RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Dag 2: LOV. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

Transkript

1 RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II V 2017 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Dag 2: LOV

2 2.1. LOV INNLEDNING Hva er en lov? - Grunndefinisjon: Lov = -- generell re9slig bestemmelse, -- gi9 av et offentlig organ (= lovgiver), -- i henhold Il en kompetanse gi9 organet i vedkommende re9ssystem; -- i siste instans i henhold Il en grunnlov (konsitusjon) (hos oss: i henhold Il Grl av 1814). - Typisk også: Skri_lig u9rykt (skreven re9 ) - Offentlig bekjentgjort - Andre egenskaper? - SærIlfeller 2

3 2.1. LOV INNLEDNING (forts.) Lovangivelser - Lov (= hele loven) -- loven sier at - Lovbestemmelse = en enkelt bestemmelse i en lov -- (paragraf) -- videre inndelinger: ledd, litra/bokstav/nr., punktum, komma - Lovhenvisninger -- Eks: ( ) jfr. Sameigel første ledd 2 komma; -- in fine - Lovtekst: = Lovens u9rykk (språku9rykk) - Lovregel: = Lovens mening (innhold), i form av en re9snorm/regel 3

4 2.1. LOV INNLEDNING (forts.) Hvorfor lover? Lover som re9skilde - Lov skaper re9! Lov er vår mest fremtredende re9skilde - Hvis lover ikke fantes? Paradis og naturilstand Hobbes ( ) - PrakIsk - Re9sstat re9ssikkerhet - DemokraI. Rousseau ( ) - Likhet, velferd, moral? - Tradisjon. Eks.: Hammurabi ca f.kr. 4

5 2.2. LOVTYPER Grunnloven: av 17/ med senere endringer bl.a. omfa9ende endringer i 2014, med Ilføyelse av nynorsk versjon Vanlig (formell) lov: Grl 49 og 75a (1), jfr Forskri_er. Jfr forvl. 10/ I c, jfr Andre lovtyper - Provisorisk anordning - Grl 17 - Lover og anordninger fra før 1814 f.eks. NL og StorIngets plenarvedtak - Grl 75 a (2) eks: ska9evedtak - Interne bestemmelser i forvaltningen - Grl 3 - Inkorporert folkere9 med en nærmere angi9 status - eks. EØS og MR 5

6 2.2. LOVTYPER (forts.) X. Lovhierarki. Trinnhøydeprinsippet Grunnloven Formell lov Forskri_er 6

7 2.3. NOEN EGENSKAPER VED LOVER Grunnlag: Hjemmelslov & lovhjemmel. Hjemmelskjeder. Grunnloven! Tilblivelse: - Bakgrunn - Dannelse = lovgivning: Utredning. Høring. Forslag. Komitebehandling. Deba9. Vedtak. Sanksjon. Se også pkt Tilkomst. Datering. Fremtreden: U9rykk. Form. Lovtekst med videre egenskaper Kra_: - Innhold! - Gyldighet, Virkeområde. - Vekt! Prioritet! Hjemlingskra_ Avblivelse: - Oppfølgning, formidling... (se neste lysark) - Bruk se pkt Endringer. Opphør. - Virkninger 7

8 2.3. NOEN EGENSKAPER VED LOVER (forts.) Formidling - Bekjentgjørelse - Publisering - Tilgjengelighet Fremfinning - Å vite at det er noe å finne og hva - Finnesteder: Hvor finnes lover? denne loven? - Ytre hjelpemidler: Samlinger, registre/søkesystemer - Indre hjelpemidler: E9ertanke - PrakIsk: Hvordan finne en lov & en lovbestemmelse & en enkeltregel - Den perfekte lovfinner!? - Men: ikke allid så le9 - I praksis: Sekundærkilder. Intuisjon. Iver. 8

9 2.3. NOEN EGENSKAPER VED LOVER (forts.) Lovkvaliteter - Hva er en god og en dårlig lov? - Den perfekte lov/lovbestemmelse? -- Den sveitsiske Sivillovbok (ZGB) Sameieloven 18/ nr. 4 8 første ledd 1.pkt: Ein sameigar skal fara fint med sameigeingen - Kan vi stole på lovene? -- O9o von Bismarck ( ): Lover som pølser -- Norge i 2015? Inkurier (= rene, o_e uskyldige feil i lovgivningen) -- Eks. Forvl I a ( ): En forskri_ skal inneholde en utrykkelig henvisning Il ( ) bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel Il å uterdige forskri_en ( ) 9

10 2.4. LOVTOLKNING Generelt Hva er tolkning? = Re9sfinning med utgangspunkt i lov; lovutlegning - Tolkning i snever, mellomvid og vid forstand. Utylling. Utlegning Tolkningstrinn/aspekter (se også nestølgende lysark) - Tolkningsproblemer -? - Tolkningsargumenter -!? - Tolkningsutall (-resultat/-konklusjon) -! - Tolkningsomganger: Foreløpig: første, videre - Endelig! (?)! Tolkningsnormer - teorier, - prinsipper, -lære. HermeneuIkk Lovtolkning som forbilde og som særegent 10

11 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsproblemer Gen.: Loven er vanskelig å forstå, uklar, eller overraskende i innhold Språklige problemer? - (u-)forståelighet, språkalder, språkform, fagu9rykk... (Språklig-) Saklige problemer - te9het, generalitet, flertydighet, vaghet, skjønn, ufullstendighet... Logiske problemer - i regelen selv eller i forhold Il andre regler i samme paragraf/lov - oppbygning, sammenheng (kontekst), konsekvens... Andre re9skilder kan Ilsi et særlig utall - reelle hensyn - forarbeider, re9spraksis, jur. li9eratur... - bakgrunnsre9en Hjemmelskrav 11

12 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsbegrunnelse I: Enkeltargumenter (slutninger) Språklige argumenter fra loven selv - Utgangspunkt: Loven forstås e_er sin ordlyd, dvs. ved en naturlig forståelse ut fra alminnelig språkbruk, ifølge leksikalske og grammaiske normer for vedk. språk!? + Særlige språknormer: - språkform forstås ifølge Ilsv. språknormer: Eks.: Grannel : uturvande?? - gammelt språk, forstås på daidens måte: Eks.: Grl. 100: bør = skal?? - fagspråk forstås slik fagfolk forstår det (om ikke lovgiver har tenkt det annerledes) Eks.: moseloven, strl (Il 2015): mos(e) [hva med lav?] - Språklig forståelse kobles gjerne naturlig Il: 12

13 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsbegrunnelse I: Enkeltargumenter (slutninger) (forts.) Saklige argumenter (= reelle hensyn) kny9et Il loven - Generelt: Saklige problemer kan løses ved saklige argumenter ut fra de(t) saksforhold loven skal gjelde for - Et grunnspørsmål er: Hva gir en naturlig/god mening? & Hva kan loven (rimeligvis) bety?, ut fra sunn fornu_?!? - Hvilken oppfordring har man Il å skjelne mellom Ilfeller? - Hvilke naturlige egenskaper har saksforholdet som Ilsier en særlig -- spesifisering (ved generelle eller te9e formuleringer), -- entydiggjøring (ved semanisk eller grammmaisk flertydighet), -- kvessing (ved vage ord; eks: bygning?), -- gjennomskuing (ved ugjennomsikig henvisning), -- eller for oppsilling av delnormer (ved skjønn)? --? - Men o_e trenger man en y9erligere begrunnelse for valg mellom løsninger, - eks. lovens formål eller andre re9skilder 13

14 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsbegrunnelse I: Enkeltargumenter (slutninger) (forts.) Logiske argumenter fra loven selv - Argumenter for omskrivning, f.eks. Il hvis-så-form - Likheter (analogi) og forskjeller - Kontekstuell tolkning (I): -- Ord og setninger forstås ut fra sammenhengen Eks: En lov fra 1807: sadler og tømmer - Unngå indre motstrid -- Hovedregler viker for unntak -- Det logisk forenlige foretrekkes fremfor det uforenlige -- Tilstreb konsekvent språkbruk?!? En talemåte: Det følger av ordlyden/ ordlyden Ilsier, at (o_e er det noe i de9e, men hva, hvordan og hvor mye?) 14

15 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsbegrunnelse I: Enkeltargumenter (slutninger) (forts.) Andre re9skilder enn loven som argument (inkl. andre lover) -- Utgangspunkt: Utlegning av vedkommende re9skilde for seg - eks.: lovforarbeider, en høyestere9sdom, reelle hensyn -- Hvilken tolkning av loven Ilsier vedkommende re9skilde, ifølge si9 innhold, og på beste måte? (Tolkningsargument!) -- Finnes det andre argumenter i samme retning, eller i en annen, motsa9 retning?!? Konklusjon = En mengde delbegrunnelser (argumenter) & delutall / re9sregelutkast! (det ene mer besnærende enn det andre? ) 15

16 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsbegrunnelse II: Myk samordning (harmonisering, vektlegging, forening) Utgangspunkt: To eller flere forskjellige delutall delbegrunnelser/argumenter - gi9 ved utlegning av en (vedkommende) re9skilde for seg - inkludert evt indre samordning av forskjellige argumenter kny9et Il den enkelte re9skilde - Eller ved utlegning av forskjellige re9skilder - som dels bekre_er, dels avkre_er hverandre - Må samordnes (forenes) for å etablere et samlet, endelig standpunkt?! 16

17 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsbegrunnelse II: Myk samordning (forts.) Myk samordning (harmonisering, vektlegging, forening) = Ytre samordning, dvs samordning med en eller flere andre re9skilder som Ilsier en særlig tolkning - Passivt = Etablering av et utall for den enkelte lovbestemmelse, - e_er mo9ak/opptak av andre re9skilder - AkIvt = Etablering av et utall for en annen lov/re9skilde eller i retning av en re9skildeuavhengig lovregel - Hvordan begrunnes en slik samordning? - Vekt, generelt, konkret Utgangspunkt: Loven trumfer andre argumenter! - + men likevel Illeggsargumenter - + Helbegrunnelse, helhetsvurdering, skjønn = Konklusjon Foreløpig tolkningsutall en re9sregel! - Nå nærmer vi oss!?! 17

18 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsbegrunnelse III. Hard samordning (regelvalg, prioritering, motsilling)! gi9 ved en foreløpig myk samordning, men som strider mot et annet Ilsynelatende like godt begrunnet delutall. Eks.: To lovbestemmelser strider mot hverandre. Utgangspunkt: Regelkonflikt = Delutall i form av Ilsynelatende ferdige re9sregler,? Løses ved hard samordning (regelvalg/prioritering) Ut fra prioritetsprinsipper: VikIge eks.: trinnhøydeprinsippet, den yngre lovs prinsipp, den spesielle lovs prinsipp o.a. Konklusjon Endelig tolkningsutall i form av en (generell) re9sregel 18

19 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsutall - Et grunnkriterium ved sondring mellom utall: Regelens rekkevidde sammenlignet med ordlyden Utenfor regelen (iflg ordlyden: nei) Randsone (iflg ordlyden: Kjernesone kanskje) (Iflg ordlyden: sikkert ja) Mange måter å omtale tolkningsutall på - Mht innhold - Mht kra_ - Mht begrunnelse og begrunnelseskvaliteterherunder forh. Il ordlyd - Hvorfor sml med ordlyden? 19

20 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsutall (forts.) (1) Presiserende tolkning = Nærmere angivelse (klargjøring, tydeliggjøring) av lovens regel, innenfor ordlyden Noen typeilfeller og argumenter! - PosiIvt: Hva loven sier, betyr, hvordan den skal forstås -- språklig og saklig omskrivende tydeliggjøring, ved overse9else, entydiggjøring, kvessing, utpensling -- logisk omskrivning (eks: hvis-så-struktur) -- konkreisering/momenter, ved skjønn, avveiningsnorm, standarder - NegaIvt: Hva loven ikke sier herunder: avvisning av innskrenkende, utvidende, aniteisk tolkning - Forargumenter: Fra loven selv, fra andre re9skilder - Motargumenter: Fra loven selv, fra andre re9skilder Lovtolkning er som o_est presiserende! Eksempler 20

21 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsutall (forts.) (2) Innskrenkende tolkning = Angivelse av en lovregel som er snevrere enn ordlyden, i strid med denne Noen typeilfeller og argumenter! - (Utg.pkt: Ordlyd: Uklarhet og klarhet) - Regelkrysning mellom lover/lovbestemmelser - Innfortolkede unntak i forhold Il en hovedregel ellers - Samordning med andre re9skilder Lovforarbeider, Re9spraksis, Jur. Li9eratur, Reelle hensyn - Motargumenter Eksempler 21

22 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsutall (forts.) (2) Innskrenkende tolkning (forts.) Grl 97: Ingen lov må gis Ilbakevirkende kra_ (Innskr. t.:) De9e gjelder ikke ved mildere straffelover (jfr strl første ledd 2 pkt.) Straffeloven Første ledd: Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel innil 10 år. ( ) - Hva med fakisk villfarelse, jfr 42? - Tredje ledd: Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld. - Sml 196 III: Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte. - Rt 2005 s. 833 (HR i Plenum. Villfarelseskjennelsen): (Omfa9ende drø_else, bl.a. av EMK a 6 1 og 2) (Innskr. t.:) I 195 må innfortolkes et forbehold som i 196 III! - Se nå strl

23 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsutall (forts.) (3) Utvidende tolkning = Angivelse av en lovregel som går lenger enn ordlyden Ilsier.! Noen typeilfeller og argumenter: - Argumenter fra utgangsre9skilden selv: -- Hva Ilsier ordlyden? Uklarhet og klarhet -- Formålet Ilsier at -- Analogi-/likhetsbetraktninger - Argumenter fra andre re9skilder -- Lovforarbeidene. Re9spraksis. Jur. Li9eratur. Reelle hensyn - Motargumenter - Generelt Eksempler - Særlige hjemmelskrav. Grl 94 I, 96 og EMK (div.) 23

24 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsutall (forts.) (3) Utvidende tolkning (forts.) Eks.: Grunnloven 25 første ledd 1 pkt: "Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt" - Hva med lu_forsvaret? (Sml.:nynorsk: Kongen har høgste befalinga over forsvarsmakta Il riket. ) Eks.: Strl annet ledd (Il 2005) Fører av skip som beruser seg under tjenesten straffes - Hva med sjark? Rt 1966 s. 916 (ja) passbåt (17 fot, 115 hk)? Rt 1973 s. 433 (ja) ut fra re9spraksis, lovforarbeider, lovformål og reelle hensyn - Altså ingen grense? En rekke dommer, bl.a. Rt 1995 s. 690 (14 fot, 10 HK) Eks. Elvebåt (14 fot, 4 HK)? Jo se Rt 1995 s (nei, dissens 4:1) - Nb: I dag strengere hjemmelskrav, bl.a. ut fra EMK art 7 24

25 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsutall (forts.) (4) Utylling Generelt om utylling (utyllende tolkning) = Angivelse av regler utenfor lovbestemmelsen (lovregelen, utenfor en mulig tolkning), men eventuelt innenfor hele lovens ramme. - ved mer eller mindre åpenbare hull i loven Fire hovedformer - Analogi - inkl. Generalisering og a forteriori-slutninger - AnItese (?) - Andre forutsetninger - Fri utylling Tolkning og utylling. Tolkning i snever og vid forstand 25

26 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsutall (forts.) (4) Utylling (forts.) Analogi = (i snever forstand, fri analogi:) Angivelse av en regel svarende Il en lovregel, utenfor dennes område - Sondringer: sterk/svak, nær /{ern, fullstendig/ufullstendig - Forholdet mellom utvidende tolkning og analogi - Noen typeilfeller og argumenter -- Argumenter fra loven selv: --- Lovsa9 analogi (rgl. i gjelder Ilsvarende, så langt de passer) --- likt skal behandles likt (=analogislutninger) -- Argumenter fra andre re9skilder: Forarb., RPr, jur.li9., RH - Eksempler -- Kan regler om ekteskap anvendes analogisk i samboforhold? - eks: Rt 1975 s. 50 (ja), Rt 1978 s (ja/nei/nei) -- To varianter: --- Generalisering (induksjon) --- A forteriori (fra det mer Il det mindre) Eks. Sameil 10 mht utleie? (men se Rt 1980 s. 215) 26

27 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsutall (forts.) (4) Utylling (forts.) AnItese = (i snever forstand:) Angivelse av at en lovbestemmelse samidig se9er en motsa9 regel utenfor si9 eget område og med samme kra_ - Logisk struktur: Dobbelt negasjon (Lovens hovedregel:) Hvis A så B (AnItese:) Hvis ikke A, så ikke B - Sondringer: nær/{ern, sterk/svak, indre/ytre - Forh. mellom presiserende tolkning og anitese. Mange måter å si nei på. -- En variant: At loven er u9ømmende. - Grunnspørsmål: Hvorfor er regelen utenfor hovedregelen en annen? - TypeIlfeller og argumenter: -- (Uegentlig, lovfastsa9 anitese: Hvis og bare hvis ) -- Forargumenter: Fra loven selv Fra andre re9skilder: Forarbeider, reelle hensyn -- Motargumenter: AnIteser er ikke logisk nødvendige. Utenfor kan noe annet gjelde. Si det sikre, ikke det usikre. Andre re9skilder - Eksempler: Avtalel. 32? Vergemålslov ? 27

28 2.4. LOVTOLKNING (forts.) Tolkningsutall (forts.) (4) Utylling (forts.) Andre lovmedsa9e forutsetninger Eks.: Servitu9lova første ledd Korkje re9shavaren eller eigaren må bruka rådveldet si9 over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er Il skade eller ulempe for den andre. (Forutsetning 1, jfr også 1 første ledd:) Det vil (normalt) finnes et si_elsesgrunnlag som bestemmer noe om rådveldet (og i såfall er de9e som hovedregel avgjørende). (+ Pres.t.:) Om rådere9en e9er 2 overtres er det ulovlig. (Forutsetning 2, jfr uskreven re9:) Om rådere9en overtres, kan overtrederen dømmes Il re ng/stansning av overtredelsen. (Se f.eks.: Rt 2011 s. 228 avsn. 45.) Fri utylling - f.eks. ved annen lov, bakgrunnre9, prinsipper, avtale 28

29 2.4. LOVTOLKNING (forts.) TvilsIlfeller og særlige spørsmål Å ta loven på ordet Analogisk eller aniteisk tolkning av en lovbestemmelse med en annen bestemmelse Eks.: Tolkning av sameigel 3/servitu9l. 2 analogt med grannel. 2? Noen andre spørsmål - Tolkningsrom og tolkningsvalg. Skjønnsmargin. Dynamisk tolkning. Re9sutviklende tolkning. - Tolkningsblandinger -- SamIdig , -- og pga 5, 7, 8, 9 osv. - Omtolkning tolkningsomganger Lovtolkning i praksis: Mer siden (pkt 2, 3 og 4 og spesielt i pkt 4.3!) 29

30 2.5. LOVBRUK 30

31 2.6. SAMMENFATNING 31