Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50 9/24/2014 Diskusjon Hva er ''den beste trening'' for å forebygge fall og brudd? Hvordan evaluere treningen? Systemtisk oversikt Cochrane Metanalyser/ review Best practice guidelines 1

51 9/24/2014 Områder Fall Eksempel på måleinstrumenter Short Physical Performance Battery Bergs balanse scale TUG Sit to stand SF-12 The Falls Efficacy Scale-International (FES-I) 2

52 9/24/2014 Gillespie LD, Robertson MC, Gillespie WJ, Sherrington C, Gates S, Clemson LM, Lamb SE. Interventions for preventing falls in older people living in the community. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 9. Art. No.: CD DOI: / CD pub3. Cochrane -analyser: virkningsfulle tiltak Opptrening hjemme: muskelstyrke, balanse og gåprogram Tai Chi gruppetrening D-vitamin (kun hos personer som har lavt nivå av vitamin D i blodet) Reduksjon av beroligende medikamenter Fallfeller i hjemmet (synsproblemer, eldre med ett fall) Tverrfaglige, kombinerte tiltak, screening knyttet til helsesvikt og fallfeller i miljøet for uselekterte grupper, de med et fall eller risikofaktorer for å falle Pace- maker for fallere med en spesiell hjertelidelse (Gillespie et al., 2012) 3

53 9/24/ Inklusjonskriterier: trening vc ikke trening 17 studier, 4300 deltager 2195 i intervensjonsgruppen og 2110 i kontrollgruppen Alder 76.7 år og 77 % kvinner fr a 17 randomiserte studier Konklusjonen: Trening hadde signifikant effekt på alle kategorier fallskader; (1)alle fall skader, (2)medisinsk behandling, (3)alvorlige skader og (4) fraktur. Henholdsvis: 0,63, 0,70, 0,57 og 0,39. Uheldige hendelser: 8 deltagere i to studier rapporterte ubehag i muskelskjelettsystemet. Vel hjem og vi møtes høsten

54 Trening som intervensjon ved osteoporose Fysioterapeut Cecilie Fromholt Olsen, Kingosgate bo- og rehabiliteringssenter Mål Hva sier forskning om effekten av trening for eldre mennesker med osteoporose og/eller osteoporotiske brudd? Praktiske treningsanbefalinger for eldre personer med osteoporose og/eller osteoporotiske brudd Viktige referanser for forelesningen Gillespie, L.D., et al. (2012), Interventions for preventing falls in older people living in the community Cochrane Database Syst Rev, 9: p. Cd Giangregorio LM, et al (2013) Exercise for improving outcomes after osteoporotic vertebral fracture. Cochrane Database Syst Rev 1:CD Giangregorio LM et al (2014) Too Fit To Fracture: exercise recommendations for individuals with osteoporosis or osteoporotic vertebral fracture. Ost.Int Mar;25(3): doi: /s Howe TE et al (2011) Exercise for preventing and treating osteoporosis in postmenopausal women. Cochrane Database Syst Rev, : p. Cd Jul 6;(7):CD Scott DJ Handoll HH (2011) Rehabilitation of older people after hip (proximal femoral) fracture. Cochrane Database Syst Rev, 2011 Mar 14;(8):ED Li WC et al (2009) Effects of exercise programmes on quality of life in osteoporotic and osteopenic postmenopausal women: a systematic review and meta-analysis. Clin rehabil 2009 Oct;23(10): doi: / Bonaiuti D, Arioli G, Diana G, Franchignoni F, GiustiniA, Monticone M et al. (2005) SIMFER Rehabilitation treatment guidelines in postmenopausal and senile osteoporosis. Europa Medicophysica 41: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd. Helsedirektoratet 2006 Bentetthet Benstyrke Benstruktur Trening Brudd Muskelstyrke og balanse Fallrisiko Faktorer som kan føre til hoftefraktur uavhengig av bentetthet hos pers med osteoporose: Lavere ganghastighet Vansker med å utføre hæl-tå gange (Balanse) Redusert syn Kan ikke reise seg fra stol uten å bruke armlener som støtte Fallforebygging hos hjemmeboende eldre- Cochrane syst rev. Gillespie et al 2012 Intervensjoner som kan redusere antall fall: Multikomponent treningsprogrammer med muskelstyrke- og balansetrening i grupper eller hjemme-basert Hjemmebesøk med fallrisikovurdering og tilpasning Individ- og miljømessig risikofaktor screening og intervensjon Gradvis reduksjon av psykofarmaka Tai Chi gruppetrening Brodder, pacemaker, kataraktoperasjon Informasjon alene er ikke nok Dargent-Molina et al. 1996, 1999, Cummings et al. 1995, Giangregorio 2012 Fallforebyggende treningsprogrammer generelt synes å redusere antall brudd 1

55 Fallforebygging ved trening Gjennomsnittlig 17% mindre sannsynlighet for å falle Størst effekt av treningsprogrammer som inneholder: > 50 økter i løpet av treningsperioden Inkluderer utfordrende balanseøvelser (hæl-tå) Inkluderte ikke gangtrening Trening for å fallforebygging: Trene regelmessig og 2 x eller mer pr uke Må utføre utfordrende balanseøvelser Styrketrening Gangtrening er ikke nok Ref: Sherrington et al 2008 syst review Trening Normalt ben vs osteoporotisk ben Bentetthet Målt på DXA Benstruktur Størrelse og Form Muskelstyrke og balanse Benstyrke Fallrisiko Brudd 80% kortikalt ben 20% trabekulært ben Osteoporose= Først redusert sammenbinding av trabekulære strukturer Videre uttynning og porøsitet av kortikalt ben Brudd= ytre kraft overgår benstyrken Bruddrisiko avhenger av både bentetthet (mengde ben) samt størrelse og form på ben (mikroarkitektur/distribusjon av benmassen Har trening effekt på bentetthet? 2

56 Måling av bentetthet. abmd: Dual-energy X ray absorptiometry Hvordan påvirker trening bentetthet Yngre vs eldre Premenopause: Høy intensitet progressiv ST øker BMD i korsrygg Høy belastnings ST resulterer i økt BMD i lårhals/hofte Prospektive studier av trening postmenopause: Sittende styrketrening og Tai Chi og kan øke BMD i korsygg ~1-2.5% forskjell ml grupper Multikomponent trening kan øke BMD i korsrygg 3% og hofte 0.5% Lav til moderate intensitets ST kan OPPRETTHOLDE BMD i hofte og korsrygg Liten effekt av gangtrening og utholdenhetstrening Klinisk signifikans av funnene i forhold til å forbygge brudd er usikker Giangregorio et al 2014, Bonaiuti et al 2002, Nikander et al 2010 Mekanisk belastning som synes å være fordelaktig for å påvirke bentetthet fra dyrestudier Størrelsen på belastningen- tyngre er bedre (obs trygghet) Belastningsfrekvens flere repetisjoner er best Dynamisk belastning bedre enn statisk Giangregorio 2012 Aldersrelaterte forandringer i benstruktur Har trening effekt på benstruktur? 3

57 Endringer i benstruktur ved manglende vektbæring, MRscan Kan trening påvirke benstruktur? Få studier: Mulig påvirkning av kortikal tykkelse Mulig påvirkning av kortikal tetthet Det er altså mulig at trening har en effekt på benstyrke som ikke vises på tradisjonelle BMD målinger. Giangregorio et al 2005, Hamilton et al 2010 Generelle anbefalinger i forhold til benstyrke Velg øvelser som er dynamiske, moderat-til høy belasting og i ulike retninger Korte økter som utføres flere ganger i uka Begynne ung og FORTSETTE å trene ettersom man blir eldre Bentetthet Målt på DXA Trening Benstruktur Størrelse og Form Muskelstyrke og balanse Giangregorio et al 2012; Warden 2004 Benstyrke Fallrisiko Brudd Kan trening direkte redusere antall brudd? Kun to studier med fraktur som primært utfallsmål: Sinaki et al 2002: Fulgte pas i 8 år, viste reduksjon i antall brudd i intervensjonsgruppa, men det var for få som kom tilbake for testing Walden et al 2004: Hjemmetrening, fant forskjell i brudd- frekvens, men denne var ikke signifikant (for lite sample size?) Effekt av trening etter brudd ( vertebrale) 4

58 Cochrane Syst Review Giangregorio et al 2013: Karakteristikker ved de 7 inkluderte studiene: Balansetrening muskelstyrke og tøyning i liggende, sittende stående Fokus var på truncus og benstyrke, fleksibilitet og holdning 2-3x/uka, veiledet trening individuelt eller i gruppe Vertebrale frakturer forts. Resultater: Forbedringer in ekstensorstyrke i rygg, psykologiske symptomer, QOL, mobilitet, frykt for å falle Usikkert om trening forbedrer balanse Bare en studie viste redusert smerte Uklart hva som er den beste treningsformen (for få studier) Vedlikehold av effekter er kanskje ikke mulig uten noe oppfølging fra helsepersonell Risiko ved trening etter osteoporotiske brudd Må være obs på uønskede virkninger av trening og trene trygt: Brudd (ribber, metatarsal) Bløtdelsskade (forstuet ankel) Stølhet og fatigue i muskulatur Smerter i bryst, rygg Fall Ønsker ikke eller kan ikke fullføre testingen i RCTen Treningsanbefalinger fra Too Fit To Fracture Praktiske tips For personer med osteoporose: Multikomponent treningsprogram som inkorporere styrketrening og balansetrening Ikke drive utholdenhetstrening på bekostning av styrke- og balansetrening For personer med osteoporose og vertebrale brudd: Treningsprogram som inneholder styrke- og balansetrening og som er veiledet av fysioterapeut for å unngå skader og trene trygt Ikke drive utholdenhetstrening på bekostning av styrke- og balansetrening Fokus på holdning og ergonomiske råd Balansetrening 2 timer pr uke (15-20 min pr dag) inkorporere i hverdagen Utfør dynamiske øvelser som endre COG og utfordrer muskulatur viktig for holdning (hyperkyfose endrer tyngdepunktet) Utfordrende: - Tyngdeoverføring, Understøttelsesflate, Syn Hæl-tå gange Gå i 8-tall Sidesteg Gå bakover 5

59 Utholdenhetstrening/fysisk aktivitet Vektbærende (ikke svømming) min pr uke moderat intensitets (5-6) fysisk aktivitet min pr uke høyere intensitet (skale 7-8) fysisk aktivitet Tai Chi Styrketrening Styrketrening 2 ganger i uka Alle de store muskelgruppene 2-3 sett av 8-12 repetisjoner Moderat til høy intensitet (avhenger av tidl funksjon og brudd eller ikke) Stående trening med frie vekter kan samtidig bedre balanse (obs trygghet) Obs at dette er veiledet av kyndig personell når personen har hatt brudd - Utholdende styrketrening for rygg/mage - Høy-moderat ST for ekstremitetene Styrketrening underekstremiteter Sette/reise seg eller knebøy Modifikasjoner: Bruke armene Pute Vekter Andre: steg opp, utfall Ryggtrening Firfotsstående benstrekk bakover Firfotsstående arm- og benstrekk bakover Vekt på abdominal kontraksjon i øvelsene Utholdende styrke er fokus, hold i 2-3 sek Øke antall repetisjoner fremfor lengde på hold ettersom utholdenhet øker Alternativ: Styrke i mage Unngå fleksjon-kompresjon som sit-ups! Vektlegge stabilitet i ryggen og utholdende styrke Modifisere tradisjonelle øvelser som kan være vanskelige, f eks utfør mot vegg istedenfor på gulv 6

60 Holdningskorr./fokus på rygg Trekk inn haka Trekk sammen skulderbladene Hold denne posisjonen og trykk hælen inn mot veggen en fot av gangen Interscapulærmuskulatur Bevegelser som bør unngås/forsiktighet Takk for meg 7

61 Osteoporose og brudd: Risikofaktorer Landskonferanse: Fall og brudd 12. september 2014 Kristin Holvik Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Definisjoner av osteoporose og brudd Verktøy for bruddprediksjon Risikofaktorer Forebygging Capture the fracture og Fracture liaison service: La ditt første brudd bli ditt siste Osteoporose (benskjørhet) Osteoporose skyldes nedbrytning av benvev Foto: Geoff Higgs, AAOS 2001 Foto: Jan A. Falch 0.2 mm Ubalanse mellom oppbygging og nedbrytning resulterer i netto tap av benvev Osteoklaster Osteoblaster Benmineraltettheten kan måles WHO-definisjonen på osteoporose: Benmineraltetthet mer enn 2,5 standardavvik under gjennomsnittet i en ung kvinnelig referansebefolkning (T-score < 2,5) World Health Organ Technical Report Series 1994; 843: Umineralisert ben Nytt benvev Gammelt benvev (Bilde: GE Healthcare) 1

62 Vanlige brudd Lavenergibrudd er en multifaktoriell hendelse Ryggrad Underarm, håndledd Hofte (lårhals, trokanter) Bilde: National Osteoporosis Foundation, USA. Risikofaktorer Umodifiserbare: Identifisere risikoindivider Høy alder Kvinnelig kjønn Etnisk bakgrunn Brudd/osteoporose i familien Tidligere lavenergibrudd Modifiserbare: Intervenere Fallrisiko Vekt, vektendring Kosthold Inaktivitet Røyking Høyt alkoholforbruk Medisinbruk Hormontilskudd Alder og kjønn Insidensrater av underarmsbrudd for befolkningen i Oslo i 1998/99 Alder og kjønn Benmineraltetthet gjennom livet Kvinner Menn Lofthus CM et al., Osteoporos Int 2008 J. A. Eldridge, The University of Texas of the Permian Basin 2

63 Arv % av variasjon i benmineraltetthet mellom individer kan forklares genetisk Genetisk potensiale setter begrensninger for hvor mye benvev man erverver under vekst beinstruktur hastighet på bentap skjelettets respons på ytre stimuli Recker & Deng, Endocrine 2002 Sekundær osteoporose Kroniske sykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), type 1 diabetes, kronisk leversykdom, Osteogenesis imperfecta, revmatoid artritt Hormonforstyrrelser Tidlig menopause (<45 år), hypogonadisme, langvarig ubehandlet hyperthyreose Underernæring og malabsorpsjonstilstander Mb Crohn, cøliaki, kronisk underernæring, Anoreksia nervosa Foto: Geoff Higgs, AAOS 2001 Medisiner Perorale kortikosteroider > 3 mnd Risikofaktorer for fall Vekt Indre faktorer: Person Høy alder Å bo alene Svekket kognitiv funksjon Depresjon, hjerneslag, parkinsonisme Redusert mobilitet Nedsatt syn Mangelsykdommer Bruk av mange medisiner Ytre faktorer: Omgivelser Dårlig belysning Glatt eller ujevnt underlag Fottøy Bekledning Uhensiktsmessige hjelpemidler Hindringer og snublefeller: Rotete gulv, løse tepper, trapper, fortauskanter, brostein Raskt vekttap er forbundet med tap av muskelog benmasse Høyere vekt beskytter Men det er ikke «ett fett» hvor den sitter! Risikoeksponering Aktivitetsnivå Høy kroppsmasseindeks beskytter Cohort of Norway: Norsk befolkningsstudie med deltakere år fulgt i 8 år Høy midje/hofte-ratio er ugunstig Cohort of Norway: Norsk befolkningsstudie med deltakere år fulgt i 8 år Søgaard et al., J Intern Med 2014 Søgaard et al., J Intern Med

64 Kombinert tilskudd med kalsium og vitamin D kan forebygge brudd 800 mg kalsium per dag Alle brudd Hoftebrudd eller: 8 % 16 % The DIPART study group. BMJ µg vitamin D per dag Eldre 75 år og alle som får lite sollys µg 10 µg per 5 ml ca 6 µg per boks Inaktivitet Inaktivitet fører til tap av benmasse tap av muskelmasse svekket styrke, balanse, koordinasjon, reflekser Påvirker både risiko for å falle og motstandsdyktighet mot å brekke ved et fall < 10 µg per porsjon 20 µg per stk Har trening effekt på benmasse og brudd? 43 studier med til sammen 4320 deltakere Friske kvinner år Styrketrening gir gjennomsnittlig ca 1 % mindre tap av benmasse i hofte og ryggrad sammenliknet med kontroll. Kombinasjon av flere treningsformer ga 3,2 % mindre bentap i ryggrad. 4 % mindre brudd, ikke statistisk signifikant reduksjon. Anbefalinger Reduser stillesitting Vektbelastning viktig for å styrke muskler og skjelett Eldre med nedsatt mobilitet anbefales balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å styrke balansen og redusere risikoen for fall Howe et al., 2011 Helsedirektoratet

65 Røyking Alkohol Lavere benmasse Tidligere menopause En internasjonal metaanalyse av 59,000 deltakere i 10 prospektive studier viste at røykere hadde 25 % øket risiko for brudd, og 84 % øket risiko for hoftebrudd (Kanis et al., Osteoporos Int 2005) Mulige mekanismer: Via lavere østradiolnivåer og redusert absorpsjon av kalsium Direkte effekt av toksiner fra tobakk på bennedbrytende celler Høyt daglig alkoholinntak øker risiko for brudd Øket fallfrekvens Redusert benmasse Påvirker ernæringsmessige forhold Kelly KN & Kelly C, Postgrad Med J 2013 Hos friske voksne ga 2 eller flere drinker i løpet av 6 timer sammenliknet med ingen, 3,7x øket risiko for fallrelaterte skader Kool B et al., Alcohol eller flere alkoholenheter per dag inngår som risikofaktor i FRAX Røykestopp med hjelp fra helsepersonell (Helsedirektoratet, 2005) Forebygging: Hva kan enkeltindividet gjøre? Forebygging: Hva kan vi gjøre som helsepersonell? Sunn livsstil i yngre år og tidlig voksen alder for å bygge høyere benmasse Regelmessig vektbærende aktivitet for å bremse bentap Balansetrening for å redusere fallrisiko Nok energi, kalsium og vitamin D Unngå tobakk og begrens alkohol Undersøk hjemmet for snublefeller. Sjekk synet. Pass på medisinbruk Identifisere høyrisikopersonene som trenger oppfølging og behandling Tidligere lavenergibrudd Brudd eller bensykdommer i familien Lav kroppsvekt, vekttap Høydetap Langvarig behandling med kortikosteroider Andre tilstander som kan gi sekundær osteoporose CAPTURE THE FRACTURE FOREBYGGING AV HOFTEBRUDD NR 2 Kampanje lansert av International Osteoporosis Foundation (IOF) i F RACTURE LI AISON SERV I CE 5

66 THE FRACTURE CASCADE BEHANDLINGSGAPET Et tidligere brudd uansett type fordobler fremtidig bruddrisiko Brudd nr 2 skjer ofte innen 6-8 mnd Brudd i håndledd og ryggrad er vanlige førstebrudd Norge er blant landene i Europa med færrest DXA-maskiner per innbygger Kun 15 % av kvinner og 4 % av menn som hadde et hoftebrudd i Norge i 2003/04 brukte medisiner mot osteoporose i 2005 Devold HM (2012) The epidemiology of anti-osteoporosis drug use in Norway Kanis, JA et al. (2013) European guidance for the diagnosis and management of osteoporosis in postmenopausal women HVA SKAL TIL? Gjennomgang av medisiner Starte osteoporosebehandling Synssjekk Hjemmeomgivelser Hoftebeskyttere Trening Fracture Liaison Service (FLS) FLS ER KOORDINERT OG SYSTEMATISK OPPFØLGING ETTER ET BRUDD Finnes stort sett ikke ved norske sykehus Oppfølging etter hoftebrudd tilfeldig Kort liggetid pga Samhandlingsreformen Sørlandet sykehus: Alle bruddpasienter identifiseres av erfarne sykepleiere inviteres til utredning for osteoporose og vurdering av bruddrisiko Ved osteoporosesenteret registreres kliniske risikofaktorer rutinemessig Og benmineraltetthet måles SUKSESSFAKTOREN: EN DEDIKERT KOORDINATOR KOORDINATORBASERT MODELL Pasient Fastlege Spesialister Ortoped Osteoporoselege / Endokrinolog / Revmatolog / Geriater Fysioterapi Hjemmesykepleie Modifisert etter Alistair McLellan, Osteoporos Int 2003; 14:

67 EN VELPRØVD LØSNING Lukke behandlingsgapet Reduksjon i brudd nr 2 Besparelser for helsevesenet Takk for oppmerksomheten Dette er dokumentert Bilde: International Osteoporosis Foundation 7

68 Ernæring, Funksjon og Livskvalitet Disposisjon Ernæringsstatus og underernæring Forekomst og årsaker Ernæring og fall Konsekvenser av underernæring Identifisering og behandling Ellisiv Lærum Jacobsen,Ph.D-stipendiat Institutt for fysioterapi, Aldring, helse og velferd HIOA ERNÆRINGSSTATUS OG UNDERERNÆRING Ernæringsstatus Optimal ernæring: Inntak av tilstrekkelig næringsstoffer hverdag Mer aktive og mindre fysisk sykdom Keitheley, 2012 Hva vet vi om eldre og ernæring? Underernæring Friske eldre et godt kosthold Høyt inntak av fisk, poteter og grønnsak Lavt inntak av sukker Lite informasjon om de eldste Trolig tendenser til at næringsinntaket reduseres med alderen Mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer Ugunstig effekt på kroppssammensetning, - funksjon og klinisk resultat 1

69 Biologisk aldring Redusert appetitt og tørstefølelse Underæring blant eldre Sosial aldring Endret funksjon i mage-/tarmkanalen Endret kroppssammensetning Lavere energibehov Sansetap «Det å bli enkemann er den mest effektive dietten» Isolasjon Avhengig av hjelp Underernæring - Forekomst Hjemmeboende I: Mellom 10 % og 60 % Norsk studie: 311 pasienter > 65 år 52,9 % av menn og 60, 6 % av kvinner var underernærte ved innleggelse Studie I: 282 hjemmeboende > 67 år kognitiv svikt Resultat: 40,4 % i fare for underernæring og 10, 3 % underernærte Stratton et al., 2003; Mowe; Bøhmer, Kindt, 1994 Rognstad et al., 2013 Hjemmeboende II: Studie II: 359 hjemmeboende > 65 år Resultat: 13 % uønsket vekttap forenlig med risiko for underernæring 1 % var alvorlig underernært Sørbye et al.,

70 Underernæring- forekomst forts Høy risiko for underernæring Høyere prosentvis forekomst i institusjon, enn i hjemmet Noen pasientgrupper synes å være mer utsatt enn andre KOLS 30 % Nyresykdommer 33 % Geriatriske pasienter 36% Cancer 35 % Medisinske pasienter 38% Lungetransplantasjon 49% Lårhalsbrudd 50 % Neurologiske sykdommer 60 % Stratton, 2003; van Wayenburg et al., 2005 Stratton et al., 2003 ERNÆRING, FALL OG BRUDD Risikofaktorer Fall og underernæring Økt alder Lavere muskelstyrke Redusert forflytningsevne Kognitiv svikt og demenssykdom Leve alene Medisiner Proteininntak Aldersrelatert tap av muskelmasse, muskelstyrke og/eller muskelfunksjon Sarkopeni Ernæringsmessige utfordringer: Lavt inntak av proteiner Lavere produksjon av muskelprotein Anbefalt: 1-1, 5 g/kg/døgn Pre- og postoperativt: Ernæringstilskudd? Tilførsel av 1000 kcal ekstra (16 dager vs 23 dager) Tilførsel av 1400 kcal sondetilskudd (ingen forskjell) Tilskudd av kalori- og proteintilskudd > 4 uker assosiert med færre postoperativ komplikasjoner og kortere liggetid Ved vekttap: Økt proteininntak assosiert med redusert antall fall Cruz-Jentoft et al., 2010; Fielding et al., 2011; Zoltick et al., 2011 Bastow et al., 1983; Sullivan et al.,1998;avenell & Handoll, 2000; 3

71 Vitamin D % KLINSKE KONSEKVENSER AV UNDERERNÆRING Positiv effekt: balanse og muskelstyrke Daglig tilskudd vs høy enkelt dose Mowè, 2012;Muri & Montero-Odasso,2011 Svekket immunforsvar Nedsatt motstandskraft Dårligere sårtilheling Redusert mental funksjon Lavere terskel for delir Redusert konsentrasjonsevne Redusert reaksjonsevne Hjertekarsykdom Muskelsvinn Rytmeforstyrrelser Redusert lungefunksjon Nedsatt respirasjonskraft Pneumoni vanligste dødsårsak Redusert livskvalitet? Ulike resultat Ernæringstilskudd ingen effekt Sykdom vs underernæring Andre forhold: Lengre liggetid Hyppigere innleggelser Økonomiske konsekvenser Og hva vi kan gjøre med det 4

72 Identifisering av underernæring Underernæring - behandling Screening Antropometriske målinger Kostregistering Oppsummert Tusen takk for oppmerksomheten! 5

73 Disposisjon Hoftebrudd i Norge -hvem, hva, hvor? Tone Kristin Omsland, PhD Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo 12. september 2014 Hvor? Hoftebrudd i Norge og i verden Region- og fylkesforskjeller Tidstrender Fremskrivninger av hoftebruddrater Hvem får brudd? Kjønn, alder Årtidsvariasjoner Hva betyr det for pasienten? Hvordan har pasientene det? Risiko for flere brudd etter første brudd Dødelighet etter hoftebrudd Oppsummering Disposisjon Hvor? Hoftebrudd i Norge og i verden Region- og fylkesforskjeller Tidstrender Fremskrivninger av hoftebruddrater Hvem får brudd? Kjønn, alder Årtidsvariasjoner Hva betyr det for pasienten? Hvordan har pasientene det? Risiko for flere brudd etter første brudd Dødelighet etter hoftebrudd Oppsummering 10-års risiko for hoftebrudd (begge kjønn) Norge Island Sverige Danmark USA Tyskland Finland Nedreland Italia England Australia Frankrike Spania Tyrkia 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 Relativ risiko i forhold til Sverige JF 2002 Modifisert etter Kanis JA et al., JBMR 2002;17: Hoftebruddrisiko i forskjellige land Hoftebrudd i Norge Norge har blant de høyeste ratene av hoftebrudd i Europa Den aller høyeste raten av hoftebrudd er funnet i Oslo Cheng et al. Osteoporos Int Oct;22(10): Støen et al. Osteoporosis international 2012 Oct;23(10):

74 Insidens per personår Insidens per personår Geografiske forskjeller i hoftebrudd i Norge : Insidens av hoftebrudd i Oslo var 50% høyere enn i Sogn ogfjordane Geografiske forskjeller i hoftebrudd i Norge 95 Standardisert hoftebruddrate, kvinner Falch JA, Kaastad TS, Bøhler G, Espeland J, Sundsvold OJ. Secular increase and geographical differences in hip fracture incidence in Norway. Bone Jul-Aug;14(4):643-5 Geografiske forskjeller i hoftebrudd i Norge Standardisert hoftebruddrate, menn Hoftebruddrater og befolkningstetthet Kvinner RR* 95% CI Land 1,00 Tettsted 1,05 1,03 1,07 By 1,10 1,08 1,13 *Justert for alder Trender i hoftebruddrater De fleste vestlige land har hatt en nedgang i hoftebruddrater etter nittitallet Tidstrender i insidens av hoftebrudd i Norge Hip fracture rate Year Women % 4.8% Omsland et al. Incidence of hip fractures in Norway A NOREPOS study. Eur J Epidemiol Oct;27(10): Men 2

75 Alder ved brudd Antall hoftebrudd Number of hip fractures (thosands) Antall hoftebrudd i Norge per år Hoftebrudd i Norge frem til Constant Norwegian decline År Year 0.5 Population (millions) *Hos kvinner over 65 år. Disposisjon Hvor? Hoftebrudd i Norge og i verden Region- og fylkesforskjeller Tidstrender Fremskrivninger av hoftebruddrater Kjønn og alder 71% av hoftebruddpasientene er kvinner Hvem får brudd? Kjønn, alder Årtidsvariasjoner Hva betyr det for pasienten? Hvordan har pasientene det? Risiko for flere brudd etter første brudd Dødelighet etter hoftebrudd Oppsummering Kjønn og alder 71% av hoftebruddpasientene er kvinner Insidensrater av hoftebrudd etter alder Gjennomsnittsalder ved hoftebrudd: ,8 78,8 Kvinner Menn Omsland TK et al. Hip fractures in Norway : time trends in total incidence and second hip fracture rates: a NOREPOS study.eur J Epidemiol Oct;27(10): Omsland TK et al. Hip fractures in Norway : time trends in total incidence and second hip fracture rates: a NOREPOS study.eur J Epidemiol Oct;27(10):

76 Årtidsvariasjon Disposisjon Mean daily number of hip fractures Day of year (starting at January 1st) Cosinor model Hip fractures a Mean daily number of hip fractures Menn Day of year (starting at January 1st) Cosinor model Hip fractures b Hvor? Hoftebrudd i Norge og i verden Region- og fylkesforskjeller Tidstrender Fremskrivninger av hoftebruddrater Hvem får brudd? Kjønn, alder Årtidsvariasjoner Hva betyr det for pasienten? Hvordan har pasientene det? Risiko for flere brudd etter første brudd Dødelighet etter hoftebrudd Oppsummering Solbakken et al. Arch Osteoporos Dec;9(1):191 Kvinner Konsekvenser for funksjon Evne til forflytting etter lårhalsbrudd Spørsmål: Trenger du vanligvis noen form for støtte når du beveger deg innendørs? Bor hjemme Bor i sykehjem Bor hjemme med hjelp > 1 g/uke Før Etter Går uten støtte Går med støtte Avhengig av rullestol 1,8 14,5 21,7 35,6 49,1 76,3 Går uten hjelp/hj.middel Er sengeliggende 0,2 0, Prosent % Før Etter Osnes EK et al., OI 2004;15:567 Osnes EK et al., OI 2004;15:567 Hoftesmerter før og etter lårhalsbrudd SMERTE ETTER HOFTEBRUDD Spørsmål: Hadde du smerter i hoften i tiden før bruddet? og Har du nå for tiden smerter i den hoften du hadde brudd i? Nei Ja,litt Ja, en del 5 8,7 20, ,2 84,9 Før Etter Smerter som forstyrrer nattesøvnen Mer enn lette smerter Ja,mye 1, % Prosent av de som ikke hadde plagen før bruddet Osnes EK et al., OI 2004;15:567 4

77 Overdødelighet FUNKSJON ETTER HOFTEBRUDD Flere brudd hos samme person Trenger hjelp hjemme Kan ikke gå ut alene Tidligere brudd er en sterk risikofaktor for nye brudd Data fra Tromsø viser at 40% av hoftebruddpasienter har hatt et tidligere brudd Prosent av de som ikke hadde plagen før bruddet Osnes EK et al., OI 2004;15:567 Flere brudd hos samme person 10% av menn og 15% av kvinner med et første hoftebrudd får ett nytt hoftebrudd innen 10 år 10-års risiko for nytt hoftebrudd Age-category Cumulative Incidence Women Men Hazard Ratio in Women versus Men (95% CI) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Omsland TK et al. Bone Jun;63:81-6. Omsland et al. Bone Jan;52(1): Overdødelighet og tid etter hoftebruddet Dødelighet etter hoftebrudd 1 år etter hoftebruddet er 21% av kvinnene og 33% av mennene ikke lenger i live Tid etter hoftebrudd (år) Omsland TK et al. Bone Jun;63:

78 Andel i live Sum av tapte leveår Forventet gjenstående levetid (år) Sum av tapte leveår (tusner) Dødelighet Dødelighet etter hoftebrudd 50+ Median: 2.6 år Median: 4.2 år Tapte leveår, et eksempel ,6 Med hoftebrudd 10,4 Uten hoftebrudd 3,3 Med hoftebrudd 9,4 Uten hoftebrudd 75 år gammel mann 80 år gammel kvinne Omsland TK et al. Bone Jun;63:81-6. Tapte leveår* pga hoftebrudd i Norge for alderen år *Sum tapte leveår i Norge Alder ved bruddet Men Women Tapte leveår etter alderskategori* Alderskategori *Sum tapte leveår i Norge Menn Kvinner Oppsummering Norge har blant de høyeste ratene av brudd i verden Det er forskjeller i risiko innad i Norge Hoftebrudd har stor innvirkning på livet til pasientene 10-15% av hoftebruddpasientene får et nytt hoftebrudd innen 10 år Det er høy overdødelighet etter hoftebrudd Takk for oppmerksomheten 6

79 Fallforebygging Bydel Grorud Fysioterapeut: Guro Person Ergoterapeut: Grete Marthinussen Gruppebasert fallforebyggingsprogram. Hvem er det for? For hjemmeboende eldre. Fra ca 65 år. Har falt eller er redd for å falle. Går med eller uten ganghjelpemiddel. Ingen eksklusjonskriterier. Gruppebasert fallforebyggingsprogram. Organisering av gruppen. Gruppene drives av fysioterapeut og ergoterapeut. Sykepleier og seniorveileder er gjesteforelesere. Samarbeid med Rødtvedt seniorsenter ift. lokaler og transport. Gruppebasert fallforebyggingsprogram. Forts. organisering Gruppebasert fallforebyggingsprogram. Gruppetilbudet: Deltakerne betaler 200 kr. for kurset som går til seniorsenteret for leie av lokaler. De har også mulighet til å bestille transport for 25 kr en vei. To grupper pr. år. Oppstart vår/høst. Ca deltakere pr. gruppe. Totalt 10 gruppemøter hvorav 2 ganger brukes til SPPB testing og re-testing. Gruppemøtene varer 60 min. 30 min. informasjon og 30 min. trening pr. gang. Deltakerne får et tilpasset treningsprogram de skal gjøre 3 gr. pr uke, gåturer 2 gr. pr uke og hjemmelekser etter hvert gruppemøte. Deltakerene testes med SPPB første gruppemøte og nest siste gruppemøte.

80 V Gruppebasert fallforebyggingsprogram. Voksenopplæringsprinsipper. De viktigste endringene med alderen er at hastigheten i tilegnelse av nytt stoff reduseres, og at eldre gjør mer bruk av erfaringsbasert kunnskap. Motivasjon er viktig for å huske godt. Gi selvbestemmelse. Ta hensyn til sansesvikt i gruppesituasjon, sørge for at ikke flere snakker i munnen på hverandre. Unngå prestasjonskrav og konkurranse. Påpeke forskjeller til gammel viten og gamle vaner slik at innlærte automatiserte reaksjoner eller kunnskaper lettere avlæres. Kilde: Datland&Solem, Aldring og Samfunn 2011 Gruppebasert fallforebyggingsprogram. Hvordan bruke voksenopplæringsprinsippene i praksis? Bygge på tidligere erfaringer og kunnskap. Hva vet deltakerne om trening, fallforebygging etc. fra før? La deltakerne få dele sin kunnskap og erfaring med resten av gruppa. La deltakerne få velge hva innholdet i gruppa skal være. Rett målgruppe, eierskap til gruppa, noe felles. Gode lys og lydforhold. Grupperegler, eks. unngå å prate i munn på hverandre. Gruppeledere. Kilde: Clemson&Swann, Stepping on, 2008 Gruppebasert fallforebyggingsprogram. 1) Introduksjon. Ønske velkommen. Bli kjent. Deltakerne forteller kort hvem de er og hvorfor de er med. Motivasjon. Presentasjon av hva vi skal igjennom de neste ukene. SPPB. Velge hva innholdet i kurset skal være(shoppingliste). Introdusere balanse og styrke øvelser. Hjemmelekse: Se på og prøve seg frem ift. øvelsene på treningsprogrammet til neste møte. Shoppingliste Fottøy Føtter Ledninger på gulvet Strekke seg etter noe Ensomhet Svimmel når man reiser seg Stå opp om natten Toalettbesøk på natt Glatt badegulv Gulvtepper som Offentlig transport Ujevnt underlag Trapper Løfting/bæring Syn Holde seg v/forflytning Klatring Ikke nok hjelp Frykt for fall Hoftebeskyttere Vitamin D og kalsium Veskenapping Gruppebasert fallforebyggingsprogram. 2) Fysisk aktivitet Oppsummering av hjemmeleksen: Gjennomgang av treningsprogrammet og de ulike øvelsene. Se på fordeler og ulemper med å trene. Snakke om hvordan man kan få til å trene hjemme. Bevisstgjøre effekten av å trene hjemme hvis man gjør det ofte nok. Ta opp temaene de er opptatt av ut i fra «shopping listen». Gjennomgang av alle øvelsene, individuell tilpasning av treningsprogrammet. Hjemmelekse: Hvor ofte og hvordan skal du få til å trene minimum x3 pr uke? Gruppebasert fallforebyggingsprogram. 3) Fallfeller i hjemmet Se på fallfeller i hjemmet, identifisere hindringer hjemme og utenfor hjemmet, som kan bidra til fall. Dele historier om fall. Reflektere over hva man lærte av det, gjøre ting annerledes etc. Hva kan man gjøre hvis man faller hjemme? Se på ulike løsninger og teknikker for å komme seg opp etter ett fall(problemløsning). Hvordan forflytte seg trygt i sitt eget hjem. Tilrettelegging i hjemmet for å forebygge fall. Trening 30 min. Hjemmelekse: Hvilke steder i hjemmet mitt kan være eller utgjøre en fallrisiko?

81 Gruppebasert fallforebyggingsprogram. 4) Skotøy Oppsummering av hjemmeleksen fra forrige time. Hva kan man gjøre med «fallfellene»? Lære om egenskaper ved skotøy. Deltakerne evaluerer skotøy ved bruk av skoevalueringsskjema og i plenum. Trening 30 min. Hjemmelekse: Evaluere to par sko hjemme. Gruppebasert fallforebyggingsprogram. 5) Syn og hørsel Nedsatt syn og hørsel. Hvordan påvirker det fallrisiko? Hvordan påvirker synet vårt risikoen for å falle. Gjennomgang av de vanligste øyesykdommene. Repetere strategier og redusere risiko for å falle pga nedsatt syn. Kort om syns og hørselshjelpemidler. Trening 30 min. Hjemmelekse: Når fikk jeg sjekket synet sist og oppdatert brillene mine? Bestille øyelegetime ved behov. Informere om at seniorsenteret har besøk av optiker. Gruppebasert fallforebyggingsprogram. 6) Medisiner,svimmelhet og fallrisiko v. sykepleier: Treningsøvelser 30 min. Se sammenhenger mellom medisiner og fallrisiko. Hvilke medisiner gir økt fallrisiko utforske strategier for å redusere risiko for å falle pga bivirkninger eller misbruk av medisiner. Alkohol Hjemmelekse: Fylle ut medisinkort over hvilke medisiner man tar til hvilken tid. Ved behov, bestill en egen legetime for gjennomgang av sine medisiner. Er det noen medisiner man kan slutte med? Gruppebasert fallforebyggingsprogram. 7) Kosthold: Benskjørhet / osteoporose Kosthold. Hvilke matvarer inneholder kalsium og D vitamin Viktigheten av vitamin D, sollys og kalsium for å beskytte seg mot fallskader. Introdusere hoftebeskyttere. Viser de frem. Gir informasjon om blå resept. Hvordan få kjøpt de på apotek Trening 30 min. Hjemmelekse: Undersøke om de får i seg nok D -vitamin Gruppebasert fallforebyggingsprogram. 8) Besøk fra Seniorveileder: Informasjon om bydelens ulike tjenestetilbud som hjemmetjeneste, dagtilbud, trygghetsalarm, seniorsenter, trygghetsavdeling. Hvordan søker man tjenester i bydelen. 30 min trening. Hjemmelekse: Hva kan jeg gjøre for å opprettholde treningen når gruppa er ferdig? Gruppebasert fallforebyggingsprogram. 9) Vinter i Norge, retest SPPB: Gjennomgang av hjemmelekse. Utforske ulike strategier om hvordan opprettholde treningen. Bruk av brodder, vis frem ulike typer brodder. Utfordringer knyttet til vinterhalvåret i Norge. Spørre deltakerne om hva de vil ha som ønsketema til siste gruppemøte. Informasjon om videre treningsmuligheter. SPPB. Hjemmelekse: leksefri.

82 Gruppebasert fallforebyggingsprogram. 10) Avslutning med «ønsketema»: 30 min trening. Deltagerne reflekterer over hva de har oppnådd. Repetere det som måtte ønskes. Avklare om noen skulle ønske hjemmebesøk. Individuell tilbakemelding på SPPB til deltakerne. Tid for å ta farvel og avslutte gruppa. Gruppebasert fallforebyggingsprogram. Kunnskapsgrunnlaget: Ideene til tema og metoden er hentet fra «stepping on» som er utarbeidet Australia». Treningsøvelsen og hjemmetreningsprogram er basert på Otago programmet. Ulike fag og forskningsartikler eks:gillespie LD, Robertson MC, Gillespie Wj, et. Alinterventions for preventing falls in older people living in community-cochranedatabas syst. Rev. 2009;(2):CD Gates S, Fisher JD, Cooke MW, Carter YH, Lamb SE. Multifactorial assesment and targeted intervention for preventing falls and injuries among older people in community and emergenzy cere settings: systematic review and meta analysis- BMJ Gruppebasert fallforebyggingsprogram. Om treningen: Treningsprogram basert på OTAGO programmet, og inneholder styrketrening og balansetrening. Deltakerne får også et hjemmetreningsprogram de skal gjøre 3x pr.uke samt at de skal gå tur inne/ute 2x pr.uke. Gruppebasert fallforebyggingsprogram. Resultater fra SPPB: Bruk av SPPB første gruppemøte og nest siste gruppemøte viser at alle deltakerne har 1 til 2 poengs forbedring etter deltakelse i gruppa. Hvordan tolke resultatene? Deltakerne blir spurt flere ganger i løpet av kurset om de trener hjemme, de skriver også treningsdagbok for å dokumentere for seg selv hva de faktisk gjør. Gruppebasert fallforebyggingsprogram. Gruppebasert fallforebyggingsprogram. Hva setter deltakerne pris på? Tilpasninger /refleksjoner rundt praksis: Tanker om hva som bør gjøres annerledes: Evaluering fra siste gruppemøte i mai 2014 så sier deltakerne følgende: - Fellesskapet. - «At andre bekjente sier at jeg ser sprekere ut nå enn før»(kvinne 81 år). - «At jeg kan reise meg uten å bruke armlen på stolen»(kvinne 81 år). - At de føler selv de har fått bedre balanse og er blitt sterkere. - Er blitt trygg på å gå i trapp igjen (kvinne 78 år). - «Jeg har sluttet å bruke krykke når jeg går tur, nå bærer jeg den»(mann 70 år). - «At jeg har lært om medisiner og bivirkninger, og om hva som er bra fottøy»(kvinne 85 år). - «Treffe likesinnede»(kvinne 70 år). Gruppetilbudet er tilpasset ut ifra hvilke ressurser som er tilgjengelige i rehabiliteringsavdelingen. Dvs. mindre tidsbruk pr. gruppemøte. Færre gjesteforelesere. Tilpasset ift. at vi har vinter i Norge. Mer fokus på trening på gruppemøtene, mindre tid på kunnskapsformidling og erfaringsutveksling mellom deltakerne enn det opprinnelige «stepping on» programmet fra Australia. Endre navn på gruppetilbudet? Mer trening, møtes oftere? Hvordan formidle kunnskap på en god måte? Funksjonsnivå til gruppedeltakerne bør kartlegges i forkant av oppstart.

83 Bydel Grorud