SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN 2017 JUS 112 ARVE- OG FAMILIERETT

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN 2017 JUS 112 ARVE- OG FAMILIERETT"

Transkript

1 SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN 2017 JUS 112 ARVE- OG FAMILIERETT Spørsmålene handler om samboeres gjeldsansvar, stiftelse av sameierett, berikelseskrav, og samboers og livsarvings rett til arv etter loven, herunder generelle vilkår for å arve. Det vises særlig til hovedlitteratur i familierett, Lødrup og Sverdrup, Familieretten 8. utg. (heretter L/S) s. 344 flg., og i arverett, Lødrup og Asland, Arverett (6. utg.) 2012 s. 54 flg., 76 flg. og 274 flg. Av hensyn til at sensorveiledningen gjøres tilgjengelig for studentene etter at karakter er gitt, gis følgende opplysning: Veiledningen er rettet mot sensorene, som er ferdig utdannede og godt kvalifiserte jurister, og som både har grunnleggende faglige kunnskaper og behersker god juridisk metode. Veiledningen skal på ingen måte forstås som en mal for et godt oppgavesvar, eller som en del av kursets litteratur for senere kull. Generelt: Mange besvarelser stiller opp hvem som er sakens parter under det enkelte spørsmål. Slik som spørsmålene er formulerte, er det unødvendig her. Det kan også bli til dels misvisende å si at sakens parter i spm. 1 er Kari og Peder, når spørsmålet gjelder om Peder har ansvar overfor Lazando, eller i spm. 5 at sakens parter er Kari og Marte, når det er på det rene at Marte ikke krever arv på egne vegne. Det er likevel normalt ikke grunn til å trekke for dette. Spørsmål 1: Er Peder ansvarlig overfor Lazando? L/S s , jf. s Kan løses ved å redegjøre kort for at etter alminnelige formuerettslige prinsipper blir man bare ansvarlig for gjeld man pådrar seg selv, så fremt det ikke foreligger et særskilt rettsgrunnlag for at man skal hefte for gjeld andre har stiftet på ens vegne, typisk fullmakt. Et slikt særskilt grunnlag foreligger ikke her. Hensett til partenes anførsler kan man likevel ta opp om ekteskapsloven 41 kan anvendes analogisk/om en tilsvarende regel gjelder på ulovfestet grunnlag. Det er ikke tilfellet (og dermed kan man få frem en forskjell mellom samboere og ektefeller). Det er derfor ikke nødvendig å problematisere om et såpass stort kleskjøp ville falt utenfor «vanlig avtale» (slik man burde om partene hadde vært gift). Med utgangspunkt i anførsler kan man også ta opp om det kan være et særskilt grunnlag for ansvar at en samboer nyter fordeler av en avtale som den andre har inngått. Heller ikke det er tilfellet. (På dette punkt er rettstilstanden den samme som for ektefeller, sml. L/S s. 162.) En del av de svakere besvarelsene jeg har lest, kommer med mer eller mindre kreative begrunnelser for å anvende ekteskapsloven. Det er det altså ikke grunnlag for på området for gjeldsansvar overfor tredjeperson (Lazando). En annen sak er at prinsippet som uttrykkes i el. 40, gjelder tilsvarende, men ikke i 41. Ganske mange drøfter direkte eller analogisk el. anvendelse av 38. Det er lite skjønnsomt: Selv om Peder og Kari hadde vært gift, kunne ikke Lazando påberopt seg regler om ektefellers gjensidige underholdsplikt. Spørsmål 2: Er Kari sameier av leiligheten? Her bør man få frem at spørsmål om eierforhold mellom samboere må løses med grunnlag i alminnelige formuerettslige prinsipper. Det kan også være en fordel å få frem at disse prinsippene i hovedsak antas å svare til dem som gjelder for ektefeller, der litt av regelsettet riktignok er lovfestet. Et slikt alminnelig prinsipp er at om noe erverves av flere sammen, blir man sameiere (sml. for ektefeller el. 31 andre ledd). Det er imidlertid ut fra faktum klart at

2 Peder eide leiligheten alene før de ble samboere. At etablering av samliv ikke i seg selv innebærer endring i eierforholdene, er klart, og det kreves «avtale eller annet rettsstiftende moment» for at sameie skal oppstå, se bl.a. Rt s. 497 ( ) og Rt s. 177 (s. 182). Den mest hensiktsmessige problemstillingen er vel derfor om det har inntrådt forhold senere som endrer på eierforholdet. Sistnevnte dom legger til grunn at det skal «atskillig til» for å komme til et slikt resultat (l.c.). Man bør deretter vurdere faktum og anførsler opp mot disse vurderingstemaer. En alternativ tilnærming er å vurdere om leiligheten likevel kan anses ervervet av begge samboerne, til tross for at overgangen av den formelle eierposisjonen skjedde da Peder kjøpte leiligheten. En slik fremgangsmåte forutsetter vel at ervervsbegrepet knyttes til andre forhold enn selve den formelle overdragelsen gjennom kjøpsavtalen. Fremgangsmåten med tilhørende problemstilling bør godtas, da L/S (s. 146, jf. s. 351) må sies å holde åpent for dette. Da forutsettes det vel i tilfelle at det er «bidrag» i seg selv som her kan være sameiestiftende. Dermed må de to vilkår som stilles opp på s. 145 begge må ha bidratt (medvirket) til anskaffelsen, og anskaffelsen må være et felles prosjekt være innfridde. Det kan være vanskelig å få til en god problemstilling/drøftelse når disse vilkår må knyttes til noe annet enn nettopp selve anskaffelsen. Det fremstår i alle fall språklig noe kunstig å si at man bidrar til en anskaffelse av en bolig ved å bidra til at den andre f.eks. kan nedbetale gjeld ved å stå for det meste av husarbeidet, så lenge ikke selve anskaffelsen fremstår som et felles prosjekt. Også L/S s. 146 viser likevel til Rt s. 177 «adskillig til» i denne sammenhengen, slik at faktum og anførsler uansett må vurderes i forhold til en ganske streng norm. Vektleggingen av avtalemomenter vs. bidragsmomenter kan nok variere, avhengig av hvilken fremgangsmåte som velges. Det bør uansett komme klart frem at vurderingen blir en annen enn hvor selve anskaffelsen av en bolig skjer under parters samliv, der en sjelden vil være i tvil om at ervervet er et fellesprosjekt som begge bidrar/skal bidra til. (I slike tilfeller vil det (derfor) ofte også være naturlig å se det slik at en avtale (i vid forstand) mellom partene er det sameiestiftende grunnlaget.) Under dette spørsmålet velger de fleste å følge lærebokens bidragsmetode. Det er som sagt greit nok. Men det er ikke greit at mange synes å se denne som eneste grunnlag for å stifte sameie. De sliter da gjerne med å få noe ut av anførsler som skal underbygge at det ikke er inngått avtaler som endrer det opprinnelige eierforholdet, som henvisningen til at leiligheten bare er oppført i Peders skattemelding. Påfallende mange kommer her med «pugget kunnskap» som ikke evnes anvendt på helt adekvat måte, som f.eks. at det er de reelle og ikke de formelle forhold som er avgjørende. En del sliter også med å sondre mellom anskaffelser som skjer før og under samliv. Mange har med frasen «adskillig til», gjerne forankret i Rt s. 177, men overser gjerne kravet om «avtale eller annet rettsstiftende moment» og foretar en vurdering av Karis innsats i hjemmet som om leiligheten hadde vært anskaffet under samlivet. Mange sondrer ikke klart mellom påvist innsats, og at den kan være et bidrag og får heller ikke frem hva innsatsen må være et bidrag til. Til tross for at man anvender bidragsmetoden, og dermed gjerne har «pugget» to kumulative vilkår: felles prosjekt og begge må ha bidratt blir det ofte meget stemoderlig behandling av felles prosjekt : Mange ser ikke at det er ervervet som skal være et felles prosjekt, men synes å mene at det at bruken av boligen er felles, er nok. Videre er det en del som mener at det handler om to kumulative vilkår og som synes å legge til grunn at ervervet ikke var et felles prosjekt, men drøfter videre altså ikke subsidiært om mulige bidrag, og avslutter med en «skjønnsmessig helhetsvurdering» e.l.

3 Om felleskap rundt ervervet av eiendelen, og ikke (enighet om) felles bruk av den, som den relevante størrelsen for et felles prosjekt, se Rt s. 177 (182): «På tidspunktet for gjennomføringen av kjøpet må de ha vært enige om at leiligheten skulle være felles bolig for de to. Men dette kan ikke være tilstrekkelig til å fastslå sameie når bakgrunnen for kjøpet var den jeg har redegjort for. Det er på det rene at det ikke forelå noen uttrykkelig avtale om at leiligheten skulle være i sameie mellom partene, og jeg kan heller ikke se bevismessig grunnlag for at anskaffelsen av leiligheten var et fellesprosjekt for dem.» I tilknytning til Karis innsats i hjemmet, har noen kommet med betraktninger knyttet til hvor omfattende dette må ha vært og/eller hvilke utgifter som er spart, på måter som indikerer at det legger til grunn at paret ikke hadde barnehageplass. Dette står det vel ikke noe om i faktum, men det kan vel sies å være en nærliggende tolking: Det heter at Kari «ble hjemme med tre barn» og at «hennes tilværelse bestod av å være hjemme med barna, slik den hadde gjort helt frem til bruddet». Etter mitt syn er det derfor ikke videre spekulativt å legge dette til grunn og basere sine vurderinger på det, og det bør heller ikke trekkes for det. Spørsmål 3: Har Kari et berikelseskrav overfor Peder dersom de flytter fra hverandre? Her er hensikten at studentene skal vise at de kjenner til at samboere kan kreve vederlag for berikelse basert på «alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper, og på rimelighetsbetraktninger». Det er sikker (domstolskapt, ulovfestet) rett, bl.a. lagt til grunn av Høyesterett i flere dommer, først formulert i Rt s Men det er selvsagt ikke påkrevet at formuleringen huskes ordrett. Videre bør man få frem de nærmere vilkår og begrensninger: Man må ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel i form av berikelse eller besparelse, men man har bare krav på at dette korrigeres gjennom et vederlagskrav i den grad rimelighetshensyn tilsier det. I vår sak er det alternativet «berikelse» som er aktuelt. Man kan med fordel (men man må ikke) peke på forskjeller til ektefellers situasjon, dersom det gjøres kort og uten å avdekke misforståelser: For ektefeller med felleseieordning vil det være delingsreglene (særlig ved beregningen av hva som i utgangspunktet er gjenstand for skjevdeling, evt. reduksjon/bortfall av skjevdelingskrav, jf. el. 59) og lovfestede vederlagsregler ved særeie (el. 63 første ledd og 73) som gir hjemmel for/kan brukes til å kompensere. Oppgaven videre blir å drøfte ut fra faktum og anførsler om hvilken del av berikelsen Kari kan sies å ha tilført Peder, om denne er betydelig, og om rimelighetshensyn tilsier at dette korrigeres. Det er dessverre en del som ikke kjenner til disse reglene som er utviklet av domstolene. Noen bruker da etter mer eller mindre kreative begrunnelser ekteskapslovens regler. Det er det ikke grunnlag for. Det indikerer gjerne også en manglende forståelse for reglene om ektefellers formuesforhold. Noen har gått inn på Peders anførsel om at Kari ville blitt bedre stilt enn de hadde vært gift og tilbakevist dette enten under henvisning til likedeling eller på måter som indikerer mangelfulle kunnskaper om skjevdeling, gjeldsfradrag, eller forholdet mellom 58 (3) og 59. Eller man overser at om ektefellene hadde hatt særeie, kunne Kari satt frem vederlagskrav i medhold av 73, muligens også 63, avhengig av grunnlag og omfang for evt. særeie. Blant dem som kjenner reglene, er det noen som ser Karis innsats som en berikelse (bidratt til å øke leilighetens nettoverdi ved å frigjøre tid for Peder til å skape (mer)inntekter), andre som en besparelse (barnepass o.l..) Jeg heller vel mest til det første, selv om jeg altså ikke mener det

4 er videre spekulativt å legge til grunn at Kari også sparer Peder for utgifter. Men jeg ser ikke grunn til å legge synderlig vekt på dette i vurderingen. Det avgjørende blir i hvilken grad man evner å få frem reglene/vilkårene (og da særlig med tanke på å ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel i form av berikelse eller besparelse), forankringen av disse, og de konkrete drøftelser og disses samsvar med vilkårene. Spørsmål 4: Under forutsetning at Kari har et berikelseskrav, hva mener du er det maksimale beløpet hun kan kreve? Faktum og anførsler med angivelse av to alternative mulige beløp og spørsmålstillingen i spørsmål 4 er formulert slik fordi det ikke kan forventes at studentene skal kunne foreta en skjønnsmessig utmåling av et berikelseskrav. Det er f.eks. usikkert/åpent for ulike syn på i hvilken utstrekning rimelighetshensyn tilsier korrigeringer. Derimot bør man få frem at den tilførte økonomiske fordelen må antas å være bestemmende for det maksimale omfanget av kravet (i henhold til rettspraksis, særlig Rt s. 1168). Sagt med andre ord er det (i høyden) den tilførte økonomiske verdi som skal kompenseres; selv om fordelen kan sies å være tilført et formuesgode som stiger i verdi, vil man ikke ha krav på at vederlaget utmåles slik at man får en del av verdistigningen. På dette punkt kan det være en fordel om man får frem forskjellen til vederlagskrav i særeiesituasjoner etter el. 73, der den som i vesentlig grad bidrar til å øke (verdien av) midler som er den andre ektefellens særeie, i prinsippet kan få nyte godt av verdistigning gjennom utmåling av vederlagskravet. Det har for noen vært vanskelig å få til en god drøftelse her, uten at det blir mer eller mindre gjentakelser av momenter som er behandlet under spørsmål 3. Det må godtas i det hele tatt kan det være grunn til å se spørsmål 3 og 4 under ett i vurderingen, litt avhengig av hvordan kandidaten legger opp sin besvarelse. Spørsmål 5: Hvem har krav på arv etter Peder? Det bør være uproblematisk å komme frem til at fellesbarna har krav på arv ved å finne og vise at man forstår arveloven 1. For det ufødte barnet gjelder i tillegg tilsvarende for 71 første ledd. I tilfeller der arvelater etterlater seg ektefelle, inneholder 1 i tredje ledd en henvisning til at da gjelder (også) reglene i andre kapitler. Slik henvisning finnes ikke der avdøde etterlater seg samboer. Studentene bør likevel se at reglene i kapittel III A uansett kan få anvendelse her. Karis eventuelle krav må bygge på 28b jf. 28a. Det bør konstateres hvilke vilkår som opplagt er innfridde, mens de mer tvilsomme («lever saman i eit ekteskapsliknande forhold», «sambuar med den avdøde ved dødsfallet») bør drøftes ut fra faktum og anførsler. Enkelte svakere besvarelser har problemer med å anvende 1 man viser gjerne til 1 andre ledd om at barn arver likt, men spørsmålet er ikke hvor mye de enkelte arver, bare hvem som har krav på arv. Her er det 1 første ledd som utpeker «avkomet», altså barna, som de nærmeste slektsarvinger. Noen anfører 29 som grunnlag for barnas krav på arv, og anvender 1 i høyden som en tolkingsfaktor for å vise av «barn» er livsarvinger. Man har da liten forståelse for hva hhv. 29 og 1 regulerer. Atter andre overser 71, men synes å skjønne den underliggende regelen. Andre synes å legge til grunn at Martes barn er født, det er å slurve med lesningen av faktum og man snyter dermed seg selv for å score dette poenget. Når det gjelder Karis krav på arv, finner de fleste 28b, men de svakere slår enkelt fast at vilkårene er innfridde, bruker ikke anførsler, eller overser 28a. ---

5 Om karaktergivningen: Det vil nok kunne være en utfordring for en del kandidater at mange av de rettslige grunnlag er ulovfestede, men nettopp håndteringen av ulovfestet rett vil trolig være egnet til å skille mellom kandidatene. A-kandidater vil typisk klare å identifisere de aktuelle rettsregler som utgjør rettslige grunnlag eller utgangspunkter for å drøfte partenes krav, anførsler m.v.. Ved bruk av god oppgaveteknikk vil de i stor grad bruke partenes anførsler både til å identifisere reglene og til å formulere fruktbare problemstillinger, relatert til faktum, der det er tvil om vilkår er oppfylt m.v., og drøfte balansert ved bruk av opplysningene i oppgaven. Samtidig er man er kort og konsis og gjerne fastslående i stilen der det ikke er grunnlag for tvil. Det bør likevel være mulig å få A selv om disse ideale kravene ikke innfris gjennomgående, og det kan være grunn til å nevne særskilt at det selvsagt ikke er nødvendig at man skal ha pugget/husket korrekte domsreferanser. For B-kandidaten må vi forlange en stort sett ryddig besvarelse som har med de fleste sentrale problemer, og drøfter disse balansert, om enn ikke alltid like poengtert og presist som A- kandidaten kanskje er også enkelte av drøftelsene noe knappe, eller tvert om vel vidløftige. Viser en kandidat som etter dette ligger an til B på et eller flere punkter for eksempel en orientering i rettsstoff og/eller modenhet/innsikt i de aktuelle rettsspørsmålene utover det vanlige, bør A vurderes og tilsvarende opprykk kan man tenke seg for de øvrige trinn på karakterskalaen. C-kandidaten klarer seg brukbart gjennom de fleste av oppgavens ulike deler, i den forstand at grunnlag finnes og drøftes, men gjerne slik at noen av problemstillingene er mindre gode, og flere av drøftelsene ubalanserte og relativt knappe/for vidløftige. D-kandidaten klarer å dokumentere at noen kunnskaper om oppgavens temaer er tilegnet, men legger gjerne også for dagen huller, og har gjennomgående svake problemformuleringer og/eller tynne drøftelser, eller beveger seg et stykke utenfor det som ligger nær å behandle. E-kandidaten er den som man vurderer seriøst å stryke, men som likevel viser noe materielle kunnskaper om og en viss forståelse for det som oppgaven handler om. E-kandidaten sliter typisk med å formidle klart det som fremstillingen tross alt indikerer at vedkommende har fått med seg, eller å bruke dette på en fornuftig måte; drøftelsene fremstår f.eks. flere steder som lite innsiktsfulle. Jeg tar gjerne imot innspill på veiledningen. Thomas Eeg /

ORDINÆR EKSAMEN 2015 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT SENSORVEILEDNING

ORDINÆR EKSAMEN 2015 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT SENSORVEILEDNING ORDINÆR EKSAMEN 2015 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT SENSORVEILEDNING Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Rettslig grunnlag er el. 48 som sier at en giver kan bestemme bl.a. en ordning som nevnt i 42 som

Detaljer

Familie- og arverett. Advokat Greta Garmann. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie

Familie- og arverett. Advokat Greta Garmann. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie Familie- og arverett Advokat Greta Garmann Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie 1 Advokatfirmaet Harris Største advokatfirma med hovedkontor utenfor Oslo 16 partnere, 17 advokater og 9 advokatfullmektiger

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015 Manuduksjon i familierett Tirsdag 26.05.2015 JURK JURK gir gratis juridisk rådgivning i juridiske spørsmål til kvinner, rettighetsinformasjon arbeider rettspolitisk JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak

Detaljer

Konklusjonen blir etter mitt syn at villaen var i sameie mellom Anine og Bengt.

Konklusjonen blir etter mitt syn at villaen var i sameie mellom Anine og Bengt. Sensorveiledning Spørsmål 1: Tilhørte villaen Bengt, Anine, eller begge? (Om du kommer til at den tilhørte begge, trenger du ikke ta stilling til andelenes størrelser.) Utgangspunkt bør tas i el. 31, som

Detaljer

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid 28.11.14 JURK Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak som jobber for likestilling

Detaljer

Familie- og arverett. Senioradvokat Martin Haaland Simonsen. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie

Familie- og arverett. Senioradvokat Martin Haaland Simonsen. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie Familie- og arverett Senioradvokat Martin Haaland Simonsen Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie 1 Advokatfirmaet Harris Største advokatfirma med hovedkontor utenfor Oslo 16 partnere, 17 advokater og

Detaljer

Våren Paktikum

Våren Paktikum Våren 2005 - Paktikum Kapittel 9. Avtaler om formuesordningen mv. er uttømmende Det innebærer at det ikke er adgang til å inngå avtaler om formuesordningen eller et fremtidig skifte som ikke er hjemlet

Detaljer

Sensorveileding skoleeksamen JUS112 arve- og familierett 2014

Sensorveileding skoleeksamen JUS112 arve- og familierett 2014 Sensorveileding skoleeksamen JUS112 arve- og familierett 2014 Jeg viser til vedlagte dokumenter og weblenker for emnebeskrivelse, læringskrav, litteratur o.s.v.. Spørsmål 1: Får Reidar medhold i at avtalen

Detaljer

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten 2009 1 Om oppgaven Eksamensoppgaven denne høsten er en praktikumsoppgave. En slik oppgavetype har svært sjelden vært gitt i faget en slags variant

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

Kommentert av: Mari Moe Haahjem, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA

Kommentert av: Mari Moe Haahjem, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Arve- og familierettseksamen våren 2016 Kandidat: Jonas Garberg Kommentert av: Mari Moe Haahjem, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Spørsmål 1 Hovedproblemstillingen er om villaen

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

OPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD - FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS?

OPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD - FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS? OPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD - FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 593 Leveringsfrist: 25.11.11 Til sammen 17 706 ord 22.11.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002

SENSORVEILEDNING. Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002 SENSORVEILEDNING Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002 Advokat, førstelektor Per Racin Fosmark -------------------------------------------------------------------- I. Generelt om sensuren Det

Detaljer

UTKAST SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2011

UTKAST SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2011 UTKAST SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2011 Vi kan ikke forvente av studentene selv ikke av A-kandidater at de skal komme inn på alle momenter nevnt nedenfor, som altså ikke må skape urealistiske forventninger,

Detaljer

SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2013 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT. For læringsutbytte/-resultat, tilrådd litteratur osv. vises til eget skriv/lenke.

SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2013 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT. For læringsutbytte/-resultat, tilrådd litteratur osv. vises til eget skriv/lenke. 1 SENSORVEILEDNING SKOLEEKSAMEN 2013 JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT For læringsutbytte/-resultat, tilrådd litteratur osv. vises til eget skriv/lenke. Spørsmål 1: Er disposisjonen av 15. januar 2012 gyldig?

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Gjennomgang 11. november 2016 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

sensorveiledning JUS112 Arve- og familierett V-10

sensorveiledning JUS112 Arve- og familierett V-10 sensorveiledning JUS112 Arve- og familierett V-10 Alle rettslige grunnlag som kan danne utgangspunkt for løsning av samtlige spørsmål i oppgaven er omhandlet i tilrådd litteratur, se http://www.uib.no/emne/jus112#emnebeskrivelse.

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 1 OPPGAVE Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Tvisten står mellom Roger og Anita. Den overordnede problemstillingen som reises er hvorvidt

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som

Detaljer

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO ARVERETT Forelesninger vår 2009 Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Forelesningenes funksjon, slik jeg ser det 1.2 Læringskravene hovedlitteratur

Detaljer

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V «I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative

Detaljer

Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009

Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009 Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO Denne disposisjonen må ses i sammenheng med de utarbeidede power point-presentasjonene.

Detaljer

Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014

Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Sensorveiledning eksamen allmenn formuerett 2014 Tvist 1: Peder Ås konkursbo Eiendomsinvest AS (v/lars Holm) Oppgaven har en «myk start», i den forstand at spørsmålet om beslag er rimelig åpenbart. Eiendommen

Detaljer

Gi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13.

Gi en fremstilling av likheter og forskjeller mellom reglene om opplysningsplikt i FAL kapittel 4 og kapittel 13. Eksamensoppgave Valgfag Vår 2016 for Forsikringsrett 5420 Sensorveiledning Generelt Oppgaven har en form som ofte har vært benyttet i forsikringsrett ved at man har en teoridel kombinert med en kort praktisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR111, Høst 2016 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR111 1 Arve- og familierett Starttidspunkt:

Detaljer

Skilsmisse og skjevdeling

Skilsmisse og skjevdeling Skilsmisse og skjevdeling Publisert 2011-02-27 16:43 (/file/322792.jpg) Foto: Illustrasjonsbilde LIKEDELING OG SKJEVDELING VED SKILSMISSEOPPGJØRET Reglene om likedeling og skjevdeling er enkle, men blir

Detaljer

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Peter L0drup Familieretten etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Oslo 1992 INNHOLD Forord F0rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 19 II. Ekteskapsloven

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning

Detaljer

NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet.

NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. Alle dokumenter i forbindelse med den nye prøveordningen vil bli vurdert underveis, og eventuelt revidert på slutten av semesteret. VEILEDNING:

Detaljer

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden.

Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Foilene m/kommentarer legges ut på semestersiden. Anbefaling: Følg med her, ikke noter så tastene spruter. Ha egen oppgave m/mine kommentarer oppe når vi går gjennom. Advarsel: Jeg kommer til å snakke

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Sensorveiledning for JUS3211, høst 2014, fredag 19. desember 2014, kl. 10:00 16:00 Oppgaven følger en klassisk modell med en teoridel etterfulgt av en praktisk oppgave om de samme spørsmålene. Eierskifte

Detaljer

Arverett Forelesninger Våren 2010

Arverett Forelesninger Våren 2010 Arverett Forelesninger Våren 2010 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Juridisk Fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Hva handler arveretten om? Læringskrav hovedlitteratur 1.2 Rettskildene

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-09 Denne sensorveiledningen er basert på et utkast som ble skrevet forut for eksamen, tilbakemeldinger fra sensorer og erfaringer fra nivåkontrollen. Oppgaven

Detaljer

Norges Høyesterett Dom.

Norges Høyesterett Dom. 26.09.2011 1 Utskrift fra Lovdata Norges Høyesterett Dom. Familierett. Opphør av samboerforhold. Økonomisk oppgjør. Vederlagskrav. Avtaleloven 36. Saken gjaldt det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerforhold.

Detaljer

VEDERLAGSKRAV VED ENDT SAMBOERFORHOLD

VEDERLAGSKRAV VED ENDT SAMBOERFORHOLD VEDERLAGSKRAV VED ENDT SAMBOERFORHOLD Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 560 Leveringsfrist: 25.04.2012 Til sammen 17 338 ord 25.04.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1

Detaljer

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett NOTAT Til: Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Fra: Ola Ø. Nisja Dato: 19. desember 2014 Ansvarlig partner: Ola Ø. Nisja Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett 1 INNLEDNING

Detaljer

PRIVAT FELLESEIESKIFTE

PRIVAT FELLESEIESKIFTE PRIVAT FELLESEIESKIFTE Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Januar 2006 Innhold 1. Forord 2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie 2.2. Særeie 2.3. Eneeie 2.4. Rådighetsdel 2.5. Sameie 3. Privat eller offentlig

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler.

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. 1 Sensor veiledning Eksamensoppgave Valgfag Forsikringsrett 5420 Vår 2017 Del I. Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. Oppgaven er behandlet i Bull,

Detaljer

SENSORVEILEDNING FORVALTNINGSRETT 1 - JUS111 STUDIEÅRET

SENSORVEILEDNING FORVALTNINGSRETT 1 - JUS111 STUDIEÅRET SENSORVEILEDNING FORVALTNINGSRETT 1 - JUS111 STUDIEÅRET 2013-14 Generelt om oppgaven og veiledningen Kjernelitteraturen i kurset er Bernt/Rasmussen, Frihagens forvaltningsrett (2. utg. 2010). To alternative

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett II innlevering 13. mars 2014 Gjennomgang 24. april 2014 12.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt høsten 2012 (JUS 3211). Omfang:

Detaljer

Selskapet ønsker en vurdering av følgende klausuler hentet fra selskapets tyske villaforsikringsvilkår:

Selskapet ønsker en vurdering av følgende klausuler hentet fra selskapets tyske villaforsikringsvilkår: JUS 5420/JUR 1420 Forsikringsrett Sensorveiledning Oppgaveteksten er skrevet i kursiv nedenfor. Sensorveiledningen følger under hver del med vanlig tekst. Generelt kan bemerkes at det er to grupper studenter

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Tap av vederlagskrav ved foreldelse og passivitet etter opphør av samboerskap

Tap av vederlagskrav ved foreldelse og passivitet etter opphør av samboerskap Tap av vederlagskrav ved foreldelse og passivitet etter opphør av samboerskap Kandidatnummer: 573 Leveringsfrist: 25.11.2015 Antall ord: 16 267 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 1.1 Presentasjon av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

Familierett. Disposisjon. Professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

Familierett. Disposisjon. Professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO Familierett Disposisjon Professor Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO I Innledning Tre emner: Ekteskap, Samboerforhold og Barn og foreldre Hovedvekten på det økonomiske

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato...

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato... Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ Postadresse: Universitetet i Tromsø Breivika Senter 9037 Tromsø Besøksadresse: Breivika Senter Telefon: 77 64 45 59 Telefaks: 77 64 65 65 GRATIS JURIDISK

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Undervisningen i faget holder for tiden høy kvalitet, og temaene som eksamen berører er godt dekket.

Undervisningen i faget holder for tiden høy kvalitet, og temaene som eksamen berører er godt dekket. Sensorveiledning jus 1211 del I fredag 5. juni 2015 Del 1 antatt tidsforbruk 3-4 timer. Læringskrav: Ifølge læringskravene i faget skal «studenten skal ha god kunnskap om»: Arverett etter loven Livsarvingers

Detaljer

Kandidatnummer: 541. Antall ord: 17777

Kandidatnummer: 541. Antall ord: 17777 . Fordelingen av formuen mellom avdødes arvinger og gjenlevende ektefelle/samboer. Betydning av ulik rettsregulering av formuesforholdet i ekteskap og i samboerforhold for arveoppgjøret. Kandidatnummer:

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Dok 2 Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200801698 EP KKF/mbb Vår referanse Dato 19.05.2009 HØRING NOU 2007:16 NY SKIFTELOVGIVNING Innledning generelle

Detaljer

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller Kirsti Strøm Bull Avtaler mellom ektefeller TANO Oslo 1993 Innhold Forord 11 I Innledning 13 1. Problemstilling 15 2. Opplegget 18 2.1. Struktur og innhold 18 2.2. Materiale og metode 20 II Avtaler om

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT. Skoleeksamen

UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT. Skoleeksamen BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT Skoleeksamen Fredag 17. juni 2016 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år:

Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Generelt må det tas i betraktning at studentene ikke har anledning til å ta med lovtekst på eksamen. Dette bør innebære at man er mindre streng

Detaljer

Høyesteretts avgjørelse av 5. april 2017, HR A, om hvorvidt en overdragelse var en livs- eller dødsdisposisjon.

Høyesteretts avgjørelse av 5. april 2017, HR A, om hvorvidt en overdragelse var en livs- eller dødsdisposisjon. 1 NIP 2 Seminar 14. juni 2017. Høyesteretts avgjørelse av 5. april 2017, HR-2017-716- A, om hvorvidt en overdragelse var en livs- eller dødsdisposisjon. Kort: Overdragelse av en gård til en 17 år gammel

Detaljer

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark

SENSORVEILEDNING. JUS1111 privatrett 1, høsten Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark SENSORVEILEDNING JUS1111 privatrett 1, høsten 2013 Forfatter: Lagdommer Per Racin Fosmark Innledning: Oppgaven er en praktikumsoppgave i faget kjøpsrett. Den utgjør del I av oppgaven denne eksamensdagen

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008

Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008 1 Sensorveiledning Eksamen kontraktsrett II 17. okt 2008 sensur 21. nov 2008 Versjon 4 nov 2008 Sensorene må først og fremst granske om studentene stiller rettsspørsmålene presist, om studentene anvender

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 3211, Dynamisk tingsrett innlevering 3. oktober 2013 Gjennomgang 25. oktober 2013 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

Ektefellen eller kemneren - hvem skal du stole på?

Ektefellen eller kemneren - hvem skal du stole på? Ektefellen eller kemneren - hvem skal du stole på? Publisert 2014-08-26 19:22 SKJERMING AV FORMUE MOT KREDITORPÅGANG - Kan du overdra eiendommen til ektefellen og unngå kreditorpågang? Advokat Olav Sylte

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3084* - 13.10.1998 YRKESSKADE - Tap av forsørger - forståelsen av forsørgerbegrepet

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares.

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares. 1 Kirsten Sandberg, kirsten.sandberg@jus.uio.no Sensorveiledning i barnerett våren 2017 1. Oppgavens ordlyd JUS 5970 Barnerett (JUR 1970 nedenfor) 1. Gjør rede for hvem av foreldrene som har foreldreansvaret

Detaljer

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige

Detaljer

Er det inngått bindende avtale mellom Petra Ås og Forny AS om salg av Petras enebolig på grunnlag av e-postene som ble utvekslet 17. og 19. februar?

Er det inngått bindende avtale mellom Petra Ås og Forny AS om salg av Petras enebolig på grunnlag av e-postene som ble utvekslet 17. og 19. februar? SENSORVEILEDNING KONTRAKTSRETT I SKOLEEKSAMEN 23. APRIL 2010 Del I Spørsmål 1 Er det inngått bindende avtale mellom Petra Ås og Forny AS om salg av Petras enebolig på grunnlag av e-postene som ble utvekslet

Detaljer

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament VEILEDNING FOR UTFYLLING AV SAMBOERAVTALE Det er ingen egen lov som spesielt regulerer de økonomiske forhold

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-13

SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-13 1 SENSORVEILEDNING EKSAMEN I PENGEKRAVSRETT H-13 Denne sensorveiledningen bygger på et utkast som ble utarbeidet forut for eksamen og oversendt sensorene samtidig med oversendelsen av eksamensoppgaven.

Detaljer

Ektefelle med særgjeld styr unna!

Ektefelle med særgjeld styr unna! Pressemelding fra Webjuristene: Ektefelle med særgjeld styr unna! Dersom din ektemann har 500 000 kr i personlig gjeld ved skilsmissen, får han beholde 500 000 kr av felleseiet på grunn av gjelden, uten

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUS1211 Våren 2013 Dato: Onsdag 5. juni 2013 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Spørsmålene 1-4 omhandler sameierett. Alle 4 spørsmålene omhandler sentrale sameierettslige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING

JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING JUS113 KONTRAKTSRETT I EKSAMEN VÅR 2012 SENSORVEILEDNING Del I Det er ikke tvil om at det er inngått bindende avtale mellom Lars og selgerne av boligen. Dette kan, og bør, slås fast, helst med henvisning

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Obligasjonsrett I innlevering 5. september 2012 Gjennomgang 12. oktober 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen våren 2012 (JUS 3111) En forkortet

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer