ÅRSBERETNING årsmelding - regnskap - styrets beretning. -vi gir trygghet og overskudd-

Transkript

1 ÅRSBERETNING årsmelding - regnskap - styrets beretning -vi gir trygghet og overskudd-

2 1 SAMMENDRAG STYRET KONTAKT MED ORGANISASJONER OG MYNDIGHETER SENTRALT OG I FYLKER ORGANISASJONSUTVIKLINGSPROSESS ADMINISTRASJON - HOVEDKONTORET Administrasjonen Personalforvaltning FAGKOORDINATORER OPPLÆRING Samlinger annen opplæring MEDLEMSRETTET VIRKSOMHET GJENNOM DE SAMARBEIDENDE BEDRIFTSHELSETJENESTER Hovedtall fra virksomheten Medlemsutvikling, samarbeidspartnere og ansatte HMS-rådgivere landbruk FAGLIG VIRKSOMHET OG UTVIKLINGSARBEID Landbrukets HMS-skole Landbrukets Brannvernkomité Krisebistand i landbruket Faglig virksomhet KVALITETSSIKRING AV VIRKSOMHETEN Kvalitet - Landbrukets HMS-tjeneste Revisjon av virksomheten i regionene ORGANISATORISK Utvikling og etablering av regioner Samarbeid med faglaga på fylke Regiongrupper Informasjon og markedsføring LANDBRUKETS HMS-TJENESTE OG KVALITETSARBEID I LANDBRUKET Kvalitetsystem i landbruket (KSL)

3 13 ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE INTERNASJONALT STYRETS BERETNING MED ÅRSREGNSKAP FOR 2006, NOTER OG REVISJONSRAPPPORT KUOPIO-ERKLÆRINGEN OM DØDSULYKKER I LANDBRUKET REGISTRERINGER AV HMS-DATA Beskrivelse av utvalget Helsedata - resultater fra spørreskjema/intervju og målretta helsekontroller Livsstil Arbeidsskader /-ulykker Sykefravær Forebyggende tiltak Om det å være bonde nå og i framtida Sluttbemerkninger

4 1 Sammendrag Landbrukets HMS-tjeneste har som viktigste mål å bidra til færre ulykker og yrkeslidelser i landbruket og gjennom dette sikre trivsel, kvalitet og lønnsomhet i næringen. Hovedvirkemidlet er avtalefestet samarbeid med bedriftshelsetjenester og gårdsbesøk v/hmsrådgiver landbruk, samt kompetansegivende kurs gjennom Landbrukets HMS-skolen. Styret for Landbrukets HMS-tjeneste består av to representanter for Norges Bondelag, to representanter fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag og en representant fra de samarbeidende bedriftshelsetjenester. De ansatte og Landbruksdepartementet v/statens Landbruksforvaltning har hver sin observatør i styret. Styreleder har vært Myrthel Grødem fra Norges Bondelag. Styret har hatt seks styremøter og behandlet 33 saker. Landbrukets HMS-tjeneste fikk bevilget kr 15,0 mill. for 2006 ved jordbruksforhandlingene i Dette var det samme som de tre foregående årene. Regnskapet viser et overskudd på ,-. Totalt i Landbrukets HMS-tjeneste var det ved årsskiftet ansatt 51 personer tilsvarende 36,5 årsverk (58/37,5 året før). Sykefraværet i virksomheten var 3,85 %. Vest-Finnmark gjenstår før hele landet er dekket. Det var 6026 virksomheter som medlemmer (5947 året før). Antall personmedlemmer var 8244 (8192 året før). Det er bl.a. gjennomført 2146 helsekontakter, 683 konsultasjoner og bistand i 245 hjelpemiddelsaker. Det er utført 3845 gårdsbesøk mv. Det er gitt krisebistand til 35 medlemmer og til 17 ikke-medlemmer. HMS-registreringer utført på medlemmer ved helsekontakter viser nå tydelige resultater av arbeidet. Landbrukets HMS-skole er nå operativ, og det første grunnleggende kurset Praktisk HMSarbeid selges nå gjennom Bygdefolkets Studieforbund. Det er gjennomført 14 kurs Praktisk HMS-arbeid. Det er utviklet flg. nye kurs: Ingen røyk ingen ild kurs i forebyggende brannvern Form din egen arbeidsplass få overskudd kurs i ergonomi i egen produksjon Tillit i markedet kvalitet hele veien KSL-kurs Støy-party hvordan forebygge støy og andre helseplager pga. støy. Gassalarm forebygging av ulykker som følge av gasseksponering. Bonde stress og krise hvordan gi bistand til bonde i vanskeligheter Arbeidet med organisasjonsutviklingsprosessen preget virksomheten i Denne resulterte i et vedtak om nytt grunntilbud til medlemmene bestående av en treårssyklus. Det skal være helsekontakt, gruppebasert faglig aktivitet fortrinnsvis v/hms-rådgiver landbruk og gårdsbesøk i dette programmet. I tillegg skal det være en startpakke for nye medlemmer. Andre tjenester ut over grunntilbudet levert gjennom HMS-rådgiver landbruk vil bli fakturert. Det åpnes for salg av tjenester til ikke-medlemmer. Det skal innføres direkte medlemskap med innfasing over tid hvor medlemmene tilknyttes Landbrukets HMS-tjeneste direkte, og tjenester kjøpes av bedriftshelsetjenestene. Styret vil rette en takk til alle aktører for godt utført arbeid i

5 2 Styret Styret for Landbrukets HMS-tjeneste 2006 Repr. fra Norges Bondelag: Periode Leder Myrthel Grødem, 4365 Nærbø, tel fax Inger Johanne Sikkeland, Sikkelandsvegen 168, 1730 Ise tel e-post: Varamedl.: 1. Harald Velsand, postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo, tel e-post: 2. Kjetil Randem, Akershus B.lag, Postboks 9369 Grønland, 0135 Oslo, tel e-post: Repr. fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Nestleder Svein Løken, 2636 Øyer, tel e-post: Arne Grue, 2550 Os i Østerdalen tel e-post: arngrue@online.no Varamedl.: 1. Kirsti Sollid, Rottenvik, 9060 Lyngseidet, tlf e-post: kirsti@lyngsalpeprodukter.no 2. Aase Berg, Skarmunken, 9030 Sjursnes, tlf e-post: aaseberg@start.no Styremedlem fra de samarbeidende bedriftshelsetjenester Elisabeth Hollås Bomo, Innherred HMS BA, 7713 Steinkjer tlf e-post: elisabeth.bomo@ihms.no Varamedl.: Kathrine Laukholm, Sør-Helgeland Bedriftshelsetjeneste, postboks 302, 8901Brønnøysund, tlf e-post: kathrinel-bht@c2i.net Observatør fra Statens Landbruksforvaltning Ingar Mellem, Statens landbruksforvaltning, pb Dep., 0033 Oslo tlf e-post: ingar.mellem@slf.dep.no Varaobserv.: Inger Korsnes Hagen, Statens Landbruksforvaltning Observatør fra de ansatte: HMS-rådgiver landbruk, Kari Witsø, Hemne Felles Bedriftshelsetjeneste, Kyrkssæterøra, tlf e-post: kari.witsoe@lhms.no Varaobserv.: HMS-rådgiver landbruk Arnstein Kartevoll, SAMKO, pb. 44, Kleppe telf e-post: arnstein.kartevoll@lhms.no 5

6 Styret har hatt 6 møter og behandlet 33 saker. Organisasjonsutviklingsprosessen var hovedtema for styret. Denne startet i 2005 og resulterte i styrevedtak hvor endring av medlemstilbudet og direkte medlemskap er hovedelementene. Det skal innføres direkte medlemskap hvor medlemmene er tilknyttet Landbrukets HMStjenestes hovedkontor, og bedriftshelsetjenestene får avtalt godtgjørelse for utførte tjenester og ivaretakelse av HMS-rådgiver landbruk. Innfasing skal skje over tid. Medlemstilbudet er definert som et grunntilbud og tilleggstjenester som faktureres. Grunntilbudet er en treårssyklus bestående av gårdsbesøk, helsekontakt og faglig gruppeaktivitet (fortrinnsvis ved HMS-rådgiver landbruk). Det skal være startpakke for nye medlemmer og det åpnes for salg av tjenester til ikke-medlemmer. Regiongruppene videreføres. Egenandelen økes til kr 300 pr. medlem f.o.m Økonomi og finansiering har som vanlig vært en viktig del av styrets arbeid. Ved forhandlingene i 2006 ble Landbrukets HMS-tjeneste tildelt kr 15,0 mill. for driftsåret 2007, dvs. det samme som de to foregående år. Landbrukets HMS-skole er nå i drift, og det første kurset Praktisk HMS-arbeid markedsføres gjennom et samarbeid med Bygdefolkets Studieforbund. Det er også en rekke nye kurs klare. Styret ser på utviklingen av Landbrukets HMS-skole som meget viktig. Hele næringa tilbys her kompetansegivende opplæring innen HMS. Dette konseptet er avhengig av den medlemsrettede virksomheten basert på samarbeidende bedriftshelsetjenester med HMSrådgiver landbruk. Styret vil peke på at virksomheten i Landbrukets HMS-tjeneste blir mer og mer preget av kursgjennomføring og etter hvert også salg av tjenester, også utenom medlemskap. Dette betyr at virksomheten ikke kan måles kun på medlemsutvikling. Landbrukets HMS-tjeneste er sterkt engasjert i arbeidet med Kvalitetssystem i landbruket (KSL), gjennom deltakelse i Styringsgrupppa, Faggruppe HMS, og som faglig bidragsyter generelt. Totalt i Landbrukets HMS-tjeneste var det ved årsskiftet ansatt 51 personer tilsvarende 36,5 årsverk (58/37,5 året før). Det var ved årsskiftet ansatt 7 personer ved hovedkontoret 5,1 årsverk, 5,8 året før. Det var ansatt 43 HMS-rådgivere med til sammen 30,9 årsverk) - (51/31,7 året før). Antall rådgivere inkluderer 6 fagkoordinatorer tilsvarende 3,0 å.v. Sykefraværet i virksomheten var 3,85 %. Regnskapet viser et overskudd på kr ,-. Styret vil rette en takk til alle aktører for godt utført arbeid i Kontakt med organisasjoner og myndigheter sentralt og i fylker Daglig leder hadde i forkant av jordbruksforhandlingene møte med ledelsen i Norges Bondelag. Nestleder og styreleder møtte Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Arbeidsutvalget 6

7 møtte politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet. Daglig leder har også representert på årsmøte i Norges Bondelag og årsmøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Landbrukets HMS-tjeneste sammen med Norges Bondelag presenterte Landbrukets HMSskole med vektlegging av kurset Praktisk HMS-arbeid for Lovavdelingen i Direktoratet for Arbeidstilsynet. Bakgrunnen var ny Arbeidsmiljølov med kompetansekrav til HMS for foretaksledere, noe som også vil gjelde for landbruket. Mattilsynet er også viktig samarbeidsaktør særlig i forhold til dyrevelferd/krisebistand mv. Fagkoordinatorene og rådgivere har deltatt på en rekke årsmøter og ledermøter i fylkesfaglag. 4 Organisasjonsutviklingsprosess Det ble i 2005 iverksatt en grundig organisasjonsutviklingsprosess i Landbrukets HMStjeneste. Strategisk planlegging med mål om økt effektivitet, økonomisk kontroll, tilpasning til faglige utfordringer mv., har vært bakgrunn. Det har vært viktig å skape muligheter for å levere tjenester både i form av medlemskap og gjennom Landbrukets HMS-skole ved kompetansegivende kurs tilgjengelig for hele næringa. Bedre sammenheng mellom hva den enkelte tar ut av medlemstjenester og pris, har også vært et mål. Det var en omfattende prosess med mange aktører involvert. Styret gjorde flg vedtak: LHMS har som mål å innføre sentralt medlemskap. Det innledes forhandlinger med bedriftshelsetjenester med sikte på dette. Innfasing skal skje over tid. Minstetilbudet til medlemmene fastsettes til en treårssyklus med rutinemessige gårdsbesøk og helsekontakter hvert tredje år. Det tredje året skal det være en faglig grupperelatert aktivitet, for eksempel gruppegårdsbesøk. Det skal være startpakke for nye medlemmer. LHMS vil fakturere alle tilleggstjenester som leveres av HMS-rådgiver landbruk ut over minstetilbudet. Det åpnes for salg av enkelttjenester til ikke-medlemmer. Regiongruppene videreføres. Egenandelen for 2007 som medlemmene betaler inn til LHMS økes. Vedtak om økning gjøres i forbindelse med budsjettbehandlingen. Senere ble begrepet sentralt medlemskap erstattet med direkte medlemskap. Det ble umiddelbart iverksatt arbeid med å utforme nye avtaleformularer med bedriftshelsetjenestene basert på direkte medlemskap. Landbrukets HMS-tjeneste vil kjøpe tjenester av bedriftshelsetjenestene, og gi godtgjørelse for ivaretakelse av HMS-rådgiver landbruk. Planen er å innføre direkte medlemskap i løpet av en to-årsperiode, og forhandlingene med bedriftshelsetjenestene vil starte våren I enkelte områder har rådgivere fått større regioner som følge av strammere økonomiske rammebetingelser. 7

8 5 Administrasjon - hovedkontoret 5.1 Administrasjonen Personalet ved hovedkontoret har i året vært slik: Daglig leder Ole Brunes Personalsjef/fagsjef rådgivning Jan Elgvang Fagsjef HMS Anne Marie Heiberg Prosjektleder Terje Moe Fagkonsulent helse Halvor Langåsdalen Økonomikonsulent Gerd Irene Sønju Kontormedarbeider Randi Moen Jensen. Det ble besluttet å ansette en personal- og IT-konsulent ved hovedkontoret. Dette vil bli gjennomført i Personalforvaltning I løpet av året ble samspillet med de ansattes tillitsvalgte noe omstrukturert. Det ble etablert et Samarbeidsforum (noe tilsvarende Bedriftsutvalg i andre virksomheter). Dette forumet inkluderer Arbeidsmiljøutvalget, og har utvidet representasjon fra de ansattes tillitsvalgte. De tillitsvalgte deltok på felles arbeidsseminar sammen med ledelsen for å arbeide med organisasjonsutviklingen. Sentrale saker i Samarbeidsforum var: Pensjonsforsikringsavtale, organisering av Landbrukets HMS-tjeneste og nytt medlemstilbud. I tillegg vanlige saker som økonomi, sykefravær, personalsituasjonen, bemanning i enkelte regioner og ny opplæringsplan. 6 Fagkoordinatorer Landbrukets HMS-tjeneste har seks fagkoordinatorer i stabsfunksjon som fungerer som kollegaveiledere for HMS-rådgivere innen sitt område. De kombinerer stillingen som HMSrådgiver landbruk og som fagkoordinator. De er faglig bindeledd mellom distriktene og hovedkontoret. Funksjonen til fagkoordinatorene ble utredet i forbindelse med organisasjonsutviklingsprosessen. Det ble besluttet å videreføre fagkoordinatoren med visse endringer. Fagkoordinatoren skal i større grad drive gruppebasert kollegaveiledning. Ansvar for oppfølging og kontakt med nettverk vil bli lagt til HMS-rådgiver landbruk eller fagkoordinator etter hva som er naturlig. Nærhet er et førende prinsipp. Fagkoordinatorer med distriktsinndeling: Odd Skogvold Nord-Norge (t.o.m. 31. mars) Halle Arnes (f.o.m. 1. september) Per Olav Rian Midt-Norge Elisabeth Onsager Østlandet Nord Marthe Haneborg Østlandet Sør Kolbjørn Taklo Vestlandet nord Arnstein Kartevoll Vestlandet sør og Agder 8

9 7 Opplæring Alle rådgivere i Landbrukets HMS-tjeneste må gjennomgå en omfattende grunnopplæring. Dette foregår i Landbrukets HMS-tjenestes egen regi og består av et grunnkurs på til sammen tre moduler á en uke. Det ble avholdt kurs med alle tre moduler i Det er utarbeidet ny opplæringsplan tilpasset nye faglige utfordringer. Opplæringen vil foregå både sentralt og lokalt, og fagkoordinator vil være viktig aktør i gjennomføring av opplæringen. Etterspørsel etter kurs i Landbrukets HMS-skole medførte opplæring av HMS-rådgivere landbruk for at disse skal kunne være lærere på kurs. Det deltok 21 rådgivere på dette kurset. I 2006 ble det ikke tilbudt ordinære fagdager på grunn av behov for tid til å utvikle nye fagkurs. I 2007 blir fagkurs tilbudt både HMS-rådgivere og samarbeidende bedriftshelsetjenester. 7.1 Samlinger annen opplæring Årets Landsamling fant sted på Randsvangen Hotell, Jevnaker. HMS-kontakter fra faglaga var invitert. Det ble i fellesskap arbeidet med organisasjonsutviklingen. Fagkoordinatorene ble samlet til kurs sammen med hovedkontorets ledelse som viktig ledd i kvalitativ og faglig utvikling. Nye rutiner for fagkoordinators kollegaveiledning ble iverksatt i andre halvår. Fagkoordinatorene gjennomførte 6 fagsamlinger for rådgivere. Viktige temaer var nytt medlemstilbud, planlegging og salg av kurs/tjenester. Ledelsen var representert på alle samlinger. 8 Medlemsrettet virksomhet gjennom de samarbeidende bedriftshelsetjenester Hovedtall fra virksomheten Gjennomførte aktiviteter Antall 06 Antall 05 Antall 04 Helsekontakter Hørselskontroller (audiometri) Luftveisundersøkelser (spirometri) Konsultasjoner for yrkesrel. Lidelser Bistand i hjelpemiddelsaker Årlige gårdsbesøk og oppfølgingsbesøk med rådgivning Andre tilbudte oppfølgingsbesøk Gruppemøter Andre møter for medlemmer Kurs LHMS-skolen 14 Krisebistand for medlemmer Krisebistand for ikke medlemmer Åpne info-møter Andre møter med faglag, faglig kontakt med ustyrleverandører, trygdekontorer, medier, landbrukskontorer o.a., annen foredragsvirk

10 Helsekontakter med tilhørende kontroller fører ofte til påvisning av yrkesrelaterte sykdommer med behov for oppfølging av arbeidsmiljøet ute på gården. HMS-rådgiver landbruk gjennomfører denne oppfølgingen og kommer fram til anbefalte tiltak sammen med bonden. Det viser seg at den samlede virksomheten gir positiv virkning på skade- og yrkeslidelsestallene, jfr. HMS-registreringer 2006 se kap. 16. Grunntilbudet ble endret f.o.m ved at det nå skal være gårdsbesøk minimum 2 av 3 år, mot tidligere hvert år. Individuell rådgivning på arbeidsplassen er dokumentert som den mest effektive metoden for å oppnå resultater og framgang. Grunntilbudet blir igjen endret f.o.m. 2007, jfr. kap. 4. I flere regioner faktureres en del tjenester i tillegg til grunntjenestene. I 2006 ble det fakturert tilleggs- og konsulenttjenester for kr , noe som antas å ville øke betraktelig framover. 10

11 8.1.2 Medlemsutvikling, samarbeidspartnere og ansatte HMS-rådgivere landbruk Regioner pr MEDLEMSUTVIKLING (personmedl.) I LHMS OVERSIKT OVER REGIONER Region Pr. Pr. Ant. Samarbeidende HMS-Rådgiver kommun. Bedriftshelsetjeneste landbruk pr Agder Bedriftshelsetjenesten i Mandalsreg. Gunnar Helliesen Bedriftshelsetjenesten Sør, Arendal Akershus/Hedmark HMS-Senteret Eidsvoll Anlaug Wennevold sør Marthe Haneborg Bryne/Klepp/ SAMKO, Klepp og Egersund Arnstein Kartevoll Sydvest Veslemøy Botnmark Hallingdal Hallingdal Bedriftshelsetjeneste, Ål (HaVa) Hans Jørgen Aas Hedmark HMS-Øst Løten Linn Thorud - avd. Trysil/Engerdal Elisabeth Onsager - avd. Tynset Halvor Horten Hå Jæren Bedriftshelsetjeneste, Varhaug Magne Fuglestad Indre Fosen HMS-senteret Indre Fosen, Vanvikan Anne Karin Bliksås Helgeland Indre Helgeland HMS-senter AS, Mosjøen Bjørn Kristiansen og Ytre - avd. Sandnessjøen Tove Kristin Vesteraa Innherred ,5 Innherred HMS BA avd. Verdal Per Leif Hjelde avd. Steinkjer Trude Larsen Ole Petter Hjelde avd. Levanger Halgeir Holien Indre Sogn Sogn Bedriftshelsetjeneste Aud Stenehjem Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Bedriftshelsetjeneste, Jo Brusveen Sør-Fron MidtNor-Melhus MidtNor Bedriftshelsetjeneste, Oppdal Johan Glein MidtTroms/Ofoten/ Nord-Salten Målselv Bedriftshelsetjeneste Sigurd Hatland (vikar for Julie T. Ånesbug) Hanne Storteig Namdalen Bråholmen Bedriftshelsetjen., Namsos Per Olav Rian Kirsti Beate Okstad Nedre Buskerud Hjelp 24 BHT, avd. Kongsberg Hans Jørgen B. Aas Nordfjord Nordfjord Bedriftshelsetjeneste Jorunn Hilde Nord-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Bedriftshelsetj., Otta Trond Ellingsbø Nord-Helgeland Rana Felles Bedriftshelsetjeneste, Mo i Rana Monica Westermark Nord-Hordaland Voss Bedriftshelsetjeneste Brit Jorund Liland Nordmøre MidtNorsk HMS-senter, Surnadal Jon Skrondal Nord-Rogaland Haugaland HMS-senter, Haugesund Jan Sverre Frønsdal Orkla og Sør-Fosen Hemne Felles Bedriftshelsetjeneste, Kari Witsø Kyrksæterøra Romsdal & omegn Molde Bedriftshelsetjeneste Robert Otterhals Ryfylke Ryfylke Bedriftshelsetjeneste Elisabeth Hetlelid Salten Fauske/Sørfold Bedriftshelsetjeneste Per Drage Stjørdal/Neadalen HMS Senteret Stjørdal Ola Fiskvik Sunnfjord/Yt. Sogn HMT-kompetansesenter Sogn&Fjord, Førde. Kolbjørn Taklo Sunnmøre HMS-Consult Ørsta-Volda AS Gunhild Øksne Sør-Helgeland Sør-Helgeland Bedr.helsetj. BA, Brønnøys. Halle Arnes Telemark SAMT, Ulefoss Per Joleik Obrestad Valdres Vestre Slidre Felles Bedriftshelsetj. Jens Christian Lied Vesterålen/Lofoten HMS-senteret Vesterålen Hilde Lill Dahl /Sør-Troms Vestfold Bedriftshelsen A.S., Larvik Aslaug Øverland VestOppland Land Bedrifthelsetjeneste, Dokka Jens Christian Lied Ringerike Ytre Fosen Bedriftshelsetjenesten i Fosen, Brekstad Anne Karin Bliksås 11

12 Region Pr Pr Samarbeidende Bedriftshelsetjeneste HMS-Rådgiver landbruk pr Ytre Namdal Ytre Namdal Bedriftshelsetjen., Kolvereid Per Olav Rian Kirsti Beate Okstad Øst-Finnmark YrkesMiljøSenteret, Vadsø Mai-Bente Dahl Østfold Bedriftshelsetjenesten i Rakkestad Marthe Haneborg Anlaug Wennevold SUM Fordeling på medlemskategorier: Pr pr Ant. gårdsbruk og andre virksomheter tot. - gårdsbruk andre virksomheter Ant. personer tot hovedmedlem medl. nr 2 (familie) ansatte Medlemsutvikling siste 6 år. Medlemsvirksomheter pr Ant. kommune r Endring % Ant. personmedlemmer pr Endring % Ant. medl. pr. gårdsbr , , ,6 1, , ,7 1, , ,9 1, , ,6 1, , ,3 1,33 I perioden har antall foretak som søker om produksjonstilskudd gått ned med ca. 14%. I samme periode har Landbrukets HMS-tjeneste hatt en økning av medlemstallet på ca.11%. Vi ser likevel at det er behov for nye virkemidler for å øke medlemstallet, og kompensere for frafall av medlemsbruk. Den store utfordringen er å få med yngre yrkesutøvere, og totalt få med langt flere i det forebyggende arbeidet. Gårdsbesøk brukes nå til å rekruttere kursdeltakere, og kurs benyttes for å markedsføre medlemskap. 12

13 9 Faglig virksomhet og utviklingsarbeid 9.1 Landbrukets HMS-skole Landbrukets HMS-tjeneste har som mål å kunne tilby næringen den rådgivning og opplæring som etterspørres, og slik hjelpe næringsutøveren å oppfylle pålagte krav og tilfredsstille egne behov innen HMS. Landbrukets HMS-skole (LHMS-skolen) er en viktig del av dette arbeidet. Myndighetenes arbeid med å kartlegge framtidas kompetansebehov og mulige kompetansekrav vil etter hvert gi sterke føringer for hvordan dette tilbudet utvikler seg. Kompetansereformen i videregående skole har for studieretningen Naturbruk blant annet ført til økt fokus på HMS. LHMS-skolen generelt og kurset Pratisk HMS-arbeid spesielt, passer meget godt til nye læreplaner for studieretningen Naturbruk. Det synes da også på salget av skolelisenser for dette kurset. Praktisk HMS-arbeid Grunnleggende kurs (nivå 1) Faglig bredde og systemforståelse vektlegges gjennom arbeid med: kartlegging tiltaksplan rutineoversikt Bygger på myndighetenes minimumskrav (= KSL-krav) E-læring(Internett) + gruppe med lærer, sum 12 timer Elektronisk dokumentasjonsverktøy Tilgang til fagstoff og regelverk (linker og søkefunksjon) 3 timer i gruppe med lærer motivasjon holdninger grunnl. om HMS råd E-læring 6 timer E-læring på Internett egenstudie fleksibel bruk kartlegg egen gård testing/bestått - vi gir trygghet og overskudd - 3 timer i gruppe med lærer gårdsvandring drøfte løsninger systemforståelse organisering 6 I 2006 har kurset Praktisk HMS-arbeid av faglaga blitt holdt fram som det hovedkurset innen HMS alle norske bønder bør gjennomføre. Salget av enkeltkurs til bønder og skolelisenser til videregående skole Naturbruk, tyder derfor på at kurset vil få betydelig omfang i tiden som kommer. Faglig og administrativt opplegg er klart, så nå er det opp til næringa selv å ta tilbudet i bruk. LHMS-skolen består så langt av kurs på to faglige nivå. Nivå to er temavise kurs på enkeltområder som bygger videre på kunnskap fra nivå en. I løpet av 2006 er følgende kurs på nivå 2 klare: Ingen røyk - ingen ild - 16 timer. Brannvern og beredskapsarbeid. Målgruppe er bonden. Form din egen arbeidsplasss - få overskudd - 12 timer. Ergonomi. Målgruppe er bonden. Tillit i markedet - kvalitet hele veien - 12 timer. Forståelse av arbeidet med kvalitetssystem og organisering av dokumentasjon. Målgruppe er bonden. Støyparty - 4 timer. Hvordan forebygge støyskade og andre helseplager pga. støy. Målgruppe er bonden. Gassalarm - 4 timer. Forebygging av ulykker som følge av akutteksponering av silogasser, gjødselgasser og ammoniakk. Målgruppe er bonden. Bonde i stress og krise - 6 timer. Trygghet og kunnskap til å møte medmennesker i stress og krise. Målgruppe er bønder, ansatte og tillitsvalgte i landbrukets organisasjoner. 13

14 Arbeidet med utvikling og drift av Landbrukets HMS-skole skjer i nært samarbeid med Bygdefolkets Studieforbund, våre samarbeidende bedriftshelsetjenester, myndighetene, forsikring, KSL, skoleverket, våre eiere og oppdragsgivere Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Våre kurs er åpne for alle. For mer informasjon om tilbudet se Landbrukets Brannvernkomité Landbrukets Brannvernkomité (LBK) har eksistert siden De siste tre årene har Landbrukets HMS-tjeneste hatt sekretariatet til komiteen. Komiteen er medlemsbasert og består av bedrifter, tilsynsmyndigheter, forsikringsselskaper og andre som direkte eller indirekte er involvert i brannforebyggende arbeid mot landbruket. Pr. dd. er 11 organisasjoner tilknyttet LBK. I år 2006 har komiteen arbeidet særlig med: Alarmundersøkelse undersøkelse av effekter av brannalarmanlegg Nye anbefalinger vedr. brann- og brannforebygging Sikkerhetsavtaler Vanntåke som slukkemiddel Varslingsanlegg 8. mars gjennomførte LBK, i samarbeid med Askim brannvesen, en fullskalaøvelse i automatisk slukking på en gård i Østfold. På websiden finnes statistikker, anbefalinger og informasjon om brann og brannstatistikk. Den norske LBK har et godt samarbeid med søsterorganisasjonen i Sverige og nyter godt av erfaringer og kunnskap som Lantbrukets Brannskyddskommite besitter. Svensk LBK holdt sitt årsmøte i Tønsberg i august der LBK var teknisk arrangør. Årsmøte til norsk LBK ble avholdt på Hamar i november. 9.3 Krisebistand i landbruket Det er nå utarbeidet en brosjyre Bonde i vanskeligheter, og en informasjonsplakat Krise. I regi av Landbrukets HMS-skole er det nå tilgjengelig et kurs Bonde i stress og krise. Landbrukets HMS-tjeneste bistår medlemmer som har behov for det når de er i vanskeligheter. Bistand gis også til ikke-medlemmer når en blir anmodet om det. 9.4 Faglig virksomhet HMS-systemet for medlemmer blir hele tiden videreutviklet. Det tilfredsstiller Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter, og dermed også KSL-kravet. HMS-systemet for medlemmer blir bygd opp fra grunnen av og dermed tilpasset den drift og de aktiviteter som til enhver tid finnes på gården. Det er økende forekomst av tilleggsaktiviteter utover tradisjonelt landbruk, og dermed blir et slikt fleksibelt system viktig. 14

15 HMS-systemet inneholder også arbeidsavtaler og andre viktige dokumenter på flere språk, for arbeidsgivere som benytter utenlandsk arbeidskraft. LHMS utvikler kontinuerlig fagmateriell som er aktuelt for landbruket dette går nå under begrepet Fagbank. Fagmateriellet er tilgjengelig for HMS-rådgivere landbruk og samarbeidende bedriftshelsetjenester på vårt intranett. Det finnes temaark på ulike faglige områder, faghefter, rapporter, IK-system for bl.a. avløserlag, varselplakater og aktuelle foredrag. Landbrukets HMS-tjeneste bidrar som forelesere på Autorisasjonskurs for bruk av plantevernmidler. Inn på Tunet dette er en satsning i landbruket for å skape tilleggsvirksomheter på gårdene. Ofte handler det om aktivisering av personer med spesielle behov for tilrettelegging mv. HMS er særdeles viktig på slike gårder, og Landbrukets HMS-tjeneste deltar i en gruppe på nasjonalt nivå for å kvalitetsikre virksomhetene. E-læringsdelen i Praktisk HMS-arbeid utvides etter hvert med tilleggsnæringer på gården som målgruppe. Landbrukets HMS-tjeneste er engasjert i et prosjekt som handler om landbruksbygg i arktiske strøk, LIA-prosjektet. Landbrukets HMS-tjenestes oppdrag i prosjektet er å sammenligne arbeidmiljøet i kaldfjøs kontra tradisjonelle fjøs. Prosjektet skal gå over to og et halvt år. HMS-rådgiver i Målselv, Hanne Storteig, er engasjert i prosjektet. Hun er i gang med målinger og registreringer i utvalgte driftsbygninger. Dette foregår med Fylkesmannen i Troms som oppdragsgiver, og det er samarbeid med Universitetet i Tromsø og Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Landbrukets HMS-tjeneste har løpende dialog med produsenter og leverandører for at driftsteknisk utstyr skal være optimalt i forhold til mål om best mulig sikkerhet og arbeidsmiljø. 10 Kvalitetssikring av virksomheten 10.1 Kvalitet - Landbrukets HMS-tjeneste Dette er et kvalitetstyringssystem som består av prosedyrer som er førende for arbeidet. Systemet blir hele tiden videreutviklet. Hovedkontoret driver aktiv oppfølging av virksomheten i bedriftshelsetjenestene som ledd i rutinemessig bistand både faglig og i forhold til det organisatoriske Revisjon av virksomheten i regionene Rutinemessig revisjon blir gjennomført normalt hvert 4. år, ved behov også utenfor disse rutinene. Revisjon består av en systematisk gjennomgang av driften i regionene med mål om forbedrende tiltak, resultater og tilfredse medlemmer. Grunnlaget for revisjon er samarbeidsavtalen og Landbrukets HMS-tjenestes styringsdokumenter. 15

16 I 2006 ble det gjennomført 6 revisjoner, noe redusert antall som følge av prioriteringer av tidsressurser. En er nå i gang med andre runde, og det viser seg at det er positive resultater. Mange forbedrende tiltak er gjennomført som følge av revisjonene. I forkant av revisjon blir det utført brukerundersøkelser hvor spørreskjema er omtrent som det som ble brukt av Østlandsforskning. Resultatene viser at medlemmene er fornøyd med tjenestene de får, og nivået er på høyde med det Østlandsforskning fant i sine undersøkelser. 11 Organisatorisk 11.1 Utvikling og etablering av regioner Vest-Finnmark gjenstår før tilbudet er landsdekkende, dette vil bli iverksatt i løpet av Samarbeid med faglaga på fylke Oversikt over oppnevnte kontaktpersoner i fylkene se Landbrukets HMS-tjeneste har skissert flg. forventninger til HMS-kontaktenes funksjon: være bindeledd mellom Landbrukets HMS-tjeneste og faglag være pådriver for utvikling av Landbrukets HMS-tjeneste og HMS-arbeid i faglaget, herunder HMS innen KSL. skape forståelse for nødvendigheten av HMS-arbeid og betydningen av dette for lønnsomheten i drifta av gården Regiongrupper Regiongruppenes funksjon og rolle var en del av organisasjonsutviklingsprosessen. Det ble vedtatt at regiongruppene skal videreføres. Til grunn for videre utforming ble flg. lagt til grunn: regiongruppene videreføres med fortsatt mål om systematisert brukermedvirkning og integrering i næringspolitikken. hvert fylke vurderes med mål om enklest mulig organisering. Denne vurderingen gjøres i samråd med fylkesfaglag og fagkoordinator. der hvor det er kun en regiongruppe i fylket, videreføres dette, og en anmoder om at faglaga setter inn administrativt personale. Her må disse i saker som omhandler den interne medlemsrettede virksomheten, formelt få en observatørstatus. der hvor det er flere regiongrupper i fylket møtes regiongruppeledere, HMS-rådgiver landbruk og representanter for faglaga etter avtalt møteplan, minimum en gang pr. år Informasjon og markedsføring Landbrukets HMS-tjeneste hadde stand på Agroteknikk Det var bra besøk på standen. Det er utviklet nye brosjyrer og annet markedsføringsmateriell HMS-rådgiverne har deltatt i et større antall Liv- og Helse -møter i samarbeid med Norges Bondelag og Gjensidige Forsikring. Det er også deltatt på mange møter og arrangementer over hele landet med informasjon og markedsføring. 16

17 12 Landbrukets HMS-tjeneste og kvalitetsarbeid i landbruket 12.1 Kvalitetsystem i landbruket (KSL) Daglig leder representerer Landbrukets HMS-tjeneste i styringsgruppa for KSL. Fagsjef HMS deltar i faggruppe HMS. HMS er en del av KSL-strategien som et av flere hovedmål, og temaet er også tatt inn i KSL s virksomhetside. HMS-kravet innenfor KSL-standarden er utformet som et systemkrav i samsvar med Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter, dvs. samme krav som næringslivet ellers er underlagt. Dette betyr at systemet kan utformes fleksibelt og i forhold til drifta på den enkelte gård. HMS-rådgiver landbruk har spesiell kompetanse i forhold til å bistå bonden med helheten i KSL, og mange medlemmer ber om bistand til å bygge opp kvalitetsystemet for gården. Innenfor Landbrukets HMS-skole tilbys nå kurs i oppbygging av kvalitetsystemet på gården Tillit i markedet kvalitet hele veien. Landbrukets HMS-tjeneste bidro i et arbeid med revisjon av HMS-heftet i KSL. 13 ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE Norges Bygdekvinnelag har iverksatt arbeid i mange fylker og lokallag basert på håndboka Trygghet og trivsel i gards- og bygdemiljø som ble utarbeidet i samarbeid med Landbrukets HMS-tjeneste. Landbrukets HMS-tjeneste er medlem av Bygdefolkets Studieforbund. BSF markedsfører og administrerer kurset Praktisk HMS-arbeid. Landbrukets HMS-tjeneste samarbeider med forsikringsselskaper som er aktive på landbruksmarkedet. Gjensidige Forsikring, if og Terra gir rabatt på forsikringen for medlemmer i Landbrukets HMS-tjeneste, Se for informasjon om rabattbetingelser. Landbrukets HMS-tjeneste har avtale med Gjensidige vedr. krisebistand for selskapets kunder ved alvorlige branner. Dette ligger inne i tilbudet for medlemmer, men avtalen muliggjør også hjelp for ikke-medlemmer. Avtalen er under reforhandling. Gjensidige har utviklet et konsept Trygg Bonde hvor Landbrukets HMS-tjeneste er involvert. For å bistå sine kunder vil Gjensidige Forsikring kjøpe tjenester av Landbrukets HMS-tjeneste. Trygg Bonde konseptet ble lansert på regionale rådgiversamlinger i Internasjonalt Landbrukets HMS-tjeneste har et internasjonalt samarbeidsnettverk, i hovedsak de nordiske land, USA og Irland. Landbrukets HMS-tjeneste var representert på Nordisk møte i Kuopio, Finland. På dette møtet ble det utarbeidet en erklæring som fikk betydelig oppmerksomhet både i media, og hos organisasjoner og myndigheter. Erklæringen ble i betydelig grad lagt til grunn for arbeidet med felles plan for HMS-arbeidet i norsk landbruk. På møtet i Kuopio ble det også etablert en mindre strategigruppe som skal samarbeide mellom de ordinære nordiske møtene som nå skal avholdes annet hvert år. 17

18 15 Styrets beretning med årsregnskap for 2006, noter og revisjonsrappport Virksomhetens art og hvordan den drives Landbrukets HMS-tjeneste driver forebyggende bedriftshelsetjeneste for landbruket i Norge. Virksomheten er organisert ved samarbeidsavtaler med lokale bedriftshelsetjenester. Landbrukets HMS-tjeneste ansetter HMS-rådgiver landbruk som sammen med bedriftshelsepersonell arbeider med rådgivning innen helse, miljø og sikkerhet i landbruket. Hovedkontoret ligger på Kongsberg. Stilling og resultat Stiftelsen har sine vesentligste inntekter i form av offentlig tilskudd over jordbruksavtalen. Resultatet er et overskudd på kr ,61. Selskapet har god likviditet og egenkapitalprosenten er 49,5%. Styret er fornøyd med både stilling og resultat. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2006 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Det bekreftes herved at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede. Arbeidsmiljø Styret mener at arbeidsmiljøet i stiftelsen er tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker i Samlet sykefravær i virksomheten var i ,85%. Ytre miljø Virksomheten forurenser i liten grad det ytre miljø, men det utøves i betydelig grad persontransport med bil, hvilket er en forutsetning for gjennomføring av virksomheten. Likestilling Stiftelsen har 51 ansatte, 26 menn og 25 kvinner. Styret består av 5 personer, 2 menn og 3 kvinner. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling. Oslo 8. mars 2007 Arne Grue Bjørn Iversen Inger Johanne Sikkeland -styreleder - -nestleder - -styremedlem- Aase Berg -styremedlem- Elisabeth Hollås Bomo -styremedlem- Ole Brunes -daglig leder- 18

19 16 Kuopio-erklæringen om dødsulykker i landbruket 2006 Utformet av Nordic Meeting on Agricultural Occupational Health (NMAOH) Nordisk møte, Kuopio, Finland, august 2006 Landbruket gjenstår som en av de farligste næringer. Det høye antallet dødsulykker er alarmerende, og det avtar ikke, selv om antall gårdsbruk er på vei ned. Nye rapporter fra de nordiske landene viser svært negativ utvikling. I Danmark har det hittil i år vært 17 dødsulykker. Det er mer enn en dobling, sammenlignet med tidligere år. Også i Sverige har det vært en negativ utvikling med 4 voksne og 3 barn drept hittil i år, pluss 4 personer drept i skogsulykker. I Norge var det 16 dødsulykker i 2005, også en økning i forhold til tidligere år. Det har vært en positiv utvikling i Finland med avtagende antall dødsulykker, men denne trenden ble brutt i 2005 med 11 dødsulykker relatert til landbruket. Denne alarmerende utviklingen tatt i betraktning, og foruten at det med få unntak er avsatt uakseptabelt lite ressurser til forebyggende helse og sikkerhetsarbeid i landbruket, konkluderer vi med at det haster med å iverksette tiltak for å oppnå endring! Vi, alle deltakerne på Nordisk møte (45 deltakere), avholdt her i Kuopio, Finland, fra august 2006, har diskutert den tragiske utviklingen av økende dødsulykker i landbruket, og vi fremmer et antall forslag for å forbedre denne situasjonen: Etablere en visjon med null ulykker i landbruket som mål Innen år 2012 skal det ikke være dødsulykker i nordisk landbruk Utvikle nasjonale handlingsplaner mot ulykker i landbruket som involverer alle relevante interessenter, som myndigheter, bondeorganisasjoner og andre organisasjoner, forskningsinstitutter, universiteter, private selskaper, individuelle bønder, og alle andre som jobber innen landbrukssektoren. Etablere og styrke nasjonale ressurs- / informasjons- og koordineringssentre for helse og sikkerhet i landbruket. Egnet forebyggende bedriftshelsetjeneste skal være tilgjengelig for alle som jobber innen landbrukssektoren. Detaljerte og pålitelige ulykkesstatistikker innen landbruk skal presenteres årlig. Informasjon og utdanning innen helse og sikkerhet skal ytterligere utvikles og implementeres overfor bønder og andre som jobber innen landbruk. Utdannelse om helse, sikkerhet og ledelse skal implementeres i utdanningssystemet fra førskole til universitetsnivå. Det er et behov for finansielle ressurser, men det er også et behov for aktiv støtte fra politikere, regjeringer, myndigheter og organisasjoner både på nasjonalt nivå og på et nordisk nivå! Med denne erklæringen utfordrer vi myndigheter og interessenter til å delta i innsatsen og arbeide for å oppnå målet om null ulykker i landbruket. Kuopio, August 23,

20 17 Registreringer av HMS-data 2006 Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om medlemmet, om produksjon og helse. Disse data framkommer ved bruk av et kombinert intervju-/spørre-/registreringsskjema. For 2006 baserer registreringene seg på totalt 2091 innsendte skjemaer. Dette er 61 færre enn i Dette utgjør godt under 1/3 av medlemsmassen. Utvalget er ujevnt fordelt i forhold til medlemsmassens fordeling utover i landet. Det kan skyldes både forskjeller i interessen for helsekontakter hos bøndene i ulike deler av landet, men sannsynligvis mest på grunn av ulik interesse for dette i bedriftshelsetjenesten Beskrivelse av utvalget Utvalget er til enhver tid lik antall avkryssa svar på innsendte registreringsskjema, dersom det ikke spesielt angis at manglende avkrysning er med i utvalget. Manglende avkrysning varierer fra spørsmål til spørsmål. Tabell Medlemmer i utvalget fordelt på kategori medlemskap - % Hovedmedlem ,6 76,1 76,5 73,30 75,50 78,30 Familiemedlem ,7 18,8 18,5 20,40 19,60 18,10 Ansatt ,1 1,9 0,9 2,20 1,80 1,60 Avløser/ Landbr.vikar ,5 3,2 4,1 4 3,10 2,10 Fordelingen mellom kategorier av medlemmer varierer svært lite fra år til år. Tabell Medlemmene i utvalget fordelt på aldersgrupper - % < ,7 7,9 5,8 4, ,6 24,2 23,2 22, ,3 34,9 35,8 38, ,5 26,5 26,0 27,2 > ,9 6,6 9,3 7,5 Der er liten endring i aldersfordelingen i våre utvalg fra år til år, men vi ser spor av at gjennomsnittalderen øker. Dette gir behov for å rekruttere yngre, friske yrkesutøvere til HMSarbeidet. 20