RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

Transkript

1 RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II V 2016 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Del 4: RETTSPRAKSIS

2 4.1. INNLEDNING Hva er re9spraksis? Domstolsavgjørelser Prejudikat, presedens, praksis Domstolenes rolle - Direkte: Avgjøre re9stvister - tvistel. 1-1 I 2 (1) og Indirekte: Avklare re9sspørsmål - tvistel. 1-1 I 2 (2) derunder: Skape re9senhet, bidra Il re9sutvikling - Den tredje statsmakt - Grl kap. D, særlig 88 og 90 JusIIa 2

3 4.1. INNLEDNING (forts.) Noen egenskaper ved domstolene og deres avgjørelser -- Anvender gjeldende re9 -- Uavhengighet -- UparIskhet -- Formalisert prosess -- Direkte bevisføring -- Kontradiksjon -- Offentlighet -- Begrunnelse -- Overprøvbarhet Foreløpig om betydningen av re9spraksis som re9skilde JusIIa 3

4 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER A. Domstoler Grl. Kap. D. Domstolslov 13/ nr Domstolshierarkiet Alminnelige domstoler, domstolsloven (dl) 1 I - Høyestere9 -- Grl 88-90, jfr dl 1 første ledd nr. 1, jfr HR i avdeling Grl 88 annet ledd, jfr dl 5 II, jfr 4 -- HRs ankeutvalg dl 5 første ledd -- HR i storkammer dl 5 gerde ledd 1 og 2 pkt. eks.: Rt 2009 s HR i plenum dl 5 gerde ledd 3 pkt. eks.: Rt 1988 s. 276 & 295; Rt 2005 s. 833 Krav om samtykke for anke Il Høyestere9! Særregler for behandling i storkammer og plenum - Lagmannsre9 - dl 1 første ledd nr. 2, jfr Tingre9 (fra 2002; Idligere: Byre9, herredsre9) dl 1 første ledd nr. 3 jfr

5 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER (forts.) A. Domstoler (forts.) Særdomstoler, dl 2 - Jordskilere9 - Lov 21/ nr Riksre9en Grl 86-87, jfr lov 5/ nr. 2 Forliksråd - dl 1 annet ledd, jfr Voldgil - Lov 14/ nr. 25 Internasjonale domstoler EMD, EMK del II EFTA-Domstolen, ODA-avtalen 2/ del IV Overordentlige domstoler Kan ikke oppre9es uten særlig lovhjemmel dl 29 5

6 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER (forts.) B. Domstolenes sammensetning - Dommere jfr dl 52 med 53-63a -- Alm. (fag-) dommere, jfr dl 54-55j -- Legdommere: Meddommere, fagkyndige meddommere forliksrådsmedlemmer - Lagre9emedlemmer i visse straffesaker - Re9svitner - Annet personale - Advokater - Habilitet /ugildhet og sidegjøremål, dl kap. 6 og 6A Honoré Daumier ( ) 6

7 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER (forts.) C. Avgjørelsestyper Hovedtyper: Tvisteloven 17/ nr Dom første ledd - Kjennelse annet ledd - eks. Rt 1973 s Beslutning tredje ledd - eks. Rt 2009 s. 405 Særtyper - Re9sforlik - tvl og Vedtak (av jordskilere9en) - jordskilel 21/ nr a/b - Skjønn - skjønnsprosessl. 1/ nr. 1 Varianter ved omtale av re9spraksis - Et fellesord: AVGJØRELSE! - Prejudikat, presedens - Re9spraksis i snever og videre forstand - En eller flere avgjørelser. Re9spraksis 7

8 4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS EGENSKAPER Grunnlag: Grl, dl 1915, tvistelov 2005, MR ++ Tilblivelse (prosess): tvl - div. - Alm. prosessprinsipper - tvl EMK - Hvilke saker kommer for domstolene? tvl Parter, partsrepresentanter, partshjelp - Bakgrunn, mekling, søksmål, stevning - Prosessformer. Sivilprosess, straffeprosess. Allmennprosess og småkravsprosess. Særprosesser - Saksforberedelse, saksstyring; saksgrunnlag - Hovedforhandling, prosedyre, bevisførsel Piero Calamandrei ( ) Dommeren (Oslo 1966) - Rådslagning og avstemning; voterende og vota; avsigelse - Re9smidler & instanser: anke (før også kjæremål); videre anke; gjenåpning (gjenopptakelse) 8

9 4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS EGENSKAPER (forts.) Fremtreden: tvl Språk. Enstemmighet & dissens Formidling: Norsk RetsIdende ( ); Re9ens Gang ( ). Nå: Norsk RetsIdende elektronisk. Dessuten Lovdata o.a. Fremfinning - Hvorvidt det overhodet finnes en dom om emnet? (en nål i en høystakk? ) - Finnesteder: Publisering -- Norsk RetsIdende, Re9ens Gang (se ovenfor) Hjelpemidler - PrakIsk hvordan? -- Ideelt, og når man vet hva man søker -- Når man ikke vet - Hvordan omtale avgjørelser? 9

10 4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS EGENSKAPER (forts.) Kral [- Tolkning se pkt. 4.4] - Innhold: tvl Generelt og nærmere se pkt Saksomkostninger - Gyldighet, Virkeområde, Anvendelse Re9skral; formell og materiell, subj./obj. [- Hjemlingskral Prejudikatkral: Se pkt. 4.5] Avblivelse: Oppfølgning, bl.a. ved Tvangsfullbyrdelse Kvalitet: Hva er en god dom? Hvor gode er avgjørelsene? Paul Magnaud ( ), Le bon juge (eks. sakene Louise Menard & Eulalie Michaud) 10

11 4.4. AVGJØRELSESTOLKNING Tolkningsproblemer - Språklig, logisk, saklig; andre re9skilder - Generelt: Hva er avgjort - og hvordan begrunnes det? - Bevis- og re9sspørsmål - Andre re9skilder Tolkningsargumenter - Språklig, logisk, saklig - Andre re9skilder - Eks.: Når Høyestere9 tolker seg selv NB: Det er ikke mulig å forstå en dom uten å forstå hva den handler om og re9skildesituasjonen bak den; så som hvilken lovbestemmelse den handler om og på hvilken måte. Det er en avgjørelse av noe og ut fra noe! Tolkningsuxall - Presiserende tolkning - Innskr. t; utv.t., analogi, anitese, annen uxylling 11

12 4.4. AVGJØRELSESTOLKNING (forts.) Nærmere om noen fremfundne innholdstyper - Redegjørelser for bevis og saksfaktum - Avgjørelsesgrunner (= raio decidendi) = Anvendte/fremfundne re9snormer - som avgjør saken - og begrunnelsen for dem igjen, i form av re9skilder m. tolkning osv. -- åpne (u9rykkelige) grunner -- skjulte (medsa9e, forutsa9e) grunner - Sideu9alelser (obiter dicta) -- Eks: Rt 2006 s. 179, s. 186 (avsn. 43 i.f., om zjl 29 I 2 pkt.) Rt 2010 s (avsn , om arvel. 19) - Konkrete avgjørelser 12

13 4.5. DOMST.AVGJØRELSERS VIDERE KRAFT & ROLLE Hjemlingskral (begrunnelseskral): Generelt -- Utgangspunkt: Avgjørelsen har materiell re9skral, dvs. er direkte avgjørende for partene i den enkelte sak; og bare for dem i den saken. -- Men kan den også brukes som re9skilde i andre saker, og eventuelt på hvilken måte? Prejudikatkral -- Det som har kral er i så fall re9snormer ( re9ssetninger ) hevdet som gjeldende re9 i avgjørelsens avgjørelsesgrunner. -- Indirekte hevdes også betydningen av enkelte re9skilder som vedkommende re9sregel er gi9 gjennom. -- Grunner for og imot å bygge på re9spraksis som re9skilde --- Argumenter for --- Argumenter mot 13

14 4.5. DOMSTOLSAVGJØRELSERS VIDERE KRAFT - Hjemlingskral (forts.) - Re9spraksis som kilde ved lovtolkning -- som argument for presiserende tolkning -- som argument for innskrenkende tolkning -- som argument for utvidende tolkning -- som argument for uxylling med analogi/anitese -- som argument for uxylling med andre forutsetninger - Re9spraksis som kilde ved etablering av uskreven re9 -- som argument for praksis & sedvanere9 -- som argument for re9sprinsipp - Re9spraksis som re9skilde og som re9sskapende - Re9spraksis virker re9sskapende i forhold Il Idligere saker - Re9spraksis virker som re9skilde i forhold Il senere saker 14

15 4.5. DOMSTOLSAVGJØRELSERS VIDERE KRAFT - Hjemlingskral (forts.) - Nyanser mht prejudikatkral -- Egenskaper ved domstolen -- Egenskaper ved den enkelte avgjørelse -- Slutningsegenskaper Eks. konkrete avgjørelser, skjønn, avveininger -- Betydning for hvem? Prejudikaxravik -- Obiter dicta -- Lavere domstolers avgjørelser -- En eller flere avgjørelser? -- Re9sområde -- Forskj. avveiningssituasjoner og uxall -- Er prejudikater bindende? - DOMSTOLSAVGJØRELSERS ROLLE 15

16 4.5. DOMSTOLSAVGJØRELSERS VIDERE KRAFT. ROLLE (forts.) Tanke og bilde - Usaklighet kan illustreres (Daumier: gens de jusice) - Men lar saklighet seg avbilde? I morgen: Om andre re9skilder 16