ÅRSMELDING regnskap - styrets beretning. -vi gir trygghet og overskudd-

Transkript

1 ÅRSMELDING regnskap - styrets beretning -vi gir trygghet og overskudd-

2 1 Sammendrag Styret Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk Organisasjonen Samarbeidende bedriftshelsetjenester Distriktsinndeling - distriktsledere Organisasjoner og myndigheter sentralt og regionalt Fylkes- og regiongrupper Utvikling av regioner samarbeidende bedriftshelsetjenester Administrasjon personal Hovedkontoret Distriktsledere HMS-rådgiver landbruk Arbeidsmiljøutvalg Opplæring - samlinger Medlemsrettet virksomhet Hovedtall fra virksomheten Oversikt over regioner, bedriftshelsetjenester og HMS-rådgiver landbruk Medlemsutvikling Brukerundersøkelse Kursvirksomhet Kursgjennomføring Praktisk HMS-arbeid Andre kurs Faglig virksomhet og utviklingsarbeid Arbeidsmedisinsk kompetanse HMS-registreringer Landbrukets Brannvernkomité Sikkerhetsdager på videregående skoler, Naturbruk Landbrukets brannvernpris Krisebistand i landbruket Faglig virksomhet Informasjon og markedsføring Landbrukets HMS-tjeneste og kvalitetsarbeid i landbruket

3 14.1 Kvalitetsystem i landbruket (KSL Matmerk) Andre samarbeidspartnere Internasjonalt Styrets beretning med årsregnskap for 2009, noter og revisjonsrapport Kulturlandskap, matproduksjon og sikkert arbeid i skjønn forening 3

4 1 Sammendrag Landbrukets HMS-tjeneste har som viktigste mål å bidra til færre ulykker og yrkeslidelser i landbruket og gjennom dette sikre trivsel, kvalitet og lønnsomhet i næringen. Hovedvirkemidlet er avtalefestet samarbeid med bedriftshelsetjenester og gårdsbesøk v/hmsrådgiver landbruk. I tillegg tilbys enkelttjenester til medlemmer og andre. Landbrukets HMStjeneste tilbyr kompetansegivende kurs til hele næringa uavhengig av medlemskap. Kurset Praktisk HMS-arbeid er utpekt som hovedsatsning for hele næringa gjennom Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk. Styret for Landbrukets HMS-tjeneste består av to representanter for Norges Bondelag, to representanter fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag og en representant fra de ansatte. De samarbeidende bedriftshelsetjenester og Landbruks- og matdepartementet v/statens Landbruksforvaltning har observatør i styret. Styreleder har vært Arne Grue fra Norsk Bondeog Småbrukarlag. Styret har hatt fem styremøter og behandlet 41 saker var første året da alle bedriftshelsetjenestene var inne i nytt avtaleverk. Inndeling av landet i 4 distrikter med leder i hvert distrikt har virket det første fulle året. Målet er bedre oppfølging av alle ledd i virksomheten, større tilslutning, samt tilrettelegging for bedre utvikling og kvalitet i tjenestene. Erfaringene er at hele organisasjonen nå fungerer bra i forhold til målene. Landbrukets HMS-tjeneste fikk bevilget kr 16,0 mill. for 2010 ved jordbruksforhandlingene i Regnskapet viser et underskudd på kr ,-. Det var ved årsskiftet ansatt 53 personer tilsvarende 39,5 å.v. (51/38,8 året før). Se kap. 8. Sykefraværet i virksomheten var 9,11%. Sykefraværet er høyt, og det arbeides med plan for å redusere og forebygge sykefravær. Det var 5681 virksomheter som medlemmer (5432 året før). Antall personmedlemmer var 7958 (7546 året før). Ca. 65 % av medlemsvirksomhetene har melk som hovedproduksjon. Det er bl.a. gjennomført 2381 helsekontakter, 444 konsultasjoner og bistand i 39 hjelpemiddelsaker. Det er utført 2581 gårdsbesøk mv. Det er gitt krisebistand i 22 tilfeller. Det er god utvikling i salg av kurs. Praktisk HMS-arbeid er pekt på som viktig løsning for å redusere ulykker og yrkeslidelser, samtidig som det oppfyller kravet i Arbeidsmiljølovens 3-5. I 2009 deltok 2689 personer på kurset (2165 året før). Det var 220 kurs totalt, 188 året før. Kurs gir nye medlemmer, i gjennomsnitt vel 2 pr. kurs. Det vises til kap. 11 kursvirksomhet. 4

5 2 Styret Styret for Landbrukets HMS-tjeneste 2009 Repr. fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Periode Leder Arne Grue, 2550 Os i Østerdalen, tlf e-post: arngrue@online.no Aase Berg, Skarmunken, 9030 Sjursnes, tlf e-post: aase-berg@online.no Varamedlem: 1. Marit Jordal, Eiesdal, 4580 Lyngdal tlf e-post: lesandne@online.no 2. Kristian Ekre, Kvikne, 2640 Vinstra tlf e-post: kristian.ekre@c2i.net Repr. fra Norges Bondelag: Nestleder: Nils Bjørke, Bjørkev. 121, 5700 Voss tlf e-post: nils.bjorke@bondelaget.no Inger Johanne Sikkeland, Sikkelandsvn.168, 1730 Ise tlf e-post: inger.johanne.sikkeland@bondelaget.no Varamedl.: 1. Harald Velsand, Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo, tlf e-post: harald.velsand@bondelaget.no 2. Pia Borg, Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo tlf e-post: pia.borg@bondelaget.no Styremedlem fra de ansatte: HMS-rådgiver landbruk, Brit Jorund Liland, 5700 Voss tlf e-post: brit.jorund.liland@lhms.no (sluttet i 2009) Varamedl.: HMS-rådgiver landbruk Linn Thorud (fast fra aug. 2009) Observatør fra de samarbeidende bedriftshelsetjenester Elisabeth Hollås Bomo, Innherred HMS BA, 7713 Steinkjer tlf e-post: elisabeth.bomo@ihms.no Observatør fra Statens Landbruksforvaltning Odd Lutnæs, Statens landbruksforvaltning, pb Dep., 0033 Oslo tlf e-post: odd.lutnas@slf.dep.no (fra okt Aage Ramsfjell) Styret har hatt 5 møter og behandlet 41 saker. Styrets arbeidsutvalg består av styrets leder og nestleder, samt daglig leder. Arbeidsutvalget hadde 3 møter og behandlet 9 saker. Budsjett, arbeidsplan og oppfølging av virksomheten har rutinemessig vært viktige saker. F.o.m er alle bedriftshelsetjenestene inne på nytt avtaleverk. Direkte medlemskap er innført i alle regioner. Ny organisering med deling av landet i 4 distrikter har nå virket i ett fullt arbeidsår. Erfaringer og tilbakemeldinger viser at ny organisering i forhold til bedriftshelsetjenestene og distriktsinndeling fungerer tilfredsstillende. 5

6 Nye vedtekter ble iverksatt fra 6. januar Hovedmålet med endringen er tilpasning til ny Stiftelseslov. De ansatte får en fast representant i styret. Det kan oppnevnes en observatør fra de samarbeidende bedriftshelsetjenester (tidligere fast representant). Statens Landbruksforvaltning vil fortsatt ha en observatør i styret. Ved jordbruksforhandlingene i 2009 ble Landbrukets HMS-tjeneste tildelt kr 16,0 mill. for driftsåret Virksomheten til Landbrukets HMS-tjeneste er i betydelig positiv utvikling. Bedriftshelsetjeneste med integrert HMS-rådgiver landbruk er fortsatt viktigste virksomhetsområde. Salg av kurs blir stadig viktigere. Det var i kurs Praktisk HMS-arbeid med 2689 deltagere (188/2165 året før). Dette viser at Landbrukets HMStjenestes virksomhet nå gir et bredere tilbud til hele landbruket. Etterspørselen etter kurs er økende. Medlemstilslutningen er nå stigende. Ved årsskiftet var det 7958 personmedlemmer og 5681 foretak som medlemmer, dvs. en økning på 5,5/4,1 % Samlet antas det at virksomheten når minst personer i året. Utviklingen kan måles gjennom salg av kurs og tjenester i tillegg til ordinære medlemstjenester og utvikling i medlemstall. Høsten 2008 tok landbruks- og matministeren initiativ til et arbeid med mål om løft for tilslutning til HMS-arbeidet i norsk landbruk, og til Landbrukets HMS-tjeneste. Det er utarbeidet en plan for økt tilslutning til HMS-arbeidet. Ved jordbruksforhandlingene i 2009 ble det besluttet at en arbeidsgruppe skal utrede ny strategi for økt tilslutning og bedre ressursutnytting. Rapporten vil foreligge til jordbruksforhandlingene i Nye retningslinjer for fylkes- og regiongrupper ble utarbeidet. Strategien er å knytte Landbrukets HMS-tjeneste nærmere faglaga. Bedre samarbeid og utvikling er hovedmålet. Det skal nå være fylkesgruppe i alle fylker, evnt. med underliggende regiongrupper der en ønsker det. Landbrukets HMS-tjeneste og Norges Bondelag har utarbeidet samarbeidsplan som skal være utgangspunkt for tilsvarende i fylkene. Det samme vil komme med Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Regnskapet viser et underskudd på kr ,-. 3 Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk Systematisk HMS-arbeid sikrer stadig forbedring i retning av en skadefri arbeidsplass; kvalitet, lønnsomhet, trivsel og godt omdømme for hele landbrukets verdikjede. Slik innledes en plan som 20 organisasjoner i norsk landbruk har sluttet seg til. Felles visjon for alle aktører er 0 dødsulykker i Planen beskriver mål, strategi og virkemidler. Landbrukets HMS-tjeneste er i planen tildelt et ansvar som næringas felles verktøy for levering av HMS-tjenester til landbruket. Det pekes særlig på kurset Praktisk HMS-arbeid som anses for å være skreddersydd til bl.a. å oppfylle Arbeidsmiljølovens krav. Det er behov for å aktivere flere av de organisasjoner som har sluttet seg til planen. 6

7 4 Organisasjonen 4.1 Samarbeidende bedriftshelsetjenester Landbrukets HMS-tjeneste har nå vært igjennom det første driftsåret hvor alle bedriftshelsetjenestene er inne på det nye avtaleverket. Erfaringene er at det fungerer tilfredsstillende i forhold til målene. Det har blitt mer ryddig forretningsmessig mellom LHMS og bedriftshelsetjenestene. Resultatoppfølgingen er betydelig enklere. Landbrukets HMS-tjeneste har nå et sentralt medlemsregister, og fastsetter kontingenter og priser. Samarbeidende bedriftshelsetjenester er leverandører av tjenester til medlemmer og andre som før. Landbrukets HMS-tjeneste kjøper tjenester av bedriftshelsetjenestene etter avtalte priser. 4.2 Distriktsinndeling - distriktsledere Distriktsinndeling med leder for hvert distrikt har vært operativt i ca. 1,5 år. Erfaringene er gode. Det blir mer nærhet mellom leder og medarbeider, samt tettere oppfølging av samarbeidspartnere og øvrig nettverk. Distrikt 1: Distrikt 2: Distrikt 3: Distrikt 4: Nord-Norge - Distriktsleder Halle Arnes, kontorsted Sør-Helgeland Bedriftshelsetjeneste, Brønnøysund, dekker: Nordland Troms Finnmark Midt-Norge - Distriktsleder Per Olav Rian, kontorsted Bråholmen Bedriftshelsetjeneste, Namsos, dekker: Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Østerdal i Hedmark fylke Vest-Norge - distriktsleder Kolbjørn Taklo, kontorsted Hjelp 24BHT, Førde, dekker: Møre- og Romsdal Rogaland Sogn- og Fjordane Aust- Agder Hordaland Vest-Agder Sørøst-Norge - distriktsleder Per Joleik Obrestad, kontorsted Senter for Arbeidsmiljø, Bø, dekker: Vestfold Buskerud Telemark Oppland Østfold Hedmark unntatt Nord-Østerdal Akershus 5 Organisasjoner og myndigheter sentralt og regionalt Foran jordbruksforhandlingene ble det gjennomført møter med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet. Distriktsleder for Nord-Norge representerte på årsmøtet for Norges Bondelag. Daglig leder deltok på årsmøtet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Daglig leder har informert om budsjett, arbeidsplan og brukerundersøkelser for styret i Norges Bondelag. Landbrukets HMS-tjeneste har utarbeidet egen samarbeidsplan med Norges Bondelag. Denne skal danne grunnlag for tilsvarende i fylkene. Tilsvarende vil bli utarbeidet med Norsk 7

8 Bonde- og Småbrukarlag. Distriktslederne og rådgivere har deltatt på en rekke årsmøter, ledermøter i fylkesfaglag og andre møter i organisasjonene. Kursvirksomheten fører til enda tettere samarbeid mellom Landbrukets HMS-tjeneste og faglaga, spesielt på fylkenivå. Samarbeidet blir ytterligere styrket ved at faglaga og andre kan ta på seg rollen som administrator av kurs. Landbrukets HMS-tjeneste kjøper tjenester av de som ønsker å bidra til kursvirksomhet. 5.1 Fylkes- og regiongrupper Det er utarbeidet ny prosedyre med retningslinjer for fylkes- og regiongrupper. Denne er utarbeidet etter innspill fra møte for regiongrupper og andre fra faglaga i februar Møtet la et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet. Målet er å knytte Landbrukets HMStjeneste tettere til faglaga på alle nivåer. Det opprettes fylkesgrupper som består av ledere av regiongrupper der dette finnes, en fra fylkesstyret i hvert faglag, organisasjonssjef/fylkessekretær i faglaga, samt distriktsleder. Der hvor det er hensiktsmessig kan det være regiongrupper tilknyttet bedriftshelsetjenesten som før. Regiongruppene består av HMS-rådgiver landbruk og representanter for faglagas lokallag, evnt. andre med forankring i faglaga. Daglig leder i bedriftshelsetjeneste deltar på minst ett møte i året. Andre kan inviteres. 6 Utvikling av regioner samarbeidende bedriftshelsetjenester Landbrukets HMS-tjeneste er nå landsdekkende. Vest-Finnmark gjensto og hadde ikke fast rådgivere før dette året. Bl.a. ved hjelp av prosjektmidler fra Fylkesmannen i Finnmark er det nå fast rådgiver i denne regionen. 7 Administrasjon personal Personaloversikt: Hovedkontoret: 7 personer - 6,6 å.v. (samme som året før) Distriktsledere: 4-4, HMS-rådgiver landbruk: 42-28,9 (40-28,2 året før) Ved hovedkontoret drives faglig utviklingsarbeid, opplæringsarbeid og støtte til det regionale apparatet. I tillegg drives administrasjon og ledelse. Hele medlemsregisteret og kursadministrasjonen ligger ved hovedkontoret. Distriktslederne har lederansvar, men er også utøvende ved at de deltar i kursgjennomføring, opplæring, foredragsvirksomhet og går generelt inn i rådgiverrollen ved behov. 7.1 Hovedkontoret Hovedkontoret er lokalisert i Storgata 4 i Kongsberg. Personalet ved hovedkontoret var ved årsskiftet slik: Daglig leder Ole Brunes Personal- og administrasjonssjef Katarina Myrling Fagsjef rådgivning Jan Elgvang Fagsjef HMS Anne Marie Heiberg Markedskoordinator Marthe Haneborg Økonomikonsulent Jorunn Aukrust Kontormedarbeider Laila Spangelo Samarbeidsavtale med Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital i Trondheim representerer nå den arbeidsmedisinske kompetanse tilknyttet hovedkontoret. 8

9 Ledergruppa i Landbrukets HMS-tjeneste består av daglig leder, fagsjefene, personal- og adm.sjef, markedskoordinator og distriktsledere. 7.2 Distriktsledere Det er ansatt 4 distriktsledere, jfr. kap. 4.2 med oversikt over distrikter og geografisk inndeling. 7.3 HMS-rådgiver landbruk Stillingsbeskrivelsen er endret ved at det nå ved siden av individuell rådgivning, legges vekt på kurslærerrollen, salg og markedsføring. Det utarbeides nå egne salgsbudsjetter vedrørende kurs og enkelttjenester. 7.4 Arbeidsmiljøutvalg Det har vært 4 møter dette året, herav ett telefonmøte. Viktige saker har vært arbeidsmiljøkartlegging, arbeidsmiljøundersøkelse, årsverksberegning for HMS rådgiver landbruk, vurdering av om LHMS skal bli en IA bedrift, rutiner for oppfølging av HMS rådgiver landbruk i bedriftshelsetjenestene, sykefraværstatus. AMU er et viktig forum for informasjonsutveksling mellom ledelse og ansatte. Sykefraværet var i ,11 % (5,40 % året før). 8 Opplæring - samlinger Alle rådgivere i Landbrukets HMS-tjeneste må gjennomgå en omfattende grunnopplæring. Dette foregår i Landbrukets HMS-tjenestes egen regi og består av et grunnkurs på til sammen 4 moduler á en uke. Det ble avholdt kurs med alle moduler i Distriktsleder er ansvarlig for opplæringsprogram regionalt. Dette består av samlinger, veiledning av leder og erfaren kollega, mv. Årets Landsamling fant sted på Selbusjøen Hotell, Selbu. Regionale rådgiversamlinger i regi av distriktslederne er en viktig del av opplæringsprogram og faglig utvikling. Traktorseter er en arbeidsplass alternative muligheter for å ta vare på ryggen! 9

10 9 Medlemsrettet virksomhet 9.1 Hovedtall fra virksomheten Gjennomførte aktiviteter Antall 09 Antall 08 Antall 07 Helsekontakter m. lunge og hørselstest Konsultasjoner for yrkesrelaterte lidelser Bistand i hjelpemiddelsaker 44* HMS-rådgivning på gården v/hms-rådgiver Gruppemøter Kurs Praktisk HMS-arbeid Kurs Bonde i stress og krise 3 2 Krisebistandsaker Andre kurs og foredrag ** 36 Andre møter faglag og andre** 576 * Det er en vesentlige nedgang i antall hjelpemiddelsaker som stort sett skyldes at det er innført 40% egenandel på investeringen i hjelpemiddel. * *Ny registreringsmåte derfor ikke historiske tall. Helsekontakter med tilhørende kontroller fører ofte til påvisning av yrkesrelaterte sykdommer med behov for oppfølging av arbeidsmiljøet ute på gården. Ved rådgivning på gården fanges opp problemstillinger som krever oppfølging av helsepersonell i bedriftshelsetjenesten. Tjenesteleveringen er gjennomført i henhold til gjeldende prosedyrer. Ved sykemeldinger eller vakante stillinger blir det satt inn tiltak. Rådgivere bidrar utenfor egen region, det ansettes vikarer, eller det finnes andre løsninger. Landbrukets HMS-tjeneste har iverksatt elektronisk utsendelse av fagnytt til medlemmene under navnet Trygghet og overskudd. Dette er muliggjort gjennom direkte medlemskap og database med e-postadresser. Silovifte gir sikkerhet ved arbeid i grassilo 10

11 9.2 Oversikt over regioner, bedriftshelsetjenester og HMS-rådgiver landbruk Region Samarbeidende Bedriftshelsetjeneste HMS-Rådgiver landbr. pr Distrikt 1 Helgeland HMS Mosjøen AS Veronica Aas MidtTroms/Ofoten/Nord- Salten Bedriftshelse Nord, Finnsnes/Målselv Vigdis Iselvmo Julie T. Aspelund Nord-Helgeland Helse & Sikkerhet BA Rolv Kristian Brendås Salten Fauske/Sørfold Bedriftshelsetjeneste Per Drage Sør-Helgeland Sør-Helgeland Bedr.helsetj., Brønnøysund Tom Okan Vesterålen/Lofoten/Sør-Troms HMS-senteret Vesterålen Anita Martinussen Vest-Finnmark Finnmark Bedriftshelse AS Åge Christoffersen Øst-Finnmark YrkesMiljøSenteret, Vadsø Mai-Bente Dahl Distrikt 2 Indre Fosen HMS-senteret BA, Vanvikan Anne Karin Bliksås Innherred Innherred HMS BA avd. Verdal avd. Steinkjer Per Leif Hjelde Ole Petter Hjelde Trude Larsen Geir Schiefloe MidtNor-Melhus MidtNor Bedriftshelsetjeneste, Oppdal Lars Uvsløkk Anne-Mari Stenseth Namdalen Bråholmen Bedriftshelsetjen., Namsos Kjell Hestmo Kirsti Beate Okstad Orkla og Sør-Fosen HMS Tjenesten Orkladal, Orkanger Marit Øien (vikar) Stjørdal/Neadalen HMS Senteret Stjørdal Ola Fiskvik Ytre Fosen Bedriftshelsetjenesten i Fosen, Brekstad Marit Øien (vikar) Ytre Namdal Ytre Namdal Bedriftshelsetjen., Kolvereid Kjell Hestmo Kirsti Beate Okstad Distrikt 3 Vest-Agder Bedriftshelsetjenesten i Mandalsreg. Gunnar Helliesen Aust-Agder Hjelp 24BHT, Arendal Gunnar Helliesen Bryne/Klepp/ Sydvest SAMKO, Klepp og Egersund Lodve Håland Sunniva Ravndal Veen Hå Jæren Bedriftshelsetjeneste, Varhaug Arnfinn Særheim Indre Sogn Sogn Bedriftshelsetjeneste Johannes Gunvordal Hordaland Voss Bedriftshelsetjeneste Brit Jorund Liland Nordfjord Nordfjord Bedriftshelsetjeneste Gry Ingvild Agjeld Nordmøre MidtNorsk HMS-senter, Surnadal Sigmund M.Trønsdal NordRogaland/Sunnhord Haugaland HMS-senter, Haugesund Lene Marie Hustveit Romsdal & omegn Molde Bedriftshelsetjeneste Gunn Hofset Innerdal Ryfylke Ryfylke Bedriftshelsetjeneste May Ann Levik Sunnfjord/Yt. Sogn Hjelp24 NIMI AS, Førde Sølvi Merete Hunvik Sunnmøre HMS-Consult Ørsta-Volda AS Gunn Hofset Innerdal Distrikt 4: Se neste side. 11

12 Region Smarbeidende bedriftshelsetjeneste Pr Distrikt 4 Akershus/Hedmark sør HMS-Senteret Øvre Romerike Kari-Anne Aanerud Hallingdal Hallingdal Bedriftshelsetjeneste, Ål Mona Evju Hedmark HMS-Øst Elverum Linn Thorud Elisabeth Onsager Gudbrandsdalen Bedriftshelsa Fron AS Trond Engeland Nedre Buskerud Hjelp 24 BHT, avd. Drammen Mona Evju Telemark SAMT, Ulefoss Aslaug Øverland Valdres Vestre Slidre Felles Bedriftshelsetj. Jens Christian Lied Vestfold Bedriftshelsen A.S., Larvik Aslaug Øverland Vest-Oppland-Ringerike Land Bedriftshelsetjeneste, Dokka Jens Christian Lied Østfold Ringvoll og Høyden BHT Anlaug Wennevold Randi Finstad Sand Barn og traktor er en dårlig kombinasjon 12

13 9.3 Medlemsutvikling Antall medlemmer pr Hoved Tilleggsmedl. Totalt medl. Antall medlemmer pr Hoved Tilleggsmedl. Totalt medl. Pr Totalt Distrikt 1 Øst Finnmark Vest Finnmark MidtTroms/Ofoten/Nord Salten Vesterålen/Lofoten/Sør Troms Salten Nord Helgeland Helgeland Sør Helgeland Sum distrikt Endringer fra ,0 % +0,1 % +9,2 % Distrikt 2 Namdalen Ytre Namdal Innherred Ytre Fosen Indre Fosen Stjørdal/Neadal Orkanger Midtnor Melhus Sum distrikt Endringer fra ,9 % +5,1 % +7,8 % Distrikt 3 Nordmøre Romsdal & Omegn Sunnmøre Nordfjord Sunnfjord/Ytre Sogn Hordaland Indre Sogn Nord Rogaland Bryne/Klepp/Sydvest Hå Ryfylke Vest Agder Aust Agder Sum distrikt Endringer fra ,0 % +2,7 % +7,9 % 13

14 Pr Totalt Distrikt 4 Gudbrandsdalen Hedmark Valdres Vest Oppland Ringerike Hallingdal Nedre Buskerud Akershus/Hedmark sør Telemark Vestfold Østfold Sum distrikt Endringer 8,5 % 7,4 % 11,7 % Sum landet Endringer fra ,5% +4,1% +9,0% Fordeling på medlemskategorier: ANT. GÅRDSBRUK OG ANDRE VIRKSOMHETER TOT. PR gårdsbruk samdrifter avløserlag/landbrukstjen andre virksomheter 51 Medlemsutvikling siste 9 år. Medlemsvirksomheter pr Antall medlemmer pr Hoved Tilleggsmedl. Totalt medl. Antall medlemmer pr Hoved Tilleggsmedl. Totalt medl. Endring % Ant. personmedlemmer pr Endring % Ant. medl. pr. foretak , , ,6 1, , ,7 1, , ,9 1, , ,6 1, , ,3 1, , ,1 1, , ,8 1, , ,0 1,40 14

15 I perioden er antall søkere til produksjonstilskudd redusert med ca. 14,0%. I 2008 hadde ca. 65 % av medlemmer som var inne til helsekontakt melk som hovedproduksjon. Nedlegging av bruk i denne kategorien er langt større enn gjennomsnittet, dvs. 6,7 % mot gjennomsnitt. 1,6 %. Etter omorganiseringen som medførte noe tap av medlemmer, er det nå positiv medlemsutvikling. Det er en tendens til at antall tilleggsmedlemmer øker mer enn antall hovedmedlemmer (foretak). Det kan skyldes at det blir flere ansatte i landbruket, og at en del brukere går over til samdrift. Den store utfordringen er å få med yngre yrkesutøvere, og totalt få med langt flere i det forebyggende arbeidet. Gårdsbesøk brukes nå til å rekruttere kursdeltakere, og kurs benyttes for å markedsføre medlemskap. 10 Brukerundersøkelse Landbrukets HMS-tjeneste ble evaluert i 1999 med Landbruks- og matdepartementet som oppdragsgiver. Brukerundersøkelse ble gjennomført av Østlandsforskning (602 respondenter). Undersøkelsen i 2009 er gjennomført i 3 regioner (256 respondenter i Østfold, Telemark og Innherred). Det er en del endringer i spørsmål, men noe lar seg direkte sammenligne. Under finnes et utdrag. Nytteverdi og pris Hvilken nytte hadde du av gårdsbesøk av HMS rådgiver landbruk? Svært Ganske Svært Ganske nyttig nyttig nyttig nyttig 22 % 59 % 16 % 66 % Høy Riktig Høy Riktig Prisen på tjenesten i forhold til innholdet: 26 % 72 % 35 % 60 % Effekt av medlemskap har du? ja ja - iverksatt tiltak for å forebygge ulykker 82 % 66 % - iverksatt tiltak for å bedre fysisk 67 % 60 % arbeidsmiljø - blitt oppmerksom på egen yrkesskade 67 % 45 % - blitt mer oppmerksom på egen helse 79 % - økt bruken av verneutstyr 60 % Sannsynl. Ganske Ja sannsynlig Jeg vil være medlem om to år 96 % 60 % 28 % Jeg vil anbefale medlemskapet til andre 94 % Kvalitet på helsekontakt: 2009: 90 % vurderte den som meget god/god 1999: Hvor viktig er helsekontakten?: Score 5,6 på en skala fra 1 til 7 med 7 som best. Fagmøter/gruppemøter: Resultatene fra 1999 og 2009 viser det samme: Oppslutningen er ikke tilfredsstillende, men de som møter er godt fornøyd. Andre temaer fra 2009: - gjennomgangen av HMS-systemet er helt avgjørende for at jeg skal ha et aktivt HMSarbeid: helt enig: 48% delvis enig: 42% - jeg er selv i stand til å vedlikeholde HMS-systemet etter gjennomgang med rådgiver: helt enig: 47% delvis enig: 43% 15

16 - jeg vil også i framtida benytte meg av hjelp/bistand fra LHMS for å oppdatere HMSsystemet mitt: helt enig: 62% delvis enig: 27% En mer fullstendig utgave av undersøkelsen fra 2009 finnes på Rapporter og infostoff. 11 Kursvirksomhet Spesielt kurset Praktisk HMS-arbeid er en viktig del av strategien for å nå målene om reduksjon av ulykker, skader og yrkeslidelser i landbruket. I tillegg tilbys flere kurs, se kap Bonde i stress og krise er et virkemiddel for å forebygge dyretragedier i landbruket. Det er gjennomført tre kurs, og det er økende interesse. Det var også en stor fagdag i Østfold på emnet Kursgjennomføring Praktisk HMS-arbeid Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk peker på kurset som skreddersydd for landbrukets behov, også i forhold til KSL-kravet om lovpålagt opplæring. Faglaga og andre organisasjoner i landbruket bidrar til informasjon og markedsføring av kurset. Kurs rekrutterer nye medlemmer. Dette er viktig da medlemskap gir tilbud om oppfølging over tid. Kurset Praktisk HMS-arbeid er utvidet slik at det nå også omhandler HMS-arbeidet ved andre næringer med gården som utgangspunkt. Dette er for eksempel Inn på tunet, turisme, gårdsmat og ulike former for entreprenørvirksomhet. Dette gjør at kurset enda lettere kan spisses mot de ulike produksjonstypene, om det er ønskelig. Kurset tilfredsstiller Arbeidsmiljølovens krav til opplæring av ledere ( 3-5) i alle produksjoner i landbruket. Etterspørselen etter kurset er økende. Dette er i hovedsak et resultat av godt samarbeid med faglag på fylkes- og lokallagsnivå. I Østfold og i Os kommune i Østerdalen er det med hell forsøkt nye metoder for å rekruttere kursdeltakere. Dette danner nyttige erfaringer for andre. Praktisk HMS-arbeid - Oversikt og nøkkeltall Antall deltagere Antall kurs Antall deltagere pr kurs - gjennomsnitt 12,4 11,5 Nye medlemmer på kurs - gjennomsnitt 2,2 1,5 Kurs del 3 suser det i tanken! 16

17 Fordeling på fylker Praktisk HMS-arbeid Fylke Antall kurs 2009 Antall kurs 2008 Akershus 8 16 Aust og Vest Agder 4 1 Buskerud 5 2 Finnmark 0 2 Hedmark Hordaland 2 33 Møre og Romsdal 16 9 Nord Trøndelag Nordland 26 9 Oppland 6 3 Rogaland Sogn og Fjordane 8 13 Sør Trøndelag Telemark 7 6 Troms 7 0 Vestfold 6 18 Østfold Andre kurs Ingen røyk - ingen ild - 16 timer. Brannvern og beredskapsarbeid. Målgruppe er bonden. Form din egen arbeidsplass - få overskudd - 12 timer. Ergonomi. Målgruppe er bonden. Tillit i markedet - kvalitet hele veien - 12 timer. Forståelse av arbeidet med kvalitetssystem og organisering av dokumentasjon. Målgruppe er bonden. Støyparty - 4 timer. Hvordan forebygge støyskade og andre helseplager pga. støy. Målgruppe er bonden. Gassalarm - 4 timer. Forebygging av ulykker som følge av akutteksponering av silogasser, gjødselgasser og ammoniakk. Målgruppe er bonden. Bonde i stress og krise - 6 timer. Trygghet og kunnskap til å møte medmennesker i stress og krise. Målgruppe er bønder, ansatte og tillitsvalgte i landbrukets organisasjoner. Kursene er åpne for alle. For mer informasjon om tilbudet se 12 Faglig virksomhet og utviklingsarbeid 12.1 Arbeidsmedisinsk kompetanse Landbrukets HMS-tjeneste inngikk i 2008 en samarbeidsavtale med Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim (AMA). Avdelingen representerer nå Landbrukets HMS-tjenestes kompetanse innenfor arbeidsmedisin. AMA driver forskning på en rekke områder innenfor arbeidsmiljø, i tillegg arbeidsmedisinske pasientutredninger og undervisning. Det er fokus på landbrukets arbeidsmiljø. Avdelingen er 17

18 tilknyttet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved Norges Teknisknaturvitenskapelige universitet. Målet med avtalen er å styrke den faglige kompetansen innen Landbrukets HMS-tjeneste, samt videreutvikle forskning og undervisning på fagfeltet landbrukets arbeidsmiljø. Målet er å bidra til kunnskapsgenerering, samt måle effekter av det forebyggende HMS-arbeid. Innenfor avtalte rammer skal AMA bidra til undervisning og på faglige arrangementer og møter HMS-registreringer Når medlemmer er inne til helsekontakt gjennomføres det registrering av ulike HMS-data ved at medlemmet fyller ut et spørreskjema. I tillegg settes inn resultater av spirometri (lungefunksjon) og audiometri (hørselstest). Arbeidsmedisinsk avd. ved St. Olavs Hospital utarbeider den årlige rapporten. Spørreskjemaet er videreutviklet slik at verdien med henblikk på framtidig forskning øker. Nytt skjema tas i bruk i Landbrukets Brannvernkomité Landbrukets brannvernkomité (LBK) er et samarbeid mellom sentrale aktører innen landbruksnæringen, brann- og bygningsmyndighetene og forsikringsnæringen. Komiteen arbeider for å forebygge og begrense omfanget av branner i landbruket. Ledervervet er lagt til Norges Bondelag, mens sekretariatsfunksjonen tilligger Landbrukets HMS-tjeneste. Følgende organisasjoner er nå medlemmer i Landbrukets brannvernkomité: Norges Bondelag, med ledervervet, Elotec Landbrukets HMS-tjeneste - sekretariat Felleskjøpet Norsk brannvernforening El-sikkerhetsforbundet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Kvalitetssystem i Landbrukets Statens bygningstekniske etat (BE) (KSL) GENO Mattilsynet Gjensidige Forsikring Sparebank 1 If Skadeforsikring TrygVesta Forsikring Terra Forsikring Landbruksforsikring AS 2009 ble et nytt år med dyster statistikk. De store medieoverskriftene har vært i forbindelse med midlertidige boliger for sesongarbeidere i forhold til manglende brannsikring. Det er avholdt 8 møter i arbeidsutvalget, i tillegg ble det avholdt et åpent sommermøte juni i Tønsberg. Årsmøte 2009 ble avholdt på Oppdal. LBK har etablert en ny el-sikkerhetsmodul ved Hunderfossen med henblikk på landbruket. Også i år har LBK vært representert på små og store fagmesser med faglig informasjon. I mars ble det sendt ut en forespørsel til alle medlemmene om å beskrive strategier og tiltak som hver enkelt gjorde. Dette for å se om arbeidet kunne samordnes og struktureres med mål om bedre effekt iht. 0-visjonen. Tilbakemeldingene ble samlet i egen rapport. Det er stor variasjon i ressursbruk og organisering som vanskeliggjør koordineringen, men sum av tiltak blir lagt merke til gjennom LBK sin virksomhet. Landbrukets Brannvernkomite blir fra flere hold nevnt som et viktig redskap i det nasjonale, brannforebyggende arbeid. 18

19 Sikkerhetsdager på videregående skoler, Naturbruk Det er inngått avtale med 23 videregående skoler om å gjennomføre sikkerhetsdag for elever. Sikkerhetsdagen er todelt, en teoridel med dialog på generell sikkerhet og brannsikkerhet, med film, samt en praktisk del med slukkeøvelse og verneløp. Det har vært hold foredrag på ulike samlinger og kurs. Slukkeøvelse på sikkerhetsdag Landbrukets brannvernpris Det er opprettet en Landbrukets brannvernpris som for første gang blir delt ut på årsmøtet. Prisen skal gå til en yrkesutøver eller lignende som kan stå fram som et godt eksempel. Prisen ble gitt til Kari og Harald Smaadahl fra Østfold. LBK var godt representert på svensk LBK sitt årsmøte. Faglig informasjon flyter over grensene. Nordiske kontakter blir invitert Krisebistand i landbruket Landbrukets HMS-tjeneste bistår medlemmer som har behov for det når de er i arbeidsrelaterte vanskeligheter som de selv ikke kan mestre. Bistand gis også til ikkemedlemmer når en blir anmodet om det. Det er til sammen gitt bistand i 22 saker. Mattilsynet og Norges Bondelag (Landbrukets HMS-tjeneste har deltatt i denne) har begge hatt arbeidsgrupper på temaet dyretragedier og utarbeidet rapporter med forslag til tiltak. Landbrukets HMS-tjeneste drøfter samspill og rutiner med Mattilsynet ut i fra en felles forståelse om at vanskjøtsel av dyr har sin bakgrunn i mennesker som er syke eller ikke mestrer daglig drift. Kurset Bonde i stress og krise er tilgjengelig med våre samarbeidende bedriftshelsetjenester som faglig tilbyder. Landbrukets HMS-tjeneste foredro på fagdager i Den Norske Veterinærforening om krisebistand med særlig fokus på dyretragedier Faglig virksomhet Gårdens HMS-system blir hele tiden videreutviklet. Det tilfredsstiller Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter, og dermed også KSL-kravet. HMS-systemet for medlemmer blir bygd opp fra grunnen av og dermed tilpasset den drift og de aktiviteter som til enhver tid finnes på gården. Det er økende forekomst av tilleggsaktiviteter utover tradisjonelt landbruk, og dermed blir et slikt fleksibelt system viktig. 19

20 HMS-systemet inneholder også arbeidsavtaler og andre viktige dokumenter på flere språk, for arbeidsgivere som benytter utenlandsk arbeidskraft. Det utvikles fagmateriell som er aktuelt for landbruket dette går nå under begrepet Fagbank. Fagmateriellet er tilgjengelig for HMS-rådgivere landbruk og samarbeidende bedriftshelsetjenester på intranett. Det finnes temaark på ulike faglige områder, faghefter, rapporter, IK-system for bl.a. avløserlag, varselplakater og aktuelle foredrag. Landbrukets HMS-tjeneste bidrar som forelesere på Autorisasjonskurs for bruk av plantevernmidler. Fagsjefer og distriktsledere har f.eks. holdt foredrag på Universitetet for Miljø og Biovitenskap, på Politihøyskolen, på konferanse vedr. planlegging av driftsbygninger, kurs for Inn på Tunet-aktører m.m. I tillegg kommer en lang rekke faglige aktiviteter åpne for alle i regi av HMS-rådgiver landbruk. Inn på Tunet dette er en satsning i landbruket for å skape tilleggsvirksomheter på gårdene. Ofte handler det om aktivisering av personer med spesielle behov for tilrettelegging mv. Denne gruppen har spesielle utfordringer som kan løses ved hjelp at medlemskap. Landbrukets HMS-tjeneste deltar i en gruppe på nasjonalt nivå for å kvalitetssikre virksomhetene. Det nedlegges et stort arbeid for å utrede risikoer og anbefalte rutiner/tiltak for ulike aktiviteter. E-læringsdelen i Praktisk HMS-arbeid er utvidet med tilleggsnæringer på gården som målgruppe. Landbrukets HMS-tjeneste deltok på konferanse for Inn på Tunetaktører i Ålesund. 13 Informasjon og markedsføring Landbrukets HMS-tjeneste har markedskoordinator med oppgave å utvikle et offensivt markedsarbeid, samt være støttefunksjon for distriktsledere og HMS-rådgiver landbruk i markeds- og informasjonsarbeid. Høsten 2009 ble det gjennomført en annonsekampanje i trykket presse og på nett for kurset Praktisk HMS arbeid. Kampanjen har resultert i økende antall påmeldinger via nett til kurset. Rådgivere og distriktsledere har deltatt på en lang rekke møter og arrangementer med informasjon om Landbrukets HMS-tjeneste. Det har vært særlig fokus på kursvirksomheten og samarbeid for å skape økt tilslutning til HMS-arbeidet. Dyrsku n og Balsfjordmessa var viktige arenaer i Landbrukets HMS-tjeneste og kvalitetsarbeid i landbruket 14.1 Kvalitetsystem i landbruket (KSL Matmerk) Daglig leder representerer Landbrukets HMS-tjeneste i Koordineringsgruppa for kvalitetssystem i landbruket. Fagsjef HMS deltar i faggruppe HMS. KSL-standarden er revidert også for HMS-temaet. Krav til dokumentasjon på HMS er: har virksomheten et aktivt KSL-arbeid? gjennomføres det årlig egenrevisjon av HMS-arbeidet? har ansvarlig eier/driver gjennomført lovpålagt opplæring i HMS-arbeidet? Praktisk HMS-arbeid er i Felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk utpekt som skreddersydd, og løsningen på det lovpålagte kravet om HMS opplæring. HMS-heftet i KSL ble revidert i 2008, og Landbrukets HMS-tjeneste sto for det faglige arbeidet med dette. 20