norsk tidsskrift for ernæring Kartlegging av nordmenns matvaner Antioksidanter en trendy døgnflue? Ernærings påstander under lupen

Transkript

1 norsk tidsskrift for ernæring Kartlegging av nordmenns matvaner i 2010 Antioksidanter en trendy døgnflue? Ernærings påstander under lupen

2 NYHET! fra 1. januar 2010 Infatrini i 500 ml pose Den eneste energi-og næringstette ernæringsløsningen for spedbarn i praktisk og hygienisk 500 ml pose Spesielt tilpasset til bruk ved sondeernæring med 24-timers hengetid Finnes også i 100 ml fl aske Nutricia Norge AS Holbergsgt. 21 N-0166 Oslo Tlf Fax e-post nutricia@nutricia.no

3 Kjære leser innhold Nå er sommeren her, og på varme sommerdager er det viktig å huske på å drikke nok vann. Meloner inneholder store deler vann, og er således fine læskefrukter om sommeren. Les mer om de ulike typene i vår matvareartikkel om melon. Brita Haugum er ny leder for KEFF, og vant også prisen og tittelen Årets KEF 2009 for hennes engasjement og innsats for at kliniske ernæringsfysiologer skal bli sett og hørt. Ingvild Paur og Trude Rakel Balstad har nylig skrevet ferdig sine doktoravhandlinger, og presenterer noe av sitt arbeid på side 14. De har studert transkripsjonsfaktorer som spiller viktige roller i kroppens immunresponser og antioksidantforsvar, og sett på hvordan disse transkripsjonsfaktorene kan være viktige bidragsytere til at frukt og grønnsaker reduserer risiko for mange sykdommer. I år starter den tredje landsdekkende kostholdsundersøkelsen NORKOST, tretten år etter forrige undersøkelse. Totalt 5000 mennesker mellom år vil bli invitert til å delta i undersøkelsen i løpet av mars 2010 kom nye regler for ernærings- og helsepåstander, felles for hele EØS-området. Nå skjerpes kravene om vitenskapelig dokumentasjon før en produsent kan markedsføre at næringsmidler har en spesiell helseeffekt. Les mer om alt dette, og mer i årets andre utgave av tidsskriftet. 5 Nye regler for bruk av ernærings- og helsepåstander på næringsmidler 6 Spretter champagnen for kefer i kommunen 10 Kurslederkurset Bra mat for bedre helse 12 Norkost 3 hva spiser nordmenn i 2010? 14 Antioksidanter, - en hype som er passé? 21 MELON en av sommerens mest forfriskende frukter 24 Nytt fra keff 24 Nytt fra nfe 25 Avsluttede masteroppgaver 26 Konferanser og møter Riktig god lesing, og GOD SOMMER På vegne av hele redaksjonen, Hanne Bjørg Slettahjell Redaktør Norsk tidsskrift for ernæring Nr. 2/ årgang Postadresse: Norsk tidsskrift for ernæring Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Postboks 1046 Blindern 0316 Oslo e-post redaksjon: tidsskriftet@keff.no Redaktør: Hanne Bjørg Slettahjell tidsskriftet@keff.no Adresseendringer: Heidi Hatledal Henanger tidsskriftet@keff.no Øvrige redaksjonsmedlemmer: Kaja Kigen k.m.kigen@studmed.uio.no Hilde Tveit hilde.tveit@student.uib.no Bente Lystad bentlyst@online.no Vigdis Flaaten vigdis.flaaten@ahus.no Heidi Hatledal Henanger Heidi8613@gmail.com Ella Marie Heyerdahl ella.heyerdahl@gmail.no Monica Baumann Mari Helene Kårstad mhkarstad@gmail.com ISSN: Trykk/design: Merkur-Trykk as Opplag 650 Neste nummer utgis: medio september måned Manusfrist: 24. august 2010 Redaksjonen forbeholder seg retten til å bearbeide innsendt materiell. Fotografier på forsiden: Foto: Alf Börjesson Foto: Emilia Stasiak - Fotolia.com Foto: mashe - Fotolia.com Norsk forening for ernæringsfysiologer Leder: Elin Sørli Glomnes Medlemskontakt: Elin Sørli Glomnes Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet Leder: Åse Andresen, styret@keff.no Medlemskontakt: styret@keff.no Ønsker du å abonnere? Det koster kr 250,- for adresser i Norge og 350,- for adresser i utlandet. Tidsskriftet utgis fire ganger i året. Betal inn til kontonummer Norsk tidsskrift for ernæring v/bente Lystad, Kirkerudlia 7L, 1339 Vøyenenga. Husk å merke innbetalingen med abonnement og tydelig navn og adresse. Når vi har registrert betalingen trer abonnementet i kraft. Norsk tidsskrift for ernæring nr

4 Seniorrådgiver Anne J. Børmark, Mattilsynet NYE REGLER FOR BRUK AV ERNÆRINGS- O Fra 1. mars 2010 trådte felles regler om ernærings- og helsepåstander i kraft i hele EØS-området 1. Reglene innebærer blant annet skjerpede krav til vitenskapelig dokumentasjon før en produsent kan markedsføre at næringsmidler har en positiv virkning eller spesiell helseeffekt. Formålet er at regelverket skal gi et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse og hindre at merking av næringsmidler villeder forbrukerne. I tillegg skal det sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende og ivareta rettferdig konkurranse innen næringsmiddelindustrien. HVA ER EN ERNÆRINGSPÅSTAND? En ernæringspåstand er enhver merking, budskap eller fremstilling som angir, indikerer eller antyder at en matvare har særlige positive egenskaper på grunn av innhold av eller fravær av energi, næringsstoffer eller andre stoffer. I regelverket er det fastsatt hvilke ernæringspåstander som kan brukes og vilkår for bruk knyttet til de enkelte påstandene. Eksempler på ernæringspåstander er energiredusert, uten tilsatt sukker, lavt innhold av salt/natrium og høyt innhold av kostfiber. Enhver annen påstand som antas å ha samme betydning for forbrukeren kan også brukes. HVA ER EN HELSEPÅSTAND? En helsepåstand er enhver påstand som angir, indikerer eller antyder at det er sammenheng mellom en matvare, en matvaregruppe eller en av matvarens bestanddeler og helse. Helsepåstander skal godkjennes i EU før bruk. Det er EU s næringsmiddelregelverk og matsikkerhetsbyrå (European Food Safety Authority, EFSA) som foretar vurderingen av om den påståtte effekten er tilstrekkelig bevist gjennom vitenskapelig dokumentasjon I det nye regelverket er det fastsatt hvilke ernæringspåstander som kan brukes og under hvilke forutsetninger. Foto: webdata /Fotolia.com 4 Norsk tidsskrift for ernæring nr

5 G HELSEPÅSTANDER PÅ NÆRINGSMIDLER for påstanden, mens Europakommisjonen, i samråd med medlemslandene, tar den endelige beslutningen om en helsepåstand skal godkjennes eller avslås. Foreløpig er det kun noen få helsepåstander som er ferdigbehandlet og godkjent av EU-kommisjonen. Dette gjelder blant annet påstandene om at plantesteroler og plantestanoler reduserer/senker kolesterolinnholdet i blodet. Disse påstandene kan brukes sammen med opplysningen om at høyt kolesterolinnhold er en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Videre er det akseptert påstander om at fosfor, kalsium, proteiner og vitamin D er nødvendig for normal vekst og utvikling av barns benbygning. Alle virksomheter kan benytte godkjente helsepåstander dersom betingelsene for bruk av den enkelte påstand er oppfylt. Godkjente og avslåtte helsepåstander vil fremgå av et register som Europakommisjonen har opprettet på sin hjemmeside. Det er fastsatt overgangsordninger som gjør at godkjenningsplikten foreløpig bare gjelder enkelte typer helsepåstander. VILKÅR FOR BRUK AV ERNÆRINGS- OG HELSEPÅSTANDER Det er fastsatt generelle bestemmelser om at ernærings- og helsepåstander ikke skal: være uriktige, tvetydige eller villedende, reise tvil om andre næringsmidlers trygghet og/eller ernæringsmessige tilstrekkelighet, oppmuntre til eller overse overforbruk av et næringsmiddel, angi, antyde eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke kan gi tilstrekkelige mengder næringsstoffer, vise til forandringer i kroppsfunksjoner som kan gi opphav til eller utnytte frykt hos forbrukeren, enten i teksten eller gjennom bilder, grafikk eller symboler. Det er i tillegg en forutsetning for bruk av ernærings- og helsepåstander at gjennomsnittsforbrukeren kan forventes å forstå de gunstige virkningene slik de uttrykkes i påstanden. Når det gjelder helsepåstander er det dessuten ikke tillatt å bruke slike hvis påstanden: antyder at ens helse kan påvirkes negativt hvis man ikke spiser produktet, Forbrukeren skal være trygg på at påstandene på produktene de kjøper er basert på vitenskapelig dokumentert informasjon. Foto: Pavel Losevsky /Fotolia.com omtaler hastighet eller omfang av vekttap, inneholder henvisning til anbefalinger fra individuelle leger eller helsepersonell. Ved bruk av helsepåstander skal det også fremgå en angivelse av betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil. FRIVILLIG Bruk av ernærings- og helsepåstander er fortsatt frivillig men dersom påstander brukes i kommersielle meddelelser, må de være i overensstemmelse med regelverket. Påstander som benyttes i ikke-kommersielle meddelelser, for eksempel kostholdsråd fra offentlige myndigheter, er imidlertid ikke omfattet av regelverket. ERNÆRINGSPROFILER Det skal fastsettes såkalte ernæringsprofiler som de ulike produktene må oppfylle for at ernærings- og helsepåstander skal kunne benyttes. Det skal på denne måten sikres at det bare er produkter med en gunstig ernæringsmessig sammensetning som kan markedsføres ved påstander. Slike ernæringsprofiler er imidlertid ikke fastsatt, og det er foreløpig ikke kjent når dette vil skje. Les mer om dette regelverket på 1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (påstandsforordningen). Norsk tidsskrift for ernæring nr

6 Av Monica Baumann, redaksjonsmedlem Spretter champagnen for kefer i kommunen Brita Haugum er en av dem som har sørget for at kliniske ernæringsfysiologer blir sett og hørt. Hun skal lede KEFF de neste to årene, og nylig fikk hun utmerkelsen Årets kef Brita Haugum har i mange år vært en viktig talsperson for faggruppen kliniske ernæringsfysiologer. - Egentlig tok jeg ikke et veldig bevisst yrkesvalg da jeg utdannet meg til klinisk ernæringsfysiolog, men jeg føler likevel at jeg er kommet på riktig hylle. Jeg er opptatt av å formidle kunnskapen vi sitter på, og jeg synes det er viktig at folk får ta sine mat- og kostholdsvalg på riktige premisser, sier hun. Hun utdannet seg i Sverige og var ferdig med studiene i Fram til 1999 jobbet hun i Sverige. Jeg fikk et forskningsforberedende stipendiat og deltok i en omfattende klinisk intervensjonsstudie på betaglukaner. Det var veldig spennende og lærerike år! Etter to år i Sverige begynte jeg å jobbe på Ahus hjemme i Norge, forteller Haugum. På Akershus Universitetssykehus har hun hatt flere ulike roller. - Jeg har jobbet med forebyggende helsearbeid, barn og psykiatri. Nå jobber jeg mest med sykdomsrelatert underernæring, ofte i forbindelse med gastrokirurgi og i møte med kritisk syke mennesker. Det trives jeg godt med, og det er nok fysiologidelen av ernæringsfaget som interesserer meg mest. Det med vanlig mat er nok faktisk det jeg er dårligst på, ler hun. Årets kef 2009 Selv om Haugum har jobbet med ernæring på mange ulike områder, har hun hele tiden vært like engasjert i å fremme kliniske ernæringsfysiologer som faggruppe. Hun har vært tillitsvalgt for Forskerforbundet på Akershus Universitetssykehus helt siden hun startet der, og hun har engasjert seg fagpolitisk. Hun går nå inn i sitt femte år som styremedlem i KEFF, og i denne perioden er hun leder. Gjennom KEFF har hun kjempet for at ernæringsfysiologer skal bli hørt. Jeg har først og fremst brukt vervet i styret som en mulighet til å være en talsperson for fagfeltet. Jeg har ikke vært så mye ute i mediene, men har jobbet mer opp mot helsemyndighetene, sier hun. Innsatsen hennes har ikke gått ubemerket hen, og tidligere i år fikk hun tittelen Årets kef Det var en stor overraskelse, det tok litt tid før det gikk opp for meg at jeg faktisk hadde fått den. Jeg la ned mye tid og arbeid i 2009, og slik sett var det veldig hyggelig med en påskjønnelse, men det føles også litt ambivalent å motta I 2009 gikk utmerkelsen årets kef til Brita Haugum. Foto: Privat prisen på KEFFs 25-års jubileum. Det er så mange som i lang tid har gjort og fortsatt gjør en enorm innsats i og for foreningen, og det føles på mange måter som å få skumme fløten av det kollegaer har gjort før. Aller helst skulle jeg jo gjerne ha delt den med alle de andre som også har gjort en kjempeinnsats. Det spørs dessuten om vi ikke må få på plass noen heders- eller ærespriser snart også, sier hun. Kommunale kefer Selv om KEFF har eksistert i 25 år, mangler ikke Haugum kampsaker når hun nå tar over som leder. Vi må fortsette å henge på 6 Norsk tidsskrift for ernæring nr

7 Bli sterk, forbli uavhengig Skreddersydd næringsdrikk for de eldre Høyt innhold av protein Høyt innhold av D-vitamin og kalsium Høyt innhold av B-vitaminer og antioxidanter Nytt på det norske markedet! Resource SeniorActiv er utviklet spesiellt med tanke på de eldres særskilte næringsbehov, og for lettere å få kreftene tilbake etter sykdom. Resource SeniorActiv inneholder rikelig med næringsstoffer som fremmer muskelstyrken, reduserer fall og frakturer og innvirker positivt på den kognitive helsen. For mer informasjon, se vår hjemmeside

8 myndighetene! Viktige områder å satse på er utdanning og arbeidsplasser. Vi må få flere stillinger, både i kommunene og på sykehusene. Det er veldig viktig at kliniske ernæringsfysiologer blir en del av primærhelsetjenesten, sier hun. Andre viktige oppgaver for KEFF er å ivareta medlemmene. Vi må sørge for at nettside og tidsskrift er av god kvalitet. Dette er krevende oppgaver, som i dag er basert på frivillig innsats. Ideelt sett skulle vi hatt et betalt sekretariat som kunne utføre viktige opp gaver. Det blir jo til at de som engasjerer seg jobber veldig hardt. Klart for champagne? I det siste har det kommet signaler på at kliniske ernæringsfysio loger for alvor blir sett og hørt. Flere har fått øynene opp for hvilken rolle kliniske ernæringsfysiologer kan spille i det forebyggende helsearbeidet. Dette ble framhevet i en kronikk i Aftenposten 15. mai, skrevet av Knut-Inge Klepp, direktør i Helsedirektoratet, og Bjørn-Inge Larsen, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Det virker som om det skjer noe i helse-norge akkurat nå, i disse dager. I kronikken sies det helt klart og tydelig at det må være kliniske ernæringsfysiologer i det kommunale helsetilbudet - og det er egentlig verdt å sprette en champagneflaske for, sier Haugum. Foreløpig omtales rollen til den kliniske ernæringsfysiologen i kommunen som en stilling på systemnivå. Tanken nå er nok at kliniske ernæringsfysiologer først og fremst skal utdanne annet helsepersonell og være en ressurs for andre helsearbeidere. Men jeg mener at kliniske ernæringsfysiologer også i kommunene burde ha stillinger som omfatter klinisk arbeid. En drømme situasjon for mange kunne nok være å jobbe noe klinisk og noe på systemnivå. Selv om den politiske holdningen synes å være at stillingene skal være på systemnivå, vil nok det kliniske arbeidet tvinge seg fram. For det første er det mange som har behov for spesialisert klinisk ernæringsfaglig rådgivning og behandling i kommunene, og for det andre er jeg sikker på at man gjør en mye bedre jobb med både opplæring og systemarbeid dersom man også har litt hands on klinisk arbeid. Dessuten blir det viktig at en person som sitter i en slik rolle kan utveksle erfaring med de kliniske miljøene, kanskje spesielt hvis man ansetter nyutdannede. Det er jo ikke så mye praksis i studiet, sier Haugum. Framtidig behov Den siste tiden har Haugum hatt et engasjement hos Helse direktoratet. Jeg har bidratt i en utredning av det framtidige behovet for kliniske ernæringsfysiologer. Det jeg har sett på er i hvilken grad annet helsepersonell kan gjøre ernæringsfaglige oppgaver, sier hun. Utredningen skal være utgangspunkt for Helsedirektoratets råd til Helse- og omsorgsdepartementet. Også dette kan være et signal om at rollen til kliniske ernæringsfysiologer er i endring. Brita Haugum har definitivt fortjent mye av æren for at kliniske ernæringsfysiologer har fått mer oppmerksomhet. Selv om hun nå er inne i sin tredje og siste periode i styret i KEFF, ser hun ikke for seg at engasjementet kommer til å bli noe mindre i årene framover. Det går jo ikke an å legge bort engasjementet, og det er lett å brenne for en sak som er så god! Det kan nok tenkes at jeg kunne ha lyst til å sitte i styret i KEFF igjen ved en senere anledning, det er jo etter hvert blitt tradisjon for det - men aller helst som del av et betalt sekretariat, så klart, ler hun. 8 Norsk tidsskrift for ernæring nr

9

10 Guro Berge Smedshaug, Helsedirektoratet Kurslederkurset Bra mat for bedre helse - Små skritt store forbedringer I 2008 lanserte Helsedirektoratet kurslederkurset BRA MAT for bedre helse som et oppfølgings tilbud for pasienter med Grønn resept, eller andre som har nytte av å endre levevaner. Det er liten tilgang på spesialkompetanse i ernæring i kommunene, og evalueringen av Grønn resept viste at tiltak på kosthold var mangelfullt utviklet. Det understrekes imidlertid at Bra mat kurset ikke kan erstatte individuell kostholdsveiledning og -oppfølging av en klinisk ernæringsfysiolog. Siden første kurslederkurs i august 2008 er det blitt avholdt kurslederkurs i nærmere halvparten av landets fylker (Oslo/Akershus, Sogn og Fjordane, Oppland, Nordland, Troms, Vest- Agder og Bergen 2010), og nærmere 500 personer har deltatt på kurslederkurset. Kurslederkurset strekker seg over to dager, og har fokus på de offisielle kostanbefalingene, en gjennomgang av kurskonseptet, samt en grundig innføring i endringsfokusert rådgivning. Hensikten er at det skal være brukervennlig, tilpassingsvennlig og enkelt å undervise slik at det kan brukes av kursholdere med ulik bakgrunn. Kurslederkurset er beregnet for ansatte ved lavterskeltilbudene i kommunene, medlemmer av ressursgruppene i ernæring, folkehelsekoordinatorer i kommune og ansatte ved Lærings- og mestringssentrene. Små skritt store forbedringer Bra mat kurset er basert på de offisielle kostholdsanbefalingene og er et kurs som vektlegger kostholdsendring over tid fremfor slanking. Det er godt dokumentert at personer som lever mer i tråd med myndighetenes kostholdsanbefalinger (f. eks 5 om dagen ) har lavere risiko for å utvikle livstilssykdommer [5, 6]. Undersøkelser viser også at kostholdsendringer i kombinasjon med trening, gir enda større effekt [7-9]. Kostholdsendring kan være vel så effektivt som medikamentell behandling [10]. Målsetningen med kurskonseptet er å motivere, hjelpe og støtte deltakerne til å gjøre positive forandringer i kostholdet under mottoet Små skritt store forbedringer, og er basert på prinsippene for endringsfokusert rådgivning. Hovedinnholdet i kurset når det gjelder kosthold, er betydningen av sunne matvarevalg, Fem om dagen, regelmessige måltider, porsjonsstørrelser, varedeklarasjoner, vann som tørstedrikk, kostfiber, salt og sukker, fettkvalitet, samt praktiske øvelser og matlaging. Undervisningsmateriellet består av fire powerpoint presentasjoner (kursøkt 1,2,3,5), åtte faktaark, kurslederhefte med verktøy, samt Å snakke om endring. Kokebok for alle benyttes også i kurset. Kurset består av fem samlinger, som hver varer i ca to timer. I starten holdes det ett møte per 14.dag, mens den siste samlingen holdes ca 1 mnd etter samling 4. Alle samlingene strekker seg totalt over en periode på rundt 3 måneder. Dette er et gruppekurs med en anbefalt gruppestørrelse på 5-10 personer (minimum tre, maksimalt ti). Deltakerne bør ha anledning til å stille spørsmål fritt, utveksle erfaringer og ha fokus på endring. Kursleder bør styre samtalen på en god måte og motivere den enkelte til å finne tiltak i tråd med prinsippene for endringsfokusert rådgivning. Prisen for kurset bør være lav, men ikke gratis, slik at deltagerne føler en forpliktelse til å gjennomføre. Evaluering av kurset Evalueringen fra de fem første kurslederkursene viste at kurset i stor grad traff målgruppen. Evalueringen baserer seg på fire kurslederkurs høsten 2009 med i alt 291 deltakere. Omtrent halvparten av de som svarte hadde ikke tidligere erfaring med å gi kostholdsråd. En av fem hadde kostholdsrådgivning som en del av sine arbeidsoppgaver. I underkant av en fjerdedel (23 prosent) av deltakerne har holdt egne Bra Mat-kurs etter gjennomført kurslederkurs. Av de som ikke 10 Norsk tidsskrift for ernæring nr

11 hadde startet opp med egne kurs, hadde over halvparten benyttet deler av kurset og kursmateriellet til andre formål, som for eksempel til temakvelder, barselgrupper og individuell veiledning. - Enklere å kommunisere Kurset er gjennomførbart både som kurslederkurs og kostholdskurs. Kursene bygger på de offisielle kostrådene, men formidlingen er gjort på en enkel og lettfattelig måte. Flere deltakere påpekte at det har blitt enklere å kommunisere omkring kosthold, og at terskelen for å etablere egne kurs er lav. Det ble etterlyst mer økonomisk støtte og bedre samarbeid med lokale myndigheter for at tilbudet skal kunne bli forankret. Kurset må markedsføres mer aktivt slik at flere får kjennskap til tilbudet. I tillegg ønsket kursdeltakerne å involvere fastlegene i større grad. Det var også et ønske om å utvikle kurset til å inkludere spesifikke tema for grupper med særegne behov, som for eksempel til overvektige eller barnefamilier. Så langt foreligger ikke en systematisk evaluering av selve Bra mat kurset. Subjektive erfaringer fra deltakere og pasienter tilsier imidlertid at dette er et godt konsept for bevisstgjøring av eget kosthold og økt mestring til å gjøre Små skritt store forbedringer. BraMat kursledere kan holde kurs om sunt kosthold for små grupper, men erstatter ikke individuell kostveiledning og oppfølging med klinisk ernæringsfysiolog. Foto: Helsedirektoratet Dette er Bra Mat-kurs Kurset Bra Mat for bedre helse skal motivere, hjelpe og støtte deltakerne til å gjøre positive forandringer i kostholdet basert på prinsippene for endringsfokusert veiledning. Mottoet er Små skritt store forbedringer. Kurskonseptet går over fem kurskvelder på cirka to timer over en periode på tre måneder. Målgruppen er personer som ønsker å endre kostvaner og personer som trenger å endre levevaner for å forebygge sykdom, eller leve bedre med diagnoser de allerede har fått. Kurset og kurslederkurset er utviklet av Helsedirektoratet sammen med to eksterne ernæringsfysiologer. Kurset ble lansert i august Referanser 1. WHO. Obesity and overweight; Global strategies on diet, physical activity and health 2009 [cited ]; Available from: Departementene, «Resept for et sunnere Norge» , S.n. 16, Editor Smith, A., Grønn resept: Lysegrønn eller mørkegrønn? 2003, www. Helsebibilioteket.no. 4. Bringedal, B. and O.G. Aasland, Legers bruk og vurdering av gronn resept. TIDSSKRIFT-NORSKE LAEGEFORENING, (8): p Roe, L., P. Hunt, and H. Bradshaw, Health promotion interventions to promote healthy eating in the general population-a review Brunner, E.J., et al., Dietary advice for reducing cardiovascular risk. Cochrane Database Syst Rev, Eriksson, M.K., P.W. Franks, and M. Eliasson, A 3-Year Randomized Trial of Lifestyle Intervention for Cardiovascular Risk Reduction in the Primary Care Setting: The Swedish Bjà rknã s Study. PLoS ONE, (4): p. e Anderssen, S.A., et al., Combined diet and exercise intervention reverses the metabolic syndrome in middle-aged males: results from the Oslo Diet and Exercise Study. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, (6): p Tuomilehto, J., et al., Prevention of type 2 diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance p Diabetes Prevention Program Research, G., Reduction in the incidence of type 2 diabetes with lifestyle intervention or metformin. N Engl J Med, : p Norsk tidsskrift for ernæring nr

12 Lene Frost Andersen, professor Torunn Holm Totland, prosjektmedarbeider i Norkost Kaja Marie Kigen, prosjektmedarbeider i Norkost Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Norkost 3 hva spiser nordmenn i 2010? Norkost er navnet på de landsdekkende kostholdsundersøkelsene som gjøres blant voksne personer i Norge. I gjennomføres den tredje Norkost - undersøkelsen, 13 år etter forrige undersøkelse. To ganger tidligere har Norkost vært gjennomført, i 1993 og Formålet med undersøkelsene er å få dannet et bilde av det norske kostholdet, men metoden som brukes i Norkost 3 skiller seg fra metoden som ble brukt i de foregående undersøkelsene. Landsrepresentativt utvalg Norkost 3 er en nasjonal kostholdsundersøkelse, som innebærer at utvalget til undersøkelsen er tilfeldig trukket fra befolkningen. Totalt 5000 mennesker i alderen år vil i løpet av 2010 inviteres til å delta i undersøkelsen. Alle som trekkes ut til å delta mottar en brosjyre og et bildehefte med porsjonsstørrelser i posten. Det er frivillig å delta i undersøkelsen, men vi er avhengig av en god deltakelsesprosent for å kunne si noe om det gjennomsnittlige kostholdet på landsbasis. Vi er også avhengig av at alle aldersgrupper er representert, og at utvalget er representativt med tanke på blant annet utdannelse, kjønn og landsdel for at dataene som samles inn skal kunne si noe om kostholdet i Norge. Selve datainnsamlingen pågår i hele 2010 og begynnelsen av 2011, slik at vi får med sesongvariasjon og dag til dag - variasjon i kostholdet. Telefonintervjuene i Norkost gjennomføres på dagtid, kveldstid eller i helgen, etter som når deltakerne ønsker å bli ringt opp. Foto: Kaja M. Kigen. 12 Norsk tidsskrift for ernæring nr

13 Bildet av brokkoli kan deltakerne bruke til å anslå hvor mye brokkoli de har spist. Foto: Alf Börjesson. De som inviteres til å delta i Norkost får tilsendt en brosjyre i posten med informasjon om undersøkelsen. Design: Digel Design. Hva skal Norkost 3-dataene brukes til? Norkost 3 er et samarbeid mellom Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. Dataene som samles inn vil bli brukt til å se på utviklingen av kostholdet i Norge over tid, og for å vurdere om kostholdet er i tråd med de norske anbefalingene for ernæring. Videre vil de bli brukt som grunnlag for å beregne inntak av fremmedstoffer i befolkingen, og for å gjøre risikovurderinger i forbindelse med inntak av nærings- og fremmedstoffer. Metoden som brukes i Norkost 3 gir ikke et godt bilde av kostholdet til individer, men den gir gode data for gjennomsnittsinntak av mat og drikke i befolkningen sett over ett, samt inntak i grupper av befolkningen. Kostintervju og spørreskjema Ulike metoder kan brukes for å undersøke og kartlegge kosthold. Spørreskjema med spørsmål om frekvens for mat- og drikkeinntak og mengder ble brukt i Norkost 1 og 2, men i Norkost 3 er det en annen metode som brukes. Dataene i Norkost 3 samles inn ved bruk av kostintervju og spørreskjema. Det gjennomføres to kostintervjuer med en måneds mellomrom for hver deltaker. Deltakerne vil også besvare en del bakgrunnsspørsmål, slik at vi får opplysninger om husholdningstype, sosioøkonomisk status, høyde, vekt, tobakksbruk, vektlegging av et sunt kosthold, og fysisk aktivitet. Når deltakerne har gjennomført to kostintervjuer blir de bedt om besvare et spørreskjema, som er en revidert versjon av spørreskjemaene som ble brukt i Norkost 1 og 2. I Norkost 3 spørres det kun om frekvenser for inntak av mat og drikke, ikke om mengder. I tillegg er Design: Adundas Design. en del av matvarene og rettene i skjemaet oppdatert siden 1997, etter som tilbudet av mat- og drikkevarer har endret seg betraktelig i løpet av disse 13 årene. Analyse og presentasjon av Norkost - data Kostdataene som samles inn i Norkost 3 vil bli næringsberegnet i kostberegningsprogrammet KBS med hensyn til inntak av energi og makronæringsstoffer, tilsatt sukker og kostfiber. Av mikronæringsstoffer vil i utgangspunktet inntaket av vitamin A, vitamin D, vitamin Deltakerne bruker et bildehefte når de skal svare på spørsmål om hvor E, B-vitaminer, og noen mineraler mye de har spist av forskjellige bli kartlagt. Næringsberegningene som gjøres vil bli utført med mat varer. Design: Tank Design. og uten kosttilskudd. Resultatene fra Norkost 3 vil bli presentert i en Norkost - rapport som utgis av Helsedirektoratet når dataene er ferdig samlet inn og analysert, tidligst i Norsk tidsskrift for ernæring nr

14 Av Trude R. Balstad og Ingvild Paur, Universitetet i Oslo Antioksidanter, - en hype som er passé? Hva skal man egentlig tro på når det kommer til antioksidanter? Er de virkelig løsningen på alt fra utbrenthet til kreft? Var de en hype som nå er avkreftet? Finnes egentlig antioksidanter i det hele tatt? Vi kan nok ikke svare på alle spørmålene, og vi har definitivt ikke det endelige svaret på antioksidant-hypotesen; men vi er definitivt i overkant interesert i disse spørsmålene, og deler gjerne våre resultater og betraktninger med andre ernæringsfysiologer. Hvem er vi? Trude R. Balstad og Ingvild Paur, begge ernæringsfysiologer som i løpet av det siste halvåret har tatt doktorgrader relatert til disse emnene ved Avd. for Ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, med Prof. Rune Blomhoff som veileder. For å kunne starte det hele må vi enes om hva en antioksidant egentlig er, men allerede her støter vi på problemer. Hva er en antioksidant,- for hvem? Kroppen har sitt eget endogene antioksidantforsvar som fjerner eller hindrer dannelsen av frie radikaler. Tilsvarende inneholder planter mange tusen forskjellige stoffer, som vi kollektivt kaller fytokjemikalier. I plantene har disse en lang rekke funksjoner, blandt annet utgjør de plantens eget antioksidant forsvar. De fleste av fytokjemikaliene har også antioksidantegenskaper i rent kjemisk forstand i et reagensrør på lab en. MEN ennå er det ikke tilstrekkelig med evidens til å konkludere at fytokjemikaliene har direkte antioksidantegenskaper i en menneskekropp etter at de er spist. Unntakene er vitamin C og E fordi vi kjenner til deres antioksidant funksjon i kroppen, og de er i tillegg essensielle vitaminer, - noe som skiller dem fra andre antioksidanter. Det er også enormt komplisert å bevise eller motbevise at fytokjemikaliene har antioksidantegenskaper i menneskekroppen. Et annet viktig spørsmål er om det kun er antioksidantegenskaper som gjør at fytokjemikalier er interessante helsemessig sett? Frukt og grønt beskytter Befolkningsstudier viser tydelig at de som har et høyt inntak av frukt og grønnsaker har mindre risiko for å utvikle en rekke kroniske sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer og mange typer kreft (1, 2). Vi vet ikke nøyaktig hvorfor matplantene virker beskyttende, men inflammasjon og oksidativt stress synes å være fellesnevnere for utviklingen av disse sykdommene. Her har forskningen på antioksidanter kommet sentralt inn, fordi det er en attraktiv tanke at antioksidanter/fytokjemikalier i matplantene direkte kan dempe oksidativt stress. I det siste tiåret har imidlertid forskningen på dette området dreiet mer mot andre effekter av fytokjemikalier og her passer våre avhandlinger best inn. Oksidering? Oksidering skjer rundt oss hele tiden, - eksempler er metall som ruster, gummi som blir morkent og eplebiter som blir brune av å ligge ute i luft. Dette skjer fordi oksygen er meget reaktivt. Samtidig er oksygen og oksidering helt basale og livsnødvendige prosesser, vi kan ikke leve uten oksygen. Som et resultat av disse helt nødvendige prosessene dannes det frie radikaler og andre reaktive forbindelser når vi forbruker oksygen. Frie radikaler har viktige funksjoner i kroppen vår, som for eksempel å bekjempe infeksjoner, men hvis de hoper seg opp kan det føre til oksidativt stress. Oksidativt stress kan gi skade på proteiner, DNA og lipider, og er relatert til utviklingen av mange sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer og kreft. Heldigvis har vi et antioksidantforsvar i kroppen, og det viktige er å ha en god balanse mellom dannelsen av frie radikaler og antioksidantforsvaret. Imidlertid kan for eksempel røyking, UV-stråling, en del medikamenter, miljøgifter, alkohol og infeksjoner føre til at det dannes mer frie radikaler i kroppen enn normalt og dermed bidra til oksidativt stress. I våre doktoravhandlinger ved Avdeling for Ernæring, Universitetet i Oslo har vi studert disse problemstillingene fra et litt annet utgangspunkt enn den klassiske antioksidant tilnærmingen. Uttrykket av den genetiske informasjonene som er lagret i genene er nøye regulert i alle stadier fra DNA til funksjonelt protein. Transkripsjon fra DNA til RNA er regulert av en lang rekke transkripsjonsfaktorer, og en rekker av disse fungerer som nutrient sensors. Vi har studert hvordan matplanter eller stoffer fra matplanter kan påvirke aktiviteten av to transkripsjonsfaktorer: NF-κB (Nuclear Factor kappa B) som er sentral i regulering av immun- og inflammasjonsresponser; og Nrf2 (Nuclear factor-erythiod 2 related factor 2) som er viktig for kroppens endogene antioksidantforsvar. Vår hypotese er at evnen til å aktivere eller hemme aktiviteten til disse transkripsjonsfaktorene er en sentral bidragsyter til at frukt og grønnsaker reduserer risiko for mange sykdommer. Ernæringsrettet versus farmakologisk tilnærming tilspørsmålet Søken etter mekanismene bak de beskyttende effektene av frukt og grønnsaker, har vært dominert av reduksjonistiske tilnærminger, der 14 Norsk tidsskrift for ernæring nr

15 stoffer fra planter har vært studert isolert. Denne tilnærmingen passer godt til farmakologisk forskning, men mindre godt til ernæringsforskning fordi et kosthold er sammensatt av en enorm variasjon av stoffer konsumert på samme tid. Fordi vårt hovedfokus er ernæring, har vi i større grad hatt hele matvarer som basis for vår forskning. Gjennom studier i både celler og mus har vi studert hvordan ulike matplanter kan påvirke aktiviteten av NF-κB og Nrf2, og dermed påvirke sentrale reguleringsmekanismer for inflammasjon og beskyttelse mot oksidativt stress. Hovedkonklusjonen er at en rekke planter i stor grad kan påvirke aktiviteten til disse transkipsjonsfaktorene, men at det samtidig er stor variasjon i effektiviteten mellom ulike matplanter. Kaffe og enkelte krydder ser ut til å være svært potente med hensyn til å modlere i disse transkripsjonsfaktorene. Kiwi inneholder mye C-vitamin, et av antioksidantene vi vet har viktige funksjoner i kroppen Frédéric T. - Fotolia.com Kaffe og krydder Kaffe er spesielt interessant fordi det bidrar med en stor andel av fytokjemikaliene i det norske kostholdet. I tillegg fant vi at kaffe på samme tid er en av de mest potente hemmerene av NF-κB (redusert inflammasjon) og induserene av Nrf2 (økt forsvar) både i celler og i studier i transgenemus 3 (Figur 1). Figur 2 Kaffebønner av ulik brenningsgrad Figur 1 En transgen luciferase reporter mus. Disse musene gir mulighet til å følge aktiviteten av transkripsjonsfaktorene vi er interesert i in vivo over tid. Ved bruk at et avansert kamera kan lyset fra transgene mus fanges opp, og styrken på lyset reflekteres med en fargeskala hvor blått er det svakeste og rødt er sterkest. Dette kan også stemme godt overens med en tidligere studie fra bl.a. vår forskningsgruppe, der kaffeinntak var inverst korrelert med insidensen av total død forårsaket av sykdommer som er assosiert med inflammasjon og oksidativt stress4. Videre fant vi at det også var stor variasjon i effektivitet mht ulike brenningsgrader av kaffen. Mørkbrent kaffe var mest potent, mens grønne (ubrente) kaffebønner nesten ikke hadde noen effekt. Figur 2 viser det tydelige forskjellen også i utseende av kaffebønner med ulik brenningsgrad. Vi fant også at en rekke krydder var blandt de mest potente mht begge transkripsjonsfaktorene, men her varierte effektiviteten mer mellom NF-κB og Nrf2. Timian, oregano, nellik, og gurkemeie ser ut til å ha stor effekt på både NF-κB og Nrf2, mens rosmarin var blandt de mest potente induserne av Nrf2, uten å særlig effekt på NF-κB5, 6 (og T. R. Balstad, upubliserte data). Disse krydderene har samtidig høye nivåer av fytokjemikalier7, så selvom inntaket er lavt i forhold til andre matvarer, kan krydderene muligens utgjøre en relativt enkel måte å øke totalinntaket av fytokjemikalier. En reduktionistisk tilnærming til disse problemstillingene vil også kunne overse mulige additive, synergistiske og/eller antagonisktiske effekter av kominasjoner av stoffer som finnes i hele matplanter8. I en av våre studier fant vi klare synergistiske effekter på NF-κB av en kombinasjon av timian, oregano, nellik, valnøtter og kaffe, i forhold til når disse ble testet individuelt5. Videre studier utført i sammarbeid med Marit Kolberg ved Avd. for Ernæringsforskning, har vist at Norsk tidsskrift for ernæring nr

16 kreft med enkelte tilskudd2. Det er viktig å legge til at de fleste studiene brukte høye doser av tilskuddene. Disse studiene har resultert i advarsler mot tilskudd fra akademia, men til tross for det, ser det ut til at tilskudd med antioksidanter stadig øker i både mangfold innen helsekostindustrien og i popularitet i den generelle befolkningne. Ofte har enkeltstoffer blitt isolert når man har forsøkt å studere effekten av antioksidanter. Når vi spiser får vi derimot i oss mange ulike stoffer i kombinasjon, og artikkelforfatterne har studert effekten av matvarer. Dušan Zidar/ Fotolia.com synergistiske og additive effekter finnes for en rekke (men ikke alle) kombinasjoner av matplantene som ble testet. Dette er et relativt uutforsket felt innen ernæringsforskning, og mekanismene bak våre funn er ennå ikke kjent. Antioksidanter? Når det gjelder antioksidanter, vet vi altså ikke ennå om det er viktig å få i seg disse gjennom kosten. Vi vet at antioksidantene som kroppen selv lager er viktige for å forebygge/motstå en rekke sykdommer. Antioksidantene som finnes i matplanter er viktige for at planten skal motstå oksidativt stress, men mye forskning gjenstår før vi har en komplett bilde av hvordan fytokjemikalier/antioksidanter fra matplanter påvirker menneskekroppen når vi spiser dem. Det vi derimot vet er at et kosthold rikt på frukt og grønnsaker er viktig for å forebygge en rekke sykdommer. Derfor har vi anbefalinger som sier at vi bør øke inntaket av frukt og grønnsaker, men vi har ingen anbefalinger om tilskudd av enkelte antioksidanter. Av de mange tusen fytokjemikaliene som finnes i matplanter, er kun et lite knippe testet i kliniske studier. Fakta er at flere store forskningsprosjekter med enkelte antioksidanter har sett økt risiko for alvorlig sykdom, og at det mange har sett på som ufarlige kosttilskudd, kan være skadelige i store doser. I en Cochrane review fra 2008 der 67 kliniske studier ble oppsummert, fant de økt dødelighet hos personer som hadde tatt tilskudd av vitamin E eller β-caroten 9. I sin nyeste rapport fra 2007, World Cancer Research Fund (WCRF) advarer mot å bruke tilskudd av antioksidanter for å forebygge kreft, og flere kliniske studier har til og med funnet økt forekomst av Det ser imidlertid ut til at advarslene snart kan bli underbygget av European Food Safety Authority (EFSA). EFSA har nemlig nylig, kommet med en ekspertuttalelse om påståtte helseeffekter (health claims) av forskjellige produkter som påstås å ha antioksidant egenskaper. De påståtte helseeffektene av produktene er blandt annet; beskytter kroppens celler og molekyler slik som DNA, proteiner og lipider, beskytter celler mot prematur aldring m.fl. Panelet konkluderer med at det ikke finnes tilstrekkelig evidens for slike helsepåstander, og at in vitro studier og dyrestudier ikke er tilstrekkelig til å trekke slutninger om at antioksidanter også har gunstige fysiologiske effekter i mennesket10. Blir dette tatt til etterretning i Europa Kommisjonen vil produsenter kunne bli pålagt å endre merkingen sin på kort varsel. Dette bør være gode nyheter for ernæringsfysiologer, som kanskje vil få bedre betingelser for å anbefale økt inntak av plantebaserte matvarer, uten at det finnes et quick-fix alternativ. Samtidig er dette viktig for å unngå at hverken fagfolk eller målgrupper blir forvirret eller forledet av helsepåstander med manglende dokumentasjon. Det bør også være gode nyheter for oss som driver forskning innen dette området. I motsetning til hva enkelte har uttalt i media, så er ikke disse kliniske studiene egnet til å motbevise antioksidanthypotesen, de kan kun vise at tilskudd av en eller noen få antioksidanter ikke er gunstig. Gode, store kliniske studier som undersøker effekten av et høyt inntak av fytokjemikalier i form av matplanter er fremdeles mangelvare. Gode studier av denne typen er imidlertid vanskelige å designe, og enormt ressuskrevende å gjennomføre. Dette er blandt annet fordi fytokjemikalier er absorbert i meget varierende grad, de metaboliseres fort i kroppen, de en meget reaktive (og dermed vanskelige å måle), og de forekommer i lave konsentrasjoner i plasma sammenlignet med endogene antioksidanter slik som glutathion. En teori bak de ugunstige effektene av enkelte tilskudd kan være at store mengder av enkelte antioksidanter kan gi en form for ubalanse/stress i kroppen, mens dette kanskje ikke vil skje med inntak av mindre mengder av flere ulike antioksidanter slik vi finner dem i matplanter. Tanken om at mye av én antioksidant skal kunne erstatte egenskapene til de tusenvis av antioksidanter som finnes i mat planter er nok for enkel og naiv i forhold til hvor kompleks både kroppen er, og hvor individuelle biologiske effekter fytokjemikalier ser ut til å ha. Det er fremdeles mulig at det finnes tilskudd med gunstige effekter, men problemet er at svært få tilskudd foreløpig er testet grundig nok til å vite om de har verken gunstige eller ugunstige effekter. 16 Norsk tidsskrift for ernæring nr

17 Når maten er vanskelig å svelge Crèmnyhet signatur.no Fresubin Créme Velsmakende næringstilskudd som er lett å svelge Kommer i smakene: vanilje, markjordbær, sjokolade, cappuccino og nougat Næringsmiddel til spesielle medisinske formål. Kan foreskrives på blå resept. Forhandles av apotek og bandasjist. Skal ikke gis til barn under 3 år.

18 I tillegg er det usikkert hvordan dose-respons kurvene for eksponering for antioxidanter/fytokjemikalier er. De fleste matvarer, fra vann via energigivende næringsstoffer til vitaminer, viser U- eller J-formede kurver for eksopnering. Det vil si, et mangelfullt inntak fører til (mangel-)sykdom og i verste fall død, mens tilsvarende også er tilfellet ved meget høyt inntak. Et eksempel på en U-formet kurve er vist i Figur 3. Det er ikke usannsynlig at også fytokjemikalier/antioksidanter vil gi en liknende dose-respons kurve. Dette vil i så fall ihvertfall delvis kunne forklare det noen mener er motstridende funn innen antioksidant forskningen, og da spesielt de negative funnene i kliniske studier med høye doser antioksidant tilskudd. Figur 3 U-formet dose respons kurve Målet med forskningen I våre doktorgrader har vi brukt celler- og transgenemus for å studere matplanters evne til å aktivere eller hemme transkripsjonsfaktorer som regulerer inflammasjon- og immunrespons samt kroppens eget antioksidantforsvar. Disse modellene er svært godt egnet til sammenligning av effekter mellom ulike stoffer og matvarer. Samtidig kan vi gjennom celle og dyreforsøk skaffe bedre innsikt i mekanismene bak de positive helseeffektene av et kosthold rikt på frukt og grønt. Disse in vitro - og dyrestudiene er nødvendige for å kunne identifisere gode kandidater som i neste omgang kan testes ut i kliniske forsøk. Slike kliniske forsøk er allerede igang i forskningsgruppen til Prof. Rune Blomhoff. Det endelige målet er å få grundig nok kunnskap om sammenhengen mellom et kosthold rikt på frukt og grønt og forebygging/utvikling av sykdommer, til å kunne gi mer presise kostråd til både den generalle befolkningen og til spesielle grupper. Forfatterne: Trude Rakel Balstad forsvarer sin doktoravhandling: Dietary plants and regulation of gene expression through Nrf2/EpRE and NF-κB (ISBN ) ved Universtietet i Oslo, Det Medisinske Fakultet den 24. juni Ingvild Paur forsvarte sin doktoravhandling: Dietary Plants and Modulation of Transcription Factor Activity (ISBN ) ved Universtietet i Oslo, Det Medisinske Fakultet den 25. januar Referanser 1. World Health Organization. Preventing Chronic Diseases: A Vital Investment. WHO Press, CH-1211 Geneva 27, Switzerland, World Cancer Research Fund. Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective. Washington DC: AICR, Paur I, Balstad TR, Blomhoff R. Degree of roasting is the main determinant of the effects of coffee on NF-kappaB and EpRE. Free Radic Biol Med 2010;48(9): Andersen LF, Jacobs DR, Jr., Carlsen MH, Blomhoff R. Consumption of coffee is associated with reduced risk of death attributed to inflammatory and cardiovascular diseases in the Iowa Women s Health Study. Am J Clin Nutr 2006;83(5): Paur I, Balstad TR, Kolberg M et al. Extract of oregano, coffee, thyme, clove, and walnuts inhibits NF-kappaB in monocytes and in transgenic reporter mice. Cancer Prev Res (Phila Pa) 2010;3(5): Paur I, Austenaa LM, Blomhoff R. Extracts of dietary plants are efficient modulators of nuclear factor kappa B. Food Chem Toxicol 2008;46(4): Dragland S, Senoo H, Wake K, Holte K, Blomhoff R. Several Culinary and Medicinal Herbs Are Important Sources of Dietary Antioxidants. J Nutr 2003;133(5): Jacobs DR, Jr., Tapsell LC. Food, not nutrients, is the fundamental unit in nutrition. Nutr Rev 2007;65(10): Bjelakovic G, Nikolova D, Ll G, Simonetti RG, Gluud C. Antioxidant supplements for prevention of mortality in healthy participants and patients with various diseases. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008;(2). 10. EFSA Panel on Dietetic Products NaA. Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to various food(s)/food constituent(s) and protection of cells from premature aging, antioxidant activity, antioxidant content and antioxidant properties, and protection of DNA, proteins and lipids from oxidative damage pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006. EFSA Journal 8[2], European Food Safety Authority (EFSA), Parma, Italy. 18 Norsk tidsskrift for ernæring nr

19 NYHET! Laktosefri melk og fløte med den samme gode smaken. TINE lanserer laktosefrie produkter: TINE Laktosefri Lettmelk og TINE Laktosefri Matfløte. Dette er helt laktosefrie produkter med den samme gode smaken som vanlig lettmelk og matfløte. Selv om du har laktoseintoleranse har du mulighet til å bruke disse meieriproduktene. TINEs laktosefrie produkter finner du på Meny, Ultra, ICA Super og ICA Maxi, Coop Prix, Coop Obs og Coop Mega samt utvalgte Kiwi, Rema 1000, Spar, Joker, Coop Marked og Coop Extra-butikker. Les mer på tine.no/laktoseintoleranse

20 Vigdis Flaaten, redaksjonsmedlem MELON en av sommerens Sommeren står for døren og med den utvides utvalget av fristende frukt og grønnsaker dramatisk i butikkene. Melon er av de fruktene som er mest karakteristiske for sommeren, selv om den i dag selges stort sett hele året. Melonen stammer trolig opprinnelig fra Asia, der den har vært dyrket i flere tusen år. Derfra her den spredt seg til Europa og Afrika, og trolig var det Colombus som brakte melonene til Amerika. Vannmelonen oppsto trolig i Afrika, der dens forfedre fremdeles vokser vilt. Melonen er en ettårig plante i gresskarfamilien som dyrkes over hele verden. Dette gjør at det finnes en rekke ulike sorter og varianter, fordi den dyrkes under svært mange ulike vekstforhold. De mange ulike melonsortene kan deles inn i to typer: sukkermeloner og vannmeloner. Sukkermelonene har steinene samlet i en kjerne i midten, mens vannmelonene har steinene spredt i fruktkjøttet. Næringsinnholdet i meloner Grunnet et svært høyt væskeinnhold med over 90 prosent vann, er meloner hovedsakelig en kilde til væske. I tillegg innholder de noe vitaminer og mineraler, men dette varierer mellom de ulike artene. Vannmelon Vannmelon har vært den mest brukte melonsorten i Norge gjennom mange år. Den kommer i flere ulike varianter, farger og fasonger. Mest vanlig er rund vannmelon med rødt fruktkjøtt, men det finnes også en gul vannmelon på markedet i Norge. Vannmelonen inneholder lite mikronæringsstoffer, men er den melonen som har et høyst innhold av karbohydrater. Den røde fargen på fruktkjøttet skyldes fargestoffet lykopene. Lykopene er en antioksidant i familie med betakaroten, men kan ikke omdannes til vitamin A i kroppen. Vannmelon smaker deilig oppskåret alene, i salat og kan godt brukes i juice og smoothie. Honningmelon Honningmelon er blant de mest kjente sukkermelonene. Den er gul i skallet og kan være rund eller oval, fruktkjøttet er lysegult og har hvite steiner i midten. Honningmelon kan, i motsetning til de fleste andre meloner, fortsette modningsprosessen etter innhøsting. Den er fastere i fruktkjøttet enn vannmelon og kan lett brukes til mellommåltid og Om sommeren er vannmelon en forfriskende frukt både for store og små. Foto: vera_photo/ Fotolia.com 20 Norsk tidsskrift for ernæring nr

21 mest forfriskende frukter dessert. Honningmelon smaker veldig godt sammen med spekemat, og brukes derfor ofte sammen med blant annet spekeskinke. Cantaloupe Cantaloupemelon er etter hvert blitt en velkjent sukkermelon. Den har navnet sitt fra den italienske byen hvor den ble oppdaget. Cantaloupemelon inneholder veldig lite energi, men er svært smaksrik. Skallet er grønt og fruktkjøttet er lys oransje. Sammenlignet med honning melon og vannmelon er den mer næringsrik på vitaminer. Den oransje fargen i fruktkjøttet kommer fra betakaroten, og cantaloupemelon er derfor en kilde til vitamin A. Den inneholder også mer vitamin C og andre vannløselige vitaminer sammenlignet med andre melonsorter. Galia Galiamelon er en ganske liten sukkermelon. Den har sitt navn fra Kibbutzen i Israel hvor sorten ble dyrket fram. Den er rund med en gulgrønn til oransje farge på skallet, med lysegrønt fruktkjøtt. Skallet kan ha varierende grad av nettingmønster avhenging av varianten. Fruktkjøttet er fast, og er mild, søt og aromatisk på smak. Innkjøp og oppbevaring En grei regel ved kjøp av melon er at den bør være tung i forhold til størrelsen, det kan derfor være er lurt å sammenligne vekten av flere meloner når man skal velge den beste. Det er også greit å sjekke at melonskallet ikke har skader eller bløtedeler. Meloner bør oppbevares kjølig og helst mellom 5-10 grader. Dersom melonen ikke er moden kan den modnes i romtemperatur. Kilder: Matvaretabellen 2006 Vannmelon med spekeskinke og salt krokan INGREDIENSER til 4 porsjoner 0,5 stk vannmelon 50 g salte peanøtter 2 ss sesamfrø 1 dl sukker 2 ss vann 50 g salatblader 100 g god spekeskinke 200 g fetaost i terninger frisk mynte 1 stk lime, revet skall og saft av 1 ts honning 1 dl god olivenolje flaksalt FREMGANGSMÅTE Begynn med krokanen. Kutt peanøttene i grove biter. Legg klart et stekebrett med bakepapir til å avkjøle krokanen på. kok sukker og vann til karamell. Rør inn nøtter og sesamfrø. Hell straks massen på bakepapiret. Avkjøl krokanen og knus den til grove biter. vask og tørk salaten. Kutt vannmelon i biter og fjern noen av frøene. Bland lime, honning og olje. Smak til med litt salt og eventuelt mer honning hvis du synes det trengs. fordel salat og fetaost på fire tallerkener. Ha på spekeskinke og vannmelon. Bruk en skje og ha på godt med vinaigrette. Strø over krokan og noen mynteblader til slutt. Hentet fra boken: Salater av Jørgen Kolderup Norsk tidsskrift for ernæring nr

22 Etterutdanningskurs for kliniske ernæringsfysiologer november 2010 Vi er stolte av å annonsere at det neste etterutdanningskurset for kliniske ernæringsfysiologer blir arrangert på Bjørvika Konferansesenter i Oslo fra 1. til 5. november Aktuelle tema vil blant annet være lever-/galle- og pankreaslidelser, gastrokirurgi, korttarm, fedmekirurgi, IBD, IBS og matallergier og intoleranser. Forelesere kommer fra Gøteborg, Bergen, Bodø, Tromsø og Oslo - mange med oppdatert kunnskap rett fra 18. United European Gastroenterology Week (UEGW) som arragangeres i Barcelona bare uken før vårt kurs. Vi lover høyt kunnskapsnivå med spesiell vekt på praktiske råd for vår faggruppe. Vi kan i tillegg friste med mange interesante utstillere, god mat, fellesmiddag, flott beliggenhet og utsikt mot det nye operahuset. For påmelding og mer informasjon besøk oss på 22 Norsk tidsskrift for ernæring nr

23 Kraft til å løpe! Resource addera plus er en klar og energirik næringsdrikk, smaksatt med frisk og naturlig fruktjuice. Den er leskende og lettdrukket, og passer perfekt som måltidsdrikke eller mellommåltid. Med sitt høye innhold av protein (høyere enn i melk)bidrar addera plus til en sterk gjen- oppbygging av kroppen, samtidig som den gir ekstra tilskudd av energi og næring. Litt ekstra kraft i beina, helt enkelt. To nye smaker kommer medio juni: Ananas - appelsin & Drue - eple Nestlé HealthCare Nutrition Kundeservice:

24 NYTT FRA KEFF NYTT FRA nfe Brita Haugum, leder i KEFF Elin Sørli Glomnes, leder i NFE Det nyvalgte og det avtroppende styret i KEFF avholdt overtakelsesmøte den 26. april. Vi vil aller først benytte anledningen til å rette nok en stor takk til åse Andresen, Lisa Ha, Gunilla Forsberg og Henriette Walaas Lindvig for fremragende og uvurderlig innsats i styret i vervene som henholdsvisv leder, sekretær, kasserer og studentrepresentant! Det har vært aktive år i styret, og vi som fortsetter i styret er derfor også glad for at valgkomiteen sørget for at vi har fått på plass et fulltallig styre som vi håper vil føre det gode arbeidet videre. Styremedlemmene representerer samlet sett en stor spredning både hva gjelder geografi, yrkeserfaring og historie. Vi er spesielt glade for at flere unge og ganske nyutdannede bidrar for og i KEFF! Det nye styret i KEFF utgjøres av nå av Brita Haugum (styreleder), Hanne J Juul (nestleder), Heidi K Ruud (sekretær) Henrik Lian (kasserer), Henriette Santi (styremedlem) og Eva Rustad (studentrepresentant). åsa Wikman som ble valgt til styremedlem på generalforsamlingen har trukket seg fra vervet, og varamedlem Eline Birkeland går derfor inn som fast medlem av styret (styremedlem). Allerede to dager etter overtakelsesmøtet, den 28.april, deltok vi i møte med statssekretær Roger Ingebrigtsen ved Helseminsterens kontor. Klinisk ernæringsfysiologs rolle i samhandlingsreformen stod på agendaen. Det ble et godt møte og vi er optimistiske i forhold til videre dialog med helsemyndighetene. Det viktigste arbeidet for styret fremover vil foruten å opprettholde den løpende driften av foreningen, være å opprettholde tett dialog med helse- og utdanningsmyndigheter og fortsatt jobbe for etablering av stillinger og økt utdanningskapasitet for kliniske ernæringsfysiologer. Generalforsamlingen gav sin tilslutning til videreføring av ordning med foreningsassistent. Siri Helene Jeber gjør og har gjort en flott jobb som foreningsassistent. Da Helene nå skal engasjere seg i nye oppgaver, vil styret i løpet av kort tid legge ut en annonse om denne jobben på nettsidene våre. Styret vil jobbe for muligheten til å utvide denne assistentstillingen, slik at den også i større grad kan bidra til arbeidet med nettsiden og tidsskriftet. Forskerforbundet På representantskapsmøtet før nyttår ble det besluttet å opprette en egen valgkrets for helsesektoren med to delegater. Dette gir større mulighet for å bringe Forskerforbundets medlemmer i helsesektoren sine interesser inn til Forskerforbundet sentralt. Valgkrets helse representeres i inneværende periode av lokallaget ved Akershus universitetssykehus (undertegnede) og av Cecilia Rockwell fra lokallaget ved Universitet sykehuset i nord Norge (UNN) som begge deltok på sitt første landsråd 15. og 16.mars i år. Lønnsoppgjør. Vi er midt i årets hovedoppgjør. I skrivende stund nærmer det seg frist for mekling og det er mulighet for konflikt mellom partene (Spekter og Unio) og streik. Styret er i full gang med planlegging av årets høstseminar som vi også i år arrangerer i samarbeid med Norsk Selskap for ernæring. Dette vil være den største oppgaven til styret de kommende månedene. Dato og sted er ikke endelig fastsatt, men så snart dette er klart vil vi legge ut informasjonen på nettsidene våre. Styret engasjerer seg i merking på matvarer og i mai sendte vi innspill til Mattilsynet i anledning møte i Codex sin merke-komite (CCFL). Merkingen på matvarer er et viktig verktøy når vi gir råd om mat og helse. For at Ola og Kari skal legge informasjonen om næringsinnhold og ingredienser til grunn for gode matvarevalg må opplysningene som gis være både sanne, forståelige og brukbare. Styret finner det viktig at den ernæringsfaglige kompetansen er engasjert og «på hugget» når regelverket for matmerking skal revideres. Behov for informasjon om hvor mye sukker som er tilsatt i matvarer er bare én av kommentarene vi spilte inn til Mattilsynet. Innspillene i sin helhet finner du på hjemmesidene våre. Styret vil også sende innspill til Nasjonalt råd for ernæring i anledning utkastet til de nye kostrådene. Styret ønsker å komme videre i prosessen med å undersøke muligheten for å få til autorisasjon som helsepersonell for personer som har bachelor i ernæring. Da medlemmene i styret allerede har mange og tidkrevende arbeidsoppgaver vil vi nedsette en arbeidsgruppe som kan jobbe videre med denne saken. Vi søker derfor kontakt med medlemmer som kunne tenke seg å sitte i en slik arbeidsgruppe. Send oss gjerne en mail til styret@nfe.no Styret øsnker alle medlemmer en riktig god sommer! På vegne av styret, Elin Sørli Glomnes, leder Forskerforbundet har utarbeidet en oppdatert lønnsstatistikk som ligger tilgjengelig på forskerforbundets eller KEFFs egen nettside. Vi er takknemlige er for alt arbeidet som på ulike måter legges ned i foreningen, i arbeids- og referansegrupper og som sørger for at vi på tross av å være en forening drevet på dugnad er en synlig samfunnsaktør! Jeg er ydmyk i forhold til ansvaret og tilliten som ligger i å ha blitt valgt til å lede styret i inneværende periode og vi vil gjøre mitt ytterste for å bidra til at styret videreføre alt det viktige arbeidet foreningen vår gjennom mange år har utført. Jeg er rett og slett vanvittig stolt over all kompetanse og alt engasjement medlemmene av KEFF samlet utgjør! Med ønske om fin sommer til dere alle, På vegne av styret, Brita Haugum 24 Norsk tidsskrift for ernæring nr

25 AVSLUTTEDE MASTER- og doktorgrader Doktorgradsdisputaser mastergrader SVERRE HOLM Liver X Receptor Physiological regulation at the crossroads of glucose and lipid metabolism Veileder: Hilde Nebb ANDREAS WENSAAS HVAMMEN Nutrient regulation of energy metabolism in relation to obesity and type 2 diabetes. Veileder: Christian Drevon Ingvild Oftedal Ernæring hos premature barn med fødselsvekt under 1500 gram. Effekt på vekst og beinmineralisering som følge av endret ernæringsregime. Veileder: Trond Markestad Biveiledere: Hallvard Reigstad og Randi Julie Tangvik Eksamensdato: 19. mars 2010 GURO MØRK JOHNSEN Fatty acid uptake, transport and storage in placenta in normal and dyslipidemic pregnancies. Veileder: Anne Cathrine Staff Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo er Europas største ernæringsavdeling tilsluttet et medisinsk fakultet, og utdanner ernæringsfysiologer i studieretningene ernæringsbiologi, samfunnsernæring og klinisk ernæring. Har det sneket seg inn feil i oversikten i f orbindelse med din oppgave, meld fra til Kaja Kigen per mail: kaja.kigen@gmail.com Vi vil fra og med nummer 2, 2009, oppgi gjennomførte doktorgradsdisputaser ved Avdeling for ernæringsvitenskap i tillegg til avsluttede master og hovedfagsopp gaver i denne oversikten. Har du endret navn eller adresse i det siste? Fint om du melder fra til adresseansvarlig Heidi Hatledal Henanger i Norsk tidsskrift for ernæring. Hun treffes på e-postadressen Heidi8613@gmail.com. Masteroppgaver og doktoravhandlinger er tilgjengelig ved Bibliotek for medisin og helsefag (UMH) Postboks 1113 Blindern, 0317 Oslo Besøksadresse: Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20 Norsk tidsskrift for ernæring nr

26 KONFERANSER OG MØTER Møter i Norge juni Feed for Health Konferansen har spesielt fokus på sjømat og matvarer som kan forbedre eldres helse. Den arrangeres av Nofima, Cost, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Tromsø juli th International Symposium on Diabetes and Nutrition Holmenkollen Park Hotell, Oslo september International Marine Ingredients Conference The conference will address challenges and perspectives facing the international marine ingredient industry. Holmenkollen Park Hotell, Oslo Møter i utlandet 9 12 June rd ESPHGAN Annual Meeting Istanbul, Turkey June 2010 ISBNPA 2010 Annual Meeting Minneapolis, Minnesota, USA July th International Congress on Obesity Stockholm, Sweden October rd ESICM Annual Congress Barcelona, Spain november Etterutdanningskurs, gastroenterologi Bjørvika Konferansesenter, Oslo Send gjerne tips om aktuelle konferanser og seminarer til tidsskriftet@keff.no 26 Norsk tidsskrift for ernæring nr

27 NYHET Nye Nutrison ny og forbedret sammensetning Nye Nutrison følger de siste retningslinjer for næringsinnhold. Ny proteinsammensetning Ny fettsammensetning Økt innhold av vitamin D Mai 2010 For mer informasjon om endringen besøk

28 NYHET! Neocate Nutra Neocate på skje Neocate Nutra, er et nytt skritt på veien for oss og et stort fremskritt for kumelkallergiske barn. Neocate Nutra, et aminosyrebasert produkt i Neocate familien med yoghurt lignende konsistens. Egnet til spedbarn som skal tilvennes mat og til barn som spiser fast føde. Design: Neocate Nutra har en mild og nøytral smak. Den kan spises som den er eller blandes med annen mat som frukt, bær, grønnsaker eller kornprodukter. Neocate Nutra kan brukes fra 6 måneders alder, og kan blandes med barnemat som kjøpes på glass. Neocate Nutra kan brukes til barn som får andre melkeerstatninger enn Neocate. En porsjon (37g i 60ml vann) gir 175 kcal, 3 g protein og 265 mg kalsium. fra Nutricia Konsistens for skje Ingen skjulte allergener Nutricia Norge AS Tlf Fax e-post nutricia@nutricia.no