INNFØRING I RETTSSTUDIET

Transkript

1 INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre@ I V 2013 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsJtu@ for Privatre@ SERI Del 3: LOVTILLEGG. SÆRLIG OM FORARBEIDER 3.1. LOVFORARBEIDER Innledning A. Hva er lovforarbeider? - Dokumenter Jlkommet under dannelsen, og med henblikk på denne: - - Formelle forarbeider - - Uformelle forarbeider - NB: Eventuelt også Bakgrunn/ forhistorie B. Hvorfor Jllegge forarbeider betydning som re@skilde? - Generelt - Ny@e - Autoritet - SubjekJv & historisk lovtolkning - Schweigaard ( ): Forarbeider er ikke lov (men...) 2 1

2 Typer av forarbeider A. Forarbeider Jl Grunnloven (m.grl- endr., Grl 112) Dok 12 ( ) B. Forarbeider Jl formell lov (jfr Grl 76-81) (1) Bakgrunn F. eks. Tidligere EU- direkjv; inijajv; St.meld (2) NOU 2012:X (Utredning, rådsegn) + Høring (3) Prop. X L ( ) [evt Prop.LS] Før: Ot.prp. nr. x ( ) Evt.: Representanlorslag L/LS Før: Dok. 8:xx ( ) (4) Innst. X L ( ) Før: Innst. O. nr. xx ( ) (5a) Forh. St. ( ) s. xx Før: Forh. Ot. ( ) s. xx (5b) Lovvedtak xx ( ) Før: Besl. Ot. nr. xx ( ) (5c) Evt. Lovanmerkning Før: Besl. Lt. nr. xx ( ) (6) Regjeringsforedrag & Kgl. Sanksjon (Grl 78) Så: Ulerdigelse (Grl 81); Kunngjøring i Norsk LovJdend (Lov 19/ nr. 53); Ikraotr. C. Forarbeider Jl andre lover (jfr bl.a. forvl 1967 kap. VII om forskrioer) Typer av forarbeider (forts.) X. Et eksempel: Forbrukerkjøpsloven, 21/ nr Bakgrunn/forhistorie - Kjøpslov 24/ nr. 2 + Re@spraksis + Endr. ved lov 14/ nr. 36 (bl.a. nye 43a, 45a, 45b, 49a) - Kjøpslov 13/ nr. 27 med forarbeider (m. særrgl. om forbrukerkjøp) 2. NOU 1993:27 Forbrukerkjøpslov 3. Re@spraksis, bl.a. Rt 1998 s Høringsu@alelser 4. EUs ForbrukerkjøpsdirekJv 1999/34 EF (Europaparl.& rådsdir. 25/5-1999) + EØS- Kom.Besl. 12/ Vedl. XIX 7e, jfr. EØS- avt.art 72; + St.prp 42 ( ), Innst. S. nr. 157 ( ), Forh St. & St.V. 16/ Ot.prp. 44 ( ) Om lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 6. Innst. O. nr. 69 ( ) Innst. fra JusJskom. om lov om forbrukerkjøp 7. Forh. O. ( ) s , (10/6-2002) Besl. O. 67 ( ) 8. Forh. Lt. ( ) (17/6-2002) 9. Sanksjon: Rgj.foredrag & Kgl. Res. 21/ Ulerdigelse + Kunngjøring 4 2

3 Forarbeiders egenskaper A. Grunnlag: Formelt, f.eks. Grl, lov; uformelt B. Tilblivelse: Hva skjer egentlig? Juss og polijkk - Fornuo, påvirkning, forhandlinger, Jlfeldigheter; endringer C. Fremtreden: U@rykk & form: Språk, omfang D. Innhold: - Bakgrunn, hensikt; - Beskrivelser av faktum og gjeldende re@; - Generelle mojver (vurdering,forklaring), spesielle mojver, lovforslag; - Vedlegg E. Krao (1): Formelt F. Avblivelse: Formidling, bruk G. Forarbeidskvaliteter Fremfinning At/hvorvidt forarbeider finnes Finnesteder (hvor). Tilgjengelighet Hjelpemidler PrakJsk: Hvordan finne forarbeidene? - Hvilke forarbeider har overhodet loven? - Hvilke(t) forarbeid(er) er vikjgst? - Hvor kan det stå noe om mi@ spørsmål? Generelle og spesielle mojver - Å finne forarbeider, når loven er endret - Lovdata - hva finnes der? Mer om lovens bakgrunn/forhistorie 6 3

4 Forarbeidstolkning A. Tolkningsproblemer Språklig, logisk, saklig, andre B. Tolkningsargumenter Språklig, logisk, saklig, andre C. Tolkningsulall - Er all forarbeidstolkning presiserende? - "Forarbeidene forutse@er at..." X. Særlige spørsmål - indre motstrid. Rt 1975 s. 220; Rt 2006 s. 179; Rt 2007 s tause forarbeider 7 A. Generelt - Utgangspunkter - En myk eller hard re@skilde? Krao (2) B. Bruk ved lovtolkning - Påberopelse innenfor ordlyden. - - Eks.: Rt 2004 s. 675, Rt ; Rt 2006 s. 179; Rt 2007 s Men se eks. Rt 2012 s Påberopelse i strid med ordlyden. Eks.: Rt 1922 s Påberopelse ut over ordlyden. Eks.: Rt 1973 s Særlig om kodifisering av eldre re@ - Lovgivning gjennom forarbeider. Rt 1997 s. 149, Rt 2009 s C. Bruk på annen måte. Forholdet Jl andre re@skilder 8 4

5 Forarbeidenes rolle Forarbeidene har i praksis stor betydning Mest ved de best forberedte lovene Jo yngre loven er, jo mer teller forarbeidene Kan vi klare oss uten? 9 5

6 LOVFORMÅL G.F. Malt, UiO- IfP: Innføring i re@studiet Forelesninger V LOVFORMÅL Hva er de@e? En egen re@skilde? Typer & Egenskaper A. Innledning: Hva er lovformål? Formålsgjenstand. Er lovformålet en egen re@skilde? B. Typer: Lovformål, regelse@sformål, bestemmelsesformål C. Egenskaper - Grunnlag - Tilblivelse - Fremtreden - Innhold - Krao (1) - Avblivelse - Kvaliteter G.F. Malt, UiO- IfP: Innføring i re@studiet Forelesninger V

7 A. Fremfinning B. Tolkning 3.2. LOVFORMÅL (forts.) Fremfinning, tolkning, krao, rolle - Tolkningsproblemer - Tolkningsargumenter - Tolkningsulall C. Krao (2) - ved tolkning av loven (teleologisk tolkning) innenfor ordlyden. Eks.: Rt 2006 s i strid med ordlyden. Eks.: Rt 1922 s utover ordlyden. Eks.: Rt 1973 s bruk av formålet på andre måter D. Rolle 13 7

8 3.3. ETTERARBEIDER TIL LOV Innledning. Typer. Egenskaper A. Innledning: Hva er Bør regnes som en B. Typer: - Senere lov med forarbeider (og forarb. Jl evt. senere lov): Prp Lov o.a. - Oppfølgningsvedtak med forarbeider: Prp S, Innst. S. o.a. - Meld.St. & Innst. S. Annet. C. Egenskaper - Grunnlag - Tilblivelse - Fremtreden: U@rykk, form - Innhold, typisk - Krao (1) - Avblivelse - Kvaliteter ETTERARBEIDER TIL LOV (forts.) Fremfinning, tolkning, krao, rolle A. Fremfinning B. Tolkning - Tolkningsproblemer - Tolkningsargumenter - Tolkningsulall C. Krao (2) - ved tolkning av lov (autenjsk tolkning) innenfor ordlyden. Eks. Rt 2004 s (om Grl 100) i strid med ordlyden. Eks. Rt 2007 s. 1573? (utll ) ut over ordlyden. - på andre måter D. Rolle Neste gang, i morgen: Re@spraksis 16 8