Sykehuset Innlandet Styremøte SAK NR ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Forslag til VEDTAK:

Transkript

1 Sykehuset Innlandet Styremøte SAK NR ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Forslag til VEDTAK: 1. Styret er tilfreds med at foretaket har hatt en god økonomisk utvikling de siste årene, men situasjonen vurderes ikke som bærekraftig over tid. 2. Styret fastsetter resultatkrav for divisjonene og investeringsrammene for planperioden i samsvar med foreliggende saksframlegg. Endringer i budsjettpremissene i forhold til de forutsetninger som går frem av dette saksframlegget skal disponeres som økning eller reduksjon i investeringsrammen. Aktivitetsvekst i planperioden må i størst mulig grad tas ut gjennom effektivisering av driften. 3. Styret ber om at planrammene for 2012 benyttes som utgangspunkt for budsjettarbeidet i foretaket, og at endelig forslag til budsjett for 2012 legges fram på styremøtet i desember. 4. Styret slutter seg til prioriteringene på kort og mellomlang sikt slik det fremgår av kapittel 3 i saksforelegget. Styret henviser i denne sammenheng også til styresak samt styresak Brumunddal, 18. mai 2011 Morten Lang-Ree administrerende direktør

2 SAKSFREMSTILLING SAK NR Sammendrag Administrerende direktør legger her frem forslag til endelig resultatkrav for divisjonene i Sykehuset Innlandet HF. Resultatkravene for ØLP må sees på bakgrunn av behov for å frigjøre investeringsmidler i planperioden. Saken bygger på foreløpige forutsetninger og styringssignaler fra Helse Sør-Øst. Endelige vedtak om inntektsfordeling for 2012 gjøres av styret i Helse Sør-Øst i møte 17. november. De foreløpige inntektsrammene vil gi Sykehuset Innlandet HF en realvekst i inntektene i Tilpasning av sykehusenes ressursforbruk til rammene fra eier har vært hovedtema siden sykehusreformen ble gjennomført i Siden Sykehuset Innlandet ble etablert i 2003 er det gjennomført betydelige tilpasninger og effektivisering av driften. Tilpasningen har i stor grad omfattet generelle kutt, reduksjon av sengeantall og tilhørende årsverk, og en dreining av behandlingen fra døgn- til dagbehandling og poliklinikk. Denne situasjonen endret seg i 2009 da sykehuset gikk med overskudd, og resultatet i 2010 ble også meget godt. Utfordringen i planperioden frem til 2015 er å skape rom for at Sykehuset Innlandet kan gjennomføre nødvendige investeringer. Den økonomiske situasjon i 2009 og 2010 gjør at foretaket har hatt en klart bedret investeringssitusjon de siste årene, men det er fortsatt langt igjen til en bærekraftig situasjon. Det må derfor fortsatt arbeides for å skape handlingsrom for å gjennomføre nødvendige investeringer. De foreløpige rammene fra Helse Sør-Øst er tydelige på at det ikke vil bli tilført økte investeringsrammer til foretaket i planperioden. Et høyere investeringsnivå må da skapes gjennom egen sparing i form av overskudd i driften. Administrerende direktør viser i denne sammenheng til det meget viktige arbeidet som pågår med Strategisk fokus i Sykehuset Innlandet. Dette arbeidet vil først påvirke langtidsbudsjettet ved neste rullering ( ), men det er svært viktig at det blir vedtatt tiltak i Strategisk fokus som kan sikre en bærekraftig økonomisk utvikling i foretaket. 2 Styringssignaler fra Helse Sør-Øst Pasientenes behov er førende for Helse Sør-Øst sin virksomhet. Overordnet er utfordringene de kommende årene knyttet til tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenestene, samhandling med kommunene, samt økonomisk bæreevne. Det stilles mange krav og vilkår til den bevilgningen som eier gir til helseforetakene gjennom foretaksmøter og det årlige oppdragsdokumentet. I tillegg har Helse Sør-Øst 6 innsatsområder som beskriver de ulike delstrategier og mål for perioden frem mot 2020 for å skape gode og likeverdige helsetjenester. Disse seks innsatsområdene er: Pasientbehandling Forskning Kunnskapsutvikling og god praksis Organisering og utvikling av fellestjenester Mobilisering av medarbeidere og ledere Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring. 2

3 Kvalitet skal være et overbyggende prinsipp for utviklingen i Helse Sør-Øst, jfr styresak Dette overordnede målet går på tvers av de seks innsatsområdene over. Våre kvalitetsmål innebærer at tjenestene skal Være virkningsfulle (føre til helsegevinst) Være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) Involvere brukerne og gi dem innflytelse Være samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressursene på en god måte Være tilgjengelig og rettferdig fordelt Det er... Faglige avveininger og beslutninger ved valg av kvalitetsnivå må bygge på relevant, pålitelig og oppdatert kunnskap og erfaring. Resultater må kunne dokumenteres. Sannsynlighet for feil og uheldige hendelser skal reduseres til et minimum gjennom risikostyring og avviksbehandling. Ved valg av kvalitetsnivå skal det tas hensyn til pasientens sikkerhet. Pasientens erfaringer og synspunkter er viktige faktorer for utvikling av kvalitetsnivået i helsetjenesten. Samtidig må pasienten ansvar for eget liv og helse må tydeliggjøres. På individnivå skal epikrise til pasienter og individuell plan vektlegges. På systemnivå skal brukerne og deres organisasjoner trekkes inn i planlegging og evaluering av helsetilbudene. Alle tiltak skal være samordnet og preget av kontinuitet. Arbeid med pasientforløp, tverrfaglighet og pasientansvar skal vektlegges. Rett tjeneste skal tilbys rett bruker på rett måte til rett tid. Brukerens behov, tilstandens alvorlighetsgrad, forventet helsegevinst og nytte av behandlingen samt kostnader (prioriteringskriteriene) skal hensyntas når kvalitetsnivå for behandlingstiltak settes. Brukere med like behov skal få et tilbud med samme innhold og kvalitet. Tilgjengelighet skal vektlegges. Helse Sør-Øst har besluttet at det prioriteres 5 mål. Disse målene representerer en økt ambisjon innen tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet samtidig som de understreker betydning av arbeidsmiljø og god økonomistyring. Følgende overordnee mål skal legges til grunn for foretaksgruppen, jfr styresak : 1. Pasienten opplever ikke fristbrudd 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Det forventes at arbeidet med og fokus på å nå målene ovenfor vil gi bedret tilgjengelighet, forutsigbarhet og bedret pasientsikkerhet samt vil øke pasientenes tilfredshet med tjenestene. Ventetider vil reduseres gjennom arbeidet med bedret logistikk og kapasitetsutnyttelse. Økt kvalitet og bedret pasientsikkerhet vil bli en direkte effekt av reduksjon i infeksjoner som i dag utgjør omtrent halvparten av alle uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Fokus på medarbeidertilfredshet og arbeidsmiljø vil bidra til økt pasientsikkerhet og vedlikehold av den viktigste ressursen i våre helseforetak de ansatte. Fortsatt fokus på god styring og et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å kunne utvikle tjenesten videre. Oppfølgingen av målene som vedtas vil skje gjennom løpende rapportering, bli forelagt styret gjennom tertialrapport og årlig melding og inngå i løpende og rapportert risikovurdering i foretaksgruppen. 3

4 HSØ legger også i 2012 opp til en høyere aktivitetsvekst i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Gitt den regionale ventetidsutviklingen og en overordnet behovsvurdering settes foreløpig følgende mål for aktivitetsvekst for 2012: 1,2 % for somatikk 2 % for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere (TSB) 3 % for psykisk helsevern voksne 1,5 % for psykisk helsevern barn og ungdom For perioden fram til 2015 er det foreløpig ikke gitt eksakte forutsetninger for aktivitetsvekst på de enkelte tjenesteområder. Det legges likevel til grunn at den samlede veksten for resten av langtidsperioden fortsatt skal være sterkere innen psykisk helsevern og TSB enn somatikk, og utviklingen de siste årene tyder på at en samlet aktivitetsvekst for somatikk minst må være 5% for hele perioden ( ). HSØ har startet et arbeid med å etablere et sett med kriterier som kan være med å støtte en prosess der de er i dialog med helseforetakene for å differensiere aktivitetsveksten for Dette gjelder innenfor somatikk. For Sykehuset Innlandet kan dette medføre et krav om større vekst enn foreløpige tall, da befolkningen i vårt opptaksområde forbruker mindre spesialisthelsetjenester en beregnet behov. Det er fra Helse Sør-Øst varslet at pasientskadeerstatninger i større grad enn tidligere skal være helseforetakenes økonomiske ansvar. Samhandling og oppfølging av samhandlingsreformen er et gjennomgående tema i forslag til ny nasjonal helseplan som blir vedtatt i I oppdragsdokumentet for 2011 er det presisert at spesialisthelsetjenesten ikke må bygge ned tilbud før nye tilbud og kompetanse er bygget opp i kommunene, samt at ansvarsavklaring er på plass i avtalesystemet. Det er lagt opp til at helseforetak og kommuner sammen skal utvikle tilbud innenfor sykehusområdet med stor grad av selvstyrte lokale løsninger. Foretakene tildeles i endelig budsjett for 2012 samlet likviditet til drift og investeringer, og skal styre sin totale likviditetsmessige utvikling innenfor disse rammene. Helseforetakene skal for 2012 og årene framover ha gjennomgått sine investeringsbehov. Finansiering av nyinvesteringer og vedlikehold av bygg samt MTU skal skje innenfor helseforetakenes egen tilgang til likviditet. Det skal genereres likviditet gjennom resultatmessig overskudd i helseforetakene slik at det etableres et handlingsrom for tilstrekkelig investeringsnivå. Resultatkrav vil inngå i oppdrag og bestilling for 2012 og vil bli bekreftet i foretaksmøter i januar. For somatikk vil vedtatt inntektsmodell implementeres med 45 % i Omfordelingsvirkningen er da i sin helhet implementert. Modellen er oppdatert med nye elementer og det er gjort oppdateringer av grunndata i modellen. Midlertidige tildelinger til Sørlandet sykehus HF og Sykehuset Innlandet fra 2009 trekkes tilbake i Årlige korrigeringer som skjer i perioden fra 2013 skyldes i hovedsak forventede befolkningsutvikling i regionen. For psykisk helsevern fortsetter implementering av ny inntektsmodell med 45 % i Det er utviklet nye elementer i inntektsmodellen knyttet til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, kapital og pensjon. Disse modellene implementeres med 10 % i 2012, og 45% i hver av årene 2013 og

5 For prehospitale tjenester er arbeid med inntekstmodell i startfasen. Modell knyttet til dette området vil tidligst bli implementert fra Det reserveres i perioden ytterligere 0,25 % årlig av helseforetakenes basisrammer til ISF-finansiert aktivitet, til regionale prioriteringer. Opplegg for økonomisk langtidsplan Økonomisk langtidsplan utgjør en konkretisering og konsekvensvurdering av vedtatt Strategisk fokus og mål i forhold til økonomiske rammebetingelser. Den vil være et viktig styringsmessig verktøy både for helseforetakene, sykehusene og det regionale helseforetaket. Økonomisk langtidsplan vil rulleres hvert budsjettår, og slik at første år i planperioden blir bindende som årets budsjett. Regionale prioriteringer, herunder investeringer, samt foreløpige inntektsrammer vil legge grunnlaget for helseforetakenes arbeid med egne prioriteringer i sin økonomiske langtidsplan. Det regionale helseforetaket vil bistå med malverk og faglig støtte ved utarbeidelsen, slik at de enkeltvise planene koordineres og samles til et forslag til samlet økonomisk langtidsplan for Helse Sør-Øst. Den økonomiske langtidsplanen vil bestå av resultat-, likviditets-, investerings- og balansebudsjett, kontantstrøm, samt bemannings- og aktivitetsbudsjett. De føringer og prioriteringer som er foreslått fra Helse Sør-Øst, er: Økonomisk langtidsplan utgjør en konkretisering og konsekvensvurdering av vedtatt strategisk fokus og mål i forhold til økonomiske rammebetingelser Det skal samlet sett ikke planlegges med realvekst i Helse Sør-Øst sin bevilgning over statsbudsjettet i planperioden Allerede vedtatte inntektsmodell-elementer forutsettes implementert i henhold til plan, og omfordelingseffekter av nye elementer i inntektsmodellen innarbeides etter hvert som modell og implementeringstakt vedtas Foretakene tildeles samlet likviditet til drift og investeringer, og skal styre sin totale likviditetsmessige utvikling innenfor disse rammene Det skal genereres likviditet gjennom resultatmessig overskudd i helseforetakene slik at handlingsrom for et tilstrekkelig investeringsnivå etableres Følgende langsiktige investeringer legges til grunn i perioden for økonomisk langtidsplan: Prosjekt nytt Østfoldsykehus Samlokalisering Oslo Fase 2 ombygging av anestesiavdeling og operasjonssaler Kristiansand Samlokalisert Vestfold-klinikk Det prioriterte byggeprosjektet i Vestre Viken vurderes når foretaket har levert sine planer Øvrige større byggeprosjekter, som i Sykehuset Innlandet, må vurderes i senere planperioder. Byggeprosjekter i Telemark-Vestfold sykehusområde må vurderes etter at sykehusområdet har fullført sitt planleggingsarbeid i 2011 Øvrige byggeprosjekter som krever regional finansiering skal ikke innarbeides i foretakenes budsjetter uten etter avtale med det regionale helseforetaket. 5

6 IKT langtidsplan påpeker ikke de økonomiske implikasjoner knyttet til innføring av nye tjenester. Dette er forhold som må belyses nærmere i arbeidet med områdevise IKTplaner i helseforetakene for å gi det enkelte helseforetak gode planmessige forutsetninger for forutsigbar utvikling. Dette arbeidet pågår For perioden frem til 2015 er det ikke gitt eksakte forutsetninger for aktivitetsvekst på det enkelte tjenesteområde. Det legges til grunn at den samlede veksten fortsatt skal være sterkere innen psykisk helsevern og TSB enn somatikk Konkrete konsekvenser av samhandlingsreformen er usikre, blant annet fordi det er usikkerhet knyttet til implementeringstakten av reformen Bemanningsutviklingen skal reflektere krav til aktivitetsutvikling, produktivitetsutvikling, gevinstrealisering av fellestjenester og investeringer i bygg, IKT og MTU Alle priser i økonomisk langtidsplan skal være i 2011-priser, slik at alle tallstørrelser blir sammenlignbare over tid 3 Prioriteringer på kort og mellomlang sikt Nedenfor følger en oversikt status i ulike nye behandlingstilbud/tiltak som er pålagt av eier å utrede og etablere i SI, eller som er initiert internt i SI for utredning og eventuelt etablering/iverksetting i foretaket. Tverrfaglig smertepoliklinikk I oppdragsdokumentet både for 2010 og for 2011 er det krav om at det skal opprettes et tverrfaglig smertetilbud. En arbeidsgruppe la frem et utkast til opplegg for ledergruppen Utkastet er bearbeidet og det er utarbeidet oversikt over organisering, ressursbehov og budsjett for å organisere et tverrfaglig tilbud innenfor div. Hab-rehab på Ottestad. Det er beregnet investeringsbehov på 1,2 mill og driftskostnader på 1,3 mill i 2011 og 6 mill som helårsvirkning fra Tiltaket er lagt inn i ØLP fra Dialysekapasitet Antallet dialysepasienter har steget betraktelig de siste årene. Økningen forventes å fortsette i de kommende årene. Det er behov for å utvide kapasiteten for hemodialyse i Sykehuset Innlandet. Det er klargjort lokaler på Gjøvik for åpning av dialysesatelitt og dette er det tiltaket som raskest lar seg gjennomføre. Tekniske installasjoner, innkjøp av dialysemaskiner og annet utstyr gjenstår på Gjøvik.. Investeringsbehov anslås til 2,5 mill. Årlige driftskostnader anslås til 2 mill. Det er også behov for oppgradering av dialyseavdelingen på Elverum. Det er her foreslått å legge avdelingen til andre lokaler enn i dag. Kostnadskalkylen her er på 15,4 mill for bygg. I tillegg kommer behov for medisinteknisk utstyr anslagsvis 2 mill. Det er behov for økte legeressurser. Dette er prioritert i søknad om nye hjemler til HSØ. Det er lagt inn 0,5 mill i ØLP for oppstart på Gjøvik 4. kvartal Investeringer tas opp i forbindelse med disponering av investeringsbudsjettet for Fødsels- og barselomsorg Veilederen «Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen» skal gi grunnlag for utvikling av et enda bedre fødetilbud med kvalitet i alle ledd. Kvalitetskravene innskjerpes og kravene til fødeinstitusjonene presiseres. De beskrevne kvalitetskrav vil erstatte nåværende tallgrenser. Veilederen innebærer en inndeling av fødetilbud i tre nivå: fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk. En arbeidsgruppe utarbeidet i 2010 et utkast til områdeplan for fødsel og barselomsogen i SI. Ingen avdelinger tilfredsstiller i dag krav til kvinneklinikk. Det må utredes hva som kreves av ressurser for å kunne opprette kvinneklinikk i Innlandet og det vil bli lagt frem en tilrådning overfor styret i

7 Kreftkirurgi Helse Sør-Øst vedtok i styresak funksjonsfordeling av kreftomsorgen. Divisjonene i Sykehuset Innlandet må dokumentere at kvalitet og volumkrav gitt i denne saken oppfylles. Vedtaket innebærer i utgangspunktet avvikling av ventrikkelkirurgi og cystektomi i Sykehuset Innlandet. Det gis i styresaken anledning til satellittfunksjon under Oslo universitetssykehus på gitte vilkår. Sykehuset Innlandet vil ta initiativet til et slik samarbeid med OUS. Denne prosessen vil starte umiddelbart. Det er så langt ikke avdekket behov for investeringer eller behov for økte driftsmidler. Divisjonenes oppfyllelse av kvalitet og volum krav vil bli lagt frem for styret før Traumesystem Helse Sør-Øst vedtok i styresak organisering av alvorlig skadde pasienter - traumesystem. Vedtaket innbærer at sykehus som skal ta i mot alvorlige skader må tilfredsstille gitte kvalitetskrav. Divisjonene må redegjøre for hvordan de oppfyller kvalitetskravene i Det er så langt ikke avdekket behov for investeringer eller økte driftsutgifter som må dekkes av sentrale midler. Kvalitet og pasientsikkerhet Arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet er belyst ved styresaker i 2010 og I Delphi rapporten om organisering av stabsområdene er behovet for satsning på kvalitetsområdet belyst. Eventuelt behov for økte ressurser til dette arbeidet er ikke avklart, men vil eventuelt bli lagt inn i Forbindelse med det detaljerte budsjettarbeidet for Vaktlinjer Det er opprettet egen vaktlinje for kardiologi ved div. Lillehammer som ledd i et eget prosjekt. Ved divisjon Elverum-Hamar er slik vaktlinje i planleggingsfase. Utgifter til vaktlinjene dekkes innenfor aktuelle divisjons rammer. Samhandlingsreformen Sykehuset Innlandet arbeider med samhandlingsreformen gjennom initiativ til regionale helseplaner og konkrete samhandlingsprosjekter i de kliniske divisjonene. Det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene av de økonomiske føringene. ICD Helse Sør-Øst tok i 2010 initiativ til en arbeidsgruppe for å utrede desentralisering av implantasjon av hjertestartere (ICD). I rapporten åpnes det for desentralisering etter gitte kvalitetskriterier. Det er ikke tatt beslutning i Helse Sør-Øst i denne saken. Det er gjort kostnadsanslag som indikerer at det ikke krever netto tilførsel av økonomiske ressurser å opprette et slikt tilbud i SI. Siktemålet er å etablere et slikt tilbudet innenfor gitte kvalitetskriterier i SI. PCI Akutt og elektiv PCI (hjerteundersøkelse/utblokking) gjøres i dag på Feiring (kun elektivt) og ved Oslo universitetssykehus. Det er tatt initiativ til å utrede et slikt tilbud i SI fra deler av fagmiljøet. Et slikt tilbud vil kreve investeringer og oppbygging av kompetanse. Det er behov for en grundig faglig og økonomisk utredning før tiltaket kan besluttes. Tilbudet er ikke tatt inn i ØLP for Det vil bli tatt initiativ overfor Oslo universitetessykehus og Helse Sør-Øst om grunnlaget/muligheten for utredning av et slikt tilbud. 7

8 Kirurgisk behandling av sykelig overvekt Helse Sør-Øst har gitt anledning til å opprette tilbud om operativ behandling av sykelig overvekt i de lokale HF ene. En arbeidsgruppe ved divisjon Gjøvik har utarbeidet en plan for et slikt tilbud inkludert vurdering av økonomiske konsekvenser. Det er beregnet netto driftskostnad på 3,1 mill årlig. Dette tallet inkluderer ikke gjestepasientoppgjør for pasientgruppen som må behandles i andre foretak. Avhengig av den økonomiske utviklingen i SI og endelige økonomiske beregninger vil det være et siktemål å etablere tilbudet i Senter for eldres helse I Sykehuset Innlandets Strategisk utviklingsplan ble det vedtatt å opprette "Senter for eldres helse". En arbeidsgruppe leverte en rapport i desember 2009 med forslag til organisering av et slikt tilbud ved divisjon Gjøvik. Arbeidet med videreføring av planen vil bli vurdert i samråd med divisjon Psykisk helsevern. Det er ikke innarbeidet midler til Senter for eldres helse i ØLP. Nukleærmedisin Fremtidig organisering av nukleærmedisin ble utredet i Rapporten konkluderer med at det er økonomisk gevinst ved å redusere antall lokasjoner. En fersk rapport fra Helse Sør-Øst anbefaler nukleærmedisinsk tilbud ved en lokasjon i hvert HF med unntak av SI hvor geografiske forhold åpner for to lokasjoner. Det legges opp til en prosess med avklaring av antall lokasjoner og geografisk lokalisering innen 1.kvartal Organisering av divisjon medisinsk service Organisering av divisjon Medisinsk service vil bli gjenstand for vurdering etter at radiologi, ergofysioterapi og nukleærmedisin ble tatt ut av divisjonen i Administrerende direktør vil legge frem forslag til fremtidig organisering fra En eventuell omorganisering vil ikke ha netto negative økonomiske konsekvenser. Kompetansehevende tiltak Ulike yrkesgruppers etter- og videreutdanning har skjedd ved deltagelse på nasjonale og internasjonale kurs og kongresser. Dette har for en stor del vært mulig gjennom tilskudd fra legemiddelindustrien. Industriens tilskudd til faglige møter, kongresser etc bortfaller fra Etiske retningslinjer begrenser også bruk av ekstern finansiering til slike kompetansehevende tiltak. Verdien av bortfallet er ikke tallfestet enda, men det vil bli økt behov for finansiering av videre og etterutdanning for leger og andre yrkesgrupper. Det er også for 2012 lagt inn 20 mill kr til kompetansehevende tiltak i foretaket. Dette ansees som viktig for å sikre kompetanseutviklingen i foretaket. I styresak , vedlegg 12 ble styret orientert om en utredning HSØ gjennomførte i 2010 knyttet til behovet for arbeidskraft og kompetanse inn mot Foretaket vil i 2011 starte et eget arbeid for å vurdere behov for kompetanse i årene som kommer. MR til SI Kongsvinger I styresak MR - Sykehuset Innlandet Tynset skriver administrerende direktør i saksframstillingen blant annet følgende i sin vurdering: De faglige begrunnelsene for anskaffelse av MR gjelder imidlertid også i høy grad for SI Kongsvinger, som etter dette vil være det eneste sykehuset i Sykehuset Innlandet uten MR-tilbud. Det legges derfor til grunn at MR til SI Kongsvinger anskaffes innen utgangen av 2012 i tråd med Strategisk utviklingsplan , der det framgår at alle de somatiske sykehusene i Sykehuset Innlandet i perioden skal settes i stand til å gi tilbud om undersøkelser med CT og MR. 8

9 Administrerende direktør vurderer at det på nåværende tidspunkt ikke er økonomisk grunnlag for å anskaffe MR til SI Kongsvinger. Anskaffelse av MR på Kongsvinger vil bli vurdert på nytt i forbindelse med disponeringen av investeringsbudsjettet for Anskaffelse av MR er et stort investeringsprosjekt på omlag 15 mill kr, og må ses i sammenheng med den totale likviditetssituasjonen ved inngangen til Anskaffelse av MR på Kongsvinger vil også måtte være en del av en helhetlig vurdering av investeringsbehovet i medisinskteknisk utstyr i SI i Nærmere om behovet for å frigjøre investeringsmidler i planperioden i Sykehuset Innlandet Investeringsbeslutningene og investeringsstrategien må gjenspeile de langsiktige og økonomiske målene for Sykehuset Innlandet. Helse Sør- Øst har tidligere trukket frem investeringer hvor beslutningene i hovedsak ligger i det regionale helseforetaket. Dette gjelder større bygg (over 100 mill kr kr) og investeringer i IKT. Styringssignalene er klare fra Helse Sør-Øst, og i planperioden vil likviditeten i foretaksgruppen først og fremst gå til: Finansiere nytt Østfoldsykehus Finansielt grunnlag for samlokalisering Oslo Fase 2 ombygging av anestesiavdeling og operasjonssaler Kristiansand Samlokalisert Vestfold-klinikk Satsing på IKT. For Sykehuset Innlandet betyr dette at det ikke er rom for tilførsel av mer generell likviditet enn i Foretaket må dermed skape økte investeringsmuligheter gjennom egen sparing. Kapital - en innsatsfaktor for å understøtte kvalitet i pasientbehandlingen Både bygningskapital og medisinsk-teknisk utstyr er innsatsfaktorer i helsetjenesten, på lik linje med arbeidskraft, medikamenter og medisinske forbruksvarer. Kostnaden for kapital består av to komponenter: Avskrivinger som er en planmessig fordeling av anskaffelseskostnaden over utstyret/byggets (anleggsmidlets) økonomiske levetid. Størrelsen på avskrivingen vil avhenge av levetid, hvilken verdi som legges til grunn (historisk innkjøpspris eller gjenanskaffelsespris) og avskrivingsprofilen. Rentekostnaden som består av rente på lån (fremmedkapital) og egenkapital. Når man skal vurdere behandlingen av kapitalen, er det viktig at man vurderer systematiske avvik mellom kapitalkostnader og kostnader for andre innsatsfaktorer, f.eks. lønnskostnader, og hvilke konsekvenser dette kan få for fordelingen av ressurser på de ulike områdene i Sykehuset Innlandet. Følgende særtrekk ved kapital er spesielt aktuelle i denne sammenhengen: Kapitalen anskaffes typisk i større enheter. Mens man kan øke eller redusere bruken av arbeidskraft med én og én enhet, vil man særlig for bygninger måtte øke/redusere i større sprang. Dette innebærer at faste kostnader knyttet til kapital kan bli store. 9

10 Kapitalen anskaffes typisk for en lengre tidsperiode. For eksempel vil en bygning ofte ha levetid på 40 år eller mer. Ved endringer i behandlingsmønstre e.l. som fører til endringer i behov for kapital, vil det ikke være sikkert at eksisterende kapital kan avhendes til kostpris eller gjenanskaffelsespris. En slik «innlåsing» av kapitalen kan gi høyere kostnader. Lavere delbarhet og større grad av innlåsing medfører dermed at kapital typisk er en mindre fleksibel innsatsfaktor enn f.eks. arbeidskraft. Dette kan ha betydning dersom f.eks. endring i befolkningssammensetningen reduserer behovet for helsetjenester. Mens Sykehuset Innlandet vil kunne tilpasse bruken av arbeidskraft til slike endringer, vil vi ha langt mindre spillerom for tilpasning av kapital. For Sykehuset Innlandet er det også en problemstilling at salg av eiendommer i mye mindre grad enn for eksempel i Oslo vil frigjøre midler. I Oslo vil salg av sykehusbygg være med på å skape et finansielt grunnlag for reinvesteringer, i Sykehuset Innlandet vil man på grunn av markedsforhold ikke ha den samme muligheten. Investeringsutfordringen i Sykehuset Innlandet Den store utfordringen for Sykehuset Innlandet i forhold til manglende investeringsmidler har vært behandlet i flere sammenhenger, senest i sak Utfordringene kan beskrives med følgende oppstilling: Avskrivninger bygninger Avskrivninger medisintekniskutstyr Avskrivninger annet utstyr, transport Sum avskrivninger i perioden Generell likviditet tilført fra HSØ Refinansieringsgrad (likviditet/avskrivninger 53,2 % 52,8 % 48,7 % 52,8 % 66,8 % 53,0 % 34,2 % 37,1 % Som det går frem av tabellen over er refinansieringsgraden blitt redusert i perioden. I 2010 dekket tilført likviditet fra Helse Sør-Øst 37 % av avskrivningskostnadene i Sykehuset Innlandet. For 2011 er det vedtatt å bruke tilnærmet 260 mill kr på investeringer, jfr styresak Dette er mer enn Sykehuset Innlandet noen gang tidligere har benyttet til investeringer. Refinansieringsgraden i 2011 blir på ca 86 %. Sykehuset Innlandet har også kapital som er ferdig avskrevet, og tabellen over må derfor først og fremst sees på som en fremstilling av et misforhold mellom investeringsnivået og kapitalslitet, og ikke som en fremstilling av et riktig investeringsnivå i Sykehuset Innlandet. Ubalansen mellom avskrivninger og investeringsnivået vil imidlertid ikke være bærekraftig over tid, og det foretaket må derfor frigi midler til investeringer over tid. For nærmere beskrivelse av de enkelte investeringsområder og risiko knyttet til disse vises det til styresak (budsjett og mål 2011 og økonomisk langtidsplan ) og styresak (budsjett og mål 2011). I styresak var det en risikovurdering som anga både investeringer innen medisinteknisk utstyr, bygg, annet og IKT på rødt området. Administrerende direktør har fordelt midler til de investeringsprosjektene som de fagansvarlige og ledergruppen i foretaket mener bør gis høyest prioritet. Det vil bli foretatt en ny risikovurdering etter første tertial Det antas at det relativt høye investeringsnivået i 2011, sammenlignet med tidligere år, vil kunne påvirke denne risikovurderingen. 10

11 Investeringsbehov planperioden Sykehuset Innlandet har en investeringskrevende struktur der opprettholdelse av nødvendig beredskap alene forutsetter betydelige årlige investeringer. Det å opprettholde en gjennomsnittlig utstyrsalder på ti år innebærer et årlig investeringsbehov innen medisinteknisk utstyr på 145 mill kr i fireårsperioden Det er da ikke tatt hensyn til nye behov basert på medisinsk eller teknologisk utvikling. For å bringe utstyrsparkens alder ned og gi rom for moderne teknologi, må beløpet økes og holdes på et høyere nivå over tid. I forhold til eiendomsområdet vedtok styret i Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011 strategi for eiendomsvirksomheten i foretaksgruppen. Strategien er delvis allerede gjort gjeldende for alle helseforetakene gjennom Oppdragsdokumentet for Ett sentralt mål i strategien er at tilstandsgraden for det enkelte bygg eller bygningskompleks som utgjør primærbyggene i helseforetaket skal ha en minimumstilstand relatert til Norsk Standard 3424 for tilstandsklassifisering av bygg. Denne minimumsstandarden innebærer at det på sikt skal tilstrebes å fjerne vedlikeholdsetterslepet 1 for de viktigste byggene, og ingen enkeltelementer i bygg som skal brukes videre skal ha en tilstandsklasse dårligere enn 3. For Sykehuset Innlandet ble den gjennomsnittlige tilstandsgraden i 2008 vurdert av Multiconsult til 1,2. Samlet sett ble ca. 55 % av bygningsmassen vurdert som god eller tilfredsstillende (dvs TG 0 og 1) mens resterende ca 45 % ble vurdert som utilfredsstillende eller dårlig (TG 2 og 3). Basert på erfaringstall fra Multiconsult innebærer en oppgradering til tilstandsgrad i tillegg til løpende vedlikehold et årlig investeringsbehov på ca 200 mill kroner 3. I tillegg kommer kjernevirksomhetens innmeldte behov for funksjonell tilpasning og ombygging og som i 2011utgjør ca 350 mill kr. Dette samsvarer godt med de investeringsbehov som er meldt inn fra divisjon Eiendom og intern service og de øvrige divisjonene ift eiendomsvirksomheten: Behovsinnmeldte investeringer I 2011 satte divisjon eiendom og intern service opp en samlet oversikt over investeringsbehov, innbyrdes prioritet og estimert anskaffelseskostnad. I den gjennomgangen ble det beregnet at SI hadde et investeringsbehov på over mill kr innenfor området eiendom og bygg. Avskrivning minus årlig investering/vedlikeholdskost Avskrivning av bygningsmassen skal gjenspeile forringelse på objektet og vise gjenanskaffelseskost. I avdeling for eiendomsforvaltning og byggutvikling er det vurdert at årlige investerings og vedlikeholdskostnader vil være på samme nivå som avskrivningskostnadene. Årlige avskrivningskostnader har vært på ca 250 mill kr. I løpet av de siste årene har investerings- og vedlikeholdskostnadene vært betydelig lavere enn avskrivningskostnaden, noe som innebærer at SI har pådratt seg et vedlikeholdsetterslep. 1 Iht Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk innebærer fjerning av vedlikeholdsetterslepet en teknisk oppgradering som hever kvaliteten på bygningsmassen til tilstandsgrad 1. 2 Omfatter ikke ombygging, riving/nybygg etc for å forbedre funksjonelle egenskaper for kjernevirksomheten kroner 11

12 4 Gjeldene prinsipper og forutsetninger Langtidsbudsjett Sykehuset Innlandet Hvis Sykehuset Innlandet skal oppnå en bærekraftig økonomisk utvikling i planperioden må det være et sterkt fokus på å: Øke den gjennomsnittlige standarden på bygninger som besluttes benyttet og gjennomføre nødvendige bygningsmessige tilpasninger i løpet av planperioden frem mot Gjennomføre økte investeringer i medisinsk teknisk utstyr slik at gjennomsnittsalderen i utstyrsporteføljen blir redusert. Det vil være avgjørende at foretaket realiserer nødvendige investeringer innen medisinsk teknisk utstyr og gjennomfører nødvendig bygningsmessig vedlikehold og tilpasninger av bygningsmassen hvis målet om at kvaliteten i pasientbehandlingen skal økes i planperioden. Når det gjelder bygningsmassen er det et krav fra eier at Sykehuset Innlandet HF skal medvirke til langsiktig mål om bedre arealutnyttelse og kostnadseffektivisering av eiendomsområdet. Med utgangspunkt i dette foreslår administrerende direktør lagt til grunn følgende prinsipper og forutsetninger for arbeidet med Langtidsbudsjett i Sykehuset Innlandet. Sykehusets nye strategiske plan må peke ut framtidig sykehusstruktur i innlandet. Dette blir det viktigste virkemiddelet med for å skape rom for å sette av ressurser til investeringer. Resultatkravet til de somatiske divisjonene og divisjon Eiendom og internservice i løpet av planperioden , er å spare tilsvarende 3 % av brutto kostnadsramme i vedtatt budsjett til divisjonsvise investeringer. For divisjonene Habilitering/rehabilitering og Prehospital er resultatkravet satt til 1 % i planperioden. På grunn av store omstillingsutfordringer er divisjon Psykisk helsevern fritatt for resultatkrav i perioden. Innsparingskravet tar utgangspunkt i kostnadsnivået i 2011-budsjettet. Divisjonene skal følge de utarbeidede masterplaner ved investeringer som er generert gjennom positive resultater i driften. Når det gjelder økte kostnader i planperioden skal bare endringer i divisjonenes rammer som allerede er vedtatt i ledermøte eller i styret innfases i langtidsbudsjettet. (Eks. overtakelse av private ambulansetjenester) 12

13 Tabellen under synliggjør resultatutviklingen i planperioden: Langtidsbudsjett Divisjon SUM Elverum / Hamar Gjøvik Lillehammer Prehospitale tjenester Hab/Rehab Med service Psykisk Helsevern Eiendom og internservice Kongsvinger Tynset Resultat divisjoner Midler sentralt - inngangsverdi Resultatkrav Stabsområdet (flatt over perioden) Effekt av inntektsmodell Somatikk Psykisk Helsevern TSB Pensjon Kapital Trekk av forskudd inntektmodell fra Utfordringer på kort sikt/ nye tilbud Etablering av smertepoliklinikk Dialyse Innfasing av ambulanse Nytt digitalt nødnett Samhandlingsreformen Utskrivningsklare pasienter Oppbygging av ø-hjelpstilbud Ikke iverksettelse/ utfakturering IKT - økt tjenestepris Omstillingstakt Psykisk Helsevern Andre mindre endringer i drift Resultat - sentrale midler Budsjettert resultat SI Sentrale forutsetninger i planperioden og forklaring til tabell over: Midler sentralt inngangsverdi: Dette er de midler som ligger sentralt i Sykehuset Innlandet (budsjettert overskudd 2011) og som vil fordeles som investeringsmidler. Inngangsverdi vil si det forventede resultat foregående år, og justeringer det aktuelle år følger under. Effekt av inntektsmodell: I styresak ble det lagt til grunn at 55% av virkninger innen somatikk og 10% innen området for psykisk helsevern var implementert pr Dette ga følgende virkning for Sykehuset Innlandet: 13

14 Inntektsmodell, sak Område Implementert pr 2011 Effekt 2012 Effekt 2013 Samlet effekt Somatikk Psykisk Helsevern Total forventet effekt SI Det har i 2011 pågått et utviklingsarbeid med inntektsmodellen. I tillegg til korrigering innen områdene for somatikk og psykisk helsevern er TSB, kapital og pensjon inkludert i modellen. Dette er behandlet i styret i HSØ sak Endringene har medført vesentlige effektene for Sykehuset Innlandet, og forutsetningen som ligger til grunn i ØLP er følgende: Forutsetninger til bruk i ØLP mottatt fra HSØ Virkning Område tom Totalt Somatikk Psykisk Helsevern TSB Pensjon Kapital Total effekt for SI Når man ser styresak opp mot ØLP fremkommer følgende endringer i inntektsmodellen: Endringer fra sak til ØLP Endringer Forutsetninger sak ØLP Endring Somatikk Psykisk Helsevern TSB Pensjon Kapital SUM Innen alle områder vil modellen oppdateres årlig, også etter at den er fullt ut implementert, med befolkningsutviklingen. I perioden fram til 2015 er middelalternativet i SSB s befolkningsfremskrivninger benyttet. I følge prognosene skal det skje en befolkningsvekst i Helse Sør-Øst på ca 4,3 % fra Befolkningsveksten vil være størst i Akershus og Oslo sykehusområder og minst i Innlandet, Telemark og Vestfold sykehusområder. Dette innebærer alt annet likt at Sykehuset Innlandet får redusert sine årlige inntekter. Innen somatikk er det en endring på 86,1 mill kr når en ser perioden fram til Av dette skyldes ca 50 mill kr befolkningsutviklingen, mens øvrige endringer i hovedsak skyldes at avregning av private avtaler fullt ut er inkludert i modellen. Det negative utslaget Sykehuset Innlandet får ved avregning av private skyldes i hovedsak utstrakt bruk av Feiringklinikken. For Psykisk Helsevern er det en negativ endring på 73 mill kr fra det som tidligere har blitt signalisert fra HSØ. Innen dette området er det i hovedsak endring i opptaksområder (Jevnaker 14

15 overført til SI, mens Nes i Akershus er overført til Ahus) og befolkningsutviklingen som medfører den store endringen. Aktivitetsvekst Det skal planlegges med følgende aktivitetsvekst for 2012: 1,2 % for somatikk 2 % for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere (TSB) 3 % for psykisk helsevern voksne 1,5 % for psykisk helsevern barn og ungdom For perioden frem til 2015 er det ikke gitt eksakte forutsetninger for aktivitetsvekst på det enkelte tjenesteområde. Det legges til grunn at den samlede veksten for resten av langtidsperioden fortsatt skal være sterkere innen psykisk helsevern og TSB enn somatikk.. For somatikk er det lagt til grunn en vekst på 5 % for hele perioden ( ). For å dekke kostnader ved økt aktivitet må divisjonene ta ut ytterligere effektiviseringsgevinster ut over de foreløpige resultatkrav som er beskrevet i tabellen over. Dette stiller store krav til å ta ut driftsmessige gevinster som muliggjøres gjennom økte investeringsrammer i planperioden. Sykehuset Innlandet mottok et forskudd på 20 mill kr i 2009 på grunnlag av de positive effekter som framkom av inntektsmodellen. Det er fra HSØ signalisert at dette trekkes tilbake i Tiltak på kort sikt/nye tilbud I henhold til oppdragsdokumentet fra Helse Sør Øst, Oppdrag og bestilling 2011 for Sykehuset Innlandet HF, skal det etableres tverrfaglige smerteklinikker innen alle sykehusområder i Tilbudet til pasienter med kronisk smerte skal styrkes kapasitets- og kompetansemessig. Det er beregnet at dette vil medføre økte årlig kostnader på 6 mill kr. Smertepoliklinikken vil ligge i divisjon Hab-Rehab, og denne forventes å bli etablert i siste halvår I tillegg legges det opp til at man skal øke kapasiteten på dialyse for å ivareta den økning som er i antall pasienter. Det er lagt opp til oppstart i 4.kvartal i 2012, og det er avsatt 0,5 mill i 2012 og 1,5 mill i 2013 i økte kostnader. Det er tidligere i saken laget en oversikt over ytterligere tilbud og endringer som Sykehuset Innlandet må vurdere på kort sikt. Disse er ikke medtatt i resultatoversikten over. Det vil arbeides videre med utredning av konsekvenser og disse vil bli vurdert løpende ut fra behov og økonomisk handlingsrom. Overtakelse av private ambulanser Divisjon Prehospitale tjenester skal i løpet av planperioden fase inn de private ambulansetjenestene, jfr sak Samlet kostnadsvekst i planperioden er foreløpig beregnet til 37,3 mill kr. Tabellen under viser de økonomiske konsekvensen år for år i planperioden: SUM Innfasing ambulanse I styringsdialogen med Helse Sør-Øst har administrerende direktør ved flere anledninger understreket viktigheten av å få etablert en ny inntektsfordelingsmodell for Prehospitale tjenester 15

16 i planperioden. Sykehuset Innlandet har med sin kompliserte geografi store strukturelle kostnader i forbindelse med tjenestene som ytes fra denne divisjonen. Det er grunn til å tro at rammen som gis fra Helse Sør-Øst på dette området skal økes ved etablering av ny inntektsfordelingsmodell med objektive kriterier. Arbeidet med inntektsmodell forventer å ha oppstart i 2011, med mulighet for innfasing i budsjettet fra Digitalt nødnett Nytt nødnett for radiokommunikasjon er planlagt innført i Hedmark og Oppland fra og med Samhandlingsreforme: Det ble i utgangspunktet lagt til grunn fra HSØ at konsekvenser av samhandlingsreformen ikke skulle hensyntas i ØLP Den 15. april 2011 ble følgende kommunisert fra HSØ: Torsdag 7. april mottok Helse Sør-Øst RHF informasjon om konkretisering av samhandlingsreformen innenfor somatikk området. Innholdet ble gjennomgått i telefonmøte med direktørene fredag 8. april, og er omtalt både i det vedlagte temanotatet1 om Samhandlingsreformen, og som et eget kapittel i notatet om Behovsvurdering og prioritering. Pasientsikkerhet. Helse Sør-Øst RHF ber om at kjente forhold ved samhandlingsreformen ivaretas i det enkelte foretaks langtidsplanlegging. Finansieringsløsningene er innarbeidet på følgende måte: 1. Medfinansiering 20% medisinske DRG-poeng Forutsettes inntil videre nøytralt. Foretakene bes ta hensyn til lokale forhold. 2. Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Inntektsrammene til foretakene reduseres med ca 300 millioner kroner innenfor somatikk. Foretakene budsjetterer forventet betaling fra kommunene gitt kjennskap til kommunenes mulighet til å ta imot utskrivningsklare pasienter. 3. Etablering av øyeblikkelig hjelp Inntektsrammene til foretakene reduseres med ca 140 millioner kroner innenfor somatikk. Tilnærmingen til samhandlingsreformens økonomiske konsekvenser er foreløpig, og vil kunne bli endret både frem mot styrets behandling av foreløpige inntektsrammer for 2012 i styrets møte 16. juni 2011, og ved endelig fastsettelse av inntektsrammer for 2012 i november. Dette har medført at Sykehuset Innlandet har fått foreløpig trekk i basisrammen i perioden : SAMHANDLINGSREFORMEN Overføring til kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter Overføring til kommuner knyttet til utbygging av ø-hjelpstilbud Sum trekk for SI For Sykehuset Innlandet er det foreløpig usikkerhet knyttet til de økonomiske effektene. I ØLP er det forutsatt at halvparten av effekten vil utgjøre et økonomisk tap. Skal Sykehuset Innlandet redusere sine rammer i den størrelsesorden som er nevnt over må det gjennomføres tiltak på de somatiske divisjonene. Hvilke tiltak som må gjennomføres er avhengig av den utbygging som er foretatt og foretas i kommunene. Det er nødvendig at det gjennomføres et grundig arbeid på dette området, og det har ikke vært tilstrekkelig tid fra dette ble kjent og fram til avleggelse av ØLP Foretaket vil derfor ha fokus på dette arbeidet i tiden framover. 16

17 IKT utvikling i tjenestepris Det arbeides med områdeplan IKT for Sykehuset Innlandet. Denne skal vedtas i styret i september Konsekvenser på IKT-området er derfor foreløpig usikre. Det er lagt et estimat på mill i økning i 2012, mens det er for tidlig å si noe om endringer lenger fram i tid. Områdeplanen for Sykehuset Innlandet skal koordinere innfasing av regionale aktiviteter og igangsetting av lokale aktiviteter for å sikre forutsigbarhet mht innfasing av de ulike løsningene i den kommende fireårsperioden. Planen skal også synliggjøre de totale kostnader til drift og investeringer for Som en konsekvens av etablering av Sykehuspartner, vedtatte regional langtidsplan for IKT området og økt satsing på IKT i foretaksgruppen så vil de totale IKT investeringer øke i årene fremover. Disse investeringene får til dels store driftsmessige konsekvenser i form av økt tjenestepris fra Sykehuspartner. Tjenestepris fra Sykehuspartner består av en avskrivningskomponent og en driftsrelatert komponent. Spesielt om Divisjon Psykisk Helsevern Divisjonen står overfor store utfordringer i den kommende perioden. Inntektsmodellen gir Psykisk Helsevern 91 mill kr mindre i den kommende fireårs perioden, mens TSB får en økt inntekt 49,5 mill kr. I tillegg til dette fikk divisjonen i budsjettet for 2011 en midlertidig tilførsel av midler fra foretaket på 24 mill kr, jfr styresak Disse midlene skulle reverseres over en treårs periode. Innfasing av inntektsmodellen innenfor området Psykisk Helsevern og TSB foregår ikke parallelt. Dette har sammenheng med at alle områder skal fases inn over tre år med profilen 10%, 45% og 45%. Innfasingen innen Psykisk Helsevern startet i 2010, og den skal derfor fases inn med 45% i 2012, mens TSB starter opp i 2012 og fases da inn med 10%. Ut fra inntektsmodellen alene skal divisjon Psykisk Helsevern ta ned ca 35 mill kr i 2012 og 20 mill i 2013 mens de blir tilført 16,5 mill kr i For at divisjonen skal ha en realistisk mulighet til å gjennomføre nødvendige tiltak på en god og forsvarlig måte samtidig som det etablerte prosjekt, psykisk helsevern , får tilstrekkelig med tid til å komme med sine anbefalinger og innspill, har administrerende direktørs ledergruppe gitt sin tilslutning til at divisjonen midlertidig blir tilført midler. Innen utgangen av perioden i ØLP skal divisjonen være på riktig nivå ut fra de tildelinger Sykehuset Innlandet får fra HSØ. Divisjonen er inne i en omstillingsperiode, og har dermed behov for å sette inn så mye ressurser som mulig i driften. Divisjonen er derfor fritatt for å frigjøre midler til investeringer den kommende fireårs perioden. Endringer som følge av inntektsmodellen og tilbakeføring av midlertidige tildelinger utover rammen samt divisjonens plan for iverksettelse av tiltak framkommer i tabellen under: SUM Midlertidig tildeling utover ramme (2011) Inntekstmodell Psykisk helsevern Inntektsmodell TSB Innsapringstiltak divisjonen Årlig effekt midlertidig tildeling

18 Nærmere om vurderinger som er lagt til grunn ved divisjonene Divisjonene står samlet bak at behovet for sparing til investeringer er et riktig fokus for å sikre en bærekraftig utvikling inn i fremtiden. Divisjonene er også klare på at det vil være vanskelig å finne løsninger som monner utenom å gjennomføre strukturelle endringer. Administrerende direktør mener at videreføring av overskudd stimulerer til god økonomisk styring, og premierer ansvarlighet innenfor de økonomiske rammer som er gitt. Leders styring bør innebære prioritering innenfor gitte rammer uten at man skyver befolkningens behov foran seg som en begrunnelse for overforbruk. Erfaringen tilsier at behov øker med økt tilbud, slik at ytterligere tilbud likevel aldri vil bli tilstrekkelig. Tentative rammer og forskjeller mellom divisjonene Administrerende direktør understreker at en rettferdig fordeling av de økonomiske ressursene og tilhørende resultatkrav til divisjonene er målet. Dette er meget krevende fordi divisjonene står ulikt på områder som er viktige forutsetninger for uttak av gevinster. De viktigste ulikhetene er: Belegget ved enkelte divisjoner er høyere enn ønskelig blant annet pga store reduksjoner i sengeantall og bemanning de senere år. Det vil for enkelte divisjoner derfor være krevende å opprettholde et fortsatt høyt aktivitetsnivå. Bygningsmessige standarder, alder og funksjonalitet er forskjellig og skaper ulikheter ift mulighet for effektive driftsformer Utstyret har forskjellig alder og standard Noen divisjoner yter tjenester til andre divisjoner og vil ha bindinger i forhold til fortsatt effektivisering knyttet til endringer hos andre. Divisjonene har i ulik grad vanskelige rekrutterbare grupper som legespesialister og psykologspesialister. Det vil også løpende skje endringer, spesielt på legesiden, som kan skape situasjoner som medfører at forutsetningene for fortsatt høy aktivitet ikke lenger er tilstede. Pga av at forutsetningene for sparing til investeringer ikke er like har administrerende direktør valgt å stille divisjonene fritt til hvilken takt de ønsker å fase inn resultatkravet. I somatikken er alle divisjonene pålagt å spare 3% av driftsinntektene til investeringer over perioden. Når det gjelder fordelingen av resultatkrav som divisjonene har valgt i planperioden så vil 2012 være bindende, mens nedtak de tre resterende år kun vil være retningsgivende. Administrerende direktør vil derfor følge utviklingen nøye fra år til år for å se om nedtak skal justeres opp eller ned ut fra rådende situasjon. Strategisk fokus planlegges vedtatt i løpet av Dette vil gi retning for de ulike divisjonenes oppgaver og ansvar og tilhørende inntektsmuligheter og basisramme, som vil være avklarende i forhold til økonomisk styring. Rammer for investeringer i langtidsbudsjett Tilgjengelige midler til investering består av likviditet som Sykehuset Innlandet setter av og evt positivt resultat i driften fra foregående år. Tilgjengelige midler i 2012 er derfor resultat 2011, 18

19 som foreløpig er estimert til 140 mill kr, og likviditet som foretaket avsetter på 120 mill kr. I oversikten under er det satt av 20 mill kr årlig til kompetanseutvikling. Dette er en videreføring av det nivå som er lagt til grunn i Mulig investeringsnivå Positive resultater divisjoner Positivt resultat sentralt Likviditet til investeringer Sum tilgjengelig likviditet Avsatt til kompetanseutvikling Midler til investering Overskudd generert i divisjonene Sykehuset Innlandet får de kommende år reduserte inntekter fra HSØ både på grunn av samhandlingsreformen og endring i inntektsmodellen. Dette medfører at investeringsnivået blir vesentlig lavere enn signalisert i ØLP Dette vil påvirke handlingsrommet de kommende årene, og det er helt avgjørende at divisjonene genererer positive resultater. Prinsippet om at divisjonene får benytte et positivt resultat til investeringer det påfølgende år videreføres i den kommende fireårs perioden. Sykehuset Innlandet har stort etterslep på investeringer, og det er helt avgjørende at midlene brukes på en så optimal måte som mulig. For å sikre dette legges det opp til at divisjonene skal foreta investeringer ihht de masterplaner som er utarbeidet. Fordeling mellom områdene Det er i styresak fordelt investeringsmidler mellom de ulike områdene (bygg, medisinteknisk utstyr, IKT, annet) for Det har vært grundige diskusjoner for å komme fram til en fordeling som anses rimelig. ØLP legger til grunn samme fordelingsnøkkel. Denne fordelingsnøkkelen vil blir vurdert på nytt for ØLP Det er ikke avsatt vesentlige beløp til havari sentralt i foretaket. Midler til havari må derfor enten dekkes av divisjonen selv eller av midler som trekkes ut av de sentrale midlene. I sak vedtok styret overtakelse av drift av all ambulansetjeneste i Innlandet. Innfasingen skal skje over en periode fra I 2012 vil det kreves investeringsmidler på ca 31 mill kr for å ivareta innfasingen fra I tillegg kreves det 3 mill kroner i investering ved innføring av nytt digitalt nødnett.. Midler til disse investeringene er trukket ut før øvrige fordelinger er foretatt. Divisjonenes positive budsjett er tatt med i tabellen under. Disse vil i hovedsak gå til fratrekk på de sentrale midlene for medisinteknisk utstyr. Dette gir følgende investeringsnivå i perioden : Investeringsmidler Totale midler Vedtatte/ pålagte investeringer Ambulanseprosjekt Digitalt nødnett (innføres fra 2012) Til fordeling (inkl overskudd divisjoner) Fordelingsnøkkel Bygg 57,0 % MTU 35,0 % IKT 4,0 % Annet 4,0 % ,0 %

20 Enkel risikovurdering - økonomisk langtidsplan Økonomisk langtidsplan bygger på divisjonenes estimater for resultatutvikling gitt at resultatet skal økes med 3% i planperioden. Det vil være risiko knyttet til oppnåelse av de estimerte resultater, særlig fordi driftssituasjonen allerede er presset. Den pressede driftssituasjonen kan også føre til redusert kvalitet på behandlingstilbudene med den konsekvens at man ikke oppnår de kvalitetsmålene som blir fastsatt for 2012 og årene framover. En presset driftssituasjon vil også kunne påvirke arbeidsmiljøet i de enkelte avdelingene, og administrerende direktør ser det som viktig at det blir prioritert midler til kompetansehevende tiltak. Behovet for kompetanse i planperioden bør også vurderes for å sikre så riktig kompetansesammensetning som mulig i foretaket generelt. Underliggende investeringsbehov er vesentlig større enn det som lar seg realisere i planperioden. Selv om det etableres og realiseres en bedret økonomisk situasjon i deler av planperioden, er det ikke tilstrekkelig likviditet til å sikre en økonomisk bærekraftig langtidsplan som gjør at foretaket oppnår et tilfredsstillende investeringsnivå. For å kunne oppnå dette er det svært viktig at det gjøres vedtak og realiseres tiltak gjennom Strategisk fokus som gjør at foretaket kan samle sin virksomhet ved færre enheter. Dette vil redusere de løpende driftsutgiftene som igjen kan benyttes til å dekke gapet mellom avskrivninger og reinvestering i bygg og medisinskteknisk utstyr. Overordnet tidsplan budsjettprosessen 2012 Nedenfor følger en overordnet tidsplan for arbeidet med budsjett for LEVERANSER ANSVAR FRIST Oversendelse til HSØ, Økonomisk langtidsplan HF 12.mai Styrebehandling SI HF 25.mai Styrebehandling ØLP og foreløpige inntektsrammer 2012 RHF 16.jun Samlet tilbakemelding helseforetakene RHF juni Utsendelse av foreløpige inntektsrammer 2012 RHF Ultimo juni Videre prosess overordnet: Utsendelse av inntektsrammer 2012 (forbehold om styrevedtak) RHF 01.nov Periodisert budsjettmal 2012 inkl krav til kommentarer RHF 01.nov Styrebehandling inntektsrammer 2012 RHF 17.nov Intern handel RHF/HF 21.nov Oversendelse til HSØ, foreløpig årsbudsjett (ikke periodisert) HF 08.des Oppdrag og bestilling 2012 RHF Medio des Styrebehandling SI HF 15.des Periodisert årsbudsjett HF 12.jan 20

21 NOTAT Til: Kopi: Fra: Økonomidirektør Mona Stensby Hans Iver Børresen, Morten Lang Ree, Torgeir Strøm, Stine Aateigen, Trine Storhaug IKT Sjef Roar Halvorsen Dato: Sak: Økonomisk Langtidsplan (ØLP) og IKT, innspill til SI styresak ØLP i mai. 2 Innledning I forbindelse med styresak SI Økonomisk langtidsplan (ØLP) i mai så er det noen utfordringer før august/september å frembringe endringer av IKT kostnader i langtidsplanperioden. Dette grunnet at det jobbes nå med IKT områdeplan for SI for perioden , og denne planen skal legges frem for vedtakssak styret i SI 30. September 2011 med en orientering i styremøtet i august. IKT Kostnader for områdeplanperioden vil vi nå fremover samordne med ØLP prosessen. Det legges opp til tildels store økninger i IKT investeringer totalt i foretaksgruppen, og dette får relativt store konsekvenser for økning av driftskostnader totalt og for hvert foretak/si. Dette notat skal beskrive overordnet IKT planstruktur regionalt / HF og IKT kostnader investeringer/driftskostnader i planperioden, 3 Regional IKT Langtidsplan og HF/ Områdeplan IKT Regional IKT Langtidsplan Spesialisthelsetjenesten blir stadig mer avhengig av IKT for å nå sine mål i omstilling og modernisering av helsevesenet. Helse Sør-Øst har med bakgrunn i dette utviklet Langtidsplan IKT med strategiske føringer er utviklet med utgangspunkt i bestilling fra styret i HSØ, i styresak Regional Langtidsplan IKT med strategiske føringer er utviklet med utgangspunkt i nasjonale føringer, og i tett samhandling med helseforetakene og Sykehuspartner. Langtidsplan IKT vil være et sentralt verktøy for å sikre gjennomføring av prioriterte IKT-løsninger for understøttelse av nasjonale målsettinger, virksomhetenes drift og regional omstilling. Planens perspektiv er avstemt med regional økonomisk langtidsplan og vil bli rullert hvert år for også å kunne understøtte budsjettprosessene. I styresak HSØ ble Langtidsplan IKT behandlet. Styret i HØ ber her administrerende direktør med utgangspunkt i Langtidsplan IKT å gi helseforetakene i oppdrag å utvikle og styrebehandle områdevise IKT-planer( se neste kap ). Den regionale planen skal i år rulleres og gjelde frem til

22 3.1.2 IKT Områdeplan for SI Områdeplanen for SI skal koordinere innfasing av regionale aktiviteter og igangsetting av lokale aktiviteter for å sikre forutsigbarhet mht innfasing av de ulike løsningene i den kommende fireårsperioden. Dette er viktig både mht økonomi (investeringer og driftskostnader) og for fagmiljøene, samt at det vil bidra til en mer kvalitativ- og kostnadseffektiv innføringsprosess. Gode IKT-løsninger er en forutsetning for at Sykehuset Innlandet kan fortsette å ha og videreutvikle dagens distribuerte organisasjon. Samtidig utgjør den distribuerte organisasjonen til dels store utfordringer mht enhetlig forståelse og bruk av de IKT-løsningene vi har, SI lokale områdeplan skal også så langt som mulig understøtte lokal strategisk utviklingsplan for Sykehuset Innlandet for 2011 til 2015 (Strategisk Fokus ). Denne områdeplanen skal også synliggjøre de totale kostnader drift/investeringer for gjeldende for SI, planen skal styrebehandles i SI 30. September 2011, med en orientering i august styremøtet, IKT investeringer og økning i driftskostnader (tjenestepris SP) Som en konsekvens av etablering av Sykehuspartner (SP ), vedtatte regional langtidsplan for IKT området og økt satsing på IKT i foretaksgruppen så vil de totale IKT investeringer øke i årene fremover. Disse investeringene får til dels store driftsmessige konsekvenser i form av økt tjenestepris fra Sykehuspartner. Tjenestepris fra Sykehuspartner består av en avskrivningskomponent og en driftsrelatert komponent. Avskrivningskomponenten dekker Sykehuspartners avskrivninger både av regionalt finansierte prosjekter og lokale prosjekter hvor låneavtale er benyttet. Skissen nedenfor viser investeringsnivået IKT i årene fremover iht regional langtidsplan IKT og endring totalt i tjenestepris. Tjenestepris som skal fordeleles planmessig ut til HFène iht. prinsipper og kriterier. 22