RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 1: INNLEDNING. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

Transkript

1 RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II V 2016 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI Del 1: INNLEDNING

2 1.1. OVERSIKT Emnet HOVEDEMNET: Re9skildelære - Hva er det? - re9sfinningslære - juridisk metodelære - Om å finne rikigst mulige svar på re9slige spørsmål, generelt og i enkelvlfelle, ut fra re9skilder, på en ordentlig måte - Hva er det godt for? - For å kunne finne gjeldende re9 - rikig, raskt, effekivt, ordentlig, godt - Utvikle juridisk intuisjon, fantasi, dømmekray - Til e9ertanke: se sammenhenger, grunner 2

3 1.1. OVERSIKT (forts.) Det mest grunnleggende Faktum: Virkeligheten, sa9 ved bevis Re9sspørsmål: Generelt eller konkret (prakisk, eks. v. konflikt) Re9sfinning: (begrunnelse ut fra RK = jur. metode = jur. argumentasjon) - Re9skilder: Lov, lovforarbeider, re9spraksis, reelle hensyn osv. - Tolkning (utlegning, forståelse, slutninger; i snever & vid forstand), - evt i flere omganger, + samordning I (harmonisering, inkl. vurdering) - Ueall I: Re9sregelutkast (foreløpig, med et særlig innhold, - (evt. +) Samordning II (prioritering) Ueall (resultat, det vi finner): - Ueall II: Re9sregler (endelige regler, med status som gjeldende re9) - (evt. +) Regelanvendelse: i enkelvlfelle (subsumpsjon), evt med skjønn og supplerende tolkning osv. - Ueall III: Løsning i enkelvlfelle 3

4 1.1. OVERSIKT (forts.) Nærmere om emnet DELEMNER og bakgrunnskunnskap Jfr. Læringskrav, fagbeskrivelse, pensum - Re9skilder og re9skildesystemer - Juridisk metode - Re9slige og re9skildeprakiske grunnbegreper - Re9slige insitusjoner - Re9sområder. Re9ssystemet - Allmenn re9slære (re9sfilosofi) - Særlige innfallsvinkler Il emnet: PoliIkk, makt, religion, moral, retorikk 4

5 1.1. OVERSIKT (forts.) Hvordan lære re9skildelære? Hvordan lære re9skildelære? - Teori i praksis: DogmaIsk juss - Teori II: Lærebøker, arikler, - Teori III: Undervisning: Forelesninger, kurs - Praksis: Øvelse gjør mester. Lese, tenke og skrive - Nærmere om forelesningsformen PLAN for forelesningene 5

6 1.2. UTGANGSPUNKTER: FAKTUM OG RETTSSPØRSMÅL Faktum dvs. virkelighetsutsni9 som re9en gjelder for - Generelt: Eks.: Ekteskap, sameie - Konkret: I enkelvlfelle, eks. ved en re9stvist en historie fra virkeligheten - I praksis: Gjenstand for antakelser eller bevis Re9sspørsmål - Re9sspørsmål: Generelle re9sspørsmål: Gjeldende re9 - Re9 i enkelvlfelle - E9 eller flere spørsmål? - Hvordan oppstår re9sspørsmål? 6

7 1.3. RETTSKILDER PrakIske re9skilder - en oversikt Re9skildelisten... Typeinndelinger: Hovedtyper og undertyper A. AllId vikig, om den finnes: LOV! B. AllId vikig, eventuelt uten at det sies høyt: REELLE HENSYN! C. VikIg: LOVFORARBEIDER, lovens FORMÅL D. VikIg: RETTSPRAKSIS, dvs domstolsavgjørelser, med i spissen høyestere9spraksis E. UvikIg men svært nyvg: RETTSOPPFATNINGER F. VikIg i enkelvlfelle: AVTALER, testamenter... G. VikIg: INTERNASJONAL RETT, herunder menneskerevgheter H. VikIg, men ikke allid Ilstede: PRAKSIS og SEDVANER I. Annet, f.eks. RETTSPRINSIPPER X. Sentrale og perifere re9skilder. Rekkefølge. 7

8 1.3. RETTSKILDER (forts.) Grunnspørsmål om re9skildene: Egenskaper (1) Definisjon, prakisk betydning og typer i utg.pkt. Hovedtyper og undertyper av re9skilder. Relevans (2) Grunnlag (3) Tilblivelse: Bakgrunn, dannelse, Ilkomst (4) Fremtreden: U9rykk, form (5) Formidling: Publisering, offentliggjøring, spredning o.a. (6) Fremfinning: Hvordan finnes re9skilden, generelt/ konkret? (7) KraY - Tolkning: Tolkning i snever og vid forstand. Slutning - Samordning: Harmonisering & prioritering. Vekt - Innhold: Foreløpig og endelig - Anvendelse: Subsumsjon (evt. med videre tolkning) - HjemlingskraY: Generell og spesiell re9sse9else (8) Avblivelse: PrakIsk bruk, endring, opphør (9) Sammenfatning: Re9skildens rolle i re9skildesystemet 8

9 Re9skilder og re9sregler - Utgangspunktet: Re9skilder 1.4. HVA FINNER VI? - Resultatet: Enkelte gjeldende re9sregler - Summen av re9sregler (om et spm./på et område) = Gjeldende re9 U9rykk og innhold - U9rykk: (Tegn), ord, setninger, tekster Nb: + Evt. uskreven re9, eks.: praksis, sedvane - Innhold: Begreper, normer (regler), regelverk + Virkeligheten, som normene gjelder for Eks.: Hevdsl. 2 første ledd: Den som har ein Ing som sin eigen 20 år I samanheng, hevdar eigedomsre9 9

10 1.4. HVA FINNER VI? (forts.) Regelstruktur (oppbygning) og saksinnhold - Hvordan ser regler ut? Innholdet bestemmes ved tolkning. - NormaIvitet (skal, kan, må, bør + ikke) - BeIngelse (hvis...; re9sfaktum) & Følge (så...; re9sfølge) - evt: kumulaive eller alternaive beingelser/følger - Nærmere innhold... (pos./neg.; Id; saksinnhold) - Eks.: Hevdsl. 2 første ledd: Den som har ein Ing som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsre9. 10

11 1.4. HVA FINNER VI? (forts.) Regeltyper: Tre grunnleggende normtyper A. Pliktregler (= påbud, forbud, Illatelse) Eks. (1) Sameiel. 8 I 1: Ein sameigar skal fara fint med sameigeingen (påbud). Eks. (2) FriluYsl. 3 I,1 ( I innmark kan enhver ferdes Il fots i den Id marken er frosset eller snølagt, dog ikke i Idsrommet fra 30.april Il 14.oktober (= Illatelse + forbud) 11

12 1.4. HVA FINNER VI? (forts.) Regeltyper: Tre grunnleggende normtyper (forts.) B. Kompetanseregler (= rgl om re9 Il å bestemme noe, makt, myndighet) Eks. Servitu9l. 9 I ( Ein re9shavar kan avhenda heile eller noko av re9en sin Il kven han vil, når ) 12

13 1.4. HVA FINNER VI? (forts.) Regeltyper: Tre grunnleggende normtyper (forts.) C. Kvalifikasjonsregler (=rgl om at noe skal anses å være Ilfelle, skapende regler) --- re9sskapende normer (eks. Hevdsl. 2 I og II) --- legaldefinisjoner (eks.: Hevdsl. 1 II: Med Ing er meint ) --- regler om virkeområde, saklig, stedlig (geografisk), Idlig (eks.: Servitu9l. 1 første ledd: Denne lova gjeld særre9ar over framand eigedom Il ) --- formålsbestemmelser (eks.: FriluYsl. 1: Formålet er ) --- henvisende normer (eks. Sameiel. 11 I 2: Føresegnene i lov om løysingsre9ar gjeld Ilsvarande så langt dei høver.) --- oversiktsregler (eks. Forbrukerkjøps. 19 og 26) 13

14 1.4. HVA FINNER VI? (forts.) Regeltyper (forts.): X. Noen andre prakiske normtyper -- Primærregler og sekundærregler eks. sanksjonsregler --- Eks: Servitu9l 2 (allm. rådvaldsreglar) vs 17 (rådvaldsmisbruk) -- Hovedregler vs særregler/unntaksregler --- Eks: Hevdsl 2 I vs II) -- Personelle, prosessuelle, materielle regler --- personelle regler (om hvem ) Eks.: Servitu9l 2 første ledd? --- materielle regler (om hva ) Eks.: Servitu9l prosessuelle regler (om hvordan, saksbehandling, for domstolene eller utenfor disse. Eks.: Servitu9l Tvistel. av

15 1.4. HVA FINNER VI? (forts.) Regeltyper - X. Noen prakiske normtyper (forts.) -- Faste regler og skjønnsregler: --- Faste regler: = rgl som e9er tolkning har et helt bestemt innhold --- Skjønnsregler: = regler som forutse9er et skjønn --- Avveiningsnorm + retningslinjer (momenter) + samlet vurdering Eks.: Servitu9l 2 annet ledd: I avgjerda om noko er urimeleg, skal det leggjast vekt på --- Re9slig standard: = rgl som viser Il et utenre9slig skjønn Eks.: God-skikk-normer --- I praksis: mange Ilsynelatende faste regler forutse9er mer eller mindre innfløkte skjønn. Eks.: Sameiel. 8 I 1: skal fara fint med sameigeingen 15

16 1.4. HVA FINNER VI? (forts.) Regeltyper - X. Noen prakiske normtyper (forts.) -- Prinsipper (= grunnleggende, generelle, oye uskrevne normer) --- Alminnelige (privatre9slige) re9sprinsipper eks. Avtalefrihets-, avtaleformfrihets-, og avtalebindingspr. eks. Re9smisbruksprinsipper --- Særlige (områdeegne) re9sprinsipper eks. Lojalitetsprinsippet i kontraktsforhold - et omtankeprinsipp i nære Ingsre9sforhold? --- Re9skilde- og tolkningsprinsipper --- Eks. ved servitu9l. 2, jfr 1: AvtalefrihetsPr., avtalebindingspr. et omtankepr., et re9smisbrukspr.; et Pr. om dynamisk tolkning? 16

17 1.4. HVA FINNER VI? (forts.) Normeringer regelse9. Regelsamling og regelkobling - Regler kan angå forskjellige sider av samme saksforhold - Regler kjeder seg inn i hverandre -- F.eks.: En regels følge inngår i en annen regels beingelse. - Koblingsord = Ord som kny9er sammen re9sregler, f.eks. slik: - Regel 1: Hvis B1, B2, B3, B osv..., så mangel Eks: Fkjl 15, jfr 16 I a - Regel 2: Hvis mangel, så F1, F2, F3, og/eller F4 osv... Eks.: Fkjl 26 - Re9sregler kan gjennom koblingsord peke mot hele regelse9 -- Typeeks.: ReVghet, re9sforhold, re9slige insitusjoner -- Konkrete eks.: Eiendomsre9, ekteskap, servitu9, - Re9sområder, re9ssystemer - Ordninger: Disposisjon. - Det må mange regler Il for å løse et re9sspørsmål - Regelverket har en fragmentarisk karakter - med et uendelig antall biter 17

18 1.5. NÆRMERE OM RETTSFINNING Problemer, argumenter, ueall en oversikt Generelt: Finne, forstå, tolke, samordne, vurdere, bruke Problemer - Språklig - Saklig - Logisk - Andre re9skilder Argumenter - Språklig - Saklig - Logisk - Andre re9skilder Ueall - For seg, som innhold - Tolkning og ueylling. Tolkningstyper 18

19 1.5. NÆRMERE OM RETTSFINNING (forts.) Språkets og virkelighetens nyanser - Begreper ikke bare ord - Virkeligheten ikke så enkel som vi vil tro - Å tolke lover er noe annet enn å forstå ikke-juridiske utsagn Innviklethet, regelkobling, motstrid Re9skildesystemet - Re9skildenød og re9skildeoverskudd - Ikke all re9 er lovfestet (skreven re9) - Tidsnød og e9ertanke - Om vi har mer enn vi kan overskue 19

20 1.5. NÆRMERE OM RETTSFINNING (forts.) Forskjeller mellom re9sområder - Statsforfatningsre9 - Offentlig re9: Straffere9. Forvaltningsre9. Legalitetsprinsippet - Privatre9 - Folkere9. Bl.a. EØS-re9 og Intern. menneskerevgheter Spørsmål, svar, begrunnelse - Den som vet å spørre, er på vei mot svaret Å tro at man ser, og å se - Egen for-forståelse kan hindre dypere forståelse - Ideal/teori og virkelighet/praksis? - Vi trenger metodelære! 20

21 1.6. MER OM RETTSKILDELÆRE Noen Illeggsspørsmål For hvem: for folk flest?, for advokater, for dommere Rekkevidde - Generelt: Gjeldende re9 - Konkret: Re9 i enkelvlfelle EffekIvitet: RikIg & raskt, Re9skvaliteter - Lovmessighet? - Rexerdighet & legiimitet? - De lege lata og de lege ferenda - Re9sfinneren: Mellom lojalitet og medansvar 21

22 1.6. MER OM RETTSKILDELÆRE (forts.) Re9skildelærens grunnlag, mulighet og spenning Re9skildelærens grunnlag - Lang tradisjon - Juriseellesskapet - Domstolenes rolle særlig Høyestere9 - I bakgrunnen: Lovgiver og andre vikige re9sanvendere - Internasjonal kulturtradisjon - Sunn fornuy Re9skildeprinsipper - Alminnelige re9skildeprinsipper: Relevans, slutning, vekt - Særlige re9skildeprinsipper, f.eks. om tolkning av lov, avtale Re9skildelærens mulighet og spenning 22