Noen kritiske bemerkninger til Prop.107L Ny arvelov. Advokat Kristin Hegstad

Transkript

1 Noen kritiske bemerkninger til Prop.107L Ny arvelov Advokat Kristin Hegstad

2 Temaene Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven - lovforslaget 53. Tidspunktet for opphør av ektefellens arverett etter testament, ved separasjon og skilsmisse lovforslaget 58,bokstav c). Lengstlevende ektefelles adgang til å endre førstavdødes sekundær-disposisjoner i et felles testament eller et gjensidig testament lovforslaget 61, annet ledd, bokstav a) og b) 2

3 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven Gjeldende rett: Arvelateren kan i særlige tilfeller, og når hensynet til arvelateren tilsier det, begrense livsarvingens råderett over pliktdelsarven arveloven 32. Midlene forvaltes av Fylkesmannen etter reglene i vergemålsloven kap. 7 altså som midler tilhørende personer under vergemål. Reglene i dekningsloven 3-1 og 3-2 om private beslagsforbud vil da også gjelde for pliktdelsarven. 3

4 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven Departementets lovforslag: Forslaget 53, første ledd: «Når det må anses å være til det beste for livsarvingen, kan arvelateren ved testament fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år. Avkastningen av arven tilfaller uansett livsarvingen.» Forholdet til vergemålsloven kap. 7 og dekningsloven 3-1,3-2 er som i gjeldende lov. 4

5 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven M.a.o.: En tidsbegrenset og diagnoseuavhengig båndleggingsordning. I seg selv ingen dårlig bestemmelse. Dekker ikke det behov som arveloven 32 i praksis dekker. De forhold som i praksis begrunner arvelaters beslutning om å begrense livsarvingens råderett over også pliktdelsarven, er ikke aldersbestemte. 5

6 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven Arvelovutvalgets forslag: Ingen videreføring av arveloven 32. Hovedbegrunnelsen: «Vergemålsloven 2010 har en mer fleksibel og individuelt tilpasset regulering av vergemål enn tidligere lovgivning. utvalget antar at det dermed vil være en lavere tersket for å be om at livsarvinger settes under vergemål.» Utvalget vurderer det slik at vergemålslovgivningen vil ivareta livsarvinger som virkelig har behov for beskyttelse mot seg selv.» Vergemålsordningen fungerer i teorien - og langt mindre i praksis - ikke slik at det den dekker det behov som i praksis begrunner bruk av arveloven 32. 6

7 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven Utdrag fra Fylkesmannens høringsuttalelse: «Vergemålsinstituttet bygger på samtykke, noe som innebærer at det som hovedregel ikke kan oppnevnes verge uten uttrykkelig samtykke fra personen det gjelder. Tilsvarende samtykke skal foreligge ved forvaltning av midler. Unntak fra samtykkekravet gjelder kun dersom det er dokumentert ved legeerklæring at det er utvilsomt at vedkommende ikke er samtykkekompetent. Personer som lider av ulike typer og grader av henholdsvis psykisk sykdom, psykisk utviklingshemming og rusmisbruk vil i mange tilfeller være samtykkekompetente, men likevel ikke være stand til å forvalte et større pengebeløp. De vil altså selv kunne avgjøre hvorvidt en vergeordning er ønskelig eller ikke til tross for at tilgang til et høyere beløp vil være utilrådelig.» 7

8 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven «Fylkesmannen er av den klare oppfatning at behovet for en båndlegging av pliktdelsarven ikke er bortfalt ved innføringen av ny vergemålslov. Dersom bestemmelsen fjernes vil Fylkesmannen i tilfeller hvor en person har samtykkekompetanse, men likevel har et beskyttelsesbehov, måtte fremme sak om fratakelse av rettslig handleevne begrenset til forvaltning av arven.» «For båndlegging som tidligere ville vært omfattet av arvelovens 32 vil vedkommende i perioden mellom arvefallet og en sak om fratakelse av rettslig handleevne kunne ha disponert midlene på en måte som er til stor skade for ham selv. Dette er et særlig sannsynlig scenario i saker hvor beskyttelsesbehovet er begrunnet med rusmisbruk.» 8

9 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven Arvelovutvalgets videre begrunnelse: «Hvor det er bestemt båndleggelse i et testament, er det ved privat skifte ingen som påser at båndleggelsespåbudet effektueres» Utdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynets høringsuttalelse: «Ut fra våre erfaringer er dette ikke riktig. Stiftelsestilsynet blir stadig kontaktet i saker der det haster å få oppnevnt tillitsmann for en eller flere livsarvinger, fordi tingretten i slike tilfeller nekter å utstede skifteattest før tillitsmann er oppnevnt.» Skifteloven 87 9

10 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven Arvelovutvalgets videre begrunnelse: «Båndleggelse kan være uheldig i tilfeller hvor livsarvingen er i stand til å ta vare på seg selv.» Utdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynets høringsuttalelse: «Med den adgangen en arving har til å få omdannet/opphevet en slik båndleggelse ved en relativt enkel søknad til Stiftelsestilsynet, er det ingen livsarving som behøver å finne seg i et slikt påbud dersom det ikke foreligger tungtveiende hensyn. I motsetning til saker etter dekningsloven kapittel 3, er det arvelater som har bevisbyrden for at det foreligger «særleg tilfelle». 10

11 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven Utdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynets høringsuttalelse: «Vi frykter at en fjerning av denne muligheten vil kunne medføre at mange foreldre/besteforeldre vil prøve å sikre livsarvinger på andre måter som er mindre hensiktsmessige og mer ressurskrevende. Resultatet kan bli mange ulike proformaløsninger med de uheldige konsekvenser det kan skape for både arvelater og arvinger. Utvalget viser til at 11

12 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven Oslo byfogdembete mente i sin høringsuttalelse at arveloven 32 bør videreføres, og uttrykte de samme synspunkter som Fylkesmannen, i spørsmålet om forholdet til vergemålsloven. 12

13 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven Departements hovedbegrunnelse: «Departementet har merket seg argumentene i høringsuttalelsene fra Oslo byfogdembete og Fylkesmannen i Oslo og Akershus i favør av en videreføring av den nåværende ordningen. Når departementet ikke går inn for en så omfattende båndleggingsadgang som etter gjeldende lov, har det blant annet bakgrunn i at en regel som i realiteten først og fremst vil være rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, ikke er godt i samsvar med prinsippene i FN-konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne artikkel 12.» 13

14 FN-konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne art.12 Art. 12, pkt. 5: «Med forbehold for bestemmelsene i denne artikkel skal partene treffe alle tiltak som er hensiktsmessige og effektive for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har lik rett til å eie eller arve eiendom, til å kontrollere sine egne økonomiske forhold, og til lik tilgang til banklån, pantelån og andre former for kreditt, og skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke vilkårlig blir fratatt sin eiendom.» 14

15 FN-konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne art.12 Art. 12, pkt. 4: «Partene skal sikre at alle tiltak som gjelder utøvelsen av rettslig handleevne, har bestemmelser om hensiktsmessige og effektive beskyttelsesmekanismer for å hindre misbruk i samsvar med internasjonale menneskerettighets-bestemmelser. Slike beskyttelsesmekanismer skal sikre at tiltak som gjelder utøvelsen av rettslig handleevne, respekterer vedkommende persons rettigheter, vilje og preferanser, at det ikke foreligger noen interessekonflikt og utilbørlig påvirkning, at de er forholdsmessige og tilpasset vedkommendes omstendigheter, og at de gjelder for kortest mulig tid og gjennomgås jevnlig av en kompetent, uavhengig og upartisk myndighet eller rettsinstans. Beskyttelsesmekanismene skal stå i forhold til i hvilken grad tiltakene berører vedkommendes rettigheter og interesser.» Gjeldende arvelov 32 er et tilpasset, og mindre inngripende, tiltak enn fratakelse av rettslig handleevne i økonomiske forhold. 15

16 Arvelaters adgang til å råde over pliktdelsarven Arveloven 32 er praktisk. Den brukes særlig i de tilfellene livsarvingen er rusmisbruker eller så psykisk svekket at han ikke anses å være i stand til å forvalte arven. Bestemmelsen oppleves som en «redningsbøye» for arvelater; lettelse å slippe å måtte gjøre forsøk på å få satt livsarvingen under vergemål. Lovforslaget 53 ivaretar ikke de hensyn som ligger bak arveloven

17 Opphør av ektefellens arverett ved separasjon og skilsmisse Gjeldende rett: Legalarveretten og retten til uskifte opphører når ektefellen er separert ved dom eller bevilling, arveloven 8. Ektefellens arverett etter testament, opphører på samme tidspunkt, jf. presumsjonsregelen arveloven 66 nr. 3 17

18 Opphør av ektefellens arverett ved separasjon og skilsmisse Departementets forslag: Legalarveretten opphører når begjæringen om separasjon (eventuelt stevning med krav om skilsmisse) er mottatt av fylkesmannen (eventuelt retten), jf. lovforslaget 11. Arvelovutvalgets mindretall mente at faktisk samlivsbrudd burde være skjæringstidspunktet. Flertallet argumenterte godt mot dette, som altså departementet sluttet seg til. Men: Departementet fulgte utvalgets forslag om at ektefellens arverett etter testament, bortfaller ved det faktiske samlivsbruddet, jf. lovforslaget 58 c). M.a.o. to ulike skjæringstidspunkter. 18

19 Opphør av ektefellens arverett ved separasjon og skilsmisse Departementets begrunnelse: Legalarveretten er knyttet til status som ektefelle. Den opphører ved skilsmissen. Arveloven 8 markerer at retten til legalarv likevel opphører tidligere; når ektefellene er formelt separert (eller som i forslaget; når fylkesmannen har mottatt separasjonsbegjæringen) Arveloven 66 nr. 3 er av en annen karakter, en presumsjonsregel om hva testator antas å ha ment: «Det synes naturlig å legge til grunn som en presumsjon at hvis samlivet har opphørt, vil det være best i samsvar med testators vilje at den tidligere partneren ikke skal ta arv.» 19

20 Opphør av ektefellens arverett ved separasjon og skilsmisse Utgangspunktet uheldig med to skjæringstidspunkter. Åpner for konkrete vurderinger av om samlivet faktisk var brutt og om det er grunn til å tro at testator har ment noe annet enn at testamentet er bortfalt. Testament som begrenser ektefellens arverett - uproblematisk. Testament til fordel for ektefellen: Betydningen av at testamentet ikke er tilbakekalt? Tidsmomentet; lang tid større vekt. Tidsmomentet; kort tid vanskeligere å bedømme om samlivet egentlig var opphørt. Avdødes særkullsbarns interesse i å definere samlivet som opphørt. Prosesskapende 20

21 Lengstlevende ektefelles adgang til å endre et gjensidig eller felles testament Gjeldende rett: Arveloven 49, 3. ledd om gjensidig testament: Et felles testament til fordel for hverandre. Lengstlevende ektefelles adgang til å endre sekundærdisposisjonene i et gjensidig testament er regulert i arveloven

22 Lengstlevende ektefelles adgang til å endre et gjensidig eller felles testament Arvelovutvalgets flertalls forslag: Reglene om lengtslevende testators rett til å endre et felles testament, skal gjelde uavhengig av om testamentet er gjensidig og uavhengig av hvem som er testatorer. «Flertallet mener at den avtalemessige bindingen som ligger i at to eller flere testatorer er blitt enige om en fordeling etter den lengstlevendes død, tilsier visse skranker for en ensidig endring fra den lengstlevendes side. M.a.o. gir felles testament i noen utstrekning en arvepaktvirkning. Velbegrunnet 22

23 Lengstlevende ektefelles adgang til å endre et gjensidig eller felles testament Departementets lovforslag: Slutter seg til Arvelovutvalgets flertall, med forbehold for de tilfellene testamentets primærdisposisjon ikke gir lengstlevende ektefelle mer i arv enn det som følger av loven. Da kan lengstlevende fritt endre testamentet «hvis ikke noe annet klart fremgår av testamentet», lovforslaget 61, annet ledd bokstav b). 23

24 Lengstlevende ektefelles adgang til å endre et gjensidig eller felles testament Departements merknader til lovforslaget 61, annet ledd bokstav b: «Testatorene kan selv fastsette regler i testamentet om den lengstlevendes kompetanse til å endre sekundærbestemmelser i testamentet, og i så fall gjelder disse reglene i stedet for reglene i bokstav b. Det er likevel et krav at testamentet klart angir hvilke regler som skal gjelde for testasjonskompetansen. I dette liegger at det må fremgå at det er den lengslevendes testasjonskompetanse etter at han eller hun har overtatt arven, som reguleres, og hvilken kompetanse den lengstlevende har.» En klar ordlyden det avgjørende. 24

25 Lengstlevende ektefelles adgang til å endre et gjensidig eller felles testament Det grunnleggende prinsippet om at testament skal tolkes i samsvar med hva testator mente (og dermed ikke nødvendigvis i samsvar med ordlyden) fraveket. Det gjennomgående forbeholdet om «grunn til å tro at testatorene har ment noe annet» er fraveket. Bedre: Presumsjonsregel om at ektefellene har ment at førstavdødes sekundærtestasjoner til fordel for egne arvinger, skal respekteres av lengstlevende, uavhengig av om det felles testamentet gir lengstlevende noe mer enn legalarven. Avtalemessig binding bør slå igjennom, også i et slikt tilfelle. 25

26 Lengstlevende ektefelles adgang til å endre et gjensidig eller felles testament Kuriositet: Departementet fremhever, i begrunnelsen for regelen, at dette styrker lengstlevende ektefelles posisjon i de tilfellene han eller hun overtar arven etter et gjensidig testament, men er førstavdødes enearving etter loven. Ikke en gjensidig testament arveloven 58 gjelder ikke. Blir et spørsmål om å innfortolke arvepakt i et felles testament. Står for Høyesterett november. 26