Jon M. Hippe, Roar Bergan, Geir Veland og Tove Midtsundstad. Obligatorisk tjenestepensjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jon M. Hippe, Roar Bergan, Geir Veland og Tove Midtsundstad. Obligatorisk tjenestepensjon"

Transkript

1 Jon M. Hippe, Roar Bergan, Geir Veland og Tove Midtsundstad Obligatorisk tjenestepensjon

2

3 Jon M. Hippe, Roar Bergan, Geir Veland og Tove Midtsundstad Obligatorisk tjenestepensjon Fafo-rapport 470

4 Fafo 2005 ISBN ISSN Omslag: Informasjonsavdelingen ved Fafo Trykk: Allkopi AS 2

5 Innhold Forord...5 Sammendrag Innledning Bakgrunn Problemstillinger, gjennomføring og metodevalg Oppbyggingen av rapporten Tjenestepensjoner i Norge Tjenestepensjoner Den norske modellen Offentlig sektor Privat sektor Oppsummering Tjenestepensjoner i utvalgte europeiske land Innledning Noen hovedpunkter Danmark Nederland Sverige Oppsummering Modeller for obligatorisk tjenestepensjon Innledning Utgangspunktet: Pensjonskommisjonen og Pensjonsmeldingen Aktører og hovedvalg Inntrykk fra intervjuer Hovedtyper av modeller

6 4.6 Modell A: Desentralisert pensjonsmodell med individuelle konti Modell B: Bedriftsvise ordninger etter dagens regelverk (Regjeringens modell 2) Modell C: Kollektive, avtalebaserte ordninger ModellD: Én statlig ordning (Regjeringens modell 1) Oppsummering Hvor god pensjon? Innledning Ytelsene fra folketrygden Mulige utforminger av minstekrav Oppsummering Egenskaper ved modellene Innledning Kriterier for å vurdere modellene Markedsmessige forhold Sosialpolitiske forhold Samfunnsøkonomiske virkninger Oppsummering OTP: Mulig omfang Innledning Dagens tjenestepensjonsmarked hovedtall Mulig premieomfang i obligatoriske innskudds-ordninger Kapital til forvaltning Pensjonsmarkedet i endring Drivkrefter To hovedveier Litteratur

7 Forord Denne rapporten analyserer egenskapene til ulike modeller for administrasjon og forvaltning av en obligatorisk tjenestepensjonsordning. Modellene vurderes i forhold til sentrale markedsmessige, sosialpolitiske og samfunnsmessige kriterier eller dimensjoner. Sist, men ikke minst analyseres mulige veivalg som finnes og hva som er de kritiske faktorene for valg av modell. Som grunnlag for drøftingen gjøres det i rapporten en gjennomgang av regelverket for tjenestepensjon i Norge og utviklingen i sparemarkedet, med vekt på sentrale utviklingstendenser. Videre gis en bred presentasjon av tjenestepensjonssystemet i land med bred dekning gjennom kollektive og avtalebaserte ordninger: Danmark, Sverige og Nederland. Rapporten er ment å skape et grunnlag for debatt, og ikke å anbefale en bestemt modell for en obligatorisk tjenestepensjonsordning. Storebrand ASA er oppdragsgiver for prosjektet, som er gjennomført i et samarbeid mellom Fafo og Econ Analyse. Vi takker Anne Kristine Baltzersen og Per Ivar Sandvik i Storebrand for nyttige kommentarer og innspill. Jon Hippe fra Fafo og Roar Bergan fra Econ Analyse har vært prosjektledere. Disse har sammen med Fafo-forskerne Geir Veland og Tove Midtsundstad forfattet rapporten. Seniorøkonom Tron Even Skyberg ved Econ Analyse har tilrettelagt og gjennomført beregninger i prosjektet. En stor takk til Fafos publikasjonsavdeling, som på kort tid har ferdigstilt rapporten. Vi presiserer at alle framstillinger, tolkninger og vurderinger helt og holdent står for forfatternes regning. Oslo, januar 2005 Jon M. Hippe og Roar Bergan Prosjektledere 5

8 6

9 Sammendrag Bakgrunn og formål Om lag arbeidstakere i privat sektor står uten tjenestepensjonsordning i dag. Gjennom de siste årene har det vært et voksende krav at disse må sikres supplerende ytelser til folketrygden. Kravet har vært reist av fagbevegelsen ved flere tariffoppgjør, og har fått støtte både fra Pensjonskommisjonen og senest fra Regjeringen i Pensjonsmeldingen, St.meld. nr. 12 ( ). Flere modeller for obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er lansert, men alternativene er relativt lite utredet. På denne bakgrunnen, og for å skape et bedre grunnlag for debatten om hvordan en obligatorisk tjenestepensjonsordning best kan organiseres, administreres og forvaltes, har Storebrand ASA gitt ECON Analyse og Fafo i oppdrag å beskrive og analysere egenskapene ved ulike modeller for obligatorisk tjenestepensjon. For å løse denne oppgaven har vi blant annet drøftet følgende problemstillinger: Hvilke erfaringer kan trekkes fra organiseringen av arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger i utvalgte europeiske land? Hva er mulige idealtypiske modeller for organisering av administrasjon, risikodekninger og kapitalforvaltning i en lovfestet og/eller avtalefestet ordning? Hvor god samlet pensjon vil ulike tjenestepensjonsordninger kunne gi den enkelte? Hva er det mulige omfanget av ulike OTP-ordninger i det norske arbeidsmarkedet målt ved årlig premie og kapital under forvaltning? Hvilke fordeler og ulemper har de ulike idealtypiske modellene for OTP? For å belyse disse spørsmålene har vi blant annet: Kartlagt pensjonsmarkedet i Norge, herunder utbredelsen av ulike ordninger, premievolumet og aktuelle utviklingstendenser Gjennomgått det norske regelverket for pensjoner med spesiell vekt på nylig vedtatte og foreslåtte regelverksendringer 7

10 Gjennomført en komparativ studie av tre europeiske land med høy utbredelse av tjenestepensjonsordninger Intervjuet sentrale representanter for både finansnæringen og partene i arbeidsmarkedet om deres syn på obligatorisk tjenestepensjon. Tjenestepensjoner i Norge i vekst Veksten i tjenestepensjonsdekningen i privat sektor har vært betydelig siden Fortsatt har likevel bare rundt halvparten av arbeidstakerne i privat sektor en tjenestepensjonsordning, varierende fra snaut 30 prosent innen varehandel til 90 prosent innen bank og forsikring. I privat sektor er «den norske modellen» for tjenestepensjon frivillige, bedriftsvise ordninger styrt av arbeidsgiverne. Ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger er fortsatt helt dominerende. Siden Lov om innskuddspensjon (LOI) trådte i kraft fra 2001, har imidlertid antall innskuddsordninger, og det tilhørende premievolumet, økt betydelig. Veksten er spesielt tydelig det siste året; de årlige premieinnbetalingene er mer enn fordoblet. Veksten skyldes både nytegning og omdanning fra eksisterende ytelsesordninger. Regelverket for pensjoner og finansinstitusjoner er betydelig endret gjennom de siste årene. Et gjennomgangstema har vært å legge til rette for økt konkurranse mellom ulike produkter og institusjoner. Virkemidlene har blant annet vært økte krav til informasjon og tiltak for økt transparens for kundene gjennom: klarere skiller mellom de forsikredes og livsforsikringsselskapenes midler, klarere fordeling av risiko mellom kunde og selskap, samt en mer oversiktlig prising av livsforsikringsproduktene. Tjenestepensjoner i Europa: Avtaler gir høy dekning Det er store forskjeller mellom europeiske land på hvor utbredt tjenestepensjon er. Tre land peker seg ut med svært høy dekning: I Sverige, Danmark og Nederland er mellom 85 og 91 prosent av arbeidstakerne omfattet av tjenestepensjonsordninger. I alle de tre landene er den høye dekningen oppnådd gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet. Lovfesting av obligatorisk tjenestepensjon, slik det diskuteres i Norge, er ikke et vanlig virkemiddel i Europa. Nederland har imidlertid elementer av allmenngjøring ved at regjeringen, etter anmodning fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som er representative for bransjen (dekker mer enn 60 prosent av de ansatte), kan beslutte å gjøre ordningen obligatorisk for alle arbeidstakerne i 8

11 de respektive bransjer. Mer enn 2/3 av bransjeordningene i Nederland er gjort obligatoriske. I Nederland har tjenestepensjoner hatt relativ høy utbredelse helt siden tidlig på 1950-tallet, og andelen har økt suksessivt til over 90 prosent, primært på grunn av at ordningene er gjort obligatoriske. Utbredelsen i Danmark skjøt fart i tilknytning til etablering av arbeidsmarkedsbaserte ordninger rundt 1990, da partene etablerte bransjevise ordninger. Sverige har utviklet tjenestepensjonsordningene i løpet av kort tid gjennom sentraliserte avtaler mellom partene i arbeidsmarkedet. Det er en klar tendens internasjonalt at de etablerte ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene i økende grad erstattes av innskuddsordninger. Tjenestepensjonene i Danmark er nesten utelukkende innskuddsordninger, mens ordningene i Sverige i stor grad er omdannet fra ytelse til innskudd. Nederland har en litt annen tradisjon og er et unntak: Mer enn 90 prosent av tjenestepensjonsordningene er fortsatt ytelsesbaserte, men med livsløpsopptjening. Fire mulige modeller for obligatorisk tjenestepensjon Etter en gjennomgåelse av de ulike modellene for obligatorisk tjenestepensjon som har blitt lansert, og på bakgrunn av de intervjuene vi har foretatt, har vi definert fire mulige modeller for obligatorisk tjenestepensjon: Modell A Modell B Modell C Modell D Desentralisert pensjonsmodell med individuelle innskuddskonti Bedriftsvise ordninger etter dagens regelverk Kollektive, avtalebaserte ordninger En statlig innskuddsordning for alle med individuelle konti. I modell A oppretter godkjente pensjonsinnretninger individuelle kontoer for obligatorisk tjenestepensjon, med utgangspunkt i et revidert lovverk for individuell pensjonssparing (IPA). Arbeidsgivere som ikke har egen, tradisjonell tjenestepensjonsordning med bedre pensjonsdekning, har plikt til å sørge for at de ansatte er medlem av en slik individuell ordning. Ordningen er innskuddsbasert, det er definert minstekrav til innskudd, og det kan åpnes for individuelle investeringsvalg. Arbeidsgiveren kan betale inn mer enn minstekravet, men ikke forskjellsbehandle ansatte. Kontoen kan benyttes til individuell tilleggssparing. I modell B plikter alle arbeidsgivere å opprette en pensjonsordning for sine ansatte som tilfredsstiller gjeldende (reviderte) lovverk (LOF og LOI). Det fastsettes minstekrav til innskudd og ytelse. Modell B er den ene av de to modellene som Regjeringen mener er aktuell som modell for obligatorisk tjenestepensjon. Utgangpunktet for modell C er en lov om obligatorisk tjenestepensjon som fastsetter visse minstekrav til pensjonsordningene, men der intensjonen er at partene 9

12 i arbeidslivet skal utforme de reelle minsteytelsene gjennom avtaler. Avtalene kan inngås på hovedavtalenivå eller på tariffavtalenivå. Ordningene baseres på LOF og LOI, og det åpnes for fellesordninger for flere bedrifter. Modell C står i en særstilling i forhold til de andre modellene ved at elementer i denne kan spille en sentral rolle selv om Stortinget velger en av de andre som modell for OTP. Modell D er en statlig ordning som omfatter alle arbeidstakere. Ordningen administreres av en statlig Pensjonsmyndighet, som administrerer den enkeltes pensjonsrettigheter og setter ut forvaltningsoppdrag til eksterne forvaltere. Premien til ordningen kreves inn av skattemyndighetene og overføres til Pensjonsmyndigheten. Det kan åpnes for individuelle investeringsvalg. Modell B er den andre av de to modellene som Regjeringen mener er aktuell som modell for obligatorisk tjenestepensjon. Hvor god pensjon? Ved utformingen av en OTP-ordning er det et sentralt spørsmål hvor høy samlet pensjon den enkelte vil få. Dette avhenger primært av satser og type pensjonsordning, og ikke av hvilken modell som velges. Det mest interessante spørsmålet er hvilken samlet ytelse den enkelte vil kunne få fra folketrygden og en tjenestepensjonsordning. Dette er særlig interessant for innskuddsordninger, siden pensjonsnivået i ytelsesordninger er definert i ordningen. Hvor høy pensjon en innskuddsordning vil gi, er avhengig av flere faktorer: Innskuddets størrelse, antall år det spares og avkastningen på de oppsparte midlene. En innskuddsordning på fire prosent uten bunnfradrag vil, med en årlig realavkastning på to prosent, være tilstrekkelig til å sikre de fleste arbeidstakerne med inntekt under 8 G (ca kroner) en samlet kompensasjonsgrad pensjon som andel av inntekt som yrkesaktiv på over 60 prosent etter en sparetid på 40 år Mange vil få en kompensasjon på 66 prosent eller mer. Også en innskuddsordning på to prosent uten bunnfradrag vil gi mange en kompensasjon på mer enn 60 prosent. Det gjelder også personer med 40 års opptjeningstid, dersom nettoavkastningen på sparemidlene er 3 prosent årlig. Både en ytelsesbasert tilleggsordning og en innskuddsordning kan gi svært høy kompensasjonsgrad for lave inntekter. En måte å kompensere for dette på er å redusere pensjonen fra Modernisert folketrygd for lave inntekter. I en situasjon der det er ulike typer tjenestepensjonsordninger, kan dette imidlertid gi uoversiktlige og uforutsette forskjeller i pensjon mellom personer med samme inntekt. Et alternativ er derfor å innføre bunnfradrag i tjenestepensjonsordningene. Dette vil imidlertid komplisere de ytelsesbaserte tilleggsordningene betydelig, mens det vil gi stigende kompensasjonsgrad i et viktig inntektsintervall i de innskuddsbaserte ordningene, og dermed være i strid med forholdsmessighetsprinsippet. 10

13 Modellene har ulike egenskaper De fire modellene for obligatorisk tjenestepensjon kan vurderes etter en lang rekke kriterier. Vi har valgt å samle disse i tre klasser: Markedsmessige forhold, sosialpolitiske hensyn og hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet. Markedsmessige forhold Med markedsmessige forhold mener vi først og fremst faktorer som kostnader, avkastning og risiko, kompleksitet og modellenes evne til å tilpasses bedriftenes økonomi. Tabell S.1 oppsummerer vår vurdering av forskjellene mellom modellene når det gjelder markedsmessige forhold. Modellene A og D framstår som ytterpunkter: Modell A gir best muligheter til å tilpasse produktene til individuelle og lokale behov, men kan gi en kompleks løsning med relativt høye kostnader og lavest avkastning på oppspart kapital. Modell D er enkel, har lave kostnader og kan gi god avkastning, men gir små eller ingen muligheter til lokal tilpasning av det obligatoriske tjenestepensjonsproduktet. Modell C kan ha stor betydning for kostnadsforhold, fordi fellesordninger vil skape en sterk etterspørselsside, både i form av profesjonelle innkjøpere og gjennom det volumet de representerer. Tabell S.1 Modeller for obligatorisk tjenestepensjon: Forskjeller mht. markedsmessige forhold Modell A: Individuell Modell B: Foretaksmodell Modell C: Fellesordning Modell D: Statlig ordning Kostnader Høye kostnader pga. individuelle løsninger Noe lavere enn i dagens tjeneste- pensjonsordninger Kan utformes med vekt på lave kostnader Lavest kostnader pga. sentralisert og ikke salg/ markedsføring Avkastning og risiko Lavest avkastning pga. frag- mentert system. Mulighet for å ta høy avkastnings- risiko. All risiko bæres av den enkelte Noe høyere avkastning enn i dagens tjeneste- pensjonsordninger. Kan velge grad av risiko, og for- delingen av risiko mellom individ og bedrift Avkastning som B. Kan velge grad av risiko, og fordelingen av risiko mellom individ og bedrift God avkastning, men utsatt for politisk risiko? Begrensninger på muligheten til å ta risiko. All risiko bæres av den enkelte, men kan ha statlig rentegaranti. Kompleksitet Valgmulighet lokalt. Kan velge enkle produkter Komplekst. Mange valgmuligheter kan gi uoversiktlig tilbudsside Trolig enkelt i utgangspunktet, men lokale til- pasninger kan øke kompleksi- teten Enkelt, men tjenestepensjon i flere kompo- nenter Tilpasning til bedriftenes økonomi Gode muligheter Gode muligheter Kan få gode muligheter Ingen tilpasning til bedriftenes økonomi 11

14 Sosialpolitiske forhold Pensjonsspørsmål er i sin natur nært knyttet til utformingen av en offentlig sosialpolitikk, og det samlede pensjonssystemet er en viktig del av velferdsstaten. I utgangspunktet er innføring av lovfestet tjenestepensjon for alle en radikal reform fordi dette ikke har vært vanlig i andre land. Der tjenestepensjoner har fått et omfattende omfang internasjonalt, er det gjennom frivillige avtaler mellom partene i arbeidsmarkedet og ved hjelp av trepartssamarbeid mellom myndighetene og partene. I tillegg til selve valget om å innføre en OTP-ordning er utformingen av modellen i seg selv et sosialpolitisk valg. Modellvalget reiser spørsmål som: Hvilke politiske føringer som skal legges på ordningen Modellens plass og virkninger på det samlede pensjonssystemet Grad av treffsikkerhet, og hvor mange som er omfattet. Tabell S.2 oppsummerer vår vurdering av de sosialpolitiske forskjellene mellom modellene. Modellene B og C ligger best til rette for å innføre krav om utjevning og tilleggsprodukter, men åpner samtidig for at det kan oppstå forskjeller mellom bedrifter. Disse forskjellene vil imidlertid også kunne oppstå i de andre modellene når bedriftene etablerer ordninger på toppen av den obligatoriske tjenestepensjonsordningen. Ytelsesordninger vil etter hvert kunne bli et fremmedelement i pensjons- Tabell S.2 Modeller for obligatorisk tjenestepensjon: Forskjeller mht. sosialpolitiske egenskaper Modell A: Individuell Modell B: Foretaksmodell Modell C: Fellesordning Modell D: Statlig ordning Politiske føringer på utformingen Felles regulering, ingen omfordeling Felles regulering, men store valg- muligheter lokalt Felles regulering, men mulighet for avtalesupplement Stor grad av standardisering. Ingen omfordeling God integrasjon mot MF og lett å kombinere med egen sparing, men få r supplerende bedriftsvise ordninger Modellenes plass i det samlede pensjonssystemet Viderefører dagens modell sammensatt system.innskuddsgi ordninger vil helhetlig system Innskuddsordgi ninger vil helhetlig system, Ytelsesordninger blir et fremmed- element God integrasjon med folkemen vil trygden, få bedriftsvise ordninger i tillegg Kan treffe godt, men vil kreves kontrollsystem. Usikkerhet om uorganiserte i små bedrifter vil fanges opp Treffsikkerhet Kan treffe relativt godt, men vil kreves kontroll- system Kan etablere avtalebasert resteller garanti- ordning Høy treffsikkerhet mht. at alle personer og alle inntekter fanges opp 12

15 systemet, og det vil i ulik grad kunne bli en dynamikk med overgang til innskuddsordninger. Modell D vil trolig gi størst sikkerhet for at alle faktisk får de rettighetene de har krav på, og for at også lave inntekter, for eksempel pga. kort deltid eller kortvarig ansettelse, gir pensjonsrettigheter. Samfunnsøkonomisk effektivitet Gode samfunnsøkonomiske virkninger er et av hovedmålene med pensjonsreformen. Bedre sammenheng mellom inntekt og pensjon skal stimulere flere til å jobbe lenger. Vi har valgt å konsentrere drøftingen om følgende samfunnsøkonomiske forhold: Virkninger på arbeidsmarkedet, virkninger på pensjons- og kapitalmarkedet og virkninger på partsrelasjoner og samarbeidsforhold. Tabell S.3 oppsummerer vår vurdering av forskjellene mellom de fire modellene mht. samfunnsøkonomiske virkninger. En hovedkonklusjon er at de samfunnsøkonomiske virkningene av pensjonsreformen primært avhenger av andre sider ved reformen enn valg av modell for obligatorisk tjenestepensjon. Det er likevel enkelte viktige forskjeller mellom modellene. De kollektive modellene ligger, naturlig nok, best til rette for å styrke partsrelasjonene og dermed også for å kunne se lønnsutvikling og pensjonsvilkår i sammenheng. I modell D vil markedet for private selskaper bli mindre enn i de øvrige modellene, mens omfanget av risikoprodukter, der livselskapene har et konkurransefortrinn, trolig vil bli størst i de kollektive modellene. Viktige veivalg Drøftingen over viser at det går et viktig skille mellom en individuell (A og D) og en kollektiv (B og C) løsning, blant annet mht. i hvilken grad modellene tar vare på fordelingsmessige hensyn. Det synes videre å være en avveining mellom hensynet Tabell S.3 Modeller for obligatorisk tjenestepensjon: Forskjeller mht. samfunnsøkonomiske virkninger Arbeidsmarkedet Partsinnflytelse Modell A: Individuell Virkningene avhenger primært av andre forhold Modell B: Foretaksmodell Lettest å se lønn og pensjon i sammenheng Pensjons- og kapital- markedet Ytelsesordninger Sterk stimulans til og flere for- individuelle sikringsprodukter løsninger styrker liv- selskapene Ligger til rette for Partene har ingen styrking av parts- rolle i OTP relasjoner Modell C: Fellesordning Lettest å se lønn og pensjon i sammenheng Modell D: Statlig ordning Virkningene avhenger primært av andre forhold Ytelsesordninger Mindre til private. og flere for- Stort press på sikringsprodukter eksisterende ordstyrker liv- ninger selskapene Ligger til rette for Partene har ingen styrking av parts- rolle i OTP relasjoner 13

16 til trygghet og fordeling på den ene siden og hensynet til valgfrihet og kostnader på den andre. En tredje viktig dimensjon er i hvilken grad modellene for OTP er tilpasset dagens tjenestepensjonsordninger, og en i hvilken grad de samspiller godt med Modernisert folketrygd. Obligatoriske ordninger kan bli omfattende Omfanget av en obligatorisk tjenestepensjonsordning, målt ved årlig premievolum, vil naturligvis avhenge helt av hvordan ordningen utformes. Særlig viktig er om ordningen omfatter alle, om det innføres bunnfradrag og satsene for årlig sparing. Våre beregninger spenner ut et mulighetsområde fra 2,7 milliarder kroner for en toprosentsordning med tak på 8 G, bunnfradrag på 2 G og som bare omfatter arbeidstakere uten ordning i dag, til 24 milliarder kroner i en fireprosentsordning for alle, der taket på opptjeningen er på 12 G. Til sammenlikning har premievolumet i kollektive ordninger hos medlemmer av FNH (de fleste liv- og fondsselskapene) de siste årene vært i størrelsesorden 25 milliarder kroner årlig. De beregnede forskjellene i premievolum mellom de ulike obligatoriske ordningene gir ikke uttrykk for reelle forskjeller i premievolum i det totale tjenestepensjonsmarkedet. Det skyldes naturligvis at de mest omfattende obligatoriske ordningene i stor grad vil spise av de eksisterende ordningene. Det er her forskjeller mellom de fire modellene: De to kollektive modellene (B og C) representerer egentlig bare en utvidelse av dagens kollektive ordninger, og disse modellene vil derfor ikke direkte påvirke det eksisterende markedet. Også i den individuelle modell A kan bedriftene fortsette med bedriftsvise ordninger, noe som vil begrense omfanget av den obligatoriske IPA-sparingen. I den statlige modellen (D), derimot, må alle være med, noe som vil få betydelige følgevirkninger for dagens tjenestepensjonsordninger. Drivkrefter for veien videre Totalmarkedet for tjenestepensjon vil endre seg betydelig i årene framover. Endringene avhenger av politiske beslutninger som snart skal fattes. I tillegg til valg av modell for obligatorisk tjenestepensjon, vil følgende forhold være viktige drivkrefter i den videre utviklingen: Utformingen av satser og beløpsgrenser i Modernisert folketrygd vil være avgjørende både for kostnadene i ytelsesbaserte ordninger og for hvilken samlet pensjon som innskuddsbaserte ordninger vil gi Tilpasningen av regelverket for private pensjoner vil bli avgjørende for kostnadene i ytelsesbaserte ordninger 14

17 Endringer i skattereglene for pensjonssparing kan få stor betydning for totalmarkedet og skape et nytt pensjonsmarked for høytlønte. En kollektiv eller en individuell vei? Vi har identifisert to hovedveier videre når det gjelder valg av modell for obligatorisk tjenestepensjon, en kollektiv og en individuell. Den kollektive veien En kollektiv løsning er en løsning som er basert på kollektive pensjonsavtaler. Denne løsningen vil i praksis bety å velge modell B. I den kollektive modellen kan bedriftene velge ordninger som er mer gunstig enn minstekravene, uten at det er nødvendig å etablere egne ordninger for dette. Modellen vil innebære en utvidelse av det eksisterende pensjonsmarkedet, og vil derfor være godt integrert med de eksisterende tjenestepensjonsordningene. Integrasjonen med Modernisert folketrygd vil avhenge av hvilke pensjonsmodeller som bedriftene velger. Dersom det velges innskuddsordninger, vil vi få et helhetlig pensjonssystem med god sammenheng mellom inntekt og pensjon og en sammenliknbar logikk i de ulike delene av pensjonssystemet. Den kollektive modellen er åpen for at det, i tillegg til de obligatoriske ordningene, inngås avtaler mellom partene i arbeidslivet om oppbygging av pensjonene. Det er sannsynlig at vi over tid vil få en utvikling fra vår modell B til vår modell C, med innslag av avtaler om pensjon og ulike typer fellesordninger. Dette åpner for at lønn og pensjon kan ses i sammenheng, og for at pensjonsytelsene kan bygges opp over tid mot lavere lønnstillegg. Den kollektive modellen kan innføres raskt, og den gir rom for en gradvis oppbygging av pensjonsytelsene over tid. Men den vil gi forskjeller mellom bedrifter, avhengig av hvilken pensjonsordning som velges. Den individuelle veien En individuell løsning er en løsning som er basert på individuelle konti. Vi har beskrevet to slike modeller, en desentralisert IPA-modell (A) der den enkelte har en pensjonskonto hos godkjent leverandør, og en sentralisert modell (D) der det etableres en statlig Pensjonsmyndighet som administrerer den enkeltes rettigheter, men der midlene i ordningen forvaltes av private selskaper. Den sentraliserte varianten innebærer dels at det innføres et nytt element i pensjonssystemet, som dermed blir mer komplisert, og det vil kreves at det bygges opp et helt nytt system for å håndtere den nye pensjonsordningen. Den vil dessuten omfatte alle inntektstakere, og dermed få store konsekvenser for de eksisterende tjenestepensjonsordningene. Ordningen vil gi stor grad av sikkerhet for like- 15

18 behandling, og for at alle grupper fanges opp. Fordi innkrevingen av premien skjer sammen med innkrevingen av skatt, vil sikkerheten for at premien faktisk betales være høy, og også lave inntekter vil kunne gi pensjonsrettigheter. En ordning som omfatter alle vil kunne få et betydelig omfang. En sentralisert løsning vil være godt integrert med Modernisert folketrygd faktisk så godt integrert at det er grunn til å spørre om ikke ordningen bør inkluderes som en aktuarielt fondert del av Modernisert folketrygd. Å velge den sentraliserte løsningen vil bety at det kan ta flere år før ordningen er operativ og det blir betalt inn midler til ordningen. I mellomtiden vil det oppstå et betydelig press for omlegging av de eksisterende tjenestepensjonsordningene. Den desentraliserte varianten kan bygge på et etablert system for pensjonssparing (IPA). Den vil gi en fleksibel ordning som også kan nyttes til supplerende individuell pensjonsparing. Logikken i ordningen vil ligge nær opp til logikken i Modernisert folketrygd, og ordningen kan bli en betydelig konkurrent til dagens tjenestepensjonsordninger. Mange bedrifter kan finne det fristende å lukke sine eksisterende ordninger og i stedet satse på den obligatoriske IPA-løsningen. Samlet betyr dette at det også i dette tilfellet blir et kraftig press i retning av å gjøre om de eksisterende ytelsesordningene til innskuddsordninger. De individuelle modellene representerer ytterpunkter når det gjelder kostnader: Den sentraliserte modellen er trolig svært kostnadseffektiv, mens den desentraliserte modellen trolig innebærer relativt høye kostnader. Om den desentraliserte modellen skal kunne være et aktuelt alternativt, er i stor grad avhengig av om bransjen kan tilby produkter med tilstrekkelig lave kostnader. Valg av modell er et politisk valg De ulike modellene for obligatorisk tjenestepensjon har ulike egenskaper, og valget mellom dem vil sette i gang dynamiske prosesser med ulike utfall. Hvilken modell man foretrekker, er primært et politisk spørsmål om hvordan de ulike egenskapene vurderes opp mot hverandre. 16

19 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Hvordan de mange arbeidstakere som ikke er dekket av en supplerende tjenestepensjonsordning kan sikres tilgang til tjenestepensjon i arbeidsforholdet har vært på dagsordenen i Norge i en årrekke. Arbeidstakersiden har i økende grad reist spørsmålet. Også finansnæringen har forsøkt å reise denne debatten, fordi det her ligger et stort potensial i sparemarkedet. Fellesforbundet reiste kravet om tjenestepensjon i det forbundsvise oppgjøret våren Kravet var innføring av en innskuddsbasert pensjon på 3 prosent av lønn for de som ikke er dekket av en regulær tjenestepensjon. Pensjonsspørsmålet så ut til å bli et betydelig konfliktspørsmål, men partene oppnådde, gjennom en felles henvendelse til Regjeringen, å få et signal om innføring av en obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP). Sammen med Pensjonskommisjonens innstilling, som tar til orde for en bred utvikling av tjenestepensjonssektoren, representerer dette en skillevei i norsk pensjonspolitikk. Det politiske målet om folketrygden som den eneste eller klart dominerende kilden til pensjon er forlatt, og ambisjonen om å sikre et pensjonsmarked i arbeidslivet med fortsatt skattestimulering og ved bruk av lovfesting eller avtale, har bred politisk støtte. Denne rapporten, som er skrevet på oppdrag fra Storebrand ASA, analyserer mulig omfang og utforming av en obligatorisk tjenestepensjonsordning i Norge. Vi dokumenterer omfanget av en slik ordning, hvordan tjenestepensjoner er organisert i andre land og drøfter egenskapene ved ulike idealtypiske modeller for administrasjon og forvaltning av en obligatorisk tjenestepensjonsordning. Spørsmålet om utforming og organisering er ikke bare svært aktuelt, det er også interessant forskningsmessig og politisk, fordi etableringen av obligatorisk tjenestepensjon faller sammen med liknende pensjonspolitiske tendenser i flere land. For det første gjennomføres det i mange land reformer av de offentlige systemene som har som formål å redusere kostnadene, og dermed framtidig skatteøkning, i de offentlige pensjonssystemene. Det er en overgang til pensjonssparing i arbeidsmarkedet og et gradvis skift fra skattefinansiering («pay-as-you-go») til løpende 17

20 finansiering som en del av arbeidskraftskostnadene og oppbygging av pensjonsfond. For det andre er det mulig å trekke på nyttige erfaringer fra flere europeiske land som har benyttet avtaler for å etablere og endre ordninger i arbeidsmarkedet. Erfaringer fra land som Danmark, Sverige og Nederland viser at det finnes en rekke ulike måter å organisere arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger på. 1.2 Problemstillinger, gjennomføring og metodevalg I denne rapporten belyses følgende problemstillinger: Hvilke erfaringer kan trekkes fra organiseringen av arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger i utvalgte europeiske land? Hva er mulige idealtypiske modeller for organisering av administrasjon, risikodekninger og kapitalforvaltning i en lovfestet og/eller avtalefestet ordning? Hvor god samlet pensjon vil ulike tjenestepensjonsordninger kunne gi den enkelte? Hva er det sannsynlige omfanget av en obligatorisk tjenestepensjonsordning i det norske arbeidsmarkedet? Med omfang menes årlige premiebeløp og kapital under forvaltning. Hvilke fordeler og ulemper har ulike idealtypiske modellene for OTP? Ambisjonen i arbeidet har vært å gi en bred beskrivelse av mulige modeller og beskrive fordeler og ulemper, samt å stille kritiske spørsmål til, og påpeke utfordringer som bør håndteres i, de ulike modellene. Som en del av prosjektet har vi, i tillegg til dokumentstudier, gjennomført en rekke intervjuer med sentrale aktører, blant annet i finansnæringen og blant partene i arbeidslivet. Valg av modell for obligatorisk tjenestepensjon vil ha både markedsmessige, fordelingsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Videre vil organiseringen av ordningen gi forskjellige kanaler for innflytelse for de ulike aktørene som vil bli berørt av ordningen, samt åpne for ulike risikofaktorer for bedrifter og arbeidstakere. Rapporten anbefaler ikke en bestemt løsning eller modell. Dette er grunnleggende sett et politisk spørsmål. Vår oppgave har vært å analysere konsekvensene av ulike valg for å legge grunnlaget for en debatt. 18

21 1.3 Oppbyggingen av rapporten Kapittel 2 gir en gjennomgang av regelverket for tjenestepensjon i Norge og utviklingen i det norske sparemarkedet, mens kapittel 3 gir en oversikt over tjenestepensjonssystemer i Europa, samt en detaljert beskrivelse av erfaringer fra Danmark, Nederland og Sverige. I kapittel 4 presenterer vi fire aktuelle modeller for obligatorisk tjenestepensjon. I rapportens kapittel 5 analyseres hvor god pensjon ulike utforminger av tjenestepensjonsordninger kan gi den enkelte. Modellenes egenskaper blir redegjort for i kapittel 6 og vurdert i forhold til utvalgte kriterier. Kapittel 7 omhandler omfanget av dagens pensjonsmarked, dvs. premier og kapital til forvaltning, og hvordan de ulike OTP-modellene vil påvirke premie- og kapitaloppbyggingen, mens vi i det avsluttende kapittel 8 analyserer de drivkrefter og prosesser som en OTP-ordning kan initiere, beskriver hvilke veivalg som finnes og hva som er de kritiske valgene ved utforming av modell for obligatorisk tjenestepensjon. 19

22

23 2 Tjenestepensjoner i Norge I dette kapitlet redegjøres det kort for tjenestepensjonssystemet i Norge; regel- og avtaleverk i offentlig og privat sektor, sentrale lovreguleringer, samt forvaltningen av pensjonsordningene. Kapitlet oppsummerer også dekningsgraden for tjenestepensjoner i dag og utviklingen i medlemstall over tid innen ulike forvaltningsregimer, henholdsvis pensjonskasser og kollektiv pensjonsforsikring i både offentlig og privat sektor. Vi redegjør også kort for de siste utviklingstrekkene i pensjonsmarkedet, blant annet endringen i fordelingen mellom innskudds- og ytelsespensjoner i privat sektor. Redegjørelsen danner et bakteppe for gjennomgangen og drøftingen av ulike former for organisering og innretning av en obligatorisk tjenestepensjonsordning i kapitlene 4, 6 og Tjenestepensjoner Den norske modellen Tjenestepensjoner i arbeidsforhold er regulert gjennom Lov om foretakspensjon (LOF) og Lov om innskuddspensjon (LOI), med virkning fra LOF regulerer de ytelsesbaserte pensjonsordningene, samt innskuddsordninger med forsikringselement i opptjeningstiden (engangsbetalt alderspensjon), mens LOI regulerer de fleste innskuddsbaserte ordningene. Lovene omfatter pensjonsordninger hvor det gis, eller har vært gitt, inntektsfradrag etter skattelovens Bedrifter kan opprette tjenestepensjonsordninger utenfor loven, men får da ikke inntektsfradrag. Dette er eksempelvis vanlig for ledere med inntekter over inntektstaket på 12 G i lovbestemmelsene nevnt over. Tjenestepensjonsordningene i staten reguleres gjennom Lov om tjenestepensjoner for statstjenestemenn. I tillegg finnes det egne lover som regulerer pensjoner for henholdsvis sykepleiere og leger. I kommunal sektor er tjenestepensjonene regulert gjennom tariffavtale (jf. HTA 2.1) og tilhørende vedtekter utarbeidet av arbeidslivets parter i samarbeid med KLP. Nærmere omtale av tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor følger i avsnitt 2.2. Beslutning om opprettelse av en eventuell tjenestepensjonsordning i privat sektor, er frivillig for den enkelte bedrift. Det er etablert få avtaler mellom partene i arbeidsmarkedet som regulerer tjenestepensjonsordninger, og inntil nylig har 21

24 pensjonsordning i arbeidsforhold heller ikke vært tema i lønnsforhandlingene. I de avtalebaserte ordningene som er inngått, er det ikke vanlig at det er spesifisert annet enn at det skal etableres en pensjonsordning. I enkelte sektorer er det innført «frysvedtak», dvs. at pensjonsordningene ikke skal endres innenfor et nærmere angitt tidsrom, slik det ble avtalt innen NAVO-området og Mediebedriftenes Landsforbund. Som vi skal komme tilbake til i kapittel 3, er tjenestepensjonssystemene i land som Danmark, Nederland og Sverige nettopp avtalebaserte, og har dermed høy utbredelse. I Norge er det en annen tradisjon, med følgende tre hovedelementer: Alle ansatte i en bedrift eller virksomhet skal være omfattet av tjenestepensjonsordningen Forholdsmessighetsprinsippet, altså at pensjonsytelsene for den enkelte, sammen med standardberegnet folketrygd, ikke skal utgjøre en høyere andel av pensjonsgrunnlaget for arbeidstakere med høy lønn enn de utgjør for arbeidstakere med lavere lønn. Desentralisert beslutningsarena, dvs. på bedriftsnivå. Pensjonsordningene skal videre være etablert i henhold til regelverkets bestemmelser (LOF og LOI). Det er med andre ord ikke tillatt å ekskludere ansatte fra å være med i en ordning, utover regelverkets bestemmelser om krav til blant annet alder og arbeidstid. En bedrift kan enten etablere egen pensjonskasse eller tegne avtale med et av livsforsikringsselskapene. I henhold til gjeldende bestemmelser er det ikke tillatt å opprette tverrgående pensjonskasser, dvs. felles kasse for flere bedrifter eller pensjonskasser relatert til yrkesgrupper eller en bransje, slik det er tillatt i de nevnte landene, og som er særlig utbredt i Danmark. Reguleringen av pensjonskasser og livsforsikringsvirksomhet (se avsnitt 2.3) skal, og kan sies å være, konkurransenøytral. Dette betyr at en bedrift skal kunne vurdere etablering av pensjonsordning for sine ansatte i egen pensjonskasse eller i et livsforsikringsselskap som to likeverdige alternativer. 22

25 2.2 Offentlig sektor De offentlige tjenestepensjonsordningene er, som nevnt, regulert i staten gjennom Lov om tjenestepensjoner for statstjenestemenn og i kommunal sektor gjennom tariffavtale. Gjeldende Hovedtariffavtale (HTA) setter ikke bare krav til pensjonsytelsene, men også til dens konstruksjon: Ordningen skal være en del av overføringsavtalen, alle ytelser skal være forsikringsmessig dekket og det skal være premienøytralitet i forhold til alder og kjønn. I tillegg definerer HTA fellesskap for premieutjevning. 1 Fra og med 2004 reguleres også de kommunale pensjonene i henhold til Forsikringsvirksomhetslovens (FVL) 8b. Disse bestemmelsene gjelder for alle som vil levere pensjonsordninger i henhold til Hovedtariffavtalen (HTA) for kommunesektoren. 2 FVL behandles nærmere i avsnitt Vi vil imidlertid ikke berøre de særlige bestemmelsene for det kommunale pensjonsmarkedet noe nærmere. De offentlige tjenestepensjonene er også regulert gjennom overføringsavtalen. Denne sikrer overføring av arbeidsgiveransvaret for pensjonen fra en offentlig enhet til en annen uten at arbeidstaker mister sine pensjonsrettigheter. Selv om ytelsesnivået i de offentlige ordningene er de samme, finansieres ordningene forskjellig. Statens ordninger betales over statsbudsjettet via Statens Pensjonskasse uten særlig forhåndsfinansiering. Kommunale ordninger er derimot fondert enten i en pensjonskasse, av Kommunal Landspensjonskasse (KLP) 3 eller av ett av de private forsikringsselskapene Storebrand og Vital. 4 I tillegg finnes det 1 Det er fastsatt i avtalen at alle premieelementer som kan utjevnes skal utjevnes på alle som er med i fellesskapet innen en pensjonsinnretning og at fellesskapet skal bestå av alle kommuner og kommunale virksomheter, eller av alle fylkeskommuner som er med i pensjonsinnretningen. 2 Inntil lovendringen ble satt i kraft, hadde livselskapene egne midlertidige dispensasjoner for å levere pensjonsprodukt til kommunene, i likhet med hva Kommunal Landspensjonskasse har hatt siden Lovgiverne legger til grunn at det skal være reell konkurranse om kommunale pensjonsordninger og at det er viktig at lovverket legger til rette for dette. 3 KLP forvaltet ved utgangen av 2003 pensjonene for 355 kommuner. 17 kommuner og 2 fylkeskommuner har egne pensjonskasser og 68 kommuner har flyttet sine pensjonsforpliktelser til private forsikringsselskaper. Tar vi utgangspunkt i forsikringsvolumet har KLP 48 prosent av det kommunale pensjons markedet, de private selskapene har 12 prosent og de kommunale pensjonskassene, inkludert Oslo, 39 prosent (ECON, Fafo og Pensjon & Finans 2004). Rundt 200 kommuner har varslet at de også kan komme til å flytte sine pensjonsforsikringer fra KLP til et av de private livselskapene, men avventer en eventuell omdanning av KLP (Ibid.). 4 Vital Forsikring ASA er norges største privateide selskap innen livs- og pensjonsforsikring. Fusjonen mellom Gjensidige NOR Spareforsikring og Vital Forsikring ble formelt på plass 9. mars

26 ansatte i statseide virksomhet som har tilsvarende pensjonsrettigheter som i forvaltningen, men hvor ordningene er fonderte. Dette gjelder blant annet ansatte i helseforetakene. Det kommunale pensjonsmarkedet har gjennomgått betydelige endringer det siste tiåret, etter at det ble åpnet for kjøp av pensjonsforsikringer i det private markedet. Det har også vært en omfattende diskusjon rundt organiseringen av Kommunal Landspensjonskasse, hvor arbeidstakernes innflytelse på pensjonsordningen og mulighet til å ivareta egne pensjonsrettigheter har vært ett av flere temaer. Arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor betrakter pensjonene som utsatt lønn. De betaler også inn 2 prosent av egen lønn i årlig pensjonspremie. Ut fra deres ståsted bør de derfor ha innflytelse på hvordan pensjonskapitalen skal ivaretas og sikres (jf. kapittel 7 i ECON, Fafo og Pensjon & Finans 2004). Dette er heller ikke uvanlig internasjonalt (jf. kapittel 3). I Norge er det imidlertid arbeidsgiverne som avgjør hvem og hvordan pensjonskapitalen skal forvaltes. Det gjelder i så vel privat som offentlig sektor. Arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor har i dag imidlertid mulighet til å påvirke pensjonsordningene og forvaltningen av ordningene direkte ved å være part i hovedtariffavtalen, og gjennom representasjon og observatørposter i KLPs styre og ved å kunne delta på representantskapsmøter i KLP, og indirekte via partssamarbeidet på kommunenivå, da KLP fremdeles er kundestyrt/ kundeeid. 5 Gjennomgangen nedenfor illustrerer betydningen av dette. I 1998 ble partene i kommunesektoren enige om å endre tariffavtalen og stille krav om at forsikringspremiene i kommunal tjenestepensjon skulle være alders- og kjønnsnøytrale. Dette for å unngå at arbeidskraftskostnadene for kvinner og eldre ble høyere enn for menn og yngre, med de uheldige virkninger det kunne ha for rekrutteringen. Det var imidlertid uenighet om forståelsen av avtalebestemmelsen, da Forsikringsvirksomhetsloven (FVL) ikke ga de private selskapene adgang til å tilby et produkt med alders- og kjønnsnøytral premie. KLP hadde på det tidspunktet dispensasjon fra FVL for å kunne tilby slike premier. Fagbevegelsen mente derfor de private selskapenes tilbud var i strid med tariffavtalen og fikk ved dom i Arbeidsretten i oktober 2002 medhold i dette. 6 Dette førte til at livselskapene fikk midler- 5 Det ventes imidlertid endringer i muligheten for innflytelse via styrerepresentasjon m.v. i selskapet ved en eventuell omdanning av KLP til ASA. 6 Arbeidsrettsdommen slår fast at HTA setter krav om at «den enkelte kommunes grensekostnader ved å ansette kvinner fremfor menn eller eldre fremfor yngre, reelt sett skal pulveriseres i en slik grad at det i praksis ikke er noe incitament i retning av diskriminering ut fra alder eller kjønn». «Pulverisering» av grensekostnader i denne sammenheng innebærer at endringer i arbeidsgivers pensjonspremie ved å ansette en ny person ikke skal avhenge av kjønn eller alder i en slik grad at dette gir insentiver til å velge person ut fra kjønn eller alder i pensjonssammenheng (ECON, Fafo og Pensjon & Finans 2004). 24

27 tidig dispensasjon fra loven slik at de fortsatt kunne tilby kommunene sine pensjonsprodukter, men da med endret premieberegning. Etter endringer i FVL ved årsskiftet 2003/2004 er det, som tidligere nevnt, i dag ikke lenger nødvendig med dispensasjon fra loven for å tilby denne typen pensjoner til kommunene. Partssamarbeidet om pensjonsordningene i kommunal sektor har en lang historie, og må sees i lys av de nære bånd som har vært, og som dels fortsatt eksisterer, mellom KLP, KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren. Denne relasjonen omfattet ikke bare ivaretakelse av pensjonsrettigheter i snever forstand, men også muligheten for sikring av pensjonsrettighetene på sikt gjennom et bredt samarbeid på det pensjonspolitiske området, herunder arbeidstakernes mulighet for innflytelse på forvaltningen av pensjonsmidlene gjennom bl.a. styrerepresentasjon i KLP. I de senere årene har mulighetene for partsinnflytelse vært særlig fokusert i forbindelse med endringer i rammene for det kommunale pensjonsmarkedet. Særlig har KLPs ønske om omdanning til ASA møtt motstand fra arbeidstakerorganisasjonene, og fra en del kommuner. I sine begrunnelser har de lagt vekt på at partssamarbeidet lettere vil la seg videreføre hvis KLP forblir et stort gjensidig og kundeeid selskap i markedet, enn hvis det omdannes til et i hovedsak aksjonærstyrt selskap (for en nærmere beskrivelse, se ECON, Fafo og Pensjon & Finans 2004, kapittel 7). Tilhengerne av ASA har på sin side lagt vekt på betydningen av og muligheten for effektiv kapitaltilgang, og dermed reduserte premiekostnader. I «kampen» om forvaltningen av kommunale pensjoner har organisasjonene benyttet alle tilgjengelige innflytelseskanaler for å trenere omdanningen, både gjennom HTA, sin plass i styret og representantskapet så vel som det generelle partssamarbeidet i KS. For å sikre fortsatt samarbeid om pensjonsordningene, uavhengig av hva som måtte skje med KLP, avtalte partene ved tariffoppgjøret våren 2004 å opprette et pensjonskontor etter modell av Felleskontoret for LO/NHO-ordningene (jf. kapittel 16 i vedlegg 4 til HTA). Hva resultatet av omdanningsprosessen til slutt blir er i dag uvisst. Vi skal heller ikke gå inn på i hvilken grad selskapsform og forvaltning har den betydning arbeidstakerorganisasjonene tillegger den. Gjennomgangen er kun ment å illustrere den betydning avtalefesting, medinnflytelse via styreplass m.v. kan ha for partenes mulighet til å ivareta sine pensjonsrettigheter og påvirke forvatningen av pensjonskapitalen i den retningen de selv ønsker. 25

28 2.3 Privat sektor Regelverket: Lov om foretakspensjon og Lov om innskuddspensjon Med virkning fra er det innført et nytt regelverk for tjenestepensjoner i privat sektor i Norge til erstatning for tjenestepensjoner etter skatteloven (TPES), henholdsvis Lov om foretakspensjon (LOF) og Lov om innskuddspensjoner i arbeidsforhold (LOI). Målet med lovendringene, og da særlig åpningen for innskuddspensjoner (LOI), var å øke utbredelsen av tjenestepensjoner i arbeidsmarkedet. Ved å gjøre premieutgiftene mer oversiktlige og forutsigbare for arbeidsgiver, forventet en at flere virksomheter ville etablere en ordning. Kort fortalt sikrer en ytelsesbasert ordning (LOF) arbeidstakerne en viss prosentandel av sluttlønna ved pensjonering. Prosentandelen kan variere fra virksomhet til virksomhet, men alle arbeidstakere innen en og samme bedrift må ha samme ytelsesnivå. Arbeidsgivers premie vil dermed ikke være fast, men variere avhengig av de innbetalinger som må til for å ha en forsikringsmessig dekning av disse ytelsene. I privat sektor varierer ytelsesprosenten for tjenestepensjonsordningene, fra 60 prosent i de mest beskjedne ordningene til 70 prosent eller mer i øvrige ordninger (Pedersen 2000). Det er bedriften selv som bestemmer hvordan pensjonsordningen skal utformes, og det ligger normalt ingen kompensasjonsgaranti for nedskjæringer i folketrygden i disse ordningene, selv om mange av ordningene har kompensert for tidligere innstramninger (blant annet i 1992). Ved en innskuddsordning (LOI) innbetales et fast beløp eller en prosentandel av lønna hvert år. Ytelsen bestemmes dermed av samlet sparebeløp og avkastningen på sparekapitalen. En pleier dermed å si at usikkerheten i innskuddsordningene ligger hos arbeidstakerne, fordi de ikke vil vite hva de får utbetalt i samlet pensjon, mens usikkerheten i ytelsesordningene ligger hos arbeidsgiver, da premiekostnadene ved tjenestepensjonsordningen vil kunne variere fra år til år. Selv om en innskuddsordning innebærer større usikkerhet for arbeidstakerne med hensyn til hva de får i framtidig pensjon enn en ytelsesordning, ble innføringen av det nye regelverket, inkludert innskuddsordningen, støttet av fagbevegelsen og LO med Fellesforbundet i spissen. Tankegangen var at det ville være lettere å få virksomheter uten tjenestepensjonsordning til å etablere en innskuddsordning enn en ytelsesordning. Fagbevegelsen fulgte opp tjenestepensjonsønskene under lønnsoppgjøret i 2002 og fremmet krav om tariffesting, men fikk ikke gjennomslag. Det ble likevel enighet om å oppfordre de lokale partene til å etablere slike ordninger på den enkelte bedrift. 7 Lovfesting av tjenestepensjoner ble også drøftet av Pensjonskommisjonen, uten at det ble flertall for å anbefale en obligatorisk ordning for alle 26

29 (NOU 2004: 1). Flertallet i Pensjonskommisjonen var blant annet redd for å påføre småbedriftene økte kostnader. 8 Kravet om tariffestet tjenestepensjon ble derfor gjentatt av arbeidstakerorganisasjonene ved oppgjøret i 2004, og til tross for Pensjonskommisjonens og særlig regjeringens tidligere motvilje, fikk partene gjennomslag for å lovfeste en obligatorisk tjenestepensjonsordning (jf. brev fra statsministeren til partene). Ønsket om å gjøre ordningen obligatorisk skyldes antakelig en manglende tro på at arbeidsgiverne frivillig vil etablere slike ordninger. I Stortingsmelding nr. 12 ( ), som ble lagt fram 10. desember 2004, skisserte regjeringen tre aktuelle modeller for en lovbestemt obligatorisk tjenestepensjonsordning, og har bedt Stortinget ta prinsipiell stilling til en av følgende to modeller: 1. En sentralisert, innskuddsbasert modell, der obligatorisk tjenestepensjon for alle blir som en del av folketrygden 2. En modell basert på gjeldende regelverk i Lov om foretakspensjon og Lov om innskuddspensjon. Modellene beskrives nærmere i kapittel 4. Regelverket: Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser Dersom en bedrift velger å opprette en pensjonsordning for sine ansatte, kan dette gjøres enten ved å opprette en egen pensjonskasse i henhold til regelverket for pensjonskasser eller ved å inngå avtale med et av forsikringsselskapene, som er underlagt livsforsikringsloven. En pensjonsordning kan etableres med eller uten forsikringselementer. Dersom ordningen ikke har forsikringselement, kan avtale også inngås med bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Et velfungerende pensjonsmarked betinger at pensjonskasser og livsforsikringsselskaper er underlagt noenlunde samme regelverk. Bedriftens valg av pensjonsordning 7 I protokollen til verkstedoverenskomsten for står det: «TBL og Fellesforbundet vil understreke viktigheten av at tjenestepensjonsordninger drøftes på de enkelte bedriftene med det formål å etablere bedriftsvise tjenestepensjonsordninger. TBL og Fellesforbundet oppfordrer derfor til at det etableres slike ordninger på den enkelte bedrift.» At partene på bedriftene vurderer og eventuelt utvikler egne ordninger, gjør at pensjonsordningene kan tilpasses både bedriftens og de ansattes behov og muligheter, samtidig som partene lokalt kan drøfte lønn, pensjon og andre arbeidsvilkår i sammenheng. 8 Mens mindretallet mente at det bør innføres et obligatorisk element ved siden av folketrygden, var flertallet av den oppfatning at etablering av tjenestepensjonsordning i virksomheter som i dag ikke har slik ordning, bør være frivillig og knyttet til LOF og LOI. Flertallet anbefalte at en ordning kan avtales mellom partene i virksomheten eller i den enkelte bransje, og uten statlig medvirkning. 27

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Disposisjon og konklusjon 1. Problemstilling: Ved en skillevei 2016 og 2017 2. Historisk

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Hva strides det om hvor? Vet ikke helt ennå krav Frontfaget

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om utvidet forbud mot produktpakker i finansnæringen

Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om utvidet forbud mot produktpakker i finansnæringen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 05/2315 fm gk Vår ref.: 2005/972 MAB-M2 JOAA 544.0 Saksbeh.: Dato: 19. september 2005 Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om

Detaljer

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon. Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon. Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon Forsikringsforeningen 2. mars 2016 Jon M. Hippe Fafo Mange utreder LO HK Virke PBL NTL Fellesordning i fagbevegelsen AFP evaluering for ASD Forskningsrådet evaluering

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

Tjenestepensjoner i endring

Tjenestepensjoner i endring Geir Veland Tjenestepensjoner i endring Hvordan ser tjenestepensjonsmarkedet ut i 2011? Geir Veland Tjenestepensjoner i endring Hvordan ser tjenestepensjonsmarkedet ut i 2011? Fafo-notat 2012:20 Fafo

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Brede pensjonsordninger. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO

Brede pensjonsordninger. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Brede pensjonsordninger Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO kristin.diserud.mildal@nho.no 5. juni 2009 Hur bredt har ni hoppat? Bredde når det gjelder høydehopp og pensjon er ikke enkelt å definere

Detaljer

Geir Veland, Jon M. Hippe og Rolf K. Andersen. De nye tjenestepensjonene

Geir Veland, Jon M. Hippe og Rolf K. Andersen. De nye tjenestepensjonene Geir Veland, Jon M. Hippe og Rolf K. Andersen De nye tjenestepensjonene Geir Veland, Jon M. Hippe og Rolf K. Andersen De nye tjenestepensjonene Fafo-rapport 529 Fafo 2004 ISBN 82-7422-539-2 ISSN 0801-6143

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Tjenestepensjoner i endring

Tjenestepensjoner i endring Geir Veland Tjenestepensjoner i endring Utviklingen i det private tjenestepensjonsmarkedet i Norge og et lite blikk til utlandet Geir Veland Tjenestepensjoner i endring Utviklingen i det private tjenestepensjonsmarkedet

Detaljer

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Aktuelle pensjonspolitiske tema for Fagforbundet Pensjonsreformen så langt Ny uføretrygd Pensjon i privat sektor Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag Pensjonspolitisk

Detaljer

Geir Veland og Jon M. Hippe

Geir Veland og Jon M. Hippe Geir Veland og Jon M. Hippe Når tjenestepensjon er obligatorisk hva så? Omdanningen av det norske markedet for aktive tjenestepensjonsordninger, fripoliser og pensjonskapitalbevis Prosent av årets premie

Detaljer

En gjennomgang av forslag til ny tjenestepensjonsordning for Posten

En gjennomgang av forslag til ny tjenestepensjonsordning for Posten Geir Veland og Tove Midtsundstad En gjennomgang av forslag til ny tjenestepensjonsordning for Posten Fafo Geir Veland og Tove Midtsundstad En gjennomgang av forslag til ny tjenestepensjonsordning for

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler Felles utredning om tjenestepensjon for Fellesforbundet og Norsk Industri - Hovedpunkter i felles forslag til endringer i dagens innskuddspensjonsregulering Vidar Nilsen Deloitte Christian Fotland Gabler

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Skattefavorisert pensjonssparing Arbeidsgiver- eller arbeidstakerinnskudd?

Skattefavorisert pensjonssparing Arbeidsgiver- eller arbeidstakerinnskudd? Geir Veland Skattefavorisert pensjonssparing Arbeidsgiver- eller arbeidstakerinnskudd? Fafo Geir Veland Skattefavorisert pensjonssparing Arbeidsgiver- eller arbeidstakerinnskudd? Fafo-notat 2006:20 1

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013 Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6 0160 Oslo Deres brev: Deres ref: Vår ref: ANK xx. april 2013 Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser

Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser Sven Iver Steen Partner Arntzen de Besche 15.05.2014 ETT ELLER FLERE FORETAK I SAMME KASSE Utgangspunkt: En pensjonskasse pr foretak/kommune Konsernpensjonskasse:

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger

Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger Andeler av arbeidstakere i privat sektor dekket av ulike kombinasjoner av AFP og tjenestepensjon Andeler av

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor

Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor Teller AFP med? Omlegging av AFP og tilpasninger av tjenestepensjon i privat sektor Jon M. Hippe og Tove Midtsundstad Pensjonsforum 15. april 2016 Analysen Forskningsrådets evaluering av pensjonsreformen

Detaljer

Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon. Oslo 20. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon. Oslo 20. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo Utredning for Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon Oslo 20. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo Protokollen I tariffoppgjøret 2014 ble partene handel og Kontor og Virke enige om følgende formulering

Detaljer

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen 14. februar 2013 Seniorpolitikk etter pensjonsreformen Av Tove Midtsundstad 1 og Jon M. Hippe 2 Pensjonsreformen gir flere større valgfrihet, men også større ansvar for selv å spare opp nok til å få en

Detaljer

Geir Veland. Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2012

Geir Veland. Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2012 Geir Veland Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2012 Geir Veland Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2012 Fafo-notat 2013:21 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Introduksjon... 5 2 Tjenestepensjoner

Detaljer

Styrker og svakheter med de norske tjenestepensjonsordningene

Styrker og svakheter med de norske tjenestepensjonsordningene Styrker og svakheter med de norske tjenestepensjonsordningene En studie av Tjenestepensjonsordningenes forskjeller, med fokus på innbetaling. Kåre Sagård Masteroppgave ved Økonomisk institutt UNIVERSITETET

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Hva bør gjøres med tjenestepensjonene? Jon M. Hippe Fafo

Hva bør gjøres med tjenestepensjonene? Jon M. Hippe Fafo Hva bør gjøres med tjenestepensjonene? Jon M. Hippe Fafo Oslo 17. September 2014 Disposisjon Utgangspunkt: Endrede betingelser for tjenestepensjonene Hva skjer i pensjonsmarkedet? Det samlede pensjonssystemet

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

PENSJONSKASSEN SOM TOTALLEVERANDØR

PENSJONSKASSEN SOM TOTALLEVERANDØR PENSJONSKASSEN SOM TOTALLEVERANDØR HVORDAN VIL INNSKUDDS- OG HYBRIDPENSJON FUNGERE I PENSJONSKASSEN? tor.sydnes@gabler.no Agenda Produkter og krav til fremtidens pensjonsløsninger Situasjonen våren 2015

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Christer Hyggen og Geir Veland. Tjenestepensjon, utdanning og lønn

Christer Hyggen og Geir Veland. Tjenestepensjon, utdanning og lønn Christer Hyggen og Geir Veland Tjenestepensjon, utdanning og lønn Christer Hyggen og Geir Veland Tjenestepensjon, utdanning og lønn Fafo-rapport 2008:46 Fafo 2008 ISBN 978-82-7422-656-2 ISSN 0801-6143

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2013

Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2013 Geir Veland Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2013 Inger Marie Hagen Geir Veland Tjenestepensjonsmarkedet 2001 2013 Fafo-notat 2014:11 Fafo 2014 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1. Introduksjon... 5 2.

Detaljer

Dokument nr. 8:52. (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein

Dokument nr. 8:52. (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein Dokument nr. 8:52 (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein om å innføre

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Trafikanten, 18. september 2012 www.unio.no Sparing i pst av lønn Ytelsesordninger (ekskl. lønnsregulering

Detaljer

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

Detaljer

Fripolisen. Pensjonsforum 13. juni 2014

Fripolisen. Pensjonsforum 13. juni 2014 Fripolisen Pensjonsforum 13. juni 2014 Wikipedia definisjonen Fripolise er faguttrykket på en pensjonsrett som ikke er fullt utbetalt for resten av avtalt opptjeningstid, og hvor således arbeidsgiver (sponsorselskapet)

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere Innskuddspensjon Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere SKAGEN Fondene Etablert i 1993 63 ansatte i Stavanger, Ålesund, Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm Uavhengig Formelt Stavanger Fondsforvaltning

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

LOF 3-8 FORHOLDET TIL ANSATTE I ARBEIDSMARKEDSBEDRIFTER MV

LOF 3-8 FORHOLDET TIL ANSATTE I ARBEIDSMARKEDSBEDRIFTER MV Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Ragnhild Wiborg Dir. tlf.: 22 93 99 11 Vår referanse: 06/7960 Saksbehandler: Deres referanse: Arkivkode: 543.12 Dato: 26.10.2006 LOF 3-8 FORHOLDET TIL ANSATTE

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner 1 Fremtidens private tjenestepensjoner Pensjonsforventninger When a man retires, his wife gets twice the husband but only half the income. - Chi Chi Rodriguez The challenge of retirement is how to spend

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONS- MARKEDET. Januar 2015

KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONS- MARKEDET. Januar 2015 KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONS- MARKEDET Januar 2015 1 Store samfunnsspørsmål knyttet til fremtidens pensjonsordninger Konsekvenser arbeidsgivere og -takere

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner Fremtidens private tjenestepensjoner Banklovkommisjonens mandat: Utrede og foreslå endringer i pensjonslovene for å tilpasse disse til ny alderspensjon i folketrygden. Rolf A. Skomsvold Pensjonskasseforeningen

Detaljer

Jon M. Hippe, Torgeir Aarvaag Stokke og Geir Veland. Hvor kollektivt? Organisering av felles tjenestepensjonsordninger i det private arbeidsmarkedet

Jon M. Hippe, Torgeir Aarvaag Stokke og Geir Veland. Hvor kollektivt? Organisering av felles tjenestepensjonsordninger i det private arbeidsmarkedet Jon M. Hippe, Torgeir Aarvaag Stokke og Geir Veland Hvor kollektivt? Organisering av felles tjenestepensjonsordninger i det private arbeidsmarkedet Jon M. Hippe, Torgeir Aarvaag Stokke og Geir Veland

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig?

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Jacob Hanssen 20. Mars 2014 Agenda Status for pensjonsreformen privat sektor Regelverk Marked Styrker og svakheter sett opp mot

Detaljer

Innst. 67 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 67 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 67 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:109 S (2014 2015) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Tjenestepensjon i privat sektor

Tjenestepensjon i privat sektor Tjenestepensjon i privat sektor Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 18/9 2012 Stein Stugu Tjenestepensjon 1. Innskuddspensjon 2. Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) 3. Ytelsespensjon Innskuddspensjon - illustrasjon

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter. Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg

Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter. Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg Forsikringsselskapenes rolle ved nye produkter Pensjonskassekonferansen 2013 Ingvild Gråberg Pensjon har aldri vært så viktig som nå! 2 14. januar 2013 Agenda En bransje i endring Behov for tilpasning

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 31. mai 2016 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 1 ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD FRA FOLKETRYGDEN 6 1.1 Innledning 6

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Tariffesting av utsatt lønn

Tariffesting av utsatt lønn Tariffesting av utsatt lønn VIKTIGE VEIVALG FOR TJENESTEPENSJON Finans Norge 28. januar 2015 Eystein Gjelsvik 3 temaer Brede ordninger, organisering og tariffesting Kostnader i innskuddspensjonene Konkurransen

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Høring NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Høring NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VAR REFERANSE 14/3020 DERES REFERANSE 13/2824 DATO 09.04.2014 Høring NOU 2013: 12 Uførepensjon

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

Christer Hyggen. Pensjoner på børs hvor risikofylt?

Christer Hyggen. Pensjoner på børs hvor risikofylt? Christer Hyggen Pensjoner på børs hvor risikofylt? Christer Hyggen Pensjoner på børs hvor risikofylt? Fafo-notat 2010:04 Fafo 2010 ISSN 0804-5135 Innhold 1. Pensjoner på børs... 5 Innledning... 5 Notatets

Detaljer