Ble det inngått en bindende avtale mellom Ulla ÅS og Bilfix AS om skifte av registerreim?

Transkript

1 Sensorveiledning kontraktsrett I vår 2015 (revidert versjon) Spørsmål 1: Ble det inngått en bindende avtale mellom Ulla ÅS og Bilfix AS om skifte av registerreim? Første spørsmål er et spørsmål om ulovfestet representasjonsevne. Ut fra faktum er det klart at Holm ikke har noen stillingsfullmakt etter 10 andre ledd, som gir rett eller legitimasjon til å inngå denne typen avtale. Dette kan kort slås fast. Omfattende drøftelser av spørsmålet kan indikere faglig usikkerhet. Det viser seg at nokså mange ser hele spørsmålet som et spørsmål om stillingsfullmakt, med noe ulike innfallsvinkler. At man i det hele tatt ikke ser spørsmålet om ulovfestet representasjonsevne må i utgangspunktet trekke ned. Når det gjelder den nærmere betydningen av dette, må man se nærmere hen til hvordan man har angrepet spørsmålet og i hvilken utstrekning det avdekkes klar svikt i forståelsen. Hvis øvrige spørsmål er behandlet på et godt nivå, og det ikke avdekkes mer kvalifisert svikt i forståelsen, må det ikke nødvendigvis være avgjørende til hinder for karakter i det øverste sjikt. Spørsmålet blir om Bilfix AS er bundet på grunnlag av ulovfestet representasjonsevne (toleranse-/kombinasjonsfullmakt). Rettsgrunnlaget er noe nærmere presentert i Rt s. 410: «Spørsmålet om han kunne inngå bindende avtale avhenger derfor av om han var legitimert til dette. (34) Det er antatt at en representant kan være legitimert på vegne av prinsipalen på ulovfestet grunnlag. Dette kalles i teorien blant annet kombinasjonsfullmakt eller toleransefullmakt og er beskrevet slik av Birger Stuevold Lassen, Kontraktsrettslig representasjon, 1992, side 36: «Uttrykket kombinasjonsfullmakt er brukt som betegnelse på forhold der det etter de vanlige fullmaktsregler vanskelig kan sies å foreligge fullmakt, men der rettsreglene beskytter forventningene hos en tredjemann som ut fra forskjellige omstendigheter i samvirke har hatt grunn til å tro at han handlet med en representant som kunne binde en oppdragsgiver.» (35) Slik legitimasjon utenfor avtalelovens område er også kalt ulovfestet representasjonsevne, men det avgjørende er - uansett betegnelse - om medkontrahenten har fått berettigede forventninger om at vedkommende har fullmakt, jf. Johan Giertsen, Avtaler, 2006, side 255.» Kandidatene må da inn på en vurdering av om Ulla Ås hadde berettigede forventninger om at Lars Holm kunne inngå den aktuelle avtalen. Her er det en fordel om kandidatene får fram at for at forventingene skal kunne anses berettigede, må de bygge på forhold som kan tilskrives prinsipalen, altså Bilfix AS. 1

2 Det ser ut som om ganske mange ikke ser, eller får klart fram, at de berettigede forventningene må bygge på forhold som kan tilskrives Bilfix. Noen formulerer det som vurderingstema, men uten at det egentlig ikke følges opp i drøftelsen. Kandidater som både formulerer presist rettslig utgangspunkt og følger det opp i drøftelsen bør honoreres godt. Her er det ulike momenter man kan ta tak i. Det er tale om en i og for seg ordinær avtale for virksomheten. (Om prisen er høy eller lav er i den forbindelse ikke tenkt problematisert). Man kan da kanskje ta som et utgangspunkt at man har en berettiget forventning om at den som befinner seg i verkstedets lokaler fremstår som legitimert til å inngå avtalen, så sant ikke annet fremgår. På den andre siden er det snakk om en avtale inngått utenfor ordinær åpningstid, noe som kan svekke de berettigede forventningene. I den forbindelse blir det spørsmål hvilken betydning skiltet om «åpent alle dager» får. I utgangspunktet gir det vel en berettiget forventning om at verkstedet er åpent også søndager. På den andre siden fremgår det av faktum at døren til verkstedet var låst. Et moment er det også at Holm hadde uttrykkelig instruks om ikke å oppholde seg i lokalene, noe som kan tale mot at det skal tilskrives Bilfix at Holm befant seg i lokalene. Det kan uansett argumenteres for at hvorvidt man var innenfor eller utenfor ordinære åpningstider ikke nødvendigvis var avgjørende for om Ulla Ås kunne anses å ha berettigede forventninger om at Holm kunne binde Bilfix. Et ytterligere moment er navneskiltet «servicemedarbeider». Tittelen gir ikke noe klart varsel om at Holm kun var ryddegutt. Det kan hevdes at man har rimelig grunn til å tro at den som har tittelen «servicemedarbeider» må kunne inngå en avtale, av begrenset økonomisk og tidsmessig omfang, innenfor verkstedets kjernevirksomhet Jeg heller i retning av at det må kunne være grunnlag for å konstatere binding på ulovfestet grunnlag, men det må kunne argumenteres forsvarlig også for den andre løsningen. Spørsmål 2: a) Ble det inngått bindende avtale mellom Muhammed Dali og Knock Out ved Dalis utsagn om at «Det høres ut som en grei deal»? Spørsmålet er et tradisjonelt spørsmål om avtalerettslig binding. Slik faktum er angitt, må kandidatene kunne legge til grunn uten nærmere drøftelse at Knock Out (heretter KO) på det aktuelle tidspunktet har gitt et bindende tilbud. Et rettslig utgangspunkt er avtl. 3 andre ledd «Er tilbudet gjort mundtlig og akceptfrist ikke indrømmet, maa det straks akcepteres.» 2

3 Avgjørende for om bindende avtale er inngått blir da om Muhammed Dali anses å ha akseptert. Det blir som vanlig en vurdering av om KO hadde rimelig grunn til å forstå utsagnet som at Dali forpliktet seg. Her kan det argumenteres for at utsagnet ikke har en klart forpliktende karakter. Avtalesituasjonen, med henvendelse per telefon, kan tilsi at bundethet inntrer tidligst ved en tydelig aksept fra adressaten. Faktum gir for øvrig ikke svært mye å ta tak i her, så drøftelsen kan og bør gjørs forholdsvis kort. Poenget med spørsmålet er først og fremst at kandidatene skal vise at de har oversikt over helt grunnleggende bindingsspørsmål. Mange, også de flinkeste kandidatene, bruker tid på å drøfte om partene er kommet til enighet om vesentlige punkter. Tar man utgangspunkt i at det er gitt et tilbud, som er det mest nærliggende, blir en slik drøftelse strengt tatt forfeilet. Forutsetningen er jo da at tilbudet er tilstrekkelig spesifikt og uttømmende til at det er å anse som et tilbud. Omfattende drøftelser av dette må derfor snarere trekke ned enn opp. b) Forutsett at det ble inngått bindende avtale ved Dalis utsagn om at «Det høres ut som en grei deal»: Er Dali på dette tidspunktet bundet til en oppsigelsesfrist på to måneder? Spørsmålet kan besvares kort. Avtalerettslig binding innebærer at den andre part ikke ensidig kan innføre nye vilkår. Oppsigelsesfristen ville kunne gjøre gjeldende dersom den kun er å anse som en presisering av den muntlige opplysningen. «Varsel» gir ikke anvisning på noen nærmere frister, utover at det må skje før abonnementstidens utløp. Det eneste aktuelle grunnlag for å presisere utsagnet, synes å være at det var i samsvar med deklaratorisk bakgrunnsrett. Det er uansett klart at det ikke foreligger noen bakgrunnsrett med et slikt innhold. De fleste tar her utgangspunkt i avtaletolking, noe som er forsvarlig. Problemet er at mange bruker uforholdsmessig mye tid på å komme fram til poenget. Dersom man konkluderer med at oppsigelsesfristen er en del av avtalen allerede på dette tidspunktet, fremstår det som mindre skjønnsomt. En del misforstår faktum og trekker inn også den etterfølgende drøftelsen, En slik misforståelse bør isolert sett ikke være ødeleggende, men må eventuelt ses i sammenheng med misforståelser og svak presisjon også på andre spørsmål. Spørsmål 3: Forutsett at bindende avtale ble inngått først ved signering av den skriftlige avtalen: Er vilkåret om oppsigelsesfrist på to måneder vedtatt av Dali? 3

4 Spørsmålet gjelder vedtakelse av standardvilkår. I læreboken er det overordnede vurderingstemaet formulert som et spørsmål om leverandøren har rimelig grunn til å tro at vilkårene er vedtatt av den andre part (Giertsen s. 82). Her kan man stille spørsmål om vilkåret kunne anses vedtatt allerede på grunnlag av det som ble sagt i telefonsamtalen. Allerede innledningsvis kan man få fram at det i medhold av teori og rettspraksis stilles særskilte krav til vedtakelsen for vilkår som anses som overraskende eller tyngende. Rt s. 675 (Agurkpinnedommen) kan gjerne nevnes i denne sammenheng. Ellers har vi vel i norsk rett egentlig ikke en veldig tydelig forankring av denne læren i høyesterettspraksis. Noen vil gjerne også vise til Unidroit om «surprising terms» og/eller DCFR II.-9: Henvisning til bestemmelsene kan være positivt, forutsatt at man ikke ukritisk legger til grunn at bestemmelsene er uttrykk for gjeldende norsk rett, eller på annen måte avdekker manglende forståelse av slike modellreglers betydning som rettskilde i norsk rett. Det kan ikke være særlig tvilsomt at man her står overfor et tyngende vilkår, både ved fristens lengde og ved konsekvensen av at fristen ikke overholdes. Vilkåret presenteres i og for seg klart ved telefonsamtalen. Det kan nok likevel argumenteres for at såpass tyngende vilkår ikke uten videre kan anses vedtatt utelukkende ved at de presenteres muntlig. Problemet knytter seg til det bråket som oppstod akkurat i det vilkåret ble presentert, sammenholdt med Dalis språkvansker. Hvis KO burde forstå at Dali ikke oppfattet vilkåret kan det tilsi at den muntlige presentasjonen blir uten betydning for vedtakelsesspørsmålet. KO var vel i alle fall klar over risikoen for at vilkåret ikke ble oppfattet. Det avsluttende utsagnet fra Dali kunne neppe gi rimelig grunn til å tro at han hadde oppfattet vilkåret. At bråket ikke skyldtes Knock Outs forhold kan neppe være avgjørende i den forbindelse. Presentasjonen av vilkåret i telefonsamtalen får dermed liten eller ingen betydning ved vurderingen av om vilkåret ble vedtatt. Vilkårene var imidlertid vedlagt avtaledokumentet som dannet grunnlag for binding. Ved spørsmålet om vedtakelse går det en relevant nyanse ved om vilkårene er en del av selve avtaledokumentet eller om de bare er vedlagt. Det kan uansett argumenteres for at Dali hadde en oppfordring til å sette seg inn i vilkårene før han godtok avtalen. Argumentet svekkes likevel til en viss grad av at han på bakgrunn av det første utsagnet i telefonsamtalen kunne ha rimelig grunn til å tro at det ikke gjaldt særlige oppsigelsesfrister. For dette spørsmålet må det kunne argumenteres forsvarlig for begge løsninger. 1 Unidroit 2010 er publisert på (finnes også enkelt som pdf ved å google «unidroit»). DCFR finnes enkelt som pdf ved å google «DCFR». 4

5 Mange får en del ut av dette spørsmålet, men mange er kanskje noe kategoriske i retning av at vilkåret er vedtatt. Bedømmelsen av dette spørsmålet bør skje i lys av juridisk presisjonsnivå og i hvilken utstrekning man får fram nyanser i drøftelsen. Kandidater som ser de ulike elementene fram til eventuell vedtakelse i sammenheng bør honoreres. Noen har formulert dette som et spørsmål om avtaletolking, noe som ikke er treffende. I den utstrekning kandidaten henter seg inn igjen, f.eks. ved fornuftig bruk av agurkpinnedommen kan feilen til en viss grad repareres, Noen velger å drøfte spørsmålet på bakgrunn av avtaleloven 36. Siden oppgaven uttrykkelig spør om vedtakelse, må en slik drøftelse i utgangspunktet gi liten eller ingen uttellling. Spørsmål 4 Gjør kort rede for hva som skiller en urimelighetsvurdering av et standardvilkår i medhold av avtaleloven 36 fra en vurdering av om et standardvilkår anses vedtatt. Ved besvarelsen av spørsmål 3 har kandidatene fått fram grunnleggende krav til vedtakelsen av standardvilkår. I en teorioppgave kan man gjerne helt kort forklare hva som menes med standardvilkår: Vilkår som er utarbeidet på forhånd, med sikte på bruk i et ubestemt antall kontraktsforhold. Tidsrammen tillater ikke noen omfattende generell presentasjon av avtl. 36, men en kort presentasjon hører gjerne med. Vedtakelse gjelder spørsmål om vilkåret i det hele tatt er blitt en del av partenes avtale. Spørsmålet om vedtakelse oppstår ikke bare for potensielt urimelige vilkår, men også for mer ordinære vilkår. Forutsetningen for en urimelighetsvurdering etter avtaleloven 36 er i utgangspunktet at vilkåret er å anse som vedtatt. 2 Forutsetning for en vurdering etter avtaleloven 36 er videre at vilkåret har egenskaper som gjør det potensielt urimelig, for eksempel at det innebærer et markert avvik fra bakgrunnsretten som ikke har noen saklig grunn. Det kan problematiseres hva som skiller en urimelighetsvurdering fra læren om vedtakelse av tyngende og overraskende vilkår. Et vilkår kan anses som tyngende og overraskende etter vedtakelseslæren, men slik at det ikke kan anses som urimelig dersom det først er vedtatt. Det motsatte vil imidlertid også kunne være tilfelle. Ved vedtakelsesvurderingen vil vilkårets innhold kunne være sentralt for hvilke nærmere krav som stilles til vedtakelsen. Ved en urimelighetsvurdering vil utgangspunktet for vurderingen 2 En part må likevel kunne velge utelukkende å gjøre gjeldende avtaleloven 36. 5

6 normalt være vilkårets innhold. Forholdene ved tilblivelsen vil imidlertid kunne ha betydning når man skal ta stilling til om urimelighetsterskelen er overskredet. Ved en urimelighetsvurdering etter avtaleloven 36 vil styrkeforholdet mellom partene stå sentralt. Ikke minst er det av stor betydning om det er tale om en forbrukeravtale, hvor forbrukeravtaledirektivet vil ha direkte anvendelse. Et poeng man også kan få fram er at avtaleloven 36 har større betydning i tilfeller hvor det er tale om et vilkår som i seg selv ikke kan anses verken overraskende eller tyngende, men som får en konkret urimelig virkning. Oppgavetekstens ordlyd kan tilsi at rettsvirkningen av at et vilkår anses urimelig faller utenfor. Om noen knytter korte merknader til rettsvirkningen må det likevel bare anses som positivt. Oppgaven er formulert som en teorioppgave. Om noen trekker veksler på faktum i praktikumsoppgaven, kan det likevel være positivt. Også ellers vil bruk av konkrete eksempler, som viser selvstendig forståelse, være positivt. Kandidatene blir bedt om å gi en «kort» redegjørelse, noe som ikke er en eksakt størrelse og det gir dermed et visst slingringsmonn. Det viktigste er om det som skrives er relevant for oppgaven. Lengre utlegninger av temaer som faller på siden av det oppgaven spør etter, gir liten eller ingen uttelling. Inntrykket er at nivået på teorispørsmålet er gjennomgående lavt, enten ved at det blir svært knapt eller at man skriver om noe annet enn det oppgaven spør etter. Innenfor rammen av en firetimers eksamen, bør det ikke stilles for strenge krav til det formelle. Hovedvekten ved vurderingen bør legges på om kandidatene får fram sentrale poenger og om de viser materiell forståelse. Svak teoridel er ikke nødvendigvis avgjørende til hinder for karakter i det øverste sjikt. Særlig for besvarelser i grenseland mellom to karakterer kan det være nærliggende å se hen til nivået på teoridelen. Kandidater som besvarer spørsmålet solid bør også honoreres. Vurdering av besvarelsene Generelt må det has i mente at sensorveiledningen ikke kan anses uttømmende: Eventuelt andre innfallsvinkler og annen argumentasjon må honoreres så lenge det ligger innenfor det faglig forsvarlige. 6

7 Det er angitt en veiledende retningslinje for vektlegging av de ulike delene. Denne er nettopp veiledende: Den samlede karakter skal skje etter en totalvurdering av kandidatens prestasjon og ikke som et matematisk gjennomsnitt av delkarakterer på de enkelte spørsmål. Samtlige deler av eksamen knytter seg til stoff som skal være kjent for studentene, og som man dels har jobbet svært grundig med i løpet av kurset. Kravet til kandidatenes prestasjoner må ses i lys av dette. For besvarelser også på de beste karakternivå, må det likevel være rom for enkelte feilskjær. Skjønnsom bruk av relevant rettspraksis vil generelt telle positivt. A- og B-besvarelser vil kjennetegnes ved at besvarelsen holder et gjennomgående høyt nivå, både metodisk og materielt. Det må stilles krav til gjennomgående skjønnsomme og selvstendige drøftelser og et gjennomgående godt språk. For en B-besvarelse vil det være noe større rom for feilskjær og ufullstendigheter enn i en A-besvarelse. Det må igjen likevel minnes om at heller ikke en A-besvarelse trenger å være «feilfri». Ved grensedragningen vil det også kunne legges vekt på evnen til å prioritere, ved at man bruker mye tid på de vanskeligere spørsmål og mindre på de mer opplagte. C-besvarelser vil gjerne kjennetegnes ved at kandidaten viser gjennomgående gode materielle kunnskaper, men slik at evnen selvstendige og skjønnsomme drøftelser er svakere enn hos A- og B-kandidatene. De metodiske ferdighetene fremstår gjerne typisk også som mindre utviklet. Besvarelsen vil kunne ha materielle og metodiske feilskjær på en del punkter, men hvis det avdekkes klar sviktende kunnskap og/eller forståelse på sentrale punkter vil det trekke i retning av D. D-besvarelsene fremstår gjerne som gjennomgående svake både materielt, metodisk og språklig. Drøftelsene fremstår gjerne som mindre skjønnsomme og/eller ufullstendige. E-besvarelsene fremstår typisk som klart mangelfulle både med tanke på kunnskap og forståelse. Ofte vil dette også være besvarelser som er ufullstendige. Strykbesvarelsene vil gjennomgående vise kvalifisert svikt både med tanke på materielle kunnskaper og forståelse. Dersom delspørsmål blir stående ubesvart må det trekke klart ned. Uheldig tidsprioritering vil også trekke ned, men her må det være et visst slingringsmonn. En teorioppgave på en 4-timers eksamen åpner opp for en langt mer omfattende behandling enn det tiden tillater. Om det 7

8 skulle bli vel omfattende her, noe på bekostning av andre deler, bør det ikke nødvendigvis i seg selv telle negativt. En del besvarelser preges av tidsnød, men dette må ofte ses i sammenheng med at det brukes uforholdsmessig mye tid på spørsmål 2 a) og b). En del besvarelser blir generelt for omstendelige. Overdreven grundighet bør ikke nødvendigvis utgjøre noe minus så sant det sentrale er godt behandlet. Besvarelser som fremstår som poengterte bør likevel honoreres, hvis det materielle nivået er bra. Idet nedre sjikt befinner seg særlig besvarelser som gjennomgående i liten grad treffer på hva oppgaven spør etter. Enkeltstående misforståelser bør, som indikert, ikke være ødeleggende. Gjennomgående misforståelser gjennom hele oppgaven tilsier likevel at besvarelsen havner i det nederste sjiktet. Hvis det materielle og metodiske presisjonsnivået på det som skrives i tillegg er svært svakt, vil man kunne nærme seg strykgrensen. Bergen 12. mai 2015 Hilde Hauge Kursansvarlig 8