SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2013 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT. For læringsutbytte/-resultat, tilrådd litteratur osv. vises til eget skriv/lenke.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2013 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT. For læringsutbytte/-resultat, tilrådd litteratur osv. vises til eget skriv/lenke."

Transkript

1 1 SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2013 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT For læringsutbytte/-resultat, tilrådd litteratur osv. vises til eget skriv/lenke. Spørsmål 1: Er disposisjonen av 15. januar 2012 gyldig? Spørsmål 1 reiser ulike problemstillinger. Første anførsel om manglende underskrift på ektepakten er egentlig et spørsmål om Gurines kompetanse. Gyldigheten av «ensidige» ektepakter behandles likevel i læreboken (s. 210) som et spørsmål om formkrav til ektepakter. Innholdet i disposisjonen er rett til å sitte i uskifte med særeie, jf. el. 43, som krever «ektepakt» for at avtalen skal være gyldig. Det rettslige grunnlaget som kan føre frem på DNK s anførsel er el. 54, 1. ledd 2. pkt., som sier at ektefellene skal underskrive. Unntaket herfra, som Geirs anførsel antyder, er å finne i 4. pkt.: Ektepakter som «bare er til fordel for den ene ektefellen» må ikke underskrives av vedkommende. Problemstillingen som her må drøftes, er altså om ektepakten bare er til fordel for Geir. Læreboken inneholder lite om bestemmelsen utover dens forhistorie, herunder Rt s Dommen indikerer i likhet med bestemmelsens vurderingstema at den har en rekkevidde utover tradisjonelle gaver. I Rt s ble avtalen tolket som en avtale om delvis særeie for hustruen, som ikke hadde underskrevet. Den ble ansett som en gyldig ektepakt (dissens 4-1, ytterligere dissens mht. begrunnelsen). I NOU 1987: 30 s. 123 utlegges regelen slik: «Dette vil i praksis si at rene gaver mellom ektefeller og disposisjoner som unntar midler fra deling (særeie), bare må underskrives av den som påtar seg forpliktelsen eller fraskriver seg en fordel.» Ektepakter etter 43 er altså ikke særskilt omtalt. Det er muligens tilfeldig, men det kan også hevdes at den underskrivende ektefellen (Gurine) ikke påtar seg en forpliktelse eller fraskriver seg en fordel gjennom ektepakten. Den får jo først virkning etter hennes død. Lovens ordlyd må likevel ikke nødvendigvis tolkes innskrenkende. Etter min mening må man kunne hevde at en ektepakt som gir en ektefelle rett til å overta den andre ektefellens særeie i uskifte, «bare er til fordel for» vedkommende (Geir). Begge konklusjoner bør vel her godtas, avhengig av drøftelsens kvalitet, herunder kildebruk. Særlig studenter som er orientert utover læreboken har muligheter til å drøfte spørsmålet nyansert. Andre anførsel er at disposisjonen er ugyldig fordi den var en gave på dødsleiet, og som sådan skulle vært foretatt i testaments form. Rettslig grunnlag er her al. 53, som gir formreglene anvendelse for bl.a. «gåve som er gitt på dødsleiet». Den videre problemstilling blir da todelt: Innebar disposisjonen en «gåve», og var Gurine på sitt «dødsleie»? Til den første kan vi forvente at de fleste studentene klarer sånn noenlunde å utlegge kjerneinnholdet av «gave» i vanlige juridiske kontekster, herunder i al. 53. Så lenge man i slike kontekster, også i kursets undervisning, normalt vektlegger «vederlagsfri overføring» eller «formuesforskyvning» fra A til B (i tillegg til en varierende vektlegging av berikelseshensikt), kan man neppe forvente at studenter på 1. studieår drøfter om den råderett som Geir får over Gurines særeieformue (etter hennes død) gjennom uskifteretten, kan anses som en gave. Geir vil jo kunne råde som en eier (ved livsdisposisjoner), jf. 18, 1. ledd. Herunder gis han rett til å forbruke formuen (innen rimelighetens rammer), til selv å gi gaver (innenfor 19 s rammer) osv.. En problemstilling kan altså være om en disposisjon som gir råderett i uskifte, men som formelt sett ikke overfører eiendomsrett, kan anses som en «gåve». De som ser dette, og tar det opp til drøftelse, bør premieres. (Det kan også påpekes en viss disharmoni i Geirs

2 2 anførsler; på den ene siden fremhever han at ektepakten bare er til hans fordel, på den andre siden er det ikke en gave.) Noen vil muligens knytte Geirs anførsel til Rt s. 1291, omtalt i læreboken og spesifikt behandlet i oppgave diskutert på storgruppesamlinger. I dommen var problemet om ektepakten var ugyldig pga. al. 35 (alternativet om at gaver på dødsleiet ikke må stride mot livsarvingers krav på pliktdel). Det ble godtatt at mannens særeiebolig ved ny ektepakt på hans dødsleie ble gjort til felleseie. På bakgrunn av dommen synes standpunktet i så vel «Familieretten» som «Arverett» å være at så lenge man ikke overfører formue ved gave på dødsleiet, men kun treffer bestemmelser om formuesordningen, styrer ektepakten klar av 53 (evt. 35 der den er aktuell). Standpunktet virker litt tvilsomt og går muligens for langt, men den del av begrunnelsen i dommen som handler om styrking av gjenlevende ektefelles stilling, kan nok anføres også for 43-ektepakter. Man kan også argumentere «fra-det-mertil-det-mindre»; Rt s godtok en endring fra særeie til felleseie, som er mer inngripende enn rett til uskifte der særeieklassifikasjonen beholdes. Igjen bør konklusjonen være underordnet drøftelsens kvalitet, dog selvsagt slik at konklusjonen bør fremstå som logisk ut fra kandidatens drøftelse. Om man kommer til at disposisjonen ikke var en gave, bør man ikke minst av hensyn til anførslene drøfte videre subsidiært. Og tilsvarende om man først drøfter dødsleie og konkluderer med at Gurine ikke befant seg i en slik tilstand; da bør man forutsette det og så drøfte gave subsidiært. Neste delproblem er altså om Gurine var på sitt dødsleie. En ordlydstolking kommer neppe særlig lenger enn til å påpeke det åpenbare. Ytterligere veiledning/presisering av vurderingstemaet bør søkes i rettspraksis og evt. forarbeidene, det vil realistisk sett si gjennom den tilegnelse studentene måtte ha fått av disse kilder gjennom læreboken. Forarbeidene sier dog lite. Utkast 1962 s. 203 nevner at giveren ikke får merke virkningen av gaven, og lar det stort sett bli med det. Utsagnet har vel dessuten heller karakter av en begrunnelse for regelen enn en angivelse av dens virkeområde/rekkevidde. Men en viss veiledning gir den vel, om man ser bort fra det faktum at en ren 43-ektepakt uansett ikke får virkninger før ektefellen er død. Det er vanlig å hevde at dødsleievilkåret har en objektiv og en subjektiv side, jf. også «Arverett» s Problemstillingen kan altså presiseres til om disse sider var til stede i Gurines tilfelle. Hun var alvorlig syk, risikoen for at døden ville inntre i nær fremtid synes overhengende, selv om cellegiftbehandlingen i alle fall kan tenkes å føre til en viss utsettelse. Gurine var også klar over situasjonen, og døde 5 måneder senere. Vi vil kanskje se noen betraktninger knyttet til at Høyesterett har ansett disposisjoner foretatt 3-4 måneder før dødsfallet som på dødsleiet, men man bør være varsom med å trekke den konklusjon at man derfor skulle stå overfor en slags yttergrense (slik «Arverett» dessverre kan tolkes på s. 247 her skal dog skytes inn at på s. 248 heter det at «en periode på ca. et halvt år synes å nærme seg den maksimale tid ). Etter at disse avgjørelser er avsagt, har også legevitenskapen kommet et stykke lenger på en rekke områder dog kanskje ikke slik at man kan helbrede, men gi livsforlengende behandling. Det kan muligens være et argument for at dødsleiet i en del tilfeller kan være mer langvarig enn man tidligere forestilte seg. De fem måneder som er gått i vårt tilfelle, ligger under enhver omstendighet innenfor den perioden læreboken antar som en slags grense. Nok en gang understrekes at konklusjonen er mindre betydningsfull enn en god drøftelse.

3 3 Dersom man kommer til at disposisjonen var en gave på dødsleiet, må man vurdere Geirs siste innsigelse (og ved motsatt konklusjon mht. dødsleiegave bør man drøfte videre subsidiært under forutsetning av at den var en dødsgave). Anførselen er da at ektepakten tilfredsstiller testamentsformkravene. Rettslig grunnlag for å vurdere det er al. 49, 1. ledd (vi har ikke for oss et tilfelle som kan henføres til 51 eller 54). Her har vi ikke fullstendige opplysninger, men faktum indikerer ganske klart at formkravene for ektepakt ble etterlevd. Ergo blir problemstillingen om formgyldig ektepakt (jf. el. 54) tilfredsstiller formkravene etter al. 49, 1. ledd, jf. 60, 1. pkt.. Også dette er en problemstilling som har vært diskutert i tilknytning til en storgruppeoppgave. Det eneste som kan sies å skille, er at den ene bestemmelsen krever at vitnene har kunnskap om at dokumentet skal være et testament, den andre en ektepakt. Det er neppe videre tvilsomt at dersom vitnene (som her) har kjennskap til selve disposisjonens innhold, eller vet at man bevitner enten den ene eller andre av de to typer dokumentopprettelser, må det være tilstrekkelig. Alle relevante rettskilder (forarbeider, litteratur, reelle hensyn) trekker så vidt vites i den retning. Her bør konklusjonen være at ektepakten anses som et gyldig testament. Spørsmål 2: Er Gurines testament gyldig? Freddy hevder at vitnene ikke var til stede samtidig da testator underskrev/vedkjente seg underskriften på testamentet. Rettslig grunnlag: Al. 60 første setning jf. 49 første ledd. Problemstilling er om vitnene var «til stades saman» ved underskrivelse eller senere vedkjennelse. Det var de klart nok ikke, og man kan da på ulike måter spørre om bestemmelsen må tas på ordet: Kan uttrykket tolkes utvidende? Kan hendelsesforløpet kan likestilles med samtidighet? Kan det gjøres unntak? Osv. Terjes anførsel om at vitnene medvirket samme dag, ses vel best i et slikt perspektiv. Vi har meg bekjent ingen Høyesterettsavgjørelse som er helt parallell, men jeg vil ikke utelukke at det finnes underrettsdommer som kan ligge i samme gate. En argumentasjon basert på reelle hensyn kan evt. trekke frem hensynet til å unngå at testamenter settes til side der det i realiteten ikke er grunn til tvile på at det gir uttrykk for testators ønske, mot viktigheten av å ivareta både sollenitet og ikke minst notoritet. Antakelig har ganske mange merket seg lærebokens utsagn tilknyttet behandlingen av formkravene: «Her er det ikke noe slingringsmonn», under henvisning til en del dommer som behandler spørsmål knyttet til samtidighetskravet. Selv om man kommer til at testamentet ikke er gyldig opprettet, kan man ikke stoppe der, da Terjes neste innsigelse nettopp forutsetter dette: Det han i realiteten hevder, er at tantens klare ønske om at han skulle arve, må «reparere» ugyldigheten. Det er det ikke grunnlag for. Hans henvisning til al. 65 bør tilbakevises med at tolking av testament forutsetter at man har et gyldig testament å tolke. Spørsmål 3: Hvem arver etter Gurine dersom testamentet ikke anses gyldig? Terje anfører at han arver, selv om testamentet er ugyldig. Rettslig grunnlag må da være legalarvereglene. Da Geir satt i uskifte, og det er spørsmål om arven etter Gurine, bør man vise at 26, 2. ledd 1. pkt. er sett og forstått, selv om oppgaven er å se at Terjes legalarvekrav bygger på 2. Det er neppe nødvendig å problematisere ut fra bestemmelsene, dvs. om Terje er «arving til førstavdøde» ( 26) og «livsarving» etter Gurines foreldre ( 2), og om det utelukker Freddy fra å arve, jf. innledningsordene til 3. Med andre ord må man her i stor utstrekning kunne nøye seg med å konstatere og konkludere, da spørsmålene ikke byr på tvil. Spørsmål 4: Er ektepakten av 1994 gyldig, eller helt eller delvis ugyldig?

4 4 Reidun hevder at ektepakten er ugyldig fordi hennes far Geir ikke kunne ikke binde seg til at hans fremtidige erverv skulle tilhøre Gurine. Mulig rettslig grunnlag er El. 50, annet ledd, som er behandlet i læreboken på s Regelen er klar; så langt det ikke dreier seg om vanlig innbo, er i alle fall denne delen av ektepakten ugyldig. Freddy/Terje kan ikke høres med at ektepakten er gyldig fullt ut, så fremt de baserer seg på hva ektefeller gyldig kan inngå avtaler om. Merk: Følgende problemstilling forventes ikke studentene å ha noen som helst bakgrunn for å se men om noen gjør det, bør de honoreres: Man kunne kanskje tenke seg problematisert om partsforholdet ektefellenes respektive arvinger på hver side, og altså ikke ektefellene selv, eller en av dem mot den andres arvinger spiller en rolle: Paragraf 50 andre ledd synes gitt for å verne den svake part mot uoverskuelige konsekvenser, i tillegg til ektefellens kreditorer, se NOU 1987: 30 s Kan det tenkes at ugyldighetsgrunnen ikke kan påberopes av ektefellens arvinger, på samme måte som de ikke kan kreve en urimelig ektepakt (eller skifteavtale) lempet på sammensatt skifte, sml. 77 andre ledd c)? En tilsidesettelse av en urimelig ektepakt/skifteavtale indikerer ugyldighet, ergo sier bestemmelsen at ektefellens arvinger i slike tilfeller ikke kan påberope seg at ektepakten ville vært ugyldig (overfor deres arvelater). Men trolig må 77 andre ledd anses som en spesialregel som er lovfestet fordi den avviker fra det alminnelige prinsipp om at arvinger overtar arvelaters rettighetsposisjoner, herunder retten til å påberope seg ugyldighet. Videre; 50 andre ledd er en positivrettslig ugyldighetsregel som setter en grense for hva slags gaver man har lov å gi den andre, og som det er lett å konstatere når kommer til anvendelse, i motsetning til mer skjønnsmessige ugyldighets- og lempingsregler. Så vidt jeg kan se, er det derfor ikke grunnlag for at ektefellens arving ikke skal kunne påberope seg regelen. Den neste innsigelsen er at selv om innholdet er i strid med 50 andre ledd, er virkningen bare delvis ugyldighet. Det rettslige grunnlaget for påstanden kan muligens formuleres som en ulovfestet regel om virkningen av ugyldige klausuler i en avtale/ektepakt, som kanskje kan utlegges slik: En ugyldighetsgrunn skal som hovedregel ikke tillegges større virkninger enn nødvendig. Dersom det går an å sette til side bare det ugyldige vilkåret, fordi det ikke griper inn i eller forutsetter/er en forutsetning for andre bestemmelser i ektepakten, bør det altså være tilstrekkelig at bare det ugyldige vilkåret settes til side. Dette kommer vel ikke klart frem av læreboken (men berøres i JUS113 kontraktsrett I, der hele boken «Avtaler» av Johan Giertsen er kjernelitteratur, se s ). Det kan tenkes at noen resonnerer med utgangpunkt i Rt s. 501, evt. også Rt s Det er verken påkrevd eller «feil» i seg selv, men eventuell uttelling kommer an på hvordan de(n) behandles. Den førstnevnte (og i mindre utstrekning den sistnevnte) dom har vært berørt i en arbeidsgruppeoppgave. I Rt s. 501 hadde ektefellene inngått en ektepakt om fullstendig særeie for mannen, men hadde tilføyd at det ikke skulle gjelde ved eventuell skilsmisse. Ved tvisten etter hustruens død med hennes særkullsdatter mente mannen at bare tilføyelsen var ugyldig, men særkullsdatteren fikk medhold i at hele ektepakten var ugyldig, da loven ikke tillot en slik kombinasjon av særeie og felleseie som ektefellene hadde forsøkt seg på. Dommen (s. 502) kan muligens sies å forutsette en ugyldighetsregel av slikt innhold som nevnt foran. Saksforholdet gjør imidlertid at premissene neppe har nevneverdig overføringsverdi, da ektepakten kun omhandlet formuesordning og altså etablerte en ugyldig kombinasjon som gjorde at hele ektepakten ble ugyldig. I vårt tilfelle handler det dels om formuesordning (særeie for Gurine), dels om gave/avståelse av eiendomsrett for fremtidig erverv. Noen vil kanskje trekke el. 46, 2. ledd inn i drøftelsen, som viser at det ved urimelige ektepakter er rom til å sette ektepakten helt eller delvis til side, og altså at det ikke er nødvendig at et ugyldig (urimelig) vilkår fører til full tilsidesettelse. Det vil være en parallell til hvordan man kan argumentere for avtaler generelt, da med avtl. 36, sml. Giertsen s Vi kan neppe forvente mye under spm. 4, som derimot gir et visst rom for flinke studenter til å briljere.

5 5 Spørsmål 5: Hvordan blir arveloddene? Vis hvordan du kommer frem til svaret. Her er det mulig, men ikke påkrevet, å foreta drøftelser ut fra flere utgangspunkter, som henger sammen med standpunktet på spørsmål 4. De som evt. drøfter ut fra alternative utgangspunkter, bør vel honoreres noe for det, forutsatt at det er forstandig og ikke har gått på bekostning av det å svare fyldestgjørende på andre spørsmål. Reidun krever , som hun mener er pliktdelen. Grunnlaget må være al. 29, 1. ledd 1. pkt. Terje/Freddy mener prinsipalt at hun ikke har krav på noe. Grunnlaget må være at ektepakten var gyldig fullt ut, slik at alt tilfaller Gurines arvinger, sml. forutsetningsvis 26, 2. ledd. Det vil vel bare være de som ikke finner eller ikke forstår el. 50 annet ledd som vil legge dette til grunn. Her må 26 annet ledd første setning kunne anses som rettslig grunnlag for at hele formuen var Gurines særeie. Med andre ord vil alt tilfalle Terje. Subsidiært mener Terje/Freddy at Reidun bare har krav på noe mindre enn Grunnlaget må her være 29, 1. ledd 2. pkt. Subsidiært er det altså ikke omtvistet at Reidun har krav på pliktdelsarven, men hvor stor den er. Utover dette vil drøftelsens rettslige utgangspunkt avhenge av standpunktet på spørsmål 4, fordi konklusjonen der har avgjørende betydning for hvor stor «formuen til arvelataren», som pliktdelen skal beregnes av, er. Et alternativ, som korresponderer med Reiduns anførsel under spm. 4, er at ektepakten er ugyldig fullt ut. Altså var også Gurines formue felleseie. Legges det til grunn, gir 26 første ledd første setning halvparten, dvs. kr , til hver arving-gruppe. Terje arver halvparten som arving etter førstavdøde Gurine. Den andre halvparten tilfaller arvingene etter lengstlevende Geir. Geirs arvinger er Reidun (kun pliktdelen) og Terje (resten iht. testamentet). Problemstillingen er altså hvor stor pliktdelen er. Her er 29, 1. ledd 2 pkt. klar; den er «aldri større enn» til hvert barn. Ut fra faktum skulle det ikke være grunn til å vurdere hvorvidt Geir kan ha ment (sml. 65, 1. ledd) at Reidun skulle ha 2/3, og ikke pliktdelen, som altså her reguleres av 2. pkt. Et annet alternativ korresponderer med at ektepakten anses delvis ugyldig, og da ut fra holdepunkter i faktum slik at er Gurines særeie, er felleseie. Her fører 26, 2. ledd 2. pkt. til at av uskifteformuen tilfaller 5/6 til Gurines arvinger, og 1/6 tilfaller Geirs arvinger. Med andre ord er «formuen til arvelataren» kr Da er vi ved nøyaktig det punktet der 29, 1. ledd 1. og 2. pkt. leder til samme resultat, da livsarvingen(e) kun er et barn etter arvelater. --- Om karaktergivningen: Det minnes om at oppgaven gis til studenter på 1. studieår etter ca. 7,5 ukers kurs som omfatter både familie- og arverett. Forventninger og karaktergivning må tilpasses dette. Generelt kan ellers sies at sensorene bør være på utkikk etter hvorvidt studentene har kunnskaper og viser forståelse og innsikt gjennom å se ulike rettslige grunnlag og å formulere problemstillinger som er tjenlige for drøftelsen, som bør være balansert så langt anførsler og rettskilder gir grunnlag for det. Herunder bør man holde seg til saken/kildene og ikke gli ut i synsing, og ikke bli for omstendelig under noen drøftelser slik at andre utelates eller besvares tynt, noe som kan avsløre faglig usikkerhet. Klarer man dette, vil man normalt også dokumentere at man har tilegnet seg og forstått de materielle kunnskaper som oppgaven etterspør.

6 6 A-kandidater vil derfor typisk finne de relevante rettslige grunnlag, formulere presise problemstillinger der lovbestemmelsers relevante/springende vilkår gjerne integreres, relatert til faktum, og drøfte balansert og nyansert ved bruk av anførslene. Det bør likevel være mulig å få A selv om disse ideale kravene ikke innfris gjennomgående. For B-kandidaten må vi forlange en stort sett ryddig besvarelse som har med de fleste sentrale problemer, og drøfter disse balansert, om enn ikke alltid like poengtert og presist som A-kandidaten kanskje er også enkelte av drøftelsene noe knappe, eller tvert om vel vidløftige. Viser en kandidat som etter dette ligger an til B på et eller flere punkter for eksempel en orientering i rettsstoff og/eller modenhet/innsikt i de aktuelle rettsspørsmålene utover det vanlige, bør A absolutt vurderes og tilsvarende opprykk kan man tenke seg for de øvrige trinn på karakterskalaen. C-kandidaten klarer seg brukbart gjennom de fleste av oppgavens ulike deler, i den forstand at grunnlag finnes og drøftes, men gjerne slik at noen av problemstillingene er mindre gode, og flere av drøftelsene ubalanserte og relativt knappe/for vidløftige. D-kandidaten klarer å dokumentere at noen kunnskaper om oppgavens temaer er tilegnet, men legger gjerne også for dagen huller, og har gjennomgående svake problemformuleringer/tynne drøftelser, eller beveger seg et stykke utenfor det som ligger nær å behandle. E-kandidaten er den som man vurderer seriøst å stryke, men som redder seg i land ved å vise en viss evne til å orientere seg i regelverket. Der er gjerne noe materielle kunnskaper og en viss forståelse, men kandidaten sliter typisk med å formidle klart det som fremstillingen tross alt indikerer at kandidaten har fått med seg; drøftelsene fremstår flere steder som lite innsiktsfulle. Jeg tar gjerne i mot innspill på oppgaven og/eller veiledningen. Bergen Thomas Eeg

ORDINÆR EKSAMEN 2015 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT SENSORVEILEDNING

ORDINÆR EKSAMEN 2015 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT SENSORVEILEDNING ORDINÆR EKSAMEN 2015 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT SENSORVEILEDNING Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Rettslig grunnlag er el. 48 som sier at en giver kan bestemme bl.a. en ordning som nevnt i 42 som

Detaljer

sensorveiledning JUS112 Arve- og familierett V-10

sensorveiledning JUS112 Arve- og familierett V-10 sensorveiledning JUS112 Arve- og familierett V-10 Alle rettslige grunnlag som kan danne utgangspunkt for løsning av samtlige spørsmål i oppgaven er omhandlet i tilrådd litteratur, se http://www.uib.no/emne/jus112#emnebeskrivelse.

Detaljer

Familie- og arverett. Advokat Greta Garmann. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie

Familie- og arverett. Advokat Greta Garmann. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie Familie- og arverett Advokat Greta Garmann Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie 1 Advokatfirmaet Harris Største advokatfirma med hovedkontor utenfor Oslo 16 partnere, 17 advokater og 9 advokatfullmektiger

Detaljer

Sensorveileding skoleeksamen JUS112 arve- og familierett 2014

Sensorveileding skoleeksamen JUS112 arve- og familierett 2014 Sensorveileding skoleeksamen JUS112 arve- og familierett 2014 Jeg viser til vedlagte dokumenter og weblenker for emnebeskrivelse, læringskrav, litteratur o.s.v.. Spørsmål 1: Får Reidar medhold i at avtalen

Detaljer

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO ARVERETT Forelesninger vår 2009 Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Forelesningenes funksjon, slik jeg ser det 1.2 Læringskravene hovedlitteratur

Detaljer

Våren Paktikum

Våren Paktikum Våren 2005 - Paktikum Kapittel 9. Avtaler om formuesordningen mv. er uttømmende Det innebærer at det ikke er adgang til å inngå avtaler om formuesordningen eller et fremtidig skifte som ikke er hjemlet

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

Familie- og arverett. Senioradvokat Martin Haaland Simonsen. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie

Familie- og arverett. Senioradvokat Martin Haaland Simonsen. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie Familie- og arverett Senioradvokat Martin Haaland Simonsen Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie 1 Advokatfirmaet Harris Største advokatfirma med hovedkontor utenfor Oslo 16 partnere, 17 advokater og

Detaljer

SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN 2017 JUS 112 ARVE- OG FAMILIERETT

SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN 2017 JUS 112 ARVE- OG FAMILIERETT SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN 2017 JUS 112 ARVE- OG FAMILIERETT Spørsmålene handler om samboeres gjeldsansvar, stiftelse av sameierett, berikelseskrav, og samboers og livsarvings rett til arv etter loven,

Detaljer

UTKAST SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2011

UTKAST SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2011 UTKAST SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2011 Vi kan ikke forvente av studentene selv ikke av A-kandidater at de skal komme inn på alle momenter nevnt nedenfor, som altså ikke må skape urealistiske forventninger,

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

Konklusjonen blir etter mitt syn at villaen var i sameie mellom Anine og Bengt.

Konklusjonen blir etter mitt syn at villaen var i sameie mellom Anine og Bengt. Sensorveiledning Spørsmål 1: Tilhørte villaen Bengt, Anine, eller begge? (Om du kommer til at den tilhørte begge, trenger du ikke ta stilling til andelenes størrelser.) Utgangspunkt bør tas i el. 31, som

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Dok 2 Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200801698 EP KKF/mbb Vår referanse Dato 19.05.2009 HØRING NOU 2007:16 NY SKIFTELOVGIVNING Innledning generelle

Detaljer

Arverett Forelesninger Våren 2010

Arverett Forelesninger Våren 2010 Arverett Forelesninger Våren 2010 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Juridisk Fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Hva handler arveretten om? Læringskrav hovedlitteratur 1.2 Rettskildene

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Sensorveiledning Skoleeksamen JUS 243 Allmenn formuerett 2011

Sensorveiledning Skoleeksamen JUS 243 Allmenn formuerett 2011 Sensorveiledning Skoleeksamen JUS 243 Allmenn formuerett 2011 Generelt Oppgaven har et relativt kort faktum og bør kunne løses greit innenfor de disponible fire timene. Som alltid er det imidlertid vanskelig

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2010 Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde presise

Detaljer

Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009

Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009 Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009 1. Lovlig bruk som fritidsbolig i henhold til servl. 2? a. Fra naust til fritidsbolig? Oppgaven kan struktureres på flere måter, men i veiledningen har jeg

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 17. februar 2009 Gjennomgang 3. mars 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september 2011 Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Gjennomgang 25. oktober 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten 2009 1 Om oppgaven Eksamensoppgaven denne høsten er en praktikumsoppgave. En slik oppgavetype har svært sjelden vært gitt i faget en slags variant

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 12. oktober 2010 Gjennomgang 28. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014

Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Tvist 1: Peder Ås konkursbo Eiendomsinvest AS (v/lars Holm) Oppgaven har en «myk start», i den forstand at spørsmålet om beslag er rimelig åpenbart. Eiendommen

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 9

Innhold. Forkortelser... 9 Innhold Forkortelser... 9 1 Innledning... 11 1.1 Hva handler arveretten om?... 11 1.2 Hvordan utpekes arvingene?... 12 1.3 Arvefallet og dødsfallet... 13 1.4 Hva er gjenstand for arv?... 14 1.5 Litt terminologi:

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

Arv og skifte. Frode Solheim

Arv og skifte. Frode Solheim Arv og skifte Frode Solheim Agenda Arveklasser Ektefellers arverett Samboeres arverett Livsarvingers arverett (egne barn) Særkullsbarn (ektefelle eller samboers barn) Uskiftet bo Forskjell mellom offentlig

Detaljer

Undervisningen i faget holder for tiden høy kvalitet, og temaene som eksamen berører er godt dekket.

Undervisningen i faget holder for tiden høy kvalitet, og temaene som eksamen berører er godt dekket. Sensorveiledning jus 1211 del I fredag 5. juni 2015 Del 1 antatt tidsforbruk 3-4 timer. Læringskrav: Ifølge læringskravene i faget skal «studenten skal ha god kunnskap om»: Arverett etter loven Livsarvingers

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 13. februar 2012 Gjennomgang 14. mars 2012 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

Jeg vil bidra til en bedre verden også etter at jeg har gått bort. Tove, 57 år. Anniken, 74 år. Nevø av barnløs testator på 87 år.

Jeg vil bidra til en bedre verden også etter at jeg har gått bort. Tove, 57 år. Anniken, 74 år. Nevø av barnløs testator på 87 år. Velkommen! Det å ha skrevet testament har gitt meg trygghet og indre ro. Det gir en god følelse til livslinja, at en leilighet på Bjølsen kan gi andre folk en sjanse. Tove, 57 år Jeg tror det er naturlig

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2011 Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise problemstillinger.

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR111, Høst 2016 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR111 1 Arve- og familierett Starttidspunkt:

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller Kirsti Strøm Bull Avtaler mellom ektefeller TANO Oslo 1993 Innhold Forord 11 I Innledning 13 1. Problemstilling 15 2. Opplegget 18 2.1. Struktur og innhold 18 2.2. Materiale og metode 20 II Avtaler om

Detaljer

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Høyesteretts avgjørelse av 5. april 2017, HR A, om hvorvidt en overdragelse var en livs- eller dødsdisposisjon.

Høyesteretts avgjørelse av 5. april 2017, HR A, om hvorvidt en overdragelse var en livs- eller dødsdisposisjon. 1 NIP 2 Seminar 14. juni 2017. Høyesteretts avgjørelse av 5. april 2017, HR-2017-716- A, om hvorvidt en overdragelse var en livs- eller dødsdisposisjon. Kort: Overdragelse av en gård til en 17 år gammel

Detaljer

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V «I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative

Detaljer

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid 28.11.14 JURK Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak som jobber for likestilling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Skilsmisse og skjevdeling

Skilsmisse og skjevdeling Skilsmisse og skjevdeling Publisert 2011-02-27 16:43 (/file/322792.jpg) Foto: Illustrasjonsbilde LIKEDELING OG SKJEVDELING VED SKILSMISSEOPPGJØRET Reglene om likedeling og skjevdeling er enkle, men blir

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

SENSORVEILEDNING FORVALTNINGSRETT 1 - JUS111 STUDIEÅRET

SENSORVEILEDNING FORVALTNINGSRETT 1 - JUS111 STUDIEÅRET SENSORVEILEDNING FORVALTNINGSRETT 1 - JUS111 STUDIEÅRET 2013-14 Generelt om oppgaven og veiledningen Kjernelitteraturen i kurset er Bernt/Rasmussen, Frihagens forvaltningsrett (2. utg. 2010). To alternative

Detaljer

Er det inngått bindende avtale mellom Petra Ås og Forny AS om salg av Petras enebolig på grunnlag av e-postene som ble utvekslet 17. og 19. februar?

Er det inngått bindende avtale mellom Petra Ås og Forny AS om salg av Petras enebolig på grunnlag av e-postene som ble utvekslet 17. og 19. februar? SENSORVEILEDNING KONTRAKTSRETT I SKOLEEKSAMEN 23. APRIL 2010 Del I Spørsmål 1 Er det inngått bindende avtale mellom Petra Ås og Forny AS om salg av Petras enebolig på grunnlag av e-postene som ble utvekslet

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

Ble det inngått en bindende avtale mellom Ulla ÅS og Bilfix AS om skifte av registerreim?

Ble det inngått en bindende avtale mellom Ulla ÅS og Bilfix AS om skifte av registerreim? Sensorveiledning kontraktsrett I vår 2015 (revidert versjon) Spørsmål 1: Ble det inngått en bindende avtale mellom Ulla ÅS og Bilfix AS om skifte av registerreim? Første spørsmål er et spørsmål om ulovfestet

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Peter L0drup Familieretten etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Oslo 1992 INNHOLD Forord F0rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 19 II. Ekteskapsloven

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008

Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008 1 Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008 Sensorene må først og fremst granske om studentene stiller rettsspørsmålene presist, om studentene anvender

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Pb 8005 Dep 0030 OSLO Deres dato 31.03.201 4 Deres referanse Vår referanse 14/982 EP KKF/KTU/bj 2014/1 051 AKN Vår dato 01.09.201

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1516), sivil sak, anke over dom, (advokat Sven Ivar Sanstøl til prøve) (advokat Thorer Ytterbøl)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1516), sivil sak, anke over dom, (advokat Sven Ivar Sanstøl til prøve) (advokat Thorer Ytterbøl) NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00499-A, (sak nr. 2011/1516), sivil sak, anke over dom, A (advokat Sven Ivar Sanstøl til prøve) mot B (advokat Thorer Ytterbøl) S T E

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS112 Arve- og familierett Fredag 18. juni 2010 kl. 0900-1300 Oppgaven består av 4 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er dobbeltsidig

Detaljer

L Lenestlevendeektefel. Den norske Dommerforening Fagutvalget for privatrett

L Lenestlevendeektefel. Den norske Dommerforening Fagutvalget for privatrett Den norske Dommerforening Fagutvalget for privatrett Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 - Dep 0030 Oslo Sendes også pr, e-post: lovavdelingen@id,dep.no Oslo, den 14. oktober

Detaljer

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015 Manuduksjon i familierett Tirsdag 26.05.2015 JURK JURK gir gratis juridisk rådgivning i juridiske spørsmål til kvinner, rettighetsinformasjon arbeider rettspolitisk JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Peter Lødrup Arverett 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forord 5 Forkortelser 19 Litteratur 19 Lover 21 Tidsskrifter 23 Lovforarbeider mv 23 Første kapittel Innledning 24 1. Alminnelig orientering

Detaljer

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING Del I Det er ikke tvil om at det er inngått bindende avtale mellom Lars og selgerne av boligen. Dette kan, og bør, slås fast, helst med henvisning

Detaljer

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden.

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Anbefaling: Følg med her, ikke noter så tastene spruter. Ha egen oppgave m/mine kommentarer oppe når vi går gjennom. Advarsel: Jeg kommer til å snakke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01917-A, (sak nr. 2009/277), sivil sak, anke over dom, (advokat Johan Stiegler til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01917-A, (sak nr. 2009/277), sivil sak, anke over dom, (advokat Johan Stiegler til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 7. oktober 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01917-A, (sak nr. 2009/277), sivil sak, anke over dom, A (advokat Johan Stiegler til prøve) mot B C D E (advokat Ulf-Einar Staalesen)

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 1 OPPGAVE Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Tvisten står mellom Roger og Anita. Den overordnede problemstillingen som reises er hvorvidt

Detaljer

Ektefelle med særgjeld styr unna!

Ektefelle med særgjeld styr unna! Pressemelding fra Webjuristene: Ektefelle med særgjeld styr unna! Dersom din ektemann har 500 000 kr i personlig gjeld ved skilsmissen, får han beholde 500 000 kr av felleseiet på grunn av gjelden, uten

Detaljer

SKIFTE AV USKIFTET BO

SKIFTE AV USKIFTET BO SKIFTE AV USKIFTET BO Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 567 Leveringsfrist: 29. april 2011 Til sammen 17 807 ord 28.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 DEL I 2 2 HVA KARAKTERISERER

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

Gi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13.

Gi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13. Eksamensoppgave Valgfag Vår 2016 for Forsikringsrett 5420 Sensorveiledning Generelt Oppgaven har en form som ofte har vært benyttet i forsikringsrett ved at man har en teoridel kombinert med en kort praktisk

Detaljer

SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN KONTRAKTSRETT I VÅREN ) Har Peder Ås gitt Hans Tastad fullmakt til å selge industribygget?

SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN KONTRAKTSRETT I VÅREN ) Har Peder Ås gitt Hans Tastad fullmakt til å selge industribygget? SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN KONTRAKTSRETT I VÅREN 2011 Del I 1) Har Peder Ås gitt Hans Tastad fullmakt til å selge industribygget? Hvorvidt Peder Ås har gitt Tastad en fullmakt, vil bero på om Tastad

Detaljer

Arveavgiften er fjernet men se opp for nye arvefeller

Arveavgiften er fjernet men se opp for nye arvefeller Arveavgiften er fjernet men se opp for nye arvefeller Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken Oslo 27. September 2017. Carsten O. Five Konsulent for Pensjonistforbundet Arv Ny vergemålslov fra 2013. Arveavgiften

Detaljer

UGYLDIG TESTAMENT SOM FØLGE AV DEMENS

UGYLDIG TESTAMENT SOM FØLGE AV DEMENS Arverett, testament og demens Publisert 2011-02-28 19:15 Foto: Illustrasjonsbilde UGYLDIG TESTAMENT SOM FØLGE AV DEMENS Når testator er dement, vil dette kunne medføre at testamentet i etterid blir ansett

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Gjennomgang 11. november 2016 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

Begrunnelse. Av Marius Stub

Begrunnelse. Av Marius Stub Begrunnelse Av Marius Stub 1. Innledning Hovedregelen er enkel: Enkeltvedtak skal begrunnes, jf. 24 1. Innledning Hvorfor har vi regler om begrunnelse? Verdi for parten Lettere å forsone seg med utfallet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01182-A (sak nr. 2011/1939), sivil sak, anke over dom, A (advokat Heidi Brandt til prøve) mot B (advokat Geir Peter Hole til prøve) S

Detaljer

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN Arv etter loven ARV ETTER LOVEN 1 2 Arv etter loven Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Papir: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - mai 2010 Forside Øyvind Kikut Formidlingsavdelingen,

Detaljer

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som

Detaljer

Eksamen i Alminnelig Formuerett 2009

Eksamen i Alminnelig Formuerett 2009 Eksamen i Alminnelig Formuerett 2009 Av Jan Mathias Råheim Del 1 Tvisten står mellom Tetra AS og Ås AS, heretter Tetra og Ås. Tetra ønsker å ta utlegg til dekning for sitt krav mot Holm i Ås sin eiendom.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, (advokat Brynjar Østgård)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, (advokat Brynjar Østgård) NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01969-A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, A (advokat Brynjar Østgård) mot B C D E F G H I (advokat Marcus Amdahl til

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Selskapet ønsker en vurdering av følgende klausuler hentet fra selskapets tyske villaforsikringsvilkår:

Selskapet ønsker en vurdering av følgende klausuler hentet fra selskapets tyske villaforsikringsvilkår: JUS 5420/JUR 1420 Forsikringsrett Sensorveiledning Oppgaveteksten er skrevet i kursiv nedenfor. Sensorveiledningen følger under hver del med vanlig tekst. Generelt kan bemerkes at det er to grupper studenter

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Hva betyr «ugyldig»? 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Normer om ugyldighet? 5. Erstatningsansvar Hva betyr «ugyldig»? Dagligspråk Ugyldig

Detaljer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer Samboeravtale Følgende samboeravtale er i dag inngått mellom: Navn Fødsels og personnummer og Navn Fødsels og personnummer 1. Eiendeler som eies alene Det den enkelte av oss eide da vi flyttet sammen fortsetter

Detaljer

Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo 1. EKTEFELLES OG SAMBOERS ARVERETT - HVEM BØR PRIORITERES I NY ARVELOV

Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo 1. EKTEFELLES OG SAMBOERS ARVERETT - HVEM BØR PRIORITERES I NY ARVELOV m HANDE LSHØYSKOLE N Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo Telefon 06600 Telefaks 21 04 80 00 Studieinfo. tlf. 810 00 500 www.bi.no info@bi.no Org. nr. 971 22 8865 Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUS1211 Våren 2013 Dato: Onsdag 5. juni 2013 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Spørsmålene 1-4 omhandler sameierett. Alle 4 spørsmålene omhandler sentrale sameierettslige

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 VÅREN 2013 OPPGAVE 1

SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 VÅREN 2013 OPPGAVE 1 Det juridiske fakultet Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 14. mai 2013 Erlend Haaskjold SENSORVEILEDNING JUR 3000 DAG 2 VÅREN 2013 OPPGAVE 1 «Det hevdes ofte at «i gjeldende rett er god tro

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer