går inn i eller mot viktige villreinområder. Her er det ikke ønskelig med formål som kan hjemle f.eks. varmebuer eller liknende. Inntil kommuneplanen er vedtatt endret på dette punktet i tråd med føringene i pkt. 1 eller 2 over opprettholder Fylkesmannen innsigelsen på dette punktet. Frya På Frya har kommunen lagt til rette for tre utvidelser som Fylkesmannen ut fra jordvernhensyn fremmet innsigelse til ved første og andre høring. Det er to nye arealer for industriformål N1.2 og N1.3, samt utvidelse av offentlig område rundt renseanlegget, Off1.5 som kommunen vil ha til øvingsområde for brannvesenet. Kommunen har i kartvedlegg etter andre høring vist hvor det er areal som er tatt i bruk og hvor det er ledige arealer, og mener at det er lite tilgjengelig areal for industriformål og har gjort en vurdering av dette. I denne vurderingen er det imidlertid fortsatt bare sett på areal i den delen av Frya industriområde som ligger i Ringebu. Frya industrianlegg er et samarbeidsorgan mellom Ringebu og Sør-Fron kommune og forvalter arealene på Frya industriområde for kommunene. Kommunene deler inntekter og utgifter likt mellom seg, inkludert skatter fra bedrifter på området. Fylkesmannen ser at det er viktig å legge til rette for tilstrekkelig industri-/næringsarealer i kommunen og vil være med å sikre dette. Fylkesmannen forventer imidlertid at de berørte kommuner med bakgrunn i Frya industrianlegg ser samla og helhetlig på arealbruken i hele området uavhengig av kommunegrensa. Dersom kommunen ønsker det, deltar Fylkesmannen gjerne i et møte med Ringebu og Sør-Fron kommuner for å se nærmere på hvilke muligheter en slik samla vurdering kan avdekke. I mellomtiden har vi slike merknader, som ev. også kan gås nærmere inn på i et ev. møte: Det var et enstemmig Storting som i desember 2015 skjerpet inn jordvernet. Dersom en skal gå mot de nasjonale føringer må det foreligge en god begrunnelse, og andre tilgjengelige muligheter må være utnyttet. Vi viser til arealoppgaven som vi laget i vår uttalelse ved andre gangs høring av 8

9 planen. Sjøl om noen av de ledige arealene er tatt i bruk nylig er det ikke laget noen samla arealoppgave over ledige arealer innenfor dagens reguleringsplan for Frya. Som påpekt ved andre gangs høring mener Fylkesmannen også at områdene generelt har en for lav utnyttingsgrad. I kommuneplanbestemmelsene er det fortsatt ikke tatt inn noen konkrete krav om arealutnyttingen her. For tre av de nye områdene heter det imidlertid at dette skal gjøres ved regulering. N1.2, Frya Når det gjelder område N1.2 kan ikke Fylkesmannen se noe som tilsier revurdering av vår innsigelse til dette området på totalt 52 daa herav 43 daa fulldyrka og 9 daa dyrkbart. Arealet er en del av et sammenhengende jordbruksområde med svært god og god fulldyrka jord samt dyrkbart areal. Arronderingsmessig vil en omdisponering av dette arealet være uheldig for gjenværende dyrka areal. Ut fra jordvernhensyn opprettholder Fylkesmannen innsigelse til området N1.2. N1.3, og Off1.5 Frya Når det gjelder område N1.3 ser Fylkesmannen at deler av området er mulig å bruke uten at en går inn på dyrka jord. Det ligger ca. 45 daa mellom Frya elv i vest, regulert industriområde i nord (gnr. 30 bnr. 20), ei linje langs Flyplassvegen, renseanlegget og dyrka jorda på gnr. 36 bnr. 10 i øst og Lågen i sør. Ca. 10 daa av dette er satt av til grønnstruktur friområde og det er igjen ca. 35 daa og av dette er 8 daa dyrkbart. Denne delen av N1.3 kan vi ut fra en helhetlig vurdering akseptere at blir omdisponert. Dette forutsetter imidlertid at øvingsområde for brannvesenet også legges her. Det siste pekte vi på i vår uttalelse til andre gangs høring, men kommunen har ikke kommentert dette. En slik løsning innebærer at Off1.5 ikke legges på dyrka jord, og at reguleringsplanen som viser renseanlegget som kommunalteknisk virksomhet forholder seg til eksisterende grenser mot gnr. 35 bnr. 7 og gnr. 36 bnr. 10. Ut fra jordvernhensyn opprettholder Fylkesmannen innsigelse til resten av området N1.3, Off1.5 og til den delen av det eksisterende offentlige området som går inn på dyrka mark. Fylkesmannen legger til grunn at det som er vist som eksisterende offentlig område ikke omfatter noe av det fulldyrka arealet på gnr. 35 bnr. 7 eller gnr. 36 bnr. 10, sjøl om det kan se slik ut i Innlandsgis jf. vår uttalelse til andre gangs høring. Dette innebærer at et areal på ca. 65 daa, herav 37 daa fulldyrka jord og 26 daa skog (av dette 22 daa dyrkbar jord) fortsatt må ligge som LNF-formål. Vålebru og Vålaområdet N1.7 Vålejordet Fylkesmannen hadde ved første gangs høring innsigelse til N1.7 Vålejordet inntil det ble satt rekkefølgekrav om at resten av S 1.2 ble tatt i bruk på en (areal)effektiv måte før en tok N1.7. Fylkesmannen sa ved andre gangs høring at vi kunne trekke innsigelsen til N1.7 dersom det ble tatt inn bestemmelser som sikrer en vesentlig høyere arealutnytting enn det som er regulert på naboarealet i reguleringsplan Vålejordet. Kommunen har ikke kommentert dette og heller ikke stilt noen krav om arealutnytting i planbestemmelsene, og Fylkesmannen legger da til grunn at innsigelsen som ble fremmet til N1.7 ved første høring fortsatt står ved lag. LN4 - Skjeggestad gnr/bnr 61/3 Fylkesmannen hadde ved første og andre gangs høring ut fra jordvernhensyn innsigelse til den delen av eksisterende næringsområde som ligger på gnr. 61 bnr. 3. Kommunen har endret formålet fra næringsformål til LN4 (spredt næringsbebyggelse) hvor det kun står at arealet kan brukes til campingplass. Fylkesmannen mener at dette ikke endrer realiteten i saken og har ut fra jordvernhensyn fortsatt innsigelse til området som nå har fått benevnelsen LN4 Skjeggestad. Fylkesmannen mener for øvrig at resten av næringsområdet (den del som er på gnr/bnr 58/3) i stedet bør legges ut som spredt næring da det er mer i tråd med at eiendommen også drives som en landbrukseiendom. 9

10 Skalykkja Fylkesmannen fremmet ved andre gangs høring ut fra jordvernhensyn og nye signaler fra Stortinget innsigelse til at området på gnr. 49 bnr. 1 videreføres som byggeområde og krevde at det legges ut som LNF-formål. I planen er området nå benevnt som Skalykkja. Dette området er på 15 daa hvorav 13 daa er fulldyrka jord av svært god kvalitet. Kommunen mener at området er hensiktsmessig for framtidig boligbygging på grunn av avstand til sentrum, skole og barnehage. Kommunen bestrider også at henvisning til Stortingets behandling av nasjonal jordvernstrategi er tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for innsigelsen og opprettholder arealet. Fylkesmannen mener at Stortingets enstemmige vedtak av nytt jordvernmål i tillegg til at kommunen har lagt ut areal for boligbygging som langt overskrider påregnelig behov, gjør at vi har et klart hjemmelsgrunnlag for innsigelse. Sjøl om boligarealene i Kollstadroa er redusert, er det fortsatt mye areal tilgjengelig. På nye arealer i Ringebu og Fåvang er det lagt opp til 184 tomter på 506 daa, noe som gir 2,75 daa pr. tomt når alt er inkludert. Dette er en alt for dårlig arealutnytting og kan ikke aksepteres når det i tillegg tas dyrka jord til formålet. På denne bakgrunn opprettholder Fylkesmannen innsigelsen til byggeområde bolig Skalykkja, gnr. 49 bnr. 1, jf. vårt kart ved andre gangs høring. Fåvangområdet Lundjordet - Løsnes Ved andre gangs høring fremmet Fylkesmannen ut fra jordvernhensyn innsigelse til deler av den ubebygde delen av det eksisterende byggeområdet for bolig fra Vangenfeltet og sørover til Løsnes som ligger sør for bekken som renner sør for tunet på Teige gnr. 136 bnr. 1. Kommunen har tatt innsigelsen delvis til følge ved å ta ut mesteparten av det arealet som det ble fremmet innsigelse til, men beholdt ca. 15 daa av de 65 daa som vi fremmet innsigelse til. Av disse 15 daa er 2,5 fulldyrka jord og 2,2 daa innmarksbeite. Totalt areal til utbygging blir da 70 daa og kommunen antyder et potensiale for 20 tomter. Sjøl om arealet delvis er bratt mener Fylkesmannen at også dette er en arealutnytting som er alt for lav og må økes vesentlig. Fylkesmannen mener at med så lav arealutnytting så er det ikke behov for mere areal, det er behov for å øke utnyttingsgraden vesentlig. De 15 daa som kommunen ønsker å beholde utgjør litt over 4 tomter ut fra kommunens beregning. Dette arealet er også det som ligger lengst fra sentrum. Fylkesmannen registrerer at mesteparten av den fulldyrka jorda er tatt ut og sjøl om arronderingen ikke er optimal, kan Fylkesmannen under tvil akseptere løsningen slik kommunen har lagt den ut ved tredje gangs høring. LB3 Fylkesmannen hadde innsigelse til LB3 så lenge det omfatter dyrka jord på gnr 134 bnr. 7. Denne delen av området er tilbakeført til LNF-formål og innsigelsen er imøtekommet. C. Arealinnspill tatt inn i kommuneplanen fra andre til tredje gangs høring, som innebærer nye tiltak/begrensninger. Fylkesmannen i Oppland og Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten oppfordret i februar Ringebu kommune til å ta inn bestemmelser i kommuneplanens arealdel om forbud mot kiting inn mot trekkområdet ved Muen. Kommunen har raskt fulgt opp dette i forslaget som nå er sendt på høring. Det er nå lagt opp til at kiting innenfor nasjonalt villreinområde (sone 1 i Regionalplanen for Rondane-Sølnkletten) ikke er tillatt. Fylkesmannen vil rose kommunen for å ha tatt tak i denne problemstillingen effektivt i forkant av tredje høringsrunde. Fylkesmannen har gjennomgått planmaterialet ut fra «Samleskjema for arealinnspill til kommuneplanens arealdel», og finner at nye tiltak da gjelder: LN3 (#3-1) Venabygd, F453(#3-5) Skotten, i5.6(#3-25) Venabygdsfjellet (Myvegen) og 15.7(#3-23) Venabygdsfjellet (Slæen-Gulltjønn). 10

11 Av disse er det bare F453(#3-5) Skotten Fylkesmannen ønsker å kommentere. Slik vi oppfatter samleskjema og s.133 i oppdatert KU, innebærer forslaget 3 nye hyttetomter ved Skotten. Disse er da omfattet av den generelle innsigelsen til all ny fritidsbebyggelse i utviklingssonen og buffersonen. D. Oppfølging av faglige merknader ved andre gangs høring. Fylkesmannen finner kommunens vurdering av våre nye miljøfaglige merknader ved andre gangs høring i notatet «Behandling av merknader etter 2. gangs høring», bortsett fra ett innspill, rødlista art ved B1.8 Ulberg. Vi mener det er positivt at kommunen har gjennomført en grundig jobb og en systematisk vurdering av innkomne innspill. Vi ønsker sterkt at «særlig viktige naturtyper og ev. artsforekomster vises som hensynssone i kommuneplankartet selv om kommunen argumenterer for ikke å ta disse inn. Dataene her er relativt nye og avgrensa i omfang. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å ta initiativ til et møte om hvordan dette kan gjennomføres. B1.8 Ulberg Når det gjelder ny utbygging av boligområde B1.8 på Ulberg, er det gjort grundige og etter det vi oppfatter oppdaterte vurderinger i notatet «Behandling av merknader etter 2. gangs høring». Vi savner likevel en kort vurdering etter naturmangfoldloven av vårt innspill om mulig konflikt med registrert rødlista art her. Oppdatert kunnskapsgrunnlag vil kanskje kunne avskrive potensiell konflikt mellom nevnte art og utbygging her. I forhold til jordvern og arealutnytting hadde Fylkesmannen flere innspill som vi ikke kan se er vurdert og kommentert. Vi ber om at kommunen vurderer og kommenterer følgende merknader til annen gangs høring som vi ikke kan se er kommentert. R1.8, Kjønnås (nord) Vi viser til uttalelse både til første og andre gangs høring hvor Fylkesmannen ba om at den delen av området som var dyrka, 3,8 daa ble tatt ut av kommuneplanen. I Konsekvensutredningen står det at området bør reduseres slik at den dyrka marka ikke blir med i masseuttaksområdet. Kommunen har verken etter første eller andre gangs høring kommentert dette i sin vurdering av merknader, og vi ber fortsatt om at dette blir vurdert. Kvislen søndre I vår uttalelse til andre gangs høring sa vi blant annet følgende: «Videre er det regulert et område som ikke er fullt utbygd i reguleringsplan for Kvislen søndre vedtatt i Planen omfatter et areal på 15 daa fordelt på 10 tomter og det ser ut til at kun to tomter er bebygd. Det ubebygde området utgjør 12 daa fulldyrka jord. 8 eneboligtomter på 12 daa er svært dårlig arealutnytting, og dersom ikke den ubebygde delen av området tas av ut kommuneplanen og tilbakeføres til LNF, bør kommunen vurdere å ta inn krav om vesentlig høyere arealutnytting på et så sentrumsnært areal. Da bør det heller ikke legges hensynssone 910 på reguleringsplanområdet.» Vi kan ikke se at kommunen har kommentert dette og ber om at det gjøres. Vi minner også om at dersom hensynssone 910 skal benyttes, skal kommunen vurdere om reguleringsplanene som blir videreført er i samsvar med nasjonale og regionale interesser jf. pbl første ledd bokstav f). Det er også viktig å merke seg at planene må videreføres uendret. Dette gjelder både plankart og bestemmelser. Bestemmelsen som ligger etter opplistingen av planer som skal gjelde i planbestemmelsen 8.1 er ikke i tråd med dette. Brauta Ved andre gangs høring uttalte vi følgende: «Når det gjelder eksisterende byggeområde for bolig mellom fv. 319 og jernbanen ved Brauta så utgjør det totalt 38 daa og av dette er 10 daa fulldyrka jord. Arelene er svært dårlig utnyttet i 11

12 området så det kan være et fortettingspotensiale i området, men det bør skje uten at en går på dyrka jorda. Ut fra dette bør en vurdere å redusere området ved å ta ut eiendommen gnr. 138 bnr. 15(skal være gnr. 182 bnr. 15) og legge denne som LNF.» Vi kan ikke se at kommunen har vurdert eller kommentert dette og ber om at det gjøres. Fylkesmannen hadde videre følgende merknader til annen gangs høring som vi ikke kan se er kommentert. Vi ber om at kommunen vurderer og kommenterer merknadene: «B1.1, Kilgarden, Fåvang sør Nytt boligområde snaut 3 km sør for Fåvang, ca. 30 daa. Svært lite sentrumsnært boligområde, vil delvis være i strid med Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BAT). Fylkesmannen frarår etablering av boligområdet. Vi ber ellers om at dyrka og dyrkbart areal tas ut, og at arealet reduseres til ca. 28 daa. Kommunen forutsatte i sin kommentar at det dyrka arealet ble ivaretatt i reguleringsplanen. Fylkesmannen ser ikke en slik forutsetning som noen god løsning da den har lett for å bli borte/glemt. For å være tydelig burde det dyrka området vært tatt ut av området B1.1. eller det burde vært tatt inn en klar føring i planbestemmelsen om dette. N1.5, Fåvang sør Del av sammenhengende god dyrka og dyrkbar mark på totalt 38 daa fulldyrka jord. I vår uttalelse til første gangs høring viste vi til vår uttalelse til reguleringsplan Fåvang sør vedrørende arealet. Dette ble noe uklart angitt da det skulle vært reguleringsplan Fåvang hvor arealet ble omtalt sist. Fylkesmannen hadde da innsigelse til arealet og det ble tatt ut ved andre høring mens vegen rundt arealet ble beholdt. Fylkesmannen mener at ut fra nye jordvernsignaler så burde det vært videreført slik det ble vedtatt i reguleringsplan i Kommunen har ikke kommentert vår uttalelse til N1.5 ved første høring og Fylkesmannen ber kommunen revurdere utlegging av N1.5 ut fra de nye jordvernsignalene. Andre forhold I Innlandsgis er kommunedelplan E6 Ringebu sør Frya vist med at arealet langs vegen lagt ut til LNF spredt bolig/fritids eller næringsbebyggelse kode Når planen var på høring var området på papirkartet vist som ordinært LNF-område kode Fylkesmannen legger til grunn at det som vises med kode 5200 er feil og skal være kode Vi ber om at kommunen sørger for at dette blir rettet da det aldri har vært mening med spredt bolig, fritids- eller næringsbebyggelse inntil den fremtidige E6.» E. Samla oppsummering Innsigelser Vi viser til vår gjennomgang av innsigelser fra første og andre gangs høring i kap. B, der enkelte nå er avklart. Vi viser også til våre tidligere uttalelser for presisering/utdyping av innsigelsesgrunnlag. Videreførte innsigelser Ut fra hensynet til villrein jf. Regional plan for Rondane Sølnkletten og Naturmangfoldloven, har Fylkesmannen innsigelse til: - All ny fritidsbebyggelse i utviklingssonen og buffersonen som vist ved tredje gangs høring, basert på stor planreserve og en regional sammenlikning. Innsigelsen omfatter også 10 gjenstående tomter for spredt fritidsbebyggelse i LNF i området Øksendalen som ikke tidligere er planavklart, jf. også kap. C. - En bindende øvre arealgrense i planbestemmelsene på 150 m 2 BRA (minus 30 m 2 P-areal) i LNF-områdene for et stort antall hytter. - Avvik fra offisiell grense mellom buffer- og utviklingssone i regional plan for Rondane- Sølnkletten inne i Frydalen ved Venåshaugen. - Manglende KU-vurdering og synliggjøring av at samtlige skiløyper er avsatt til bebyggelse og anlegg, underformål idrettsanlegg, i en bredde på 10 m. 12

13 Ut fra hensynet til jordvern jf. Stortingets behandling av nasjonal jordvernstrategi, har Fylkesmannen innsigelse til: - Område N1.2 på Frya. - Hoveddelen av område N1.3 på Frya aksept for noe. - Område Off1.5 på Frya. - LN4 Skjeggestad gnr 61 bnr 3. - Innsigelse til at Skalykkja gnr. 49 bnr. 1 i Vålebruområdet videreføres som byggeområde. Nye områder med innsigelse - F453(#3-5) Skotten - omfattes av den generelle innsigelsen til all ny fritidsbebyggelse i utviklingssonen og buffersonen. Områder Fylkesmannen ikke lenger har innsigelse til - et redusert areal i Fåvangområdet sør for Vangenfeltet (Lundjordet Løsnes) videreføres som byggeområde. - LB3 sør for Fåvang da arealet ikke lenger omfatter dyrka jord. Faglige merknader Fylkesmannen viser til sine faglige merknader ved andre gangs høring som kommunen ikke har kommentert. Vi ber om kommunens vurdering av disse, jf. kap D. Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar Villreinnemnda for Rondane - Sølnkletten her Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer 13