Nok pensjon? Etter pensjonsreformen: effekter av ny folketrygd, tjenestepensjoner og AFP

Transkript

1 Nok pensjon? Etter pensjonsreformen: effekter av ny folketrygd, tjenestepensjoner og AFP Pensjonsforum 8. juni 2018 Jon M. Hippe, Fafo og Hans Gunnar Vøien Lillevold&Partners

2 Samspillet mellom folketrygdpensjonen og arbeidsmarkedsbaserte pensjoner i Norge: politiske prosesser og utfall Samarbeid mellom Fafo (Hippe og Midtsundstad) og Institutt for samfunnsforskning (Grødem og Haglund). Pensjonsberegninger i i samarbeidet med Aktuarfirmaet Lillevold&Partners. Hovedområder i prosjektet: Hvordan reformen av alderspensjonen i folketrygden utløste endringer i arbeidsmarkedsbaserte ordninger (modul I), Hvilke konsekvenser endringene samlet har hatt for sammensettingen og nivå på framtidige pensjoner og for arbeidstakeres tilpasninger på arbeidsmarkedet (Modul II). Å studere den rollen partene i arbeidslivet, myndighetene og andre sentrale aktører hadde i pensjonsreformene, og hvordan de samlede endringene ble kommunisert til et større publikum (Modul III). I tillegg en internasjonal sammenligning av tjenestepensjonenes utvikling og fagbevegelsens rolle i ulike Europeiske land. Spesialnummer av tidsskriftet Transfer (Transfer nr ) (Modul IV). 2

3 Ny rapport Hva er de samlede pensjonsmessige virkningene av endret folketrygd, AFP og tjenestepensjon? 3

4 Perspektiv Den samlede reformen: folketrygden (2011), obligatoriske tjenestepensjoner i privat sektor (2006) (og endringer i tjenestepensjonsmarkedet,) omleggingen av AFP i privat sektor (2008), endringene i AFP og tjenestepensjonene i offentlig sektor (2009) Med de siste endringene i offentlig tjenestepensjon 2018 Governance /regulering Utforming statlig system Lovregulering Tariffavtale Markedsbeslutninger Pensjonsvirkninger: Dekning Sammensetning Kompensasjonsnivåer ved ulik arbeidsmarkedsatferd Pensjoneringsperioder Sentrale variable: Alder og arbeidsmarkedsposisjon 4

5 Data Inntektsdata for befolkningen pensjonsgivende inntekt og lønn TRIM-modell for framskriving av inntekt Koblet til regnskapsdata via organisasjonsnummer estimerer den enkelte bedrifts tjenestepensjon Koblet til data fra Fellesordningen: Tariffdekning og AFP Aktuarielle modeller for å beregne individuelle pensjonsbeholdning for alle komponenter folketrygd, AFP og tjenestepensjon 5

6 Dekning av private tillegg til folketrygden Norsk stiavhengighet. Er systemet på plass nå? Privat sektor AFP avtale i oppgjøret 2018 om to spor. AFP er en unik norsk institusjon Offentlig tjenestepensjon som i dag til og med 1962-kullet og ny påslagsmodell og privatlignende AFP fra og med 1963-kullet. Eneste i sitt slag? Privat tjenestepensjon obligatorisk minstenivå Innskudd - 1,4 millioner arbeidstaker Hybrid har lite omfang Ytelse avvikles (raskere enn i andre land?) 6

7 AFP-dekning 2014 for menn og kvinner, etter alderstrinn. 60% 55% 50% 45% Alle 40% Menn Kvinner 35% 30% 25% Alder 7

8 Tariffavtale og AFP-utbredelse etter næring i privat sektor. Antall ansatte. Med AFP Uten AFP

9 Fordeling av tjenestepensjoner i bedrifter med tariffavtale og AFP (venstre) og uten tariffavtale og AFP (høyre). OTP ITP lav ITP høy YTP OTP ITP lav ITP høy YTP 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 9

10 Pensjonsdekning: To-deling i privat sektor Den utvidede pensjonsreformen har økt utbredelsen av tjenestepensjon gjennom lov (OTP) og AFP. Men, nye ulikheter Offentlig tjenestepensjon, den største ordningen To markerte grupper i privat sektor: AFP og OTP AFP og høy tjenestepensjon Samvariasjon AFP og kvalitet på tjenestepensjon - bedriftsstørrelse, næring og tariffavtale Et særskilt kjønnsperspektiv 10

11 Ulike settinger av fremtidig forlengelse av yrkeskarrierene Utgangspunkt: Arbeidskarrierer (inntektsforløp) som estimert av mikrosimuleringsmodellen TRIM Basert på historikk for sammenlignbare personer i tidligere alderskohorter Forlengelse alternativ 1: Alle jobber til alder 67 år Mye brukt som referanse Innebærer en reell økning av yrkeskarrierene Forlengelse alternativ 2: Alle jobber til alder 69 år Mer radikal forlengelse 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 11

12 Forutsetninger Samtidig uttak av pensjon og avgang fra arbeidslivet Videreføring av samme tjenestepensjonsordning fram til pensjonering Alle pensjonskomponenter er omregnet til livsvarige størrelser for å kunne sammenlignes Pensjonsnivåer uttrykkes som prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i alder år 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 12

13 Pensjonsnivå etter avgangsalder og pensjonspakke 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% Offentlig Privat sektor AFP og god TP AFP og OTP Uten AFP med god TP Uten AFP med OTP 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 13

14 Pensjonsnivå ved uttak 67 år Kompensasjonsgrader pr. årskull og pensjonspakke. Inntekt til og uttak ved % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% Offentlig ny inkl AFP Offentlig AFP og god TP AFP og OTP Uten AFP med god TP Uten AFP med OTP 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 14

15 Pensjonsnivå ved uttak 69 år Kompensasjonsgrader pr. årskull og pensjonspakke. Inntekt til og uttak ved % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% Offentlig ny inkl AFP Offentlig AFP og god TP AFP og OTP Uten AFP med god TP Uten AFP med OTP 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 15

16 Økt pensjonsnivå Økt pensjonsnivå ved å stå i arbeid til 69 år i forhold til 67 år 12% 11% 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% Offentlig ny inkl AFP Offentlig AFP og god TP AFP og OTP Uten AFP med god TP Uten AFP med OTP 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 16

17 Oppsummering Store forskjeller i pensjonsnivåer mellom grupper Offentlig sektor og privat sektor med AFP på topp Gruppen med kun OTP ligger an til pensjoner på omlag halvparten av snittinntekt med dagens karriereforløp Virkningen av levealdersjusteringen er markant De første pensjonistkullene etter reformen i 2011 ble i stor grad skjermet for konsekvensene Fallende pensjonsnivåer uten betydelig forlengelse av karrierene Reformerte tjenestepensjonsordninger gir bedre uttelling for lengre karrierer 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 17

18 Pensjonsperiode Hvor lenge må ulike grupper arbeide for å oppnå ønsket pensjonsnivå? Vi fokuserer på privat sektor Mål for pensjonsnivå som vi regner på: 70 % av gjennomsnittlig inntekt 60 % av gjennomsnittlig inntekt Hvordan utvikler lengden på pensjonsperioden seg? 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 18

19 70 % 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 19

20 Median alder for oppnåelse av 70 %. Årskull 1953,1963,1973 og 1983 i rekkefølge. 74 Alder Hele privat sektor Med AFP Uten AFP Menn Kvinner Lav inntekt Middels inntekt Høy inntekt 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 20

21 Pensjonsperiode og levetid 35 Forventet gjenstående levetid ved 62 år og pensjonsperiode med 70%. Årskull 1953, 1963, 1973 og År Hele privat sektor Med AFP Uten AFP Menn Kvinner Lav inntekt Middels inntekt Høy inntekt Pensjonsperiode med 70% Forventet gjenstående levetid ved juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 21

22 Kommentarer til figurene Oppnåelse av tradisjonelt pensjonsnivå krever forlenget yrkeskarriere på opptil 4 år for 1983-kullet sammenlignet med 1953-kullet Folketrygdens omfordelende virkning er sentral Grupper med lavere inntekt kan gå av tidligere med 70% pensjonsnivå enn høytlønte Samtidig er nivået i kroner da lavere Stor forskjell mellom AFP- og ikke AFP-tilknyttede på når 70% pensjonsnivå oppnås Trenden med økende pensjonsperiode er effektivt stoppet opp med pensjonsreformen Alternativet er lavere pensjonsnivåer 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 22

23 «Krav» til yrkeskarrierens varighet for ulike pensjonspakker Median alder for oppnåelse av 70 % etter medlemskap i ulike pensjonsordninger i privat sektor OTP og AFP ITP lav og AFP Høy ITP og AFP YTP og AFP OTP uten AFP ITP lav uten AFP Høy ITP uten AFP YTP uten AFP juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 23

24 Spredningsbildet -større spredning uten AFP Alder når pensjonen tilsvarer 70 % av lønnen. Med AFP. Alder når pensjonen tilsvarer 70 % av lønnen. Uten AFP OTP ITP ITP YTP lav høy OTP ITP ITP YTP lav høy OTP ITP ITP YTP lav høy OTP ITP ITP YTP lav høy 61 OTP ITP lav ITP YTP høy OTP ITP lav ITP YTP høy OTP ITP lav ITP YTP høy OTP ITP lav ITP YTP høy juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 24

25 Variasjon for ulike næringer Median alder for oppnåelse av 70 % kompensasjonsnivå juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 25

26 Kommentarer Pensjonspakken er avgjørende for når det er mulig å gå av med 70% pensjonsnivå Forskjellen mellom gruppen med AFP og ytelsespensjon og gruppen med bare OTP er 4-5 år Spredningen i når pensjonsnivået oppnås er større i gruppen som ikke har AFP Mulig avgangsalder i ulike næringer varierer Nær sammenheng med utbredelsen av de ulike pensjonsordningene i næringene og tariffdekning 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 26

27 Median alder for oppnåelse av 60 %. Årskull 1953,1963,1973 og 1983 i rekkefølge Alder Hele privat sektor Med AFP Uten AFP Menn Kvinner Lav inntekt Middels inntekt Høy inntekt 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 27

28 Pensjonsperiode og levetid 35 Forventet gjenstående levetid ved 62 år og pensjonsperiode med 60%. Årskull 1953, 1963, 1973 og Alder Hele privat sektor Med AFP Uten AFP Menn Kvinner Lav inntekt Middels inntekt Høy inntekt Pensjonsperiode med 60% Forventet gjenstående levetid ved juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 28

29 Forskjell i avgangsalder etter ulike pensjonsnivåer 3,5 Tidligere avgangsalder mulig ved krav om 60 % sammenlignet med 70 %. Årskull 1953, 1963, 1973 og ,0 2,5 2,0 År 1,5 1,0 0,5 0,0 Hele privat sektor Med AFP Uten AFP Menn Kvinner Lav inntekt Middels inntekt Høy inntekt Tidl mulig avgang 60% vs 70% 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 29

30 Kommentarer til figurene Hvis pensjonsmålet senkes til 60 % av snittinntekt kan målet oppnås ca 2 år før Stort sett samme fordelingsbilde Lavinntektsgrupper har større sensitivitet på avgangsalder 8. juni 2018 Pensjonsforum: Nok pensjon? 30

31 Konklusjon pensjonsmessige virkninger Den utvidede pensjonsreformen løftet privat pensjonsdekning og opptjening gjennom lov og tariffavtale. Også en markedsreform. Men, (nye) ulikheter i privat pensjonsdekning offentlig sektor og todelt privat pensjonsmarkedet Ulikheter i fremtidige totale pensjonsnivåer er drevet av arbeidsmarkedsposisjon (private tillegg) og evne til å forlenge yrkeskarrieren private tillegg avgjørende for akseptable fremtidige pensjonsnivåer. Pensjonsperioder flater ut Nok i pensjon? Det kommer an på Tydelig generasjonseffekt på pensjonsnivå. Store ulikheter i muligheten for å sikre et tradisjonelt pensjonsnivå på 2/3 av livsinntekten Endringer i skatt på pensjon avgjørende Sammenheng mellom pensjonsdekning og mulighet til å forlenge karrieren? 31

32 Offentlig ansvar og folketrygdens rolle FT AFP TP Folketrygden har, og vil fortsette å ha stor betydning Betydelig omfordelende virkning Sentralt i et kjønnsperspektiv 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 32

33 Kompensasjonsnivåer ved 67 års uttak etter inntekt (lav, medium, høy), kjønn og sektor. Folketrygd AFP TP Totalpensjon 90% % 70% Kompensasjonsnivå 60% 50% 40% 30% Totalpensjon 20% 10% % 0 33

34 Stat, marked eller forhandlinger? Pensjonsreformen flytter beslutninger fra politikken til arbeidsmarkedet direkte og indirekte Tyedlige virkninger av ulike styringssystemer tariffavtale og utforming av AFP og offentlig tjenestepensjon vs markedsbasert innskuddspensjon Ny statlig reguleringsambisjon OTP og sterkere pensjonspolitiske ambisjoner i reguleringen av pensjonsmarkedet Fremtidige endringer innvevd i etablert forhandlingsøkonomi i pensjonspolitikken- aldersgrenser m.m. 34

35 35