RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V 2017 BOLK 2 VIDEREGÅENDE EMNER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

Transkript

1 RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II V 2017 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI BOLK 2 VIDEREGÅENDE EMNER Dag 1: OVERSIKT. USKREVEN RETT. ENKELTE RETTSKILDER

2 1. OVERSIKT 1.1. FORELESNINGER OG KURS BOLK 1, i januar: INNLEDENDE EMNER Faktum og re9 Re9skilder URall: U9rykk og innhold. Regelstruktur. Regeltyper. Regelse9 Tolkning/re9sfinning: Problemer, begrunnelser, urall Re9skildelære: Ord/begreper. Metode og kriikk. Oversikt 2

3 1. OVERSIKT (forts.) 1.1. FORELESNINGER OG KURS BOLK 1, i januar (forts.): Hovedord: Tolkning og re9sfinning. Metode TOLKNING NB: Ordet tolkning brukes i forskjellige betydninger: - I snever forstand = Slutning Il en mening fra en tekst, typisk fra en enkel re9skilde. Finne en mening (f. eks. en re9snorm/re9sregel eller et utkast Il en slik) i en tekst, forstå9 som (en del av) dennes mening; ved en eller flere slutninger fra den. - I videre (mellomvid) forstand = Utlegning: Finne en mening (f. eks. en re9snorm/re9sregel) i en re9skilde; ved samordning av slutninger fra den og eventuelt fra andre RK. - I vid forstand = Re9sfinning: Finne re9 (en re9snorm/regel) med utgangspunkt i en eller flere re9skilder; generelt (som gjeldende re9) og evt konkret (ved subsumpsjon). RETTSFINNING JURIDISK METODE 3

4 1. OVERSIKT (forts.) 1.1. FORELESNINGER OG KURS BOLK 1, i januar (forts.) HOVEDEMNE: RETTSKILDER OG SAMORDNING AV DEM LOV: Grunnlov, formell lov, prov.anordning, forskrider og lovtolkning ANDRE RETTSKILDER, særlig med henblikk på lovtolkning - UTENNASJONALE (Internasjonale og utenlandske) re9skilder - LOVFORARBEIDER. Andre LOVTILLEGG: Lovformål, e9erarbeider - ENKELTAVGJØRELSER: -- Re9spraksis (domstolsavgjørelser); -- andre offentlige avgjørelser; -- private avgjørelser, eks. avtaler. - RETTSOPPFATNINGER, bl.a. juridisk li9eratur - PRAKSIS: Partspraksis, stats- og forv.praksis. Kutyme. Sedvanere9. - SYSTEMGITTE RETTSKILDER: Re9sformål/re9sverdier, re9sprinsipper. - REELLE HENSYN SAMORDNING; i januar, særlig ved LOVTOLKNING 4

5 1. OVERSIKT (forts.) 1.2. FORDYPNING I ENKELTFAG OG DERES RETTSKILDER EnkelRag - Arv- og familiere9: Lov, lovforarbeider, re9spraksis hva mer? - Fast eiendoms re9sforhold : Lov, lovforarbeider, re9spraksis hva mer? - Internasjonale menneskerelgheter: Lov, internasjonale re9skilder hva mer? Re9skildesøkning Fremfinning av re9skilder Lovdata osv. HVA MER? - Flere re9skilder; nyanser i forståelsen av re9skildene - Nærmere om tolkning/samordning/re9sfinning ved påberopelse av RK - Befestelse av ord/begreper og metodisk og kriisk evne [Må man kunne beskrive sykling for å kunne sykle? Og omvendt?] 5

6 1. OVERSIKT (forts.) 1.3. FORELESNINGER & KURS BOLK 2, denne/neste uke FORDYPNING I RETTSKILDELÆRE, SÆRLIGE EMNER Forelesningene i dag og i morgen: - (1) Oversikt re9skildelære - (2) Uskreven re9 - (3) Mer om enkelte re9skilder; bl.a. om praksis og sedvanere9 - (4) Nærmere om re9spraksis Forelesningene torsdag og fredag (ved Hagland): - (5) Mer om utennasjonale (internasjonale/utenlandske) RK. - (6) Reelle hensyn. - (7) Samordning av RK. Kurs i neste uke: - Domsanalyse, uskreven re9, regelformuleringer, MR som re9skilde 6

7 1. OVERSIKT (forts.) 1.4. RETTSKILDELÆRE OG RETTSDOGMATIKK RETTSKILDELÆRE ER ET EGET FAG, forskjellig fra re9sdogmaikk Re9skildelære: Læren om begreper og metoder for fremfinning og anvendelse av re9snormer, særlig i form av gjeldende re9, på tvers av enkelrag, med utgpkt i re9skilder Re9sdogmaIkk = re9sbelæring: Læren om gjeldende re9 på enkelte re9sområder; eks. om erstatning, avtaler, FER, MR.. Hva gir re9skildelæren? - En særlig evne Il å løse re9sspørsmål, generelt og konkret; effekivt, raskt og rikig; både på kjente og ukjente re9sområder. 7

8 2. USKREVEN RETT (= ulovfestet re9) 2.1. Generelt: Områder for skreven og uskreven re9 En stor del av norsk re9 er regulert i lov, med nærmere utlegning i lovforarbeider, re9spraksis osv. Men mange re9slige spørsmål er ikke lovregulert - Helt utenfor loven, dvs utenfor en bestemt (angjeldende) lovs område - Innenfor lovens område, men likevel uregulert der ( hull i loven) Eks. Grensen mellom eiendommer på hver side av en elv, når det ikke finnes en djupål, sml vassdragsl. 2? Rt 1988 s. 1345? - (Finnes det spørsmål utenfor enhver lov?) I norsk re9 klart at også uskreven re9 er mulig og finnes - Også slik at det kan tenkes nye og fremdeles uoppdagede spørsmål som viser seg ikke å være lovregulert 8

9 2. USKREVEN RETT (forts.) 2.2. Eksempler: Klassiske og nye I avtalere9: Grunnregler om avtalers form, binding, tolkning I erstatningsre9: Culpaansvaret, ulov.obj. ansvar I arvere9: Nærmere regler om skillet mellom livs- og dødsdisp.? I familiere9: Formuesforholdet mellom samboere I Ingsre9: Alders Ids bruk; marbakkergl/2-metersrgl.; strandre9en Dessuten: En rekke andre større og mindre eksempler der en re9snorm ikke først og fremst etableres ved lovtolkning, men gjennom andre re9skilder, alene eller i samspill NB: En glidende overgang mellom skreven og uskreven re9 Eks.: Hvor mye av avtalere9en er gi9 v. tolkning av NL og NL 5-1-2? Eks: Skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner kan tenkes gi9 dels ved tolkning særlig av arvel. 29 første ledd og 48 annet ledd, og dels som uskrevet re9, etablert ved re9spraksis og andre re9skilder. 9

10 2. USKREVEN RETT (forts.) 2.3. Skillets prakiske betydning Historisk: Fra uskreven Il skreven re9? PrakIsk status mht klarhet, tydelighet, fremfinning, re9ssikkerhet Endringsmulighetsforskjeller? Begrunnelsesforskjeller se nedenfor [sikkord: mangfold] Re9sse9ende krad Fleksibilitet. Muligheten for uskreven re9 fremmer re9sutvikling? Misbruks- og kontrollmulighet? NB: Det er udannet allid å kreve en posiiv hjemmel 10

11 2. USKREVEN RETT (forts.) 2.4. Rammer for etablering av uskreven re9 Noen re9sregler må være gi9 I (ha hjemmel i) lov e9er alm. eller særlige legalitetsprinsipper. HovedIlfeller, i offentlig re9: - Grl 96, jfr EMK art 7: Ingen straff uten m. hjemmel I lov eks. Helikopterlanding Rt 2012 s Grl EMK div: Forvaltningsinngrep må ha hjemmel i lov Dessuten kreves selvfølgelig lovhjemmel ved fravikelse av ufravikelig lov, herunder av (sterk) anitese fra lov - Jfr lex superiorprinsippet 11

12 2. USKREVEN RETT (forts.) 2.4. Rammer for etablering av uskreven re9 (forts.) I privatre9 gjelder intet alminnelig legalitetsprinsipp for etablering av nye re9snormer for forholdet mellom private. Derfor er det mulig å etablere nye re9sregler på ulovfestet grunnlag, som angi9 nedenfor. I noen Ilfeller silles likevel et slikt krav, - fordi det allerede finnes en etablert re9sregel som evt bør fravikes av lovgiver. - fordi spørsmålet e9er sin art anses som særlig posiivre9slig Eks.: Rt 2013 s. 805 Oppreisningserst. Il steda9er? (men unntak eks. marbakke- & 2-metersreglene...) - fordi det ellers anses som en lovgiveroppgave å gi en eventuell regel Eks. Rt 2011 s. 556 (a. 44) Ode et samspill mellom argumenter for/mot 12

13 2. USKREVEN RETT (forts.) 2.5. Forskjellige grunnlag for uskreven re9 Slutninger fra lov: Analogi og evt andre forutsetninger Eks. Rt 1957 s. 778 Fra andre enkle re9skilder: Eks. Lovforarbeider, re9spraksis, re9su9alelser, reelle hensyn - Eks. Rt 1905 s. 715 (første åpne dom om ulovf. obj. erst.ansvar) - Rt 1896 s. 530 (Navnere9) - Rt 1952 s (Personvern) Fra Praksis og Sedvanere9 se nærmere I pkt 3.2 Fra Systemsa9e re9skilder: Re9sformål, re9sverdier, re9sprinsipper - Eks. Rt 1977 s (Sykejournal), Rt 1984 s. 28 (lojalitetspr.); Rt 2003 s. 134 (oppsigelse av inkassoavtale) Re9skildeblandinger (i praksis ode de9e) 13

14 3. ENKELTE RETTSKILDER også som (del-)grunnlag for uskreven re9! 3.1. ENKLE RETTSKILDER Lov (eks. v. analogi, andre forutsetninger) LovIllegg: Lovforarbeider; love9erarbeider; lovformål Domstolsavgjørelser (re9spraksis) (eks. v. re9su9alelser i premissene) Forvaltningsavgjørelser (enkeltvedtak)? Privatavgjørelser: Avtale, ensidige avgjørelser, vedtak Re9su9alelser (= re9soppfatninger) - Juridisk l147i9eratur! (= Re9skyndige re9su9alelser) - Offentlige re9su9alelser. Eks. Dept.u9., Ombudsmannsu9., Nemndsu9. - Private re9su9alelser. Eks. Bransjenemnder. - Alm. Re9soppfatning? Utennasjonale: Internasjonale RK, utenlandske RK Reelle hensyn Blandinger 14

15 3. ENKELTE RETTSKILDER (forts.) 3.2. PRAKSIS OG SEDVANE A. Individuell/konkret/personbestemt praksis Innledning Typer - Med lovgrunnlag: -- Partspraksis - eks. Kjøpsl Hevd - Hevdsl. 9/ nr Annet. Eks. vanleg bruk e9er sameigel. 3 - Uten lovgrunnlag: -- Alders Ids bruk - eks. Rt 2001 s Festnet bruk eks. Rt 1991 s Egenskaper - Kan være konkret re9sse9ende! (se9er individuelle normer) - Enkelllfeller har ikke generell re9sse9ende krad, men - Noen normer sa9 slik kan fremstå som (utslag av) uskreven re9 15

16 3. ENKELTE RETTSKILDER (forts.) PRAKSIS OG SEDVANE (forts.) B. Generell, nasjonal praksis Innledning Typer - Forfatningspraksis - Forvaltningspraksis -- eks. Nemndspraksis. Eks. Rt 2007 s (a 45) - (Re9spraksis) - Privatpraksis (publikumspr.) -- Eks. Avtalepraksis (typisk innenfor en bransje/profesjon) Egenskaper 16

17 3. ENKELTE RETTSKILDER (forts.) 3.2. PRAKSIS OG SEDVANE (forts.) C. Kutyme og sedvanere9 Generelt: Re9ssedvane (= re9sskapende sedvane) og sedvanere9 3 Kriterier: Re9sutøvelse, re9soppfatning, Idskrav (+ RH) Typer - Kutyme (handelsbruk, = svakere re9ssedvane i kontraktsforhold) - Lokal re9ssedvane -- Eks. Rt 1963 s Nasjonal re9ssedvane. Eks.: -- Grunnprinsipper i avtalere9en -- Grunnregler i erstatningsre9en, eks.: Culpanormen + Rgl om ulovfestet objekivt bedridsansvar -- Flere re9sregler om fast eiendom, eks.: Eiendomsgrense mot sjø: Rt 1889 s. 633 (marb.). Rt 1969 s. 613 (2m) Strandre9en Rt 1985 s Egenskaper 17

18 3. ENKELTE RETTSKILDER (forts.) 3.3. SYSTEMGITTE RETTSKILDER Systemsa9e re9skilder - generelt Re9systemet som helhet eller delsystemer i det, kan inneholde uskrevne verdier og normer, som kan fremstå som re9skilder Verdier, re9sformål Alm. normer - bakgrunnsre9 - alm. avtalere9 - alm. Obligasjonsre9 - Lojalitetsplikt. Eks. Rt 2004 s. 777 (v. Arvel. 18?) Re9sprinsipper - Lovsa9e, sedvanesa9e, systemsa9e prinsipper - Emneegne, re9sovergripende, re9soverskridende prinsipper - Eks.: Rt 1998 s. 774 (s.781?), Rt 2015 s. 120 (a. 28?) 18

19 - en rikholdig meny - re9skildenød? - Ikke bare skreven re9 - redningsplanker & livbøyer - hjelp av andre!? - sunn fornud - Og om re9skildene spriker? -?? 3.X. RETTSKILDESYSTEMET I morgen (onsdag 3/5): Re9spraksis 19