RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 2: LOV. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

Transkript

1 RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Del 2: LOV

2 2.1. LOV - INNLEDNING Hva er en lov? - Definisjon: Generell offentlig bestemmelse Lovangivelser - Lov og lovbestemmelse (= best. i en lov) -- loven sier at -- (paragraf), ledd, litra/bokstav/nr., punktum, komma - Lovhenvisninger -- Eks: ( ) jfr. Sameigel første ledd 2 komma -- in fine - Lovtekst: Lovens u9rykk (språku9rykk) - Lovregel: Lovens mening (innhold) 2

3 2.1. LOV INNLEDNING (forts.) Hvorfor lover? Lover som re9skilde - Lov skaper re9! Lov er vår mest fremtredende re9skilde - Hvis lover ikke fantes? Paradis og naturilstand Hobbes ( ) - PrakIsk - Re9sstat re9ssikkerhet - DemokraI. Rousseau ( ) - Likhet - Tradisjon. Eks.: Hammurabi ca f.kr. 3

4 2.2. LOVTYPER Grunnloven: av 17/ med senere endringer Vanlig (formell) lov: Grl 49 og 75a (1), jfr Forskriler. Jfr forvl. 10/ I c, jfr Andre lovtyper - Provisorisk anordning - Grl 17 - Lover og anordninger fra før 1814 f.eks. NL og StorIngets plenarvedtak - Grl 75 a (2) eks: ska9evedtak - Interne bestemmelser i forvaltningen - Grl 3 - Inkorporert folkere9 med en nærmere angi9 status - eks. EØS og MR 4

5 2.2. LOVTYPER (forts.) X. Lovhierarki. Trinnhøydeprinsippet Grunnloven Formell lov Forskriler 5

6 2.3. NOEN EGENSKAPER VED LOVER Grunnlag -- Hjemmelslov & lovhjemmel. Hjemmelskjeder Tilblivelse -- Lovgivningsprosessen Fremtreden -- Form & u9rykk. Lovtekst med videre egenskaper Innhold -- Oppbygning og nærmere innhold. Typisk & konkret. Kral noen utgangspunkter -- Formell gyldighet. Virkeområde. Materiell gyldighet. Hjemlingskral Avblivelse -- Formidling: Publisering og Ilgjengeliggjøring. Endringer/konsolidering -- Bruk. -- Opphør. -- Virkninger 6

7 Lovkvaliteter 2.3. NOEN EGENSKAPER VED LOVER (forts.) - Hva er en god og en dårlig lov? - Den perfekte lov/lovbestemmelse? -- Den sveitsiske Sivillovbok (ZGB) Sameieloven 18/ nr. 4 8 første ledd 1.pkt: Ein sameigar skal fara fint med sameigeingen - Kan vi stole på lovene? -- O9o von Bismarck ( ): Lover som pølser -- Norge i 2015? Inkurier (= rene, ole uskyldige feil i lovgivningen) -- Eks. Forvl I a ( ): En forskril skal inneholde en utrykkelig henvisning Il ( ) bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel Il å urerdige forskrilen ( ) 7

8 2.3. NOEN EGENSKAPER VED LOVER (forts.) Fremfinning -- Å vite at det er noe å finne og hva -- Finnesteder: Hvor finnes lover? denne loven? -- Ytre hjelpemidler: Samlinger, registre/søkesystemer -- Indre hjelpemidler: E9ertanke -- PrakIsk: Hvordan finne en lov & en lovbestemmelse & en enkeltregel -- Den perfekte lovfinner!? -- Men: ikke allid så le9 -- I praksis: Sekundærkilder. Intuisjon. Iver. Påberopelse -- (Relevans) -- Utlegning (tolkning) -- Anvendelse 8

9 2.4. LOVTOLKNING (0) Generelt Hva er tolkning? - Tolkning i snever og vid forstand. Urylling. Utlegning Tolkningstrinn - (A) Tolkningsproblemer -? - (B) Tolkningsargumenter -!? - (C) Tolkningsurall (-resultat/-konklusjon) -! - NB: Tolkningsomganger: Foreløpig: første, videre - Endelig! (?)! Tolkningsnormer - teorier, - prinsipper, -lære. HermeneuIkk Lovtolkning som forbilde og som særegent 9

10 2.4. LOVTOLKNING (forts.) 0. Generelt (forts.) A. Tolkningsproblemer Generelt: Loven er vanskelig å forstå, uklar, eller merkelig i innhold Språklige problemer - utgangspunkter forståelighet, språkalder, språkform, fagu9rykk... Logiske problemer oppbygning, sammenheng (kontekst), konsekvens...? Språklig-saklige problemer te9het, generalitet, flertydighet, vaghet, skjønn, ufullstendighet... Andre re9skilder - reelle hensyn - forarbeider, re9spraksis, jur. li9eratur... - bakgrunnsre9en 10

11 2.4. LOVTOLKNING (forts.) 0. Generelt (forts.) B. Tolkningsargumenter Språklige argumenter fra loven selv -- Ordlyden -- Særlige språknormer Logiske argumenter fra loven selv -- Argumenter for omskrivning, f.eks. Il hvis-så-form -- Likheter (analogi) og forskjeller -- Kontekstuell tolkning! Saklige argumenter kny9et Il loven: God mening? Andre re9skilder enn loven som argument (inkl. andre lover) -- Utgangspunkt: Utlegning av vedkommende re9skilde for seg -- Samordning: Myk (harmonisering, vekt ) eventuelt samordning mellom flere re9skilder [ evt også --- Hard samordning, ved regelvalg] Konklusjon - tolkningsurall!? 11

12 2.4. LOVTOLKNING (forts.) 0. Generelt (forts.) C. Tolkningsurall - Et grunnkriterium ved sondring mellom urall: Regelens rekkevidde sammenlignet med ordlyden Utenfor regelen (iflg ordlyden: nei) Randsone (iflg ordlyden: Kjernesone kanskje) (Iflg ordlyden: sikkert ja) Mange måter å omtale tolkningsurall på - Mht innhold - Mht kral - Mht begrunnelse og begrunnelseskvaliteterherunder forh. Il ordlyd - Hvorfor sml med ordlyden? 12

13 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (1) Presiserende tolkning = Nærmere angivelse (klargjøring, tydeliggjøring) av lovens regel, innenfor ordlyden Noen typeilfeller og argumenter! - PosiIvt: Hva loven sier, betyr, hvordan den skal forstås -- språklig og saklig omskrivende tydeliggjøring, ved overse9else, entydiggjøring, kvessing -- logisk omskrivning (eks: hvis-så-struktur) -- konkreisering/momenter, ved skjønn, avveiningsn., standarder - NegaIvt: Hva loven ikke sier herunder: avvisning av innskrenkende, utvidende, aniteisk tolkning - Forargumenter: Fra loven selv, fra andre re9skilder - Motargumenter: Fra loven selv, fra andre re9skilder Lovtolkning er som olest presiserende! Eksempler 13

14 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (1) Presiserende tolkning (forts.) Eks.: Servitu9lova (I) Korkje re9shavaren eller eigaren må bruka rådveldet si9 over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er Il skade eller ulempe for den andre. - (II) I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med re9en, kva som er i samsvar med Ida og Ilhøva, og kva som høver Il å fremje naturmangfoldet på staden. - [Tolkning generelt eller med henblikk på enkelxlfelle ved subsumpsjon + nb: silelsesgrunnlaget og andre forutsetninger se pkt (4)] (Pres.t. 1, logisk struktur, omskrivning:) (a) Hvis (beingelser), så (følger); + evt (b) angivelse av kumulaive vs alternaive beingelser (Pres.t. 2, omskrivning:) rådvelde, uturvande, Ilhøva betyr (Pres.t. 3, konkreisering:) skade/ulempe, føremålet, Ida/Ilhøva (Pres.t. 4, skjønn, konkreisering:) (a) Kriterier og avveining for det uturvande, (b) kriterier og avveining for det urimelige (jfr også 2/3) (Pres.t. 5 & subsumpsjon:) Sammenfa9ende helhetsvurdering Eks: Rt 1968 s. 695 (Deinboll), Rt 1973 s. 229 (Hurum), Rt 2015 s

15 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (2) Innskrenkende tolkning = angivelse av en lovregel som er snevrere enn ordlyden, i strid med denne Noen typeilfeller og argumenter! - (Utg.pkt: Ordlyd: Uklarhet og klarhet) - Regelkrysning mellom lover Eks. Hevdslova 2 (hovedregel) vs 4 (unntak ved ond tro) - Innfortolkede unntak i forhold Il en hovedregel ellers - Samordning med andre re9skilder Lovforarbeider, Re9spraksis, Jur. Li9eratur, Reelle hensyn - Motargumenter Eksempler 15

16 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (2) Innskrenkende tolkning (forts.) Grl 97: Ingen lov må gis Ilbakevirkende kral (Innskr. t.:) De9e gjelder ikke ved mildere straffelover Straffeloven Første ledd: Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel innil 10 år. ( ) - Hva med fakisk villfarelse, jfr 42? - Tredje ledd: Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld. - Sml 196 III: Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte. - Rt 2005 s. 833 (HR i Plenum. Villfarelseskjennelsen): (Omfa9ende drølelse, bl.a. av EMK a 6 1 og 2) (Innskr. t.:) I 195 må innfortolkes et forbehold som i 196 III! 16

17 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (3) Utvidende tolkning = Angivelse av en lovregel som går lenger enn ordlyden Ilsier.! Noen typeilfeller og argumenter: - Argumenter fra utgangsnormen selv: -- Hva Ilsier ordlyden? Uklarhet og klarhet -- Formålet Ilsier at -- Analogi-/likhetsbetraktninger - Argumenter fra andre re9skilder -- Lovforarbeidene. Re9spraksis. Jur. Li9eratur. Reelle hensyn - Motargumenter - Generelt Eksempler - Særlige hjemmelskrav. Grl 96 17

18 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (3) Utvidende tolkning (forts.) Eks: Grunnloven 25 første ledd 1 pkt: "Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt" - Hva med lulforsvaret? (Sml.:nynorsk: Kongen har høgste befalinga over forsvarsmakta Il riket. ) 18

19 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (3) Utvidende tolkning (forts.) To eksempler fra arvere9en om arvel. 61 annet ledd - 1 pkt: Disposisjon i testament Il føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonsida, er ugyldig. -- Spm Il 1 pkt: Hvis vitnet har vært ansa9 i et A/S der testamentsarvingen var majoritetsaksjonær? -- Rt 2003 s. 198 (Humphreys): Nei (bl.a. pga klarhetshensyn) (Nei Il utv t.:) 1 pkt tolkes ikke utvidende her! - 2 pkt: Som teneste vert og rekna. - 3 pkt: Disposisjonen er likevel gyldig når IlknyInga er ~ern og truleg ikkje har ha9 noko å seie for innhaldet i testamentet. - Spm Il 3 pkt: Hvis IlknyInga ikke er ~ern, men truleg ikkje har ha9 noko å seie for innhaldet? -- Rt 2010 s. 691 (Skjåk kyrkjelyd) Ja (avsni ) (Utv t.:) 3 pkt tolkes utvidende, idet kravet om ~ern Ilknytning reduseres Il et moment i en helhetsvurdering! 19

20 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (4) Urylling Generelt om urylling (uryllende tolkning) = Angivelse av regler utenfor lovbestemmelsen (lovregelen, utenfor en mulig tolkning), men eventuelt innenfor hele lovens ramme. - ved mer eller mindre åpenbare hull i loven Fire hovedformer - Analogi - inkl. Generalisering og a forteriori-slutninger - AnItese (?) - Andre forutsetninger - Fri urylling Tolkning og urylling. Tolkning i snever og vid forstand 20

21 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (4) Urylling (forts.) Analogi = (i snever forstand, fri analogi:) Angivelse av en regel svarende Il en lovregel, utenfor dennes område - Sondringer: sterk/svak, nær /~ern, fullstendig/ufullstendig - Forholdet mellom utvidende tolkning og analogi - Noen typeilfeller og argumenter -- Argumenter fra loven selv: --- Lovsa9 analogi (rgl. i gjelder Ilsvarende, så langt de passer) --- likt skal behandles likt (=analogislutninger) -- Argumenter fra andre re9skilder: Forarb., RPr, jur.li9., RH - Eksempler -- Kan regler om ekteskap anvendes analogisk i samboforhold? - eks: Rt 1975 s. 50 (ja), Rt 1978 s (ja/nei/nei) -- To varianter: --- Generalisering (induksjon) --- A forteriori (fra det mer Il det mindre) 21

22 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (4) Urylling (forts.) AnItese = (i snever forstand:) Angivelse av at en lovbestemmelse samidig se9er en motsa9 regel utenfor si9 eget område og med samme kral - Logisk struktur: Dobbelt negasjon (Lovens hovedregel:) Hvis A så B (AnItese:) Hvis ikke A, så ikke B - Sondringer: nær/~ern, sterk/svak, indre/ytre - Forh. mellom presiserende tolkning og anitese. Mange måter å si nei på. -- En variant: At loven er u9ømmende. - Grunnspørsmål: Hvorfor er regelen utenfor hovedregelen en annen? - TypeIlfeller og argumenter: -- (Uegentlig, lovfastsa9 anitese: Hvis og bare hvis ) -- Forargumenter: Fra loven selv Fra andre re9skilder: Forarbeider, reelle hensyn -- Motargumenter: AnIteser er ikke logisk nødvendige. Utenfor kan noe annet gjelde. Si det sikre, ikke det usikre. Andre re9skilder - Eksempler 22

23 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (4) Urylling (forts.) AnItese (forts.) Hevdslova 2 første ledd Den som har ein Ing som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar [får/ oppnår] eigedomsre9. (Pres.t., logisk omskrivning:) Hvis en person har en Ing som sin eigen 20 år i samanheng, så hevdar vedkommende eigedomsre9 (AnItese 1, generelt:) Den som ikke har Ingen som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar ikkje eigedomsre9. (AnItese 2, særlig mht hevdsid:) Den som har ein Ing som sin eigen, og i samanheng, men ikke i 20 år, hevdar ikkje eigedomsre9. - Hvorfor er disse anitesene gyldige? - Et annet klassisk eksempel på spm om anitese: Avtalel

24 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (4) Urylling (forts.) Andre lovmedsa9e forutsetninger Eks.: Servitu9lova første ledd Korkje re9shavaren eller eigaren må bruka rådveldet si9 over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er Il skade eller ulempe for den andre. (Forutsetning 1, jfr også 1 første ledd:) Det vil (normalt) finnes et silelsesgrunnlag som bestemmer noe om rådveldet (og i såfall er de9e som hovedregel avgjørende). (+ Pres.t.:) Om rådere9en e9er 2 overtres er det ulovlig. (Forutsetning 2, jfr uskreven re9:) Om rådere9en overtres, kan overtrederen dømmes Il rexng/stansning av overtredelsen. (Se f.eks.: Rt 2011 s. 228 avsn. 45.) Fri urylling - f.eks. ved annen lov, bakgrunnre9, prinsipper, avtale 24

25 Å ta loven på ordet 2.4. LOVTOLKNING (forts.) (5) TvilsIlfeller og særlige spørsmål Analogisk eller aniteisk tolkning av en lovbestemmelse med en annen bestemmelse Eks.: Tolkning av sameigel 3/servitu9l. 2 analogt med grannel. 2? Noen andre spørsmål - Tolkningsrom og tolkningsvalg. Skjønnsmargin. Dynamisk tolkning. Re9sutviklende tolkning. - Tolkningsblandinger -- SamIdig , -- og pga 5, 7, 8, 9 osv. 25

26 2.5. LOVENS KRAFT OG ROLLE 26